Transcript – Fokus på dødspleie i sykehjemmene

+
et magasin for seniorsaken Nr. 2, apr. 10
Senior
50
Pernille Bruusgaard:
– Fokus på dødspleie i sykehjemmene
SOS-telefonen 22 36 43 00
pensjonsøkonomien Side 1
Stortinget feilinformert om kildeskatt
Alt om fullmakter
Tema: Slik forbereder du pensjonsøkonomien
Seniorsaken på Facebook
medlem av Seniorsakens gruppe
på Facebook og verv dine venner!
2 pensjonsøkonomien
Side 2 leder
Endelig er Seniorsaken på Facebook!
For det kan vi takke Nina Hassel
Uthaug i Trondheim og Anne Mette
Saike i Arendal. Hver for seg etablerte
de en Facebook-gruppe. Nina Hassel
Uthaug så TV2s innslag om Hulda (98)
og opprettet gruppen: ”Hulda-en brikke
i Norges kyniske eldreomsorg”. Anne
Mette Saike reagerte på samme måte
og opprettet gruppen ”Vi som forlanger
at pleietrengende eldre får en verdig
behandling”.
Gruppen Hulda - en brikke i Norges kyniske eldreomsorg fikk på kort tid 7.414
medlemmer, mens 2.590 har signert
på underskriftskampanjen Nina startet
på www.underskrift.no. Nina anmodet
også medlemmene i gruppen om å
sende en e-post til ordfører Synnøve
Brenden på Lillehammer med protest
mot behandlingen av Hulda og andre
i samme situasjon. Gruppen ”Vi som
forlanger at pleietrengende eldre får en
verdig behandling”, fikk på en uke over
22.000 medlemmer.
Begge disse aksjonene har fått stor
oppmerksomhet og har engasjert
tusenvis av mennesker. Mobiliseringen
for Hulda ga umiddelbart resultater. Lillehammers ordfører reagerte menneskelig og klokt og lovte både å foreta en
gjennomgang av kommunens rutiner i
eldreomsorgen samt sørge for at Hulda
får fast sykehjemsplass 7. april og god
omsorg i mellomtiden.
For Seniorsaken har dette vært et
lærestykke. Vi trodde Facebook bare
var et leketøy for folk med overflod av
tid og lite alvorlig å bestille. Vi tok feil.
Takket være to flotte damer som ikke
kunne tåle så inderlig vel den urett
som ikke rammer dem selv, forsto vi at
Facebook er et redskap for opplysning,
engasjement og demokrati. Ved hjelp
av Facebook kan man drive opplysningsarbeid, skape en bevissthet om
hvordan tingene er og en visjon om
hvordan de bør være. På kort tid kan
man reise en opinion mot urettferdighet, omsorgssvikt og dårlige tjenester.
Og best av alt, det er gratis. Demokratiet er kommet hjem til folket!
Derfor er Seniorsaken på Facebook.
Vi opprettet gruppen noen dager etter
at Nina Hassel Uthaug og Anne Mette
Saike kontaktet oss. Det er de som
er ”gudmødre” til siden, og vi er dem
meget takknemmelige. Nå gjenstår det
bare å utvikle gruppen. Vi har satt oss
store mål. Gruppen bør ha 100.000
medlemmer innen nyttår. Skal vi få det
til, må alle som har adgang til internett
melde seg som medlemmer og sette
i gang med å verve sine venner og
bekjente.
“
“
Yes, we can! Meld deg som
Demokrati dreier seg om opinion og
det dreier seg om antall. Gjennom
Facebook håper vi å skaffe oss både
”venner” og betalende medlemmer. Begge deler er viktig når vi taler
seniorenes sak og argumenterer med
politikerne for et samfunn der alder ikke
ekskluderer, der alle har de samme
plikter og rettigheter hele livet.
Yes, we can! Så sett i gang! Velkommen som medlemmer av Seniorsakens
gruppe på Facebook!
Med vennlig hilsen
Tore Henning Larsen
Daglig leder
Innhold
– Vi bør ha større
fokus på dødspleie i
sykehjemmene! side 18
Alt om fullmakter
side 36
Naturperlen Rheinland-Pfalz
2 Leder
4 Seniorsakens SOS-telefon
hjelper deg og dine
14 Stortinget feilinformert om kildeskatt!
16 Sant og usant i eldreomsorgen
18 – Vi bør ha større fokus på dødspleie i sykehjemmene!
21 Prøv Jernchinavin og bli frisk
22 Diakonhjemmet: Flest senior­
pasienter i Norge
23 Nordmenn eldes mer enn før
24 Spør Morten om gravferd
25 Yrkesdiskriminering her og nå
30 Bruk banken riktig!
32 Slik forbereder du pensjons­
økonomien
33 Kjennetegn ved ulike livsfaser
34 Hva er din økonomiske situasjon?
36 Alt om fullmakter
40 Bli med Seniorsaken på SeniorCruise til Skagen
42 Nytt Vikingtokt til Tyrkia med
Seniorsaken!
44 Naturperlen Rheinland-Pfalz
side 44
Senior magasinet for Seniorsaken
Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning
Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen
og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00
• Magasin­ansvarlig: Lokomotiv Media AS • Annonseansvarlig: Kathrine
Kristiansen, Lokomotiv Media AS, 992 35 020, [email protected]
• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS
• Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00
• E-post: [email protected]
• Forsidefoto: Tore Henning Larsen.
Neste nummer av Senior kommer ut i juni 2010.
Faste spalter
7
10
12
38
47
50
51
Nytt fra Seniorsaken
Lokallag
Leserbrev
Lykke og alderdom
Gjennom en oldefars briller
Ordleken
Medlemssider
SOS-telefonen
Svikt i eldreomsorgen:
Spontan folkelig protestaksjon
På kort tid har aktivister på Facebook
samlet flere tusen underskrifter mot
Lillehammer kommunes behandling av
syke og pleietrengende eldre mennesker. Representanter for Seniorsaken
overleverte Lillehammer kommune
protestlisten torsdag 18. mars på
vegne av aksjonen mot ”Norges
kyniske eldreomsorg”.
Lillehammer kommune har fått en
kraftig påminnelse om den folkelige
makten de nye sosiale mediene som
Facebook representerer. Det hele
startet med TV2s reportasje 11. mars,
som viste hvordan den pleietrengende
og delvis blinde Hulda (98) ble satt i en
taxi uten penger og uten at navn og
adresse ble oppgitt. Sykehjemmet
hadde ikke plass til henne.
Nina Uthaug i Trondheim så nyhetene
og ble rasende. Straks opprettet hun
en gruppe på Facebook: ”Hulda - en
brikke i Norges kyniske eldreomsorg”.
Her heter det: ”En underskrift her, vil
aktivt bli brukt i kampen for Hulda og
oversendt rette instans i Lillehammer
kommune. Imidlertid er det mange
Hulda'er i Norge. Med din underskrift,
har du markert at nok er nok. Vi
aksepterer ikke den behandling stat og
kommune yter våre eldre.” Resultatet
ble over 5000 medlemmer på et par
dager. Det har kommet inn ca 2200
elektronisk signerte underskrifter på
protestlisten: www.underskrift.no/vis.
asp?kampanje=2654
Fordi protestaksjonen ikke hadde noen
organisasjon, ble Seniorsaken kontaktet. Styremedlem i Seniorsaken Gjøvik,
Ingvar Berge, var den som på vegne av
den folkelige protestaksjonen og
Seniorsaken overrakte protestlisten til
de kommunale myndigheter i Lillehammer. Hans sindige tale til ordføreren og
kommunens ledelse, vakte sympati og
forståelse også i kommunen. Ordføreren sammenkalte spontant til en
rådslagning for å lytte til Berges og
Seniorsakens råd.
– Behandlingen av Hulda er en
skamplett på Lillehammer kommune,
men ikke utypisk for hvordan syke og
pleietrengende eldre behandles i
Norge, sier daglig leder Tore Henning
Larsen i Seniorsaken. Gjennom vår
SOS-telefon får vi nesten hver dag
rapporter om lignende og verre forhold.
Derfor må eldre som yngre samle seg i
kravet om en god omsorg for de
svakeste uansett alder. Husk at vi vil
alle risikere å komme i en tilsvarende
situasjon hvis vi blir gamle nok og vi
Ingvar Berge, Seniorsaken Gjøvik/Oppland, representerte Seniorsaken på en
forbilledlig måte på Lillehammer.
ikke lykkes i å forandre den kyniske
holdningen som preger omsorgsarbeidet i mange kommuner.
Side 4 Sos-telefonen
Fikk sykehjemsplass, døde to dager senere!
Tirsdag 16. mars skulle Erna (88) sendes hjem fra Telemark
Kragerø sykehus på båre, for så å bli båret ut av ambulansen. Hjemme ville hun ha kommet til låst dør. I fortvilelse og
protest hadde Ernas sønn, Svein Kristoffersen (66), skiftet
lås på døren til hennes bolig i Porsgrunn.
Erna hadde vært "pakkepost" mellom kortidsplasser og
sykehus i lang tid. Porsgrunn kommune tilbød henne ny
korttidsplass den 23. mars. I mellomtiden ville hun måtte
klare seg hjemme. Familien protesterte og meldte seg inn i
Seniorsaken.
– Hjemsendelse til bolig kommer ikke på tale, fastslo daglig
leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, som gjorde det
klinkende klart ovenfor Medisinsk sengeenhet ved Kragerø
sykehus at de ikke kunne skrive Erna ut før de hadde
forsikret seg om at hun ble sendt hjem til et fullgodt
medisinsk tilbud. Resultatet ble at kommunen innvilget tre
ukers plass på sykehjem. Den 19. mars kunne kommunen
fortelle at også langtidsplass var innvilget. Samme dag
døde Erna på sykehjemmet. Hun fikk to dager på sykehjem
og slapp å dø alene i en tom leilighet. Uten sønnens innsats
og Seniorsaken, hadde hun blitt sendt hjem.
Leder av Seniorsakens ressursgruppe for informasjon og samfunnskontakt, Vidar Lønn-Arnesen, besøkte Ruth Karoline
Schinnes (88) i Drammen.
Full seier i Drammen
Ruth Karoline Schinnes (88) ble ikke
sendt hjem fra Drammen geriatriske
Kompetansesenter 8. mars som først
bestemt av kommunen. Seniorsaken
Drammen møtte mannsterkt opp
under ledelse av Elisabeth Stavenes,
samt daglig leder Tore Henning Larsen
i Seniorsakens sekretariat og Vidar
Lønn-Arnesen, leder av Seniorsakens
ressursgruppe for informasjon og
samfunnskontakt. I tillegg kom NRK
Buskerud, TV2 og selvsagt Drammens
Tidende. Resultatet ble at hjemsendelsen ble stanset.
Nytt møte ble besluttet i inntakskomiteen. Seniorsaken vil følge utviklingen
tett. Etter litt sutring fra de ansvarlige i
Drammen kommune, ser det nå ut til at
den gamle damen får langtids syke-
hjemsplass. Sutringen dreier seg om
Seniorsakens metoder i kampen for å
sikre medlemmene de rettigheter de
har etter loven. Seniorsakens motsvar
er at ideen om at syke mennesker som
har hjelpebehov 24 timer i døgnet skal
klare seg hjemme, kun med assistanse
fra hjemmesykepleien, er uverdig,
diskriminerende og uholdbar.
Skjedsmo kommune vil
legge ned dagsenter
Rådmannen Audun Fiskvik i Ski/Follo foreslo i Østlandets
Blad store innsparinger i driftsbudsjettet for sykehjemmene
i kommunen. Vårt medlem, Gerd Hammersstad, informerte
Seniorsaken om rådmannens uttalelse. Seniorsaken konfronterte ordfører Georg Staup med forslaget fra rådmannen og fikk forsikringer om at det aldri ville bli noen realitet.
Årvåkenhet fra ett av våre medlemmer, ga umiddelbare
resultater.
Dagtilbudet for seniorer på Stalsberg skal nedlegges.
Kommunestyret i Skedsmo har nylig ønsket å bruke store
ressurser på utbygging av en fotballarena av internasjonal karakter. Prosjektet fikk avslag fra kulturministeren.
De samme menneskene som ville bygge fotballarena har
imidlertid besluttet å legge ned et dagtilbud på to-tre dager
i uka til 54 gamle mennesker, på grunn av ”nødvendige
budsjettbesparelser”.
sos-telefonen Side 5
Årvåkenhet
gir resultater
Tannbehandling
Vanlig behandling, bleking
Implantater
En, flere eller alle tennene
Narkose
– Allmenntannleger og spesialister
Kompetansesenteret
i Bygdøy Allé
Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift
og vedlikehold av riks- og fylkesveger og tilhørende ferjetilbud. Vi har også ansvar for tilsyn med trafikanter og kjøretøy.
Trafikksikkerhet og miljø er viktige satsningsområder i vårt
arbeid. Organisasjonen består av Vegdirektoratet og fem
regioner.
Tannbehandling eller andre inngrep
kan gjøres i narkose/delvis narkose
Fjerning av føflekker
Vil du ha glede av
bilen lengst mulig?
Olaug Egeland Tannestetisk Senter
daglig leder og
Bygdøy Allé 5, 2. etasje
tannlege
Tel 22 44 15 35–815 TENNER
www.tannleger.com
www.emas.no
Gjennom en
testamentarisk
gave til
Leger Uten Grenser
kan du redde liv
og lindre nød.
Oppfriskningskurs Bilfører 65+
Foto: Mikkel Dalum/Leger Uten Grenser
I TRYGGE HENDER
- EN GAVE FOR LIVET
Ønsker du mer
informasjon ta
kontakt med Kari
Margrete Hansen
på tlf. 23 3l 66 l2
Leger Uten Grenser, PB 88l3 Youngstorget, 0028 Oslo
e-post: [email protected]
Bilen betyr mye for din mulighet
til å bevege deg dit du vil når du
vil. Selv med mye erfaring bak
rattet vil man ha stor nytte av
oppfriskningskurset Bilfører 65+.
Kurset er frivillig og det er ingen
førerprøve eller fare for å miste
førerkortet.
For mer informasjon eller påmelding:
Ring 815 48000
Nå starter det snart kurs i nærheten av
der du bor. Meld deg på du også.
Skatteskjerpelser
for pensjonister
Finansminister Sigbjørn Johnsen har kommet med et forslag
om nye skatteregler for pensjonister. En av tre pensjonister
må forberede seg på mange tusen kroner i økt skatt fra nyttår,
hvis finansministeren får det som han vil.
Tekst: Dag Bredal
Blir forslaget vedtatt, innebærer det
høyere skatt for alle som har inntekter
over 300.000 og lavere skatt for alle
som tjener under.
– Seniorsaken kan ikke akseptere
finansminsterens forslag og ber Stortingsrepresentantene om å stemme
ned forslaget, sier Harry Martin Svabø,
styreleder i Seniorsaken.
– Vi støtter helt og fullt en økning i
de laveste pensjonene, men mener
finansieringen må bæres av alle
skatteytere, ikke bare pensjonistene.
Pensjon er uttrykk for en langsiktig
kontrakt med samfunnet. Skatteyterne
må kunne forutsette at myndighetene
holder kontrakten og ikke reduserer
verdien av opptjente pensjoner etter
forgodtbefinnende.
to tiltakene kommer på toppen av
pensjonsforliket i Stortinget, som vil
resultere i at flertallet av pensjonistene
vil bli minstepensjonister i løpet av en
20-års periode som en følge av en
automatisk årlig nedjustering av den
forholdsmessige verdien av pensjonene. Etter Seniorsakens mening er
dette uholdbar politikk og et svik mot
landets pensjonister.
For de med aller lavest pensjoner i
dag kan den foreslåtte skattelettelsen
komme opp mot 8.000 kroner i året,
mens en pensjonist med bruttopensjon på 300-350.000 får skatte-
skjerpelse på rundt 4.000 kroner. De
mest holdne pensjonistene, med pensjoner på 750.000 og oppover, må fra
og med neste år ut med rundt 10.000
kroner mer i skatt, dersom forslaget
blir vedtatt.
Skatteskjerpelsen vil bli meget følbar
når man ser den i sammenheng med
myndighetenes planer om konsentrasjon av den offentlige innsatsen om
de mest hjelpetrengende og samtidig
pålegge flertallet økte egenandeler,
samt stille strengere krav til egenomsorg og egenbetaling.
nytt fra seniorsaken Side 7
Den rød-grønne regjeringen ønsker å
gi et lønnsløft for gruppen pensjonister
med lavest pensjoner. Ettersom de
offentlige utgiftene er ute av kontroll og
må strammes inn, velger den å finansiere skattelettelsen med økte skatter
på de pensjonistene som har noe høyere pensjoner enn gjennomsnitt. Dette
skjer ved at man vil fjerne særfradraget for alder og å øke trygdeavgiften
for pensjon. I sum innebærer dette
en omfordeling fra pensjonister med
høy pensjon til dem med lav pensjon.
Dette er samme prinsipp som ble
benyttet for et år siden da økningen
i minstepensjonene ble finansiert
med en nedjustering av pensjonene
for de med høyere pensjoner. Disse
Seniorsakens
landsmøte på
Litteraturhuset
Silje Hamar (t.h) tilbyr Seniorsakens Torbjørg Betten å prøve Medox.
Nytt norsk kosttilskudd
I helsekostmarkedet finnes det en rekke tilbud om kosttilskudd
og antioksidanter. Forbrukerne vet imidlertid som oftest ikke noe
om kvaliteten på de forskjellige produktene.
Ytterst få kosttilskudd, om noen, er
dokumentert gjennom frie, vitenskapelige studier ved universiteter og sykehus. Selgere av kosttilskudd benytter,
med god grunn, høyt gasjerte kjendiser
til å bekrefte at ”det virker for meg”.
Dette gjøres i stedet for vitenskapelige
studier som kunne avsløre en fullstendig mangel på kvalitet og virkning.
Nylig hadde Seniorsaken besøk av
en tidligere samarbeidspartner, Silje
Hamar, som er blitt salgsansvarlig for
den norske produsenten av Medox. Så
vi spurte henne hva som var så spesielt
ved dette produktet?
– Medox inneholder 80 mg virkestoff og
er dokumentert gjennom kliniske studier ved universitetssykehus og univer-
siteter i Norge, EU, Asia og USA siden
2001. Medox er i sin helhet utviklet og
produsert i Norge og er underlagt en
streng kvalitetskontroll. Produktet er et
resultat av 16 års forskning ved Universitetet i Bergen samt flere års forskning
i egne laboratorier i Sandnes. Medox
anbefales i dag av en rekke større
pasientorganisasjoner, kiropraktorer,
fysioterapeuter og av stadig flere leger.
Blant dem, lege og medisinsk direktør
i Vertikal Helseassistanse, Vidar Arnulf,
som gir Medox til ansatte og anbefaler
det til forsikringskunder.
Redaktørens kommentar: Senior­
saken vil verken råde eller fraråde noen
å ta kosttilskudd. Valget må den enkelte
ta selv, gjerne i samråd med fastlegen.
Side 8 nytt fra seniorsaken
Barnebarna kommer
Cesilie Tanderø er medlem i Seniorsaken og driver Salsa Forlag. Forlaget
har nylig utkommet med boken ”Barnebarna kommer”, skevet av Merete
Holmsen. Boken er fornøyelig lesing
og har mange gode tips om hvordan
man skaper og bevarer et godt forhold til barnebarna.
Cesilie Tanderø er medlem i Senior­
saken og driver Salsa Forlag.
Vi er bortimot 900.000 besteforeldre i
Norge og vi vet selvsagt best hva som
passer for oss og våre barnebarn.
Hvis du likevel vil ha inspirasjon og se
lekne muligheter, kan boken gi gode
forslag og ideer. Bestill boken hos din
bokhandler, eller kontakt Salsa Forlag
i Drøbak www.salsaforlag.no
Seniorsaken avholder landsmøte i
Litteraturhuset i Wergelandsveien
i Oslo 31. mai klokken 1400-1800.
Alle medlemmer kan møte..
300 underskrifter
reddet S
­ elbjørn
pleie- og
omsorgssenter
Austevoll kommune ville legge ned
Selbjørn pleie- og omsorgssenter og
tvangsflytte 20 sykehjemsbeboere til et
annet sykehjem. Vedtaket om tvangsflytting var et hastevedtak og forutsetter
at pasientene skal leve i provisorium på
ubestemt tid. Seniorsaken ba Austevoll
kommune revurderer saken. Lokalt ble
det samlet inn nærmere 300 underskrifter på en protestliste. Nå melder
Austevoll kommune at nedlegging og
overflytting ikke vil finne sted.
Vi mottok følgende brev fra et medlem:
”For eit par dagar sidan fekk eg, og
mange fleire, ein e-post frå ordføraren i
Austevoll med overskrifta: Løysing for å
sikre ein verdig eldreomsorg i Austevoll.
Flagget gjekk til topps på Selbjørn Sjukeheim, og straks var det klart for feiring
med kaffe og kaker! Enno ein gong:
Takk til Seniorsaken for god hjelp.”
Nytt håp for seniorpilotene i Helikopter Servicer
Høyesterett har akseptert anken til
CHC Helikopter Service Norge-pilotene. Retten tar sikte på at avgjørelsen
skal falle innen 6 måneder.
Hvem oppfordres til å søke?
Mange offentlige stillingsannonser
oppfordrer spesielt ”kvinner, fremmedkulturelle og funksjonshemmede” om å søke. Aldri seniorer.
Hvorfor ikke? Mener ikke det
offentlige noe alvor når de ber
seniorer stå lengre i jobb?
Trondheim:
Senior­saken
kommer!
Vår sammenkomst er et ”vekkelsesmøte”, hvor vi setter fokus på aldersrelaterte synssykdommer generelt, og
AMD, Aldersrelatert Makula Degenerasjon spesielt. Med oss til Trondheim,
har vi doktor Per Bjørn Stordahl, som
er en av landets fremste spesialister på
dette feltet. Med oss til Trondheim har
vi også vår egen banksjef, Judith Karin
Adolfsen fra BN Bank, som vil informere om Seniorlån.
