Transcript Senior2012-4 - Seniorsaken

et magasin for seniorsaken – Nr. 4 / sept 2012
Unni & Klara:
en labb å holde i!
All makt trenger en motmakt
Nytt om omsorgsteknologi
Pensjonistenes økonomi
SOS-telefonen: 22 12 18 90
Stortingsvalget 2013
“
S
Side 2 LEDER
eniorsaken er en partipolitisk
uavhengig organisasjon. Foreningen og er ikke bundet av noen
pressgruppe. Våre standpunkter er forankret i praktisk sans og logiske resonnementer som burde kunne appellere til
alle politiske partier på Stortinget. Vårt
formål er å bekjempe aldersdiskriminering – alle skal ha de samme rettigheter
og forpliktelser hele livet. Standpunktene
er forankret i humanisme og fortolkning
av de universelle menneskerettigheter.
Praktiske løsninger overlater vi til partiene og deres politikere.
Det er nå ett år til neste Stortingsvalg.
Seniorsaken vil engasjere seg i valgkampen på to plan. Vi vil om mulig
påvirke partienes nominasjonsprosesser. Dagens Storting har kun 8 representanter over 65 år, fem av dem har
frasagt seg gjenvalg. Skulle alderssammensetningen i befolkningen vært en
norm, burde Stortinget hatt 25 seniorrepresentanter. Seniorsaken er ikke ute
etter matematisk rettferdighet, men vil
arbeide for at partiene tar av seg skylappene og oppdager verdien av å ha seniorer med på laget. Vi vil slå hardt ned på
nominasjonskomiteer som lover at det
skal bli slutt på ”forgubbingen” eller ”forgummingen” (for mange seniordamer).
Fortsatt er det en kjensgjerning at den
som har skoen på, vet best hvor den
trykker. Følgelig trenger vi flere seniorer
på Stortinget. Men skal heller ikke se
bort fra at erfaring og kompetanse også
kan bidra til bedre beslutninger på andre
områder enn de seniorpolitiske.
«Vi har ikke bare én høne å plukke
med enkelte partier og politikere,
i realiteten en hel hønsegård!»
Vi vil også arbeide for å påvirke partiprogrammene. Vi har ikke bare én høne å
plukke med enkelte partier og politikere,
i realiteten en hel hønsegård. Dette gjelder særlig i forhold til våre kampsaker;
yrkesdiskriminering og aldersdiskriminering, økonomi, pensjon og skatt samt
helse, rehabilitering og omsorg.
Seniorsaken kjemper for å fjerne obligatorisk pensjonsalder og i stedet overlate
til den enkelte å bestemme når det er
tid til å slutte i jobben. Selvsagt under
forutsetning at vedkommende fyller stillingen. Det er lite trolig at alle seniorer vil
forlenge sin yrkeskarriere, men mange
ønsker nettopp det. Deres innsats vil
kunne bidra til å dempe de økonomiske
utfordringene som en aldrende befolkning representerer. Da er det lite klokt av
regjeringen å motsette seg en endring
av den øvre aldersgrensen, spesielt når
begrunnelsen er at ”det først og fremst
er høyt utdannede med fysisk lette
jobber som vil jobbe lenger enn til de
er 70”. Kanskje, men de gjør vel også
nyttig arbeid og betaler skatt? Dette blir
så mye mer ubegripelig etter at Regjering og Storting har bestemt at man kan
opparbeide seg bedre pensjonsgrunnlag helt til man er 75 år.
Seniorsaken er også uenig i regjeringens pensjons- og skattepolitikk. I 2011
ble det innført endringer i pensjonssystemet med store, negative konsekvenser
for seniorene med underregulering av
pensjonsytelsene og levealderjustering.
Det er også blitt ført en skattepolitikk
som diskriminerer seniorer og pensjonister både i Norge og utlandet.
Innenfor helse- og omsorgspolitikken
har vi engasjert oss i kampen for at det
bygges et antall sykehjem som tilsvarer
behovet. Her har den sittende regjering
sviktet totalt. Mysteriet består i at det
knapt er bygget nye plasser til tross for
at regjeringspartiet, Arbeiderpartiet,
har lovet at det skulle bygges 2000 nye
sykehjemsplasser innen 2012. I tillegg
har ”samhandlingsreformen” bidratt til at
det er blitt enda vanskeligere å få plass
fordi kommunene har fått et økende
behov for korttidsplasser. Seniorsaken
vil fortsette sin underskriftsaksjon Folkeaksjonen 2013 – sykehjemsplass når du
trenger det. Vi ønsker også en oppgradering innenfor rehabilitering og geriatri.
På alle de nevnte områdene gjenstår
mye arbeid. Alderdom er også ungdommens fremtid. Alle bør derfor være interessert i politiske løsninger som sikrer en
god og trygg alderdom, samarbeid og
solidaritet mellom generasjonene og en
økonomisk politikk som ikke legger en
for hard skattebyrde på den yrkesaktive
befolkningen. Seniorsaken vil avkreve
partiene svar på hva de ønsker å prioritere. Svarene vil gi seniorene et godt
grunnlag for å treffe sitt valg!
Stig Klingstedt
styreleder
Innhold
2 Leder
4All makt trenger en motmakt
6Seniorsakens SOS-telefon
hjelper deg og dine
Seniorsakens
10-års jubileum
side 18
8Folkeaksjonen 2013
Omsorgsteknologi
28Omsorgsteknologi
side 28
35Hold deg sprek hele livet!
36En hund å holde i
38Søvn og søvnløshet
40Lavere pensjon og uendrede
aldersgrenser
43Seniorøkonomi
44En reise i fordums eleganse
og komfort
48Yrkesdiskriminering
Seniorøkonomi
side 40
Senior magasinet for Seniorsaken
Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning
Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen,
Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 12 18 90
• Magasin­ansvarlig: Lokomotiv Media AS
• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00,
[email protected] og Kathrine Kristiansen, 992 35 020, [email protected]
• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS
• Adresse: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 12 18 90
• Driftskontonummer: 9235.27.22970
• E-post: [email protected]
• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook
• Forsidefoto: Tore Henning Larsen.
M
Ø M E RK E
T
ILJ
Neste nummer av Senior kommer ut i oktober 2012
8
Trykksak 7
2
24
1
Faste spalter
14 Nytt fra Seniorsaken
20Lokallag
32Leserbrev
49Gjennom en oldefars briller
50Kryssord
52Medlemssider
Side 4 Stig Klingstedt
Det er tre år siden Stig ble med i Seniorsaken. Sammen med sin kone mønstret han på en av våre mange Kiel-turer. Der ble
han så fascinert av Seniorsakens ideer og det gode selskapet, at han meldte seg som frivillig. Først som resepsjonsvakt en
dag i uken, etter hvert som juridisk ekspert og bidragsyter til arbeidet med Seniorsakens høringsuttalelser – endelig som
innvalgt leder av Seniorsakens Ressursgruppe for juss og økonomi.
– All makt trenger
en motmakt!
Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen
Vårt mål er å påvirke utviklingen for seniorene i dagens og fremtidens Norge. Derfor må vi hele
tiden arbeide sammen for å styrke Seniorsaken. Enhver makt må ha sin motmakt. Dette er et
fundamentalt prinsipp i et demokratisk samfunn. Seniorene vil ha liten innflytelse, hvis de ikke har
sterke organisasjoner som taler deres sak, sier Stig Klingstedt, nyvalgt styreleder i Seniorsaken.
CV
Stig Klingstedt (70) pensjonert jurist og tidligere ekspedisjonssjef. Utdannet
i Sverige og rekruttert til Norge av norske myndigheter i 1972. Har tjenestegjort i Industridepartementet, Olje- og energidepartementet og Kunnskapsdepartementet for til sammen 15 statsråder. Er også aktiv medlem
av Oslo Rotary Klubb.
oppfordringer til å overta vervet som
styreleder, endte jeg etter noen tvil med
å si ja. Årsaken er at jeg brenner for
Seniorsakens ideer og fremtid.
Hva vil du bli målt på som leder?
– Jeg ønsker en så sterkt og slagkraftig
organisasjon som mulig slik at vi kan
bli en kraft i det å forme utviklingen
for seniorene i dagens og fremtidens
Norge. Enhver makt må ha sin motmakt. Dette er et fundamentalt prinsipp
i et demokratisk samfunn. Seniorene
trenger en sterk, partipolitisk nøytral
og landsomfattende organisasjon som
taler deres sak. Uten en slik organisasjon, vil vi bli definert ut av beslutningsprosessene. Samtidig skal vi være en
god, interessant og hyggelig organisasjon for medlemmene lokalt.
Hvordan ser du rollefordelingen mellom
Seniorsaken sentralt og lokallagene?
Stig Klingstedt (70) ble enstemmig valgt
til ny styreleder i Seniorsaken etter
Harry Martin Svabø på Landsmøtet 22.
mai. Han er svensk jurist som flyttet til
Norge med sin kone i 1972, rekruttert
av norske myndigheter. Han har tjent
15 statsråder i tre departementet og
avsluttet sin karriere som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet. Stig
Klingstedt er gift, har én datter og to
barnebarn.
Seniorene trenger en sterk
organisasjon
– Jeg hadde ingen ambisjon om å bli
styreleder, forteller Stig Klingstedt. –
Jeg stilte meg kun til disposisjon for
en plass i styret, men etter flere sterke
Hvordan ser du på organisasjons­
kulturen i Seniorsaken?
Jeg legger stor vekt på å arbeide
videre med organisasjonskulturen i
Seniorsaken. Gjennom utstrakt kontakt og dialog skal vi etablere en god
arbeidsdeling mellom sentral ledelse,
Våre hovedsaker bør etter min mening
være de samme som før: Seniorenes helse og omsorg – etablering av
tilstrekkelig mange sykehjemsplasser,
samt seniorenes økonomi og yrkesdeltagelse. Når det gjelder seniorenes
økonomi vil vi kreve at regjeringen
inviterer oss til å delta i drøftelsene
om pensjon, trygd og skatteopplegg.
Seniorsaken er ikke ute etter å oppnå
særfordeler for seniorene, men å hindre
diskriminering. Vi vil presentere konstruktive forslag og arbeide bredt for å
oppnå gjennomslag.
– Ett av virkemidlene er å få frem fakta
og drive folkeopplysning – folk – og
politikere – må bli klar over hva som
skjer. Ved å vise til resultater vil vi
tiltrekke oss flere medlemmer. Et stort
antall medlemmer betyr styrke, ved at
vi gjenspeiler en sterk opinion og at vi
får økonomi til å drive aktiv påvirkning.
Hvorfor bør folk melde seg inn i Seniorsaken?
– Fordi du skal leve mange år som senior
og trenger en organisasjon som taler din
sak og arbeider for dine interesser. Bare
om vi står sammen kan vi påvirke den
politiske utviklingen og legge forholdene
til rette for et samfunn uten aldersdiskriminering, der alder ikke definerer
deg som utgått på dato og der generasjonene ikke er i konflikt, men styrker
hverandre. Mange vil også ha stor nytte
av vår SOS-telefon, den støtten vi gir
medlemmer i vanskelige situasjoner og
vår juridiske rådgivningstjeneste.
Stig Klingstedt Side 5
Da Harry Martin Svabø trakk seg
tilbake etter lang og tro tjeneste som
styreleder, var Stig Klingstedt et godt
og naturlig valg som hans etterfølger.
Kombinasjonen av solid fagkunnskap,
en klar tanke og erfaring fra departementet og det politiske toppnivå, var
utslagsgivende for Valgkomiteen.
– Vi er spillere på samme lag men med
ulike oppgaver. Styret og BA5 er foreningens talerør overfor myndighetene. Vi
har ansvaret for det politiske arbeidet
mot Storting, styringsverk og media,
for publikasjoner, presentasjoner og
høringsuttalelser. Gjennom grundige
analyser, utredninger og gjennomtenkte
utspill skal vi fortsette det arbeidet som
har gjort oss til en politisk faktor som
nyter respekt i det politiske miljøet og
embetsverket. Vi holder også kontakten
med Seniorenes fellsorganisasjon og
samarbeidende organisasjoner. Lokallagene spiller hovedrollen i forhold til
medlemsarbeidet og skaper det sosiale
miljøet som er viktig for engasjement
og rekruttering.
sekretariatet og lokalforeningene, slik
at vi støtter hverandre og bidrar til at
vi sammen ikke bare er gode – men
uslåelige. Dette er blant temaene vi skal
drøfte under høstens ledermøte. Det
innebærer også at lokallagene må få en
langt mer sentral rolle i arbeidet med
mål og strategier.
SOS-telefonen
fo n e n h a
NB ! SOS -t e le
r få tt n y tt n u m
m e r:
22 12 18 90
Færre SOS-saker sommeren 2012
– et resultat av samhandlings­reformen?
Det er ikke bygd flere sykehjemsplasser – likevel har Seniorsaken
opplevd en sommer med bare tre SOS-saker!
Hver sommer har Seniorsaken de siste
fem årene mottatt opptil 30 SOS-saker.
Sommeren 2012 behandlet vil bare
3 – tre – saker. Mye tyder på at det er
”samhandlingsreformen” som er årsaken! Betyr det at trusselen om å skulle
betale kroner 4 000 pr døgn i bot for
ikke å motta utskrivningsklare pasienter
fra sykehusene har vært tilstrekkelig til
at kommunene har kunnet trylle frem et
antall nye plasser? Svaret er antagelig
nei – men de utnytter bedre de mulighetene de har – ved å svekke kvaliteten på
tilbudet!
Side 6 Sos-telefonen
Mysteriet består i at det ikke er bygget
flere plasser til tross for at regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, har lovet at det
skulle bygges 2000 nye sykehjemsplasser innen 2012. I 2011 økte antall sykehjemsplasser i kommune-Norge med i
underkant av tredve enheter.
-Seniorsaken har tidligere dokumentert
hvordan samhandlingsreformen har ført
til at kommunene for å spare utgifter til
bøter, har omgjort enerom på sykehjemmene til flermannsrom og i perioder
innlosjert pleietrengende i korridorer og
fellesrom, sier daglig leder i Seniorsaken,
Tore Henning Larsen. – I tillegg frykter
jeg at både utskrivningsklare pasienter
– men hovedsakelig alvorlig syke eldre
som fortsatt bor i sine hjem – vil oppleve
at det blir enda vanskeligere å få tilgang
til sykehjemsplass – da kapasiteten nå
er ytterligere redusert som følge av samhandlingsreformen.
Kreative kommuner
Flere kommuner vi har kontaktet
bekrefter at det er blitt vanskeligere å få
korttidsplass på sykehjem fordi de har
måttet sette av plasser til mottaksplasser
for utskrivningsklare pasienter. I Frogn
kommune er det nå blitt akseptabelt å
plassere døende pasienter på dobbeltrom, ifølge Akershus Amtstidene den 23.
juli. Få slår imidlertid denne beretning vi
har mottatt fra en ansatt i kommunehelsetjenesten i en norsk kommune:
”Hjemmeboende pasient innlagt på
lokalt sykehus. Operasjon måtte foretas
i Oslo og pasienten flyttet dit. Pasienten
sendt tilbake til lokalsykehuset etter endt
operasjon. Pasienten ferdigbehandlet og
sendt til utskrivningspost på sykehjem
med maks oppholdstid 14 dager. Etter
14 dager ble pasienten sendt til kortids-
FAKTA
En SOS-sak er av Seniorsaken
definert som at alvorlig syke,
mennesker med behov for 24
timer i døgnet omsorg ikke
får adekvat oppfølgning i sin
kommune, først og fremst på
grunn av generell mangel på
sykehjemsplasser.
avdeling på sykehjem, maks tre uker,
fordi det ikke var langtidsplass ledig.
Etter tre uker ble pasienten flyttet på
kortidsrom på langtidsavdeling (opprettet
etter 010112 fordi behovet er stort og til
fortrengsel for langtidspasienter). Etter
nye tre uker er det fremdeles ikke ledig
langtidsplass så pasienten ble sendt til
kortidsplass på et annet sykehjem. Etter
ytterligere tre uker ble pasienten sendt
tilbake til kortidsavdelingen på sykehjemmet han var på seks uker tidligere….”- At
pasienten er lettere dement gjorde jo
ikke saken bedre, er sluttkommentaren
fra vår kilde.
Forbrukerrådet mener at eldre i alders- og omsorgsboliger ikke får god nok omsorg!
Forbrukerrådet har undersøkt kvaliteten på kommunenes omsorg i alders- og omsorgsboliger og konkluderer
negativt. Hovedproblemet er at få kommuner kvalitetsjekker omsorgen etter målbare kriterier. Derfor er det
nesten umulig for pårørende og utenforstående å vite om
tilbudet er godt eller dårlig. Undersøkelsen ble gjennomført i juni i år.
”Eldreomsorg på avveier?”
– Hvor mange av dem som får hjemmetjenester i Tønsberg har egentlig
behov for institusjonsplass, spør en
oppgitt datter, Elin Graabæk Thoresen i
et innlegg i Tønsberg Blad 14. juli.
Hun skriver om sin mor: En forvirret,
engstelig, kvinne på 87 år som trenger
hjelp til alt. Hun trenger den omsorg
og trygghet hun kan få i en institusjon.
Hun bor i en leilighet i annen etasje
uten heis, veier 37 kilo og har gjentatte
ganger vært innlagt på sykehus for
dehydrering og generelt dårlig almenntilstand. –Hva har så Tønsberg kommune å tilby, spør datteren. Kommunen
har satset på hjemmebaserte tjenester.
Hjelpen skal gis i hjemmet. Kommunen
har tilbudet moren hjemmesykepleie
fire ganger om dagen. Middagen er
”Fjordland” som varmes i microbølgeovn. Kveldsstellet er mellom klokken
1900 og 21.30. Da må hun legge seg.
– Vanlige omsorgsboliger er ikke for
folk med hukommelsessvikt, fastslår
datteren.
Hjelpepleiere anmeldt ved sykehjem i Asker
Pasientombudet i Akershus har anmeldt Asker kommune
og to hjelpepleiere ved Torstadtunet sykehjem for forsøk
på tvangsmedisinering av en 55 år gammel kvinne med
Parkinsons sykdom.
For åtte måneder siden ble to andre pleiere ved samme
avdeling suspendert etter å ha blitt anklaget for å ha
Rasende over behandlingen
av sin mor
Aud Hermansen er rasende over behandlingen av sin mor
og mann på sykehjem og sykehus i Oslo.
Innlagt på Midtåsen sykehjem i Oslo, 89 år gammel, dement,
avmagret og syk ble moren av et par hjelpepleiere plassert
på et toalett og glemt. Hun falt ned fra toalettet og brakk
lårhalsen. Hun ble funnet neste morgen, sterkt forkommen.
Etter dette var hun lenket til rullestol. Moren døde julaften
klokken 0600. De pårørende ble ikke varslet før etter klokken 1200. Aud Hermansen var godt fornøyd med Midtåsen
sykehjem så lenge Adecco sto for driften. Da kommunen
overtok, sank kvaliteten, er hennes dom. Kommunikasjonen
mellom sykehjemmet og de pårørende opphørte.
Er dette noe for deg
- Sertifikatfri
- Max10 km/t
- Rekkevidder
opp til hele
40 -50 km
- Meget enkle
å betjene
Dette er vel kanskje Norges flotteste
mobilitetscooter? Vi har mange modeller i
mange prisklasser. Ta kontakt med oss så
får du tilsendt brosjyrer og prislister.
Et lite utvalg:
Silver sponser SOS-telefonen!
Seniorsaken og fripolisefirmaet Silver har
inngått en samarbeidsavtale som blant annet
innebærer at Silver sponser Seniorsakens
SOS-telefon med et årlig beløp på kr 50 000.
FG HANDEL AS
Fossåsveien 19, 3132 Husøysund (Tønsberg)
Tlf. 33 30 48 35
E-mail [email protected]
Internett: www.fghandel.no
sos-telefonen Side 7
Mannen som har både kreft og sukkersyke ble sendt hjem
fra sykehus etter en innleggelse klokken 7 om morgenen
uten frokost og uten måling av blodsukker. Drosje hjem i
nattøyet. Ikke en papirlapp med instruksjon om medisineringen fulgte med.
trakassert den samme kvinnen. Datteren brukte da en
skjult båndopptager for å kunne dokumentere at moren
ble skjelt ut av pleierne. Denne gang gjelder saken bruk av
tvang ved medisineringen. Rådmannen i Asker har lovet en
grundig gjennomgang av saken.
Folkeaksjonen 2013
– Rett til sykehjemsplass når du trenger det!
Støtt opp om Folkeaksjonen 2013 du også og skaff flere
underskrifter! Seniorsaken arbeider for å samle inn 100 000
underskrifter foran stortingsvalget 2013 til støtte for kravet
om flere sykehjemsplasser. Vi ønsker at alle som på medisinsk grunnlag er avhengige av 24 timers i døgnet omsorg
skal ha rett til en plass uansett hvor i landet de bor. Skjema
for underskrifter er vedlagt hvert nummer av Seniorma-
gasinet. Samle inn underskrifter blant vennet og bekjente
og send inn til sekretariatet. Du kan også skrive ut skjema
fra vår hjemmeside www.seniorsaken.no. Vår adresse er
Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.
