Transcript EnergigassNorge_bransjenorm_2014

BRANSJENORM
BIOGASS SOM DRIVSTOFF
Versjon 1.0 2014
INNHOLD
1Innledning..........................................................................................................3
1.1 Hvorfor bransjenorm for Biogass som drivstoff?................................... 3
1.2 Anvendelse..................................................................................................... 3
1.3 Eierskap........................................................................................................... 3
2 Krav og spesifikasjoner................................................................................... 4
2.1 Gasskvalitet.................................................................................................... 4
2.2 Bærekraftkriterier.......................................................................................... 4
2.3 Måleenhet...................................................................................................... 4
2.4 Bruk av naturgass som «backup».............................................................. 4
2.5 Produktnavn.................................................................................................. 4
2.6 Opprinnelsesgarantier................................................................................. 5
3 Krav til markedsføring og kommunikasjon................................................. 6
4Varedeklarasjon.................................................................................................7
5Sikkerhet............................................................................................................ 8
6Begrepsliste...................................................................................................... 9
1Innledning
1.1 Hvorfor bransjenorm for Biogass som drivstoff?
I løpet av de nærmeste årene vil produksjonen av biogass øke i Norge. Flere utredninger viser at bruk av
biogass som drivstoff gir best økonomi og størst klima- og miljøgevinst. Bruk av biogass til drivstoff er også
grunnlaget for flere av de nye produksjonsanleggene som etableres. Bruk av biogass som drivstoff innebærer
jevnt forbruk over hele året, noe som er viktig for produksjonen.
Det har blitt brukt ulike betegnelser på biogass til drivstoff: Biogass, Biogass 100 og Biometan, og måleenhet
har ikke vært definert. Noen leverandører har brukt Normalkubikkmeter (Nm3), mens andre har brukt Standardkubikkmeter (Sm3). Det er derfor behov for et begrepsapparat for salg av biogass som drivstoff i Norge; felles
salgsbetegnelser, måleenheter, kvalitetskrav osv.
Leveranser av biogass varierer og det kan oppstå tekniske feil. Det er naturlig å bruke naturgass som «backup».
Det er derfor behov for å informere forbrukerne om hvor stor prosentandel (pr. år) som kan være naturgass
for at man kan kalle drivstoffet biogass.
Noen steder er det også aktuelt å distribuere biogass i eksisterende naturgassnett. Dette krever et system med
opprinnelsesgarantier der en dokumenterer bruken mot produksjonen av biogass.
Da produksjonen flere steder vil være høyere enn bruken, er det foreslått å etablere et system med opprinnelsesgarantier som ikke er bundet til fysisk distribusjon av gassen. Slike ordninger har vært diskutert i arbeidet, men
er ikke en del av denne normens omfang.
1.2 Anvendelse
Denne normen kan anvendes på Biogass omsatt som drivstoff i Norge.
1.3 Eierskap
Denne normen er utarbeidet av prosjektet «Omsetning av biogass som drivstoff» i regi av Biogassutvalget
Energigass Norge. Prosjektet har bestått av representanter fra Energigass Norge, Lyse Neo AS, Lindum AS,
AGA AS, Avfall Norge, Zero, Posten Norge AS, Harald A Møller AS. BRC Sweden og Gasnor AS. Normen er
godkjent av og eies av Energigass Norge.
Prosjektet inklusive utarbeidelse av denne normen er støttet av Transnova.
2Krav og spesifikasjoner
2.1 Gasskvalitet
Gjeldende norske standarder skal følges: Norsk Standard NS-EN ISO 15403-1:2008.
Den andre delen er rent informativ, i form av en teknisk rapport, “ ISO/TR 15403-2:2006 -Part 2: Specification
of the quality”. Denne delen er laget som en reaksjon på et ønske fra enkelte bilprodusenter om mer kvantitativ informasjon, spesielt for sporstoffer som kan trenge begrensninger. Del to inneholder egne seksjoner for
vann, svovelforbindelser, partikler og høyere hydrokarboner, karbondioksid, oksygen, glykol/metanol og olje
(ISO 2006b).
Det arbeides med nye standarder i EU. Det forventes at disse også blir norske standarder og blir gjeldende for
denne normen.
2.2 Bærekraftkriterier
For bærekraftkriterier gjelder Norsk Standard NS-EN 16214-1, 3 og 4 «Bærekraftkriterier for produksjon av
biodrivstoff og flytende biobrensel til energianvendelser - Prinsipper, kriterier, indikatorer og påvisere».
Del 2 «Conformity assessment including chain of custody and mass balance» er under arbeid i EU. Denne
standarden bygger på EUs fornybardirektiv.
2.3 Måleenhet
Måleenheten for Biogass som drivstoff skal være kilogram (kg).
2.4 Bruk av naturgass som «backup»
Det tillates bruk av naturgass som «backup» for biogass oppad begrenset til 10 prosent av omsatt mengde
gass til drivstoff. Beregningsperiode er år. Regnskap skal legges fram på forespørsel.