Det gleder oss enormt at Flettfrid
Trening er viktig:
Doktor Per Bjørn Stordahl holder foredrag om syn.
Andresen fortsatt er i ”sin beste overgangsalder” og at hun vil delta på møtet.
I tillegg tar vi med oss vår ”spirituelle
leder og åndelige far”, Rolv Wesenlund,
som sammen med daglig leder i senior­
saken, Tore Henning Larsen, skal stå
for serveringen. Vi byr nemlig på ”et lite
wienerbrød” fra Størens Bageri, og så
kommer vi (selvsagt) også til å fortelle
om Seniorsaken. Alle er velkomne.
“
Amslers test utføres raskt og
enkelt
• Pasienten har brillene på, om disse
normalt brukes.
• Kortet (”diagrammet” holdes i normal
leseavstand.
• Det ene øyet dekkes for, blikket festes
på sentrumspunktet, og bare på det.
• Øyet må være fokusert hele tiden.
• Alle linjene skal se rette ut og alle
rutene skal ha samme størrelse.
• Teksten utføres separat, på hvert øye.
Vi er nå 790 som trener på SATS.
“
Endelig kommer Seniorsaken
til Trønder-hovedstaden!
Seniorsaken inviterer til
Folkemøte i Britannia Hall,
den 25. mai kl 18.00–20.00.
Skal vi ikke bli 1000 før sommerferien?
Benytt deg av vårt supertilbud
Du kan spare over tusen kroner
i året, leve lenger og bedre!
Kom i form med Seniorsaken
og SATS! Bli med på årets trimkampanje. Tilbudet gjelder fra
fylte 50 år!
Turid Garn & Manufaktur i Tvedestrand er Nannas Caspersens leverandør av stoff og søm til dåpskjolene
som hun syr til inntekt for Seniorsaken. Turid eller mannen hennes
leverer sysakene på døren hjemme
hos Nanna, som er så tilfreds med
butikken at hun nå spanderer et
medlemskap i Seniorsaken på Manufakturen.
Nanna Caspersen syr to typer dåpskjoler: Dåpskjole i hardangersøm til
kr 5 000,-. Dåpskjole i blondesøm til
kr 2 500,-. Interesserte bes henvende
seg til Torbjørg Betten i Seniorsakens
sekretariat.
Nanna Caspersen og Seniorsakens
Torbjørg Betten med de to typene
dåpskjoler.
nytt fra seniorsaken Side 9
Seniorsaken har per i dag ca. 790
medlemmer som trener på SATS, vi
skal bli flere! Seniorsaken inviterer alle
sine medlemmer som bor i nærheten
av et SATS-treningssenter til å starte
med fysisk trening. Seniorsaken har
en samarbeidsavtale med SATS som
gir deg som er medlem i Seniorsaken
store fordeler når du trener på et av
SATS` 35 sentre over hele landet. For
bare kroner 290,- i måneden kan du
trene så mye du vil frem til klokken
16.00 på hverdager og så lenge du vil i
helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. Begynn å trene nå!
Turid Garn & Manufaktur er
blitt medlem i Seniorsaken
Skjedsmo
kommune:
Dagtilbudet for seniorer på
Stalsberg skal nedlegges.
Skedsmo kommune har nylig brukt
store ressurser på utredning av
ny fotballarena av internasjonal
karakter. Prosjektet fikk avslag
fra kulturministeren. De samme
menneskene som ville bygge
fotballarena har imidlertid besluttet
å legge ned et dagtilbud på to – tre
dager i uka til 54 eldre mennesker,
på grunn av budsjettinnsparelse!
”Har vi ikke nok ressurser til å
ivareta gamle folk på en verdig
måte? Vi har det godt i Norge! Det
er bare å løfte hodet og se utover
landegrensene og se hva andre på
denne kloden må klare seg med.
Men skal vi da godta det som skjer
med mange eldre mennesker i dag,
mennesker som er ferdige med
sin arbeidsdag og samfunnsplikt,
og som nå ikke klarer strabasene
på egen hånd lenger? Skal de
bare settes på et livsoppholdende
sparebluss?
(…) Denne gangen gjelder det
dagtilbudet på Stalsberg. Men i
prinsippet gjelder det våre holdninger og vårt menneskesyn,” skriver
Anna Marie Vereide, medlem av
Seniorsaken Skedsmo.
Seniorsaken
Ullern:
Side 10 nytt fra lokallagene
Bryr seg!
Torsdag 4. mars hadde Ullern Avis
en lederartikkel med overskriften
”Seniorer bryr seg”! Seniorsaken
Ullern arbeider for tiden med et
prosjekt for å kartlegge seniorressursene i bydelen med sikte på
å etablere en ressursbank over alle
som kan tenke seg å engasjere seg
i ”hjelp til selvhjelp”. Interesserte
kan henvende seg til: Arne Gausel,
tlf. 22 50 67 19, e-post agausel@
broadpark.no
Seniorsaken Harstad:
Formelt etablert
Femti harstadværinger deltok i etableringen av lokallaget i byen. Ruth Haugland ble valgt til leder med akklamasjon. Styret består for øvrig av: Sigurd
Stenersen, pensjonert lektor, styreformann i Folkeuniversitetet, kommunepolitiker i over 30 år. Aagot Jensen,
pensjonist, hjelpepleier ved Harstad
sykehus i 27 år. Astrid Nygård, butikkmedarbeider, kommunestyremedlem,
medlem av Havnestyret, medlem av
styret for Vekst Harstad, medlem i
Trondenes bygdekvinnelag. Odd Bjarne
Bruun, klinisk teolog og sykehusprest.
Magnus Mikkelsen, pensjonert offiser,
har vært leder for Eldrerådet i 8 år,
Ruth Haugland, engasjert leder for
Seniorsaken Harstad.
politiker og leder av sosialutvalget i 12
år, leder av barnevernet i 12 år, leder
i Aksjonsutvalget mot ulykker frem til
Safe community. Var med og stiftet
Troms barnevernsamband.
Seniorsaken Bergen:
Diskuterte dødshjelp
Seniorsaken Bergen diskuterte dødshjelp på medlemsmøtet 20. januar. På
møtet stilte politikerne Liv Røssland
(Frp), Hilde Onarheim (H), Truls Birkeland (KrF) og Hallgeir Hatlevik (Ap),
samt medlemmer fra Seniorsaken Bergen for å debattere temaet. Møteleder
Erik Hamre innledet med et interessant
innlegg om seniorer, helse, ressursbruk
og økonomi. Politikerne møtte medlemmer med erfaringer, opplevelser og
synspunkter.
Diskusjonen kom også inn på forhold
og erfaringer fra helsesektoren med
nære familiemedlemmer i livets siste
fase. Enkelte medlemmer hadde sterke
erfaringer som ble presentert for de fire
politikerne. Der var ganske klare signaler til politikerne om at de har en jobb å
gjøre for å få helsesektorer til å fungere
bedre, bl.a. når livet går mot slutten.
Politikerne innrømmet at helsesektoren
kunne trenge mer ressurser og at ting
kunne fungere bedre, og gav uttrykk
for at seniorer, helse og økonomi ikke
kunne, eller skulle, settes opp mot
hverandre. Videre uttrykte politikerne
interesse for å bygge ut sykehjem og
var opptatt av å tilrettelegge forholdene
best mulig for pasienter med kroniske
lidelser, slik at disse kunne få en verdig
behandling til det siste. Ingen av disse
politikerne var tilhengere av aktiv dødshjelp.
Seniorsaken Sarpsborg:
Ny leder
Stein Y. Andresen ble på årsmøte 10.
mars valgt til ny leder i Seniorsaken
Sarpsborg. Øvrige medlemmer av
styret er: Fred Thiesen, Sonja Opsund,
Hallgrim Bjella, Karin Lisbeth Huth, Odd
Michalsen, Oistein Darum, Carl Johan
Laursen, Bjørn Lysås Hansen, Finn E.
Bårreng og Øyvind Thøgersen.
Seniorsaken
Rogaland:
Protest- og
standsaksjon ga 150
underskrifter
Åshild Ulstrup, kjent fra sine programmer i NRK, holdt et engasjert og fengslende
foredrag for Seniorsaken Vestre Aker.
Seniorsaken Vestre Aker:
Fengslende foredrag
Per W. Jensen ble valgt til ny leder i
Seniorsaken Vestre Aker på årsmøtet
16. mars. Øvrige medlemmer av styret
er: Ragnhild R Andersen, sekretær,
Finn Holden, styremedlem, Ebbe
Ording, styremedlem og Else Holthe
Møll, styremedlem.
Seniorsaken Vestre Akers kulturelle innslag på årsmøte var ved Åshild Ulstrup,
kjent fra sine programmer i NRK. Hun
holdt et engasjert og fengslende foredrag, med kjærlige beskrivelser av sine
intervjuobjekter fra sin bok ”100 pluss –
våre eldste forteller”. I denne boken har
hun intervjuet 20 mennesker i alderen
100 til 107 år. 10 kvinner og 10 menn,
merket og preget av de mange gleder
og sorger gjennom lange og begivenhetsrike leveår. Åshild Ulstrup høstet
stor applaus for sitt gode foredrag.
Lokallaget Seniorsaken Vestre Aker
har også i 2009 vært opptatt av, og
arbeidet med følgende lokale utfordringer: Sykehjemsplasser, etablering
av Omsorg+ miljøer og lovhjemling av
seniorsentrene i bydelen. Styret har
arbeidet aktivt opp mot politikerne
både i bydelen og i bystyret.
Lokallaget har etablert et gjensidig
fruktbart og nyttig samarbeid med
Diakonhjemmets stiftelse.
Utfordrer Sandnes kommune
Seniorsaken Rogaland gav i et åpent
brev til kommunestyrerepresentantene i
Sandnes kommune uttrykk for bekymring for utviklingen av eldreomsorgen i
Sandnes. Man frykter at den pågående
omstillingsprosessen vil gå ut over
både omfanget og kvaliteten i tjenestetilbudet i eldreomsorgen.
I brevet heter det blant annet: ”Hvordan
kan dere forsvare millionsatsing på
blant annet byjubiléet, på flislegging i
Langgata, og etter det vi får høre, dyre
utenlandsreiser for folkevalgte og politikere, mens sparekniven brukes overfor
dem som har lagt grunnen til den velstanden vi som er friske og raske selv
nyter i dag?”
”Vi sendte e-post til alle medlemmene av Helse- og sosialkomitéen, og dagen før møtet
i formannskapet sendte vi alle
en SMS. Vi stod også og tok
i mot politikerne da de kom til
møtet”, forteller Aasta Barkved
Støylen, leder Seniorsaken Rogaland.
Seniorsaken
Skedsmo:
informerer
Tidligere Seniorsaken Skjetten
har byttet navn til Seniorsaken
Skedsmo på årsmøtet 3. mars.
Vi er nå over 300 medlemmer av
Seniorsaken som bor i Skedsmo.
Møtene holdes 2. onsdag i måneden, og vi tar opp emner som kan
ha interesse for våre medlemmer.
Medlemsinfo blir sendt ut på mail,
så har du mailadr. kan du sende
den til [email protected] Vi holder
våre møter på Skjetten Fritidssenter, Landskronaveien 513 kl
13.00-15.00. De neste møtene er: 12. mai, 9. juni
sommertur ring eller skriv etter mer
info, 8. september, 13. oktober, 10.
november, 8. desember. Mer info? Solveig Granberg, tlf
63840221 eller Anna Marie Vereide, tlf 63844252.
nytt fra lokallagene Side 11
Seniorsaken Rogaland:
I forbindelse med omstillingsprosjektet i helse- og omsorgssektoren som skal spare kommunen for
25 millioner, hadde Seniorsaken
Rogaland en protest- og standsaksjon.
Medlemmene stod på stand på
matbutikken Mega i 2 dager i 6
timer og fikk 150 underskrifter.
Leserinnlegg
Eldre mann
frøs i hel
Jeg leser i avisen at en eldre mann i
Bærum fikk koblet ut strømmen på
grunn av manglende betaling, og endte
med å fryse i hjel. Jeg vet at de fleste
land, som er sånn passelig utviklet og har kuldegrader deler av året, har
ordninger der de som ikke betaler,
eller kan betale, ikke blir uten elektrisitet. I Belgia har myndighetene pålagt
kraftleverandørene som en del av
konsesjonsvilkårene aldri helt å ta fra
noen strømmen. Etter loven må det
monteres en automatsikring som gir
1000W pr husstand til matlagning og
oppvarmning, før kraftselskapet har lov
til å kutte hovedleveransen. Så her er
Norge virkelig på etterskudd.
Sivert Sæterbø, Phuket
Side 12 leserinnlegg
Samfunnstjeneste
for tjenestepliktige
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
redigere og forkorte alle innlegg.
Hvorfor må piller være runde?
Jeg er en gammel mann på 85 med en hjerne som fungerer bra. Kroppen er
imidlertid stiv og gulvet blir stadig lengre borte. Jeg takker min skjebne for at jeg
har fått lov til å leve lenge i et godt lokalsamfunn. Men daglig tar jeg minst 12 piller
for å holde forskjellige lidelser på levelig avstand. Alle er runde. De ruller og triller.
Alt for ofte havner de på gulvet. Jeg spør meg selv: Hvorfor må piller absolutt
være runde? Pillejakt på fjernt gulv er snart min viktigste tidtrøyte. Kan jeg atter en
gang se våren, eller pillen opp at komme? Den som nyss spratt fra min hånd som
tanken i mitt sinn, og nå ligger langt der nede der møll og støv råder – inntil hjemmehjelpen neste gang gjør rent for meg. Og skulle jeg finne den, lite som jeg ser,
og med stive muskler og strittende nerver, vil jeg klare å komme opp i sittende
stilling enda en gang? Så spennende kan livet for en enslig gamling være.
Jeg er villig til å vedde på at majoriteten av pilleetere er både gamle og stive
slik som meg. Bevegelseshemmede er finordet laget av folk som ikke tenker
på hvordan de heller kan hjelpe oss som lide runder oppfinnernes mangel på
fantasi. Hvorfor skal piller absolutt være trillende runde? Tenk om piller heller var
firkantede? Det er åpenbart at pilletrillerne er unge spretne mennesker som ikke
trenger tenke på slikt. Vi gamle har alt for lenge forsømt oss. Jeg skulle gjerne
nominert en oppfinner av firkantede piller til neste års Fredspris!
Olav G. Henriksen, Lom
Svar: Hører du Jagland, nå har du sjansen!
Skinner det av
eldreomsorgen?
Jeg har foreslått overfor Forsvaret
og de politiske partier at det innføres
obligatorisk samfunnstjeneste parallelt
med militærtjenesten med det formål å
sikre tilstrekkelig arbeidskraft innenfor
omsorgssektoren i Norge. Forsvaret
synes ikke å ha negative synspunkter.
Forslaget ble i 2001 sendt til politiske
partier på Stortinget. Jeg fikk svar fra
alle. Ingen var negative, men ingen
ville binde seg opp i noe konket svar
om iverksettelse. Det var heller ikke
ventet, fordi dette da lå langt frem i
tid. Forslaget forutsetter en lovendring
hvor samfunnstjeneste sidestilles med
verneplikten. Dette praktiseres allerede
i dag ved at militærnektere utfører samfunnstjeneste i stedet for verneplikt. Vi
snakker her om å få tilført opptil 40-60
tusen årsverk av ungdom (gutter og
jenter) i alderen 18-20 år.
Rolf Gundersen, pensjonert major
Vår statsminister har lovet at ”det skal skinne av eldreomsorgen!” (…) Da må man
ikke glemme at et likeså viktig mål innen eldreomsorg må være å legge forholdene til rette slik at de fleste av våre pensjonister klarer seg lengst mulig uten
omsorgsplass og annen offentlig hjelp. Skal dette lykkes, må trivsel, god helse,
og et godt fungerende nettverk være til stede. Her spiller pensjonistenes økonomi
en viktig rolle. (…) Det er de enslige minstepensjonister som merker aller mest
underreguleringen av pensjonen. Den prosentvise regulering bør erstattes av en
reguleringsnøkkel som tar mer hensyn til de med lavest pensjon. Det er flaut å se
hva våre folkevalgte mener en minstepensjonist skal klare seg med.
Når pensjonister lever/bor sammen, får de som er gifte et ekstra trekk (samordning) på 15% av grunnpensjonen. Det begrunnes med at de som bor alene ikke
har noen å dele de faste utgifter med! (Det er helt sant!) Da mener våre folkevalgte
at de enslige pensjonister får rettferdigere behandling ved at de gifte pensjonister
får et ekstra trekk selv om de enslige ikke får en krone av det som trekkes. Samordningen for et pensjonistektepar er i 2009 på kr.21.800,-. For minstepensjonistene er dette mange penger. Et slik ekstra trekk er med på å minske den daglige
trivsel for mange. Pensjonistektepar klarer seg ofte bedre enn enslige ved at de er
omsorgspersoner for hverandre og sparer samfunnet for store utgifter. Takken for
dette fra samfunnet er denne ekstra skatt som går rett inn i statskassen. Samordningen slår hardere ut jo lavere pensjon man har. Dette er negativ eldreomsorg!
(…) La oss også ta med at et pensjonistektepar må dele særfradraget for høy
alder i selvangivelsen. For 2009 blir særfradraget, som alle eldre har, redusert
med kr.19.368,- for et ektepar. Hvorfor slik forskjellsbehandling?
Svar: Hva mener leserne? Red.
Asbjørn H. Johansen, Ålesund
TT-kort i Vestfold
Det er blitt slik at de som er over 80 år i Vestfold fylke ikke
får tildelt TT-kort. Vet dere om det er flere fylker som har
gjort det samme og hvilke lover som er brukt? Dette oppleves som en veldig nedgradering av de eldre. Kan dere rette
folks oppmerksomhet mot dette?
Wenche Tangerud
Svar: TT-ordningene er frivillige, fylkeskommunale ordninger.
I Oslo er det ingen øvre aldersgrense hverken for å søke nytt
eller beholde, men de som ikke trenger spesialbil og er over
67 år får max 50 reiser i året. For å få TT-kort i Oslo må du
oppfylle samtlige av følgende kriterier:
(1) Du er ute av stand til å benytte T-bane, trikk eller buss på
egenhånd, eller til å ta deg fram til holdeplass. (2) Du har en
funksjonshemming som vil vare lengre enn to år. (3) Du har
evne til å reise sammen med andre. (4) Du er seks år eller
eldre. Barn under seks år kan få reisetilbud innenfor TT til
spesialbarnehage eller eventuell avlastning. (5) Du er folkeregistrert i Oslo.
Politikerne i Vestfold fylke har delt TT-brukerne inn i tre grupper. For gruppe 3, som er ”vanlige TT-brukere” har de satt
en øvre aldersgrense på 80 år. For ”vanlige TT-brukere” er
det ikke samme krav til at funksjonshemningen skal være
”varig og betydelig” slik det er i gruppe 1 og 2. Vi antar at en
80-åring som kan dokumentere å ha (fått) en funksjonshemning som er ”varig og betydelig” likevel kan søke ut fra kriteriene i gruppe 2, der det ikke er noen øvre aldersgrense. Vi
tolker reglene slik at politikerne prioriterer de som er ”varig
og betydelig” funksjonshemmede, og at de gir en mer
begrenset støtte til ”vanlige” eldre som ”bare” har problemer
med å bruke offentlig kommunikasjon pga. mer alminnelig
”aldersfunksjonshemning”. Politikerne i Vestfold gjør altså
ikke noe ulovlig, men det kan diskuteres om de driver med
aldersdiskriminering. Hva mener leserne? Red.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg
Ferie for alle!
Møt Ferie
en ny verden
på reise
med oss!
for
alle!
Det viktigste noen kan arve,
er en mulighet.
Velkommen på reise med oss!
[email protected]
på29
reise
med
oss!
Kontakt Velkommen
oss på tlf. 61
26 55
/ 61
11 26 00
Kontakt oss på
tlf.
61
29
26
55
/
6111
26
00
[email protected] / 45 28 32 80
[email protected]
www.reddbarna.no
www.feriespesialisten.com
www.feriespesialisten.com
leserinnlegg Side 13
Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du
bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse
og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand
dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en
hjertesak. Kontakt oss på telefon 22 99 09 00.
Hardanger.
dg avreise
09.05
kr.   4285
Møt...........................................
en ny verden på 4reise
med
oss!
Mjøsa rundt.......................................... 3 dg avreise 20.05 kr.   2795
Loen m/Alexandra................................ 4 dg avreise 01.06 kr.   5185
Sunndalen/Molde/Atlanterhavsveien.... 4 dg avreise 08.06 kr.   4375
Bergen og Sogn................................... 5 dg avreise 24.06 kr.   6180
Hallingdal............................................. 2 dg avreise 01.07 kr.   1935
Stavanger medFlor & Fjære................. 5 dg avreise 01.08 kr.   5890
Åland................................................... 6 dg avreise 06.06 kr.   6995
Gotland................................................ 6 dg avreise 13.06 kr.   7590
Berlin.................................................... 7 dg avreise 17.06 kr.   8595
Cruise København-Tallinn-Stockholm.... 5 dg avreise 19.06 kr.   5495
Stockholm............................................ 4 dg avreise 22.07 kr.   4530
Koster ............................................... 3 dg avreise 11.08 kr.   3750
Linkøping m/Gøta Kanal ..................... 5 dg avreise 15.08 kr.   5375
Riga..................................................... 5 dg avreise 23.08 kr.   6155
Sommer i Tyrol .................................... 9 dg avreise 30.08 kr.   9950
Budapest ............................................ 5 dg avreise 13.09 kr.   6490
Velkommen
på reise
oss!
Kanaløya Jersey
.................................
5 dgmed
avreise
20.09 kr.   6870
Pasjonsspillet
i
Oberammergau...........
10
dg
avreise
kr. 14995
Kontakt oss på tlf. 61 29 26 55 / 6125.09
11 26
00
Stortinget feilinformert om ki
Alle trekkes
Stortinget er feilinformert om kildeskatt. Det hevder Seniorsaken.