Omsorgsbolig er ingen erstatning for sykehjem
Randi Lødemel Bø er sykepleier. I 2011
tok hun initiativet til en aksjon mot
hjemkommunens planer om å satse
på omsorgsboliger fremfor langtid
sykehjemsplasser. Oppropet fikk 1 100
underskrifter, ikke dårlig tatt i betraktning av at kommunen, Randaberg, har
ca 10 000 innbyggere. Dessverre har
ikke kommunen tatt hensyn til folkemeningen, derfor har Randi Lødemel Bø
valgt å starte underskriftsaksjon på nytt
– denne gang til fordel for Seniorsakens
”Folkeaksjonen 2013 – rett til sykehjemsplass når du trenger det.”
Side 8 Folkeaksjonen 2013
-Mangelen på sykehjemsplasser for
de aller sykeste eldre er et nasjonalt
problem, sier hun. Derfor må vi stå
sammen for å endre holdningene til
våre politikere i kommune og stat, som
tror at en omsorgsbolig kan erstatte en
sykehjemsplass.
Randi Lødemel Bø har personlige erfaringer. Hennes mor bodde i fem år i en
kommunal omsorgsbolig før hun døde.
Moren hadde hatt slag, mistet språk
og evnen til å klare seg selv. Likevel ble
hun plassert i omsorgsbolig der hun
i prinsippet måtte klare seg selv. Det
gikk ikke bra. Opplevelsen med hennes
mor var grusom og en vekker!
Randaberg kommune har vært trofast
mot statens politikk som bygger på
illusjonen om at omsorgsboliger kan
erstatte kostbare sykehjemsplasser.
Randi Lødemel Bø vil starte en ny underskriftsaksjon for sykehjemsplass til de
sykeste pleietrengende – denne gang gjelder det Seniorsakens landsdekkende
aksjon, ”Folkeaksjonen 2013 – sykehjemsplass når du trenger det”.
Kommunen vil reservere sine 25-30
sykehjemsplasser for rehabilitering
og korttidsplasser. Den vil satse på
omsorgsboliger og har bevilget 300
millioner kroner til å bygge flere. –Alvorlig syke og demente har ingen ting i
en omsorgbolig å gjøre, hevder Randi
Lødemel Bø. I en omsorgsbolig er de
store deler av døgnet overlates til seg
selv. I dag flyttes demente frem og tilbake mellom sykehjem og omsorgsbolig. –Det gjør ingen ting, mente ordføreren – de lever jo i en annen verden.
alitet
vskv
i
l
t
k
ø
r
pt fo
Et konse
www.bioenergiser.no
Besøk vår nettbutikk for flere helse produkter
Jording
– en enkel og effektiv
metode for bedre helse
Forskning viser at det å være i direkte kontakt med jorden har en rekke
helsegevinster. Resultatene av å sove på jordingslaken er formidable.
Kontrollerte studier har bl.a. vist at;
• 85 % sovnet fortere
• 93 % sov bedre gjennom hele natten
• 82 % opplevde reduksjon i muskelstivhet
• 74 % opplevde reduksjon eller bortfall av smerter
•78 % opplevde bedre helse generelt sett
Jordingslaken komplett med sikker plugg.
Tilfører antioksidanter og gir deg dedre helse.
Pris kr 1100.-
Skap et bedre arbeidsmiljø og få bedre helse samtidig !
Jordingsmatte for hjem og arbeidsplass komplett med sikker plugg.
Kan brukes på gulv eller på pulten.
Pris kr 476 .-
Q Science Nordic as - www.bioenergiser.no - [email protected] - Tel +47 464 17 950
Stig Klingstedt har overtatt ledervervet i seniorsaken.
Landsmøtet 22. mai:
Stig Klingstedt ny leder!
Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen
Side 10 nytt fra seniorsaken
Stig Klingstedt ble på Seniorsakens
landsmøte 22. mai valgt til ny styreleder
i Seniorsaken etter Harry Martin Svabø,
som hadde frasagt seg gjenvalg. Stig
Klingstedt, Nesodden, er cand jur, født
i Sverige. Han har hatt ledende stillinger
i norsk statsadministrasjon, senest som
ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet. Han har også vist et aktivt
samfunnsengasjement, blant annet
gjennom flere styreverv. To nye styremedlemmer ble også valgt: Håvard
Jernskau, Skedsmo og Odd Himle,
Bergen.
Seniorsaken fra 2013 vil være berettiget til slik støtte. Hovedproblemet er
fortsatt for svak rekruttering. Styret har
derfor besluttet å engasjere profesjonell hjelp.
Landsmøtet vedtok videre økte økonomisk bidrag til lokallagene og ba styret
arbeide for opprettelsen av et statlig
eldreombud i Norge. Medlemskontingenten vil forbli uendret.
Harry Martin Svabø i kjent stil.
I sin avskjedstale til landsmøtet sa
Harry Martin Svabø at organisasjonen
hadde en god stabilitet og var inne i
en positiv utvikling. Økonomien var
tilfredsstillende og sekretariatet jobbet
bra med overordnede og viktige saker.
Sammen med Seniorenes fellesorganisasjon har foreningen bidratt til å
endre den statlige tilskuddsordningen
til pensjonistorganisasjonene, slik at
Thomas Bøhmer er leder av Seniorsakens Ressursgruppe Helse og
Omsorg.
Håvard Jernskau, nytt sentralstyremedlem.
Håvard Jernskau, Skedsmo, ble valgt
til nytt sentralstyremedlem. Han er
Bedriftsøkonomisk Kandidat fra BI i
1972 og Elektroingeniør fra Gøteborgs
Tekniska Institutt i 1967. Gjennom
mange år var han IKT-sjef i AS Oslo
Sporveier med ansvar for IT i tillegg til
telefoni. I de senere år og frem til pensjon i 2011 var han strategisk prosjektsjef IKT og service level manager. Han
er sekretær i Seniorsaken Skedsmo og
har utarbeidet og gjennomført dataopplæring for senior både de som er
nybegynnere og for de som er litt øvet.
Håvard ser frem til interessante arbeidsoppgaver i sitt styrearbeid og håper at
Seniorsaken kan utvikles som ”merkevare” slik at mål på et høyere antall
Odd Himle, nytt sentralstyremedlem.
medlemmer kan nås i årene fremover
og derigjennom styrke den rollen i
samfunnsdebatten som Seniorsaken
allerede har.
Odd Himle, Voss, ble valgt til nytt
sentralstyremedlem. Han er rådgivende
ingeniør, cand. mag og har fagutdanning i automasjon, samt 4-årig høgskole
ingeniør og tilleggsutdanning i pedagogikk, økonomi, jus, organisasjon og
ledelse. Odd har praksis som ingeniør/
avdelingsingeniør og faglærer i Norge.
Videre en del år som delegat/overingeniør – teknisk sjef/direktør – i oppdrag
for UNDP, dvs. FNs Utviklings Program
i Bangladesh – Oman – Uganda – deler
av fjerne Østen, dvs. Thailand – Malaysia
Er interessert i folkemusikk og bygdedans (m.a. fylkesleder + etablering og
drift av Bergen Folklore, som deltok i
åpningen av den norske ”standen” på
Epcot-senteret i USA) – men nå er det
Seniorsaken – for fullt! Men det har alltid,
gjennom livet, vært tid til fjell- og fisketurer samt skiaktiviteter!
nytt fra seniorsaken Side 11
Landsmøtedeltagerne stiller opp for fotografen.
– Indonesia – Filippinene – Singapore
– Kina. Senere en del år som rådgiver
for adm. dir. i tre større bedrifter/selskap
i Norge. De siste 10 årene som rådgivende ingeniør/bedriftsrådgiver i eget
firma (BedriftsPlan), aktiv partner i firma
Snøfartsverket AS og siste ca. 15 år
også som arbeidende styreformann.
Sissel Svendsen vil ha fylkesmannens svar på om eldrerådene har reell innflytelse eller bare er til pynt.
Eldreråd neglisjert – klage til fylkesmannen
Side 12 nytt fra seniorsaken
Kommunestyret i Sørum vedtok 21. mars
2012 å plassere et nytt sykehjem på
Fjuk. Avgjørelsen var kontroversiell fordi
det nye sykehjemmet vil være uten gode
offentlige kommunikasjoner. Lokaliseringen var mot det kommunale eldrerådets
ønsker. Mange i kommunen mener at
eldrerådet ble overkjørt av kommunestyret ved at det ikke fikk saken oversendt
i ”god tid” slik loven krever, og dermed
ikke fikk gitt uttykk for sine synspunkter.
Kommunens vedtak er derfor anket til
fylkesmannen i Akershus og begrunnelsen er saksbehandlingsfeil.
– Hva er meningen med kommunale
eldreråd hvis de ikke får uttale seg og
hvis deres argumenter ikke tas alvorlig?
spør Sissel Svendsen retorisk. Hun har
stilt seg i spissen for protestaksjonen i
bygda og er den som har ført klagen til
fylkesmannen i pennen.
Lokaliseringssaken var første gang oppe
i kommunestyret i februar i år. Rådmannen innstilte den gang på Svarstadjordet og hevdet at Fjuk var uaktuelt.
Debatten hadde da pågått i lang tid og
nærmere 1100 hadde skrevet under på
en protestliste mot Fjuk. Eldrerådet fikk
anledning til å uttale seg og tok rådmannens innstilling til etterretning. Kommunens økonomi- og administrasjonsutvalg
hadde imidlertid en annen oppfatning og
beslutningen om lokalisering ble utsatt.
Ideen var å spare penger gjennom en
samlokalisering med omsorgsboliger
på Fjuk. Eldrerådet ble orientert om den
nye vendingen i saken og invitert til et
informasjonsmøte som skulle avholdes
for høringsinstansene den 15. februar.
Invitasjonen ble imidlertid sendt som
e-post fredag 10. februar. Den ble ikke
åpnet i tide og Eldrerådet var følgelig ikke
til stede på orienteringsmøtet. Det ble
heller ikke gitt annen orientering, hverken
skriftlig eller muntlig. Eldrerådet følte seg
derfor overkjørt og neglisjert.
Argumentene som eldrerådet ønsket å
fremføre bygger på to premisser: 1. Vedtaket strider mot regjeringens retningslinjer der det heter at ”nye etableringer
skal legges langs kollektive trafikkårer.”
2. Vedtaket strider mot kommunens
forslag til planstrategi der det heter at
kommunen ”skal legge til rette for at flest
mulig arbeidsreiser skjer ved kollektive
transportmidler.”
Etter Seniorsakens mening blir det
spennende å se hvordan fylkesmannen
reagerer på klagen. Svaret vil ha betydning for hvilken rettsstilling eldrerådene i
Norge faktisk har. Er de til pynt?
Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd
§ 3. (Oppgåvane for kommunale eldreråd)
Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta
skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene.
Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre.
Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek
endeleg avgjerd i saka.
Den originale
Saltpipen!
LUFTVEISPROBLEMER?
Den
originale
Saltpipen
kan gi deg
lettere
pust!
HØSTTILBUD
UT OKTOBER!*
Over
15 år på
markedet
(Spar kr. 100,-)
DiN bærbarE SaltgrUvE
kaN hjElpE til på:
lett hoste
3 lett slimløsning
lette allergier 3 Snorking
lett astma
3 lett høysnue
kan også skape en lettere
hverdag for røykere!
3 kan hjelpe med å rense opp
i åndedrettssystemet
3
3
3
3
Saltpipen er et CE godkjent
medisinsk teknisk produkt!
Les mer på www.uniquenatur.no
www.utroligsalven.no
www.utroligrensemiddel.no
SMS: produkt - navn - adresse
til 930 66 285
Saltpipe:
saltpipe - navn - adresse - kode 4509
til 930 66 285
”UTROLIG” er et naturlig
antiseptisk og bakteriehemmende rensemiddel som
hemmer mikroorganismer,
bakterier og uønsket
soppvekst.
Produktets egenskaper
bidrar til skånsom behandling
av akryl og plastmaterialer og
ikke minst munnhygienen.
Akryl absorberer opp
til 0,9 % av væsken man
bruker til å rengjøre
protesedelen i. disse 0,9 %
avsondres igjen i munnen.
ved bruk av rensemiddelet
avsondres planteoljene i en
passende mengde.
dette kan bidra til å unngå
proteseånde og opprettholdelse av den naturlige munnfloraen.
Planteoljene legger seg
også som en tynn
beskyttende hinne over
protesen/skinnen.
Les mer på www.utroligrensemiddel.no
Universalsalven ”UTROLIG” ble opprinnelig laget for å hjelpe brukere av
tannproteser, til behandling av sår og
trykksteder i munnen. Siden utvikling/
fremstilling av salven i 1985 har listen
over bruksområder blitt betydelig større.
”UTROLIG” universalsalve er fremstilt av
naturlige planteoljer og
inneholder ingen parabener, fargestoffer eller konserveringsmidler.
Salven erstatter midlertidig ikke
medisinsk behandling og bør bare
brukes til å oppnå et bedre liv.
Her er noen av mange forslag til
hva du kan prøve ”UTROLIG” på:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ømme muskler og ledd
instektstikk
lett eksem
kløe, rift og småsår
tørr og sprukken hud
Såre og tørre lepper
lette forbrenninger
Ømme og kalde føtter
Over
Over
Sårt tannkjøtt
25 år på
25 år på
markedet
rynkermarkedet
vorter
aldersflekker
les mer på www.utroligsalven.no
* HØSTTILBUD på Saltpipen som varer ut oktober 2012
– Kun til “Senior 50+” lesere!
eksempel: saltpipe - ola nordmann sommerveien 14 - 2021 Oslo - kode 4509
www.uniquenatur.no
Navn: ..................................................................................................
Reklamelåven as - Tønsberg
* Ved bestilling av Saltpipen på nett, SMS eller
telefon, benytt koden 4509 for å få kr 100,- i rabatt!
RENSEMIDDEL
ANBEFALES AV TANNTEKNIKERE,
TANNLEGER OG TANNPLEIERE
Ja, takk
Send meg pr. post til flg. adresse:
q Utroligsalven til kr 219,- Antall ...............
q Utrolig rensemiddel til kr 99,- Antall ...............
q Saltpipen til kr 249,-* (Ord.pris 349,-) Antall ...............
eksempel: salve eller rensemiddel ola nordmann - sommerveien 14 - 2021 Oslo
(Mandag-fredag 09.00–16.00)
TIL DAGLIG RENGJØRING AV
TANNPROTESER m.m.
RENSEMIDDEL
Klipp ut kupongen og send inn. Porto er betalt!
Du kan bestille på:
330 45 100
– Over 25 år på markedet –
Daglig renhold
ved ordinær tannpuss: Påfør 2-3 dråper
på tannbørsten sammen med vanlig tannpasta. dette kan bidra med å forhindre
dannelse av belegg og opprettholdelse
av frisk pust. rensemiddelet inneholder
ingen bleke- eller slipemidler.
Selges i 35 land. Se opp for etterligninger.
Den letteste på markedet – kun 90 gram.
Ergonomisk design – sitter godt i hånden.
du kan også bestille på telefon
NATURENS EGEN OPPSKRIFT
”UTROLIG” rensemiddel
påføres tannbørsten. børst grundig. Skyll under rennende vann.
eller: legg protesen i et glass med
lunkent vann og ca. 1 teskje med
rensemiddelet.
la virke i ca. 10 minutter. Skyll
deretter under rennende vann.
rensemiddelet er meget konsentrert og derfor drøyt i bruk.
Den kan brukes av alle, og kan vare opptil 5 år ved
rett daglig bruk i 15-20 minutter. (Ikke nødvendigvis
sammenhengende). Saltpipen inneholder nøye
utvalgte og sammensatte saltkrystaller fra mineralsaltgrotter i Europa. Kliniske studier bekrefter den
positive virkningen av denne naturlige terapimetoden som har vært kjent i flere hundre år.
Produktet har ingen kjente risikoer eller kjente
bivirkninger og er tilpasset hjemmesituasjonen.
Saltpipen erstatter midlertidig ikke medisinsk behandling og bør bare brukes til å oppnå et bedre liv.
• • •
RENSEMIDDEL
RENSEMIDDEL
Adresse: ......................................................... Tlf.: ...........................
Postnr./sted: .....................................................................................
(Skriv Tydelig Og bruk blOkkbOkSTAver)
vi sender direkte til din postkasse med faktura vedlagt.
(ingen abonnementforpliktelse.)
Forsendelse kr 49,- (Uansett ordrens størrelse)
Senior 50+ - 09-12
Nesco / Unique Natur
Svarsending 6564
0095 Oslo
Regjeringen inngår ny drøftingsavtale
med Pensjonistforbundet
Er det naturlig og demokratisk at en organisasjon med en ensidig
politisk plattform taler på vegne av alle norske pensjonister?
Hanne Bjurstrøm snakker helst med
sine egne.
Har du ikke fått
Nyhetsbrevet?
Alle som har e-post har tilgang til
Seniorsakens månedlige nyhetsbrev. Derfor oppfordrer vi alle
med e-postadresse til å melde inn
sin e-postadresse til oss. Har du
gjort dette, og ikke fått nyhetsbrevet som kommer medio hver
måned, vennligst si i fra til oss på
­[email protected].
Side 14 nytt fra seniorsaken
Positiv til bedre
på­rørende­omsorg
Seniorsaken har avgitt en høringsuttalelse til helse- og omsorgsdepartementet vedrørende NOU
2011:17:” Når sant skal sies om
pårørendeomsorg”. Seniorsaken er
positiv til at departementet fokuserer på dette sakskomplekset. Vi
støtter utvalgets hovedmodell, men
vil samtidig understreke at det ligger
store utfordringer for eldre pårørende som gjør en stor innsats for
å ha sine syke ektefeller/samboere
hjemme så lenge som mulig. Ofte
trenger disse mer konkret hjelp med
å klare hverdagen, selv om pekuniær støtte for disse også er viktig.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har
undertegnet en ny avtale med Norges
Pensjonistforbund der hun gir forbundet drøftingsrett i forbindelse med
trygdeoppgjøret og statsbudsjettene.
Forbundet har siden 1982 spilt rollen
som talerør for alle Norges pensjonister
i samtaler med regjeringen. ”For oss
er det naturlig at de fortsetter å være i
førersetet”, sier Bjurstrøm. Seniorsaken
er uenig. Demokrati stiller større utfordringer til regjeringen enn å ha samtaler
med sine egne. Flere pensjonist- og
seniororganisasjoner bør følgelig delta i
drøftelsene. Seniorenes fellesorganisa-
sjon er et godt eksempel, der Seniorsaken er ett av medlemmene.
De demokratiske holdningene i Norges
Pensjonistforbund blir ikke mindre kontroversielle når det opplyses at foreningens ledelse nylig har hatt et møte med
ledelsen i NRK, der de argumenterte
for at statskanalen i sine redaksjonelle
avgjørelser skulle holde seg til Norges
Pensjonistforbund som hovedtalsmann
for Norges pensjonister. Det må bety at
NRK ikke skal bringe nyheter fra bl.a.
Seniorsaken! Putin hadde nikket anerkjennende.
Våken seniorjurist
Hun har opplevd en eldre jurist triumf
ved å være på sporet etter et lovbrudd.
Her er saken: Bærum kommune har
nedlagt et legekontor på Hennie Onstad
eldresenter og omgjort det til spiserom
for de ansatte. Kommunen har dessuten åpnet en rehabiliteringsavdeling i
overensstemmelse med samhandlingsreformen der de også tar inn mennesker under 67 år. Poenget, som vår
våkne jurist har oppdaget, er at i gavebrevet fra Hennie og Onstad fra 1962 er
det spesifisert at donasjonen er ment
for eldre og at det skal være legekontor i sentret. Vår sen iorjurist mener at
gavebrevet er av den art at det faller inn
under en analogi til stiftelsesloven. Hvis
det er tilfelle, måtte Bærum kommune
ha søkt Stiftelsestilsynet om lov før det
gjorde endringene. Det hadde antagelig
bare vært en formsak, men unnlatelse
– kjære dr. Watson, er også en forbrytelse! Godt tenkt – Bærums ordfører er
nok ikke glad!
Donasjon fra Anders Jahres
Humanitære Stiftelse
Seniorsaken har mottatt en donasjon
fra Anders Jahres Humanitære stiftelse
på kr. 50 000.
Pengene skal brukes i Seniorsakens
arbeid i Vestfold fylke. I første omgang
vil vi utvide virksomheten til Sandefjord
og Tønsberg. Etter å ha dokumentert
et stort udekket hjelpebehov i Larvik,
antar vi at situasjonen ikke er bedre i
de nevnte kommunene. Problemet er
en blanding av manglende informasjon
og derfor adekvat handling fra de eldre
syke og eventuelt deres pårørende og
et underskudd på kommunale ressurser, særlig sykehjemsplasser og rehabiliteringsplasser. Problemet synes å
være stort i Vestfoldbyene på grunn av
en stor tilflyttning av seniorer til regionen fra sentrale strøk. Dette synes å
være en tilflytning kommunene ikke har
tatt med i sin planlegging. Seniorsaken
mener at dette er problemstillinger som
må bli belyst nærmere og at løsninger
må finnes regionalt og nasjonalt.
Vel møtt til ”Eldredagen” 1. oktober!
Mandag 1. oktober 2012 er det på
ny duket for en storstilt markering av
”Eldredagen” i Oslo Rådhus. Det er
representanter fra Det sentrale Eldrerådet i Oslo, Sykehjemsetaten, Landslaget for offentlige pensjonister, Helseog sosialombudet, Pensjonistforbundet
og Seniorsaken, som sammen med
byrådsavdelingen for eldre og sosiale
tjenester, står for planleggingen og
gjennomføringen av arrangementet.
