Transcript Gassdrift av busser i Rogaland * synergi mellom

Gassdrift av busser i Rogaland –
synergi mellom naturgass, biogass
og avfall
Teknologidirektør Asbjørn Høivik
Lyse Energi AS
Bakgrunn og muligheter i Sør Rogaland
• Etablert gassinfrastruktur
• Etablert gasskompetanse
• Utviklede(?) nordiske, nasjonale (LNG) og lokale
naturgassmarkeder
• Naturgass som backup/svingprodusent
• Naturgass som brobygger til biogass
• Høyt utnyttbart biogasspotensiale både fra slam, avfall og
husdyrgjødsel
• EUs fornybardirektiv for transportsektoren
Infrastruktur – Rogaland er knyttet opp mot
gassnettet i Nordsjøen
Kårstø (1985) i
Rogaland var det
første
ilandføringssted
(prosessanlegg) for
nordsjøgass i Norge.
Norsk gasspolitikk (2002)
• Under 1% av
naturgassressursene
utnyttet i Norge
• Klar tilråding om økt
innenlandsk bruk av
naturgass i Norge.
• Det var først og fremst i nærheten
av ilandføringsstedene det var
naturlig å satse på
naturgassdistribusjon
• Både Gasnor ( i nord) og Lyse
Energi ( i sør) etablerte lavtrykks
gassnett og LNG anlegg
I Rogaland med i landføringsterminalen for
nordsjøgassen som utgangspunkt, er det etablert en
betydelig gassvirksomhet
• Gassnor (1994)
Kårstø
~ 100 km – rørnett
~ 2 mindre LNG fabrikker (2003)
~ 2 TWh
• Lyse Neo (2002)
~ 400 – 500 km rørnett (2002)
~ 70 mill m3 gass
~0,7 TWh
Skangass
• Lyse (Skangass) -LNG
fabrikk
~ 2.2 TWh i 2012
(4.3 TWh i 2013)
5
Gassmarkedet i Sør Rogaland ca 700 GWh
12
35 gassbusser i Sør Rogaland i drift i 2008
basert på naturgass som drivstoff - fylling
om natten
Hvorfor gassbusser i Sør Rogaland?
Begrunnelse for gassdrift for buss var lokale miljøfordeler
renere luft (lavere partikkelutslipp, redusert NOx utslipp) og
mindre støy.
Lite fokus på CO2 utslipp, selv om en reduksjon omkring 20%
er oppnådd.
Anskaffelseskostnadene for de 35 gassbussene var omkring
20 mill kr høyere enn for ordinære busser med dieseldrift. Det
var betydelig usikkerhet knyttet til annenhåndsverdi,
driftskostnader og servicekostnader
Fordeler for biogass ved naturgass
• I Sør Rogaland gir eksisterende gassinfrastruktur og et allerede
oppbygget gassmarked med utgangspunkt i naturgass et godt
utgangspunkt for å utvikle et biogass marked hvor biogassen
gradvis komplementerer/erstatter naturgass.
• Det er transportmarkedet som er det mest interessante markedet
for biogass (oppgradert biogass, biometan), og utnyttelse av
eksisterende gassinfrastruktur hvor biogassen mates inn på
rørnettet på produksjonsstedet og tas ut på forbruksstedet
(fyllestasjonen) gir laveste distribusjonskostnad.
Forutsetninger for å tilby biogass i
transportmarkedet
• Tilgang til biogass
• Oppgradering til naturgasskvalitet
• Naturgassnettet som effektivt
distribusjonssystem
• Etablering av gassfyllestasjon(er) med
tilhørende avregning og faktureringssystem
(busser kan klare seg med en/to
fyllestasjoner)
• Betalingsvilje for miljøfordelene
Biogassproduksjonsanlegg fra slam (2008)
- bygget av IVAR (Interkommunalt Vann- Avløp- og Renovasjonsverk)
2008 12-15
SNJ GWh
biogassanlegg
Slam
Naturgassnett
Mulige
Eksisterende
Lyse har etablert
gassfyllestasjoner i
regionen
Randaberg
Stavanger
Sola
Sandnes
Klepp
Ålgård
Nærbø
121.ppt
14
Gassbiler i Sør Rogaland 2009-2012
2009
2010
62
4
13
49
7
12
2011
42
24
26
02
2012
72
62
17
20
58
33
76
8 2
24
03
21
77
0
3
33
72
25
79
300
3
18
250
200
150
100
50
9/1/2012
6/1/2012
3/1/2012
12/1/2011
9/1/2011
6/1/2011
3/1/2011
12/1/2010
9/1/2010
6/1/2010
3/1/2010
12/1/2009
0
Posten er ny i 2012 med
18 biler på biogass, for
øvrig viser markedet
stagnasjon
Biogassproduksjonsanlegg fra slam og avfall
- kapasitetsøkning 15 90+ GWh (2008-2014)
2013 25-27 GWh
SNJ biogassanlegg
Slam
2014/15 65+GWh
Grødaland
biogassanlegg
Slam + matavfall
Naturgassnett
Biogass til busser
• Gjennom eksisterende og planlagt slambehandlingsanlegg med
matavfall som tilleggssubstrat, vil en få på plass en biogassproduksjon fra to store anlegg som kan dekke behovet som
offentlig busstransport vil ha i området ( 90- 100 GWh).