Stortinget er feilinformert om kildeskatt, hevder Seniorsaken.
Tidligere finansminister Kristin Halvorsen uttalte i Odelstinget 26.
februar 2009 at norske pensjonister i Spania, Pakistan og Thailand
ikke ville bli berørt av den nye loven om kildeskatt. Likevel er nordmenn over hele verden blitt trukket 15% kildeskatt fra januar 2010.
Side 14 Stortinget er feilinformert
Tekst: Dag Bredal
Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet, stemte for regjeringens forslag om innføring av kildeskatt på 15% på pensjoner utbetalt til
nordmenn bosatt i utlandet fra 1. januar
2010. Kun to høringsinstanser gikk i
mot regjeringens forslag, Seniorsaken
og emigrantorganisasjonen Noralliansen. Seniorsaken har ikke sagt nei til
prinsippet om kildeskatt, men til regjeringens skatteopplegg, som vi hevdet
ville føre til kaos og skape store problemer for mange mennesker med dårlig
økonomi. Opposisjonen på Stortinget
gikk samlet imot regjeringens opplegg
og for å sende hele saken tilbake til
departementet.
Seniorsaken engasjerer seg i spørsmålet om kildeskatt etter at et stort antall
medlemmer i utlandet har kontaktet
oss. Mange er fortvilet over å ha kommet i alvorlig økonomisk uføre. En av
årsakene til at flere av våre medlemmer
har valgt å flytte ut, er lave pensjoner
og høye levekostnader i Norge. Andre
har reist ut av medisinske årsaker, et
varmere klima er godt for ulike sykdommer. Seniorsaken mener at disse har
rett til å føle seg lurt og ført bak lyset,
når det fra det offentlige først blir sagt
at kildeskatten ikke vil få virkning for
disse pensjonistene, mens alle deretter
opplever å bli trukket i pensjonene.
Etter innføring av loven fra 1. januar
2010 får alle pensjonister i utlandet forskuddstrekk. Forskuddsskatten gjelder
alle inntekter fra Norge også private
pensjoner og livrente. Forsikringsselskapene er pålagt å gjennomføre trekk.
Seniorsaken hevdet at forberedelsene
har vært for svake og at man har manglet innsikt i hvilke konsekvenser innføringen har for den enkelte skattyter.
Mange som nå er pålagt kildeskatt, ville
normalt ikke ha betalt inntektsskatt i
Norge. Kildeskatten har rammet mange
av dem hardt, fordi de ikke har klart å
fremskaffe nødvendig dokumentasjon
i tide. For en del med lave trygder og
utbetalinger kan dette være så alvorlig
at det er et spørsmål om utbetalingene
når kildeskatten er trukket, er store nok
til et forsvarlig livsopphold for skattyter
og hans familie. For mange med små
utbetalinger kan kildeskatten dermed
få store konsekvenser for livskvaliteten.
Seniorsakens advarsler er nå bekreftet.
Problemene er minst så store som vi
varslet.
Norge taper
Målet med innføringen av kildeskatt er
at den norske stat skal få inn 230 mill
kr i økte skatter. Vi tror kostnadene
ved administrasjonen av skatten, kan
ta brorparten av inntektene. I tillegg
kommer økte utgifter hvis skatten
tvinger utflyttede nordmenn til å reise
hjem. Virkeligheten er at Norge sparer
store summer hvert år på at pensjonister bosetter seg i utlandet. En norsk
sykehjemsplass koster 800 000 kr i
året. Hvis vi fordeler den samlede kostnadene på sykehjemsplasser på alle
nordmenn over 65 år blir det 100 000
kr på hver. Hvis 40 000 utenlandspensjonister skulle blitt i Norge, ville det
alene kostet 4 mrd kr. I tillegg kommer
minsket belastning av helsevesenet der
vi vet at 65% av utgiftene går med til
behandling av folk over 65 år. Da har vi
ikke regnet med kostnadene til blåreseptmedisiner, hjelpemidler og hjemmetjenester. Den finske stat har forstått
dette. De bygger nå sykehjem i Thai-
ldeskatt!
land for finske borgere som er bosatt i
Asia. På det sparer de store beløp.
Giganttap?
Utflyttede pensjonister har selv betalt
skatter og avgifter gjennom et langt liv
og ytet sitt til verdiskapningen i det norske samfunnet. De utflyttede pensjonistene har ingen rett til sosial støtte i
Norge, noe som pensjonister som bor
i Norge, har til fulle. Begrunnelsen fra
saksordføreren i Stortinget, der han
hevdet at utenlandspensjonistene er
brukere av norsk infrastruktur under
opphold i Norge og derfor bør betale
en avgift, er ikke holdbar. Norge er i
alminnelighet opptatt av å trekke turister og tilreisende til landet. Vi ilegger
dem ikke inngangspenger.
Det de legger igjen vil i de fleste tilfellene dekke eventuell slitasje på veidek-
ket. Denne begrunnelsen for skatten
er derfor feil. Norge ilegger utenlandspensjonistene en skatt som ikke fører til
inntekter, men kan gi giganttap.
En dårlig forberedt lov
ikke de som bor innenfor EØS. Der
kan alle kreve å bli beskattet i Norge.
De som bor i Thailand kan velge ikke å
ha Norge som skatteland ved å betale
kildeskatt.
Nedsettelse og ettergivelse av skatt.
Gjelder reglene om ettergivelse og
nedsettelse av skatt også for kildeskatt? Nei, det er ikke mulig å oppnå
nedsettelse av trekket eller ettergivelse
av skatt på forhånd, ettersom kildeskatten er basert på forskuddstrekk.
Fradrag gis bare de skatteborgere som
oppholder seg i Norge. Tilbakebetaling
kan skje innenfor EØS-området etter
at selvangivelse er levert. Det skjer ved
ligning. Hvis skattyteren får nedsatt
skatt, men ligningen viser at det er feil,
ilegges restskatt. Restskatten innkreves
etter Skattebetalingsloven som utleggstrekk (påleggstrekk). Da trekker dette i
tillegg til de 15% det aktuelle året.
Frivillig medlemskap i folketrygden.
Frivillig medlemskap i folketrygden kan
by på flere fordeler i form av rettigheter.
Hvis du betaler skatt til Norge, koster
frivillig medlemskap kun 5,3% avgift på
inntekt. Ellers må du ut med 9,1%. Hvis
kildeskatten er å betrakte som ordinær
skatt, vil det fortsatt være 5,3%. Etter
vår og NAVs mening, er dette riktig.
Ettersom man først ble klar over dette
i desember 2009, er samtlige frivillige medlemmer i folketrygden trukket
9,1%. Feilen gjentok seg sannsynligvis i februar, ettersom man ikke fikk
justert trekket i tide. Dette er bare ett
av de mange eksemplene på at saken
er dårlig forberedt. For de som lever
på grensen økonomisk, er dette mye
penger. Tilbakeføring vil måtte skje, og
dette vil medføre et kjempeapparat for
myndighetene.
Påleggstrekk. Mange utenlandspensjonister har påleggstrekk som kommer i
tillegg til kildeskatten. De har for eksempel skatterestanser fra tiden i Norge.
Problemet er bare det at samlet trekk
kan bli så høyt at de ikke lenger har til
livsopphold. Seniorsaken har hjulpet
flere av disse til å få nedsatt trekket.
Tvinges til å flytte hjem? En del pensjonister mener nå at de tvinges til å
flytte hjem til Norge fordi de ikke klarer
seg i utlandet på så lave inntekter. Det
enkleste er imidlertid å følge reglene for
skatteborgerskap (som er beskrevet et
annet sted i denne artikkelen). Du trenger ikke å bo i Norge, det er tilstrekkelig å ta inn hos familie eller venner.
Dermed er du norsk skatteborger i 4
nye år. En slik tilpasning til regelverket
blir ikke oppfattet som illegal opptreden
av skattemyndighetene.
Stortinget er feilinformert Side 15
Loven om kildeskatt er en dårlig
forberedt lov. Dette kan skyldes at
Skattedirektoratet ikke har vært trukket
inn under forarbeidet, og at regjeringen
hadde hastverk med å få den vedtatt.
Etter Seniorsakens mening bør loven
trekkes tilbake slik at man kan tilrettelegge loven på en forsvarlig måte. Ideelt
sett bør vi følge den danske modellen.
Etter å ha sagt opp skatteavtalene med
Spania og Frankrike og innført kildeskatt, har danske myndigheter bestemt
at kun dansker som flytter ut etter en
gitt dato vil bli berørt av nye regler. Alle
andre kan forholde seg til de regler
som gjaldt da de flyttet ut. Her er noen
av de problemene den norske loven
reiser.
Mange regler å forholde seg til. Norske
pensjonister i utlandet må forholde seg
til en lang rekke lover: I Folketrygden
slutter medlemskapet etter 12 måneder
i utlandet. Etter skatteloven etter 4 år.
Folkeregisterloven har egne regler, du
skal melde flytting til Folkeregistret etter
6 måneder. For å fortsette som skatteyter til Norge etter 4 år, må du kunne
dokumentere at du i en eller flere perioder oppholder deg i mer enn183 dager
i Norge i en tolvmånedersperiode, eller
mer enn 270 dager i en trettiseksmånedersperiode. Denne regelen berører
Sylvi Listhaug er byråd for eldre, sosiale tjenester og rusomsorg i Oslo: – Hvorfor skal private aktører være ekskludert fra
sykehjemssektoren når de er velkomne til å bygge og drive barnehager? spør hun.
Sant og usant i eldreomsorgen
Side 16 Sant og usant i eldreomsorgen
Tekst: Dag Bredal
Foto: Tore Henning Larsen
Regjeringens løfte om 12 000
nye sykehjemsplasser innen 1215 vil neppe bli nådd.
Allerede nå er det klart at de
fleste kommuner vil satse på
omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser, mens en av fire
kommuner går motsatt vei og
redusere antall institusjonsplasser. Løftet om 10 000 nye
hender i eldreomsorgen kan
heller ikke holdes. Veksten
det refereres til gjelder omsorgssektoren som helhet, og
yngre brukere under 67 år står
for 65 prosent av veksten.
– Hvis regjeringen seriøst var opptatt av
å bygge flere sykehjemsplasser i Norge,
måtte finansieringsordningene endres,
mener byråd for velferd og tjenester
i Oslo, Sylvi Listhaug. Støtten staten
gir til kommunene gjennom Husbanken for bygging av institusjonsplasser
kan i dag brukes både til finansiering
av omsorgsboliger og til rehabilitering
av eksisterende institusjonsplasser.
Fortsatt er husbankfinansieringen slik
innrettet at den favoriserer boliger for
eldre, såkalte omsorgsboliger, uten fellesarealer og uten full betjening. I Oslo
bygger vi ikke omsorgsboliger uten
fellesareal og uten betjening.
– Oslo kommune har gode erfaringer med samarbeidet med private
utbyggere. Både Ammerudlunden og
Midtåsen sykehjem er bygget av private
aktører. Hvis vi hadde fått lov til å la
private bygge ut, hadde vi kunnet løse
underskuddet i sykehjemsplasser raskere enn i dag, mener Sylvi Listhaug.
Flere private aktører
– Har ikke Oslo også et underskudd på
sykehjemsplasser?
– Samtidig har regjeringen gjort måloppfyllelsen vanskeligere for seg selv
ved å endre reglene for tilskudd fra
Husbanken (St. meld 25 (2005-2006))
slik at alle kommersielle aktører, inkludert boligbyggelag som OBOS, er ekskludert fra tilskuddsordningen. Dette
til tross for at boligbyggelagene bisto
kommunene med å bygge hele 6000
omsorgsboliger på 1990-tallet. Når det
gjelder barnehager, er holdningen motsatt. Der er private velkomne til å bygge
ut, kommunene leier bygningene og
kan velge å drive selv eller sette driften
ut på anbud. Er de private gode nok til
å bygge barnehager, kan de vel også
bygge sykehjem?
Satsing i Oslo
– Oslo har fått færre sykehjemsplasser
men dekningsgraden er den samme,
svarer Sylvi Listhaug. Poenget er
at det er en nedgang i antall eldre
over 80 år i Oslo. Økningen kommer fra 2015 og topper seg i 2025.
Vår utfordring er å bygge nye sykehjemsplasser i et tilstrekkelig tempo,
slik at vi står rustet. Kommunen har
brukt fire milliarder kroner på nybygging og renovering av gamle sykehjemsplasser, mange med bad og
toalett på gangen, samt mange med
dobbeltrom. I de neste fire årene vil
Oslo kommune fortsatt investere tungt
i sykehjemssektoren både i form av
NYHET
Ofte på toalettet?
Forstørret prostata?
P TAT T
P
O
FOR GODT VOKSNE
Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og Langtidsreiser. Hos oss blir du alltid tatt godt vare på.
Vi gir deg assistanse med bagasjen og tilbyr et fullpakket
aktivitetsprogram, alt for at du skal trives. Bo flott på et av våre
utvalgte hotell eller leilighetshotell.
Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en
eller to uker, eller hvorfor ikke feriere på Kypros eller Mallorca hele
vinteren?
Allerede nå kan du bestille din reise for høsten og vinteren.
Direktefly fra Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord/Torp og
Kristiansand.
Svarer du ja på et eller flere av
følgende spørsmål, kan det være
et tegn på forstørret prostata.
Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50
eller www.vitaltour.no
nybygging og oppussing. I tillegg til nye sykehjem bygger
vi Omsorg+ boliger. Mange har behov for trygghet som
de kan få i Omsorg+. De bor f eks i boliger uten heis.
Et av poengene med Omsorg+ er å forebygge behovet
for sykehjem. Den rådende ideologien i Norge innenfor
omsorg går ut på at eldre skal bo hjemme så lenge som
overhodet mulig. Ønsker de det? Jeg tror at svaret ofte vil
være nei. Er du ensom, redd og syk, trenger du et bedre
tilbud.
Ja
Nei
Svak stråle ved toalettbesøk?
Ja
Nei
Flere enn 8 toalettbesøk i døgnet?
Ja
Nei
Plutselig behov til vannlating?
Ja
Nei
Flere enn 2 nattlige toalettbesøk?
Ja
Nei
Problemer med å tømme blæren helt?
Du kan gjøre noe med problemet
Fitoprost. Naturlegemiddel tradisjonelt brukt i folkemedisinen ved vannlatingsproblemer ved godartet forstørret prostatakjertel, for eksempel ved hyppig vannlating
om natten. Brukes bare når lege har bekreftet at problemene skyldes godartet forstørrelse av prostatakjertel.
Private hjemme­t jenester scorer
høyest
Privat omsorg og hjemmehjelp skårer bedre enn
kommunale tjenester i undersøkelser. 88 prosent av
brukerne av hjemmetjenesten i Oslo er fornøyde med
det tilbudet de får.
–­ Det er særlig muligheten til å påvirke tjenesten fra
private, brukerne er mest fornøyd med. Flere kommuner bør innføre fritt brukervalg, mener Sylvi Listhaug.
NO_Fitoprost_Ad_Senior_1209_88x262
De som har privat hjemmehjelp er mest fornøyd. I
hele Oslo har 21% valgt privat hjemmetjeneste. Fra
2011 skal ordningen utvides til også å gjelde hjemmesykepleien.
Fåes reseptfritt
på apoteket.
Tlf.: 32 82 70 00
www.pharmanord.no
– Vi bør ha større fokus på
dødspleie i sykehjemmene!
– 40% av de årlige dødsfallene i Norge skjer i sykehjem. Vi bør derfor ha større fokus
på dødspleie, sier overlege Pernille Bruusgaard ved Smestadhjemmet i Oslo. – Det er
godt at vi er opptatt av livet og kan glede oss over dagene. Imidlertid er det for optimistisk å tro at alt kan kureres, og at vi aldri skal slutte å leve. Som modne mennesker
er vi nødt til å ta inn over oss at det en dag er slutt. Vi skal alle dø.
Tekst: Dag Bredal
Foto: Tore Henning Larsen
Side 18 dødspleie i sykehjemmene
Rehabilitering er viktig når det er
mulig. Realiteten er at porten til norske
sykehjem er blitt så trang, at av de
som flytter inn i et sykehjem i Norge i
dag, dør flertallet innen ett år eller to.
Over 80 prosent er demente. Noen kan
rehabiliteres gjennom oppholdet, reise
hjem og nyte flere gode måneder eller
kanskje år. Men de fleste skal dø her
hos oss.
– Jeg opplever at jo bedre forbredt
man er på realiteten, jo fredligere, verdigere og mindre dramatisk blir døden,
sier den erfarne sykehjemslegen i
samtale med Senior. Først da blir det
mulig å planlegge slik at det blir plass
til de berørte parter - pasienten, de
pårørende og personalet. Vi må ha et
fokus på avslutningen. Da kan døden
oppleves som verdig og naturlig.
Samtaler med de pårørende
Ved Smestadhjemmet har Pernille
Bruusgaard innført systematiske,
tverrfaglige innkomstsamtaler med de
pårørende når nye pasienter flytter inn.
Målet med samtalene er å bli kjent og
skape gjensidig tillit og respekt. Forventninger til utrednings- og behand-
lingsnivå når nye alvorlige symptomer
og sykdommer dukker opp, avklares
og dokumenteres i pasientens journal.
Kravene som stilles til sykehjemmet,
kan være umulige å innfri. Ikke få
forventer at sykehjemmet skal rehabilitere mor eller far til ”gamle høyder”.
Det skjer sjelden. Et typisk utsagn er:
”Mor har alltid vært så sprek, men hun
kom seg aldri etter det lårhalsbruddet.
Nå plages hun av forvirringstilstander.
Dessuten spiser hun ikke.”
På dette grunnlag kreves medisiner,
fysioterapi, vitamintilskudd og underholdning. Problemet er at de fleste
sykehjemspasienter har et knippe
av ulike sykdommer, deriblant den
dødelige sykdommen demens, slik at
utbyttet av rehabilitering i mange tilfeller
blir minimal.
Unngå overbehandling
I dag er det på mote å legge vekt på
at sykehjemmene skal være et sted for
rehabilitering. Ikke bare de pårørende
insisterer på rehabilitering i situasjoner
der ingen rehabilitering nytter. Sykehusene gjør det også. 90-åringer skrives
ut til rehabilitering med halvsidig lammelse, mage-sonde og demens, ofte
uten krefter, forståelse eller motivasjon
for gjenopptrening.
– Spørsmålet er om det er en klok
prioritering. Folk blir gamle blant annet
fordi legene behandler mer. Hjerte- og
kreftmedisinen gjør det mulig for folk
å leve med sykdom i mange år. Vi har
ikke tenkt å slutte med det, men vi må
være klar over at det går en grense fra
når behandling er viktig og riktig til når
den blir nytteløs og til plage for pasienten, sier Pernille Bruusgaard.
Overlegen frykter at rehabiliteringsfokus kan bli feil: – Man lover folk noe
som ikke er mulig, sier hun. Pasientene
orker det ikke. De er ikke lenger der
hvor det er mulig å gjenvinne helsen,
mange ønsker å dø og ressursene bør
brukes til å tilrettelegge en god avslutning på livet.
Et sykehjem bør ikke bli et
sykehus
Det snakkes om å oppgradere sykehjemmene til et slags B-sykehus med
sikte på å ta seg av flere av de oppgavene som sykehus gjør i dag. Det vil bety
mer teknologi på sykehjemmene med
fokus på behandling og overlevelse.
Overlege Pernille Bruusgaard er skeptisk til å omgjøre sykehjemmene til B-sykehus.
– Sykehjemmenes oppgave er å tilrettelegge så livets siste fase blir best mulig.
– Jeg er skeptisk til denne utviklingen
av sykehjemsmedisinen, sier overlege
Pernille Bruusgaard. Mitt mål er at folk
skal ønske seg til sykehjemmet og føle
seg trygge på at de der får den pleie og
omsorg de trenger når de ikke lenger
klarer å ta vare på seg selv, at sykehjemmet skal tilrettelegge så livets siste
fase blir best mulig og at pasientene
får en verdig død når den tid kommer. Dette krever ressurser, fokus og
fagkunnskap!
Overlegen ser det som en viktig oppgave å redusere medisinbruken. Eldre
mennesker er ofte overmedisinert.
– Vi vet ikke hva som fungerer av de
medisinene pasientene har med seg til
sykehjemmet. Journalene gir ikke klare
opplysninger om hvorfor pasienten har
begynt med de ulike medisinene. I dag
er man mer bevisst på bivirkninger ved
medisinering og uheldige effekter som
oppstår ved blandinger. Imidlertid vet vi
for lite om hvordan legemidler virker på
eldre pasienter og om en cocktail av piller har effekt i positiv eller negativ retning.
– Vi tar utgangspunkt i hva som plager
pasienten mest her og nå, sier Pernille
En verdig død
Hva er en verdig død? Spørsmålet
dreier seg om etikk, filosofi og religion.
Gjennom samtalene med pårørende og
pasienter, forsøker Pernille Bruusgaard
å hjelpe folk til å avklare sine holdninger
og gi dem en idé om hva sykehjemmet
kan gjøre og hva som venter dem. Hun
forsøker å oppnå en forståelse for at
alle dør en dag, uansett hva hun som
doktor prøver å gjøre for dem.
– Det er viktig å oppnå en felles forståelse før dødsprosessen er i gang. Vi
ønsker å gi rom for pasientens og de
pårørendes tanker og følelser rundt
døden, og personalet ved sykehjemmet
skal kunne hjelpe med å dempe angst
og smerter.
– Når dødsprosessen er kommet i
gang, kan mange pasienter ikke lenger
uttrykke seg. Da er det viktig at vi har
et godt pårørendesamarbeid.
Det er en prest ansatt ved Smestadhjemmet. Hun holder gudstjenester
og er sjelesørger for dem som ønsker
det. Mange har en terskel for å snakke
med en prest, selv om prestene ofte er
gode sjelesørgere og unnlater å presse
egen tro på andre. Pernille Bruusgaard
ønsker at sykehjemmet i fremtiden kan
knytte til seg en praktiserende filosof
for samtaler om eksistensielle temaer
for folk med ulik tro.
dødspleie i sykehjemmene Side 19
Fjerner medisiner
Bruusgaard. Vi må behandle eldre
pasienter individuelt. Kroppene våre
aldres ulikt og helsetilstanden svinger.