Allerede nå kan vi røpe at Fabian,
og Karius og Baktus kommer. Det
samme gjør Thorvald Stoltenberg,
Wolfgang Plagge, Anne Krigsvoll, og
mange andre. Programleder er Vidar
Lønn-Arnesen, og hvem som blir årets
”Hederssenior” får du vite der og da.
Hvert år er det stor rift om adgangskortene (som er gratis) og tildeles etter
”førstemann til mølla-prinsippet”. Du
kan imidlertid allerede nå forhåndstbestille adgangskort på telefon 22121890,
epostadresse: [email protected] eller stikke innom oss i Bygdøy
allé 5. Forestillingen begynner klokken
14.00 og varer i underkant av to timer.
litt mindre. litt mer.
Deler av teamet bak “Eldredagen” – Einar Kjosmoen, Aud Kvalbein, Vidar LønnArnesen, Nina Walle. Bak fra venstre: Anne Haugaard, Merete Øyberg, Jon
Lange, Truus Greuter Bøe, Siri-Anett Myhre.
I Seniorsaken er vi glade og stolte
over å kunne delta i markeringen av
den internasjonale ”Eldredagen” i Oslo
Rådhus. Årets høydepunkt for alle som
har levd en stund!
Langtidsferie
på Mallorca
Leilighetshotell Jardin del Mar
Dette hyggelige leilighetshotellet finner du på halvøya
Es Castellot, på Santa Ponsa-buktens sydside. Beliggenheten er fantastisk – på en klippe – rett ved havet!
Avreiser fra Oslo Lufthavn, Gardermoen
4/1 78 dg fra 18.595,- per person
5/1 42 dg fra 11.895,- per person
5/1 98 dg fra 21.795,- per person
16/2 56 dg fra 14.695,- per person
Bestill vår katalog!
www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50
nytt fra seniorsaken Side 15
Opphold med innhold!
Våre reiseledere står klar med et fullpakket aktivitetsprogram – for at nettopp du skal trives!
Seniorsaken
trenger frivillige
jurister
Seniorsaken trenger frivillige jurister med bakgrunn og interesse for
juridiske problemstillinger knyttet
til økonomi, trygd, sosialrett, arv
og skifte. Kunne du tenke deg
å jobbe som frivillig noen timer
i uken i et svært hyggelig, utviklende og entusiastisk miljø? Ikke
nøl med å kontakte advokat Audhild Freberg Iversen i Seniorsaken
på telefon 22.12.18.90 evt direkte:
22.12.18.96. Snarest!
Bli med Seniorsaken
og NSB på “Jubileumstur”
til Bergen!
Seniorsaken om
Arbeidsmiljø­
loven
Side 16 nytt fra seniorsaken
Oslo kommune inviterte Seniorsaken til høring om Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid
onsdag 15. august 2012. Vår oppfatning er loven er lite egnet for
helse- og omsorgsbedrifter som
skal betjene brukerne 24 timer i
døgnet 365 dager i året. I helseog omsorgsindustrien hindrer den
arbeidsvillige i å arbeide, erstatter
heltidsstillinger med en uendelighet av deltidsstillinger med alle
slags deltidsbrøker, kriminaliserer
arbeidsgivere og gir brukerne et
dårlig produkt. Slik kan det selvsagt ikke fortsette.
Seniorsaken
trenger flere
frivillige!
Seniorsaken trenger flere frivillige
til resepsjon og lettere kontorarbeid. Kan du binde deg til en
fast dag i våre kontorer i Bygdøy
allé 5, kan vi love deg en spennende tid med mange fantastiske
kolleger. Ikke nøl med å kontakte
daglig leder Tore Henning Larsen
i Seniorsaken på telefon 908 66
705. Snarest!
Ingrid Kløve ønsker deg velkommen til vakre Bergen!
Det er fortsatt ledige plasser. Flere enn
80 har allerede meldt seg på! Søndag
7. oktober reiser vi med Bergensbanen
fra Oslo til Bergen. I Bergen bor vi hos
Olav Thon (Bristol Hotel) hvor han gir
oss 14% rabatt, og tirsdag 9. oktober
tar vi dagtoget hjem til Oslo. I Bergen
blir vi tatt i mot på stasjonen av byens
ordfører Trude Drevland, og mandag
kveld skal vi se Ellen Horn i rollen som
Sigrid Undset på Den Nationale Scene.
I tillegg skal vi spise (og drikke) godt,
se Bergen, og møte våre medlemmer i
Seniorsaken Bergen.
Bli med da vel! Påmelding til Senior­
saken, tlf. 22.12.18.90 eller
[email protected].
– Forsiktig med stenkasting, Pensjonistforbund!
Under overskriften ”Forsiktig med lån,
pensjonister” (Aftenposten19. juni),
kritiserer Norges Pensjonistforbunds
generalsekretær Harald Olimb Norman
Seniorsaken for å samarbeide med ”en
bank som tilbyr seniorlån til medlemmene i foreningens egne lokaler.”
Vi antar at det finnes et arkiv i Norges
Pensjonistforbunds glasshus. Da vil
generalsekretæren kunne finne frem
sitt eget medlemsblad ”Pensjonisten”
2/2006, der han vil finne en stor artikkel under overskriften ”Slik får du en
romsligere økonomi”. Ganske riktig er
det Litt Extra, eller Seniorlånet, som
anbefales. Pensjonisten har gitt lånet
terningkast 5 og rangerer det som et
topp bankprodukt for pensjonister. I et
intervju i samme blad forteller en dame:
”Lånet ga meg større frihet!”
Det er imidlertid mer i arkivet: I ”Pensjonisten 2/2009” er overskriften på
førstesiden: ”Slik får du en bedre
økonomi”. Inne i bladet skriver redaktør
Marianne Næss er flott artikkel under
overskriften: ”Slik sikrer du alderdommen”. I samme blad blir Seniorlånet
varmt anbefalt av Norges Pensjonistforbunds økonomiske rådgiver Carsten
O. Five.
Indeksregulering
av pensjon og trygd
utbetalt til utlandet?
Presseoppslagene om indeksregulering av pensjoner og
trygder utbetalt til mottagere bosatt i utlandet har skremt
og opprørt mange norske pensjonister. De faktiske
forhold er at det er nedsatt en komité i Arbeidsdepartementet med mandat til å se på trygdeutbetalinger til
utlendinger som under opphold i Norge har opparbeidet
rettigheter til trygd eller pensjon. Man er særlig opptatt
av utbetaling av barnetrygd og kontantstøtte til barn som
ikke bor i Norge. Mye tyder på at dette er en fånyttes
øvelse ettersom EØS-jussen binder Norge. Skal myndighetene nå frem med slike planer, må den reforhandle
EØS-avtalen, noe den neppe vil lykkes med. Når det
gjelder pensjons- og trygderettigheter for nordmenn
bosatt i utlandet har vi fått forsikringer om at det ikke
foreligger planer om å indeksregulere ytelsene fra folketrygden på bakgrunn av kostnadsnivået i det landet mottageren måtte befinne seg – ettersom dette ville stride
mot norsk lov. For å være på den sikre siden har vi bedt
departementet sende oss den fulle teksten i mandatet.
Seniorsaken følger denne saken.
Seniorsaken deltar på
2012 UNECE Ministerial
Conference on Aging
Vern for Eldre
Er du utsatt for vold eller vet om noen
andre som er det?
Ring: 800 30 196.
nytt fra seniorsaken Side 17
Seniorsaken er som eneste norske seniororganisasjon invitert til å delta på De Forente nasjoners
Økonomiske Kommisjon for Europa (UNECE)s konferanse i Wien fra 19-20. september. Temaet er ” Et
samfunn for alle aldersgrupper – livskvalitet og aktiv
aldring”. Alle utgifter betalt. Vår utsendte er styreleder
Stig Klingstedt, jurist og tidligere ekspedisjonssjef.
Formålet med konferansen er å legge premisser for
de europeiske regjeringenes politikk og sette mål. Et
antall frivillige organisasjoner er invitert – nettopp for
å understreke nødvendigheten av å engasjere det
sivile samfunn i arbeidet. Vi vil gi et referat fra konferansen i Senior 6.
Kjøpe ny
Porsche?
Statistikken viser at sportsbilen
Porsche stort sett kjøpes av
stadig eldre menn. Produsenten
har derfor gjort dørene bredere
og setene høyere uten å endre
på reklamen som fokuserer yngre
menn. Selvsagt har man heller
ikke opplyst noe om årsaken til
designendringene.
Jubelen sto i taket etter at Kåre Willy Enger (97) hadde spilt piano.
Ti års kamp for seniorenes rettigheter!
Seniorsaken feiret seg selv den 21. mai i Store Studio på
Marienlyst. Ti år med kamp for seniorenes rettigheter hentet ny
inspirasjon fra fremragende artister, festlige og rørende seniorer
og et entusiastisk publikum i en fullsatt sal!
Festen ble innledet med en fantastisk
video som dokumenterte mediedekningen av Seniorsakens virksomhet
gjennom ti år. Takket være at NRK og
TV2 hadde åpnet sine arkiver for oss,
hadde NRK-producer Hermann Gran
og Tove Lønn-Arnesen kunnet lage en
av de beste dokumentarene vi har sett
på år – og en overbevisende presentasjon av Seniorsakens virksomhet. De
to har nedlagt et stort arbeid og har all
ære av resultatet.
Side 18 nytt fra seniorsaken
Høydepunktet inntraff da Kaare Willy
Enger (97) inntok podiet og foredro
flere klassiske stykker på flygelet. Flere
høydepunkt fulgte: Skuespilleren Lise
Fjeldstad var uforlignelig da hun leste
kjærlighetsdikt, maleren Karl Erik Harr
fortalte om sitt forhold til Erik By og
Vidar Lønn-Arnesen hadde fått "låne" sin
gamle arbeidsplass i NRK og ledet jubileumsfeiringen med stø hånd. Her er han
avbildet sammen med Kåre Willy Enger
og "ungene" sine. Alle tre synes det var
helt all right at pappa tok med seg familiens flygel da han flyttet på sykehjem.
Anne Hurdalen og Nanna L. Caspersen
hadde tatt turen fra Risør for å bli med
på festen.
trubaduren Lars Klevstrand tolket flere
av Erik Bys viseperler. Avtroppende
styreleder Harry Martin Svabø, leder
av Oslos sentrale Eldreråd og tidligere
rådsleder i Seniorsaken, Odd Grann
og daglig leder i Seniorsaken, Tore
Henning Larsen, holdt minneverdige
innlegg. Vidar Lønn-Arnesen var en
velopplagt konferansier som bandt
det hele sammen. Magnolia Jazzband
gjorde resten. Resultatet ble en uforglemmelig kveld og et verdig jubileum.
I dagene som fulgte strømmet det på
med lykkeønskninger: ”Nok en gang,
tusen takk for en fantastisk opplevelse i
Store Studio”. ”Kåre Willy stjal hele showet! Hils ham en masse”.”Takk til alle,
særlig Vidar og Tore Henning, for en
fantastisk markering”. ”Tårene rant ned
kinnet mitt da 97-åringen Eger spilte så
vakkert, og jeg tenkte at denne mannen ville vært død uten Seniorsaken.
Et konkret bevis på organisasjonens
betydning”.
Har du ikke fått
nummer 3 av
Seniormagasinet?
I det siste har vi fått mye post i
retur fra Oslo området. Årsaken
synes å være at når vårt medlemsregister skriver ut postnumrene i Oslo til og med 999, settes
det alltid et null foran.
Så viser det seg at seg at når vi
kjører datauttrekk kommer ikke
nullen med. Dette registrerer
Posten/Bring som en ukorrekt/
ufullstendig adresse. Vi kaller det
et vanskelig postbud. Hvis du
ikke har mottatt Senior 3, er du
hjertelig velkommen til å hente et
eksemplar eller flere i vårt sekretariat i Bygdøy allé 5. Vi garanterer at feilen nå er rettet!
Problemet
forgubbing
Dagens Næringsliv hadde 31.
juli et oppslag i nettavisen under
overskriften ”Forgubbing helt fra
start”. Poenget var at halvparten
av Oslos nye, eksklusive leiligheter på sjøsiden kjøpes opp av
par som er 60 år og eldre. Dette
er vanligvis mennesker som har
solgt en villa og ønsker seg en
sentral leilighet for å slippe unna
vedlikehold, hager, trapper og
tungvinte løsninger. Artikkelen
tyder på at Dagens Næringsliv ser
dette som et problem. Begrepet
”forgubbing” er i høy grad brukt
i negativ betydning, man får
inntrykk av at avisen allerede ser
Bjørvika som en tapt bydel. Gubbene og kjerringene deres har
ødelagt all moroa!
2012
Kåret til Norges beste
charterarrangør
2009, 2010, 2011 & 2012!
Her bor du på solsiden i Puerto Rico!
Direkte
til
Gran Ca
naria
fra 11 fly
plasser
i Norge.
Vi nordmenn elsker Gran Canaria - øya som har alt. Her venter et herlig klima, god mat,
fornøyelser og shopping. I vinter har Apollo et stort utvalg av hotell med herlig, solrik
beliggenhet i Puerto Rico. Bestill nå mens utvalget er størst.
Marina Bay View
Nyhet!
Marina Suites
+
Nyhet!
Heliomar
Nyhet!
Svært ettertraktet hotell med perfekte solforhold Et tiltalende og velkjent leilighetshotell i
og nyrenoverte leiligheter. (Tidl. Ipanema Park). moderne stil med store, lekre leiligheter.
Meget populært leilighetshotell med rolig og
solrik beliggenhet. Frodig hage og basseng.
Maracaibo
Rocamar
1 uke fly og hotell fra 4 648
Ett av våre mest populære leilighetshotell
med mye sol og god atmosfære.
1 uke fly og hotell fra 4 398
1 uke fly og hotell fra 6 398
Riosol
+
1 uke fly og hotell fra 4 198
Fint og hyggelig leilighetshotell med fantastisk Koselig leilighetshotell på en høyde med
utsikt. Lyse og tiltalende leiligheter.
vakker utsikt over byen og havet.
1 uke fly og hotell fra 4 498
1 uke fly og hotell fra 4 348
Priseks. gjelder fly og hotell, på rimeligste avreise i januar fra Gardermoen. Pris pr. pers. ved min. 2 reisende. Begr. ant. plasser. Forbehold om trykkfeil.
apollo.no
✆810 20 000
Seniorsaken Ullensaker
– vellykket møte om skatt
Tirsdag 24 april hadde Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum lokallag medlemsmøte om de nye skattereglene for pensjonister. Det var en meget vital 90 åring,
Erling Ree Pedersen, som ga 30 tilhørere innblikk i hva de nye skattereglene
innebar for den enkelte. Han illustrerte
også hva vi over år taper i forhold til reallønnsvekst ved at trygdetrekket er økt
til 4,7% for pensjonister og at vi ikke får
den samme uttelling som lønnstakere
når det gjelder det årlige lønnsoppgjøret.
Han viste til at Seniorsaken i samarbeid
med Forsvarets pensjonistforening og
LOP hadde protestert på dette overfor
sentrale myndigheter, foreløpig til ingen
nytte.
Samhandlingsreformen
Side 20 nytt fra LOKALLAGENE
– Om å se situasjonen an
Målet for Samhandlingsreformen
er å forebygge sykdom, gi helhetlig
pasientforløp og redusere kostnader.
Kommunene skal i større grad overta
spesialisthelsetjenestens (sykehusenes)
oppgaver, og kvaliteten skal være minst
like god. Kommunene skal også være
med å finansiere sykehusinnleggelsene
med 20 prosent. Dette skal, ifølge Samhandlingsreformen, stimulere kommunene til å finne alternativer til innleggelse
i sykehus, spesielt for eldre. Denne
stimuleringsordningen (insentivordningen) er ment å fungere slik at jo mer
kommunene selv gjør for pasientene, jo
større andel av midlene kan de beholde.
Kommuner som reduserer ”sykehusforbruk”, vil beholde de pengene de sparer
ved færre innleggelser!
Selvmotsigelser
I rapporten ”Helsetjenester til syke eldre”
går en ekspertgruppe, oppnevnt av
Helse- og omsorgsdepartementet, imot
sentrale forslag i Samhandlingsreformen og uttrykker bekymring for at eldre
som trenger spesialisert diagnostikk
og behandling legges inn i kommunale
institusjoner i stedet for i sykehus. For
at kommunale institusjoner skal være et
godt alternativ til innleggelse i sykehus,
må det være høy kvalitet på bemanning
og utstyr. Det er også stor bekymring
for at nødvendig sykehusinnleggelse blir
forsinket fordi man velger ”å se situasjonen an” over tid, og dermed forhindrer
rask diagnostikk og igangsetting av
behandling. Fra Helsetilsynets side er
det nylig påpekt at svikten i helsetjenestene til skrøpelige eldre er omfattende,
og kjennetegnes ved at de ikke får
tilgang til gode nok spesialisthelsetjenester ved innleggelse i sykehus.
Helseministeren har i møte med Statens
seniorråd understreket at akutt syke
eldre skal diagnostiseres på sykehus, og
at kommunale tilbud bare er aktuelt dersom kommunene kan gi et like godt eller
bedre tilbud enn sykehusene gir. Det
er bekymringsfullt hvis Samhandlingsreformen blir oppfattet dit hen at eldre i
mindre grad enn yngre skal legges inn
på sykehus, ifølge ministeren.
Kommunal medfinansiering
Ettersom kommunen må betale
20 prosent av kostnadene ved
sykehusinnleggelse, er det
nærliggende å tro at man venter i det
lengste og ”ser situasjonen an” med
hensyn til innleggelse for å spare
penger. Harstad kommune sliter med
et gigantunderskudd, og svinger
sparekniven nådeløst. Ifølge den
vedtatte virksomhetsplanen for 2012
– 2015 skal det spares 77 millioner
kroner i pleie- og omsorgssektoren
(under posten Annen innsparing) i
tillegg til stillingsreduksjon på alle
enheter. Både tillitsvalgte og ansatte
i sykehjem har uttrykt bekymring når
det gjelder de dramatiske kuttene
innen helse- og omsorg. De frykter for
kvaliteten på pleien, og at sykefraværet
vil øke. Med god grunn!
Ruth Haugland,
leder Seniorsaken Harstad
Seniorsaken Oslo Nord – gode aksjonister!
Seniorsaken Oslo Nord har gjennomført flere standsaksjoner i vår – og er
klare til ny innsats i høst. Det er blitt
tegnet medlemmer og samlet underskrifter.
Under kyndig ledelse av seniorgeneralinnen i Groruddalen, Edel Charlotte
Knapper, inntok Seniorsaken Oslo Nord
Stovner Senter i 24. mai. Med hjemmebakt hvetebakst og kaffe var "ståplas-
sen" som en magnet, og folk strømmet
til! Nærmere 200 skrev under på "sykehjemsaksjonen", og 8 nye medlemskap
ble tegnet der og da. Oslo Nord er i
siget, Edel Charlotte viser vei!
nytt fra LOKALLAGENE Side 21
Elsa Kristiansen gjenvalgt som
leder i Seniorsaken Rogaland
Elsa Kristiansen fikk fornyet tillit da
Seniorsaken, Rogaland avholdt årsmøte på Mossiges Minde på Sandnes,
onsdag 28. mars 2012. Før årsmøtet
ble det avholdt et åpent møte med
temaet: Når er jeg utskrivningsklar fra
sykehuset – og hva så? Spørsmålet ble
debattert av et panel bestående av divisjonsdirektør Medisinsk divisjon SUS
Svein Skeie, fastlege Ruth Midtgarden,
Stavanger, samhandlingskoordinator
for Jærkommunene og Gjesdal Agnes
Lea Tvedt, omsorgsjef Stavanger Jens
Olafson og omsorgssjef Inger Ravndal Bolstad, Sandnes. Ordfører Olaug
Bollestad, Gjesdal, hadde forfall på
grunn av sykdom. At temaet engasjerte
viser de mange spørsmål og innspill fra
salen.
Bouvet Reklamebyrå BBF 11 Foto: Ole Musken / Palookaville
Side 22 nytt fra LOKALLAGENE
Det nye styret i Seniorsaken Rogaland:
Leder Elsa Kristiansen, styremedlemmer Olaf Høie, Sandnes, Ole Sivertsen,
Sandnes, Jan-Petter Livang, Sandnes,
Lars Heggland, Sandnes, ny, Per Kjølseth, Sandnes, ny, Sven Møller, Bryne,
Aasta Barkved Støylen, Stavanger,
Aud Klovning Knudsen, Stavanger,
Solveig Myrvold, Stavanger, Arna
Hovda, Stavanger, ny. Varamedlemmer:
Godtfred Tengesdal, Sandnes, Marthon Johannessen, Stavanger, Lodvard
Solholm, Stavanger, (fra medlem til
varamedlem), Venke Hetlelid, Sola, ny,
Kari Luke, Stavanger går ut av styret
etter eget ønske.
en slutt kan bli
en begynnelse
Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel
bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt?
En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn
over hele verden en reell mulighet til et bedre liv.
Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid
og hjelp til krigs- og katastroferammede barn.
Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort
eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et
bedre liv for svært mange barn.