2.5 Produktnavn
Produktnavn for biogass som drivstoff som oppfyller kravene i kapittel 2.4 er «Biogass».
Biogass blandet med naturgass kan betegnes som «BiogassX», der X er prosentvis andel av biogass i blandingen.
X må være større eller lik 50. Eksempler: «Biogass50» er 50% biogass og 50% naturgass. «Biogass70» er 70%
biogass og 30% naturgass.
2.6 Opprinnelsesgarantier
Normen bygger på Svanemerkets krav til drivstoff og massebalanse1 med referanse til K17: «Ved distribusjon
av Svanemerket gass på eksisterende gassnett fram til tankstasjon kreves sertifisert sporbarhet (som for
eksempel for Naturgassnettet i Danmark (som gjennomføres av Energinet DK)).
Alternativt aksepteres dokumentert sporbarhetssystem fra ekstern revisor både når det gjelder andelen Svanemerket gass som kommer inn på nettet (på årsbasis) samt det som tas ut (på årsbasis) fra nettet (tankstasjon)».
Figur 1 Distribusjon av biogass i eksisterende naturgassnett.
Ny standard utarbeidet av CEN/TC408 vil også bli gjeldende for Norge. Dette vil bli reflektert i kommende
versjoner av denne normen.
1
Kilde: Nordisk Miljømerking - Svanemerking av drivstoff Versjon 2.0 • 15. juni 2012 – 30. juni 2016
3Krav til markedsføring og kommunikasjon
All markedsføring av og kommunikasjon rundt produktene skal skje i henhold til «Lov om markedsføring»,
«Forbrukerrådets veiledning om miljø- og etikkpåstander i markedsføringen» og «Forbrukerrådets veiledning
om bruk av påstander som klimanøytral og lignende i markedsføring».
Denne normen er offentlig tilgjengelig.
4Varedeklarasjon
Leverandører av biogass i henhold til denne normen skal kunne legge fram varedeklarasjon som beskriver
drivstoffets innhold.
5Sikkerhet
Alle deler av produksjon, distribusjon og fylling av biogass skal følge gjeldende nasjonale regler og standarder
for sikkerhet.
6Begrepsliste
Aerob
Anaerob Bankefasthet
Om forhold hvor fritt oksygen er til stede. Jfr. anaerob.
Om forhold hvor fritt oksygen ikke er til stede. Jfr. aerob.
Bensin- og luftblandingens evne til å tåle høyt trykk og temperatur uten å selvantenne. Se oktantall.
Biogass
Er en gass som produseres gjennom anaerob nedbryting av organisk materiale, f.eks. i myrer, deponier eller gjødselhauger. Prosessen kalles gjerne anaerob
utråtning (engelsk: anaerobic digestion) og kjennetegnes av at prosessen forgår
uten luft i motsetning til aerob utråtning som foregår med luft. I en anaerob
prosess oppstår biogass som hovedsakelig består av metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Biogass kan også utvinnes fra gjødsel eventuelt i kombinasjon med
annet organiske materiale (avfall). Den har da en CH4-andel på ca. 60 prosent.
Det er også mulig å utvinne biogass fra gamle søppeldynger, såkalt deponigass.
Gassen er da noe mer sammensatt og har en CH4-andel på ca. 50 prosent. Det
mest vanlige er å lage biogass av gjødsel, slam, matavfall, fiskeavfall, energivekster
(korn, mais, raps), men i prinsippet kan alt organisk materiale benyttes.
Biogass (produkt)
Merkenavn for drivstoff. Tilsvarer biometan. Krav at minimum 90% av drivstoffet er Biogass på årsbasis. Naturgass tillates brukt som backup.
Biomasse
Brennverdi
Den totale mengden levende organismer (evt. bestemte arter eller grupper) på et gitt sted og tidspunkt. Biomasse angis som vekt pr. flate- eller volumenhet.
En kalorimetrisk måleenhet som måler øvre og nedre brennverdi, eller brutto og netto brennverdi:
1) Den øvre brennverdien (brutto) er den varmemengden som frigjøres ved forbrenning ved konstant volum og med det dannede vann i flytende form. Angis i
megajoule per kilo (eng. gross heat of combustion).
2) Effektiv nedre brennverdi (netto) er den varmemengden som frigjøres ved
forbrenning ved konstant trykk og med det dannede vann i dampform. (eng.
net heat of combustion). Angis også i megajoule per kilo.
CBG CNG
Duggpunkt Compressed BioGas.
Compressed Natural Gas.
Temperaturnivå der en gassblanding ved et gitt konstant trykk begynner å utfelle væskedråper.
Eksplosjonsgrense
(Brennbarhetsgrense): eng. explosive limits eller inflammability limits, en blanding
av brennbar gass/damp og luft kan bare antenne når gassinnholdet er innenfor
bestemte grenser. Angis i volumprosent, eksempelvis er eksplosjonsgrensene for
bilbensindamp i luft 1-8 volumprosent (vol%) og 5,3% til 15% for naturgass.
Fordonsgas Betegnelse brukt i Sverige om biogass eller naturgass som brukt som drivstoff.