Optimal medisinering krever nært samarbeid mellom legen og godt kvalifiserte pleiere som kjenner pasientene
og vet hva de skal legge merke til.
Hun ser det derfor som sin første plikt å
gjennomgå hva pasientene får av medisiner og se om noe kan fjernes eller
om doseringen kan reduseres. Hennes
erfaring er at mange medisiner kan
fjernes, uten at det skjer store endringer i pasientens tilstand. Ofte hverken
endring i blodsukker eller blodtrykk.
Hun kan fjerne antiepileptika uten at
det kommer nye anfall. Pasientene får
ofte bedre appetitt når mange tabletter
fjernes og føler seg derfor friskere.
Solskinnshistorier forekommer. Pernille
Bruusgaard forteller om en mann som
raskt ble friskere da hun trappet ned
medisineringen. Han trengte ikke lenger
rullestol og kunne igjen gå tur sammen
med kona.
DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund
ALL
I
SE
UI
LUSIVE CR
NC
lo –
t/r Os
Frederikshavn
fra
845,pr. person
Cruise opp hverdagen!
Ta med gode venner på et All Inclusive MiniCruise t/r Oslo – Frederikshavn! Om bord kan du besøke vårt Velværesenter,
hygge deg i våre restauranter og barer, handle i våre taxfree-butikker, nyte god underholdning, danse og mye mer.
Tilbudet gjelder ved bestilling på nett når 2 personer reiser sammen, og inkluderer en romslig Comfort-lugar med
vindu og sittegruppe, middagsbuffé inkl. drikke på utreisen, frokost neste morgen og lunsjbuffé på returen til Oslo.
For mer informasjon og bestilling, se www.stenaline.no eller ring 02010.
Prøv Jernchinavin og bli frisk
I Sand Bakkens Medisinske Museum i Flekkefjord
finner vi Jernchinavin, et av de store preparater både
i norsk og europeisk farmasi.
Tekst og foto:
Tore Henning Larsen
Hovedbestanddelene var
malagavin, jern og kinin.
Jernchinavinen utmerket seg
ved en aldeles nydelig duft som
sørspansk likørvin, men smakte
usedvanlig motbydelig. Troen på
at en medisin virker bedre hvis den
har en besk smak, bygger på gamle
forestillinger. Det må liksom rive i halsen
for at den skal virke. Den forestillingen
lever videre i dag.
Flekkefjord Apotek
Jern har vært brukt terapeutisk siden
oldtiden, som regel som styrkende
medisin. I oldtiden ble jern assosiert
med krigsguden- og i middelalderen
med planeten Mars. Preparater som
inneholdt jern skulle gi krigere mer kraft.
Da jern ble erkjent som bestanddel av
blodet (Menghini 1746), tok man mer
bevisst jernsalter i bruk som middel
mot chlorosis, bleksott, eller i våre
dagers terminologi, anemi. Kinabark,
altså kinin, er selvsagt mest kjent for sin
virkning mot malaria og som et antipyretikum, men kinin har også vært brukt
som et oppkvikkende middel, særlig
etter lengre febersykdommer. Kinin
sammen med små mengder arsenikk
og stryknin fantes i Norge helt frem til
etter siste verdenskrig, i såkalte styrkemedisiner. Helt frem til midten av 1960årene fremstilte apotekene et preparat
bestående av kinin og acetylsalicylsyre,
som ble brukt ved febersykdommer
og som styrkemedisin. Fortsatt er
det i våre dager utstrakt bruk av det
kininholdige Tonic Water, gjerne sammenblandet med gin. Gin & Tonic er
en forfriskende, leskende og populær
drink. Mange hevder fortsatt at man
unngår malaria ved å innta drinken.
Kilde: Sand Bakkens Medisinske
Museum, 4400 Flekkefjord
Prøv Jernchinavin og bli frisk Side 21
På flasken står følgende tekst: ”Voksne
1 likørglass 3 ganger daglig ved avkreftelse, signert C.G. Tandberg.” Jernchinavin var med i den norske farmakope
fra 1879 til 1914 og i dette tidsrommet
måtte norske apotek føre vinen. Anemi
var den vanligste indikasjonen for å
ordinere vinen, som siden oldtiden
har vært brukt som et oppkvikkende
middel. Bibelen omtaler vinens positive
egenskaper i flere sammenhenger. I
Predikernes bok 2,3 står det at man
skal la seg kvikke opp med vin, og
gjennom middelalderen beholdt vinen
sin etablerte stilling som et anerkjent
universalmiddel. I siste halvdel av
1980-tallet begynte man imidlertid i
stigende grad å advare mot alkoholens
skadelige virkninger, og legers forskrivning av vin som terapeutisk middel ble
sterkt kritisert.
Terapeutisk effekt
Flest seniorpasienter i Norge
Folk blir gamle i Oslo-bydelene Frogner,
Vestre Aker og Ullern. Det diakonale, ikkeinntektsbringende sykehuset er heleid av stiftelsen
Det norske Diakonhjem. Foruten å være akutt- og
lokalsykehus innen medisin, kirurgi og psykiatri, er
det også region- og sentralsykehus innen
revmatologi og revmakirurgi.
Tekst: Merethe Kvikne
Foto: Tore Henning Larsen
For tiden er Diakonhjemmet i gang
med å etablere et ”Senter for Helsetjenester til Eldre”. Det skal omfatte alle
geriatriske enheter med tilknytning til
sykehuset, det vil si medisinsk sengepost for akuttgeriatri og slag, kirurgisk
sengepost for eldre med hoftebrudd,
alderspsykiatrisk sengepost og poliklinikk samt geriatrisk poliklinikk. Tanken
er å samle og videreutvikle spisskompetanse innen helsetjenester beregnet
på folk som har levd lenge. Parallelt
planlegges det et masterstudium i
helsetjenester for eldre. Dette skjer i
samarbeid mellom Diakonhjemmet
Høgskole og Lovisenberg diakonale
høgskole.
Side 22 Diakonhjemmet
Nyttige kurs for pasienter
Det kreves henvisning fra lege for å
delta på de fleste av kursene Diakonhjemmet Sykehus arranger. Frikort
gjelder på LMS Lærings- og mestringssentert. Deltakerne betaler en egenandel. Kursene er rettet mot personer
som har fått sin diagnose, og som har
helseplager som følge av denne. De
gjennomføres i samarbeid med tverrfaglig helsepersonell, erfarne brukere
og disses brukerorganisasjoner.
I dette tilfellet Norges Diabetikerforbund. Denne journalisten har fått diabetes to og er helt grønnskolling når det
gjelder å takle problemet. Da føles det
godt å få råd fra medisinsk personell
og fra kursdeltakere som har levd både
lenge og vel med sin diabetessykdom.
Diebetes 1 og 2
Vi får grundig gjennomgang av dr.
Lasse Blystad om at diabetes er en
kronisk stoffskiftesykdom som gjør at
blodets sukkeinnhold (glykosen) blir
for høyt. Type 1 er en insulinmangelsykdom som rammer barn og unge. De
er stort sett normalvektige. Ved type
diabetes 2 produseres etter hvert for
lite insulin som virker for dårlig. Denne
rammer folk over 40 år, og 85% av
dem er overvektige. Ved type 1 greier
ikke bukspyttkjertelen å produsere nok
insulin selv, det må tilføres. Ved type 2
utskiller bukspyttkjertelen for lite insulin,
slik at produksjonen må stimuleres.
Kroppens følsomhet blir redusert som
følge av dette, og denne må også
bedres. Hvordan kan det gjøres, hvilke
komplikasjoner kan oppstå og hvordan
kan vi unngå dem? Det går kurset ut på
å fortelle oss.
Praktiske ting
En farmasøyt gjennomgår hvordan
legemidlene tas opp i kroppen og også
hvordan de virker Vi er alle forskjellige
på innsiden, det kan variere hvordan
vi opplever effekter, bivirkninger og
interaksjoner. Hver og en av oss må
med helsepersonalets gode hjelp finne
frem til de midlene og sammensetningene som gir best utbytte. Terapien
må skreddersys i hvert tilfelle. Og som
med så mye annet her i livet, er dialog
viktig...
Diabetessykepleier Eva Haksten viser
hvordan vi selv kan måle blodsukkeret
og hva vi må tenke på i den forbindelse.
Hun tar for seg hva som påvirker blodsukkeret og hvordan vi reagerer på reiser, ved sykdom, i høy temperatur, når
vi trimmer, drikker alkohol og stresser.
Et meget viktig punkt er hennes råd om
hvordan vi skal ta vare på føttene våre.
Diabetikere kan lettere enn andre få sår
som ikke vil gro og deformasjoner på
tær og føtter. God fotpleie er viktig for
de som har diabetes. Hun overbeviser
oss om vi kan leve godt med vår diabetessykdom.
Kosthold og mosjon
Sissel Urke Olsen er klinisk ernæringsfysiolog og tar for seg kost i forhold til
diabetes, som viser seg å være omtrent
det samme som sunn mat. Hun illustrerer karbohydratenes påvirkning, også
kunstige søtingsmidlers, samt hvordan
kroppen reagerer på fiber, alkohol, fett
og salt. Som person med diabetes bør
du lese varedeklarasjoner på pakkene
før du kjøper. Produkter som passer for
oss er mange, men vær nøye med hva
du putter i deg, i ni av ti tilfeller i hvert
fall..
Kurset ville ikke vært fullverdig uten
fysioterpeut Nadia Flesjø. Hennes oppgave er bl.a. å motivere til egentrening.
Mosjon og trim er enda viktigere nå
enn det var før vi fikk diabetes. Mosjon
er deilig også, særlig på en kald, men
vakker vinterdag i strålende sol. Da
vandret vi som en flokk forventningsfulle barnehageunger til Frognerparken
og nøt snøen og bakkene. Riktignok
hadde alle sammen vokst fra akebrettene, men vi holdt god fart både oppover og nedover. Det i trygg forvissning
om at vi kan leve godt heretter, selv om
vi har fått sukkesyke. Vi vet at det er
mye vi kan gjøre selv, men det kjennes
likevel godt å vite at vi har fagfolkene i
ryggen.
Nordmenn eldes mer enn før
I 1950 utgjorde folk over 80 år to prosent av Norges befolkning, ved tusenårsskiftet var andelen
økt til fire prosent og i 2050 beregnes den å bli åtte prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Utfordringene står i kø, Diakonhjemmet Sykehus møter dem.
– Jo eldre mennesker blir, jo mer ulike
blir de. De individuelle forskjeller øker
med årene. Vi har spreke hundreåringer
og slappe 75-åringer. Det interessante
er å finne ut hva livet har gjort med folk,
og hva de har gjort med livet sitt. Det er
det som gjør geriatri så utrolig spennende, smiler sykepleier Elin Engh på
Diakonhjemmets geriatriske poliklinikk.
”Vi fødes som kopier og dør som originaler”, var det en klok person som sa
en gang.
Kognitiv svikt
Medisinsk avdeling får årlig inn ca.
500 nye pasienter som er henvist fra
lege. Litt over halvparten henvises med
spørsmål om kognitiv svikt, men ikke
alle lider av det. Kognitiv svikt er en
samlebetegnelse som dekker varierende årsaker, for eksempel ettervirkninger av store påkjenninger. Svekket
hukommelse og desorientering er
andre symptomer på dette. Under halvparten av disse får diagnosen demens,
som er en ervervet, hjerneorganisk
sykdom med flere diagnoser, bl.a.
alzheimer. Geriatrisk poliklinikk utreder
foruten kognitiv svikt førerkortvurderinger, falltendens, generell funksjonssvikt,
inkontinens og bruk av legemidler.
Samme team
Demens-vurderinger
Geriatrisk poliklinikk utreder og vurderer demens, førerkort, falltendenser,
inkontinens, legemidler, funksjonssvikt
og generell geriatrisk tilstand. Foruten
leger og sykepleiere, har avdelingen
ergoterapeut, sosionom og fysioterapeut, og det kontaktes øvrige spesialister etter behov.
For å avgjøre om en person er dement,
ber sykehuset om å få komme på
hjemmebesøk. Det tilbys daghospital
og dagutredning, samt polikliniske og
somatiske undersøkelse. Viktig i dette
arbeidet er også samtaler med pasienten og de pårørende. Utredningen er
tverrfaglig, flere fagpersoner involveres
for å frembringe et så helhetlig bilde
som mulig.
Tverrfaglig jobbing
Er demensdiagnosen et faktum, gis
det tilbud om medisiner som demper
symptomene og forsinker forløpet. Ved
behov kontaktes aktuelle instanser i
bydelen, slik at det kan iverksettes nødvendige tiltak i hjemmet. Her kommer
bestillerkontoret i bydelen inn som en
viktig medspiller. Pasienten følges ved
poliklinikken i samarbeid med fastlegen. Pårørende tilbys veiledning og
samtaler og kurs og nettverksmøter
arrangeres. Det vurderes videre om
pasienten kan greie seg hjemme og
hvilke hjelpetiltak som eventuelt må til.
Ved geriatrisk poliklinikk er problemstillingene ofte komplekse og så sammensatte at det er behov for tverrfaglig
vurdering på spesialistnivå.
– Vår styrke her på avdelingen er
nettopp vår tverrfaglighet og det at
vi kan ta oss god tid med hver enkelt
pasient. En av våre tidligere overleger,
Jan Bjørnson, uttrykte det slik: ”Ethvert
menneske er som en roman. Det er
opp til oss om vi tar oss tid til å lese…”
Diakonhjemmet Side 23
Poliklinikken sorterer under medisinsk
avdeling, antall konsultasjoner er oppe
i 1100 i året. Her startes det møysommelige detektivarbeidet med å finne ut
hvorfor pasienten faller og slår seg. Er
pulsen lav, hva med blodsukkeret og
blodtrykket? Får vedkommende for lite
medisin, eller kanskje for mye? Trengs
det pacemaker?
Diagnoser stilles, og de følges opp
– enten av Diakonhjemmets akuttgeriatriske enhet, av Ullevål universitetssykehus eller av primærhelsetjenesten.
Akuttgeriatrisk enhet har 12 senger for
akuttpasienter og ti for slagpasienter. I
tillegg har sykehuset posten ”Eldre med
brudd”, med 20 senger, samt mottak
og overvåking. Ønsket er at pasientene
skal få treffe de samme legene og pleierne så lenge de er der, slik at de har
færrest mulige å forholde seg til.
– For oss som tar hånd om dem, er det
også godt å lære pasientene å kjenne,
se hvem de er bak sykdommen sin.
Ikke alle kan helbredes, vårt mål er at
pasientene og de pårørende skal lære
å mestre dagliglivet med sykdom og
funksjonshemninger bedre. Vi hjelper
til med å finne rett diagnose, eventuelt
skaffe medisiner, hjelpemidler og treffe
andre tiltak.
Spør Morten
om gravferd
Morten Samuelsen (53) leder Jølstad,
Norges største kjede av gravferdsbyråer.
Nå vil han gjennom denne faste spalten i
Senior svare våre lesere på alle spørsmål
de måtte ha om gravferd, sorg og
dødsfall.
– Folk tror at yrket er trist. Jeg opplever det ikke slik, sier
Morten Samuelsen, leder i Jølstad gravferdsbyråer.
Han er utdannet teolog, er gift og har to
barn. Fra hans tidligere karriere noterer
vi at han har vært kirkeverge i Oslo og
leder i en databedrift.
Side 24 Spør Morten om gravferd
Da Morten Samuelsen ble administrerende direktør i Jølstad, skrev Aftenposten: ”Et liv i sorg”.
– Slett ikke, bedyrer Morten, som til
tross for yrket er en glad gutt. Han
innrømmer imidlertid at når han er invitert i festlig selskap med folk han ikke
kjenner, så langt det er mulig unngår
to temaer: Jesus og død. I stedet for å
si at han arbeider i et begravelsesbyrå,
sier han ganske enkelt at han jobber
med administrasjon og regnskap. Som
alle forstår, vil han gjøre et unntak for
Seniors lesere.
– Ola og Kari er vanligvis konservative
når det gjelder begravelsesskikker, forteller Morten. Likevel dukker det stadig
oftere opp spørsmål fra pårørende som
ønsker å sette et personlig preg på
seremonien. Prest og organist er ved
siden av gravferdsbyråets representant,
ofte gode diskusjonspartnere. Så sant
seremonien skal foregå i en kirke, kan
det være organister som har innvendinger mot bruk av verdslig musikk eller
bruk av CD-plater. Er det gode grunner
til å fravike vanlig skikk og bruk, finner
vi vanligvis en løsning. Det er blitt mer
verdslig musikk i kirkene, og særlig i
krematoriene. Morten er personlig ikke
negativ til eksperimenter.
FAKTA om Jølstad
• Norges største begravelses­
byrå­kjede
• 22 kontorer i Norge
• 90 medarbeidere
• Tar årlig hånd om ca 5.000
bisettelser.
Selvsagt er det vonde øyeblikk, og
noen dødsfall er vanskeligere å forstå
og akseptere enn andre. Det positive
ved yrket består i å kunne gjøre noe
for andre som er i en svært vanskelig
situasjon.
– Folk tror at yrket er trist. Jeg opplever
det ikke slik, sier Morten Samuelsen.
Send dine spørsmål til Senior på e-post [email protected],
eller til redaksjonens adresse: Bygdøy allé 5, 0257 Oslo, merket ”Morten”.
Ny lovbestemmelse om
aldersdiskriminering
Fra årsskiftet 2010 er det kommet nye regler om øvre aldersgrenser og varsling ved fratredelse på grunn av alder. Fortsatt er det slik at stillingsvernet bortfaller ved fylte 70 år. Den
nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 15-13 a fastslår at
arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller
70 år. Det er ingen plikt til å fratre, men arbeidsgiver får rett til
å bringe ansettelsesforholdet til opphør uten annen begrunnelse enn alder. Lavere aldersgrenser må også aksepteres
av arbeidstaker, forutsatt at grensen er fastsatt i lov, arbeidsavtale, tariffavtale, arbeidsreglement eller pensjonsordning.
Arbeidsgiver må imidlertid sende skriftlig varsel 6 måneder
før oppnådd aldersgrense om han/hun ønsker at arbeidstaker skal fratre. Dette innebærer at om arbeidsgiver unnlater
å sende skriftlig varsel, har arbeidstaker rett til å stå i jobb i 6
måneder etter at varsel er mottatt. Bakgrunnen for regelen er
at arbeidstaker skal få tid til å innrette seg på fratreden.
Dersom arbeidsgiver ikke har sendt varsel om opphør av
arbeidsforholdet og arbeidstaker selv ønsker å fratre ved
fylte 70 år, plikter arbeidstakeren å varsle arbeidsgiver om
dette muntlig eller skriftlig senest en måned før fratredelse.
De nye reglene berører ikke arbeidstakere som omfattes av
tjenestemannsloven eller er embetsmenn. Her må arbeidstaker som hovedregel fratre den måneden aldersgrensen
oppnås uten at arbeidsgiver har noen varslingsplikt.
Seniorsaken er ikke imponert over det nye regelverket, og
hadde ventet langt mer radikale endringer når man først
igangsatte en lovrevisjon. Som kjent krever Seniorsaken
at obligatoriske aldersgrenser skal bortfalle slik at seniorer
som kan og ønsker det, skal kunne fortsette i yrkeslivet
så lenge de er i stand til å utføre jobben tilfredsstillende.
Samfunnet trenger seniorenes arbeidskraft.
Geir Helljesen har etablert sitt eget selskap og inngått
samarbeid med First House.
Geir Helljesen i First House
NRK-veteranen Geir Helljesen har sluttet seg til Bjarne
Håkon Hanssen som samarbeidspartner i PR-byrået
First House.
- Selv om jeg er 70 år, har jeg mye å bidra med. Derfor
har jeg etablert mitt eget selskap og valgt å gå i samarbeid med et attraktivt faglig miljø. Etter mange år som
politisk journalist, gleder jeg meg til å ha spennende år
i en helt ny rolle som rådgiver, debattleder, konferansier
og medietrener, samt bidra med politisk analyse. Det at
vi seniorer kan brukes aktivt som en ressurs er svært
stimulerende, sier Geir Helljesen.
Seniorsaken på vikingtokt til Tyrkia
Seniorsaken, ved Audhild Freberg Iversen og Tore Henning Larsen, inviterer Seniorsakens medlemmer, venner og bekjente
til nye drømmeopphold i Tyrkia. Avholdte turer har vært en suksess (se omtale i bladet), og vi tilbyr derfor nye turer.
Daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, er inspirator og
tilrettelegger, mens Seniorsakens advokat, Audhild Freberg Iversen,
gir oss mye nyttig informasjon i sine foredrag. Hun tilbyr dessuten
inntil ½ times gratis juridisk bistand for hvert medlem innen de
temaer hun foredrar om.
Turen er et samarbeidsprosjekt mellom Seniorsaken og Scandinavian
Health Programs AS v/Trygve J. Willersrud.
shp
Scandinavian Health Programs AS
Bestilling ved:
Trygve J. Willersrud m 911 24 007, t 67061370, [email protected],
eller teknisk arrangør Event Travel AS v/Herleiv Veland, t 23008700,
[email protected]
Påmeldingsfrist: 09.08.10. Det er viktig med rask påmelding
på grunn av flysetereservasjonene, og senest 09.08.10
Priser:
Pris 7 dager pr pers. i dbl rom:
Pris 14 dager pr pers. i dbl rom:
kr 9.790,kr 14.990,-
Enkeltromstillegg: kr 200,- pr pers. pr døgn.
Tillegg for alle som ikke er medlemmer av Seniorsaken:
kr 500,- pr pers. pr uke. Oppgi medlemsnummer ved bestilling.