For mer informasjon og gratis juridisk hjelp,
kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på
www.reddbarna.no/testamentarisk
Testamentariske gaver
Seniorsaken Rogaland:
Inviterer til møte 3. oktober
Onsdag 3. oktober får vi besøk av representanter fra
Seniorsakens Ressursgruppe for jus og økonomi som
vil orientere og svare på spørsmål om pensjonsreformen og dens betydning for oss som er, eller som i de
nærmeste årene blir, pensjonister. Også andre spørsmål
som gjelder økonomi for pensjonister kan tas opp.
Møtet blir holdt i samarbeid med Nasjonalforeningen for
Folkehelsen i deres lokaler, SKIPPER WORSE LEDAAL
KL 18.00. Nærmere annonsering i Lokal presse og ved
oppslag før møtet, men sett av dagen nå!
Seniorsaken Rogaland
kan Facebook!
1 mars 2012 startet Seniorsaken Rogaland opp sin
egen Facebook side. I dag (13.06 2012) passerer vi 100
venner. Vi er stolte håper mange vil stikke innom å se
vår side. Vi ønsker innspill om senior saker. Ros og ris
tas med samme sinn.
Aasta Barkved Støylen,
styremedlem Seniorsaken Rogaland
Seniorsaken Skedsmo
– endringer i styret
Styret i seniorsaken Skedsmo har nå denne sammensetningen: Anna Marie Vereide, leder, Håvard Jernskau,
sekretær, Liv Stranberg, kasserer, Wenche Branfelt, styremedlem, Vigdis Orderud, styremedlem. Vararepresentanter: Olav Aune, første vara, Bjørg Amundsen, andre
vara. Prosjektleder Bofellesskap: Solveig Granberg.
Seniorsaken Sarpsborg:
– Arne Vestergaard Larsen ny leder
Bli med Seniorsaken
på bowling!
I regi av Seniorsaken Frogner arrangeres
det hver tirsdag bowling på Solli Bowling.
Ellers er det "Seniorbowling" alle dager fra
klokken 11-14. Ett spill koster 30 kroner, leie av sko 20
kroner. Solli Bowling er åpent alle dager fra 11-24
Seniorsaken Arendal:
Gurly Gundersen [email protected],
tlf: 370 95 863 / 414 60 079
Seniorsaken Bergen:
Ingrid Kløve [email protected],
tlf: 913 60 515 / 56 51 51 92
Seniorsaken Eidsvoll og Hurdal:
Marit Lian [email protected], tlf: 416 04 867
Seniorsaken Frogner:
Per-Odd Olsen, Lindemansgt 4 B, 0267 Oslo.
Tlf 90 10 61 81
e-mail: wenche.aulie_olsen @getmail.no
Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten:
Reidun Ramstad, tlf: 61 18 49 49
Seniorsaken Larvik:
Else Lundervold, telf. 922 31 087, e-post: lie-lund@
online.no
Seniorsaken Oslo Nord:
Edel Knapper: [email protected] Tf.90602308
Seniorsaken Harstad:
Ruth Haugland [email protected],
tlf: 77 07 71 44 / 976 64 725
Seniorsaken Kristiansand:
Leif Strøm [email protected], tlf: 38 08 77 63 / 926 50 468
Seniorsaken Rogaland:
Elsa Kristiansen [email protected],
tlf. 977 26 812
Seniorsaken Sarpsborg:
Arne Vestergaard Larsen [email protected],
tlf: 917 48 695
Seniorsaken Skedsmo:
Anna Marie Vereide [email protected]
tf. 98644771
Seniorsaken Spania:
Randi Heggertveit [email protected],
tlf: 0034 965 890 865 / 678 672 369
Seniorsaken Ullern:
Ernst Hansen-Tangen [email protected],
tlf: 22 50 07 09
Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum:
John Gisle Bakke [email protected],
tlf: 63 98 08 17 / 934 80 585
Seniorsaken Vestre Aker:
Roar E. Møll [email protected],
tlf: 906 81 297
Kontakt Drammen:
Elisabeth Stavenes [email protected],
tlf: 32 82 70 87 / 926 69 892
nytt fra LOKALLAGENE Side 23
Stein Andresen har tatt en “time out”, og overlatt
“formannsklubba” til: Arne Vestergaard Larsen,
[email protected].
Seniorsakens lokallag
* UNGARN *
Hjertelig velkommen til å oppleve Ungarns mineralrike,
varme termalkildevann og avslappende massasjer med
T
veits
erapi- og Helsereiser
Utenom de faste vår- og høstturene, arrangeres i tillegg
skreddersydde turer for egne gruppebestillinger.
Under oppholdet tilbys flere frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder,
hestedressur - oppvisning, dagstur til Ungarns flotte hovedstad Budapest eller
til vakre Balatonsjøen Alternativt til universitetsbyene Szeged eller Pécz.
NYTTÅRSFEIRING 2012/’13
v/ Kurhotell Imperial ***, Kiskörös. Turen inkluderer i tillegg:
Besøk på julemarkedet i hovedstaden Budapest ankomstdagen, SPAbehandling, flott nyttårskonsert i hovedstaden første nyttårsdag, båttur
på Donau med nydelig middagsbuffet og flott musikalsk underholdning.
Turen avsluttes med to overnattinger i Budapest med innholdsrikt
program! Norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.
Jeg vil bo hjemme så lenge
jeg kan
Å bo hjemme er viktig for de fleste. Abilia har
utviklet Homebasic, en trygghetspakke for eldre
mennesker med sammensatte behov innen tidsog hukommelsesstøtte, omgivelseskontroll og
varsling. Løsningen kan gi økt trygghet både for
den eldre, familien og hjelpeapparatet.
Les mer på vår hjemmeside
www.abilia.no
Et avslappende, interessant og rimelig feriemål!
Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!
41 76 42 79
[email protected]
95 99 45 20
www.tveitshelsereiser.no
ABILIA AS Tel 37 14 94 50 | [email protected] | www.abilia.no
Sjømannssak til Strasbourg
For første gang vil en klage mot Norge
bli behandlet i forhold til Den Europeiske Sosialpakt (ESP) i Strasbourg,
melder Seniorpolitikk.no. Saken gjelder
aldersgrensen på 62 år for sjøfolk.
Fellesforbundet for sjøfolk (FFFS)
begrunner saken slik: Hvordan kan
norske myndigheter forsvare at en
62-åring nektes å være bartender eller
resepsjonist på norske skip etter fylte
62 år, mens en helikopterpilot kan fly i
Nordsjøen til han er 65 år, og en bussjåfør kan kjøre skoleelever til han fyller
75 år? –Vi mener at den særnorske
aldersgrensen for sjøfolk på 62 år er i
strid med internasjonale konvensjoner,
sier advokat Erik Råd Herolfsen i Advokatfirmaet Ræder.
Det er ikke lenger siden enn 2008 at
norsk Høyesterett dømte at særaldersgrensen sto seg. Fagforeningen mener
at dette er en uriktig dom som krenker
sjøfolks grunnleggende rettigheter.
Klage er derfor sendt til Den europeiske Komité for Sosiale Rettigheter,
som forvalter Den Europeiske sosialpakt. Staten ved Regjeringsadvokaten
har i flere måneder forsøkt å få klagen
avvist, men har fått frist til 8. september
med å forklare hvorfor 62-årsgrensen er nødvendig. Dersom komiteen
i Strasbourg kommer til at det foreligger en krenkelse, er Norge folkerettslig
forpliktet til å respektere avgjørelsen.
”Usedvanlig teater” i Harstad
Ved Høgskolen i Harstad har de
etablert noe som kalles Usedvanlig
Teater. Bak dette prosjektet står professor Rikke Gürgens Gjærum – som
er utdannet teaterviter. De siste årene
har hun hver vår produsert en teaterproduksjon der avgangsstudenter ved
vernepleiestudiet, spiller teater på like
fot med mennesker som av en eller
annen grunn oppfattes som marginale
i offentligheten – gjerne utviklingshemmede. Teaterprosjektet, med analyse
av prosessen, utgjør studentenes
bacheloroppgave.
I forberedelsene til neste års prosjekt
har Rikke Gürgens Gjærum startet et
arbeid sammen med en gruppe eldre,
der hun gjennom styrte samtaler henter
ut livshistorier fra disse seniorene.
Basert på dette materialet vil det så
bli utarbeidet et manus som vil danne
grunnlag for teateroppsetningen neste
vår. Ressursgruppen av
eldre – om ikke alle, så i
alle fall noen av dem – er
tenkt å være med helt «i
mål». De kan f.eks. delta
som kostymemakere eller rådgivere – og ikke
minst som skuespillere sammen
med studentene. I styringsgruppen
for prosjektet inngår
Seniorsaken Vestre Aker har planlagt et møte om
pensjoner/økonomi lagt til aulaen på Persbråten
videregående skole den 6. september 2012. Møtet er
et samarbeidsprosjekt med Forsvarets Seniorforbund.
Videre har vi planlagt et fellesmøte med Seniorsaken
Ullern, Frogner og Vestre Aker, samt lokalpolitikere i de
vestlige bydeler den 19. oktober kl. 1200-1400: Løsninger
på utfordringene i eldre- og senior­politikken i Oslo. Sted:
Samfunnshuset Vest, Røa. Møteleder; Ebbe Ording. I
panelet blant andre Aud Kvalbein (KrF), Eldrebyråd i Oslo,
Lars A Hanssen (H), bydelsutvalgsleder i Vestre Aker. Carl
Oscar Pedersen (H), bydelsutvalgsleder i Ullern.
Diskriminering av eldre
funksjonshemmede
Seniorsaken Larvik har tatt opp problemet med
transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)
i kommunen. Foreningen mener at den øvre aldersgrensen
på 80 år for å få TT-kort er aldersdiskriminerende.
–Det er på høy tid å endre kriteriet som tilsier at
funksjonshemmede mister retten til TT-transport når de
fyller 80 år, sier Wenche Jacobsen i Seniorsaken Larvik.
Transportordningen er en frivillig fylkeskommunal oppgave
som styres av kriterier gitt av fylkeskommunen. I 2011 var
det 4 382 brukere i Vestfold og kostnaden var 7,1 millioner
kroner.
nytt
pensjonsøkonomien Side
fra LOKALLAGENE Side 25
Seniorsaken Vestre Aker
lover en engasjerende høst
for øvrig Ruth Haugland (Seniorsaken
– Harstad), Ivar Østberg og Johanne
Pedersen (Eldrerådet – Harstad).
Alle gode ting er tre!
Side 26 nytt fra LOKALLAGENE
For tredje år på råd inviterte Oslo kommune og Seniorsaken Oslos sykehjemsbeboere på ”seniorcruise” på
Oslofjorden med Nesoddbåtene. Det
ble ”cruise” både mandag den 4. juni
og tirsdag 5. juni. Om bord venter Magnolia Jazzband, Da Capo-Show med
Vidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse,
mens Dag Spantell stilte som ”special
guest star”! Du verden hvor vellykket!
– Det er kanskje å trekke det litt langt
å si at vi er kjærestepar, men vi er
gode venner, sier Ruth Selnes og tar
et godt tak i Gunder Bang Gundersen. – Tiden får vise, jeg har god tid,
sier Gunder som er 94 år, jeg har tenkt
å bli 100. Ruth ble enke for noen år
siden og Gunder ble enkemann i fjor.
På årets Seniorcruise med Seniorsaken
og Oslo kommune koste de seg med
gamle minner fra Oslofjorden. – Der
går "Duen", sier Gunder, han ser (og
husker) litt dårlig, M/S Duen var "Nesoddbåt", og gikk i fjorden på 1930-tallet, men hva gjør vel det, båt er båt, og
minner er minner. Begge bor hjemme,
men var på tur sammen med mange
andre dagsenterbrukere fra Vinderen
bo og servicesenter avd. Dagsenteret.
Likestillingsombudet gir
SAS-pilotene
medhold!
Sunniva Ørstavik
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva
Ørstavik har i en uttalelse gitt SAS-pilotene Erik
Reed Mohn og Bjørn Langnes medhold i at de har
vært utsatt for forskjellsbehandling på grunn av
alder. Ombudet mener at SAS har handlet i strid
med arbeidsmiljøloven § 13-1 ved praktiseringen av
punkt 3 i kollektivavtalen ”Återanställning i samband
med övertallighet och uppsägningar” av 8. juni 2009.
Bestemmelsen medfører at pensjonsberettigede piloter ikke har fortrinnsrett til gjenansettelse i SAS på lik
linje med andre piloter.
Seniorsaken gratulerer!
LEI AV KOMMENTARER FRA
ANDRE NÅR DU SER PÅ TV?
Det kan ofte skyldes at TV’n står veldig høyt på. Det
kan være slitsomt i lengden og resultere i høylytte
protester.
Hørselstap merkes som regel først av de som er
rundt deg. Det kan være vanskelig å oppdage det
selv, på samme måte som at man selv ikke klarer å
se at man blir eldre.
Vi har høreapparatet som kan gi både deg og dine
kjære en enklere hverdag.
Widex CLEAR440 Passion er et lite, nesten usynlig,
høreapparat. Det gir tilnærmet normal hørsel og er
enkelt å ta i bruk.
Test i Aftenposten
12.januar 2012.
Kr. 270,- pr par inkl mva og frakt.
Broddeneeritostr:S/M(36-41)ogL-XL(42-49)
BESTILLIDAG-deternåfolkfallerogslårseg.
[email protected],tlf.90920209ellerfax:22970601
Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslo
[email protected] • www.solsko.no
Vestlandsrepresentant:
Eva Henriksen, mobil: 959 11 025
For mer informasjon, kontakt
Medisan AS på telefon 22 59 90 40
eller [email protected]
nytt fra LOKALLAGENE Side 27
• Enkleåsettepåskoene.
• Sittergodtpåbentøyet.
• Sittergodtpåisogsnø.
• Mykogbehageliggummi.
• Reservepiggermedfølger.
Hvis du i tillegg bruker dette høreapparatet sammen med tilleggsutstyret TV-DEX kan du dempe
TV-lyden i rommet, eller skru den helt av, samtidig
som du beholder god lyd i høreapparatene.
Trenger du flere argumenter for å overbevises, kan
du også slå av mikrofonene i høreapparatene mens
du ser på TV. Det betyr at omgivelseslydene blir
“slått av” mens du fortsatt kan høre godt på TV’n!
Høres ikke det vidunderlig ut?
Seniorsaken har diskutert omsorgsteknologi med administrerende direktør Flemming Hegerstrøm i Hospitality IT As, doktor
Bengt Lasse Lund, tidligere helse og sykehusdirektør i Oslo og (som pensjonist) daglig leder i Falck Healthcare, samt Odd
Grann, leder av Det Sentrale Eldreråd i Oslo kommune. Bildet viser Odd Grann og Bengt Lasse Lund i god dialog.
Liten interesse for
omsorgsteknologi i kommunene
En god eldreomsorg i fremtiden forutsetter omfattende bruk av omsorgsteknologi.
Til tross for en høy grad av enighet mellom myndighetene og industrien om prinsippet,
går innføringen av systemene bedrøvelig sent. – Staten er passiv og kommunene mangler
midler, sier administrerende direktør Flemming Hegerstrøm i Hospitality IT As.
Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen
Side 28 omsorgsteknologi
Seniorsaken har diskutert omsorgsteknologi med administrerende direktør Flemming Hegerstrøm i Hospitality
IT As, doktor Bengt Lasse Lund, tidligere helse og sykehusdirektør i Oslo og (som pensjonist) daglig leder i Falck
Healthcare, samt Odd Grann, leder av Det Sentrale Eldreråd
i Oslo kommune.
– Flere har skjønt at eldre trenger hjelp skal de kunne
fortsette å bo hjemme. De fleste har også forstått at det må
gjøres strukturelle endringer i omsorgen. I motsatt fall vil
halvparten av oss måtte arbeide i omsorgsyrkene, noe som
er urealistisk, fastslår Bengt Lasse Lund.
Odd Grann poengterer at han misliker begrepet ”eldreomsorg”. – Seniorservice er bedre og mer dekkende for
hva vi snakker om. Etter hans mening er motstanden mot
teknologiske løsninger basert på en grunnløs frykt. – Vi har
ikke overskudd av leger i Norge og ventetiden på selv enkle
undersøkelser kan bli både 2 og 3 uker. Bruk av sensorer
Helt trådløs
lyd rett til
høreapparatet
kan fange opp urovekkende signaler raskt. Dette vil kunne
gi kronikere med for eksempel hjertesykdommer, diabetes
og KOLS et langt bedre og tryggere liv.
– Hovedproblemet er lav tjenesteinnovasjon i det offentlige,
sier Flemming Hegerstrøm. – Vi kommer ikke i gang fordi
kommunene mangler budsjetter og fordi organisasjonsstrukturene er fasttømret. Men hva koster ikke sykehusinnleggelsene? spør han retorisk. – Samme pasient kan innlegges gang på gang, fordi de skrives ut for tidlig og mangler
oppfølgning. Er det ikke på tide at også det offentlige Norge
begynner å tenke nytt?
ReSound Alera gir deg en helt unik
lydopplevelse. Med vår nye 2,4 Ghz
teknologi har du sterk og klar trådløs
kontakt med TV, telefon
eller hva du måtte ønske.
ReSound gjør det enkelt
å holde kontakten
med verden - uten
unødvendige halsslynger.
2,4Ghz teknologi gir trådløs kommunikasjon
Telefonstreamer
Pekeskjermen er et flott hjelpemiddel.
Vårprogram 2013:
TV-streamer
Få TV-lyden direkte inn på
høreapparatet.
Fjernkontroll
Mini Mikrofon
Kontroller høreapparatet
med enkle taster.
Gir klar og tydelig lyd fra
opp til 7 meter unna.
Dublin - Unesco City of Literature:
7.-11. april 2013:
Kr. 9.200,- helpensjon (1450,- enk.tillegg)
Stockholm og Helsinki - Nobel og Sibelius:
25.-29. april 2013:
Kr. 9.200,- helpensjon, (1200,- enk.tillegg)
M er info: w ww.littrartur.no eller 99 54321 3
LittRarTur i sam arbeid m ed Kalsvogna Turbilservice.
Kontakt din høresentral / ØNH-klinikk for nærmere info om
ReSound Alera, og om apparatet passer ditt hørselstap.
GN ReSound Norge AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo
Tlf: 22 47 75 30 - Epost: [email protected] - www.resound.no
Handle alt til høreapparatet enkelt på
www.resound-nettbutikk.no
omsorgsteknologi Side 29
Kultur, m at og litteratur.
Snakk i mobiltelefonen
med kun ett trykk!
Trenger du en infoassistent?
Infoassistent er et IT-system utviklet av det norske firmaet Hospital IT as med
sikte på å forenkle hverdagen til alle som er involvert når et menneske som
trenger pleie, skal fortsette å bo hjemme.
Tekst: Dag Bredal
å følge opp brukerne av omsorgsapparatet på en fullgod måte. I byene kan
trafikksituasjonen og stor pågang på
tjenestene være en hindring. Datateknologien reduserer reisetiden til null
samtidig som den sikrer og dokumenterer oppfølgningen av klienten.
Dermed vil de personlige besøkene
som avlegges, alltid kunne ha høy kvalitet. Blant de mange tjenestene som
kan knyttes opp til Infoassistent er for
eksempel mulighet til å måle blodtrykk,
vekt osv, og resultatene vil bli sendt
direkte over til helsetjenesten som merker seg om noe bør følges opp.
Side 30 omsorgsteknologi
Livlig diskusjon om omsorgsteknologi. Adm. Direktør Flemming Hegerstrøm
lengst til venstre.
Systemet forenkler kommunikasjonen
mellom kommunens hjelpeapparat
(eventuelt andre tjenesteleverandører),
hjemmeboeren selv og dennes familie eller andre støttespillere. Først og
fremst er dette en vinning for hjemmeboeren selv. Han eller hun vil ofte være
en person med redusert bevegelighet,
dårlig syn og hørsel og liten erfaring
med datateknologi. Dette er det tatt
hensyn til gjennom en 23” berøringsskjerm med svært lesbar skrift og
forståelige symboler. Systemet gir
tilgang til et interaktivt kalendersystem,
videosamtaler, tekstmeldinger, telefon,
radio, TV, internett, værmelding, fotodeling, påminnelse om medisinbruk,
medisinske sensorer, omgivelsessensorer, spørreskjemaer fra kommunen,
en informativ helseguide, besøksregistrering, loggføring, kartfunksjoner og
mye annet.
-Å sløse med menneskelige ressurser er kanskje den verste formen for
sløsing, hevder Flemming Hegerstrøm,
gründer og daglig leder i Hospital IT.
Ved å gi eldre og andre pleietrengende
hjelp til å hjelpe seg selv, avlaster man
kommune og stat betraktelig, bedrer
selvbildet til den som trenger pleie og
forenkler hverdagen for alle impliserte.
Systemet kan også involvere mennesker med nærhet til brukeren på en
ny og positiv måte. Alt familien trenger
for å kommunisere med sin kjære, er
nettilgang. Det kan skje via PC, Mac,
nettbrett eller smarttelefon – likevel er
dette et lukket nettverk som kun kan
brukes av de personer som er relevante
for brukeren.
Ved å gjøre omsorgsyrkene mer digitale
kan det gjøre dem mer interessante
og dermed bedre attraktiviteten. For
kommunene betyr digitalisering at de
har fått et verktøy som gjør det mulig
å organisere tjenesteproduksjonen
raskere og bedre. For brukeren selv
betyr det at 2-3 korte besøk om dagen
suppleres med 24 timers kontakt.
