Transcript PRM nye Mjøsanlegget

Nytt spadetak for å ta vare på innlandets ressurser
Det kastes mye spiselig mat. Når mat førstes blir kastet, er det viktig å ta vare på ressursene som
finnes i matavfallet. Helt siden 2000 har 12 kommuner på tvers av fylkesgrensene rundt Mjøsa
samarbeidet om å ta vare på disse ressursene.
Mjøsanlegget AS på Lillehammer har til nå omgjort 14 000 tonn matavfall i året fra 75 000 husstander,
til jord, biogass/strøm og gjødsel til ny mat.
Onsdag 2. juli ble første spadetaket for et utvidet og utbedret anlegg satt. Med det skal problemer med
lukt- og måkeplager minimeres. Det er viktig med et anlegg hvor bebyggelsen gradvis har krøpet
nærmere siden det ble tatt i bruk i 2000.
- All behandling av matfallet vil foregå innendørs når anlegget er ferdig, sier daglig leder Tom Werven
ved Mjøsanlegget.
Kapasiteten på anlegget har med årene blitt sprengt. Anlegget ble bygget av de interkommunale
avfallsselskapene Glør, GLT-Avfall og Hias for å ta imot 14 000 tonn matavfall årlig fra
husholdningene. Befolkningen har økt siden den gang i de 12 eierkommunene tilknyttet anlegget. Det
samme har mengdene avfall og etterspørselen om å få levere til Mjøsanlegget. Anlegget utvides nå til
å kunne ta imot 30 000 tonn matavfall årlig. Allerede nå er det avtaler og intensjonsavtaler for 90
prosent av denne mengden.
Det interkommunale avfallsselskapet SØIR i Elverum går nå også inn på eiersiden i Mjøsanlegget.
- Anlegget sørger for at ressursene i Innlandet tas hånd om på en miljøvennlig måte, sier styreleder
Grethe Olsbye i Mjøsanlegget.
Når matavfallet omdannes, blir det biogass. Den har vært brukt til å drifte anlegget og eksportert som
strøm, nok til å dekke det årlige behovet til ca. 200 husstander. Nå satses det på biogass til drivstoff.
Går alt etter planen, vil første renovasjonsbiler i GLØR-området i 2015 kjøre på biogass fra
potetskrell fra innlandet, i stedet for olje pumpet opp fra Nordsjøen. Anlegget skal årlig produsere
biogass tilsvarende 2 til 2,5 millioner liter diesel.
I tillegg blir det av matavfallet i dag:


20 000 kubikkmeter våtgjødsel som landbruket i området bruker i produksjon av ny mat. Det
sparer naturen for produksjon av kunstgjødsel. Vår- og sommerstid er etterspørselen etter
våtgjødsla større enn det som kan leveres.
3000 tonn kompost som går inn i produksjon av ulike jordprodukter via selskapet Mjøsvekst.
- På avfallsområdet har kommunene i mjøsregionen vært tidlig ute. Først siste årene har byer som f.
eks Oslo begynt å sortere ut matavfall, mens har vi gjort det siden 90-tallet. Vi er stolt av det
samarbeidet som våre 12 eierkommuner i både Hedmark og Oppland har fått til siden da, med å ta
vare på og bruke de lokale ressursene i regionen, sier Grethe Olsbye.
Utbyggingen er kostnadsberegnet til 145 millioner kroner. Beregninger viser at renovasjonsgebyrene i
området ikke vil øke som følge av utbyggingen. Det skyldes stordriftsfordelene med økte mengder på
anlegget. Anlegget skal være ferdig i november 2015.
Kommuner bak avfallsselskapene
Hias IKS: Hamar, Stange, Ringsaker og Løten.
GLØR IKS: Lillehammer, Øyer og Gausdal.
GLT-Avfall: Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land.
For mer informasjon, kontakt
Tom Werven, daglig leder Mjøsanlegget AS, tlf: 994 95 300
Grethe Olsbye, styreleder Mjøsanlegget og renovajonssjef i Hias IKS, tlf: 916 89 824
Inge Morten Haave, daglig leder GLØR IKS, tlf: 958 29 662
Stein Giæver, daglig leder GLT-Avfall, tlf: 901 51 013