Prisen inkluderer:
Flyreise t/r, transfer t/r flyplass/hotell, helpensjon m/fantastisk frokost-,
lunsj- og middagsbuffé, gratis øl eller vin til lunsj og middag, tilgang på
medisinsk personell og servicepersonell 24 t/døgn, organisert og tilpasset
daglig trening, reiseledere, 2 foredrag av Seniorsakens advokat om arv,
skifte eller uskifte, testamente, arveavgiftsregler, overdragelse av fritidseiendom, barn fra tidligere forhold osv., fantastiske internasjonale show
flere ganger pr uke, utlån av rullestoler, krykker og gåstaver (rullatorer
medbringes), gratis flaskevann, tilgang til sjøvannsbasseng med 34ºC,
25 % rabatt på alle kjøp på destinasjonen, fantastiske golfmuligheter.
Yrkesdiskriminering Side 25
Avreise: Lørdag 09.10.10 fra Trondheim og Bergen, søndag 10.10.10 fra Gardermoen og mandag 11.10.10 fra Ålesund og Stavanger
Retur:
Lørdag 23.10.10 til Trondheim og Bergen, søndag 24.10.10 til Gardermoen og mandag 25.10.10 til Ålesund og Stavanger
Vi kan også levere 1 ukes opphold.
Yrkesdiskrimin
Universitetet i Agder ønsker ikke eksamensvakter eldre enn 70 år.
Tekst: Dag Bredal
Side 26 Yrkesdiskriminering
Nei til aldersgrense for
eksamensinspektører
Seniorsaken reagerer med vantro på at
Universitetet i Agder fortsatt opererer
med en rigorøs aldersgrense på 70 år
for eksamensinspektører. Flere av våre
medlemmer berøres av ordningen, som
de opplever som diskriminerende og
urettferdig. Seniorsaken appellerer derfor til Agder Universitet om å endre en
foreldet praksis. Universitetet i Agder
kan ikke ignorere at så vel Regjering
som Storting har gitt uttrykk for at samfunnet, for å makte de store endringene
i demografi vi som samfunn står overfor, må utnytte seniorenes arbeidskraft
bedre. Det betyr i klartekst at Universitetet, som en viktig statsinstitusjon,
bør føle seg forpliktet til å beholde sine
ansatte og øvrige medarbeidere frem
til grensen på 75 år. Å henvise til at
det er krevende å foreta en utvelgelse
av kvalifiserte inspektører, er en dårlig
unnskyldning. Universitetet plikter å ha
en troverdig personalpolitikk.
Lagmannsretten ga
seniorflygerne medhold
De oppsagte seniorpilotene i SAS fikk
i Borgarting lagmannsrett kjennelse
for at de kan stå i jobben til oppsigelsessakene er rettskraftig avgjort.
Lagmannsretten bemerket at det ikke
er urimelig at de får fortsette, selv om
selskapet har økonomiske problemer.
Lagmannsretten kom også under en
viss tvil til at det er sannsynlig at oppsigelsene vil bli bedømt som usakelige
når dette spørsmålet kommer opp
for domstolen. I mellomtiden får altså
flygerne beholde stillingene. Retten tar
utgangspunkt i diskrimineringsforbudet
i arbeidsmiljøloven § 13-3 annet ledd.
Vilkåret om ”saklig formål” må etter
rettens mening tolkes ut fra EU-retten,
herunder EF-domstolens avgjørelser.
Lagmannsretten er her uenig med
tingsretten, som mente at de oppsakte
pilotene var godt nok ivaretatt gjennom
en god pensjonsordning. Arbeidsgivers henvisning til dårlig økonomi som
begrunnelse for masseoppsigelsene av
Seniorene har også forpliktelser
Når seniorene blir stadig eldre samtidig som de holder seg friskere både
fysisk og mentalt, skulle det kanskje
også være slik at samfunnet ikke bare
får mindre helsemessige problemer
og utgifter å hanskes med, men også
noen ressurser som kan brukes i
samfunnets tjeneste. Jeg synes det er
på høy tid at de eldres ressurser blir
klarlagt og tatt til inntekt for samfunnet, og at de eldre selv etter evne går
inn i aktiv tjeneste for samfunnet.
Jeg mener ikke uten videre at aldersgrensene skal heves. Men jeg mener
at menneskene som slutter i ordinær
jobb ved oppnådd aldersgrense
samtidig skal forstå at samfunnet har
mange andre oppgaver som svært
mange av pensjonistene kan gå inn i
og utføre kanskje på en bedre måte
enn ”ungdommen”. At man tar lengre
ferier enn tidligere er helt OK, men å
melde seg helt ut av alt som lukter
sosialt ansvar og forpliktelser er faktisk
den største belastningen for samfunnet i et sosialøkonomisk perspektiv.
Jeg tror også ”en undersøkelse” av
hvordan livet arter seg for dem som i
en slik situasjon har sluttet å yte, og
i hovedsak er opptatt å nyte, vil vise
mange både fysiske og mentale negative utviklingstrekk for denne gruppen.
Jeg kjenner noen i denne kategorien.
Da er det ikke til å komme fra at ”de
eldre”/”eldrebølgen” nokså ensidig
betraktes som en enorm økonomisk
belastning for samfunnet.
Av Helmut Krane
ering her og nå
I den sorte gryte…
eldre piloter kan ikke tillegges vekt i
forhold til spørsmålet om diskriminering, ettersom dette ville ha svekket
forbudets effektivitet på en uheldig
måte. Seniorsaken ser dette som en
viktig seier i kampen mot yrkesdiskriminering av seniorer i arbeidslivet.
Tingretten ga 67-åring rett til
fortsatt jobb
argumentet falt på stengrunn. Og jeg
havnet nok en gang i den sorte gryte.
Min beslutning er basert på års erfaring, ingen har godt av å vedvarende
negativ respons. Det går på både helsa
og selvrespekten løs. I siste ende er
det også kostbart. Mennesker som
utsettes for konsistent og vedvarende
avvisning blir ikke nødvendigvis sterkere i ånden. De blir helt sikkert skadet,
men neppe særlig mye klokere.
Jeg har alltid vært sterkt tvilende til
utsagnet: av skade blir man klok. Jeg
tror ikke det. Mange havner til sist i uførestatistikken, ikke fordi de i utgangspunktet var ute av stand til å arbeide,
men fordi de blir ute av stand. Man
påføres en uførhet av et samfunn som
har én beskjed: du er ikke ønsket, ikke
god nok, for gammel, for godt kvalifisert, feil kvalifisert – eller hva det nå
måtte være som teller i ens disfavør..
Jeg verken vil eller kan utsette meg
for nok et avslag. Det får være grenser
for selvpining. Skammen over ikke å
være god nok, kan ta livsmotet fra de
fleste – det er en uhyre krevende øvelse
å psyke seg selv opp den ene gangen
etter den andre. Heretter vil jeg bruke
kreftene på å synge barnesanger, og
ellers være et så brukbart menneske
for mine omgivelser som mulig. Det er
da noe.
Av Kristin Havgar
Yrkesdiskriminering Side 27
Med Finansforbundets hjelp gikk
Karin Haare Johansen (67) rettens vei
for å beholde jobben i Gjensidige. 23.
november fikk hun medhold i kravet i
Tingretten i Oslo og får nå gjeninntre
i sin stilling inntil endelig avgjørelse i
rettsapparatet. Damen har arbeidet
i Gjensidige i 28,5 år. 6. oktober fikk
hun ordre om å pakke sammen,
slette e-posten, rydde pulten og ta
farvel med kollegene. Det ønsket
ikke Karin Haare Johansen, hun liker
jobben, trives med oppgavene, kollegene og Gjensidige. Det hører med
til historien at Gjensidige har underskrevet IA-avtalen, avtalen om et
inkluderende arbeidsliv. Der er ett av
målene å øke den reelle pensjonsalderen. Så mye er altså erklært gode
hensikter og en forpliktende underskrift verd.
Her om dagen ble jeg minnet om en
velkjent barnesang, det blir man når
man – det vil si jeg – er farmor til ei
lita jente som elsker å synge. Denne
tilsynelatende så uskyldige sangleken
har sine røtter tilbake i en ganske brutal
fortid i Europa, men sangen og leken
lever i beste velgående i norske barnehager. Havner man i barnehagens sorte
gryte får man valget mellom appelsin
og banan. Et valg som ikke er verken
ekskluderende eller særlig skummelt. I
mitt hode begynte denne sangleken å
anta andre dimensjoner, for også i den
voksne verden finnes den sorte gryte
for den som kommer aller sist.
Men voksenverdenens sorte gryte er
på langt nær så morsom som den er i
barnehagen. Som arbeidssøkende er
det ikke morsomt å havne i den sorte
gryte, det har jeg erfart tilstrekkelig
mange ganger - og jeg har sluttet å
telle både søknader og avslag. Avslagene er så mange, og interessen så
laber, at av hensyn til egen mental
helse har jeg besluttet aldri mer å søke
en jobb. Og - jeg har til gode å bli
tilbudt så mye som en eneste appelsinbåt.
Mitt siste forsøk endte i et avslag som
i korthet gikk ut på at jeg var overkvalifisert, og derfor ville komme til å kjede
meg. Jeg svarte at det var vel jeg den
best kvalifiserte til å avgjøre, men det
Lokkåpner som åpner alle
syltetøyglass.
50,- Art. nr: S21-021
Ringboksåpner som åpner
bokser med ring.
50,- Art. nr: S21-025
Unngå å dele solseng med
andre med dette trekket.
149,- Art. nr: S30-030
Løkkutter som gjør det
enkelt å kutte løk.
249,- Art. nr: S21-041
Putebord med koppholder og lampe som gjør det enkelt å
jobbe med ting på fanget.
Kr 349,- Art. nr: S22-074
Ting du ikke visste fantes,
til utfordringer du vet du har.
Unngå overvekt når du er
ute og reiser med denne
bagasjevekten.
199,- Art. nr: S30-091
Ryggvasker som vasker
deg selv på ryggen.
189,- Art. nr: S20-089
Platespiller med innebygde høyttalere som spiller 33’, 45’
og 78’ plater. Den kan også enkelt kopiere til PC.
849,- Art. nr: S23-020
Kremsmører som gjør at du
kan smøre deg på ryggen.
149,- Art. nr: S10-051
Unngå at telys velter
og slukker.
Kr 99,- Art. nr: S19-041
Tåtrener som gjør godt for
slitne føtter og tær.
249,- Art. nr: S20-081
Automatisk kortstokker
som stokker effektivt.
230,- Art. nr: S31-030
Automatisk visp som rører i
kjelen mens du jobber med
andre ting på kjøkkenet.
298,- Art. nr: S26-040
Smykkerenser som effektivt
renser dine smykker.
579,- Art. nr: S19-002
Reduser hevelser og smerter i føttene med Sirkulasjonstreneren som setter fart på blodomløpet i bena.
Kr 1995,- Art. nr: S18-057
Fløte- og juiceåpner som
enkelt får opp alle korker.
50,- Art. nr: S21-020
Sofabrett som gjør at du har
alt du trenger for hånden.
249,- Art. nr: S23-069
Dusjsandal som vasker
deg på føttene.
298,- Art. nr: S20-050
Veskeorganiserer holder
orden i vesken.
149,- Art. nr: S31-059
Penn som gjør det enkelt og
behagelig å skrive.
49,- Art. nr: S10-019
Enkel strømbryter som
kobler ut etter 30 min.
199,- Art. nr: S24-020
Etter og ha testet mer enn 15 ryggkløere kom vi fram til at
denne var den beste.
119,- Art. nr: S10-022
Bestill på telefon 23 05 14 40
Bruk banken riktig!
Hvordan kan du bruke banken din mest mulig effektivt?
Senior har snakket med Ingjerd Blekeli Spiten i DnB NOR.
Tekst: Dag Bredal. Foto: DnB NOR
Mens banker i tidligere år var en
bygning midt i byen eller tettstedet,
er moderne banktjenester nærmest
tilgjengelige overalt. De store bankene
har bankautomater, nettbank, telefonbank, mobiltelefonbank, SMS-bank,
bank i butikk, bank i post osv.
Aldri billigere manuelt
For mange eldre har det vært en vanskelig omstilling. De er vant til å bruke
bankfilialen og bli betjent i skranke,
også når de skal betale regninger. I dag
er betaling av giroer i skranke kostbart,
du må betale et ganske høyt gebyr.
– Jeg forstår frustrasjonen, men realiteten er at det aldri kommer til å bli
billigere å betale manuelt, sier Ingjerd
Blekeli Spiten. De kundene som fortsatt
sverger til manuelle betalingstjenester
er en sammensatt gruppe, men vi ser
at seniorer utgjør en vesentlig andel.
Bankens svar på klagene over høye
gebyrer er å forsøke å overbevise dem
om at bruken av selvbetjeningstjenestene er mye enklere enn man tror, mye
mer effektive og lønnsomme for kunden.
Side 30 Bruk banken riktig!
Personlig betjening
Personlig betjening er ikke avskaffet. DnB NOR har filialer 160 steder i
landet, men du kan også bruke banken
i 900 butikker i Norges Gruppen og
1200 Post i butikk ekspedisjoner. Banken har betjent kundeservice på telefon
7 dager i uken 365 dager i året med
åpningstid fra 8-22.
Banken gir råd om sparing, investering
og mye annet. Alle rådgivere er autoriserte etter nye regler fra Kredittilsynet.
De er juridisk forpliktet til å konstatere
at kunden forstår hva han eller hun
kjøper og konsekvensene. Ellers er
avtalen ugyldig.
Selvbetjent bank
Den store innovasjonen de senere
årene er innføringen av nettbank, kontofon og bank på SMS. Over er 75% av
Ole Martin Jordet og Ingjerd Blekeli Spliten i DnB NOR gir råd om hvordan du kan
bruke banken best og billigst.
kundene benytter i dag nettbank. Dette
er de mest fornøyde bankbrukere. DnB
NOR tilbyr gode og enkle løsninger i sin
nettbank. Gjennom nettbanken kan du
administrere hele kundeforholdet med
banken og alltid ha full oversikt over
egen økonomi.
(1) Saldo uten å taste kontonummer
eller kode om du ringer fra mobil.
(2) Oversikt over de siste bevegelsene
på kontoen.
(3) Overføring mellom konti.
(4) Betale regninger.
Nettbanken i DnB NOR har 171.000
aktive kunder over 60 år. 70% av
60-åringene er nettbankkunder. Flere
steder i landet inviterer filialene bankens
seniorkunder til nettbankopplæring.
Dette er kurs som er tilpasset målgruppen. Slike kurs tilbys også Seniorsakens lokallag.
DnB NOR konsernet har 580 000 brukere av banktjenester på SMS-tjenester. 18.000 er over 60 år. SMS er den
raskest voksende distribusjonskanal
for banktjenester noensinne. Banken
er spesielt stolt av sin SMS-løsning,
ettersom dette er det mest avanserte
og brukte systemet i Europa.
Kontofon
Du kan bruke telefonen til å betale
regninger og overføre penger med
SMS. Du kan blant annet bruke SMS til
å overføre penger til en nær slektning,
for eksempel kan mor overføre penger til
sin datter når denne handlet for henne.
Ordningen er bankuavhengig og du kan
fritt overføre til alle andre banker i Norge.
Kontofonen har i de mest travle
månedene opp til 1 000 000 brukere i
måneden. Tjenesten er åpen 7 dager i
uken 24 timer i døgnet. Du kan betale
regninger og få kontoopplysninger over
telefon. Kontofonen til DnB NOR er den
eneste kontofonen i landet som gir deg
kontoopplysninger umiddelbart hvis du
ringer fra mobiltelefon, ved at den kjenner igjen telefonens signatur. Systemet
har den beste sikkerhet og kontofontjenestene er meget benyttet av seniorer.
De mest brukte tjenestene er:
SMS-bank
Vi ser at varsling om pensjon er spesielt
interessant for seniorer, så fort pengene er registrert på konto sender banken en SMS til din mobiltelefon med
beløp som er registrert og saldoen på
kontoen.
* UNGARN *
ET RIMELIG, AVSLAPPENDE OG INTERESSANT FERIEMÅL
T
veits
erapi- og Helsereiser
¾
¾
¾
¾
Vi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med
på våre vellykkede turer til Ungarn.
Følgende er inkludert i pakkeprisen:
Flyreise direkte t/r Rygge-Budapest (muligheter for egne
reiser/tilslutningsreiser). Transport t/r flyplass – hotell.
Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell
Imperial***.
Daglige massasjer, daglig vanngymnastikk ledet av
fysioterapeut, fri benyttelse av alle basseng, m.m.
Trygghet og trivsel for våre deltakere står høyest, og norsk
reiseleder er med og tilgjengelig på hele turen.
Under oppholdet arrangeres det frivillige utflukter
f.eks. vinsmakingskvelder, hestedressur - oppvisning, dagstur til
Budapest eller Balatonsjøen, m.m.
15 dager, vår og høst:
Kr 11.300,-
Medl. av Seniorsaken får 5% rabatt på 15 dagers-turene i 2010.
Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!
41 76 42 79 / 95 99 45 20
[email protected]
www.tveitshelsereiser.no
Gi deg selv en
opplevelse av
Surround Sound
Akkurat som når du går fra et par vanlige
høytalere til et komplett surround system, vil
ReSound Live gi deg opplevelsen av en rik
og fullverdig lydkvalitet. ReSound Live med
Surround Sound hjelper deg med å lokalisere
hvor lydene kommer fra. En unik opplevelse
av tilstedeværelse. Uansett hvilket lyttemiljø
du befinner deg i vil du oppleve lyden slik
den er ment å oppleves. Lyd i detaljer. Lyd i
Surround Sound.
EN FAMILIEFORESTILLING AV ERLEND LOE
PREMIERE 8. MAI
Lite og lekkert apparat som er nesten usynlig på øret. Fås i
mange flotte farger - finn det som passer din stil!
Kurt-meny serveres i Teaterkjeller’n fra kl 16-18.
Bestilles på tlf 22 82 32 70.
Rosenkrantzgt.10
22 34 86 80, 815 33 133
www.oslonye.no
GN ReSound AS - Tlf: 22 47 75 30 - [email protected]
www.gnresound.no
Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for nærmere info om Live, og
om apparatet passer ditt hørselstap
Overgangen fra arbeidslivet til pensjonstilværelsen er en utfordring for de fleste. Foto: Anette Antonsen
Slik forbereder du
pensjonsøkonomien
Overgangen fra arbeidslivet til pensjonstilværelsen er en av de store overgangsritene i
menneskelivet. Egentlig er hele livet en forberedelse til nettopp dette øyeblikket.
Side 32 pensjonsøkonomien
Tekst: Dag Bredal &
Sidsel Sodefjed Jørgensen, DnB NOR
– Overgangen fra arbeidslivet til pensjonstilværelsen er en utfordring for de
fleste. Selv med god tid til forberedelser
både mentalt og økonomisk, er det
mange som får seg en stor overraskelse eller flere. Planlegging er nøkkelen til en god pensjonisttilværelse,
fastslår forbrukerøkonom Sodefjed
Jørgensen i DnB NOR.
Økonomi og livsfaser
– De ulike livsfasene vi går igjennom, byr på utfordringer og muligheter – også rent økonomisk. De som
er forutseende og disiplinerte, kan
innordne økonomien slik at den økonomiske handlefriheten jevnes ut over
de ulike livsfasene. Ulike faser har ikke
bare med alder å gjøre, men er vel så
sterkt knyttet til inntekt, utgifter, lån og
formue til ulike perioder. For eksempel
havner jo en god del i etableringsfasen
igjen ved ekteskapsbrudd. Uforutsette
hendeleser kan få stor betydning. Samlivsbrudd, sykdom, ulykke og annet
kan bidra til å sette enkeltmennesker
langt tilbake rent økonomisk. Ingen
kan regne med å vinne i Lotto. Store
ulikheter i inntekt og formue bidrar til
at alder ikke direkte kan knyttes opp til
livssituasjon.
Pensjonsforberedelser
Utbetalinger fra Folketrygden er grunnpilaren i pensjonssystemet, men etter
omleggingen av pensjonssystemet vil
mange se at de ikke kan unne seg rare
utskeielsene som pensjonister kun med
den obligatoriske tjenestepensjonen og
utbetalingene fra Folketrygden. Egen
sparing vil være nødvendig for å oppnå
den levestandarden mange ønsker seg
for en aktiv pensjonisttilværelse, særlig
dersom man ønsker å gå av tidlig.
Det er den enkelte persons ønsker og
behov som avgjør hvilke spareformer
de bør velge - ikke bare i 2010, men for
hele sin sparehorisont. Langsiktig sparing til pensjon kan tåle en annen risikoprofil og tilgjengelighet til pengene.
Kjennetegn ved
ulike livsfaser
Ettersom mennesker har svært ulike
preferanser knyttet til tidsbruk og
økonomi, innordner de seg også
svært ulikt økonomisk. Like fullt ser vi
følgende kjennetegn ved ulike grupper i
forhold til privatøkonomi.
Opp til 40 år
Etableringsfasen
Etableringskostnader og boliginvestering dominerer det økonomiske bildet
for de fleste fra de trer inn i arbeidslivet
og frem til omkring 40-årsalderen.
Karriere og dermed lønnsutvikling står
sentralt på inntektssiden og det økonomiske handlingsrommet øker vanligvis
når man nærmer seg de 40.
Økende inntekter • Økende forbruk
knyttet til hus og hjem, barn og
fritidsaktiviteter • Høy belåningsgrad
• Sparing hovedsakelig i bolig
Vekstfasen
Når man kommer over i fasen da man
er godt etablert og lånene et godt
stykke på vei er nedbetalt, er det muligheter for sterkere grad av risikospredning og langsiktig sparing.
Denne langtidsplanleggingen kommer i en tid hvor forbruket øker, både
gjennom forventninger om økt komfort,
flere eiendeler som hytte og båt, og
Økende inntekter • Komfortabel belåningsgrad • Annen fast sparing enn
nedbetaling av boliggjeld etableres
• Økende kostnader knyttet til hus og
hjem, barn og fritidsaktiviteter
Seniorfasen
Stabiliseringsfasen
Stabil inntekt • Nedbetalte lån
• Høyt forbruk på reiser og fritid
• Planlegger formuesoverføring til
arvinger
Begynner ved 62-70+
Pensjonsfasen
Nettopp fordi de fleste ikke vet svaret
på når de vil slutte å jobbe, er det vanskelig å plassere punktet om pensjonsforberedelser inn i en spesiell livsfase.