Et norskutviklet verktøy
Infoassistent er et norskutviklet kommunikasjonsverktøy. Det er ikke meningen å erstatte menneskelig kontakt.
Datateknologi er ikke en fullgod erstatning for den som trenger en klapp på
kinnet og en hånd og holde i, men den
kan gi hurtighet, sikkerhet og forenkling
i omsorgen og trygghet selvrespekt for
den det gjelder.
I mange kommuner gjør lange avstander og stor arbeidsbyrde det vanskelig
Hospital IT har siden 2004 jobbet
med løsninger for samhandling,
informasjon, applikasjoner, kommunikasjon- og medieteknologi til
helsesektoren.
Vi tar toget til Bergen
Bli med oss på «Jubileumsturen» med Bergensbanen
fra søndag 7. oktober til tirsdag 9. oktober.
Vi kobler to vogner sammen, har egen catering, sang og musikk, og foredrag ved Odd Grann om byggingen av Bergensbanen. Søndag kveld samles
vi i Wesselstuen, sammen med våre medlemmer i Bergen, spiser fiskesuppe og lar oss underholde av Vidar Lønn-Arnesen. Mandag formiddag
drar vi på sightseeing og på kvelden går vi på Den Nationale Scene for å
se Ellen Horn i rollen som Sigrid Undset.
Bli med du også da vel!!
«Jubileumsturen» inkluderer togreisen
tur/retur, med bevertning begge veier.
Tillegg kr 75,– for 2-timers guidet tur i Bergen,
kr 210,- for fiskesuppe med drikke i Wesselstuen
og kr 260,– for forestillingen på den Nationale Scene.
kr
960,–
Billettene bestiller du (som reiser fra Oslo) i Seniorsaken i
Bygdøy allé 5, på [email protected] eller på
telefon 22121890. Det er (som vanlig) førstemann til mølla.
I Bergen kontakt Ingrid Kløve i Seniorsaken Bergen på
telefon 91360515/56515192.
Leserinnlegg
Kampen mot
kildeskatten
Jeg har vært bosatt i Thailand i snart
10 år. Viktigste sak for meg pr. dato,
er kampen mot den norske kildeskatten på pensjoner. Nylig begikk
en god venn selvmord fordi han ikke
orket mer. Han forsto seg hverken
på det omfattende regelverket og
uten adgang til Internett, var han i
realiteten fortapt. Kom gjerne med
flere innspill om kildeskatten i tiden
fremover. Det lar oss få følelsen av
ikke å være alene.
A.S.
Svar: Det skal vi. Red.
Dei lyt klaga og syte!
Det er et gammelt ordtak at ”det skal
god rygg til å bære gode dager.” Jeg
hadde engang et bittelite småbruk
langt innpå skogen i enden av en
skogsbilvei. Dessuten var det allmenningsrett til bruket. Allmenningsbestyreren, en bykar, fant på å sette
opp en bom, men styret fant ikke å
kunne hindre meg rett til nøkkel. Det
tok imidlertid tid å få utlevert nøkkel.
En dag møtte jeg på en nabo og fortalte ham om situasjonen. Han lyttet
lenge og vel. Så kom det: ”Har de
lite å gjøra der borte?” Lurer på om
spørsmålet står ved lag. Klokskapen
må jo brukes til noe?
LaBan
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
redigere og forkorte alle innlegg.
NRK Forbrukerinspektørenes avsløringer
Av egen erfaring det siste året må jeg gi full tilslutning til de ansattes (negative)
holdninger til sykehjemmene. Manglende rutiner, dårlig oppfølgning av
korttidspasienter, svikt i medisineringen og misforståelser ser ut til kun å være
verd et smilende skuldertrekk.
Å kalle institusjonene for "sykehjem" er en grov overdrivelse. Inntrykket er at det
kun er en opplagsplass for eldre mennesker i påvente av døden. Anstrengelser
for å bedre helsetilstanden er lite pålitelige, da det ser ut til at pleiernes
hovedoppgave er å skrive rapporter på oppstilte computere.
Jarl Frode Bech
Kommunikasjonsproblemer
på sykehjem
Hva med den delen av verdigheten som gjelder kommunikasjon mellom de
ansatte og de pleietrengende? (…) Vi opplever at pårørende legger merke til at
det faktisk skjer positive endringer der hvor de ansattes norskkunnskaper blir
hevet, og helst ved systematisk undervisning i arbeidstiden. Dette er krevende,
både økonomisk og organisasjonsmessig, og vi forsøkte i fjor i Seniormagasinet
å uttrykke håp om at det må legges langt større vekt på det muntlige språket
allerede fra startfasen i norskopplæringen, slik at nyansatte kan gå inn i tjenesten med et vokabular som både de selv, de pleietrengende og institusjonen er
tjent med. Myten om at uttalen bedrer seg etter hvert, den er fortsatt levende,
og akkurat like misvisende.
Lisen Engh
Hemningsløst skryt!
I en publikasjon fra Pensjonistforbundet skryter de hemningsløst av at de i 2008
fikk hevet minstepensjonen betraktelig i trygdeforhandlingene med regjeringen.
Slik jeg opplever det er det kun en omfordeling innen gruppen pensjonister. (…)
Hvis dette prinsippet forsetter vil vi om noen år være "minstepensjonister" alle
sammen.
Yngvar T. Nilsen
Side 32 leserinnlegg
Omsorgens
mørke sider
Takk igjen for Seniorsakens genuine
og uredde innsats for de gamle.
Jeg har sett mørke sider av norsk
eldreomsorg på nært hold. Det
har gjort et uutslettelig inntrykk.
Manglende sykehjemsplasser og
ressurser er en viktig faktor, men de
kritikkverdige forholdene gjenspeiler
i bunn og grunn de ansvarliges
menneskesyn og mangel på empati.
Trond F. Vilming
Svar: Det var Norges Pensjonistforbund som foreslo ordningen som besto i at
de høyeste pensjonene ble redusert til fordel for en inntektsøkning for de med
de laveste pensjonene. Seniorsaken protesterte som kjent og argumenterte for
at økningen for de laveste pensjonene måtte finansieres slik at kostnaden ble
fordelt på alle skattytere. Red.
Rettigheter i Statens pensjonskasse
I Seniormagasinet nr. 3/2012, svarer bladet på spørsmål fra en dame om
oppsatte pensjonsrettigheter i Statens Pensjonkasse. Svaret er sikkert korrekt i
hennes tilfelle. Men for ordens skyld vil jeg nevne jeg at dersom vedkommende
hadde vært medlem før Folketrygden ble innført i 1967, ville hennes pensjon blitt
utregnet etter 30 år opptjening og ikke 40 år.
Anne Kampen
Seniorer og bil
I aviser har jeg sett forslag om å skjerpe kravene til bilsertifikat for eldre. Det
er mulig at det er behov for en bedre kontroll med kjøreferdigheter for eldre,
men jeg er redd for at det nå kan gå hysteri i dette, slik at det vil komme krav
som i realiteten betyr at unødvendig mange vil få sine sertifikater inndratt.
Å kunne disponere og kjøre bil er svært viktig for mange. Bare det å kunne
komme ut en tur daglig, og kunne komme til butikken, apoteket, posthuset
uten å bry andre, er også av stor helsemessig betydning gjennom trivsel
og sosiale relasjoner. Burde det derfor ikke vært mulig å få et sertifikat med
begrenset gyldighet. For de fleste i den utsatte gruppen vil det neppe være
behov for å kjøre på motorveier. Kjøring på lokale og kjente veier vil redusere
muligheten for skader betydelig. Trafikkskolebiler er merket med en stor ”L”,
som gjør andre billister oppmerksom på ” sjåfør under læring” noe som gjør
at andre viser spesielt hensyn. Dette burde også kunne benytte for eldre
sjåfører i risikosonen for å miste sertifikatet. Mulige skader vil bli betydelig
redusert og mange flere vil kunne kjøre sin bil forsvarlig i flere år. Dette vil
bety uendelig mye for mange, mange eldre.
Er dette en sak Seniorsaken kan/bør gjøre noe med?
John Flessum
Svar: Vi deler din bekymring over mulige innstramninger overfor seniorenes
rett til førerkort og følger saken nøye i våre samtaler med politikerne og de
respektive myndigheter. Vi er likevel av den oppfatning at demens er en
risiko i trafikken, ikke bare for medtrafikanter, men for den demente selv.
Følgelig ønsker vi tester som påviser farlig demens fremfor at det settes
aldersgrenser som gjelder for alle. De fleste seniorer er utmerkede sjåfører
og bør fortsette med bilkjøring så lenge helsen tillater det.
Klarer seg på
minstepensjon
I et innlegg i Senior nr 1 – 2012 skriver Anders Haga at han med kroner
300 000 i pensjon så vidt får endene til å møtes. Da får jeg fortelle hva jeg
har tjent gjennom et slitsomt liv i Statens skoger. I 60-åra tjente jeg ca kroner
8 000 i året som akkord. Timelønna var kroner 6. I 80-åra kjøpte jeg traktor
og da tjente jeg på hogst og kjøring ca kroner 60 000 i året. Jeg har ikke hatt
så rikelig med penger som da jeg fikk alderspensjon i 2004, i år ca kroner
150 000, så jeg klarer meg bra som minstepensjonist.
Torleiv Grasdalen
Råd til Seniorsaken!
Maria og Øivind Lunde
Vi er kjent med at om du kommer
på sykehjem må du betale 85% av
inntektene dine som vederlag for
opphold på sykehjemmet. Vi kjenner
til tilfeller hvor hustruene fortsatt bor
i egen bolig, etter at mannen som
har mye høyere pensjon har havnet
på sykehjem. Kommunen tar 85% av
mannens inntekter. Hun er i en fortvilet
situasjon, fordi hun ikke bare har
"mistet" ledsageren gjennom et langt liv,
men får også svært dårlig råd, fordi de
faste utgiftene er stort sett de samme.
(…) Vi er pensjonister begge to, og min
mann har langt bedre pensjon enn jeg.
Hvis han dør før meg, vil jeg også få
enkepensjon om er langt større enn de
15% av inntektene som blir igjen når en
eventuell sykehjemsplass er betalt. (…)
De fleste av våre venner er mellom 70 og
80 år og vi diskuterer dette av og til. Vi
har jo ingen garanti for at vi ikke kommer
på institusjon selv om vi alle håper vi
slipper.
Inger og Nils Fossen
Svar: Betaling for opphold i institusjon
reguleres av Lov om helsetjenester i
kommunene, og det er forskrift 1995 –
04 – 26, nr. 392, "Forskrift om vederlag
for opphold i institusjon" nærmere
beskriver hvilke regler kommunen skal
følge. Av folketrygdens grunnbeløp –
fratrukket et fribeløp på kr. 6.200 – kan
det trekkes 75% refusjon/vederlag for
fast plass i sykehjem. For inntekter
utover folketrygdens grunnbeløp
kan det kreves 85% refusjon/vederlag
(§ 3). (…) Betalingen skal begrenses
slik at enhver skal ha igjen minimum
25% av folketrygdens grunnbeløp
til egen disposisjon. Det skal videre
gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget
hvis beboeren forsørger ektefelle eller
barn. Hvis ektefelle/barn har egen
inntekt tas dette hensyn til. Ektefelle/
barn skal ikke komme dårligere ut enn
om beboeren var død. Redaksjonen forbeholder
seg retten til å redigere
og forkorte alle innlegg
leserinnlegg Side 33
Dere stiller i Senior 2 leserne tre spørsmål, og jeg vil gjerne besvare dem.
Jeg oppfatter Seniorsaken pr i dag som en meget seriøs aktør for norske
seniorer. 1) Dere har fått luket ut barnesykdommer og fremstår som svært
profesjonelle. Dere har helt sikkert både forsømt ting og det er saker dere
kunne ha gjort bedre. Men for meg er det svært vanskelig å peke på noe
konkret, da jeg bor på Filippinene. 2) For meg (og mange andre) er det
viktigste Kildeskatten, og den regner jeg med at dere håndterer bra når
de rød-grønne forhåpentligvis forsvinner til neste år. 3)Mitt beste råd til
dere er å satse mer på å få inn yngre medlemmer. Få dem til å forstå at
pensjonsreformen betyr at de får problemer når de blir pensjonister. Gjøre
dem oppmerksomme på at pensjonisttilværelsen bør planlegges i ung alder
med privat pensjonsordning og slikt.
Pensjon og
sykehjem
Bli med oss på julecruise
til København
Rolv Wesenlund serverer wienerbrød, Vidar Lønn-Arnesen og Philip
Kruse fremfører musikalske juleperler, og DFDS byr på deilig
julemat og drikke. I tillegg kan du oppleve julemarkedet i Tivoli og
julehandelen i Strøget.
Bli med du også da vel!
Julecruise til København 2.–4. desember 2012.
«Alt inkludert» fra
Enda billigere enn i fjor!
kr
1322,–
pr. person i innvendig dobbellugar
Begrenset antall plasser,
– ring DFDS på telefon 21 62 10 00
www.dfds.no/seniorsaken
Hold deg sprek hele livet!
Mangel på fysisk aktivitet og ensomhet er negative faktorer som kan forkorte livet dramatisk. Når enkelte grupper i
befolkningen utmerker seg med en svært stor andel spreke
80 og 90-åringer, skyldes det ikke utelukkende gener. Livsstil har langt større betydning!
Med regelmessig trening øker du dine sjanser til å bli virkelig
gammel betydelig. Røyking, diabetes, fedme og høyt blodtrykk trekker i motsatt retning. Sosial aktivitet er viktig. Tilhørighet og venner gir positiv livslyst. Hobbyer og interesser
har også god effekt. Ensomhet er en betydelig risikofaktor.
For å holde kroppen ved like bør du innrette deg på daglig
fysisk aktivitet. Minimum en halvtimes rask gange, sykling,
trappegåing eller svømming. I tillegg bør du trene styrke og
balanse. Med alderen svekkes muskulaturen. Den prosessen kan både bremses og motvirkes ved gode treningsøkter, gjerne på helsestudio. SATS og Seniorsaken anbefaler
minst 2-4 timesøkter i uken.
kr. 368,50 (33% rabatt). Bindingstid er ett år. Rabatten for
utvidet medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%.
Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra
fylte 50 år. Benytt deg av dette tilbudet – det er fantastisk
lønnsomt. Du kan trene så mye du vil så sant du kommer til
sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt
frem hele dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.
Lettere liv og livsstilsendring er et kurskonsept fra SATS,
utviklet for deg som ønsker å gå ned i vekt og deg som
ønsker endre livsstil. Kompetente kursholdere hjelper deg å
kombinere smart kosthold med trening som gir resultater!
Få gratis ukeskort på SATS
Du kan få én ukes gratis prøvetrening hvis du kontakter
[email protected]. Du kan også ringe telefon 23 30 70 63.
Dette tilbudet gjelder alle SATS-sentrene i hele landet. Opplys at du er medlem av Seniorsaken.
Start treningen nå – lev bedre og lenger!
Seniorsaken har en samarbeidsavtale med SATS som gir
rimeligere trening. Prisen for et formiddagsmedlemskap er
Her lever de lengst i verden
Fra www.dn.no/dnaktiv har vi sakset denne historien:
Nova Scotia: Her finnes den største konsentrasjonen
av hundreåringer i Canada. Forskerne mener den salte
havluften, fiskerik diett og et stressfritt samfunn er blant
årsakene.
Okinawa, Japan: Verdensberømt for hundreåringer
som spiser minst tre ganger så mye grønnsaker og to
ganger så mye frukt som en gjennomsnittlig amerikaner. De praktiserer hara hachi bu (8 deler av 10) som
betyr at de aldri spiser seg mettere enn ca 80 prosent.
Nicoya halvøya, Costa Rica: Et sosialt tettvevd samfunn og en fiberrik diett rik på bønner og mais.
Ikaria, Hellas: Lokalbefolkningen sverger til middagshvil, drikker urtete og får sine meieriprodukter fra
geitemelk.
Loma Linda, California: Mange av innbyggerne er
Syvendedags adventister. Forskerne mener deres gode
helse skyldes en svært sunn livsstil som inkluderer en
neve nøtter fire, fem ganger i uken og totalavhold fra
nikotin og alkohol.
Albir -mojacar
- Gran Canaria
Avganger fra hele Norge
reis når du vil og vær så
lenge du ønsker. *Albir
hver 4 uke GrATiS,*perioder.
Singelturer Albiri perioden 20.okt.- 15.des. får man bo på
Albir Garden uten å betale enkeltromstillegg!
JULETUR TIL ALBIR
Sitt ikke alene i julen, bli med og feir i godt
selskap. Ta del i norske og spanske juletradisjoner. Avg. 15.des. 4 uker fra kun kr. 11.290,Avg. 22.des. 2 uker fra kun kr. 9.790,- inkl. felles
julemiddag/lunsj/heldagsutflukt/nyttårsmiddag
AMERIKABUSSEN FLY/BUSS
Vi har turer til Dubai, fra kyst til kyst i USA,
Route 66, Canada og USA. ring for egen brosjyre
Sør-AmerikA avr. 01.nov. 16 dager fra
kyst til kyst, reiseleder. Pris fra kun kr. 29.900,-
Brosjyrer, ring tlf.73 53 50 12
www.solgruppen.no
Hold deg sprek hele livet! Side 35
Sardinia, Italia: Middelhavsdiett rik på frukt, grønt,
olivenolje og fisk. Middagen inntas alltid med et glass
lokal rødvin, noe som kan redusere risikoen for infarkt
med 50 prosent.
kOrT OG LANGTiDSFerie
Servicekontor, bilutleie, utleie og salg av leiligheter, reiser med Solgruppen
Menneskets beste venn
Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen
– nå også som terapeut!
Side 36 EN HUND Å HOLDE I
Monica Beens hund heter Tia, er 10 år og er en edel blanding av bordercollie og irsk setter.
– Samvær med dyr kan gjøre
at du føler deg bedre og holder
deg friskere. Nå har forskere
bevist det mange av oss har
følt, forteller Monica Been,
kursansvarlig i NODAT – Norsk
forening for dyreassistert terapi.
Nærkontakt med dyr har en helsemessig positiv effekt, psykisk og fysikk.
Gjennom opptrening kan menneskets
beste venn bidra til økt livslyst, optimisme og motivasjon. Ideen kommer
fra USA der dyreassistert terapi (DAT)
har vært benyttet gjennom flere tiår
med gode resultater. Nå følger europeerne etter. NODAT – Norsk organisasjon for dyreassistert terapi ble stiftet
i 2008. Foreløpig er det 44 godkjente
dyreekvipasjer, fortrinnsvis i Osloområdet.
– Dyreassistert terapi er en systematisk
måte å bruke dyrenes medfødte evner
til å hjelpe enkeltpersoner og gi lys i
hverdagen til mennesker på institusjoner, forteller Monica Been. Dyr gir en
etterlengtet mulighet for kroppskontakt
og ubetinget hengivenhet, de virker
kontaktskapende og gir humøret et løft.
Monica Been er ansvarlig for utvelgelse
og kurs for nye medlemmer. Ikke alle
hunder egner seg – heller ikke alle
eiere. Derfor blir hundene testet på
lyder og toleranse – de må kunne trives
i institusjonsmiljøet og ikke reagere
aggressivt på hardhendt behandling.
Eierne må ha god motivasjon. Både
hund og eier må gjennomgå et krevende kurs som leder frem til eksamen. Etikk og moral er en viktig del av
kursplanen, det samme er kunnskap
om interaksjonen mellom menneske
og dyr. Norske terapihunder er alle
kvalitetssikret i forhold til internasjonale
standarder.
Hver torsdag – i Seniorsaken
– Jeg trodde jeg visste mye om hunder,
jeg har hatt hund hele livet, forteller
Unni, frivillig medarbeider i Seniorsaken hever torsdag. Men jeg lært mye
nytt. Det samme gjorde Klara (hunden)
som har lært mange nye kommandoer
og tricks – som utdannet terapihund
har hun dessuten fått anledning til å
ha på seg en offisiell vest. – Å være
FAKTA
En terapihund er en hund som er spesialtrenet til å
jobbe med mennesker med fysiske, psykiske eller
sosiale utfordringer. Hunden ledsages av en fører som
veileder hunden og gir den oppgaver for å stimulere og
kommunisere med pasienten.
NODAT er avhengig av støtte fra enkeltpersoner for å
klare seg økonomisk. Derfor har foreningen opprettet en
sms-tjeneste der man ved å sende en sms til 2160 kan
gi 80 kroner til NODAT.
terapihund er hard jobbing, forteller Unni. Klara kan være
temmelig utslitt etter en seanse. Hun må konsentrere seg
og er hundre prosent innstilt på å gjøre det maksimale ut av
besøket. – Vi synes begge at arbeidet er kjempekoselig og
rørende, sier Unni. Det koster meg så lite og gir meg så mye!
En hund å holde i
Det terapeutiske prinsippet består i at samværet med terapihunden kan bidra til å redusere blodtrykket, dempe angst
og skape livslyst, optimisme og motivasjon. Det kan gi bedre
restitusjon og hurtigere rehabilitering, redusere behovet for
smertestillende medisin, redusere symptomer hos schizofrene pasienter, bedre tilstanden hos pasienter med demens
og redusere og reversere symptomer på depresjon, forløse
vonde følelser og lette sorgarbeid. Det gjør godt å ha en
hund å holde i!