• Det er gitt offentlig støtte til anlegget på Grødaland under
forutsetning av at den produserte biogassen oppgraderes og mates
inn på Lyses naturgassnett og benyttes som drivstoff i
transportsektoren
Fornybar busstransport i Sør Rogaland:
I Sør Rogaland har man følgende muligheter for å oppnå
fornybar busstransportdrift:
• Konvertering av eksisterende gassbusser (35 busser) fra
naturgass til biometan (2013?)
(tiltakskostnad ca 1.5 mill kr/år)
• Konvertering av «hele» bussflåten (300-400 busser) til drift
på biometan fra 2014/2015
(positive signaler, men intet vedtak så langt)
Klimagevinst : 25 000 tonn CO2/år
Mulig utvidelse av Klepp Energis gassnett
• Det er allerede bygget et 25 km gassnett med høy
kapasitet i Klepp kommune for å utnytte
deponigass fra nedlagt avfallsplass (Sele) Dette
nettet leverer i dag biogass til fjernvarmeanlegg i
Klepp kommune. Dette gassnettet kan være
utgangspunktet for et omfattende rågassnett.
• Gassnettet i Klepp kommune kan videreføres mot
Grødaland (ca 10-11 km) til felles
oppgraderingsanlegg med IVAR som kan gi full
utnyttelse av biogassressursene på Jæren til lave,
marginale oppgraderingskostnader
• Det er sannsynligvis også mulig å utnytte og øke
oppsamlingen av deponigassen som i dag fakles
fra den nedlagte fyllplassen Ree i Time kommune
• De eksisterende hovedledningene i Klepp
kommune og forbindelsen mot Grødaland,
tilknyttes stikkledninger mot nærliggende
gårdsbruk
Naturgasnett
Eks rågassnett
Mulig utvidelse
Lokal biogassproduksjon med sentral oppgradering
Gjødsel
Gjødsel
Gassfyllestasjon
Naturgassnett
Rågassnett
Gassfyllestasjon
Oppgradering
Mulig konseptløsning i Sør Rogaland :
Lokal biogassproduksjon med sentraloppgradering
21
Biogassproduksjonspotensiale fra slam og
avfall og husdyrgjødsel – 100-400 GWh
2013 25-27 GWh
SNJ biogassanlegg
Slam
2014/15 65+ GWh
201X 300+ GWh
Grødaland
biogassanlegg
Husdyrgjødsel
Slam + matavfall
Naturgassnett
Mange aktører og ulike roller i verdikjeden for
biogass til transport i Sør Rogaland
Klepp Energi
Bonden
Disponigass
Gjødsel
Kommunalt/interKommunaltavfallsSelskap (IVAR)
Transportselskap/
bileier
Gasselskap
Slam + Innsamling
Hush.-/næringsavfall
Biogassproduksjon
Rågass transport
Oppgradering
(Biometan)
*
Distribusjon
* Oppgraderingsanlegg kan være felleseid
**Gassfyllestasjon kan være eid av transportselskap
Fyllestasjon
**
Aktørene må samarbeide, marked og
produksjonskapasitet utvikles parallelt
Kjøretøy
Oppsummering:
Naturgass en brobygger for biogass
• I Sør Rogaland har en startet opp med naturgass fra Nordsjøen og
bygget opp både infrastruktur og marked
• En liten del (~2%) av naturgassleveransene går til
transportmarkedet (35 busser)
• Det er også ca 250-300 kjøretøyer som kjører på ren biometan
(biogass 100) eller et blandingsprodukt (biogass 33)
• Gjennom ny planlagt kapasitet, vil det være mulig å forsyne
samtlige offentlige busser (350-400) i Sør Rogaland med biogass
produsert fra avfall fra 2014-15.
• Etablert infrastruktur gir mulighet både for lave
distribusjonskostnader for biogassen, samtidig som naturgassen
ivaretar en back-up funksjon