Gjeldfri • Formuesoverføring til
arvinger • Redusert forbruk generelt,
men fortsatt høyt forbruk til reiser
• Økende forbruk knyttet til svakere
helse
Fra 50 år
Stabiliseringsfasen
Ved 50-årsalderen slår livsnyterne
gjerne ut i full blomst. Høye inntekter og
reduserte utgifter ettersom barna har
flyttet ut og belåningsgraden på boligen
er kraftig redusert, gir stort handlingsrom. Dette er perioden da sparingen for
mange virkelig skyter fart. Beskjeden
belåningsgrad gir muligheten til å bruke
boligen til finansiering av hyttekjøp eller
mer ekspansiv sparing.
Stabil inntekt • Komfortabel belåningsgrad • Høy langsiktig sparing
• Lavere kostnader med barn som
flytter hjemmefra • Høyt forbruk på
reiser og fritid.
Spørsmålene du bør stille deg
… når du er 50
Hva er dine forventninger til resten av
livet?
Kunne du tenke deg en ny karriere på
et helt annet felt? Har du en annen
drøm? Hvilke muligheter har du til å
realisere den andre drømmen i ditt liv?
Kunne du tenke deg noen sabbatsår,
mens du fremdeles er sprek?
Når ønsker du å trekke deg tilbake fra
arbeidslivet? Hva står i din arbeidskontrakt? Hva ønsker du selv?
Har du mulighet til å ta AFP og ønsker
du det? Foretrekker du å fortsette men
på kortere tid, lavere stillingsbrøk eller
lengre ferier?
pensjonsøkonomien Side 33
Opp til 50 år
ikke minst barn i tenåringsalder. Slikt
koster. Fritidsaktiviteter, full fart på jobb
og engasjementer på alle fronter preger
dette tiåret. Likevel er det i denne
fasen man bør stanse opp og vurdere
å starte langsiktig fondssparing og
pensjonssparingen for å ende med en
solid pott oppsparte pensjonspenger
uten at innhugget i lommeboka hver
eneste måned blir større enn det som
er komfortabelt.
Hva er din økonomiske situasjon?
Har jeg økonomiske midler til å leve slik
jeg ønsker? Hvis ikke, bør jeg forsøke
å realisere boligformuen, for eksempel
gjennom seniorlån.
Bør jeg gi fullmakt til en eventuell verge
i tilfelle jeg ikke lenger er i stand til å
disponere min økonomi?
Vil du på hvert alderstrinn ha en tilstrekkelig romslig økonomi, eller må du
foreta deg noe for å forbedre den? I så
fall hva?
Hvis du blir syk eller avhengig av
omsorg, hva kan du forvente av hjelp
fra det offentlige?
Hva kan du forvente av pensjon fra
folketrygden?
Har du privat eller offentlig pensjon? I
så fall hvor mye?
Har barna flyttet ut, kan det være en
idé å selge boligen og skaffe seg en
mindre og bedre egnet bolig.
Bør du spare? Hvilke sparemuligheter
har du? Bør du investere i livrente? Privat pensjon? Bank? Forsikringsselskap?
… når du er 60
Du har i dag anledning til å arbeide til
du er 70 i mange yrker og firmaer. Fra
du er 67 vil du er 70 vil du fra i år både
kunne motta full lønn og trygd uten
avkortning.
Foreta en samlet vurdering av egen og
eventuelt partners inntekt og pensjon?
Hvordan bør jeg disponere min finansformue? Bør jeg gå ut av aksjer? Bør
jeg kjøpe livrente, obligasjoner eller
Side 34 pensjonsøkonomien
Sentrale spørsmål vedr.
pensjonsplanlegging
• Når ønsker du å trekke deg
tilbake fra arbeidslivet?
• Hvilke forventninger har du til
økonomisk handlingsrom som
pensjonist?
• Hvilke økonomiske forutsetninger må ligge til grunn for at du
skal kunne realisere ønsket?
• Hvilke pensjonsrettigheter har
du opparbeidet deg (AFP, OTP,
Fripoliser, Folketrygden)?
• Hvilke økonomiske grep bør du
gjøre nå for å kunne realisere
ønskene knyttet til pensjonisttilværelsen?
• Opplysninger får du på www.
minpensjon.no og hos NAV på
telefon 22 07 40 00
… når du er 80
Planlegging er nøkkelen til en god pensjonisttilværelse, fastslår forbrukerøkonom Sodefjed Jørgensen i DnB NOR.
Foto: DnB NOR
sette alt på høyrentekonto? Husk at
risiko kun kan kompenseres med tid.
Et vanlig råd er ikke å engasjere seg
i langsiktig sparing ved mindre dette
er midler som skal overføres til neste
generasjon.
Enten du planlegger å selge verdipapirer eller eiendom er det fornuftig å slå
til mens konjunkturene er gode. Husk
at det alltid kommer en nedtur. Det kan
være lite hyggelig å måtte selge på et
ugunstig tidspunkt.
Hvordan kan jeg overføre midler til
neste generasjon?
… når du er 70
Hvilke muligheter har jeg til å fortsette
en yrkeskarriere? Ønsker jeg å ta bijobber eller sesongjobber?
Hvordan er det lønnsomt å forvalte
penger når man passerer 70 år?
Bør jeg selge aksjer og obligasjoner
eller overføre dem til neste generasjon?
Husk at du kan tegne livrente i barnebarnas navn og sperre bruken til de er
25 år – dermed mister de ikke retten til
stipend.
Hva med fripoliser – kan de forvaltes
bedre?
Hvilke avtaler er det fornuftig å gjøre
med banken? Hva kan banken gjøre for
å gjøre det lettere for deg å få økonomisk oversikt og foreta betalinger?
Hvis du gir andre fullmakt til å disponere dine konti/formue, sørg for klare
avtaler, åpenhet og kontroll. Dette vil
være i alle parters interesse.
Bør du overføre arv til neste generasjon
mens du fremdeles har full oversikt
over din økonomiske situasjon?
Hva hvis du ikke har livsarvinger?
Ønsker du å sette av legatmidler til et
godt formål? Husk at hvis du ikke treffer en bestemmelse om hvordan din
etterlatte formue skal disponeres, er
det staten som er arving.
Bør du sette av en sum til dekning av
egen bisettelse, planlegge seremonien
eller velge gravsted?
Tips til pensjonssparing
• Begynn sparingen tidlig slik at
du slipper så stor belastning i
den løpende økonomien for å
oppnå samme sparesum totalt
• Spar fast hver måned. Det gir
økt motivasjon til sparing og
det bidrar til lavere risiko ved for
eksempel aksjesparing
• Husk at du ved langsiktig sparing kan forvente å få mer igjen
for sparepengene om du velger
høyere risikoprofil på sparingen
• Planlegg realiseringen av sparingen slik at du kan redusere
risikoen ved å realisere pengene over tid
• Spre sparingen på flere ulike
spareformer for å redusere
risikoen
Privatøkonomi i praksis
Kun seks av ti fikk spart så mye som de
faktisk ønsket i 2009. Høyere forbruk
enn ønsket er viktigste årsak til lavere
sparing.
Andelen som vil spare mer til egen
pensjon som følge av endringene i folketrygden er 17 prosent. Å ha penger i
bakhånd, er nordmenns viktigste sparemål. Deretter følger bolig og reiser.
36 prosent av befolkningen mener å
kjenne arvereglene meget eller ganske
godt.
46 prosent oppgir å kjenne til hvor stort
årlig beløp man kan gi bort i arv uten å
måtte betale arveavgift, og 41 prosent
oppgir å kjenne til engangsbeløpet man
kan gi bort i arv uten å betale arveavgift
til staten.
En god alderdom
forutsetter trygg
økonomi
noe over 1,1 millioner kroner.
En av fem vurderer å gi forskudd på
arv. De fleste vurderer det for å hjelpe
arvingene økonomisk.
Bare en av ti nordmenn har utarbeidet
testamente.
Blant de over 50 år er det ikke et mål
i seg selv å etterlate så mye arv som
mulig til sine arvinger. Kun noe over én
av fire er enig i at man bør etterlate seg
så mye arv som mulig. Nær åtte av ti
er enig i at man bør kunne unne seg
en romslig økonomi, og at arvinger får
klare seg selv.
Risiko
Halvparten av alle nordmenn venter å
arve fra foreldre eller besteforeldre.
De som forventer å arve, venter å motta
Horisont (år):
Kort
3-5
Mellomlang
100,0 % Pengemarked
6+
Lang
35,0 % Pengemarked
20,0 %
Obligasjoner
0,0 % Obligasjoner
45,0 % Obligasjoner
45,0 %
Aksjer
0,0 % Aksjer
20,0 % Aksjer
35,0 %
Pengemarked
70,0 % Pengemarked
20,0 % Pengemarked
Obligasjoner
20,0 % Obligasjoner
40,0 % Obligasjoner
45,0 %
Aksjer
10,0 % Aksjer
40,0 % Aksjer
55,0 %
Pengemarked
55,0 % Pengemarked
Obligasjoner
30,0 % Obligasjoner
45,0 % Obligasjoner
10,0 %
Aksjer
15,0 % Aksjer
55,0 % Aksjer
90,0 %
0,0 % Pengemarked
0,0 %
0,0 %
Figuren viser DnB NORs standardskjema når det gjelder risiko og sparing. Det er
viktig å understreke at all rådgivning skal skje på individuell basis og ta hensyn til
personlige forutsetninger med hensyn til sparingens formål, formue og risikovilje.
En generell regel er at risikofylt sparing bør skje tidlig i livet og at man i god tid før
man skal bruke pengene bør sørge for at midlene er likvide, det vil si at de står
på en bankkonto.
pensjonsøkonomien Side 35
Middels
Lav
Pengemarked
Høy
1-2
Seniorsaken arbeider for å fjerne
aldersdiskriminering i yrkeslivet
slik at alle som vil og kan skal
kunne delta i yrkeslivet så lenge
de fyller jobben. Seniorsaken
arbeider for at alle skal ha rett til
verdig helsehjelp, pleie og omsorg
når de har behov for det. Samtidig innser vi at det er politisk og
økonomisk realistisk å forvente at
myndighetene i fremtiden vil bruke
mindre penger på hver enkelt
senior enn i dag. Dette følger av
økningen av antall eldre i forhold
til nedgangen i antall yrkesaktive.
Innsatsen fra det offentlige vil etter
all sannsynlighet bli konsentrert
om de virkelig syke og pleietrengende. De av oss med mer
moderate plager og hjelpebehov
vil måtte regne med å måtte løse
sine egne problemer og å betale
mer for offentlig eller privat hjelp.
Begge deler har økonomiske
konsekvenser.
Mange i 68-generasjonen forestiller seg en paradisisk livsavslutning, fortsatt i offentlige regi, men
i vakre omgivelser. Det skal være
sansehager, bugnende middagsbord med hvite duker, rødvin.
Nylaget fersk mat. Gjerne sushi.
Ikke most havregrøt i slange her
nei. Heller ikke lokale trubadurer som underholder med ”Alle
fugler små de er”, men skikkelig
rock roll. Rolling Stones og Bob
Dylan. Forfatterbesøk, bokklubb,
blueskveld og filosofidager. Vi skal
google, blogge og twitre. Det blir
turer i operaen, fysioterapeut og
massasje. Alle sykehjem skal ha
jacuzzi, trimrom, badstue, pilates
og yoga. Blir det slik? Sannsynligvis ikke, i hvertfall ikke på statens
og kommunenes regning. Skal
det bli fest, må man antagelig
betale det meste selv.
Alt om fullmakter
Det er grunn til å tenke seg godt om når det er aktuelt å utstede
­fullmakter, både for den som avgir fullmakten og for den som får fullmakt
til å handle på en annens vegne.
Av Aud Kjær, Seniorsaken
Seniorsaken får av og til henvendelse
fra fortvilede eller rasende pårørende
som opplever at mor eller far har gitt
fullmakt til en person om å ta hånd
om økonomiske eller praktiske ting
for seg, og så opplever de at denne
personen – etter deres mening – overskrider eller misbruker fullmakten. Ikke
sjelden fører et familiemedlems eller
en venns mer eller mindre velmente
bistand overfor en hjelptrengende
eldre til bitre konflikter i familien.
Praktiske råd
Hvordan opprette fullmakt?
Sette deg først ned og gjennomgå
alle utgifter du pleier å betale via bank
i løpet av året. Lag en liste og merk
av hvilke som er viktigst/uunngåelige.
Gjør også et overslag over hvor mye
penger du trenger til daglig forbruk.
Kontakt banken og opprett avtalegiro
der det er mulig for alle faste, uunngåelige utgifter. Opprett eventuelt overføring som ”fast oppdrag” i banken hvis
din kreditor ikke tilbyr avtalegiro. Husk
å sette beløpsgrensen tilstrekkelig høy
til å ta av for prisøkning! Tenk grundig gjennom alle andre utgifter som
vanligvis dukker opp med giroblankett
i posten, for eksempel medlemskap i
foreninger og støtte til ideelle organisasjoner, – hvilke må eller ønsker du
fortsatt å betale? Opprett også her
avtalegiro eller ”fast oppdrag”. Da kan
du med god samvittighet kaste alle
mer eller mindre tilfeldige ”tiggerbrev”
som gjerne kommer fra de samme
avsenderne!
For oss alle kan det være både klokt
og bli nødvendig å gi fullmakt til en
annen. Men mye kan ordnes og tilrettelegges på forhånd for at dette skal
Det er også lurt å ha flere konti i
den samme banken, i alle fall to; en
regningskonto til å belaste alle utgif-
Advokat?
Side 36 pensjonsøkonomien
bli en både trygg og praktisk ordning.
God orden på de økonomiske forhold
kan også i mange tilfelle gjøre en fullmakt overflødig!
Her følger noe praktiske forslag med
hvordan det går an å innrette seg for
at de økonomiske forpliktelser i størst
mulig grad skal ”gå av seg selv” enten
en selv skjøtter din økonomi, eller trenger bistand fra andre.
Når alderen siger på er det klart
muligheten for ”at noe skal skje” øker.
Tilsvarende øker risikoen for å bli ute
av stand til å klare de dagligdagse
pliktene med å ordne opp i økonomi,
ivareta personlige behov, ta vare på
hus og hjem osv. Ønsker en full sikkerhet for at noen skal stå klar til å ”ta
over alt”, vil en kanskje vurdere gi en
vid og generell fullmakt til en person
en stoler fullt og helt på mens en ennå
er sprek og ”oppegående” – hvis en er
så heldig å ha en slik person i sin nærhet. Et alternativ kan være en advokat
en har tillit til. Ellers er det oftest først
når frafall av funksjon har manifestert
seg at spørsmålet om å avgi fullmakt
dukker opp, og da gjerne i forbindelse
med betaling av regninger og nødvendige innkjøp.
ter som betales over bank, og en til
annet forbruk – mat, klær, transport,
fornøyelser osv. I tillegg gjerne en ren
sparekonto. La all inntekt gå inn på
sparekontoen (eventuelt på regningskontoen hvis du bare vil ha to konti),
og avtal med banken overføring av
et fast beløp til forbrukskontoen og
(eventuelt) regningskontoen.
Nå har du lagt et godt grunnlag for
å gi en fremtidig fullmektig tilgang til
bare den/de konti som er nødvendig, avhengig av situasjonen du da
befinner deg i.
Sørg for å ha kopi av listen med
oversikt over avtalegiro og faste
overføringer, eventuelt andre mer eller
mindre tilfeldige utgifter du ønsker skal
betales. Den vil være en god hjelp hvis
en annen person skal eller må overta
”styringen” for deg.
Det finnes mange eksempler på måter
å skrive fullmakt på, for eksempel har
Posten en brosjyre (også på nett) som
er informativ. Det er ikke noe krav til
at en fullmakt skal bevitnes. Men i
mange tilfelle kan det spare deg og
familien for konflikter i fremtiden hvis
det blir gjort! Har du for eksempel flere
barn, kan det være greit at alle barna
undertegner på fullmakten at de er
enige, eventuelt at de også bekrefter
at du er ”ved sans og samling”, jfr.
krav til testament.
I tillegg til dette kan du også vurdere å lage en avtale mellom deg og
fullmakthaveren om at denne skal avgi
regnskap for hva som gjøres, eller på
annen måte rapportere om transaksjoner.
Det er lurt å tenke fremover, være føre var, med hensyn til økonomiske disposisjoner og fullmakter. Foto: Anette Antonsen
Skriv fullmakt i tide
Noen eksempler på hvorfor det er smart å lage fullmakt.
Eksempel 2. En eldre mann ble innlagt
på sykehus etter en ulykke. Han var
hardt skadet, bl.a. i hodet, og skulle
holdes i kunstig koma og i alle fall sterkt
neddopet, kanskje over flere uker.
Legene mente imidlertid det var en
fair sjanse for at han etter hvert skulle
våkne opp, og at hodeskaden kunne
være begrenset. Rekonvalesensen ville
uansett bli omfattende. Gjennomgang
av lommeboken som han heldigvis
hadde på seg, ga opplysninger om
adresse og bankforbindelse, men det
var ingen opplysninger om pårørende,
og det var ingen som kontaktet sykehuset vedrørende mannen.
Via folkeregisteret fikk sykehuset
opplyst at han var registrert som ugift
og uten barn. Via borettslagets styre
ble vaktmesteren kontaktet. Han kjente
navnet på en niese, datter av en avdød
bror. Hun ble kontaktet, og fikk adgang
til leiligheten og postkassen. Der viste
seg å ligge en rekke regninger, noen
også med purring og varsel om rettslig
inkasso. Niesen tok med seg regningene til banken som under sterk tvil
og etter legeerklæring om kontohavers
tilstand gikk med på å belaste det som
historisk hadde vært regelmessig trukket over kontoen, og som var påtrykket
mannens navn. Men banken nektet å
behandle regninger som ikke var ”vanlige”. Den ville heller ikke opplyse noe
om saldo på konto. Niesen kontaktet
øvrig familie, men ingen kunne tenke
seg å dekke regninger og dermed
”legge ut” penger de ikke hadde noen
garanti for å få igjen. Sykehusets sosio-
nom tilskrev de kreditorer man hadde
fått oversikt over og informerte om at
mannen var innlagt på sykehus og ”for
tiden ikke i stand til å ivareta sine forpliktelser”. Det ble foreslått at kravene
ble stilt i bero i minimum to måneder,
og brevet ble undertegnet av avdelingsoverlege og sosionom.
Etter hvert viste det seg at mannen ikke
gjenvant fysisk eller psykisk funksjon til
å klare seg selv, hukommelsen var bl.a.
sterkt redusert, og han klarte ikke å
nevne noen i familien han kunne be om
bistand. Sykehuset tilskrev da overformynderiet og ba om oppnevnelse av
hjelpeverge for ham.
Eksempel 3. Et ektepar har gitt hverandre disposisjonsrett til sine respektive bankkonti. Kona interesserte seg
lite for utgifter og regninger, og overlot
alt ”det økonomiske” til mannen. Hun
fikk sjokk da ektefellen plutselig døde,
og det viste seg at han hadde plassert ikke bare egne, men også hennes
sparepenger i aksjer som hadde hatt
en svært negativ utvikling, og hun satt
igjen med tømt sparekonto og verdiløse
aksjer.
pensjonsøkonomien Side 37
Eksempel 1. Et medlem ringte og fortalte at faren hadde gitt en svigerdatter
fullmakt til bankkontoen fordi han ikke
lenger klarte hverken å gå i banken og
betale regningene slik han hadde pleid,
og heller ikke gå til butikken og handle.
Svigerdatteren skulle hjelpe med dette.
Det gjorde hun antagelig også, men
da faren plutselig døde og boet skulle
gjøres opp, viste det seg at kontoen
var fullstendig tom. Ifølge vårt medlem
hadde ikke faren stor formue, men ut
fra inntekt og antatte utgifter burde
det ha vært en del penger på konto.
Bankutskrifter viste at svigerdatteren
hadde tatt ut hele trygden i kontanter
hver måned. Hun kunne ikke vise kvitteringer på betalte regninger eller sannsynliggjøre at svigerfaren hadde trengt
så vidt mye penger til daglig forbruk.
Dette førte til stor konflikt i en stor søskenflokk, og den sønnen som var gift
med den aktuelle svigerdatteren kom
i tillegg i en skikkelig lojalitetsklemme
som henholdsvis bror og ektefelle. Vårt
medlem mente banken burde hatt et
ansvar for å reagere på uttakene, men
det hadde banken avvist. Det ble vist
til at kontoeier selv hadde undertegnet
fullmakten til svigerdatteren. Saken ble
sendt til Bankklagenemnda som støttet
bankens vurdering.
Lykke og alderdom
Seniormagasinet
innbyr leserne til
å komme med
sine personlige
beretninger. Vi ønsker
korte og poengterte beretninger
om hvordan man kan skape
lykke, glede eller nytelse. Ikke
mer enn én side tekst, helst
mindre. Har du et foto, er det et
ekstra pluss. Ikke siden den
greske bystaten Sybaris, grunnlagt i Syd-Italia i 720 fKr., har en
stat gitt premier til de borgerne
som fant på nye og interessante
måter å nyte livet på. Med
ambisjon om å inspirere landets
regjering til et positivt tiltak,
inviterer vi leserne av Seniormagasinet om å yte sine bidrag.
Premien til de beste er redaktørens bok ”Samtaler om lykken”.
Lykke til!
Viktighet for ethvert menneske er å ha noen som tenker på seg og som bryr seg.
Kirsten som vi her hører om, har selv om hun nesten ikke har familie, har hatt
noen rundt seg som har hjulpet til. Spesielt den tiden hun har vært på sykehjem.