Hovedmålgruppene for NODAT er slagpasienter og demente
men også andre beboere på norske sykehjem. Arbeidet er
basert på frivillighet og NODAT mottar ingen statsstøtte.
Foreningen samarbeider med Sykehjems­etaten 8
Unni og Klara stiller i resepsjonen i
Seniorsakens kontorer i Bygdøy allé 5 hver
torsdag som frivillige kontormedarbeidere – og
terapeuter etter behov. Andre dager besøker
de sykehjem i Oslo.
Velkommen til oppfriskningskurset Bilfører 65+
Bilen betyr mye for din mulighet til
å bevege deg dit du vil når du vil.
Selv med mye erfaring bak rattet
vil man ha stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører 65+.
Kurset er frivillig og det er ingen
førerprøve eller fare for å miste
førerkortet.
Du kan også ringe 02030
for mer informasjon.
vegvesen.no/65pluss
EN HUND Å HOLDE I Side 37
Ønsker du mer informasjon om kurset
samt nyttige tips om bilkjøring, besøk
oss på www.vegvesen.no/65pluss
Søvn og søvnløshet
God morgen! Ha
God og tilstrekkelig søvn er viktig for god helse og følelse av
velvære. Søvnmangel går ut over dagsformen i form av tretthet
og redusert yteevne, og kan også føre til ulykker. Søvn er like
nødvendig for oss som mat og drikke.
Artikkelen er bygget på kapitlet om
Søvn og søvnforstyrrelser Skrevet
av Jørund Straand og Bjørn Bjorvatn i Boken Allmennmedisin (Steinar Hunskår (red.) 2003) og heftet
Søvnløshet av Anne M. Wolland og
Mona Skard Heier (2009).
Søvnbehovet er individuelt. De fleste
trenger mellom 6 og 8-9 timers søvn,
gjennomsnitt ca. 7 timer. Enkelte er
”kortsovere” og trenger bare 4-5 timers
søvn for å være uthvilt og opplagt om
dagen. Andre er ”langsovere” og trenger 9 timer eller mer. Barn og tenåringer sover lenger enn voksne. Ved høyere alder har man fler våkenperioder og
redusert mengde dype søvnstadier.
Vi har en innebygd ”døgnrytmeklokke”
i hjernen som påvirkes av lys, av et
hormon som heter melatonin og av den
faktiske døgnrytmen til den enkelte.
Hypokretin er et signalstoff i hjernen
som har stor betydning for våkenhet
på dagtid. Det ble påvist i 1996. Det
produseres mest på dagtid og mindre
om natten, motsatt melatonin som produseres mest om natten. Det normale
er å sove om natten og være våken om
dagen.
Søvnproblemer øker med
alderen
Flere undersøkelser har vist at en stor
del av den voksne befolkning plages
av søvnvansker i perioder. Dersom
plagene varer hver natt i mer enn 3-6
måneder kalles de kroniske. Søvnproblemene øker med alderen, og eldre
har mindre effektiv søvn enn yngre.
Enten får man ikke sove når man legger
seg om kvelden, man våkner flere ganger om natten, eller man våkner opp for
tidlig om morgenen.
• lett søvn
• dyp søvn
• REM søvn (rapid eye movement-søvn)
Søvnvansker er en vanlig grunn til
å oppsøke allmennpraktikeren. To
tredeler av pasientene er kvinner og
to tredeler av resepter på sovemedisin
skrives ut til kvinner. Det er usikkert
om det er noen reell kjønnsforskjell når
det gjelder søvnvansker, eller om dette
mønsteret skyldes andre faktorer som
at kvinner klager mer, eller har levere
terskel for å oppsøke lege, at menn
bruker alkohol som sovemiddel eller
helt andre ting.
Dyp søvn regnes som det viktigste for
å fungere godt neste dag.
Jo eldre man er, jo viktigere er det med
sterkere lyseksponering og mer fysisk
Viktig med dyp søvn
Søvnen kan deles inn i ulike stadier
som avløser hverandre i bestemt rekkefølge gjennom natten – enklest slik:
Side 38 helse
Under søvn er kroppen i hvile, og
mange fysiologiske prosesser er annerledes enn på dagtid i våken tilstand: det
skjer en reparasjon av småskader, blodtrykket blir lavere, pulsen langsommere,
temperaturen og stoffskiftet endres
m.m. Veksthormon produseres mest
om natten – det er av stor betydning for
unge. Kroppstemperaturen er lavest ca
2 timer før det tidspunkt man normalt
våkner. Dette tidspunkt kalles ”nadir” og
det er da det føles tyngst å stå opp og
vanskeligst å holde seg våken. For skiftarbeidere er dette den tyngste delen av
skiftet (”hundevakten”), det skjer mange
ulykker på denne tiden.
aktivitet om dagen for å opparbeide
tilstrekkelig søvnbehov, men ofte er
virkeligheten det motsatte. Noe å tenke
på! Det er også viktig å presisere at det
ikke er unormalt med kortere søvn i
eldre alder dersom man føler seg utvilt
på dagtid.
Årsaker til søvnvansker
Søvnvansker kan ha mange årsaker. Kortvarige vansker kan skyldes
samlivsproblemer, depresjoner (vinterdepresjon), angst, konflikter, livskriser,
smerter m.m. Ytre faktorer som lys, lyd,
temperatur, lukt, nye omgivelser (reise)
kan spille inn. Det samme gjelder bruk
av kaffe, alkohol, tv, fysisk passivitet,
forskjellige sykdommer, smerter og
medisiner.
Behandling av søvnvansker kan være
vanskelig, og krever at pasienten er
motivert og villig til å forandre på gamle
vaner, og følges opp av fastlegen.
Råd mot søvnproblemer
En rekke søvnhygieniske råd bør følges: Ytre uheldige faktorer bør fjernes i
den grad det er mulig (bruk ørepropper
eller nattmaske, ev. blendingsgardin).
Ro ned den siste timen før sengetid, og
ikke legg deg sulten eller stappmett.
Ikke bruk kaffe, te, store mengder alkohol eller tobakk før sengetid. Ikke legg
deg før du er søvnig.
Stå opp på samme tid hver dag uansett hvor lite du har sovet om natten.
Leggetiden avhenger av søvnbehovet
ditt. Ikke sov om dagen (maks 20 min
dersom det er nødvendig). Sørg for å
få dagslys, helst om morgenen, men
unngå sterk belysning hvis du er oppe
om natten. En spesiell dagslyslampe
kan fås kjøpt og brukes om morgenen
spesielt i vinterhalvåret – snakk med
legen din. (Lysbehandling om kvelden
gjør at du sover lenger om morgenen
og kan være aktuelt ved for tidlig oppvåkning, såkalt for tidlig søvnfasesyndrom som ses mest hos eldre).
r du sovet godt?
som ofte har nedsatt nyrefunksjon og
som kanskje bruker andre medikamenter, kan nedbrytningen av sovemidlet
forsinkes og resultatet blir at medisinen
hoper seg opp i blodet og gir søvnighet og ustøhet på dagtid, noen ganger
også forvirring. Dessuten kan man
trenge stadig større doser for å få sove
(toleranseutvikling). Dersom man er blitt
avhengig av et sovemiddel og vil slutte
med det, må man trappe ned gradvis.
Det finnes flere alternativer som gir
mindre bivirkninger og som kan brukes
i en nedtrappingsperiode. For visse
sovemidler og pasienter vil en nedtrapping ta flere uker.
Spesialist i allmennmedisin Bjørg
Lundby gir deg råd mot søvnløshet.
Soverommet bør være mørkt og stille
og litt kjølig om mulig ikke brukes til
andre aktiviteter (unntatt sex). Lær
deg avspenningsteknikker. Varmt bad
og varm drikke (melk) kan også være
beroligende. Hvis du ikke får sove så
stå opp og legg deg igjen når du blir
søvnig. Begrens tiden i sengen du ikke
sover.
Medikamentell behandling
Dersom man har kroniske søvnvansker,
er det viktig ikke å bruke et medikament som har lang virketid og som
kan gi avhengighet. Særlig hos eldre
Antihistaminer (allergimedisin) av gammel type gjør at man blir søvnig og blir
brukt som sovemedisin tatt et par timer
før sengetid.
I folkemedisinen har vendelrot (valeriana officinalis) vært brukt som et beroligende og søvnfremkallende middel.
”Valeriana natt” kan kjøpes reseptfritt.
Men middelet inneholder flere forskjellige stoffer som kan ha effekt på signalstoffer i hjernen, og bivirkninger og
langtidsvirkninger er mindre undersøkt
enn ved konvensjonelle medikamenter.
Dersom det er en depresjon som er
årsak til søvnvanskene, er det viktig å
behandle den. Visse midler mot depresjon virker søvndyssende. Lave doser
kan også prøves hos pasienter som
ikke er depressive.
Generelt gjelder det ved forskjellig
sykdommer at den aktuelle sykdom må
behandles med spesifikke medikamenter, f.eks. smertestillende ved smerter,
diabetesmedisin ved sukkersyke, osv.
Andre tilstander som gir
søvnløshet
To tilstander som ofte forårsaker søvnforstyrrelser er 1) snorking og 2) urolige
ben.
Snorking fra partneren kan være
forstyrrende. Man kan bruke ørepropper eller sove i et annet rom. Den som
snorker kan ha ufrivillige pustepauser
(søvnapné) mens han/hun sover (vanligst hos menn og overvektige). Dette
gir urolig søvn av dårlig kvalitet, og man
føler seg trett om dagen. Ved mistanke
om dette bør man oppsøke fastlegen
og få henvisning spesialist – visse hjelpemidler og eventuelt operasjon kan
være riktig behandling.
Urolige ben (”restless legs” og ”periodic
leg movements”) kan forstyrre søvnen
og gjøre at man føler seg trett om
dagen. Det er mulig at for lite jern og
magnesium i blodet kan føre til restless
legs – det kan være forsøket verdt å
prøve å ta slikt tilskudd en periode.
Mange tror de sover mindre enn de
faktisk gjør. Det kan være nyttig å prøve
å føre en søvndagbok f.eks. en uke
hvor man registrerer hvordan dagsformen har vært, om man har sovet i løpet
av dagen, når man går til sengs, når
man sovner, om man våkner om natten
og hvor lenge man er våken, om man
har tatt sovemiddel, når man står opp
om morgenen.
I helt spesielle tilfeller når søvnvanskene
er ekstremt uttalte, kan det være aktuelt med henvisning til et søvnlaboratorium, hvor søvn og andre fysiologiske
parametre blir registrert.
helse Side 39
Dersom søvnvanskene vedvarer til
tross for å ha fulgt rådene over, kan det
være nødvendig med medikamentell
behandling i tillegg. I noen tilfeller med
kortvarige søvnvansker kan det være
aktuelt med et vanlig sovemiddel en
kort periode. Det er en fordel å bruke
sovetabletter f. eks annenhver natt og
ikke hver natt. Det er nå kommer nye
midler på markedet som har lite bivirkninger og liten tendens til ”hangover”
og avhengighet (zopiklon og zolpidem).
Men likevel skal disse sovemidlene
helst ikke brukes over lengre tid.
Melatonin er nå på markedet i Norge
som er sovemiddel. Det virker ”fysiologisk” ved å øke melatoninkonsentrasjonen i blodet om natten, dersom
egenproduksjonen er blitt mindre med
alderen. Lite bivirkninger.
Men visse medisiner kan også virke
forstyrrende på søvnen.
Lavere pensjon og uendrede alder
– Svekkede rettigheter og alderbegrensninger gir store,
negative konsekvenser for fremtidige pensjonister
c.De som er født 1963 og senere
med pensjonsberegning bare etter
de nye reglene
2.Reglene for opptjening av alderspensjon
a.Muligheter for opptjening av pensjon til fylte 75 år for alle født 1943
eller senere
Seniorsakens Ressursgruppe for Jus og Økonomi ledes av Torbjørn Vasstveit.
I 2011 ble det innført nye regler for
alderspensjon i folketrygden – pensjonsreformen – som etter hvert vil
berøre alle pensjonister i større eller
mindre grad. Hovedbegrunnelsene
for endringene som har betydning for
det som benevnes som et bærekraftig
pensjonssystem, er:
1.Økende levealder, dvs. lengre periode
som pensjonsmottakere
2.Færre yrkesaktive i forhold til hver
pensjonist (3.9 da folketrygden ble
innført til antatt 1.6 i år 2050)
3.Mulighetene for å ta ut alderspensjon
fra 62 år
Side 40 Seniorøkonomi
40 pensjonsøkonomien
I denne forbindelse har Stortinget vedtatt bestemmelser om underregulering
av pensjonsytelsene i forhold til lønnsutviklingen for yrkesaktive og levealderjustering av pensjonsuttaket. Dette er
bestemmelser som er av stor betydning
både for nåværende og ikke minst for
fremtidige pensjonister.
For å få belyst konsekvensene av levealderjusteringen blir det også nødvendig å fokusere på både endringene i
pensjonsbestemmelsene, mulighetene
for å kunne stå lengre i arbeid, dvs.
aldersgrensebestemmelsene, og å se
de fremtidige pensjonsutbetalingene i
sammenheng med fondsoppbyggingen (Statens Pensjonsfond Utland og
Folketrygdfondet)
Endringene i pensjonsbestemmelsene
er i hovedsak følgende:
1.Gamle og nye opptjeningsregler:
a.De som er født før 1954, dvs. årskullene 1943–1953 med pensjonsberegning etter gamle regler
b.De som er født 1954 – 1963 med
gradvis overgang slik at 1954-kullet vil få 1/10 av pensjonen
beregnet etter nye opptjeningsregler, mens 1962-kullet vil få 9/10
av pensjonen beregnet etter nye
opptjeningsregler
Din pensjon reduseres år for år!
Pensjonssystemet er i endring med store, negative konsekvenser for seniorene. I Senior 50+ nr. 3 for 2012 er det satt fokus på at myndighetene gjennomfører mange og viktige endringer for seniorene med en oversikt over
hvilke endringer som er vedtatt og en egen artikkel om underreguleringen av
pensjonene (et svik mot pensjonistene). I dette nummeret settes fokus på:
Endringene i alderspensjonen og uendrede aldersgrenser (svekkede rettigheter
og aldersbegrensninger med store konsekvenser for fremtidige pensjonister)
• I Senior 5 ser vi på konsekvensene av levealderjustering av alderspensjonen fra folketrygden (justeringer med store konsekvenser for fremtidige
pensjonister).
• I Senior 6 vil gir vi en analyse av skatteomleggingene fra 2011 og behovet
for forenklinger i regelverket.
3.Levealderjustering knyttet til forventet
gjenværende levealder for de enkelte
årskullene ved tidspunktet for pensjonering. Konsekvensen blir enten at:
a.De årlige utbetalingene fra pensjoneringstidspunktet blir mindre eller
b.Den enkelte må stå lengre i arbeid
for å få samme årlige utbetaling.
4.Regulering av pensjonene med
lønnsveksten med fradrag for 0.75
prosent (underreguleringen)
Aldersgrenser
Konsekvensene av levealderjusteringen må ses i sammenheng med de til
enhver tid gjeldende aldersgrensene.
Det er i dag flere typer aldersgrenser:
 Den eneste offisielle aldersgrensen er
fastsatt i arbeidsmiljøloven og er 70
år. Dette er å anse som et oppsigelsesvern mot oppsigelse for de som
er under 70 år. Deretter kan arbeidsgiveren si opp en arbeidstaker uten
annen begrunnelse enn alder
 Den generelle lovbestemte retten til
alderspensjon finnes i Folketrygdloven. Utgangspunktet for beregning av alderspensjon er 67 år med
mulighet for fleksibelt uttak fra fylte
62 år. Mulighetene for pensjonsuttak
i alderen 62 – 67 år er avhengig av at
beregnet framtidig pensjon ved fylte
67 år overstiger det definerte minstepensjonsnivået
 Bestemmelsene om 67 år i folketrygdloven har vært ansett og praktisert som en generell aldersgrense
hos det store antall arbeidsgivere
 For mange arbeidstakergrupper
er det avtalt ”særaldersgrenser”.
Dette er en avtale mellom partene i
arbeidslivet. Den enkeltes plikter til å
fratre ved disse aldersgrensene har
hittil vært praktisert ganske rigorøst.
 Det er egen lov om aldersgrenser i
staten og det er varierende fleksibilitet for enkelte grupper mht. å fratre
sgrenser!
mens det er ufravikelige aldersgrenser for andre yrkesgrupper
Rettsapparatet har i sine avgjørelser i
stor grad støttet opp om arbeidsgivere
som har forlangt at ansatte fratrer både
ved 67 år og ved særaldersgrenser. I en
nylig avsagt dom i Høyesterett er det
foretatt vesentlige prinsipielle endringer
ved at ansatte har fått rettens godkjennelse til å fortsette i arbeid utover særaldersgrense. Bakgrunnen for denne
endringen har bl.a. vært avgjørelser i
EU-domstolen. Det bør derfor kunne
forventes en oppmykning og styrking
i arbeidstakernes rett til å bli stående i
arbeid utover slike særskilte aldersgrenser lavere enn 70 år.
I tillegg har det vært praktisert gjennom
rettsavgjørelse at arbeidsgivere kan si
opp ansatte før aldersgrensen og uten
ansiennitetsvurdering dersom oppsigelsen er begrunnet i arbeidsgivers
økonomi.
Funksjonsdyktighet
Det er et etter hvert stigende antall
eldre som ønsker å fortsette i arbeid
utover de enkelte aldersgrensene –
også utover 70 år. Det å bli gammel
har ikke ensbetydende sammenheng
med alder. Aldersgrensebegrepet brukt
i arbeidslivet bør derfor erstattes med
funksjonsdyktighet. Dersom funksjonsdyktigheten er i orden, er det uforståelig
at vedkommende skal kunne fratas sin
rett til å arbeide. Dette blir jo spesielt
aktuelt i forbindelse med at det er rett
til pensjonsopptjening fram til 75 år og
med innføringen av levealderjustering.
Noe annet må være å anse som aldersdiskriminering.
Konsekvensene
Her er en presentasjon av en del sentrale begreper som benyttes i forbindelse
med diskusjoner om det å være pensjonist. For mer detaljerte opplysninger
vises bl.a. til ”Å være pensjonist” utgitt av Statens Seniorråd 2011.
Størrelsen på pensjonen avhenger av en rekke individuelle forhold som:
• Hvor mye en har tjent
• Hvor lenge en har arbeidet
• Når en er født
• Hvor lenge en har bodd i Norge
• Enslig eller gift/samboende
• Tidspunktet for når en velger å ta ut pensjonen
AFP
Avtalefestet pensjon fra fylte 62 år. I privat sektor er det et livsvarig og
levealderjustert påslag til alderspensjonen i folketrygden og kan kombineres med
arbeidsinntekt. Må tas ut sammen med alderspensjon
I offentlig sektor: En tidligpensjon-ordning fra fylte 62 år til 65 år som avkortes mot
arbeidsinntekt. Fra 65 år omregnes til alderspensjon.
Alleårsregelen
Alle inntektsgivende år legges til grunn for beregning av pensjon – ny
pensjonsordning
Basispensjon
Grunnlaget for beregning av alderspensjonen fra folketrygden for dem som
omfattes av besteårsregelen
Basispensjonstillegg Ved lav opptjent tilleggspensjon beregnes et basispensjonstillegg
Besteårsregelen
De 20 beste inntektsårene legges til grunn for beregning av pensjon –
pensjonspoeng
Bruttopensjon
En pensjonsordning som garanterer at samlet pensjon skal tilsvare en viss %-andel
av tidligere lønn, ref. Ytelsespensjon
Delingstall/
Begrepene brukes i forbindelse med levealderjustering for å beregne årlig pensjon.
forholdstall
Begrepet forholdstall benyttes i forbindelse med levealderjustering av pensjon etter
gamle regler, mens delingstall benyttes i forbindelse med levealderjustering av
pensjon opptjent etter nye regler. Delingstallet for hvert årskull fastsettes det året
det aktuelle årskullet fyller 61 år og settes lik 1.
Ektefelletillegg
Ytes til alders- og uførepensjonister som forsørger ektefelle. Ytes fra fylte 67 år og
kun ved 100% uttak av pensjon
Fleksibel pensjon
Mulighet for å velge uttak – helt eller delvis – av alderspensjon fra 62 år
såfremt den årlige pensjonen fra 67 år minst tilsvarer minstepensjonsnivå – ny
pensjonsordning
Garantipensjon
Garantipensjonen skal sikre et minste inntektsnivå og kan tas ut fra om med 67 år
Grunnbeløpet (G)
Fastsettes av Stortinget hvert år. Ble tidligere benyttet som utgangspunkt for
beregning og regulering av pensjon. Fra 2011 benyttes G bare i forbindelse med
uførepensjon og gjenlevendepensjon
Grunnpensjon
Full grunnpensjon forutsetter som hovedregel at en må ha vært bosatt i Norge i
minst 40 år fra fylte 16 år. For gifte/samboende utgjør full grunnpensjon 85% av
grunnbeløpet for hver
Indeksering
Fra 2011 skal pensjonen ikke lenger reguleres i takt med lønnsveksten, men med
lønnsveksten fratrukket 0.75%
Innskuddspensjon
En pensjonsordning som blir beregnet og utbetalt på grunnlag av det innskuddet
arbeidsgiveren har satt av på den ansattes pensjonskonto. Kan tas ut ved fra 62
år – gjelder fra og med 2011
Inntektspensjon
Pensjon basert på pensjonsgivende inntekt i motsetning til garantipensjon. Kan tas
ut fra 62 år
Levealderjustering
Pensjonsytelsene skal justere etter statistisk forventet levealder for det enkelte
årskull
Minstepensjon
Brukt fram til 2011 og omfattet alderspensjon, tilleggspensjon og særtillegg
Minstepensjonsnivå Fra 2011 er begrepet minstepensjon erstattet med minstepensjonsnivå og skal
sikre mottakeren et minste pensjonsnivå uavhengig av tidligere inntekt. Reguleres i
samsvar med lønnsveksten justert for levealderjusteringen – dvs. ikke – 0.75%.