Glødetap
Vektdifferanse mellom tørrstoff og gløderest. Mål for innhold av organisk stoff.
Ved analyse av vann måles glødetap i mg/l, ved analyse av slam i prosent av
tørrstoff. Glødetap måles også for suspendert stoff, må da spesifiseres. Jfr. flyktig
suspendert stoff, gløderest.
Hydrolyse
Spalting av visse salter i ioner som reagerer med vann under dannelse av syre eller base. Jfr. elektrolytisk dissosiasjon, dissosiasjon.
Katalysator
Katalysator til gassrensing er i bruk blant annet i biler og andre motorkjøretøyer.
Man renser luften slik at man bare får utslipp av nitrogengass, ikke nitrogenoksid.
Dette er ikke så skadelig for miljøet. Katalysatoren oppnår driftstemperatur først
etter seks kjørte kilometer, og den kan da begynne å rense utslippene.
LBG
LCBG
Liquefied BioGas
Liquefied Compressed BioGas – Blir brukt i forbindelse med fyllestasjoner.
En LCBG stasjon kombinerer LBG og CBG i én stasjon. En typisk LCBG-stasjon
bruker LBG og har dispensere for både LBG (LNG)- og CBG (CNG)-biler
LCNG
Liquefied Compressed Natural Gas – Blir brukt i forbindelse med fyllestasjoner.
En LCNG stasjon kombinerer LNG og CNG i én stasjon. En typisk LCNG-stasjon
bruker LNG og har dispensere for både LNG- og CNG-biler
LEL Lower Explosion Limit. Den nedre brennbarhetsgrensen/eksplosjonsgrensen
for en gass i luft.
LNG
Mesofil forråtning
Liquified Natural Gas
Råtning i det temperaturområdet hvor de mesofile bakterier har optimale
livsbetingelser (20 - 40 °C).
Metaninnhold
Metantall
Prosentvis innhold av Metan (CH4)
Mikroorganismer
Eg. en fellesbetegnelse på et mangfold av mikroskopiske organismer med
størrelse: 0,2 mikrometer til ca 10 mikrometer, som virus, bakterier, mange typer
sopp (gjær), protozoer, alger og blågrønnalger. De oljenedbrytende mikroorganismene finnes særlig i bakterier, sopp, alger og blågrønnalger.
Nm3
Tilsvarer oktantall for bensin og beskriver gassens motstand mot banking ved
antenning i forbrenningsmotorer. Metan har per definisjon metantall 100.
Normalkubikkmeter. Volum ved normaltilstand, dvs 273,15 K (0 °C) og 1,01325 bar (atmosfærisk trykk).
Oktantall
Eng: octane number. Oktantallet angir en bensins bankefasthet, m.a.o. bensinog luftblandingens evne til å tåle høyt trykk og temperatur uten å selvantenne.
Iso-oktan har høy bankefasthet og gis verdi 100, mens normalheptan har dårlig
bankefasthet og gis verdi 0. Et prøvebrennstoffs oktantall er lik den volumprosenten iso-oktan som finnes i et likeverdig referansebrennstoff. (Naturgass=
140 oktan)
Ottomotor
En 4-takts forbrenningsmotor. Den mest brukte motortypen for bensin og naturgass/biogass.
Patogen
Relativ densitet Siloksaner
Sykdomsfremkallende
Gassens densitet (tetthet) dividert med luftens densitet
Kjemiske forbindelser bestående av R2SiO, hvor R er et hydrogenatom eller et
hydrokarbongruppe. Et siloksan har en grenet eller ugrenet ryggrad av silisiumog oksygenatomer -Si-O-Si-O-, med sidekjeder R koblet til silisiumatomene.
Sm3Sm3 er forkortelsen som ofte brukes for standardkubikkmeter, eller en
kubikkmeter gass under normale forhold, definert som 1 atmosfærisk trykk (1,01325 bar) og 15 °C.
Sporstoffer
Substrat
Termofil
UEL Grunnstoff som finnes i svært små mengder.
Den næringssubstans bakteriekulturer har å vokse i.
Temperaturområde over ca. 50 grader Celsius.
Upper Explosion Limit. Den øvre brennbarhetsgrensen/eksplosjonsgrensen
for en gass i luft.
Varmeverdi
Angis i MJ/m3, eller kWh/m3, og i en øvre og en nedre varmeverdi; øvre varmeverdi
er per definisjon den varmemengden som blir frigjort (generert) ved fullstendig
forbrenning av en kubikkmeter brensel når alt vannet som fordamper under
forbrenningen blir kondensert. Nedre varmeverdi benyttes når vannet omsettes
i form av damp som ikke utnyttes til varmeformål.
Wobbeindeks Eg. et måletall for den mengden energi som tilføres gjennom et brennermunnstykke. Gasser med ulik sammensetning, men lik W genererer like store
mengder energi i en brenner dersom gasstrykket er det samme. I likhet med
varmeverdi finnes et nedre og et øvre wobbeindeks. Vanligvis angis övre
wobbeindeks.