(Illustrasjonfoto)
Mat og godt stell betyr mye
Å bli eldre, for ikke å si gammel byr på en del utfordringer. Noen trenger mer hjelp og bistand enn
andre. Myndighetene har lagt en del føringer og bydelene, i dette tilfelle Oslo, har retningslinjer å gå
etter. Denne historien jeg her har tenkt å fortelle handler om min gamle slektning, la oss kalle henne
Kirsten. Kirsten har blitt over 85 år.
Side 38 Lykke og alderdom
Tekst & foto: Per Døving
Hun ble enke for mange år siden. Hun
har ingen søsken, hennes eneste sønn
Lars døde også år tilbake. Så de
nærmeste slektningene er ikke lenger
det man kan kalle nære. Så blir hun
syk, havner på sykehus, for så å bli
sendt hjem. Hjemmehjelp i huset fem
ganger om dagen. I mellomtiden har
jeg kommet inn i bildet. Ikke mange
månedene etter kommer et nytt
sykehus opphold. Så bærer det hjem
igjen etter noen tid på sykehus.
Hjemmehjelpen fortsetter å komme
fem ganger om dagen, lager mat,
vasker gulv og ikke minst hjelper henne
opp om morgenen. Resten av tiden
sitter hun hjemme alene. Å lage seg
mat selv byr på store problemer. Vi er
to slektninger som kommer på besøk
med ujevne mellomrom, men minst to
ganger i uken. Kirsten forfaller både
fysisk og mentalt. Hun er ofte deprimert. Hun sover godt, men drømmer
mye. Drømmer som for henne ofte blir
«sanne» og vanskelige og takle. Alt
dette fanges opp av hjemmetjenesten
og medisiner blir en god hjelp.
Da søker jeg råd hos Seniorsaken. Jeg
spør om råd og veiledning. Begge vi
slektningene er av den oppfatning at å
ha henne boende hjemme er uforsvarlig og nedverdigende. Etter diverse
korrespondanse med Bydelen frem og
tilbake, får jeg melding om at hun er for
frisk til å få plass på et sykehjem. Ny
kontakt med Seniorsaken, og rådene
jeg får er at brevene bør bli noe
«skarpere».
Mens dette pågår blir hun på ny
transportert til sykehus og deretter på
avlastning på sykehjem. Å komme på
besøk i begynnelsen var ikke alltid like
hyggelig. Hun husket dårlig, og
humøret var bånn. Nå har vi også via
både sykehjem og noen kontakter med
Bydelen, fått gehør for at Kirsten skal få
fast plass på sykehjem, men det er ikke
plass ennå.
Etter flere uker på avlastning kommer
hun seg etter hvert noe bedre på bena.
Rullestolen blir byttet ut med rullator.
Humøret blir også bedre. Husken blir
også mye bedre. Med andre ord, det
blir riktig hyggelig å komme på besøk.
Ikke minst blir det hyggelig å si farvel,
og se at det er ei dame som smiler når
vi går. «Husk å hilse hjem», er replikken
vi får når vi går.
Jeg er ikke lege eller har medisinsk
kompetanse, men jeg innbiller meg at
riktig mat, og nok mat, samt stimulans i
form av kontakt med andre mennesker
betyr mye. Hun satt stort sett alene
minst 20 timer i døgnet. Maten var
ferdigmat og ikke bestandig nok. Nå
derimot er hun på et sykehjem hvor
noen er rundt henne hele tiden. En
hyggelig hånd klapper henne på kinnet,
børster håret, i det hele tatt bryr seg
om henne. Dama har blitt NY. Moralen i
denne historien må være at riktig og
nok mat, samt samvær og nærvær av
andre mennesker betyr uendelig mye.
Historien er noe omskrevet, men
innholdet stemmer med virkeligheten,
og er opplevd i de siste 2 årene. Egentlig
ligger det en liten ros til hjemme­
tjenesten og ikke minst til de to syke­
hjemmene som har vært inne i bildet.
Bli med oss på SeniorCruise til Skagen
Bli med Seniorsaken, Åshild Ulstrup, Randi Smedsgaard
og Pippi Langstrømpe til Danmark!
Dette blir tidenes Seniorcruise, deilig mat, tur
til spissen av Skagen, omvisning på galleriet som
viser Skagenmalerne, foredrag av kunstneren
Randi Smedsgaard om Skagenmalerne, foredrag
av forfatteren, journalisten og radiofenomenet
Åshild Ulstrup om kjærligheten, besøk av Pippi
Langstrømpe og mye mer ...
Benytt sjansen – bli med – selv prisen er fantastisk!
Avreise tirsdag 8. juni klokken 19.30
Retur torsdag 10. juni
Pris pr. person i dobbeltlugar og -rom: kr 1750,–
Pippi er pensjonist i år (65 år, - svensk pensjonsalder)!
Pippi gjør det hun har lyst til. Hun er en rebell. Hun går mot samfunnets
uskrevne normer og regler. Hun søker det beste for seg selv og andre.
Begrenset plass, ring Bente Sund i Stena Line
på telefon 23 17 90 49 for påmelding.
Mandag til torsdag mellom 08.00-10.00 og 13.00-15.00.
Bli med Seniorsaken på
SeniorCruise
til Skagen
Med oss til Danmark blir Åshild
Ulstrup, Randi Smedsgaard og
Pippi Langstrømpe!
Side 40 SeniorCruise
Dette blir tidenes Seniorcruise, deilig
mat, tur til spissen av Skagen, omvisning på galleriet med Skagenmalerne,
foredrag av kunstneren Randi Smedsgaard om skagenmalerne, av forfatteren, journalisten og radiofenomenet
Åshild Ulstrup om kjærligheten, besøk
av Pippi Langstrømpe og mye mer.
Benytt sjansen – bli med – selv prisen
er fantastisk!
Tirsdag 8. juni klokken 19.30 kaster vi
loss fra Vippetangen, og setter kursen
mot Danmark. Dagen etter ankommer
vi Frederikshavn, og blir busset derfra
til Aalbæk hvor vi spiser ”morgenmad”
på Aalbæk Gamle Kro. Etter frokosten
busser vi til Grenen, hvor ”Sandormen”
kjører oss helt ut på den ytterste odde,
der Kattegat og Skagerak møtes.
Der tar vi av oss på bena og vasser
sammen med Pippi Langstrømpe. Deretter går turen til Skagen by, Skagen
havn og Skagen museum og klokken
13.15 er det duket for tidenes lunsj på
Restaurant de 2 Have ved Grenen. Ved
tretiden ankommer vi Scandic Stena
Hotel i Frederikshavn, som for anledningen har totalrenovert sitt Badeland, og
klokken 19.30 spiser vi middag. Etter
middagen blir det foredrag om skagenmalerne, deres kunst og samtid ved
kunstneren Randi Smedsgaard, www.
smedsgaad.net.
Torsdag 10. juni returnerer vi til Oslo
med lunsjbuffet, foredrag av Åshild
Ulstrup, forestillingen ”Pippi kommer på
besøk” og mer.
Båtreise tur/retur med plass i 2-sengs
lugar med vindu på utreisen. Middagsbuffet inkl. drikke på utreisen. Lunsjbuffet inkl. mineralvann på hjemreisen. Opplegg Skagen onsdag 9. juni
inkludert to måltider. 1 overnatting på
Scandic Stena Line Hotel Frederikshavn, plass i dobbelt rom. Middagsbuffet på hotellet. Frokost.
Pris pr. person i dobbel lugar og rom: NOK 1.750,-
Møt Pippi Langstrømpe!
Pippi er pensjonist i år. Pippi gjør det hun vil og
det hun har lyst til. Hun er en rebell. Hun går
mot samfunnets uskrevne normer og regler.
Hun søker det beste for seg selv og andre mennesker. Hun tar ikke bekymringer på forskudd.
Hun har humor og fantasi. Boken ”Pippi Power”
har vekket Pippikreftene til Grethe Thjømøe (67)
på ny. Den pensjonerte spesialpedagogen er
medlem i Seniorsaken, og har gjennom hele livet
latt seg inspirere av Pippi. Nå blir hun med på:
Seniorsakens SeniorCruise til Skagen.
Boken Pippi Power er skrevet av den danske forfatteren
Gitte Jørgensen og er utgitt
på norsk av Cappelen Damm.
Jørgensen er forlagsredaktør,
journalist, foredragsholder og
kvinne-nettverks-bygger.
SeniorCruise Side 41
Begrenset plass, ring Bente Sund i Stena Line på telefon 23 17 90 49 for påmelding.
Mandag-torsdag kl 08.00-10.00 og 13.00-15.00. E-post: [email protected]
Nytt Vikingtokt til Ty
Høsten 2009 reiste de første Seniorvikingene på tokt til Tyrkia. Turen ble en knallsuksess. Derfor
inviterer Audhild Freberg Iversen, Harry Martin Svabø og Tore Henning Larsen i Seniorsaken til nytt
Vikingtokt til Tyrkia! Igjen går turen til Gloria Hotels & Resorts, et fantastisk anlegg for både ferie og
rehabilitering! Tilbakemeldingen fra deltagerne i vår forrige tur til Tyrkia var overstrømmende:
”Vi følte oss velkomne fra første stund!” ”En fantastisk opplevelse”. Nå har du muligheten til å delta i
en ferie uten om det vanlige, om du ønsker det, kombinert med en helsesjekk!
Tekst og foto: Tore Henning Larsen
Kong Sigurd Jorsalfare var i Tyrkia i
1111. Harald Hardråde tjenestegjort
som sjef for den keiserlige livgarden i
datidens Bysants rundt 1040. Vår reise
går til Gloria Hotels & Resorts i Belek,
sydvest i Tyrkia. Den blir betydelig
fredligere, mens minst like suksessrik
for deltagerne!
Bare Gloria!
Drømmer du om det gode livet ved
Middelhavet, er Gloria stedet. Dette er
blant de beste destinasjonene i Tyrkia,
og antagelig den aller tryggeste. Nærmere paradiset kommer du ikke i dette
livet. Stedet er et eldorado for latsabber
og livsnytere. Stranden foran hotellet
er et syn, ”badelandet” kan måle seg
med selveste Badeland i Bø i Telemark,
og de øvrige tilbudene omfatter alt
fra tennis til pilkasting og lommetennis. I tillegg er området så gigantisk at
man kan finne sitt eget fristed, og nyte
freden og roen for seg selv.
Svigermor og Evensen
Gloria er unik i fleksibilitet. Her finnes
alt fra enkle dobbeltrom til store suiter
og egne villaer. Uansett hvor mange
svigermødre, barn, barnebarn eller
ektefeller man måtte ha, finner man
romløsningen på Gloria. Tyrkisk vennlighet, stil, eleganse og profesjonalitet
går som en rød tråd gjennom hotellet.
I prisen inngår nydelig frokost, lunsj- og
middagsbuffet. Øl, vin og mineralvann
er inkludert til lunsj og middag. Gratis
flaskevann under hele oppholdet. I tillegg får vi 25% rabatt på alt vi handler
på destinasjonen – til og med i baren.
Vi betaler med nøkkelkortet, og gjør
opp for det vi har handlet ved avreise.
Side 42 Nytt Vikingtokt til Tyrkia
Tyrkisk bad
Slik bestiller du
Bli med Audhild, Harry Martin, og Tore Henning fra Seniorsaken, og vår
samarbeidspartner Scandinavian Senior Programs til Tyrkia i høst.
Ring Trygve Willersrud på telefon 911 24 007 og bestill turen i dag. Førstemann til mølla får de billigste flybillettene og de beste rommene. I tillegg får
de første som bestiller et Tyrkisk bad, slik Sigurd Jorsalfare fikk i år 1111,
og undertegnede fikk i februar i år.
Oslo Gardermoen søndag 10.10.2010. Ålesund/Vigra mandag 11.10.2010.
Stavanger/Sola mandag 11.10.2010. Bergen/Flesland lørdag 9.10.2010.
Trondheim/Værnes lørdag 9.10.2010.
14 dager: kr 14 990,- pr pers i dobbeltrom, alt inkludert, også flyreisen.
7 dager: kr 9 790,- pr pers i dobbeltrom, alt inkludert, også flyreisen.
Både Sigurd Jorsalfare og Harald
Hardråde skrøt fælt av sine badeopplevelser i Tyrkia. Det gjør vi også. For
første gang på 6o år ble vi vasket, og
skrubbet fra topp til tå, med hampvott
og duftende oljer. De tyrkiske massøsene har tusenårig erfaring, og heller
vann over dampende kropper fra de
samme sølvmuggene som ble brukt på
Jesu tid. Sangene de synger er også
eldgamle, og man føler seg hensatt til
sakrale omgivelser. Nærmere himmelen
er det vanskelig å komme, i hvert fall
for en stivfrossen nordmann som aldri
før har tatt Tyrkisk Bad. Ingen, absolutt
ingen må reise hjem fra Tyrkia uten å ha
prøvd det.
rkia med Seniorsaken!
Kultur og natur
Eldgamle kulturer ligger som perler på
en snor i Tyrkia. Landets historie strekker seg svært langt tilbake i tid. Eufratog Tigrisdalen har hatt jordbruk lenger
enn noe annet sted på jorden. Ikke rart
at landet bugner av frukt og grønnsaker, som hver mandag og torsdag blir
budt frem på torget i Manavgat. Handelen er livlig og inntrykkene mange.
Torghandlerne er stolte og staute. De
frembyr sine egenproduserte varer på
en måte som verken RimiHagen eller
RemaReitan er i nærheten av, og til priser som vi nordmenn bare kan drømme
om. Naturen kan virke karrig og tørr.
Torghandlerne kan virke fattigslige og er
ofte gamle og tannløse, men de ”biter”
fra seg med kjappe replikker og varme
smil. Sykehjem og omsorgsboliger har
de aldri hørt om, de lever av naturen,
og selger sine grønnsaker til de dør.
Ønsker du en helsesjekk, nye
tenner, eller nye briller?
Nytt Vikingtokt til Tyrkia Side 43
Ta kontakt med Trygve J. Willersrud på telefon 911 24 007 i
god tid før avreise. Dersom du har
behov for personlig assistanse
under oppholdet, er det best om
du har med din egen assistent.
Men vi prøver å hjelpe deg også
med dette om nødvendig.
Rheinland-Pfalz
Varme, vennlighet og velvære, ruiner, riddere og romersk påvirkning, utsøkt mat og vin,
sykkel- og vandrestier, historie og kultur – alt fins her i hjertet av Tyskland.
Tekst: Merethe Kvikne
Delstaten Rheinland Pfalz ligger lengst
vest i det som het Vest-Tyskland og
består av ni regioner. Sentralnervesystemet er den mektige Rhinen med
sideelevene Nahe, Lahn, Mosel og
Ahr. Dette er for oss nordmenn en mer
ukjent del av landet, men her venter
ferieperler og -opplevelser på rekke og
rad.
Halvannen times kjøretur vestover fra
Frankfurt bringer deg til St. Goarshausen på Rhinens østbredd, bare tre–fire
minutter med ferge over til St. Goar på
vestsiden. Herfra er veien kort til Oberwesel, byen som er berømt for sine
gamle tårn og sin gode vin. Et ypperlig
utgangspunkt for et besøk i det som
kalles Mittelrhein (Midtre-Rhinen).
Side 44 Naturperlen Rheinland-Pfalz
Rik historie
”Oberwesel er blant de Rhin-byer som
har lidd mest når det har rast kriger.
Den gamle bymuren bærer spor etter
kanon- og geværkuler. Som om den
var av gammelt pergament kan man
telle gjennomslagene fra erkebiskopen
av Triers tunge kanonkuler i jern, Ludwig den 14.s musketérammunisjon og
skyts fra våre revolusjonstropper. I dag
minner Oberwesel mest om en gammel soldat som helst vil være vinbonde.
Byens rødvin er for øvrig utsøkt…” står
det å lese i Victor Hugos notater fra
hans reise langs Rhinen i 1838.
Men byens og omegnens historie går
mye, mye lenger tilbake. I sin tid (50
f.kr.) døpte kelterne området for Vasavia. 350 år senere var romerne herrer,
de ble etterfulgt av frankerne. Keiser
Otto den første overlot (Ober)Wesel
med livegne til det senere erkebispesetet Magdeburg i 966. I 1166 var herskeren selveste Fredrik Barbarossa.
En 65 kilometer lang strekning av Mittelrhein, fra Bingen til Koblenz, med
vakre landskaper og et 50-talls borger
og slott, er så rik på kulturminner at
Unesco satte den på Verdens Kulturarv-liste i 2003.
Det kjente Lorelei
Sagnomsuste Lorelei ligger på denne
strekningen og har fått nytt besøkssenter med park som gir spennende
glimt av livet i Mittelrhein-dalen, både
hva gjelder mytene, geologien, floraen,
faunaen, elvetrafikken, menneskene i
området, vinproduksjonen og reisevirksomheten. Ingen dårlig idé å starte en
rundtur her.
Mytene rundt Lorelei holdes levende
den dag i dag av det uforklarlige
samspillet mellom klippen, ekkoet og
elvens strøm og brusing. Uten disse
naturfenomenene ville Lorelei vært
null og niks. Men lidenskap, kjærlighet, skjønnhet og erotikk ligger i luften,
så også død, fordervelse og angst for
kvinnelighet fra det hinsidige. Det parres med lengselen etter tilfredsstillelse
og lykke, en søken mot alt vellykket, og
tanken på alle ofre. Enhver tid har sine
uttrykk for lengsler og ønsker, disse er
våre i dag. Det er det som fortsatt gir liv
til Lorelei.
Brosjyren ”Cultural Routes 2005 –
Romans, Knights and Romanticism”
viser vei til arrangementer og steder der
romere, riddere og romersk påvirkning
har satt dype spor i Rheinland-Pfalzs
kulturlandskap. De er i overflod, og de
kan oppleves året rundt.
Gjestfrie vingårder
Vin var det romerne som i sin tid introduserte i denne delen av Europa, og
vinfestene tar helt av hver eneste høst.
Vinbøndene slår dørene opp og tar
imot turister. På mange gårder kan man
bo, spise utmerket mat og selvsagt,
drikke god vin. De er ofte familiedrevne
og blir derfor spesielt hyggelige og
personlige. Brosjyren ”Geniessen &
Erleben Im Romantischen Rheinland
Pfalz” gir god oversikt. Det gjør også
nettstedet www.tafelrunde-landrestaurants.de
Landgasthaus Blücher, drevet av
familien Fetz i søvnige, lille Dörscheid
bei Kaub, er ett av dem. Ikke sjelden
bor det nordmenn her, for bare noen
kilometer unna ligger det en fabrikk
som produserer isoporkasser for norsk
fiskeindustri. Familien produserer viner
av meget høy kvalitet og brenner spennende likører og schnaps. Smaksprøvene er rause, og det er varer å
få kjøpt; rett fra vinbonden blir prisen
ekstra gunstig.
Vandrere og syklister som ferdes på de
mange veiene gjennom vakre landskap,
utgjør hovedtyngden av gjestene hos
Fetz-familien. Deres trivelige gjestehus ligger ved den berømte turveien
Rheinsteg, som slynger seg nedover
Rhindalen fra Bonn til Wiesbaden.
Familien Fetz’ devise lyder som følger:
”Kom som gjest, vær vår venn, kom
gjerne igjen.”
Berømt for mat og vin
Schönburg slott troner på en fjelltopp
ved Oberwesel og har gjort det i over
tusen år. Herfra er det en utsikt av Guds
nåde over Rhinen med omland. Vil du
ikke bo her og sove i kjempeseng med
fire solide sengeposter, så unn deg i det
minste et besøk, gjerne med middag.
Familien Hüttl har gjort Schönburg
viden berømt for maten og vinen, og
det fortjener restauranten deres å være.
Her må man bestille bord i forveien.
Lokalt fenalår med sprø salat, snittebønne-suppe med friske urter, hovedrett av sprøstekt fisk fra Bodensjøen
med bl.a. fenikkelterte og bakte kirsebærtomater, etterfulgt av ferskenpuré
med hjemmelagd bringebæris og ditto
nøttesjokolade, alt med utvalgte viner
til, gjorde slett ingen skam på etablissementet og omgivelsene.
Og ikke bare det, de kunne få det hvert
tredje år, om legen så ville. Slike luksustilbud tilhører også til en svunnen tid.
Men spa-anleggene ligger her fortsatt.
Hit kommer besøkende fra hele verden.
En kjølig aften kan slottets gedigne
riddersal være det beste stedet å
innta gourmetmåltidet, men langt å
foretrekke er en av terrassene mot et
bakteppe av glødende aftensol, etterfulgt av fløyelsmørke og tusener lys
fra elvebåter og landsbyer langt, langt
nede. Man kan bli romantisk av mindre.
Restaurant Römerkrug, som i tillegg
driver hotell, ligger nede i Oberwesel og
kan også anbefales varmt.
Romersk sus
Side 46 Naturperlen Rheinland-Pfalz
Kurbyen Kreutznach
Naheland er en av Rehinland-Pfalzs ni
regioner, den omgir elven Nahe som
møter Rhinen ved Bingen. Naturskjønnheten og roen gir fred i sjelen, kulturen
og historien er legendarisk, og også
her er det nytelser både for sjelen og
ganen. Syklistene og vandrerne finner sine eventyrlige veier. For de mer
bedagelige av oss er Bad Kreutznach
å anbefale. I sin tid var denne kurbyen
forbeholdt keisere, konger og høyadel.
Men etter de to verdenskrigene kunne
vanlige tyskere, ved henvisning fra lege,
få opphold med full pensjon, losji og
alle typer behandling i tre–fire uker, det
hele betalt av tysk sykekasse. Tenk på
det, varme bad i duftende bassenger,
eller i legende gytjepøler, massasje og
alt vi i dag finner i spa-anlegg rundt om,
det fikk de på sykekassens regning.
Karl Marx giftet seg i Bad Kreutznach
i 1843, i 1948 møttes forbundskansler
Konrad Adenauer og president Charles
de Gaulle her og signerte samarbeidsavtalen mellom Tyskland og Frankrike.
Det har gjort byen berømt.