Nøytralt uttak
Uttaket av pensjon skal i gjennomsnitt bli det samme enten man begynner å ta ut
pensjon tidlig eller sent – ref. levealderjustering
Pensjonsbeholdning Gir uttrykk for opptjent rett til pensjon og utgjør grunnlaget for beregning av
pensjonsytelsene. Pensjonsbeholdningen beregnes med 18.1% på all inntekt opp til
7.1 x (G) grunnbeløpet inntil en fyller 75 år
Pensjonsgivende
Arbeidsinntekt og næringsinntekt samt trygdeytelser som sjukepenger, dagpenger,
inntekt
overgangsstønad mv.
Pensjonskonto
Innskudd fra arbeidsgiver på den ansattes pensjonskonto
Pensjonsopptjening Rett til opptjening av pensjon til 75 år for alle født i 1943 eller senere
Pensjonspoeng
Pensjonspoeng ble i det gamle systemet brukt til å beregne størrelsen på
tilleggspensjonen
Pensjonstillegg
Tillegget ytes til personer med liten eller ingen tilleggspensjon
Tilleggspensjon
Alle som har vært yrkesaktive i minst 3 år etter 1966 har opptjent tilleggspensjon
etter et gjennomsnittlig poengtall av de 20 beste årene
Tjenestepensjon
Pensjon som gis fra arbeidsgiver
Uttaksgrad
De som er født f.o.m. 1943 kan velge å ta ut gradert pensjon i stedet for full
alderspensjon
Ytelsespensjon
En pensjonsordning som garanterer en viss størrelse på pensjonsutbetalingen
basert på lønn ved pensjonering med et tillegg som sikrer en forventet økning i
pensjonsnivået i forhold til sluttlønnen
Seniorøkonomi Side 41
Bruken av levealderjustering medfører
altså at alderspensjonen vil bli lavere og
lavere for hvert årskull som blir pensjonister. Men samtidig er det altså ingen
endringer i aldersgrensebestemmelsene. Dermed reduseres pensjonsutbetalingene uten at en har noen mulighet
for å kompensere gjennom å stå lengre
i arbeid. I tillegg kommer underreguleringen av pensjonene med 0.75 prosent
(se tidligere artikkel).
Ord og begreper:
2013
Cruise
Velg mellom over 30 spennende cruiseturer fra Cruisespesialisten i 2013!
Reisene foregår i samarbeid med en rekke anerkjente rederier,
og inkluderer fly, hotell og reiseleder.
tilsendt
få
å
r
fo
s
s
o
t
k
Konta
sjyre med
o
r
b
e
k
s
r
fe
lt
e
h
vår
atter!!
b
a
r
g
li
d
ti
ll
ti
s
toria
gode be
bai på Queen Vic
• Singapore til Du
G
RE
ACCREDITED AGENT
N
ARA TIF O
RGF
-rg
N D ET
ISE
Barcelona
se fra Venezia til
• Middelhavscrui
ien og Østen
oskva
t • Cruise til Karib
ve
ha
te
ar
. Petersburg til M
Sv
ed
Elvecruise fra St
•
• Middelhavet m
as
Se
e
th
of
ion
København på Vis
og i Frankrike
• Britiske øyer fra
cruise på Donau
ve
El
•
lta
Ja
til
og Vest – Afrika
raina fra Kiev
på Kanariøyene
se
• Elvecruise i Uk
ui
cr
e
siv
clu
in
All
ndt fra Istanbul •
• Svartehavet ru
elhavet
idd
M
til Dubai og
en – Las Palmas
• Påskeferiecruise
Bergen eller Berg
–
ik
jav
yk
Re
en
rtigrut
• Cruise med hu
f . no -
20 års erfaring • din trygghet
Tlf: 815 69 390 • Ulriksdal 1, 5009 Bergen • [email protected]
www.cruisespesialisten.com
Seniorøkonomi
Skuffende pensjonsoppgjør
Jeg synes årets pensjonsoppgjør var skuffende. Har stilt dette spørsmålet
til Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Torgeir Michaelsen, men synes
ikke jeg har fått svar på spørsmålet mitt. De påstår at lønnsauken er på
3,67 prosent i 2012, så trekker de 0,75% fra dette og får dette til 2,89% ikke
2,92%. De nevner også at de levealdersjusterer for 67-åringar – det utgjør
kanskje differansen på 0,03. Hovedspørsmålet er igjen hvor får det tallet
3,67% fra? Prognose eller gjett på et tall?
Yngvar T. Nilsen
Svar: Oppgjøret er et resultat av samtaler mellom Norges Pensjonistforbund,
FFO, SAFO, LO, YS, Unio og Akademikerne. Tilbudet fra staten er basert
på tall fra revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 15. mai. Der ble
lønnsveksten anslått til 3,75 prosent i 2012. Dette gir grunnlag for en økning
av grunnbeløpet i folketrygden med 2.906, tilsvarer 3,67 prosent. Som det
ser ut i dag blir lønnsveksten for de yrkesaktive i Norge betydelig høyere
enn regjeringens anslag. Dermed blir reguleringen av grunnbeløpet etter
Seniorsakens mening for lavt. Sannsynligheten for at pensjonistene vil sakke
ytterligere akterut sammenlignet med lønnsmottakere i 2012 er følgelig stor.
Resultatet av pensjonsoppgjøret understreker to ting: At pensjonsforliket på
Stortinget er urettferdig for pensjonistene og blir enda mer urettferdig ved at
det baseres på en prognose. At de organisasjonene som har «samtalerett»
ikke nødvendigvis har satt pensjonsoppgjøret høyest på sin dagsorden.
Seniorsaken arbeider for – og regner med – å bli part i samtalene for 2013.
Red.
Rentesats på
bankinnskudd
Jeg reagerer på den meget lave rentesats som i lang tid er benyttet på innskuddskonti i banker. (…) Mange pensjonister har en del av sine sparepenger
i form av bankinnskudd. Ved ”normale” rentesatser har dette tidligere gitt et
kjærkomment tilskudd til pensjonen (selv om skatten tar 28%) med ”normale”
rentesatser på innskudd mener jeg i størrelsesorden 5-6%. Innskuddsrentene har siden 2009 ligget på 3 – 3,5%. Tar man hensyn til skatt og inflasjon blir det nærmere null i avkastning. (…) Det er meget urettferdig at alle
lånekunder får tilnærmet ”gratis” lån mens innskuddskundene i virkeligheten
”subsidierer” lånekundene.
Odd Kjølstad
Svar: Rentesatsene i Norge burde vært høyere hvis vi ikke hadde vært
avhengige av utlandet. Finanskrisen har medført at verdens sentralbanker
har satt renten ned for å stimulere økonomien. I praksis vil det si at man
overfører penger fra de som har spart (pensjonister) til de som vil investere
(boligformål og næringsliv). Det er lite Norge kan gjøre med renten uten å
styrke kronen (som vil være ødeleggende for eksportindustrien.) Regjering og
Storting har i imidlertid andre virkemidler: De kan gjeninnføre pensjonssparing med skattefradrag eller i det minste lempe på formuesskatten. Begge
deler er rimelige krav fra pensjonister og folk som sparer til pensjonsalderen.
Red.
Pensjons­
avgift og
sykepenger
Jeg er en straks 72 år gl. lege, som
har fått anledning til å arbeide 40% på
min tidligere mangeårige arbeidsplass
etter at jeg tok ut full alderspensjon fom
høsten 2008.
Jeg blir imidlertid vedvarende trukket
i pensjonsavgift av min lønn, og har
ikke fått gehør for at dette virker
urimelig, på bakgrunn av at jeg vel
neppe opptjener pensjonspoeng/
økt pensjonsytelse etter at jeg startet
min alderspensjons-karriere høsten
2008? Ser i innslag om Seniorøkonomi,
Pensjon og lønn i ”Senior” nylig, at
”pensjonist/lønnstaker nå kunne
opparbeide rettigheter i folketrygden”;
frem til fylte 75 år. For øvrig oppleves
det mildt sagt urettferdig at jeg som
pensjonist ikke har rett på 40%
sykepenger når sykdom inntreffer og så
lenge ansettelsesforholdet gjelder, og
heller ikke egenmelding ved eventuelt
kortvarig sykefravær. Kanskje saker/
tema Seniorsaken kan problematisere
ved passende anledninger?
Hans Jørgen
Svar: Fra 1. januar 2010 er det åpnet
adgang til at man kan inneha lønnet
arbeid i tillegg til alderspensjon
fra folketrygden, uten avkorting av
pensjonen. Videre vil en slik pensjonist/
lønnstaker kunne opparbeide
rettigheter i folketrygden. Dette gjelder
trygdetid og pensjonsgivende inntekt
som nå kan opptjenes til det året
man fyller 75 år. Du vil så vidt jeg kan
se, ha et slikt krav. Når det gjelder
sykepenger, var det tidligere slik at
denne retten falt bort når man nådde
pensjonsalderen. Fra 1. januar 2010
har en yrkesaktiv pensjonist rett til
sykepenger fra trygden i inntil 60
sykepengedager til og med det året
han fyller 69 år. Som 72 åring har du
altså ikke krav på sykepenger. Red.
Bli med Seniorsaken på Göta kanal:
En reise i fordums eleganse og komfort
Tekst: Merethe Kvikne
Seniorsakens tur går med
”Wilhelm Tham” som er en av
verdens eldste passasjerbåter.
I fire dager skal vi seile tvers
gjennom Sverige i makelig tempo
og bli vartet opp som fyrster…
”Wilhelm Tham” ble bygd i 1910 og ble
renovert så sent som i 2003-04. Skipet
har 25 lugarer og kan ta 50 passasjerer. Om ikke tumlerplassen om bord er
stor, så er alt vel tilrettelagt og meget
praktisk. Fordi dette er en relativt liten
båt, rystes man lett sammen – mannskap og passasjerer kjenner hverandre
etter kort tid og blir nesten som en
familie. Alle ansatte har mer enn én
funksjon – ved siden av å jobbe som
matros, trise, kokk eller annet – står de
også for underholdningen. TV fins det
ikke ombord, og PC-en kan man legge
igjen hjemme. Man samles i matsalen,
i biblioteket eller ved baren på øverste
dekk, mens vakre, svenske landskaper
glir forbi.
Det eneste noen kanskje kan syns er en
mangel om bord, er at lugarene ikke har
toalett og dusj, kun en håndvask. Men –
på sengene ligger det slåbrok og tøfler,
og fasilitetene er så mange at det blir
aldri venting. Og ikke bare det. En usynlig
hånd sørger for at alt er like gullende rent
og virker ubenyttet til enhver tid. Utrolig!
Side 44 Opplevelsesreiser
All mat om bord er inkludert – frokostbuffet, to retters lunsj, ettermiddagskaffe
med kaker og tre retters middag. Bare
drikkevarer til lunsj og middag kommer i tillegg. Det er høyeste kvalitet på
råvarene, tilberedningen og måltidenes
sammensetning er utsøkt. Alle produktene hentes fra nærområdene. Her noen
eksempler:
Teglrøkt skinke med eple- og nypotetsalat, etterfulgt av fruktsalat med
punsjkrem til lunsj. Elgterrin med tranebærchutney, posjert gjørs med syrlig
skalldyrsaus og dampede nypoteter,
avslutningsvis ostekake med rørte bjørnebær til middag.
Typisk svenske godbiter som sild, saltet
oksebringe, fiskegryte fra Västerhavet,
multer og mye annet godt blir også
servert i løpet av de vel fire dagene turen
varer. Dette er en reise der du kobler inn
førstegiret – og der blir du værende. Her
kommer den store freden sigende, mens
gule kanalhus, slott, livlige småsteder,
tjern dekket av vannliljer, vakre tre-alleer
og fargerike marinaer siger forbi. Underveis kan du gå fra borde akkurat som du
vil, gjerne spasere eller ta en sykkeltur til
en av de neste sluseportene og se det
vakre skipet løftes opp eller senkes ned
i vannmassene. Det er et fascinerende
skue.
Selve Göta Kanal er 190 kilometer lang
mellom Sjötorp ved Vänern og Mem ved
Østersjøen. 58 000 soldater spadde
og gravde i 22 år – bokstavelig talt for
hånd – et blodslit uten sidestykke. Den
ble kåret til årtusenets byggverk i Sverige
ved tusenårsskiftet og regnes som
nabolandets største turistattraksjon.
Arbeidet pågikk fra 1810 til 1832 og fikk
stor betydning for frakt av passasjerer
og gods på 1800-tallet. På reisen skal
vi gjennom 58 sluser, passere 46 broer
og to akvedukter og krysse fem sjøer
– Vänern, Vättern, Boren, Roxen og
Asplången—eller omvendt. Det skjer i
de mest behagelige, vakre omgivelser.
Hensikten er at vi om bord skal få ”en
doft av den fina världen” fra riktig gode,
gamle dager. Vi stiger 92 meter opp til
Berg- kanalen, som er rutens høyeste
punkt. Farten er maks fem knop, og
enkelte steder er kanalen så trang at det
er få centimeters klaring på hver side. Da
er farten et par knop.
Balthazar von Platen var en sjøoffiser
som i sin tid gjennomførte dette gigantprosjektet med jernhånd. Greven og
politikeren satte stopper for flere århundrers diskusjon og overtalte Riksdagen
til å godkjenne bygging av en vannvei
mellom øst og vest, selv om Sverige var
rammet av hungersnød og inflasjon og
akkurat hadde tapt en tredjedel av sitt
rike til Russland. En av hensiktene var å
unngå danskenes innkreving av toll i Øresund. Overskridelsene ble så enorme at
det fortsatt er stor uenighet om hvorvidt
von Platens utnevnelse til Riksstadtholder i Norge – på denne tiden var unionen
med Sverige meget upopulær hos oss –
var en påskjønnelse eller det motsatte…
Von Platen døde av kreft i Oslo to år
før den viktige, strategiske sjøveien ble
åpnet av kong Karl Johan og Dronning
Desiree i 1832.
Foruten ”Wilhem Tham” krysser ”Juno”
(fra 1874) og ”Diana” (fra 1931) Sveriges
blå bånd fra begynnelsen av mai til slutten av september.
Besøk i land, som på Kanalmuseet
i Trollhättan, er inkludert i turen. Her
får vi hele den fantastiske historien
om kanalens tilblivelse, nytte og funksjon. I ”hovedstaden” Motala, besøker
vi motormuseet med en flott samling
gamle biler. Det var denne byen Wilhelm
Tham kom fra, mannen som skipet fikk
navn etter. Han var Husquarnas første
sjef og utdannet på verkstedet som ble
startet for å støpe jernporter til slusene.
På 1800-tallet var dette Sveriges største
industri. Her ligger Göta kanals selskap,
som er ansvarlig for alle avganger og alt
vedlikehold. Det var også her Balthazar
von Platen tegnet planene for Motala,
som regnes som svensk industris vugge.
Han ligger begravd i en flott familiegrav
som vi seiler forbi ca en kilometer fra
sentrum.
nene som utførte slusejobben, mannen
hadde jobb andre steder. Nå er omtrent
halvparten av slusevaktene kvinner, men
bare to av de 58 slusene drives fortsatt
med håndkraft.
I Forsvik skal vi gjennom slusen fra 1913,
kanalens eldste, som er like gammel
som den imponerende jernbroen. Her
har den dypt religiøse familien Kindbom
så å si uten unntak møtt opp ved anløpene – noen ganger også med norsk
flagg – for å hilse skipet og passasjerene
velkommen med lovsang og blomster.
De vakre, nyplukkede blomstene deres
pryder bordene på resten av reisen.
Henrik Ibsen og HC Andersen reiste på
Göta Kanal i sin tid, den legendariske,
danske reiselivskongen Simon Spies
leide likegodt hele båten da han dro på
bryllupsreise med sin unge fru Janni.
Folk strømmet til for å få et glimt av dem.
Og her om bord var det forfatterparet
Sjöwall og Wallöö fikk inspirasjon til den
kjente serien om Martin Bech og skrev
krimromanen ”Roseanna”. Det var på
”Wilhelm Tham” de to ble et par. Sånn
kan det gå i vakre og romantiske omgivelser.
Ulla og Stig Klingstedt er født
og oppvokst i Sverige, men har
aldri vært på Göta Kanal.
Langs ruten vinker og hilser folk når
skipene passerer. De små, gule husene,
der slusevaktene bodde før i tiden, leies
nå ut på årsbasis. Ofte var det kvin-
Bli med da vel!
Mest spektakulært er slusesystemet ved
Berg. Høydeforskjellen er 40 meter, og
bare her skal vi gjennom 15 sluser. Det
tar en god stund før vi kan seile videre,
og vi får mer enn nok tid til å oppleve det
fantastiske skuet fra land.
Det er med vemod vi går i land i
Söderköping, men nye vennskaps- og
bekjentskapsbånd er knyttet. Om enn alt
er skjedd i behagelig tempo, så har tiden
fløyet. Som den alltid gjør når vi har det
godt i hyggelig lag.
Nå har de bodd i Norge i over 40
år, og synes at det er på tide å se
Sveriges største turistattraksjon.
Stig har to søstre som bor ved
kanalen, og han og Ulla behersker
fortsatt sitt morsmål. Ulla og Stig
blir våre reiseledere når Seniorsaken tar turen på Göta Kanal neste
år.
Opplevelsesreiser Side 45
Bli med oss på Göta kanal
– sammen med Ulla og Stig på ærverdige MS Wilhelm Tham
DAG 1: SØNDAG 23. JUNI:
Busstransport fra Oslo S til Göteborg om formiddagen.
Ankomst Göteborg og innsjekking på hotellet.
Ettermiddagen fri, middag på egenhånd
DAG 2: MANDAG 24. JUNI:
Innsjekking på MS Wilhelm Tham
Kl. 09.00 starter seilasen.
Ankomst Trollhättan etter lunsj.
Her blir det tid til å besøke Kanalmuseet (inkludert).
DAG 3: TIRSDAG 25. JUNI:
Skipet seiler over Vänern. Ankommer Sjötorp om
ettermiddagen. Tid på egen hånd.
DAG 4: ONSDAG 26. JUNI:
I løpet av dagen når skipet Motala,
der det blir besøk på Motormuseet (inkludert).
DAG 5: TORSDAG 27. JUNI:
Ankomst Söderköping etter lunsj.
Felles busstransport via Stockholm sentrum til flyplassen.
Avgang Stockholm Lufthavn Arlanda om ettermiddagen.
Ankomst Oslo Lufthavn Gardermoen ved 20-tiden.
PRIS PER PERSON I DELT DOBBELTLUGAR:
Hoveddekk m/køyer (kat. C) kr 11 950
Midtdekk m/køyer (kat. B) kr 14 950
Øvre dekk m/køyer (kat. A) kr 17 490
PRIS PER PERSON I ENKELTLUGAR (PÅ FORESPØRSEL):
Hoveddekk m/køyer (kat. C) kr 15 250
Midtdekk m/køyer (kat. B) kr 17 580
Øvre dekk m/køyer (kat. A) kr 21 350
To lugarer har en smal dobbeltseng (Queen-size).
Disse koster kr. 13 450 per person når to deler dem.
PRISENE INKLUDERER:
•
•
•
•
•
•
•
Bussreise Oslo–Göteborg
Flyreise Stockholm–Oslo
Flyskatter (per august 2012)
Én natt på hotell i Göteborg inkludert frokost
Fire dager/tre netters cruise i valgt kategori
Havneavgifter
Helpensjon om bord på ”MS Wilhelm Tham”
(fra lunsj første dag til og med lunsj siste dag)
• Utflukter ifølge programmet
• Svensktalende lokalguider
• Transport fra skipet til flyplassen 27. juni
PRISEN INKLUDERER IKKE:
• Øvrige måltider og drikkevarer om bord
• Tips til besetningen • Tips til lokale guider
• Avbestillings- og reiseforsikring
Tips: Tips er frivillig, men også en viktig del av
Inntekten til de ansatte. Anbefalt beløp tilbesetningen
på skipet er ca. fem euro per person per dag og
ca. én euro per utflukt til lokale guider og sjåfører.
PÅMELDING TIL:
Barbro Nordhagen Sørum – Escape Travel
Munkedamsveien 3B, PO box 1591 Vika, 0118 Oslo
tel: (+47) 22 01 71 71 / direct: +47 22 01 89 33 fax: (+47) 22 01 71 70
[email protected] – www.escape.no
Vedlikehold av boligen?
Mer å rutte med?
Forskudd på arv?
SeniorLån gir helt
nye muligheter!
SeniorLån er et låneprodukt for deg over 60 år som gjennom livet har spart opp
kapital i boligen. Med SeniorLån kan du frigjøre en del av sparepengene dine
samtidig som du er sikret å kunne bo i boligen resten av livet, uten å betale
verken renter eller avdrag. Om du vil utføre vedlikehold på boligen, ta en lengre
reise eller gi barna forskudd på arv, så har du nå mulighet til det. For med SeniorLån
fra BN Bank kan du bruke av dine egne midler akkurat som det passer deg.
Låneeksempel: Nom. rente 4,95 %, eff. 5,08 %, kr. 900.000, over 15 år, totalt kr. 1.892.53
Dette er SeniorLån
•
Du får et lån med pant i boligen.
•
Du kan få lånet utbetalt som et større engangsbeløp, som månedlige utbetalinger eller som en kombinasjon.
•
Rentene legges til lånet månedlig. Lånet inklusive renter tilbakebetales ved flytting eller død.
•
Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet.
•
Du kan når som helst foreta innbetalinger eller avslutte låneforholdet.
•
Du kan hvert år trekke fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen.
•
Hvor mye du kan låne avhenger av alder, samt boligens verdi og beliggenhet.
Vil du vite mer ring oss gjerne på 08020 eller se www.bnbank.no.
Om du ønsker å besøke oss i Seniorsakens lokaler i Bygdøy Allè 5, ring 950 05 794 for avtale.
Kjellaug Nilsen (67) vil beholde jobben!
Hvorfor skal arbeidsvillige seniorer nektes å
jobbe når samfunnet skriker etter arbeidskraft og
kompetanse?
Kjellaug Nilsen (67) er den siste av mange som har henvendt
seg til Seniorsaken for å få hjelp til å fortsette i jobben frem
til fylte 70 år. Hun mener hun har tolket de politiske signalene
fra regjeringen riktig, og at det er ønskelig at seniorene står i
yrket så lenge som mulig. Hennes arbeidsgiver, Sparebank
1 Skadeforsikring AS, er imidlertid uenig. Bedriften tviholder
på sin bedriftsinterne aldersgrense på 67 år og påberoper
seg Høyesterettsdom Rt-2011-964 som argument (”Gjensidige-dommen”). Seniorsaken bestrider dette og henviser
til Høyesteretts avgjørelse av 14. februar 2012 – den såkalte
”Helikopterdommen” der en intern aldersgrense ble satt
tilside. Seniorsaken kan heller ikke se at dommen av 2011
fritar arbeidsgiver for å følge formalia i Arbeidsmiljøloven.
Det er verd å merke seg at bedriften er tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. Kjellaug Nilsen er for øvrig medlem
av Finansforbundet, som er villig til å yte juridisk bistand hvis
saken blir prøvet for retten.
Umulig å få ny jobb som 50+
Vil fortsette i stillingen etter 70 år
De siste månedene har jeg opplevd at flere og flere
personer i min nære krets av venner og familie sliter med
å få jobb etter 50+. De har sluttet i den jobben de hadde
av ulike grunner. Noen ønsker nye utfordringer andre blir
offer for omorganisering osv. Dette er oppgående mennesker med lang ledererfaring på ulike nivåer og som på
grunn av alder ikke kommer i betraktning i søkerprosessen. Alder blir aldri nevnt som årsak, fordi det har de
ikke lov til, men de som er berørt av dette ser oftere og
oftere hvordan forklaringer på hvorfor de ikke kommer
videre i prosessen eller ikke blir kontaktet blir ”pakket inn
i bomull”. Hva gjør Seniorsaken med disse utfordringene,
som jeg tror vil bli enda større fremover, hvis ikke noen
tar grep. Det er fortsatt en mening i norsk næringsliv at
du er for gammel etter 45, men hvordan skal det da gå
med norsk arbeidsliv?
Offentlig ansatt vil fortsette i sin 60% stilling som kontorsjef/rådgiver, men har fått avslag.
Anne Grete Ellingsen
Side 48 yrkesdiskriminering
Kjellaug Nilsen tar sin arbeidsgiver på ordet når Samvirke
forsikring skriver: Ved oppnådd 67 år kan den ansatte
avslutte sitt ansettelsesforhold og motta alderspensjon.
Etter at saken ble satt på spissen, har Samvirke endret
på teksten. –Det har ingen betydning, sier Seniorsakens
advokat, Audhild Freberg Iversen. Her blir Kjellaug Nilsen
intervjuet av Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal.
Svar: Seniorsaken har som et av sine fremste mål å
arbeide for å fjerne aldersgrenser i yrkeslivet og sikre alle
seniorer som ønsker det og har nødvendig kompetanse,
rett til å fortsette sin yrkesutøvelse. En alvorlig hindring
i vårt arbeid er dagens lovverk som fastsetter øvre
aldersgrenser, samt særaldersgrenser og tariffbestemte
aldersgrenser. Lov og regelverk påvirker holdninger hos
arbeidsgiverne, private og offentlige. Seniorsaken har
drevet et intenst politisk arbeid for å endre lover og holdninger og har mottatt forsikringer fra flertallet på Stortinget om at den øvre aldersgrensen er oppe til revisjon
etter valget i 2013.
Svar: Arbeidsmiljølovens § 15-4 gir arbeidsgiver rett til å
si opp en ansatt ved fylte 70 år uten nærmere begrunnelse. Bestemmelsen korresponderer med Lov om
aldersgrense for offentlige tjenestemenn. Det er riktig
at det kan fravikes fra bestemmelsene om alminnelig
aldersgrense, men avgjørelsen er fullt og helt avhengig
av arbeidsgivers ønsker. I mellomtiden må vi dessverre
legge til grunn dagens juridiske realiteter. Seniorers
rettsvern i slike saker er dårlig og vi kan ikke oppfordre
til bruk av advokat eller at du på annen måte pådrar deg
kostnader. Hvis du får din fagforening til å engasjere seg,
kan det være en vei å gå. På den annen side er det vanligvis et avgjørende argument i slike saker at den ansatte
har adgang til en brukbar pensjon. Jeg antar at du er
medlem av Statens Pensjonskasse. Vi tviler ikke på at
du fullt ut fyller stillingen hva angår kompetanse, men ser
at arbeidsgivers ønske om at stillingen utvides til 100%
stilling, styrker arbeidsgivers posisjon.
Vil ikke ha lærere over 70 år!
Time kommune på Jæren har heller ikke oppfattet de
politiske signalene. Lærer Øyvind Larsen (70) ønsker
å stå i jobb noen år til. Skolen sier nei og henviser til
arbeidsavtalen. Utdanningsforbundet har ingen innsigelser. Der er man forbauset over at det fortsatt finnes
lærere som elsker jobben og ønsker å fortsette.
Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
Store forskjeller i Norge
Alle gjør vi våre personlige erfaringer
med helsevesenet etter hvert som vi
blir eldre. Disse erfaringer er avhengig
av i hvilken kommune du bor, ja, i Oslo
hvilken bydel du tilhører. Avstanden
mellom det beste og det dårligste kan
være så stor at man skulle tro at det
innenfor det olje- og gassrike Norge var
både u-land og i-land.
Når man kommer opp i den såkalte
reparasjonsalder kan det bli både
ett og flere besøk på legevakten, et
sykehusopphold og til slutt pleiehjem.
C`est la Vie! Problemet for en eventuell utenlandsk observatør som skal
forsøke å danne seg en oppfatning
av helsestellet i Norge er altså at det
spriker så enormt. Det gjør det også i
andre land, der et mindretall har råd til
private sykehus eller personlig hjemmepleie, mens flertallet er henvist til det
offentlige tilbud som er dårlig. Problemet i Norge er at det ikke bare kan
være et kvalitetsskille mellom private
og offentlige klinikker, men kontrastene
innenfor det offentlige helsevesen kan
være temmelig stor.
Min ferskeste sykehuserfaring hører
altså ikke hjemme på tabloidenes før-
Men så oppdaget jeg noe interessant.
Fordi Legevakten i Oslo var en del av
det som ble kalt Ullevål Universitetssykehus, fant han straks alle relevante
opplysninger om meg på data. Og ikke
bare det. Jeg ble scannet og fjernkontrollert av en spesialist på Ullevåls
fremragende hjerteavdeling for å se
om jeg hadde brudd på hjerneskallen
eller indre blødninger. Det hadde jeg
gudskjelov ikke, for med mine hjerteproblemer kunne det ha vært ganske
alvorlig. Jeg kunne reise hjem samme
kveld – taxi betalt av det offentlige – og
måtte holde meg i ro en ukes tid til min
fastlege fikk fjernet stingene. Han måtte
dessverre skuffe meg. Jeg ville ikke få
noe interessant ”veteran-arr”, for kollegaen på Legevakten hadde prestert
den reneste Hardangersøm.
Hvor vil jeg hen med denne historie?
Jo, hadde jeg havnet på en legevakt
eller sykehus som ikke var tilknyttet
Oslo-systemet, ville den behandlende
lege kanskje ikke hatt tilgang til viktige
datainformasjon om meg.
Vi har fått et problem med den gigantomaniske sammenslåing av sykehus
som visse politikere og byråkrater har
tvunget igjennom til tross for mange
advarsler. Noen få ville ikke være med
på galleien og trakk seg. Resten, med
den rette partitilhørighet eller andre forbindelser, fortsetter og kan regne med
tilsvarende avlønnede jobber et annet
sted, eller en feit pensjon. Gjøres det
feil er det nok å si at “jeg legger meg
flat”. Da er faren over og ikke engang
mediene interesserer seg for tilfellet lenger. Utenriksminister Støre skjønte med
sin franske eliteutdannelse ikke dette
særnorske fenomen. Når jeg forteller
kontinentaleuropeiske venner om disse
forhold rister de bare på hodet. Norge
forblir et eventyrland for dem.
Men vi som bor i dette vakre land må
finne oss i at den legebehandling vi får
eller den pleiehjemsplass vi tildeles, er
avhengig av om kommunen er fattig
eller rik eller hvilken bydel vi bor i. Bare
de aller heldigste ektefolk i rike eller
hyggelige kommuner får tilbringe livets
aften på samme rom. Resten plasseres
etter byråkratisk forgodtbefinnende hvis
de ikke havner på et vaskerom eller
lager. Forstå det den som kan? Mine
tyske, fransk og nederlandske venner
forstår det i hvert fall ikke.
kronikk Side 49
Jeg har gjort mine egne erfaringer, og
de hadde intet å gjøre med at jeg var
en såkalt “kjendis”, et uttrykk jeg for
øvrig har liten sans for. Det ble oppfunnet av tabloidpressen. De fleste av dem
som var med fra NRK-fjernsynets tidlige
år, er døde. Av de som var på skjermen for et halvt hundre år siden er det,
tror jeg, bare mine gode venner Ingrid
Espelid Hovig, Kjell Arnljot Wiig og jeg
tilbake. Resten er B-, C- og D-kjendiser
som kommer og går hurtigere enn
årstidene. Men Se og Hør og tabloidavisene utnytter dem for alt de er verdt.
stesider. Det var en banal ulykke. Jeg
snublet i det svært ujevne betong- og
steinunderlaget i vår garasjeinnkjøring.
Jeg falt og slo meg i pannen og fikk et
åpent sår og blødde som en gris fordi
jeg tar Marevan på grunn av et hjerteproblem. Noen minutter var jeg uten
bevissthet, så det ble tilkalt en ambulanse som var der meget raskt. Rett inn
på Legevakten der jeg ble behandlet
med det samme på grunn av min tilstand. Jeg ble sydd igjen av en av “våre
nye landsmenn” som både var meget
dyktig og meget vennlig. Han spurte
ikke om jeg var jøde, muslim eller en
dårlig kristen, som jeg faktisk er. Han
bare gjorde jobben sin, og den gjorde
han effektivt og greit.
Side 50 Kryssord
KRYSSORD 4/12
Helsenotater…
3 368 henvendelser Helse- og
sosialombudet i Oslo
Riktig løsning forrige gang
Helse- og sosialombudet i Oslo hadde
i 2011 3 368 henvendelser. Ombudet
henstiller til fastlegene om å informere
bedre om retten til fritt sykehusvalg.
I spesialisthelsetjenesten fritas pasientene for egenandel om ventetiden
er mer enn en time utover avtalt tid.
Helse- og sosialombudet foreslår at en
lignende ordning innføres i kommunehelsetjenesten. Ombudet oppfordrer
Oslo kommune til å tilstrebe seg til å
bruke flest mulig faste hjelpere i hjemmetjenestene. Oppstår det forsinkelser, må brukeren informeres om det.
Ombudet ser seniorsentre som et
viktig ledd i det forebyggende arbeidet. Ombudet håper felles nasjonale
retningslinjer for TT-tjenesten snart er
på plass, slik at brukerne får et bedre
og mer forutsigbart tilbud.
Lite statistikk på demens
Send løsningen innen 10. oktober
og vinn Seniorhåndboken 2011
Navn
Telefon
Adresse
Send løsningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.
Merk konvolutten ”Kryssord”.
Premien for riktig løsning er Senior­håndboka 2011. (Våre eksemplarer av
novellesamlingen ”Det tapte landet” ble dessverre stjålet under et innbrudd
i våre kontorer.)
Månedens vinner 3/12 er Kirsten Indbryn,
Jonsvannsveien 36, 7051 Trondheim.
Hun ble registrert som medlem allerede i 2003. Hun er
pensjonert sykepleier, men fortsatt en meget aktiv dame,
hun har i flere perioder vært oppnevnt som meddommer
i Tingretten – og er det fremdeles. Har tidligere også vært
politisk aktiv i mange år. Da vi ringt var hun opptatt med å
beise hytta. I ledige stunder er hun en ivrig kryssordløser,
men kanskje enda mer Sudoku. Dette skjerper hjernen!
Vi gratulerer!
SENIORHÅNDBOKA 2011
Redigert av Dag Bredal
SENIORHÅNDBOKA 2011
Redigert av Dag Bredal
Helge Farsund
helsenotater Side
Kryssord Side 51
Interesse for Seniorsakens “hjernegymnastikk” har aldri vært større.
Som medlem i demensforeningen i
Lørenskog har jeg blitt oppmerksom
på hvor dårlig det står til med statistisk
bakgrunnsmaterial i kommunen i forhold til yngre demente (50- 65 år), ikke
bare i Lørenskog, men generelt over
hele landet. Gjennom leserinnlegget i
Seniorsakens april magasin, hatt jeg tatt
kontakt med Cathrine Holbu og (www.
demensperspektiv.com), som bekrefter at det står dårlig til med oppdatert
statistisk bakgrunnsmateriale i kommuner generelt. I boka ”Lysning i sikte?”,
av Arnfinn Eek(utgitt i 2006), heter det:
Kartleggingene viser at kommunene tar
tak når demensprosessen har kommet langt og behovet for hjelp er størst
og mest synlig. Derimot er tilbudet i
begynnerfasen av en demensutvikling
sparsomme, både når det gjelder diagnostikk og utredning, tilrettelagte tilbud
i hjemmebaserte tjenester, dagtilbud
til hjemmeboende og avlastnings- og
kortidsopphold. I møte med lokale politikere er det stort sett forståelse for hvor
viktig det er å kunne gi tilbud til yngre
demente. Likevel blir vi i demensforeningen bedt om å komme tilbake i skriftlig
form med konkrete forslag til tiltak og
behov. Men det er her vi finner ut at
kommunen ikke kan eller har oppdatert
statistisk materiale. Hvor mange yngre
demente har kommunen, hvor mange
har dag-tilbud, har støttekontakter osv,
er uten tilbud. (…)? Etter min mening
blir det logisk at når politikerne mangler
fundamentalt styringsverktøy, er det
ikke rart at tilbud til yngre demente blir
lavt eller ad hoc prioritert.
r
e
d
i
s
s
m
e
l
d
Me
POLITISK INNFLYTELSE
Seniorsaken taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter,
pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innflytelse.
SENIORMAGASINET
Vi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. Seniorsakens
medlemsmagasin kommer ut seks ganger i året.
NYHETSBREVET
Vårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned.
Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet.
HJEMMESIDEN
Hjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv.
Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook.
SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE
Vår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. Ringetiden er fra klokken 10.00 til 14.00. Seniorsakens medlemmer har rett til en halvtimes gratis rådgivning.
De fleste henvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. Seniorsaken har etablert en egen rådgivningstjeneste som eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere forberedelseskurs til pensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner.
Telefon: 975 25 907.
Seniorsaken trenger medlemmer
- verv en venn idag!
Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo flere medlemmer, desto
sterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne,
pensjoner, trygd og skatt.
Bakerst i Seniormagasinet finner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familie
som støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside.
På forhånd takk for din innsats.
Telefon:
22 1222
1812
90.18
Bygdøy
allé 5,[email protected].
0257 Oslo. Vårt driftskontonummerHjemmeside:
er: 9235.27.22970
Telefon:
90. E-post:
www.seniorsaken.no.
E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.seniorsaken.no
r
e
l
e
d
r
o
f
s
Medlem
SOS-TELEFONEN
SOS-telefon 22 12 18 90 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering eller
omsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndighetene.
PERSONLIG RÅDGIVNING
Seniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold.
Henvendelse: [email protected].
SOSIAL ARENA
Mulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårt
lokallag eller Seniorsaken sentralt.
SATS-AVTALEN
Som medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinær
pris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet
medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så sant
du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele
dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.
SILVER
Seniorsaken og fripolisefirmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant
annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp på
kr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema som
i høy grad berører medlemmene.
SELVAAG
Samarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter.
Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine Selvaag
Pluss leiligheter på Solkysten i Spania.
STORMBERG
Nye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid.
Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sende
e-post til [email protected] og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken eller
ringe 40 00 18 64.
BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYR
BN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alene
for å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kan
stilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lav
inntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån.
Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som du
selvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsaken er fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank gir
også alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det første
medlemsåret.
NB! Ny og utvidet fordelspakke lanseres før Jul!
«Vi var stive og støle i skuldrene og plaget med
ubehagelige smerter som forstyrret både arbeids- og
livsgleden vår.Vi har arbeidet i frelsesarmeen i 45 år.
Nå er vi pensjonister og nyter tilværelsen. Vi er glade
i å reise og elsker Israel!Vi har alltid Muskler & Ledd
gel med oss overalt. Jeg (Kari Anne) falt og slo meg
kraftig på kneet, jeg smurte på Muskler & Ledd gel
og skaden helte seg på kort tid, legen var imponert.»
ALKALISERENDE
Zeolitt «
FUNGERER SOM EN SVAMP MOT
TUNGMETALLER OG GIFTSTOFFER
BRUKES BÅDE
INVORTES OG UTVORTES
250,250 kapsler
350,300g
• «magnet» for tungmetaller og radioaktive
stoffer, og letter deres flytting ut av kroppen.
• En svamp for giftstoffer.
• Bedrer utrensings prosesser i leveren
• Styrker immunforsvaret og kroppens
resistans mot stress.
• Normaliserer fett, protein og
karbohydratenes metabolisme.
• Optimaliserer funksjonen til det endokrine
systemet (kroppens hormonproduksjon).
• Bedrer fjerning av frie radikaler fra kroppen.
• Hjelper å vedlikeholde sunne
cellemembraner
• Eliminerer candida sopp
Etter at vi brukte Muskler & Ledd gel
forsvant alt ubehag og smidigheten kom
tilbake. Nå er vi 100% friskmeldte
og anbefaler Muskler & Ledd gel på
det varmeste.
»
Tvillingene Inger Johanne
og Kari Anne Bratlie
anbefaler Muskler & Ledd
gel på det varmeste!
275,-
pr stk.
Bestill
Bestillvarm
varm 250 ml
ogog
mild
M&L
gel
mild
M&L
forgel
raskere
bedring
og få to
små
og få 2 små flasker
flasker på
på kjøpet
kjøpet
55,pr stk.
30 ml
Garantert
virkning eller
pengene
tilbake!
- FJERNER HEVELSER - HJELPER MOT
KRAMPER - FORKORTER SKADETIDEN
- FORSINKER ALDRINGSSPROSESSEN
- GODT FOR ØMME OG STIVE LEDD
- RENSER BLODÅRER MUSKLER OG LEDD
- FORBEDRER BLODSIRKULASJONEN
- HJELPER MOT ÅREKNUTER - Enkel i bruk
Du kan bestille over telefon! For informasjon ellerveiledning, ring oss i dag!
Adresse: Bogstadveien 35, 0366 Oslo Tlf: 22 69 24 12 Mail: [email protected]
WWW.UNIVERSALHELSEPRODUKTER.NO
$ ! $!! $"%""%#%%""%##""$"%
Bygdøy allé 5, NO-0257 Oslo
www.seniorsaken.no
Underskriftskampanje
Sykehjemsplass når man trenger det!
Seniorsaken ber deg støtte oss i oppropet overfor våre stortingspolitikere ved kommende valg!
Fint om du opplyser hvilket telefonnummer vi kan nå deg på.
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Sendt inn av: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––
Adresse: –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Dato: ––––––––––––––––––––––––––––––
B
Returadresse:
Seniorsaken
Bygdøy allé 5, 0257 Oslo
Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer
Lagrer musikk
Spiller CD
Spiller plater
Spiller kassetter
Spiller radio
3.499,-
Tilbud nå:
2.999,-
BESTSELGER!
• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang
• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne
• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)
• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikefinér • Mål (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpent) cm
Informasjon og bestilling:
www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52
Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter.
Nostalgi_Senior_210x297.indd 1
14.05.12 10.40