Römerhalle med tilstøtende park og
villa, bare noen minutters gange fra
sentrum, er Bad Kreutznachs unike,
historiske skattkammer. Museet er reist
over deler av en vel bevart, romersk
garnisonsbygning som stammer fra
det andre århundre etter Kristus. Det
er slik konstruert at besøkende gis en
fantastisk følelse av å befinne seg i
romertiden, uten at de kommer så tett
på sjeldne mosaikker og monumenter
at de kan bli ødelagt.
Alt er usedvanlig vel bevart, hele utgravingsområdet er på 6000 kvadratmeter.
Under mosaikken er det romerske
oppvarmingssystemet restaurert slik
det opprinnelig så ut. Mosaikken gir
levende bilder av gladiatorkamper,
dyrefangst med felle og også kamper mellom eksotiske dyr, sterke og
levende inntrykk av romerske sirkus.
Av edleste merke
Vinvandringer arrangeres med bespisning og overnattinger for dem som
helst ikke vil finne frem og velge selv.
Nahe er kjent for svært gode og litt lettere viner. Maten er her, som i resten av
delstaten, meget velsmakende. Et sted
med et meget godt renommé heter
Historischer Landgasthof Zur Traube
og ligger i Meddelsheim. Restauranten kan minne om et fransk brasseri,
men maten er som på en femstjerners
restaurant.
Nahe-regionen er dessuten berømt
for sine edelstener. Her fins det en
Edelsteinstrasse som fører deg blant
annet til Edelsteinmuseum i Idar-Oberstein. Videre kan du som er opptatt
av gemmologi, dra til Kempfeld, der
det fins noe så enestående som en
edelstenshage. Og er ikke dette nok
til å gjøre ferien i Rheinland-Pfalz til en
lise for kropp, sjel og gane, så kan du,
hvis du har tro på edle steners helbredende kraft, avslutningsvis hengi deg
til edelstensmeditasjon i Fischbach.
Edle stener, edle viner, edle mennesker
og deilig mat. Når naturskjønnheten
er ramme rundt alt dette, blir ferien av
edleste merke.
Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
Gjensidig generasjonshjelp
Vi har noen tyske venner som er blitt
så gamle at de trenger hjelp til både
det ene og det andre. De har en stor
leilighet som de hittil har klart å holde i
orden. Hver fjortende dag kommer en
rumensk hushjelp og foretar en grundig
rengjøring. Men hushjelpen kan ikke
noe som helst om det som de to eldre
er blitt mest avhengig av, nemlig datamaskinen.
Ikke bare er PC-en deres vindu mot
verden. Der henter de nå like mye
nyheter som de ser på TV. Men det
er også forbindelsesleddet til foreninger og til eldresenteret i bydelen.
Vil de vite hvor og når det skjer noe
de gjerne vil være med på, taster de
bare på PC-en. De bruker e-mail til å
korrespondere med familie, venner og
bekjente, selv om de synes det er hyggelig å gå til postkontoret der de også
treffer naboer og andre som holder
dem orientert om stort og smått. Banktjenester på PC
Vi kjenner også noen andre gamle
som fortsatt kjører bil og ikke har noen
problemer med å få legeattest slik at de
beholder sertifikatet. Men de behersker
ikke det kompliserte dataanlegget som
deres nye bil egentlig er. Også i dette
tilfelle kan de tilkalle hjelp, men det er
dyrt og det er lang ventetid. Svigersønnen deres er en fantastisk kombinasjon
av bilmekaniker og datatekniker og han
hjelper dem gjerne. De stiller til gjen-
Bestemor Godhjerta
Det går ikke en uke uten at min kone
tar seg av ett eller flere av våre mange
barnebarn. Det gjør hun mer enn
gjerne. Hun tegner og maler med dem,
hun synger med dem, de spiller instrumenter sammen og gjør mye annet.
Men det viktigste er at hun tar seg tid til
å snakke om dem og ikke minst hører
hun på alt det de har å si. Min kone er
stadig like overrasket over hvilke tanker
de små gjør seg, og hun er bekymret
for at denne kreativitet og originalitet
senere skal bli uniformert av skole og
samfunn. For henne blir det en da capo
av den tid da våre egne barn var små.
Bestemors kjøreskole
I tillegg til alt dette og mye mer skal hun
snart begynne å kjøre med de eldste av
våre banebarn. Hun lærte alle vår barn
det som skulle til for å ta sertifikat. Nå
er det to utenlandske svigerdøtre som
står for tur. Ikke bare spares det penger
på denne måten; det er blitt prohibitivt
dyrt å ta sertifikat i Norge. Men det gir
henne også anledning til å snakke med
svigerdøtrene uten all den forstyrrelse
som er normal hvis barna og resten av
familien er til stede.
Ut i naturen med gamlefar
Hvor kommer så oldefar og bestefar
inn i denne idyll av gjensidighet? Jeg
må innrømme jeg er en sinke i forhold
til min kone, og ikke på noen måte så
tålmodig. Men jeg fisker året rundt og
tar gjerne med barnebarn og snart
oldebarna når det er vær og ”føreforhold” til det. I det hele tatt blir det
min oppgave å gi alle generasjoner i
vår storfamilie kjærlighet til naturen.
De er alle blitt friluftsmennesker uten
å være heseblesende joggere som
knapt ser en blomst eller fugl underveis
i sitt travle løp. Jeg kan mye om fauna
og flora og ikke minst tresorter. Fra
speider`n har jeg fortsatt et sirlig brett
med avskårede grenbiter og navn på
artene. Livet i fjæra ved sjøen er jeg
nesten ekspert på. Dessuten er jeg
verdens beste skrønemaker. Soppesanking og ikke minst tilberedelse har jeg lært av min russiske
svigerdatter. Det er nesten en vitenskap. Min japanske svigerdatter viser
meg hvordan jeg kan lage sushi av
den beste fisken jeg trekker opp. Ingen
sushi-restaurant i byen kan konkurrere
med henne og med vår ballett-sønn
som har spist sushi og annen seafood
over hele verden.
Hvor er tante Ilse?
Men tilbake til mine tyske venner. De
forteller at før i tiden var det alltid en
tante Ilse som man kunne tilkalle dersom man trengte hjelp i alderdommen.
Men nå er det vanskelig å finne noen
tante Ilse, og dersom hun eksisterer,
så er hun tusenvis av mil vekk som
backpack-turist i Sør-Amerika eller
deltar på et selvrealiseringskurs i India.
Da er det barn og barnebarn som må
steppe inn hvis disse bor i noenlunde
rimelig avstand.
Denne gjensidige avhengighet av
hjelp er altså ikke blitt mindre med
urbanisering og et moderne samfunn
med stadig flere teknologiske hjelpemidler og alle slags typer organisert assistanse. Vi lever lenger, og det
øker behovet for visse typer hjelp. Siden
det blir flere skilsmisser i høy alder, blir
det også flere enslige. I mange tilfeller jeg kjenner til, er det ikke en gang
den fysiske hjelp som er den viktigste,
men at ensomme gamle får noen å
snakke med. Kanskje man skulle ha
flere ”samtalepartnere” i den offentlige
eldretjeneste, ikke bare folk som vasker
opp, gjør storrengjøring og passer på at
man får de riktige medisiner.
pensjonsøkonomien Side 47
Men de klarer ikke å bruke PC til å
ordne alle sine forbindelser med banken - innbetalinger og andre transaksjoner. Jeg må innrømme at det gjør
heller ikke jeg; resten av familien synes
visst jeg er blitt en dinosaur. Hvis våre
Berlin-venner dessuten får problemer
med dataanlegget, er det dyrt å tilkalle
teknikere. Da er det de må ringe sønnen. Men han bor i en annen by, og det
tar ham et par timer med bil å komme
til de gamle.
gjeld opp for barnebarna når foreldrene
skal ut en kveld eller vil ta seg en weekenedtur alene. Her fungerer det slik det
skal være. Det blir altså en toveistrafikk.
PRIVATE OMSORGSTILBUD
AKERSHUS
ASKER OMSORGSTJENESTE
Asker Omsorgstjeneste er et ekstra tilbud til de kommunale omsorgstjenester, slik at brukere
som trenger mer omsorg og hjelp vil kunne benytte våre tjenester.
Tlf 97 97 57 42 • [email protected] • www.askeromsorgstjeneste.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp.
Tlf: 46 44 55 10 • [email protected] • www.citymaid.no
PRIMA OMSORG
Bekkestua, tlf: 67 58 93 00
[email protected] • www.primaomsorg.no
HEDMARK
HORDALAND
PRIMA OMSORG
Avdeling Follo, Drøbak, tlf: 64 93 22 60
www.primaomsorg.no • [email protected]
AKTIV HJEMMETJENESTE HEDOPP
Tlf: 61 22 20 00
[email protected] • www.aktivhedopp.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp.
Tlf.: 98 29 77 80 • [email protected] • www.citymaid.no
OPPLAND
OSLO
HJELP I HJEMMET AS
Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere.
Tlf: 55 29 60 02 • [email protected] • www.hjelpihjemmet.no
AKTIV HJEMMETJENESTE HEDOPP
Tlf: 61 22 20 00
[email protected] • www.aktivhedopp.no
ATTENDO CARE HJEMMETJENESTE
Hjemmehjelp og private servicetjenester. Kompetanse - Engasjement - Hjelpsomhet
Tlf. 23 22 36 00 • [email protected] • www.attendo.no
CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS
Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51
www.pleieomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp.
Tlf: 46 44 55 10 • [email protected] • www.citymaid.no
PRIMA OMSORG
Maridalsveien 300, 0872 Oslo, tlf: 23 00 70 30
[email protected] • www.primaomsorg.no
ROGALAND
SENIORSTØTTEN
Varm omsorg i hjemmet. Faste pleiere til faste tider. Oslo, Bærum, Drammen, Tønsberg og Bergen.
Tlf: 934 02 400 • [email protected] • www.seniorstotten.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp.
Tlf.: 98 07 37 90 • [email protected] • www.citymaid.no
HJEMMEOMSORG AS
Auglendsdalen 81, P.b 717, Sentrum, 4003 Stavanger
Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • [email protected] • www.hjemmeomsorg.no
VESTFOLD
ØSTFOLD
PRIMA OMSORG
Austerheimkroken 2 b 4050 Sola, Tlf: 51 31 85 55
[email protected] • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
Stadionveien 5, 3205 Sandefjord, Tlf: 33 45 93 33
[email protected] • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
Moss, Tlf: 69 27 00 00
[email protected] • www.primaomsorg.no
STC OMSORG
Værftsgata 1 C, 1511 Moss, Tlf: 40 00 67 15
[email protected] • www.stcomsorg.no
“med hjerte på rett sted`”
DENNE FLAGGSTANGEN
ER RETT!
Br
ita
nn
25
ia
Ha
.m
ll,
ai
Tro
n
dh
Hva skjer med synet vårt i løpet av livet?
At rette linjer blir krokete er et varselsignal om øyesykdommen ”aldersrelatert makula degenerasjon” (AMD).
Hva er dette og hva kan gjøres?
Gratis informasjonsmøte:
• Møteleder:
Tore Henning Larsen
daglig leder i Seniorsaken
• Underholdning:
Flettfrid Andresen som fortsatt er i «sin beste
overgangsalder»
Rolv Wesenlund byr på «Et lite wienerbrød, fra
Størens bageri»
Tirs 25. mai kl. 18.00-20.00
Britannia Hall, Trondheim
Vi spanderer kaffe og wienerbrød før møtet.
Vær tidlig ute! Ta gjerne med venner og kjente!
Tlf: 22 36 43 00
Møtet er støttet av
&
Velkommen!
• Foredragsholder:
dr. Per Bjørn Stordahl
Overlege, en av landets fremste øyespesialister
eim
Ordleken
Slik løser du oppgaven:
Andreas Lunnan
1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.
2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall
har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall...
3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du
finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.
Dramatisk kursendring
Tok bronse med ribbeinsbrist
17
63
31
69
7
93
62
3
39
98
48
40
55
2
46
75
69
59
86
42
88
25
10
54
Egentlig
13
54
89
21
67
78
4
37
27
8
82
41
18
34
6
91
56
23
77
96 53
18
43
58
12
15
5
29
9
66
1
33
Knep alpinsølv i OL
9
24
99 84
7
73
61
70
54
31
20
4
35
80 30 65
22
95
2
18
90
26
32
14
36
87
45
7
82
44
Lynvingen
76
94
65
52
8
19
47
10
16
Skattekiste
Ansiktsvrier
Slørete
83
16
Automatlåteboks
36
Sølvmedaljør
60 50
71
Bruningskilde
68 97
Ulystpreget jobb
31
49
47
41
72
92
48
38
57
79
97
28
64
Vårlig konstruksjon
59
77
74
51
34
31
81
26
11
85
9
Fyll ut og finn løsningen:
1
19
20
2
3
4
5
21
22
23
24
25
6
7
8
26
27
28
9
29
10
30
31
11
12
32
33
13
34
14
15
16
35
36
37
17
38
18
39
40
41 42
66
67
94
95 96
43
44
97
98 99
,
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56 57
58
76
77
78
79
59
60
61
81
82
83
62
63 64 65
,
68
69
70
71
72
73
74
75
80
87
Side 50 pensjonsøkonomien
Send løsningen innen 17. mai 2010 og vinn boken
”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et
førstehjelpsskrin.
(strek under det du vil ha dersom du vinner)
Navn
Adresse
Telefon
Send løningen til: Seniorsaken,
Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.
Merk konvolutten ”Ordleken”
Vinneren kan nå velge mellom
boken “Samtaler om Lykken”
av Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal, boken ”Det nye
livet” av Rolv Wesenlund
eller et førstehjelpsskrin.
88
84 85 86
89 90
91
92
93
Vinner av ordleken i Senior 1/2010
“Flotte premier venter på dem som styrker
Seniorsaken gjennom aktiv verving av venner og
bekjente” var løsningen på Ordleken i Senior 1/2010,
og det var John Grande, Tampereveien 4a,
7020 Trondheim som vant.
Den pensjonerte verftsarbeideren, som har jobbet
på Ørens og Trondheims Mekaniske Verksted, gleder
seg til å få Dag Bredals bok ”Samtaler om lykken”, og
til at Seniorsaken kommer til Trondheim for å holde
Folkemøte.
Medlemssider
Nr. 5 03- 2007
Slik slåss vi!
Seniorsaken er en partipolitisk
uavhengig forening av frivillige
medlemmer.
Jo flere vi er, desto mer
tyngde kan vi legge i de
sakene vi fremmer.
På siste side i magasinet
finner du en kupong.
Bruk den – bli en av oss!
Seniorsaken har åpnet for at firmaer eller organisasjoner
kan melde seg kollektivt inn i Seniorsaken. Medlemskapet
virker som et støttemedlemsskap og koster kroner 490,per år. Firmaet eller organisasjonen vil motta ett eksemplar av Seniormagasinet mens Nyhetsbrevet vil bli sendt til
alle innmeldte e-postadresser.
Bli støttemedlem. Bestill et ”Organisasjonsmedlemskap” i
dag! Ring oss på 22 30 43 00 eller send e-post til
[email protected]
Navn
Adresse
Org. Nr.
Epost
Tlf.
Klipp ut og send til Seniorsaken, 0090 Oslo
pensjonsøkonomien Side 51
SENIOR
på
jobben,
eller
Dette slåss
foreningen!
viifor!
Velg riktig
strømavtale!
Benytt deg av vår populære strømavtale gjennom NorgesEnergi.
Det kan være mye å spare på å velge
riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken
strømavtale som passer best, og bytter
strømleverandør for deg. Enkelt og greit!
Velg mellom:
Topp 5-garanti
Vår flytende pris får du med en Topp
5-garanti. Det er et eksklusivt tilbud til
våre medlemmer. Garantien sikrer deg
at du alltid vil ha en rimelig strømpris.
Spotpris
Side 52 pensjonsøkonomien
Vi tilbyr strømavtale hvor du får kraften
til spotpris (markedspris). Stadig flere
strømkunder går over til spotpris.
Sjekk hvilken strømavtale du har på den
siste fakturaen fra din strømleverandør.
Ta kontakt med kundesenteret på
22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å finne
den strømavtalen som passer best for deg.
Medlemssider Nr. 2-2010
“
Seniornytt på
e-post. Vi trenger
mailadressen din.
Få de ferske nyhetene
rett hjem på PCen.
Bli orientert og hold
engasjementet oppe.
Din adresse og interesse er viktig for Seniorsaken. Spre
gjerne nyheten videre til venner og kjente du mener kan
ha interesse av den.
Send e-post til [email protected]
Forsikring
Gratis juridisk rådgivning
Hver onsdag sitter advokat
Audhild Freberg Iversen klar
til å ta Seniorsakens juridiske
rådgivningstelefon. Ringetiden
er fra klokken 10.00 til 14.00.
Plasseringskonto med super
innskuddsrente
Advokat Audhild Freberg
Iversen venter på din telefon.
Telefon 975 25 907
Benytt deg av dette høyrentetilbudet! Vår Topp3 Rentegaranti sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til enhver tid.
I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har pengene tilgjengelige når du måtte ønske det. Bank2 er i likhet med de
øvrige norske banker medlem av Banksikringsfondet. Ditt innskudd er etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner.
Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og bestill plasseringskonto i dag.
For mer info ring kundesenteret: 22 36 43 00
(Send e-postadressen din til: [email protected] og motta nyhetsbrev)
pensjonsøkonomien Side 53
Sammen med Bank2 har vi et unikt
tilbud på innskudd for deg som er
medlem i Seniorsaken:
• Topp 3 Rentegaranti
• Inntil 3,20 % rente p.a. (pr. 09.03.2010)
• Ingen uttaksbegrensninger
Seniorsakens medlemmer har
rett til en halv times gratis
juridisk rådgivning innenfor
familierett, arv og skifte. Når
sakene krever lengre tid, kan
Audhild Freberg Iversen ta
saken, da til Fritt rettsråds lave
salærsatser. Spar penger og
unngå familiekonflikter.
Benytt muligheten – ring nå!
Seniortilbud
Fordelene du får gjennom Seniorsakens avtale med
BENSIN OG
DIESEL
TAKSENTER
BRANNSIKKERHET
BILUTLEIE
JURIDSK
BISTAND
36 øre/l i rabatt første år,
deretter i henhold til forbruk.
For ytterligere informasjon,
se www.tic.no
Rabatt på produkter til
tak. Se www.tic.no for
oversikt over rabatter
og produktgrupper.
Rabatt på brannsikkerhetsprodukter. Se www.tic.no
for oversikt over rabatter
og produktgrupper.
I Norge og hele Europa
– 15% Andre kontinent –
10%
Individuell juridisk
bistand, 19 - 25% rabatt
Inntil
36 øre
Inntil
55 %
Inntil
30%
10-15%
RABATT
RABATT
RABATT
BYGGEVARER
NETTBUTIKKEN
DEAL
HERREKLÆR
LEFDAL
Mellom 10–30% rabatt på
diverse byggevarer.
Inntil 25% rabatt på alle varer.
Vic Nordseth gir 15 % på
ordinære varer. Høy kvalitet,
kjente merkevarer.
Mellom 5–20 % rabatt på
elektriske installasjoner
og materiell.
Inntil
30 %
Inntil
25 %
Alltid
15 %
Inntil
5 - 20 %
RABATT
Side 54 pensjonsøkonomien
RABATT
RABATT
RABATT
RABATT
Ragnar Næss, Stabekk
For mer informasjon,
gå inn på www.tic.no
Inntil
25 %
RABATT
Medlemssider Nr. 2-2010
11,5 %
10 %
8%
6%
4%
FRIPOLISER HOS
SILVER HAR EN
GARANTERT
MINSTERENTE
SILVER
KAKTUS.NO
! EN
Å
T
S KOL
A
L SES
I
L
O
P
FRI
12 %
Avkastning 2009
Kilde: Tallene er hentet fra
selskapenes egne regnskaper
pr. 31.12.2009. Du finner dem
igjen der hvis du vil sjekke om
det virkelig kan stemme
5,0 %
4,5 %
2%
0%
SILVER
VITAL STOREBRAND
I 2009 oppnådde Silver best avkastning på fripolisene; hele 11,5%! Det er faktisk det samme hvor du har fripolisene dine i dårlige tider med generelt dårlig avkastning, de har nemlig en garantert minsterente på 3 eller
4%, avhengig av avtalen. De store forskjellene i avkastning vises først når tidene blir bedre – som 2009.
I motsetning til de store selskapene hadde Silver økonomisk ryggrad og vilje til å sitte med penger i aksjefond
selv om tidene var dårlige. Slik fikk våre kunder med seg oppgangen i aksjemarkedet da den kom.
FAKTA OM FRIPOLISER:
En fripolise er en pensjonsavtale der innbetalingen ble avsluttet før pensjonsalder, vanligvis som følge av et
avsluttet arbeidsforhold. Selv om du allerede mottar pensjon, kan avtalen flyttes til Silver hvis avtalen er en
fripolise. Pensjonsavtalen fra siste arbeidsgiver kan ikke flyttes. Fripoliser kan også være fra pensjonsordninger
du selv har spart på. Sparte du til egen pensjon, og avsluttet sparingen da skattefordelen ble fjernet, ble avtalen
omgjort til en fripolise.
FAKTA OM SILVER:
Silver Pensjonsforsikring er et norsk livsforsikringsselskap, etablert i 2005. Bak Silver står noen av de
fremste industri- og finansmiljøene i Norge: Norsk Hydros Pensjonskasse, Åge Westbø (grunnlegger av Skagenfondene), Grieg-gruppen, Selvaag-gruppen, KLP, Oslo Pensjonsforsikring m.fl. Vi er et lite og effektivt selskap
med kun 17 medarbeidere og ett kontor i Oslo. Siden vi er underlagt de samme strenge konsesjonsreglene som
de store, er det like trygt å ha pengene hos oss.
Vil du vite mer? Du finner mye informasjon på våre websider www.fripolisen.no.
Der kan du også flytte fripolisene dine til Silver. Eller ring oss gjerne på telefon 4830 4000.
Samle fripolisene hos Silver i dag – Norges eneste fripolisespesialist.
100413_Seniormagasinet_220x307.indd 1
13.04.10 13.45
B
Returadresse:
Seniorsaken
v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE