Transcript Hva seniorene vil

+
Hva seniorene vil
et magaSin for SeniorSaken nr. 1, feb. 11
Senior
50
Seniorsakens virksomhet i 2010
Cicero om alderdommen
SOS-telefonen 22 36 43 00
pensjonsøkonomien Side 1
Samhandlingsreformen
Landet skal ledes med kunnskap!
“
Samtidig med at statsministeren talte, hadde
Seniorsaken fire saker om hjemsendelse av
eldre som ikke hadde fått sykehjemsplass.
Norge har en god tradisjon for at landet
ledes på bakgrunn av kunnskap og at
politikerne sier tingene som de er. Dette
er bakgrunnen for vår velstand. Fordi
alle politiske partier har holdt fast ved
denne grunnholdningen, har vi fått et
embetsverk vi kan være stolte av og
politikere vi respekterer – selv når vi er
uenige i sak.
Hvis denne grunnvollen i vårt demokrati
begynner å forvitre, er det grunn til å
slå alarm. Vi tror ikke den gjør det, men
vi ser tendenser – ikke minst gjelder det
når temaet er eldres helse- og omsorg.
Side 2 LeDeR
Statsminister Jens Stoltenberg, har ved
flere anledninger, senest i årets nyttårstale, sagt at ”alle eldre skal få den
hjelpen de trenger.” Han la til: ”Derfor
bygger vi nå ut tilbud om sykehjemsplass eller heldøgns omsorg til alle som
trenger det”.
Dette løftet er også blitt gitt av flere
tidligere statsministre, som det fremgikk
av en artikkel i Aftenposten nylig, og
også av tidligere fagministre. Alle disse
personer burde så altfor godt vite at et
slikt løfte ikke står til troende. I vårt nåværende system bestemmer kommunene antall sykehjemsplasser, uavhengig av hva Statsministeren eller andre
ministre lover. Dette vet statsministre
og fagministre. Når disse heller ikke vil
etablere en statlig finansieringsordning,
eller en bindende lovmessig forankring
som gjør et slikt løfte realistisk, blir
resultatet lett gjennomskuelig politisk
retorikk. De bør derfor enten sørge for
at de kan gjennomføre det de lover,
eller slutte med å forlede folk.
Samtidig med at statsministeren talte,
hadde Seniorsaken fire saker om hjemsendelse av eldre som ikke hadde fått
sykehjemsplass.
Realiteten er nemlig at det er blitt 5 400
færre institusjonsplasser for eldre de
siste 20 år, noe som skyldes at kommunene har bygget ned aldershjemmene, uten å bygge ut sykehjemssektoren tilsvarende. Samtidig er det blitt
langt flere syke eldre som har behov for
heltids pleie og omsorg.
Seniorsaken har gjennom flere år advart mot den massive relative nedbyggingen av antall sykehjemsplasser til
fordel for omsorgsboliger. For oss er
denne politikken beklagelig, problematisk og uakseptabel. Konsekvensen er
at alt for mange meget syke mennesker
i dag bor i omsorgsboliger eller blir tatt
hånd om av hjemmesykepleie og en
utslitt familie, mens de både etter en
medisinsk og en humanitær oppfatning
hører hjemme på sykehjem.
Vi føler oss heller ikke overbevist om
at regjeringens løfte om 12 000 nye
sykehjemsplasser/omsorgsboliger med
heldøgns omsorg, lar seg innfri. Tall fra
2010 viser at kommunene har sendt
søknad til staten om bygging av ca
4 500 sykehjemsplasser. Fortsatt er det
uklart om dette er sykehjemsplasser
for eldre over 80 år, eller om plasser
beregnet på den voksende gruppen
yngre omsorgstrengende og funksjonshemmede også er tatt med. Tallene
vil krype ytterligere som en følge av at
mange kommuner avhjemler sykehjem
og omdanner dem til omsorgsboliger,
noe Seniorsaken har påvist. Likevel er
det ordføreren på Nøtterøy som tar
prisen når han i følge TV2 tilbyr Gerd
Fagerlie (92) “lykkepiller” i stedet for
sykehjemsplass.
Den franske forfatteren André Gide
uttalte en gang: ”Først når jeg slutter å
indignere meg, begynner jeg å bli gammel”. I Seniorsaken kommer vi aldri til å
slutte å indignere oss. Slik holder vi oss
evig unge.
Harry Martin Svabø,
Styreleder
Innhold
2 Leder
4 Seniorsakens SoS-telefon
hjelper deg og dine
8 Seniorsaken i 2010
12 Seniorsakens enquête 2010:
Hva seniorene ønsker!
26 50 år og livet foran seg!
Hva seniorene vil
30 Seniorerstreker
side 12
31 Bøker av seniorer...
Pappa – en russisk flyktning
32 kritikk av
”Samhandlingsreformen”
34 omsorg ved livets slutt
39 Start treningen nå
– lev bedre og lenger
40 Vaksiner du kan ha nytte av
42 Cicero om alderdommen
44 Juristen svarer:
fradrag til utgifter av egen bolig
Seniorsaken
2010
side 8
Cicero om
alderdommen
45 enslige kvinner tar seniorlånet
46 mette Wibye vant ikke frem
side 42
46 gapet mellom
ord og handling
50 Pensjonister rammes hardt av
skattereformen
Senior magasinet for Seniorsaken
Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning
Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen,
Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00
• Magasinansvarlig: Lokomotiv Media AS
• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00,
[email protected] og Hanne Lovise Leknes, 98 09 79 65, [email protected]
• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS
• Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00
• E-post: [email protected]
• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook
• Forsideillustrasjon: Bjørn Eidsvik.
.
Neste nummer av Senior kommer ut i siste halvdel av april 2011.
Faste spalter
10 nytt fra Seniorsaken
20 Lokallag
22 Leserbrev
49 gjennom en oldefars briller
51 ordleken
52 medlemssider
SOS-telefonen
Drammen kommune:
Inhuman ”eldreomsorg”
Hun satt ferdig påkledt omgitt av fire pleiere og ventet på drosjen
som skulle sende henne hjem. Hun hadde ikke sko, for bena
var hovnet opp. Da Aftenpostens journalist og fotograf dukket
opp sammen med Seniorsaken, snudde Drammen kommune og
innvilget langtidsplass.
og mentale tilstand blir stadig forverret.
Hun er ikke i stand til å ta vare på seg
selv. Hun er så syk og dårlig at det ikke
bare ville være uansvarlig, men direkte
farlig å sende Alfhild hjem til seg selv,
til et uegnet hus og helt alene. Hun fikk
langtidsplass, men bare fordi Seniorsaken presset kommunen. Hva slags land
er det vi lever i?
Buskerud Sentralsykehus: Den 23.
desember ble Kari Blunck (88) operert
for lårhalsbrudd på Buskerud Sentralsykehus, og den 27. desember skulle hun
sendes hjem alene til tomt hus. Hennes
sønn Thor Blunck, som bor og arbeider i Paris, kontaktet Seniorsaken, og
sammen sørget vi for at hun fikk bli på
sykehuset til over nyttår.
Side 4 SoS-TElEFoNEN
Alfhild Dahlin (89) lider av hjerteflimmer, angst, svimmelhet og en ikke diagnostisert
blodsykdom og avhengig av hjelp 24 timer i døgnet. Hun ble likevel sendt hjem fra
et korttidsopphold på sykehjem i julehelgen. Hun klarte seg på mirakuløst vis med
hjelp av familie.
Alfhild Dahlin (89) lider av hjerteflimmer,
angst, svimmelhet og en ikke diagnostisert blodsykdom. Boligen fra 1932
er trekkfull og dårlig oppvarmet. Den
gamle damen er avhengig av hjelp 24
timer i døgnet. Alfhild ble likevel sendt
hjem fra et korttidsopphold på sykehjem i julehelgen. Hun klarte seg på
mirakuløst vis med hjelp av familie. Den
3. januar ble hun innvilget et nytt korttidsopphold på Drammen geriatriske
kompetansesenter (Landfalløya).
Drosje var bestilt og fire ansatte sto
klare for å få den gamle damen inn
i drosjen. Alvhilds svigersønn Arnulv
Torbjørnsen og daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, var underveis for å stanse hjemsendelsen, men
var dessverre sent ute. Heldigvis var
Aftenposten på plass med journalist
og fotograf, og da blitzlampene lyste
opp inngangspartiet ble Alvhild i all hast
kjørt tilbake til rommet sitt. Hjemsendelsen ble forhindret!
Forsøkt hjemsendt: Men den 17. januar
ble hun på nytt forsøkt sendt hjem.
Denne gangen sier pårørende og Seniorsaken at nok er nok. Alfhilds fysiske
Lille nyttårsaften 2010 falt Ragna
Edvardsen (94) hjemme. Med store
smerter ble hun kjørt til Buskerud
Sentralsykehus mandag 3. januar. Den
5. januar skulle hun sendes hjem. Hun
var blitt tildelt omsorgsbolig. Boligen var
imidlertid ikke klar for innflytting, dessuten ufremkommelig på grunn av snefallet. Hennes niese, Solveig Jangås, som
bor i Oslo kontaktet Seniorsaken, og
sammen sørget vi for at den gamle
damen fikk bli på sykehuset. Nå er
omsorgsboligen møblert og den gamle
damen flyttet inn.
Den 27. desember ble Valborg Sandholm (83) innlagt på Buskerud Sentralsykehus med lungevirus og urinveisinfeksjon. Valborg har kols, hjertesvikt,
angst, angina og er operert for kreft.
Den 13. januar ble hun til tross for
sterke protester fra pårørende plassert i
en drosje og kjørt hjem. Datteren Vivian
Gran, bosatt i Loddefjord, er fortvilet.
Moren er livredd, tynn som et aspeløv,
og dagen etter ble hun i hui og hast
kjørt tilbake til Buskerud Sentralsykehus. Et sykehus som dagen før hadde
gitt en skriftlig erklæring på at Valborg var funksjonsmessig
mye bedre og kunne sendes hjem. Vivian og Seniorsaken
kommer ikke til å akseptere utskrivning fra sykehuset før
Drammen kommune kan skaffe Valborg en sykehjemsplass.
Ovennevnte og flere andre graverende forhold fant sted
mens Statsminister Jens Stoltenberg skrev, og holdt sin
nyttårstale. En tale som inneholdt vakre ord og fagre løfter.
På vegne av Kari, Ragna, Valborg og Alfhild forlanger vi at
Statsministerens løfter blir innfridd.
Hvordan Drammen kommune hadde tenkt å få Alvhild Dahlin
ut av en drosje og inn i sin leilighet, er et mysterium. På
Drammen geriatriske kompetansesenter satt hun i sokkelesten, fordi bena er så hovne at hun ikke får på seg sko.
SOS-notater
Det er sjelden det går en dag uten at noen benytter seg
av Seniorsakens SOS-telefon. I 2010 behandlet vi 83
saker som vi anså som alvorlige, samt et stort antall
henvendelser som vi kunne løse med rådgivning og
oppklaringsrunder på telefon med aktuelle myndigheter.
Drammen kommune tok en suveren plass på klagetoppen i desember. Her er imidlertid noen andre
bekymringsmeldinger.
“Et høreapparat med
lydgenerator kan bidra til å
redusere tinnitusplager”
ReSound har noen av de mest avanserte høreapparatene på markedet, og flere modeller har
lydgenerator. Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for
nærmere info om hvilket høreapparat som passer ditt
hørselstap/tinnitusplage.
GN ReSound AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo
Tlf: 22 47 75 30 - [email protected]
www.resound.no
ALT AV TILBEHØR TIL
HØREAPPARATET FINNER DU PÅ
www.resound-nettbutikk.no
SoS-TElEFoNEN Side 5
• Eldre dame innlagt på Fitjar Bo og Behandlingssenter,
medisineres med antidrepressiva mot sin og familiens
vilje. Seniorsaken undersøker omstendighetene.
• I Oslo skulle en eldre, pleietrengende dame etter
henvisning fra hjemmesykepleien til legeundersøkelse
på grunn av hjerteflimmer. Ettersom ingen pleier var
tilgjengelig, ba hjemmesykepleieren drosjesjåføren kle
på damen. Sjåføren nektet. Det ble ingen legetime.
• En sønn ringer oss og forteller at han har dårlige
erfaringer med Hobøl kommune. Hans mor bor i en
trygdebolig som kommunen for flere år siden,
angivelig på grunn av pengemangel, solgte til et privat
selskap. Dette selskapet har svak økonomi, driver
ikke vedlikehold og har flere ganger forsøkt å si opp
leiekontraktene. Selv snømåking forsømmes.
• Vestre Toten kommune kutter 8 sykehjemsplasser i
2011.
TINNITUS?
Takk til Kongsvinger
Kongsvinger kommune har ikke bare reversert forslaget om
nedleggelse av sykehjemsplasser, men også valgt å la sin
del av ”eldremilliarden”, i sin helhet gå til helse- og omsorg.
Seniorsakens Randi Østbøll Pedersen, takker kommunestyret på vegne av ”Kongsvingeraksjonen” og kaller det en flott
julegave. Beløpet på kr 3 689 000 skal settes inn på et fond
for å trygge fremtidens omsorg.
– Kongsvinger kommer i et positivt lys med slike handlinger,
sier Randi Østbøll Pedersen.
Stor innsats for eldre
Side 6 nytt fRa senioRsaken
Jeg vil med dette komme med et ønske om at dere også
imøtegår argumentet om at de eldre kan klage dersom
omsorgen ikke er bra. Myndighetene henviser til klageadgangen for å slippe unna eget ansvar for å sørge for god
eldreomsorg. Myndighetenes gjentatte henvisning til klageadgangen er også meget lite solidarisk. Mange eldre har
overhode ikke ressurser til å klage. Hvordan skal en senil
dement som ikke har pårørende kunne klage? Jeg har selv
erfaring med å klage på vegne av min mor, og til fulle fått
oppleve en bastant mur av arroganse fra ansvarlige myndigheter. Igjen, takk for det dere gjør for de eldre.
Trond F. Vilming
Engasjert innlegg om medlemsverving fra lokallaget i
Bergen.
Ledermøte på
Akershus festning
Seniorsaken gjennomførte et ledermøte med lokallagslederne på Akershus Festning 17. november. Temaer var
samarbeidet mellom Seniorsakens sentralt og lokallagene
samt foreningens strategi foran kommunevalget.
NORSKEID REDERI - SMÅ OG FLOTTE SKIP!
Vårcruise Spania
Kom sommeren i møte på et solfylt og hyggelig
cruise ombord på norskeide MS Braemar. Med
start på sørkysten av England legger vi kursen
for et frodig landskap i full vårblomstring.
Hele fem ulike byer og steder besøkes i Spania,
der det er muligheter for å bli med på organiserte ut�lukter eller å oppleve den vennlige
stemningen, god mat og spennende severdigheter på egenhånd. Cruiset avholdes på det meget
trivelige skipet Braemar. Skipet tar bare drøye
900 passasjerer over 8 dekk, og har �lotte restauranter, barer og fellesområder. Bassengområdet
er nyoppusset, og lugarene er lyse og trivelige
med dusj/wc, �jernsyn og air condition. Tema for
cruiset er vin, med god anledning til å tilegne seg
kunnskap om vindistriktene som skipet passerer. Nyt den gode stemningen og den hyggelige
servicen!
Priser per person:
Innvendig lugar dekk 3:
Utvendig lugar med koøye dekk 2:
Utvendig lugar med koøye dekk 3:
Utvendig lugar med
vanlig vindu dekk 4:
Balkonglugar dekk 7:
Større balkonglugar dekk 7:
Singlelugar, innvendig dekk 2:
Singlelugar, innvendig dekk 3:
Singlelugar, utvendig dekk 3:
Kr. 17.900.Kr. 19.900.Kr. 20.900.Kr. 22.900.Kr. 26.900.Kr. 27.300.Kr. 25.900.Kr. 26.900.Kr. 29.900.-
Dagsprogram:
Dag 1: Fly til London, buss til Dover,
cruiseavreise.
Dag 2: Ljmuiden (Amsterdam), Nederland
Dag 3: Til sjøs
Dag 4: Til sjøs
Dag 5: Vigo, Spania
Dag 6: Til sjøs
Dag 7: Motril, Spania
Dag 8: Alicante, Spania
Dag 9: Barcelona, Spania
Dag 10: Ibiza, Spania
Dag 11: Til sjøs
Dag 12: Lisboa, Portugal
Dag 13: Til sjøs
Dag 14: Til sjøs
Dag 15: Ankomst Dover, �ly til London,
retur til Norge
Inkludert:
• Cruise med helpensjon
• Fly fra Oslo – London t/r
• Transfer London – Dover t/r
• Underholdning, fasiliteter og aktiviteter
om bord
• Alle skatter og avgifter
• Reiseleder og turservice
fra Cruisespesialisten
Fransk sommercruise
Opplev Frankrike om bord på ditt �lytende hotell
MS Balmoral! I løpet av 9 innholdsrike dager besøker vi et sommerlig Frankrike, med mengder av
severdigheter, kultur- og matopplevelser. Blant
mulighetene kan vi nevne ut�lukter til �iskelandsbyen Hon�leur, til maleren Monets verden, Paris,
Normandie, utrolige Mont St. Michel og mye mer.
Eller kanskje du bare vil nyte livet fra en fortauskafe eller fra bassengkanten ombord på skipet?
På skipet er det hyggelige restauranter og barer, og
show hver kveld. MS Balmoral er �laggskipet til
norskeide Fred. Olsen Cruise Lines, med �lotte fasiliteter, gode lugarer og hyggelig cruisestemning.
G
Kr. 23.600.-
N
ARA TIF O
RGF
RE
ACCREDITED AGENT
Kr. 12.400.Kr. 13.600.Kr. 15.900.Kr. 18.700.Kr. 20.900.Kr. 16.900.-
Inkludert:
• Cruise med helpensjon
• Fly fra Oslo – London t/r
(Andre byer på forespørsel!)
• Transfer London – Southampton t/r
• En overnatting med frokost i Southampton
• Underholdning, fasiliteter og aktiviteter
om bord
• Alle skatter og avgifter
• Reiseleder og turservice
fra Cruisespesialisten
-rg
N D ET
ISE
Priser per person:
Innvendig lugar dekk 4:
Innvendig lugar dekk 9:
Utvendig lugar dekk 5:
Balkonglugar dekk 9:
Juniorsuite med balkong dekk 10:
Singlelugar innvendig dekk 6:
Singlugar utvendig
med begr. utsikt dekk 8:
Dagsprogram:
Dag 1: Fly til London, buss til Southampton,
hotellovernatting
Dag 2: Cruiseavreise fra Southampton
på ettermiddagen
Dag 3: Rouen, Frankrike
Dag 4: Rouen, Frankrike
Dag 5: St. Malo, Frankrike
Dag 6: Brest, Frankrike
Dag 7: L’Orient, Frankrike
Dag 8: L’Orient, Frankrike
Dag 9: Ankomst Southampton,
buss til London, retur til Norge
f . no -
20 års erfaring - din trygghet
Tlf: 815 69 390 - Ulriksdal 1, 5009 Bergen - www.cruisespesialisten.com
14. – 28. mai 2011, 15 dager
Braemar – Fred Olsen Cruise Lines
Fra kr. 17.900.- per person
Braemar
Bygget: 1993 (pusset opp i 2008)
929 passasjerer
Amsterdam
Dover
Vigo
Barcelona
Alicante
Lisboa
Ibiza
Motril
31. juli – 8. august 2011, 9 dager
Balmoral– Fred Olsen Cruise Lines
Fra kr. 12.400.- per person
Balmoral
Bygget: 1988 (Pusset opp i 2008)
1350 passasjerer
Southampton
L’Orient
St. Malo
Brest
Rouen
Seniorsaken i 2010
Aldri har Seniorsaken vært gjenstand for større
oppmerksomhet i media og aldri har vi hatt større politisk
innflytelse. Seniorsaken er respektert og regnet som en tung
aktør i samfunnsdebatten.
Tekst/foto: Dag Bredal/
Tore Henning Larsen
Seniorsaken kåret Anne Marie Theodorsdatter til vinner av konkurransen
om ”De gode, gamle tradisjonsoppskriftene”. Finalen fant sted 5. november i Doyéns lokaler på Eidsvoll.
Vi har utrettet svært mye, våre begrensede ressurser tatt i betraktning.
Utfordringene er fortsatt svak økonomi
og medlemstilgang. Myndighetenes
omlegging av momsrefusjonen har
medført et uventet bortfall av inntekter
på ca kr 300 000, noe som tilsvarer
vårt budsjetterte overskudd for 2010.
samfunn i 14. kapitler med klare
politiske anbefalinger. ”Hvitboken” ble
distribuert til samtlige politiske partier.
etableEn viktig begivenhet i 2010 var etable
ringen av Seniorenes fellesorganisasjon
offent(Sf): Seniorsaken, Landslaget for offent
lige pensjonister (LOP) og Forsvarets
pensjonistforbund (FPF) undertegnet
en intensjonsavtale om etableringen av
Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) 14.
april. Formålet er å fremme økonoøkono
miske, sosiale og velferdsmessige
saker, og å motarbeide diskriminering
av seniorer i yrkeslivet, politikk og
samfunnsliv i forhold til helsevesen og
sosiale ordninger. Den formelle stiftelsen fant sted 23. november. Som
daglig leder ble valgt Elisabeth Bødtker
Larsen, tidligere ekspedisjonssjef i
Forsvarsdepartementet. Til styreleder
ble valgt Arild Kristensen, Forsvarets
Pensjonistforening. Arbeidsutvalget
består av Elisabeth Bødtker Larsen,
Arild Kristensen, Eli Vinje og Harry
Martin Svabø.
Side 8 SENioRSAkEN i 2010
Informasjon og
samfunnskontakt
Seniorsaken har etablert seg som den
naturlige autoritet i alle saker som
angår seniorer. Antallet intervjuer i
riksmedia og lokale medier dreier seg
om flere i uken gjennom hele året i
tillegg til bakgrunnsinformasjon og
rådgivning til journalister. Seniorsaken
har vært representert i flere fjernsynsdebatter. Temaene har dreid seg om alt
fra pensjon og skatt, sviktende
omsorgstilbud, yrkesdiskriminering og
seniorer som ressurs, verdien av fysisk
trening og seniorer og bilkjøring og mye
annet.
Seniorsakens ”Hvitbok” ble lansert i
2010. Her presenterer Seniorsaken en
visjon for fremtidens aldersnøytrale
Stort engasjement mot nedlegging av
sykehjemsplasser, både i Harstad og
flere andre steder i landet.
Seniorsaken har alene og sammen
med Seniorenes fellesorganisasjon
skrevet flere høringsuttalelser og frontet
en rekke saker overfor regjering og
Storting i 2010. Blant disse var arbeidet
med pensjonistskatten, pensjon, trygd,
kildeskatt, samhandlingsreformen og
diskrimineringsloven, særlig viktig.
Seniorsaken holdt to folkemøter i 2010.
Først i Trondheim 25. mai, der dr. Per
Bjørn Stordahl holdt foredrag blant
annet om AMD-aldersrelatert makuladegenerasjon. Rolv Wesenlund serverte
wienerbrød. BN Bank spanderte
wienerbrødene og vår egen ”banksjef”,
Judith Karin Adolfsen, deltok. Det
gjorde også Flettfrid Andresen. Hele
330 trøndere møtte opp i Britannia Hall.
Et nytt folkemøte om syn fant sted i
Haugesund 2. november. Foredragsholder var dr. Peter Seeman ved
øyeavdelingen i Sykehuset Haugesund.
Harry Martin Svabø var møteleder.
Flettfrid Andresen underholdt også her.
Begge disse møtene ble gjennomført
med støtte fra legemiddelfirmaet
Novartis. Møtet i Trondheim ble også
sponset av BN Bank.
Helse og omsorg
Seniorsaken mottar og besvarer
hundrevis av henvendelser hvert år. En
del av dem blir regnet som så alvorlige
at de blir statistikkført under SOStelefonen etter at Seniorsaken har fått
fullmakt til å føre saken på vegne av
angjeldende person og dermed er
gjort til part i saken. I 2010 dreier det
seg om 83 saker. Flere av disse
sakene påkalte betydelig publisitet
med store oppslag i media. De fleste
fant sin løsning etter at Seniorsaken
kom i dialog med kommunen. Noen
saker er innklaget for Helsetilsynet i
det aktuelle fylket.
Den 18. mars overrakte Seniorsaken
på vegne av en spontan folkelig
internettaksjon flere tusen
underskrifter til ordføreren i
Lillehammer kommune mot
kommunens behandling av syke,
pleietrengende eldre mennesker.
bilde mangler
bilde mangler
Sylvi Listhaug og Vidar Lønn Arnesen,
sentrale aktører under Seniorsakens
fjordcruise for sykehjemsbeboere i Oslo.
Ingrid Espelid ble kåret til Årets Heders
Hederssenior 2010. Her sammen med leder av
Seniorsaken, Tore Henning Larsen.
Musikk og sang er viktige ingredienser i
Seniorsakens virke. Så også i 2010.
Seniorsaken støttet dessuten opp
under et ”eldreopprør” på Kongsvinger
mot nedleggelse av sykehjemsplasser.
Seniorsakens sekretariat deltok
sammen med lokale ildsjeler i gjennomføringen av møter og underskriftsaksjoner. Hele 4 250 underskrifter ble samlet
inn. Resultatet ble at kommunen
snudde. Langtidsplassene i sykehjemmet ble ikke lagt ned og helse- og
omsorgsbudsjettet ble styrket. Et
lokallag av Seniorsaken kan bli etablert
i løpet av 2011.
Svært mange kommuner har ganske
enkelt latt være å føre ventelister. Er det
ikke plasser, er det heller ingen grunn til
å lage lister. Seniorsaken har i høy grad
sin del av æren for at mangelen på
sykehjemsplasser er satt på den
politiske og mediesmessige dagsordenen.
nødvendig hvis vi skal komme videre
og få bukt med diskrimineringen.
Seniorsaken har fulgt opp kommunenes praktisering av lovverket knyttet til
helse- og omsorgslovgivningen. 2010
har vært et år preget av innsparinger
på kommunebudsjettene. I mange
tilfelle har det gått ut over omsorgen for
syke- og hjelpetrengende eldre.
Nedleggelse av sykehjems- og
rehabiliteringsplasser i mange
kommuner har vært et
gjennomgående problem som er godt
fulgt opp at Seniorsaken lokalt og
sentralt. Hver fjerde kommune
planlegger å redusere antall
sykehjemsplasser frem mot 2015, til
tross for regjeringens retorikk og
påstander om det motsatte.
Arbeid og yrkesdiskriminering
Arbeidet mot yrkesdiskriminering har
vært en viktig sak i 2010. Vi har
protestert mot aldersgrenser for
eksamensinspektører og jurymedlemmer. Vi har gitt råd i flere individuelle
saker. Seniorsaken har engasjert seg i
diskrimineringssaker i forhold til
Gjensidige forsikring og Akershus
Fylkeskommune. Gjensidige inviterte
Seniorsaken til et oppklaringsmøte
etter vår reaksjon på selskapets
seniorpolitikk. I saken der Akershus
fylkeskommune nektet en 70 år
gammel lektor å fortsette i jobben, fikk
vi god respons fra Venstre og Fremskrittspartiet, men vant ikke frem.
Seniorsaken har gjentatte ganger
påpekt alvorlig strid mellom politisk
retorikk og de faktiske lov- og tariffbestemmelser som hindrer seniorenes
yrkesdeltagelse. En lovendring er
Pensjon, trygd og skatt har vært
hovedinnsatsområder i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen foreslo og fikk
vedtatt nye skatteskjerpelser for
pensjonistene. En av tre pensjonister vil
få til dels betydelig økt skatt fra 1.
januar 2011. Seniorsaken og våre
partnere i Seniorenes fellesorganisasjon mener at slike endringer skal
finansieres av hele fellesskapet.
Tidligere har Stortingets flertall i
pensjonsforliket vedtatt å underregulere
ytelsene fra folketrygden til fremtidens
pensjonister. Seniorsaken har alene
eller sammen med våre partnere i
Seniorenes fellesorganisasjon skrevet
flere høringsuttalelser mot disse
endringene. Vi har også deltatt i
presentasjoner for den samlede
Finanskomiteen, Arbeiderpartiets
finansfraksjon, samt Høyre og Fremskrittspartiet.
Norge innførte per 1. januar 2010
kildeskatt på 15% på pensjonsutbetalinger til utlandet. Seniorsaken har
protestert og dokumentert overfor
Finansministeriet og de politiske partier
at tiltaket skjer etter for dårlig forarbeid
og at ordningen fører til store problemer og uheldig forskjellesbehandling av
mange mennesker. Kildeskatten
rammer de svakeste, og fremtrer i
mange tilfelle hårreisende urimelig.
Seniorsaken kan ikke akseptere denne
forskjellsbehandlingen. Vi har foreløpig
ikke vunnet frem, men kommer til å
fortsette arbeidet ikke minst for å
hindre at pensjonister utenfor EØSområdet skal behandles dårligere enn
pensjonister i Norge/EØS.
Innstramningene i seniorer og pensjonisters økonomiske grunnlag har
resultert i stor pågang fra Seniorsakens
SENioRSAkEN i 2010 Side 9
Seniorsaken sendte i september brev til
alle landets ordførere der vi stilte
spørsmål om sykehjemsdekningen i
kommunen i dag og frem mot 2015.
Over 200 svarte. Resultatet er ikke
oppløftende. Konklusjonen er at det er
stor forskjell i sykehjemsdekningen fra
kommune til kommune uavhengig av
behovet. Dokumentasjonen ble
presentert i Senior 4. TV2 fulgte opp
med å spørre ordførerne om de har
ventelister til sykehjemmene. Det ble
konstatert at 3 068 seniorer sto i
sykehjemskø. Seniorsaken kunne
dokumentere at tallet var betydelig
høyere.
Seniorsaken lykkes i å få offentlig støtte
(kr 250 000) til et pilotprosjekt for å
styrke den fysiske aktiviteten hos
seniorer. Prosjektet har fått betegnelsen ”Seniorer i bevegelse – den nye
folkemedisinen”. Tre lokallag er engasjert i pilotprosjektet, Seniorsaken
Rogaland (i Sandnes), Seniorsaken
Vestre Aker og Seniorsaken Ullern (på
Røa) og Seniorsaken Skedsmo. Til
sammen deltar ca 50 personer. Målet
er å bevise at enkel trening forbedrer
helsen hos seniorer og at organisert
trening kan bidra til betydelige besparelser i offentlige helsebudsjetter
samtidig som det kan gi økt livskvalitet.
Juss og økonomi
Stor innsats fra ledere og frivillige i
Seniorsaken gjennom hele 2010.
Fra NRKs Debattprogram i Litteraturhuset i Oslo, der Seniorsaken var
representert både med ledelse og medlemmer.
medlemmer i form av brev, e-poster og
telefonhenvendelser. Mange har bedt
om og fått personlige råd.
Tur til Thon Hotel Skeikampen med
Olav Thon og Harry Martin Svabø 29.
oktober var en ny fulltreffer.
Showmannen og storsjarmøren Claus
Dahl klarte igjen med sin cabaret
”Hulter til Bulter” å sjarmere hundrevis
av seniorer. I år holdt han to konserter i
Gamle Losjen 18. oktober og 8.
november i samarbeid med musikerne
Georg Reiss og Morten Gunnar Larsen.
Seniorsaken ble presentert ved begge
anledninger av henholdsvis Tore
Henning Larsen og Harry Martin
Svabø. Arrangementene resulterte i
flere nye medlemmer.
Fjordtur for beboerne ved Oslos
sykehjem i samarbeid med Oslo
Kommune/Sykehjemsetaten 1. og 2.
juni ble en stor suksess. Til sammen
var det over 1000 deltagere!
TheoSeniorsaken kåret Anne Marie Theo
dorsdatter til vinner av konkurransen
om ”De gode, gamle tradisjonsopptradisjonsopp
skriftene”. Finalen fant sted 5. novem
november i Doyéns lokaler på Eidsvoll.
Stor aktivitet også i lokallagene i 2010.
Her fra kompefest på Sørlandet.
Side 10 nytt fRa senioRsaken
Sosiale aktiviteter
Reiser og cruise: Seniorcruise til
Skagen med radiofenomenet Åshild
Ulstrup, malerinnen Randi Smedsgaard
og Pippi Langstrømpe, alias kunstneren Grethe Thjømøe. 127 muntre
seniorer deltok.
Vikingtokt til Tyrkia i oktober lokket
mange Seniorer til en innholdsrik ferie i
solfylte Tyrkia. Et nytt vikingtokt er
planlagt våren 2011.
Julecruise til København 5 -7. desember ble svært vellykket. Deltagelse fra
Rolv Wesenlund og Flettfrid Andresen
satte en ekstra spiss på turen. Julecruise til København vil bli en tradisjon.
Eldredagen i Oslo Rådhus 1. oktober
ble gjennomført i vanlig fin stil med
Seniorsakens Vidar Lønn-Arnesen som
konferansier. Seniorsaken kåret som
vanlig Årets hederssenior 2011. Ingrid
Espelid Hovig ble den 7ende i rekken.
Maleriutstilling i Servicekontoret i BA5
10-18. september. Kunstnerinnen Randi
Smedsgaard stilte ut 12 malerier under
temaet ”Bedrag”.
Seniorsakens avtale med SATS har fått
flere medlemmer i gang med kontinuerlig trening, her representert ved Seniorsakens informasjonssjef og redaktør,
Dag Bredal.
seniorsakens samarbeidspartnere
Seniorsaken har flere samarbeidspartnere, deriblant: Norsk Familieøkonomi, treningssenterkjeden
SATS, legemiddelfirmaet Novartis,
legemiddelfirmaet Pfizer, BN Bank,
konfeksjonsprodusenten Storm-
berg, Selvaag Gruppen, fripolisefirmaet Silver og Atlantis, en frivillig
organisasjon som blant annet
rekrutterer seniorer til frivillig arbeid i
India og Guatemala.
Når jeg blir 66,
da gjør jeg som jeg vil
Kanskje skal du ikke lenger bekymre deg
over alt du må gjøre med huset, men
heller spørre hva huset kan gjøre for deg?
SeniorLån gir muligheter
Er du over 60 år og har helt eller nesten gjeldfri bolig? Med SeniorLån kan du frigjøre deler av
sparepengene dine som er bundet opp i boligen, uten å betale verken renter eller avdrag så
lenge du bor der. Ring 08020 eller se www.seniorlån.no. Du kan også besøke oss i Seniorsaken
sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo.
Nyhet: For medlemmer av Seniorsaken, spanderer vi etableringsgebyret.
Seniorsakens Enquête 2010:
Hva seniorene ønsker!
Norges seniorer har talt. Viktigst er rett til sykehjemsplass,
oppgradering av demensomsorgen, fritt sykehjemsvalg og et
helsevesen fritt for eldrediskriminering.
Side 12 Hva senioRene ønskeR!
Tekst: Dag Bredal
Illustrasjon: Bjørn Eidsvik
I september 2011 er det kommunevalg i Norge. Det er vi over 50 som
kan avgjøre valgets resultat. Seniorer
stemmer langt oftere enn alle andre
grupper og vil dermed kunne bli en
avgjørende faktor for hvordan partiene
blir presentert i kommunestyrene. La
oss bruke den retten. I mange valgkretser representerer 50+ over halvparten
av stemmene. Politikerne gjør følgelig
klokt i å lytte til våre oppfatninger.
Seniorene har ulike oppfatninger om
hvordan samfunnet bør styres. Likevel
vil det være seniorpolitiske saker som vi
mener bør stå høyt på agendaen i alle
partier. Seniorsaken har derfor bedt et
representativt utvalg av våre medlemmer om å respondere på en enquête
der vi har listet opp saker som vi anser
er viktige for seniorene i forbindelse
med kommunevalget høsten 2011.
Medlemmene har gjort en prioritering.
Mange har også lagt til egne kommentarer.
år. Gjennomsnittsalder er ca 65 år.
Fordelingen mellom kvinner og menn er
tilnærmet lik.
Svarene på de neste sidene er basert
på svar fra 320 medlemmer fordelt
over hele landet fra Tromsø til Mandal.
Den yngste var 52 og den eldste 94
Seniorsaken vil på bakgrunn av denne
enquêten legge opp sin kommunevalgprogram som vil bli presentert i neste
nummer av Senior.
Poengene er beregnet ved at alle som
har gjort prioriteringer er regnet med.
Når det gjelder de mange svarene som
indikerer at alt er like viktig, har vi unnlatt å summere opp – kun konstatert at
vi er på riktig spor.
Seniorenes krav til
kommunepolitikerne
457 Alle må ha rett til sykehjemsplass når
medisinske eller vanlige menneskelige forhold
tilsier at man trenger det.
422 Oppgradering av demensomsorgen.
Demens koster landet mer enn de fleste andre
sykdommer. Likevel er den underprioritert og
underfinansiert i de fleste kommuner.
Bytt ut vinter med vår
- når Kemer er på det vakreste
414 Fritt sykehjemsvalg slik at man for eksempel
kan få en plass i samme kommune som
pårørende.
399 Nei til diskriminering av seniorer
80 + i forhold til diagnose og behandling i
spesialhelsetjenesten.
398 Partiene må nominere seniorer til
kommunestyret og kommunale verv.
Listene bør i størst mulig grad gjenspeile
alderssammensetningen i befolkningen.
394 Kommunen bør prioritere eldresentre og
tilsvarende tiltak som kan motvirke isolasjon blant
eldre.
371 Private omsorgsfirmaer har sin naturlige
plass i eldreomsorgen og må ikke diskrimineres
på prinsipielt grunnlag.
367 Kommunen må fjerne alle regler som hindrer
seniorer i å fortsette i sitt yrke mot deres vilje når
de fungerer og gjør jobben tilfredsstillende.
364 Kommunen må sikre eldre trygghet gjennom
et handlingsprogram mot kriminalitet rettet mot
eldre.
kun
6940,-
3 ukers reise
med All Inclusive, flymat
og transport
Ring oss i dag for
å få dette
spesialtilbudet.
Begrenset antall plasser
i februar/mars
355 Kommunen bør ha en plan for
generasjonssamarbeid slik at generasjonene kan
leve og utvikle seg sammen og ikke hver for seg,
blant annet sikre gjennom planlegging at seniorer
ikke blir isolert i egne ghettoer.
338 Kommunen bør legge stor vekt på at
kulturtiltak også inkluderer eldre.
320 Kommunen må i større grad legge til rette for
fysisk trening for seniorene gjennom å opprette
lavterskeltilbud.
tyrkiareiser.no - 815 00 505
Hva senioRene ønskeR! Side 13
357 All kommunal virksomhet må være
aldersnøytral. Det innebærer at kommunen
kartlegger og retter opp alle forhold som kan
virke diskriminerende med hensyn til alder.
Viking Star Hotel & Spa
Seniorenes forslag til politikerne
Side 14 senioRenes foRsLag
Flere av respondentene har sendt oss personlige kommenterer.
Her følger et utvalg.
• Uttrykket eldrebølgen er negativt og
diskriminerende. Vi er lei av å bli sett
på som en trussel mot samfunnet.
• Turstier og muligheter for sikker ferdsel ute er viktig.
• Ektepar på sykehjem bør få bo på
samme rom.
• Sykehjemsbeboere bør ha krav på
flere stimuleringstiltak, det gir livsglede.
• Mange eldre over 90 år klarer seg
bra, hvorfor blir det aldri nevnt?
• Vi bør gjenopprette aldershjemmet,
et rom der man kan få stell og trygghet. Hva skal vi med omsorgsboliger
når vi kommer i den siste fasen i
livet?
• Fjern samordningen av ektefellers
pensjon slik at det bare utbetales
85% mens det trekkes 100%.
• Kommunene må legge til rette for
at eldre kan bo hjemme blant annet
gjennom bruk av ny teknologi.
• Brøyting og strøing av fortau må
forbedres slik at folk kommer frem
med rullatorer.
• Regjeringen bør nedsette et utvalg
for å vurdere hvordan sysselsettingen
blant eldre kan stimuleres.
• Eldre skal beholde kjørekortet om
helsetilstanden er god.
• Tilbakekall av Lov om kildeskatt
• Sørg for bedre informasjon til pårørende om institusjonen og hva den
enkelte beboer kan forvente under
oppholdet hva gjelder innhold og
oppfølging.
• Bør vi innføre ”Ættestupet” igjen i
Norge, der hele slekta holdt i stauren
som dyttet den gamle utfor stupet
når han eller hun ikke lenger kunne
gjøre nytte for seg?
• Eldresakene er altfor lavt prioritet i
de fleste kommuner. De over 70 er
egentlig en ”rase” som det bare er
bry og utgifter med.
• Mer fokus på dem som etter fylte 60
ikke orker å stå i jobb uansett årsak,
og som straffes for dette i den nye
pensjonsordningen
• Større vilje til å bruke pårørende som
en ressurs og vilje til å samarbeide
med de til beboerens beste.
• Sørg for en god omsorgslønn som gir
pensjonspoeng for de som vil pleie
sine eldre familiemedlemmer.
• La oss få beholde mer av pensjonen
slik at vi kan fylle de ”hullene” som
dagens politikk skaper.
• Vi ønsker gratis offentlig transport støtte til briller - gratis TV-lisens. • Private bokollektiv for eldre må ha
samme rett til kommunale tjenester
som omsorgsboliger og andre kommunale tiltak.
• Kommunen bør yte praktisk bistand
i forbindelse med kriminalitet begått
mot eldre inklusive praktisk bistand til
skifting av vinduer, oppmøte i retten,
med mer.
• Praktisk hjelp til sengetøyvask for
hjemmeværende pleietrengende.
• Private omsorgsfirma kan gå konkurs, Hva gjør vi da? Kommunen vil
jo ha bygget ned sin beredskap.
• Vask eller fei gatene like ofte som i
andre store byer i stedet for å skyve
ansvaret over på oss med kjøreforbud.
• Bli kvitt de rødgrønne!
• ”Uoffisielle kriterier” for å få sykehjemsplass må ikke føre til at ”Kong
Salomo” gis fortrinn foran ”Jørgen
Hattemaker”.
• Det er kommunevalg, men det viktigste er og blir de nye skatteregler for
pensjonister - også kalt pensjonistranet.
• Ta bort de nye skatteskjerpinger for
eldre!
• Lavere terskel på medisinfrikort
• Pårørende som påtar seg en vesentlig del av pleien av sine nære slektninger bør honoreres med en rimelig
lønn.
• Omdøp ”eldrebølgen” til ”ressursbølgen”.
• Statlige penger til sykehjem og
eldreomsorg må øremerkes til dette
formål, slik at de ikke kan brukes til
andre ting.
• Bedre kvalitet på hjemmetjenester og
færrest mulig forskjellige hjelpere.
• Sørg for bedre norskopplæring og gi
elementær opplæring i f. eks gulvvask
• Hvorfor skulle min klassisk musikkutdannede, våkne mor presses til å se
på TV3 dag etter dag når hun ønsket
å lytte til egen CD-samling på rom-
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
met og hvorfor måtte jeg hele tiden
passe på at personalet ikke feilmedisinérer?
Det bør være en plikt for kommunen
å ha en instans som aktivt informerer
om hvilke rettigheter man har i de
forskjellige faser i siste del av livet.
Få fritt valg på hjemmetjenester, og
momsfri privat omsorg ved legeerklæring!
Enslige minstepensjonister, som bor
hjemme alene, bør få innvilget en
reduksjon på vann/avløp/renovasjonsavgifter.
En stadig større del av befolkningen
havner i isolasjon på grunn av hørselskader. Alle offentlige kontorer bør
derfor utstyres med visuelle tavler og
sendere som tillater bruk av personlige tekniske hjelpemidler.
Lovhjemling som sikret etablering,
drift og utvikling av seniorsenter i alle
kommuner.
Like viktig som rett til sykehjemsplass
er retten til å få pleie og omsorg i sitt
eget hjem når man ønsker det, så
sant det ikke medfører fare for liv eller
alvorlig helseskade.
Eldre må bli mer synlig i media.
”Brobygging” i form av fellesaktiviteter (dataopplæring - yrkesorientering
i skolen etc) mellom barn/ungdoms og besteforeldregenerasjonene.
Slutt på mistenkeliggjøring av de
eldre når det søkes om nødvendige
hjelpemidler fra Helfo og Nav.
Alderssammensettingen i kommunestyret skal representere alle aldersgrupper, men å være senior gir ingen
kvalifikasjon.
Å fremskaffe lavterskel trimtilbud er
bra, men ansvaret for egen helse på
dette plan må man ta selv.
Kommunene må være mer behjelpelige med treffpunkt for eldre når
behovene oppstår. Det er for vanskelig i dag.
Fri medisiner som er nødvendige
for å ha et noenlunde brukbart liv,
uansett hva denne medisinen koster,
samt rimelig pris på tannbehandling,
synspleie og briller.
Nei til eiendomskatt, den vil slå urettferdig ut for pensjonister.
Trivsel
Seniorenes forslag
til Seniorsaken
Flere av respondentene har også kommet
med forslag og kommentarer til Seniorsaken. Her følger et utvalg.
Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og langtidsreiser. En trivselsreise gir deg trygghet, og har mange elementer
inkludert, blant annet:
• Assistanse på flyplassene. Bagasjeservice
• Transport fra flyplass til hotell med erfarne reiseledere
• Trim, fellesaktiviteter, Seniordans, dans og underholdning
• Utflukter med skandinavisk guide
• Bosteder med bra beliggenhet og god standard
Lanzarote fra Bergen hele vinteren,
og til Kypros hele året.
Lanzarote (Green Bay) 7. mars, 2 uker fra
Kypros (Panas Village) 8. mars, 2 uker fra
6795,6095,-
PRISEKSEMPLER MED AVREISE FRA BERGEN. PRIS/PERS. NÅR TO REISER SAMMEN
www.vitaltour.no tlf 56 57 47 50
NORGES STØRSTE UTVALG
ORIENTALSKE
TEPPER
Fri levering hele landet!
INGEN
SLÅR OSS
PÅ PRIS/
KVALITET
VASK/
REPARASJONER
ALLE TEPPER
AAGE
PETTERSENa.s
Øvre Slottsgate 7, 0157 OSLO
Tlf: 22 41 25 86 - 22 42 54 93
www.aagepettersen.no
senioRenes foRsLag Side 15
• Seniorsaken utretter uhyre viktige ting i vårt
samfunn, men sørg for at medlemmene tilbys
lokale, sosiale arrangementer, hvilket vil gi
bedre livskvalitet og motivere til verving av flere
medlemmer!
• Aktivér grasrota ved å ta initiativ til opprettelse av
flere lokallag. Nord-Norge er en del av Norge.
• Jeg synes at noen av argumentene (i enquêten)
slår hverandre i hel: Først skal det ikke være
noe diskriminering, men etterpå skal de eldre ha
spesialbehandling.
• Jeg er prinsipielt imot inndeling i aldersbestemte
klasser, og mener derfor at de samme regler må
gjelde for eldre som for yngre på de aller fleste
områder.
• Vi eldre er i likhet med befolkningen forøvrig en
ytterst sammensatt gruppe med ganske ulike
interesser, behov og krav til livet. Jeg er derfor
ingen stor tilhenger av f.eks. eldresentre og
liknende sekketilbud.
• Fysisk trening må være den enkeltes sak og ikke
kommunens.
• Vedrørende spørsmålet om diskriminering av
gruppen 80+ i spesialhelsetjenesten, anser jeg det
som en selvfølge at unge mennesker prioriteres
foran dem som bare har få år igjen å leve. Så pass
realisme må en kunne kreve av oss som har levd
en stund.
• Fritt valg av sykehjemsplass er et populistisk
forslag, som nok kan gjennomføres i de store
byene, men kun der.
• Seniorsaken bør snarest mulig protestere på den
foreslåtte, kraftige økonomiske innstrammingen i
TT-tjenesten.
• Seniorsaken bør arbeide for fjerne økonomisk
diskriminering av enslige.
• Dere må arbeide intenst for at andre
organisasjoner som hovedsakelig organiserer
seniorer eller pensjonister, slutter seg til den nye
organisasjonen, Seniorenes fellesorganisasjon (Sf)!
• Jeg har sympati for ”Seniorsaken”, men brevet”
Hva mener Seniorsakens medlemmer”, er så rotete
og uoverskuelig at jeg mister tilliten til foreningens/
ledelsens dømmekraft.
Trivselsreiser til syden
i 2011
Prøv eit laftekurs med Ottar
Noregs
på kurs
Romtveit største
eller figurskjering
med
Harley
Refsal.
i kreative og skapande
Eller kva med pilfletting,
fag,
husflmed
id, sølvbeslag
handverk
staskniv
ellerog
strengarbeid/taterkunst?
tradisjonsmat.
Bunadskurs, mandolinkurs
og fleire sølvsmedkurs for
65 kurs
å erfarne
velje
både
nye og
sølvsmedar.
mellom.
Vi har 60 kurs å velje mellom.
Bestill
kurskatalog nå!
Silver ny
samarbeidspartner
Seniorsaken og fripolisefirmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant annet innebærer at Silver sponser
Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp stort NOK
50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema som i høy grad berører medlemmene.
Administrerende
direktør, Mikkel
Berg, i Silver og
styreleder Harry Martin
Svabø undertegner
den gullkantede
samarbeidsavtalen.
Telefon 35073292
Seniorsaken i Spania?
Mange av våre medlemmer i Spania er interessert i å opprette lokallag. I første omgang er det snakk om et lokallag
i Torrevieja og et i Alfaz del Pi, muligens allerede i vinteren
eller våren. Kontaktperson er Randi Heggertveit.
* UNGARN *
ET AVSLAPPENDE, INTERESSANT OG RIMELIG FERIEMÅL
T
veits
erapi- og Helsereiser
erapi
Vi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med på våre vellykkede
turer til Ungarn. Følgende er inkludert i pakkeprisen:



Side 16 nytt fRa senioRsaken


Flyreise direkte t/r Gardermoen-Budapest. (Muligheter for egne
reiser/tilslutningsreiser fra andre flyplasser. Pristillegg.)
Transport t/r flyplass – Kurhotell Imperial***
Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell Imperial***.
(Enkeltromstillegg kr 1.050)
Daglige massasjer. Vanngymnastikk i varmt termalkildevann, ledet
av fysioterapeut, fri benyttelse av alle inne-og utebasseng, m.m.
Trygghet og trivsel for våre deltakere er høyt prioritert, og norsk
reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.
Under oppholdet arrangeres det frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder,
hestedressur - oppvisning, dagstur til Budapest eller Balatonsjøen, m.m.
14 dager, vår og høst, kr 10.950
Seniormagasinets lesere får 5% rabatt på 14 dagers-turene i 2011.
Utenom de faste vår- og høstturene, arrangerer vi i tillegg Seniordansog vinfestivalturer, nyttårsfeiring som inkluderer flott Nyttårskonsert i
Budapest første nyttårsdag med nydelig middagsbuffet på Donau.
Grupper kan også bestille egne turer og alt skreddersys etter ønske og behov.
Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!
41 76 42 79
[email protected]
95 99 45 20
www.tveitshelsereiser.no
Seniorsaken nå også snart med lokallag i solfylte Spania.
”Seniorer i bevegelse”
Prosjektet ”Seniorer i bevegelse – den nye folkemedisinen”
er foreløpig avsluttet og skal nå evalueres. Det vil deretter etter all sannsynlighet bli søkt om offentlig støtte til en
fortsettelse og mulig utvidelse.
Deltagerne i Skedsmo og Sandnes ble imidlertid så inspirert
av treningen at de vil fortsette straks, uten å avvente departementets svar. Virksomheten vil inntil videre måtte basere
seg på egenbetaling.
Brüsselturen avlyst
Seniorsakens tur til Brüssel med Olav Thon, Unni og Eivinn
Berg er dessverre avlyst. Vi håper å komme tilbake til arrangementet på et senere tidspunkt.
Nytt seniorpolitisk kraftsenter
Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) ble formelt etablert tirsdag
23. november 2010. De tre stiftende organisasjonene er
Forsvarets Pensjonistforbund (FPF), Landslaget for offentlige
pensjonister (LOP) og Seniorsaken.
Med dette er det etablert et nytt
seniorpolitisk kraftsenter med klare
visjoner for utvikling av et samfunn fritt
for aldersdiskriminering. Andre organisasjoner som hovedsakelig organiserer
seniorer eller pensjonister, oppfordres til
å slutte seg til den nye organisasjonen.
Målet er å bli et alternativ til Norges
Pensjonistforbund med de samme rettigheter i forhold til myndighetene.
Seniorens fellesorganisasjon (Sf) skal
være partipolitisk uavhengig og har
som formål å fremme økonomiske,
sosiale og velferdsmessige saker som
har betydning for de tilsluttede forbundene og organisasjonenes medlems-
grupper, motarbeide diskriminering
av seniorer og være en sentral part i
drøftelser med besluttende myndigheter. Godt over 40 000 medlemmer står
bak den nye paraplyorganisasjonen.
Som daglig leder ble valgt Elisabeth
Bødtker Larsen, tidligere ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet. Styret
består av Arild Kristensen, Carl O.
Bogevold og Tore Bjønnes, Forsvarets
Pensjonistforening, Eli Vinje, Magne Helland og Ågåt Flaggstad, Landslaget for
offentlige pensjonister og Harry Martin
Svabø, Jan E. Jensen og Gerd Thorsen,
Seniorsaken. Arild Kristensen, Forsvarets Pensjonistforening, ble valgt til leder.
Bli med på nytt vikingtokt til Tyrkia
Du kan velge mellom tur på 10 eller
15 dager med avreise henholdsvis
31. mars og 2. april.
10 DAGER: Avreise med Norwegians
direkte flyvning torsdag 31.3.11 til Antalya. Retur lørdag 9.4.11.
PRIS* per person i dobbeltrom:
kr 11 750,15 DAGER: Avreise med Norwegians
direkte flyvning til Antalya lørdag 2.4.11.
Retur lørdag 16.4.11.
Det ble etablert er arbeidsutvalg bestående av Elisabeth Bødtker Larsen, Arild
Kristensen, Eli Vinje og Harry Martin
Svabø.
Seniorsakens
Landsmøte 31. mai
Seniorsaken holder Landsmøte
31. mai 2011 kl. 1300-1700 i Oslo.
Sted er ikke fastlagt. Frist for
innmelding av hastesaker som
ønskes behandlet på landsmøtet
er 14. mai.
Hotellet ligger flott til. Standarden
er god, og det er gode shoppingmuligheter like i nærheten.
PRIS* per person i dobbeltrom:
kr 14 990,*Enkeltromstillegg: kr 200,- pr. døgn
*For ikke-medlemmer av Seniorsaken
blir det følgende tillegg: kr 600,- for 10
dager og kr 1.000,- for 15 dager.
BESTILLING: Ta kontakt med Temareiser Fredrikstad for påmelding og
nærmere opplysning om turen på telefon 69 31 26 21 eller www.temareiserfredrikstad.no. Oppgi medlemsnummer
ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad
AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad
Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. e-post: info@temareiserfredrikstad.
no.
Gave til
Seniorsakens
SOS-telefon
Tusen takk til Ingeborg Aanesen
for gaven på kroner 3.000,-. Beløpet er kreditert ”Seniorsakens
SOS-fond”. Fondet het tidligere
”Seniorsakens Juridiske Hjelpefond”, og ble i sin tid etablert for å
bistå våre medlemmer juridisk.
Driften av vår SOS-telefon har
imidlertid avdekket behov utover
det juridiske, og vi har derfor
endret fondets vedtekter i forhold
til det. I mangel på statlig støtte til
drift av Seniorsakens SOS-telefon
- vi har forgjeves søkt to ganger er vi meget takknemlig for gaver
til SOS-fondet.
nytt fRa senioRsaken Side 17
Til våren inviterer Seniorsaken alle
medlemmer til å bli med til den tyrkiske
riviera og Evren Beach, et nytt 5-stjernes hotell vakkert beliggende mot
Middelhavet. Hyggelig nærområde med
shoppingmuligheter. Flott strandpromenade helt inn til byen Side. Vi tilbyr
utflukter, variert underholdning, spa og
helsetjenester. Få en fantastisk forsmak
på sommeren i godt selskap med likesinnede. Vertskap fra Seniorsaken blir
Anna & Harry Martin Svabø og Audhild
Freberg Iversen.
På vårens vikingtokt tilbyr vi to reisealternativer: 10 dager (9 netter) eller 15
dager (14 netter). Avreise fra Oslo Gardermoen, men med gunstig tilslutning
med fly fra andre deler av landet.
Elisabeth Bødtker Larsen la i sin tiltredelseserklæring vekt på visjonen ”samarbeid for en verdig fremtid”, de store
ressursene de tre organisasjonene
besitter og betydningen av aktiv rekruttering av nye samarbeidspartnere.
Seniorsakens Julecruise
skal bli en tradisjon
”Alle gode ting er tre”. Det tredje ”Julecruiset” til København med DFDS ble
en ”innertier”. Vi fikk disponere diskoteket ”Heaven Eleven” til våre foredrag
og underholdning. Vel i land lå København innhyllet i sne og førjulsstemning.
<bildefil: 18 Julecruiset
dåpskjole> kommer
Seniorsaken junioravdeling, her representert ved
Elisabeth Larsen, sammen med Seniorsakens spirituelle
leder og åndelige far, Rolv Wesenlund på Restaurant
Grøften i Tivoli under fjorårets julecruise.
90-års jubilant, Dagny Amundsen, ble behørig markert
med blomster, sjampis og allsang under fjorårets julecruise.
Her er hun sammen med en av Seniorsakens frivillige Ellen
(Elle Melle) Rynning Tønnesen og leder av Seniorsaken,
Tore Henning Larsen.
Tekst: Tore Henning Larsen
Side 18 nytt fRa senioRsaken
Neste Julecruise er allerede bestilt,
merk derfor tidspunktet:
4.-5. desember 2011.
Ryktene om Rolv Wesenlunds skrantende helse viste seg å være sterkt
overdrevet. Seniorsakens spirituelle
leder og åndelige far var hjertelig til
stede, og inntok som vanlig sin ”frokost” i Grøften, - den verdenskjente
restauranten i Tivoli.
Distansen mellom Kongens Nytorv
og Tivoli ble tilbakelagt i lett trav, kun
avbrutt av et stopp hos Søstrene
Grene. Der fikk Ruth Wesenlund og
Flettfrid Andresen anledning til å kjøpe
julegaver. Drøyt hundre medlemmer i
Seniorsaken satte for øvrig sitt preg på
Strøget, og la igjen massevis av olje-
penger i Kongens by. Det hadde vi fått
beskjed om å gjøre av våre foredragsholdere Alf Grønneflåta og Hans Petter
Bergesen i firma Eiendomsnøkkelen.
De foredro om ”Seniorutfordringer ved
kjøp og salg av eiendom” og oppfordret
til hemningsløs bruk av penger på oss
selv. ”Fordi vi fortjener det!”
Gøril Strømholm leste utdrag fra sin
bok ”Jentungen og krigen”, og fortalte
om hvordan det egentlig var å være
barn under krigen. Det la ingen demper
på hvor deilig det er å være nordmann
i Danmark! Kombinasjonen underholdning og foredrag er uslåelig. Tilsetter
man i tillegg god mat og dertil hørende
drikke, sosialt samvær og hyggelige
folk har man et vinnerkonsept.
Det er tradisjon på Seniorsakens
Seniorcruise å lodde ut en dåpskjole fra Nanna L. Caspersen i Risør.
Dåpskjolen ble vunnet av Aina Lütken
fra Oslo, som har 5 barnebarn og 4
oldebarn som alle er døpt. Hun donerte
derfor kjolen tilbake til Seniorsaken, og
ny trekning ble foretatt. Randi Holthe
fra Gjøvik ble den overlykkelige vinneren, og når dette leses har lille Magnus
blitt døpt i Nanna Caspersen/seniorsakens dåpskjole. Firetusensekshundreogsyttikroner er kreditert Seniorsakens Juridiske Hjelpefond, som nå er
omdøpt til ”SOS-fondet”. Tusen takk til
Nanna og til alle som kjøpte lodd!
Tromsø sier nei til avlastningsplasser:
Vil ikke ha private aktører
Tekst: Dag Bredal
Fra Tromsø meldes det at kommunen
har sagt nei til et tilbud fra et privat
firma om 11 avlastningsplasser. Det
finnes ikke avlastningsplasser i Tromsø
i dag. Seniorsakens representant i
Tromsø, Laila Jernsletten, har engasjert
seg i saken blant annet med innlegg i
lokalavisen. Ettersom kommunen har
dårlig økonomi, ønsker hun at kommunen lar private bygge sykehjem som
kommunen kan drifte. Flere politikere i
bystyret har reagert positivt på utspillet, blant annet leder av Helse- og
omsorgskomiteen, Sven Arne Nielsen.
Dickie Dick Dickens var en fantastisk radioopplevelse – må det ikke
bli enda bedre i ”virkeligheten” i
selskap med Seniorsaken?!
Opplev ”Den farligste
mann i Chicago”
Bli med Vidar Lønn-Arnesen og
Tore Henning Larsen og opplev
”Dickie Dick Dickens” på Oslo Nye
Teater! Vidar og Tore Henning satt
begge i sin tid klistret til radioapparatet og hørte om den farligste
mannen i Chicago og hans yndige
venninne Effi Marconi. Nå skal de
endelig treffe dem!
STED: Oslo Nye - Centralteatret i
Akersgata 38
PRiS: Kun kr 250,(ord. pris kr 345,-), oppgi
bestillingskode ”Seniorsaken”
BESTilliNG: 22 34 86 80
(man kl 9-16, tirs-fre kl 9-18.30,
lør kl 10-17), 815 33 133 eller på
Posten. Ring og bestill i dag!
Dessverre baserer Knutsen seg på et
feilaktig faktum når hun hevder at Oslo
kommune har privatisert og konkurranseutsatt over halvparten av sykehjemmene og omsorgsboligene, samt
det meste av hjemmetjenestene og
hjemmesykepleien. Privatisering betyr
at en overlater både finansiering og drift
av tjenestene til det private marked.
Konkurranseutsetting betyr at private
drifter på vegne av det offentlige som
betaler for tjenesten. Det er følgelig
ingen pleie- og omsorgstjenester som
har blitt privatisert i hverken Oslo eller
andre kommuner i Norge.
Situasjonen i Oslo: Oslo har i dag 49
sykehjem. Av disse er 8 sykehjem konkurranseutsatt og driftes av kommersielle aktører, mens 12 sykehjem driftes
av ideelle organisasjoner som Kirkens
Bymisjon. 29 sykehjem er kommunale.
Det er ingen omsorgsboliger som er
konkurranseutsatt.
I 2009 var 17,3 prosent av de eldre
over 80 år i Oslo på institusjon, mens
andelen i Tromsø var 13,9 prosent.
Oslo kommune har siden 2006 hatt fritt
brukervalg innenfor hjemmetjenesten.
Det er en ordning der de eldre selv kan
velge om de vil benytte kommunens
hjemmetjeneste eller en privat hjemmehjelpsleverandør som er godkjent av
kommunen. Det koster ikke noe ekstra
for de eldre å bruke en privat hjemmehjelp, og de konkurrerer kun kvalitet og
service. På kun fire år har 2 498 brukere
(22,6 prosent) selv valgt at de vil benytte
en privat hjemmehjelp og de private
skårer høyest i de årlige brukerundersøkelsene. Resultatene er så gode at
kommunen vil innføre fritt brukervalg i
hjemmesykepleien fra 1. april.
Seniorsaken Bergen
Årsmøte 31. mars
Møtet holdes i kantina i Rådhuset
torsdag 31.3 kl 1900.Vanlige årsmøtesaker. Kulturelt innslag. Kaffe
og tebrød. Informasjon om den nye
paraplyorganisasjonen, Seniorenes
fellesorganisasjon, som Seniorsaken er en del av. Ved Harry Martin
Svabø. De som ønsker det kan få
årsmøtepapirene tilsendt ved henvendelse til Berit Berge, tlf. 99 32
54 19, e-post: bergeberit@hotmail.
com. Papirene er tilgjengelig fra
1.3.2011.Vel møtt! Styret
nytt fRa senioRsaken Side 19
DAG/TiD: Ons 30. mars 2011
kl 1900. Vorspiel i teaterkjelleren
fra kl 1700.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant
Tove Karoline Knutsen gikk imidlertid
imot private tilbud i en artikkel i lokalavisen Nordlys. I den forbindelse hevdet
hun at det i Oslo er store foretak som
tjener store penger på private sykehjem
bl.a. fordi de har ”dårlige utdannede
ansatte og dermed betaler mindre”.
Konklusjonen er at det ikke lønner seg
med konkurranseutsetting.
De konkurranseutsatte sykehjemmene er de som driver billigst i Oslo.
En gjennomsnittlig konkurranseutsatt
sykehjemsplass var i 2009 kr 62 000
billigere enn en gjennomsnittlig kommunal sykehjemsplass. Totalt sparer
Oslo kommune kr 59 mill årlig på de
konkurranseutsatte sykehjemmene,
noe som tilsvarer drift av cirka 95 sykehjemsplasser.
seniorsaken vestre aker:
Side 20 nytt fRa LokaLLagene
Seniorer på gjestebud
Seniorsaken i Vestre Aker deltok også i
2010 på det tradisjonelle ”Gjestebudet”
på Diakonhjemmet sykehus. I lett nysne,
med vind og minus 10oC ute ble årets
julegran tent inne i Storstuen, atriet på
Diakonhjemmet. Her var det fullt av
aktive og spreke seniorer som hygget
seg med gløgg - julegrøt og kaffe med
julekaker, servert av blide og vennlige
ansatte. Værforholdene tatt i betraktning
var nok de fleste glade for at tenningen
av julegranen i år foregikk innendørs.
Det faglige nivå på de kunstneriske
innslag var som vanlig meget høyt.
Musikerne Ulf Nilsen (piano og fele) Tor Edvard Kessel (vokal) og Fredrik
Solberg (bass og afrotromme) hadde
et repertoar som traff seniorene godt.
Med en blanding av kjente nasjonale
og internasjonale julesanger. ”Nord Norsk Julesalme”, med tekst og melodi
av Trygve Hoff, er en komposisjon som
er i ferd med å etablere seg som en
nasjonalhymne og som en del av vår
moderne julesangtradisjon. “Go, tell it
on the mountain” og “Kling, no klokka”
var andre kunstneriske høydepunkter i
gruppens repertoar.
Seniorsaken Arendal:
Seniorsaken Harstad:
Seniorsaken Skedsmo:
Stor møteaktivitet
Biter fra seg!
Årsmøte 9. mars
Seniorsaken Arendal hadde betydelig
møteaktivitet i 2010. Den 3. februar var
det medlemsmøte med tema kosthold
og ernæring og presentasjon av kommunens pasient- og brukerombud.
Årsmøtet var 25. mars. På programmet
sto innlegg fra leder i NAV Arendal Geir
Svendsen og arbeidslivsforsker fra Universitetet i Agder, Torunn Olsen, som
snakket om arbeidspresset for ansatte
i omsorg. På møtet den 24. november var temaene ”Retningslinjer og
regler for utskriving av pleietrengende
pasienter fra sykehusene”, ved juridisk
rådgiver Lasse Andersen hos fylkesmannen i Aust-Agder. Seniorrådgiver
Jan Askeland fra skatteetaten snakket
om ”nye skatteregler for pensjonister”
slik de er foreslått i statsbudsjett 2011.
Julebordet for medlemmene ble arrangert 10. desember.
Medlemsmøtet i Seniorsaken Harstad 16. November: Det var fullt hus
i kantina på Sama aktivitetssenter
med ca 60 fremmøtte. Foredrag av
sykehusprest og styremedlem Odd
Bjarne Bruun, med tema alderdom
og verdighet. Etter foredraget var det
spørsmål og diskusjon mens folket
koste seg med kaffe og kake til kr 20,Avslutningsvis underholdt styremedlem
Magnus Mikkelsen oss med opplesning
fra ”Vett og uvett”.
Onsdag 9. mars 2011 kl 13.00 på
Skjetten Fritidssenter (JOLLY), Landskronaveien 513.
God parkering og handikapvennlig.
Vanlig årsmøte saker. Valg av styreleder, tre styremedlemmer, ett varemedlem og valgkomité.
Alle medlemsmøter og julebord finner
sted på serveringsstedet og restauranthuset Kroverten på His, et tettsted 4
km vest for Arendal sentrum i Arendal
kommune. Seniorsaken Arendal har ca.
400 medlemmer.
Engasjerte seniorer under allsangen i forbindelse med tenning av årets julegran
på Diakonhjemmet i Vestre Aker.
Medlemsmøtet med forelesning av dr.
Sigurd Sparr var en ny fulltreffer med
hele 85 tilhørere, 35 av dem studenter
fra vernepleien og sykepleien. Både
rektor og direktør ved høyskolen fulgte
forelesningen. Sparr la ikke fingrene i
mellom da han omtalte Samhandlingsreformen og gikk hardt ut mot direktøren ved UNN i Tromsø som allerede for
2 år siden begynte å legge ned senger
på geriatriske.
Til medlemmene: Mottar du ikke info
på mail fra oss og har mail, så send din
mailadresse til [email protected]. Da
vil du få all info på mail.
Seniorsaken Gjøvik,
Land og Toten:
Temamøte Alzheimer
Temamøtet arrangeres torsdag 28. april
2011 kl 1800-2000. Sted: Frivilligsentralen, Gjøvik. Kveldens tema er Alzheimer
og foredragsholder er psykiater Oskar
H. Sommer. Enkel bevertning. Alle er
velkomne!
Seniorsaken Rogaland:
Mot kutt i eldreomsorgen
Trangere tider i Rogaland. Rådmannen
vil utsette nytt Bo- og aktivitetssenter
(BOAS) på Sandnes Sykehus. Nytt
BOAS på Altonatomten blir også vurdert som ikke gjennomførbart i denne
planperioden. Rådmannen mener
kommunen ikke har økonomi til å drifte
så mange sykehjemsplasser. Det står
i dag 81 eldre på venteliste for sykehjemsplass i Sandnes. Fortsetter utviklingen slik den er nå vil Sandnes ha 475
eldre på venteliste om 20 år. Heller ikke
i Stavanger ser det pent ut:
– Alt nå står 60 gamle i kø for å få
sykehjemsplass. Så skal Mosheim legges ned, da blir det 60 til. I den situasjonen velger man å utsette byggingen
av Lervig sykehjem, og alt dette uten at
hjemmetjenestene blir styrket. Jeg er
klar over at det er rådmannens forslag,
men rådmannen lytter også til politiske
signaler. Blir rådmannens forslag stående, svikter dere de gamle og de syke
i Stavanger, sier Marthon Johannesen i
Seniorsaken.
Seniorsaken Ullensaker Nannestad og Gjerdrum:
Datakurs med Jessheim vid.g.skole
I samarbeid med Jessheim videregående skole, starter lokalforeningen opp
kurs nr. 3 og har snart nok til kurs nr. 4
på venteliste. Kurset går over fem kvel-
der á to skoletimer. Nåværende kurs
er hver torsdag fra kl 1800 f.o.m 13.1
t.o.m. 10.2. Lokallaget stiller i tillegg til
profesjonell pedagog, med hjelpelærer.
Seniorsaken Harstad:
Seniorsaken Gjøvik,
Land og Toten:
Folkemøte og
Da Capo-show
Den 25. mars inviteres det til folkemøte
i Seniorsaken Harstad. Vidar LønnArnesen og Philip Kruse underholder.
Seniorsakens styreleder Harry Martin
Svabø holder appell. Alle er velkomne!
Seniorsaken Eidsvoll og
Hurdal:
I Badebakken i Eidsvoll, tirsdag den 22.
mars 2011 kl 1900. Etter at det formelle årsmøtet er ferdig, vil Anne Grete
Sveen holde et foredrag med tema
”Viktigheten av riktig kosthold for eldre”.
Saker som ønskes tatt opp i årsmøtet
må meddeles styret på forhånd. Vi
ønsker gamle og nye medlemmer velkommen. Enkel servering. Styret.
Tirsdag 22. mars 2011 kl 18:00-20:00.
Sted: Frivilligsentralen, Gjøvik.
Program: Vanlige årsmøtesaker. Saker
som ønskes tatt opp, meldes styret v/
Gurli Skattum innen 11. mars 2011. Fordrag: Kveldens fordragsholder er forfatter av boken ”Hva skjer i Norge” Tove
Steinbo. Enkel bevertning. Vi ønsker
gamle og nye medlemmer velkommen!
Årsmøte 10. mars
Seniorsaken Vestre Aker avvikler
sitt årsmøte, den 10. mars 2011
kl 1800 på Røa Eldresenter. Saker
som ønskes behandlet på årsmøte
må være styret i hende senest
innen 1.3.11.
NHO Service, ved adm. dir. Petter
Furulund, vil holde et foredrag med
tema: ”Eldereomsorgen i Vestre
Aker – mangler og muligheter.”
Aksjonsdag 16.3: Med stands
og markeringer i bydelen. Styret
anmoder medlemmer om å
melde seg for å være med
å markere Seniorsaken med
forskjellige aktiviteter denne dato.
Medlemsmøte 26.5: Med en sentral
seniorpolitiker.
Aksjonsdag med medlemsmøte
31.8: Panel med kandidatene til
Bydelsutvalget (BU) i Vestre Aker.
Seniorsaken Rogaland
Årsmøte onsdag
16. mars
Mossiges Minde, Solaveien 58 Sandnes kl 1800. Alle hjertelig velkommen
Tema: ”Hvor er hjelpen når vi trenger
den? Når kontakter vi 113? Hvordan
bør kommunenes akutthjelp fungere?”
Underholdning: Stavanger Søemanns
forening Shantygruppe. Årsmøte:
Årsrapport, regnskap, årsplan 2011
og valg. Velkommen! Enkel bevertning.
Inngangspenger kr 50,-
Seniorsaken Rogaland:
Årsmøte 16. mars
Seniorsaken Rogaland holder årsmøte
onsdag 16. mars 2011 kl 1800. Sted:
Mossiges Minde, Solaveien 58, Sandnes. Alle er hjertelig velkommen. Tema:
”Når kontakter vi 113?”.
Underholdning: Stavanger Søemanns
forening Shantygruppe. Valg av nytt
styre. Alle er velkomne. Enkel bevertning. Inngang: kr 50,-
Seniorsaken Sarpsborg:
Årsmøte 3. mars
Torsdag den 3. mars kl 1200 på Glenghuset, Sarpsborg. Åpent møte kl 13.30.
Hjertelig velkommen!
nytt fRa LokaLLagene Side 21
Årsmøte 22. mars
Årsmøte 22. mars
Seniorsaken Vestre Aker:
Leserinnlegg
Prisen på en
sykehjemsplass
Kan Seniorsaken være behjelpelig med
å finne ut hva en sykehjemsplass reelt
koster? Dette vil selvsagt kunne variere
en del fra kommune til kommune, men
det er forvirrende når prisene oppgis
fra 600 000 per år til omtrent det dobbelte. Drammen kommune oppgir for
eksempel 1,1 millioner. En kan sannelig
lure på om vei, vann og kloakk tas med
i beregningen også!
Sidsel Christensen
Svar: De eksakte kostnader for en
sykehjemsplass er å finne i den enkelte
kommunes regnskap. For Oslo vil
prisen bli ca. kr 630 000 for en vanlig
somatisk plass i 2011. Da er den litt
subsidiert fra Rådhuset slik at bydelene
kan kjøpe flere plasser. Andre kommuner oppgir opptil kr 950 000.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
redigere og forkorte alle innlegg.
Er erfaring viktig?
”Erfaring” - et kjedelig ord? Ikke nå lenger. I følge Aftenposten har to tyske
hjerneforskere, Michael Falkenstein og Sascha Sommer, sammenliknet
unge og eldres reaksjonstid ved problemløsninger. De eldre hadde lengst
reaksjonstid, men kom oftest frem til riktig resultat. Dette forklarer de slik:
”Eldre hjerner ser ut til å fungere etter prinsippet at det er bedre å tenke
sakte og få rett, enn å tenke kjapt og ta feil”. Her blir spørsmålet om den
lengre tenketiden er en bevisst handling eller en dyd av nødvendighet. Ifølge
overlege Audun Myskja danner alt vi opplever gjennom livets gang nye spor
og kombinasjoner i hjernen. Det blir altså mye stoff som skal gås igjennom
før man kommer frem til et vederheftig resultat. Dette kan forklare vår lengre
reaksjonstid. Det forklarer også den større andel av riktige resultater. Ordet
”erfaring” får en betydning som kan måles reelt. Dette bør vi samfunnsmessig sett nyttiggjøre oss.
Det er ikke klokt at ”de unge” overtar så tidlig som mulig. Det er ikke klokt at
folk ned til 50-års-alderen blir utestengt fra arbeidslivet. Samfunnet trenger
den lengre reaksjonstiden til folk over 50. (…) Vi må sørge for at folk over 50
er med 100% overalt der saker diskuteres og beslutninger tas. (…) Forskningsresultatene til Falkenstein og Sommer er i følge Aftenposten publisert i
marsnummeret av tidsskriftet ”Gehirn und Geist”.
Kristin M. Røgeberg
Reis sammen - opplev mer!
FERIE MED OPPLEVELSER!
KLASSISKE ANDALUCIA
MALTA
8 dager: 15/6 & 14/9 - nyhet 2011
5 dager: 28/5 & 24/9 - nyhet 2011
Vi seiler på vannveiene mellom metropolene
St. Petersburg og Moskva, og får ekte
opplevelser av Russland.
Andalucia har alt vi forbinder med "ekte
spansk", og vi opplever "hele" regionen
på en tur!
Gammel historie og særegen sjarm
preger Malta. Middelhavs-øya med 300
kirker og kapeller...
PROVENCE
CORNWALL
ITALIENSKE DELIKATESSER
5 dager: 6/6 & 5/9 - nyhet 2011
8 dager: 25/7
7 dager: 23/9 - nyhet 2011
Rivieraens perler og franske fristelser!
Berømte byer, vinslott, kunstnerby og
piknik i det grønne.
Deilige badebyer, engelsk te og historie,
slik du har sett det på TV. I tillegg
Stonehenge, Bath og London.
I vakre Italia besøker vi produsenter av
parmesanost, parmaskinke og vin. Parma,
Barolo i Piemonte og Torino.
ELVECRUISE - RUSSLAND
Side 22 LeseRinnLegg
12 dager: 28/7 - nyhet 2011
Andre reiser: ROMA, SORRENTO & CAPRI
-
ISTANBUL
-
GARDASJØEN & TYROL
Alle nevnte reiser med fly fra Oslo/Gardermoen og reiseleder. Se ellers også våre bussreiser og vandreturer.
815 00 335
peergynt.com
Mer enn sykdom?
Har med vantro lest magasinet, og sitter igjen med inntrykk at det kun er snakk
og sykdom og sykehjem. Finns det ingen ”normale” pensjonister som bor i hus
eller leilighet. Som kan fortelle om sin hverdag, om sine reiser, og sine drømmer. Om hvordan man lever med hverandre, et normalliv, selv om man ikke
jobber lengre. (…)
Jeg er snart 70 år, bor fremdeles i enebolig, har hytte med sjøen og på fjellet,
som jeg selv vedlikeholder. Trener tre ganger i uken på SATS. Alt dette er for
meg helt naturlig, og ingenting å snakke om, men ifølge Bladet 50+ er det kun
sykehjem som teller. Dere bør virkelig skifte fokus over til ”levende pensjonister”
Helje Mork-Knudsen
Svar: Vi prøver etter beste evne å holde en balanse, men du må ikke glemme
at Seniorsaken er en kamporganisasjon for eldres rettigheter til arbeid, respekt,
økonomi og helse. Da plikter vi å avlegge et visst regnskap overfor medlemmene om hva vi driver med på deres regning – utover underholdning. Red.
Yrkesaktives plass i
Seniorsaken?
Seniorsaken interesserer og opptar meg. Jeg lurer imidlertid på i hvilken grad
yrkesaktive passer inn, og har Seniorsaken noen medlemsandel å ”snakke om”
- blant disse?
Selv er jeg straks 58, og regner fremdeles med å ha et arbeide i noen år framover. Dere synes å sette en ”nedre” grense på 50, Jeg føler dette litt kunstig,
selv har jeg ennå ikke noen følelse av at jeg ikke ” behandles som borgere med
fulle rettigheter”. (…) Med ”Senior” i navnet vinkles mye av informasjonen mot
”livet som pensjonist”. Om dere generelt også ønsker å inkludere ”vanskeligstilte” over 50, så synes jeg ikke det harmoniserer med navnet ”Seniorsaken”
og den informasjonen dere gir.
Trygve Kåsa
Svar: Du er hjertelig velkommen i foreningen. Ca. 25% av medlemmene er
mellom 50 og 60 år, noen få er yngre. Seniorsaken ønsker flest mulig medlemmer i denne gruppen. Motivet for å delta varierer, men vi har registrert at
mange har et ønske om å bidra til at Norge blir et godt samfunn for folk gjennom hele livsløpet, motarbeide yrkesdiskriminering og annen diskriminering og arbeide for en god og meningsfull alderdom for seg selv, foruten for foreldre
og andre pårørende. Noen vil også legge vekt på at vi som organisasjon kan
tilby en del incentiver i form av rådgivning, personlig assistanse, samt gode
rabatter på for eksempel trening, strøm, telefon osv. Red.
Der er opprørende at svaret fra politikerne alltid er klag! Gamle menneskene er
ofte ikke i stand til å klage selv. Dersom de ikke har ressurssterke pårørende
som kan ta den belastningen som det er å ”bråke”, skjer det ingenting. Etter å
ha jobbet med disse problemstillingene i mange år og nå pensjonist, er tanken
på alderdom skremmende for oss som ikke har minst fem barn som bor i
nabolaget som kan ”stå på” på skift og dele på byrdene som det er å ha en
gammel pleietrengende mor eller far.
Gerd Helland
NRK P1 strør om seg med engelskog amerikansktekstede poplåter, opptil seks per time mellom verbalinnslagene. Musikkredaksjonen i P1 påstår
likevel at den sender over en tredel
med norsk musikk. Den regner en
poplåt med engelsk tekst som norsk,
hvis den er laget av en norsk låtskriver
som ikke finner sitt eget morsmål bra
nok. Men en engelsk tekst er engelsk,
selv om den er skrevet av en nordmann!
Musikkvalget i P1 fortrenger norsk
musikk fra middelalderen til Vazelina
og Gitarkameratene, fortrenger europeisk musikk, fortrenger musikk fra
andre deler av verden og fortrenger
endog skikkelig engelsk og amerikansk musikk. (…) Musikkredaksjonen
i P1 er medskyldig i det kulturelle
selvmord som volder at norsk ungdom forakter norsk sang. NRK bør
snarest skifte den ut.
Ole Danbolt d.e.
Et tilbud til de
aller svakeste
Jeg har en sak som jeg brenner for!
De aller svakeste! Derfor driver jeg
Norges første Musikkafé for personer
med demens på Schafteløkken på
Frogner i Oslo. Det skjer den siste
søndagen i måneden. Det er så mye
snakk om sykehjemspasienter nå,
og dette er jo en ”lystig og oppmuntrende sak”, hvor jeg og mine frivillige
lager en gledesstund for demente.
Det er både hjemmeboende og
sykehjemsbeboere som kommer fra Oslo, Asker og Drammen! Det er
humør, glede, dans og bløtkake og
mye mer, noe politikere som Sylvi
Listhaug har erfart ved besøk flere
ganger. (…) Har bare gode og kjente
artister/jazzband. Så kvaliteten er
topp!! Og det er også stemningen!
Turi Wang Ljungqvist,
kaféansvarlig
LeseRinnLegg Side 23
Bare klag!
Kulturelt
selvmord
Spreke seniorer
Høye strømpriser
Det ser ut som om alle politiske partier - bevisst eller ubevisst - er i ferd med
å sykeliggjøre alle mellom 67-90+ og dermed avskrive en viktig ressurs i
samfunnet. (…) Og hvor er de så, disse spreke, oppegående, selvstendige
menneskene i kommunen? Se på alle de frivillige organisasjonene. Hvem er
det som samler inn, leder og driver dem? Se på Tusenhjemmet med sine utallige arbeidsgrupper, der du kan lære og lære fra deg. På en dag er det 2-300
mennesker innom der. Se på LHL der det hver mandag og torsdag stiller ca.
100 mennesker som driver trening med et smil, - eldstemann er 93. Se deg
rundt i din nærmeste krets, de er der også.
Agnete Tjærandsen
Dette med strømregningene er så dårlig håndtert av politikerne at ”det er til å
grine av”! Hvor er kreativiteten, hvor er
hjernecellene? Hvor er viljen til å fjerne
fattigdomsproblemene? (…) Da Bondevik & Co. regjerte og det
var kjempekaldt nesten hele vinteren,
økte Husbanken bostøtten med kroner
2 500 for en termin et år. Jeg hadde
flere ”sutrekor” på mitt kontor i en av
bydelene, men da satte regjeringen
opp bostøtten, og dette medførte at
folk klarte seg tålelig bra.
Inger
Strømregningene i Frankrike
Redaksjonen
I La Londe hvor jeg bor med EDF som strømleverandør, leses strømforbruket
av automatisk av leverandøren. I tillegg er systemet slik innrettet at strøm som
brukes mellom kl 23.00 og 07.00 bare koster halvparten av strømprisen på
dagtid. Om dette gjør oppgjøret for strøm billigere eller dyrere i forhold til det
norske gjennomsnittforbruk-systemet, er i og for seg uinteressant. Poenget
er at jeg som forbruker selv kan treffe valg. Vaskemaskin, oppvaskmaskin,
varmtvannsbeholder er kun i aktivitet om natten til halv pris, for da er det
masse virksomhet, industri og mange andre strømforbrukere som ikke bruker
strøm.
Øystein Havgar
forbeholder seg retten
til å redigere og forkorte
alle innlegg
for
nse
ing
på
d
mel
Nytt vikingtokt i april 2011
ja
es
t
sis
Side 24 LeseRinnLegg
Denne gangen inviterer Seniorsaken til Hotel Evren Beach Resort,
på Den Tyrkiske Riviera, et nytt 5-stjernes hotell vakkert beliggende mot Middelhavet. Hyggelig nærområde med shoppingmuligheter. Flott strandpromenade helt inn til Side. Vi tilbyr utflukter,
variert underholdning, spa og helsetjenester, og har som vanlig
med oss representanter både fra Seniorsaken og Scandinavian
Health Programs.
På VåREnS VikingTokT TilByR Vi To REiSEalTERnaTiVER:
10 dager (9 netter) eller 15 dager (14 netter). avreise fra oslo
gardermoen, men med gunstig tilslutning med fly fra andre deler
av landet. kontakt vår turoperatør Temareiser Fredrikstad for tilbud
om dette.
10 dager: avreise med norwegians direkte flyvning torsdag
31.03.11 til antalya. Retur lørdag 09.04.11.
15 dager: avreise med norwegians direkte flyvning til antalya
lørdag 02.04.11. Retur lørdag 16.04.11.
Priser:
10 dager pr. person i dobbeltrom:
15 dager pr. person i dobbeltrom:
kr. 11.750,kr. 14.990,-
• Enkeltromstilleggkr.200,-pr.personpr.døgn
• Forikke-medlemmeravSeniorsakenblirdetfølgendetillegg:
kr. 600,- for 10 dager og kr 1.000,- for 15 dager.
oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad aS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21.
nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: [email protected].
shp
Scandinavian Health Programs AS
mertene
S
ANNONSE
“fikk ikke knekt meg”!
Johnny Berg, tilbake på lange skiturer
Etter Johnny Bergs ulykker, hvor han har brekt nakken
4 ganger, er han nå tilbake bak sleden igjen. Vello magnet madrass har hjulpet han med smertene.
LEGEN UTTALER:
Johnny tilbake på Galdhøpiggen etter operasjonen
Jeg er en sporty person som er veldig glad i ekstrem sport og hundekjøring,
som jeg har gjort i mange år. Det har resultert i, at jeg uheldigvis har knekt
nakken 4 ganger.
Smertene etter operasjonene har vært veldig store og jeg har måtte tatt mye
smertestillende medisiner. Jeg har i lang tid etter operasjonene ikke kunne
kjøre hundespann på professionelt nivå, på grunn av store smerter. Etter at
jeg begynte å ligge på VelloFlex Magnetmadrassen, føler jeg den har redusert
smertene mine og at den virkelig har hjulpet mig. Magnetmadrassen er helt
Bestill GRATIS brosjyren vår
Der står alt om bedre helse og smertelin-dring
i forbindelse med bruk av
Vello madrassen.
Kontakt:
Anette Walmann
tlf.: 915 94 399
el. Kirsten Walmann
tlf.: 917 82 886
De svarer gjerne på
dine spørsmål.
Tilgjengelig Man/fred kl. 09.00 - kl.16.00 / Tirsdag kl. 09.00 - 20.00.
Hermes Helse & Bandasje AS
Wallmannsveien 85 - 2230 Skotterud
Mail: [email protected] - www.hermeshelse.no
i topp å ligge på, da magnetterapien smertelindrer og gir meg varme i hele
kroppen. Jeg mener den har hjulpet meg så mye, at jeg i dag igen kan kjøre
lange skiturer med hundespann. Jeg er veldig glad for at jeg har fått en bedre
hverdag med mindre smerter og medisiner.
Magnetsålene hjelper meg mye om vinteren, slik at jeg ikke blir kald på
bena da jeg ofte kjører hundespann i mange kuldegrader på lange skiturer.
Jeg må virkelig si, at VelloFlex magnetterapi hjelper meg både i hverdagen
og når jeg er ute på hundekjøring.
Magnetfelter gjenoppretter energien og kroppens rette
svingninger. Våre celler kommuniserer elektromagnetisk, og magnetfelter styrker vevene. Blodlegemene
blir positivt ladet, så de frastøter hverandre, og oksygentilførselen blir bedre og motvirker blodpropper. De
frastøtes av blodåreveggen, som er positivt ladet. Det
betyr at blodet sirkulerer bedre, og lettere kan hjelpe
med bl.a utskillelse av avfallstoffer. Magnetfelter har
bl.a god virkning på gikt, kretsløpet, smerter i muskler/
ledd, samt søvnforstyrrelser.
Lege, Carsten Vagn-Hansen
Vi kan også HJELPE deg!
• 3 ukers full returrett om du ikke
oppnår forventet effekt. Og da får du
pengene tilbake.
• Det er veldig viktig med en god nattesøvn, og med Vello Magnetmadrass
kan du til og med bli kvitt smerten din
• Vello Magnetmadrass er kjent for sin
smertelindring, og er CE reg. som
medisinsk utstyr.
• Les mere under www.hermeshelse.no
hvor du også kan bestille madrassen
KJØP SELV
MADRASSEN
MED FULL
RETURRETT
i 3 UKER
MEDICAL DEVICE
Når du fyller 50 år er tiden kommet til å tegne medlemskap i Seniorsaken!
50 år og livet foran seg!
Et halvt århundre. Femtiåringene holder seg godt. Ungdommens glans
er der fortsatt, de er fulle av initiativ og planer. Fortsatt har de prosjekter.
De færreste ønsker å trekke seg tilbake og bli pensjonister.
Tekst: Dag Bredal
Side 26 50 åR og Livet foRan seg!
De siste 200 år har gjennomsnittlig livslengde vært 30 år. Først i 1900
økte den til 50 år. I dag er man ikke
nødvendigvis ved slutten av et liv som
50-åring, man er kanskje bare halvveis.
50 år er i realiteten en status i limbo.
Hverken gammel eller ung. Det er derfor vi benytter betegnelsen senior - og
beholder den resten av livet. Alder er
ikke år, men en mental innstilling.
“
Seniorene lever
som unge, fysisk og
mentalt. Grensen for
alderdom er flyttet
til 80 år.
Reiseglade seniorer
Hele 56 prosent av de over 60
år vil bruke mer penger på ferie
og reiser. Det er betydelig høyere
enn i de yngre aldersgruppene,
viser en undersøkelse foretatt av
Synovate for DnB NOR.
50-åringene har i motsetning til sine
foreldre ikke opplevd krig eller store
økonomiske kriser. De har ikke bekymret seg for mangel på arbeid eller
mangel på mat. Utviklingen økonomisk,
i medisin og hygiene, bedre arbeidsforhold og velferdsstat, har båret frukter.
De har opplevd at likestillingen har skutt
fart, mellom mann og kvinne og mellom
hetero- og homoseksuelle. Klassemotsetningene har blitt dempet og de har
levd i et land der konfliktnivået er lavt.
De har opplevd den seksuelle frigjøringen og de har levd med i velstandsutviklingen. De har kunnet nyte et liv som
få andre generasjoner har vært forunt.
Klar for desserten
Mange baby-boomers har gjenfunnet
drømmen om bohemlivet, om å forstå
seg selv. Nytelsen står i fokus, enten
det dreier seg om en ny bil, en flaske
årgangsvin eller elegante klær. De har
råd og de nekter seg intet.
Barna har flyttet hjemmefra, lånene er
betalt og karrieren er gjort. Hva som
gjenstår er desserten. Lønnsnivået er
endelig til å leve med. Man har lite igjen
å bevise, men mye å utforske og prøve.
Tiden er inne til å prøve nye sider av
seg selv og realisere drømmer som alt
for lenge har måttet stå på vent. De er
på toppen av sin energi som yrkesutøvere og profesjonelle, seksuelt og vitalt.
“
Alder er ikke år, men
en mental innstilling.
68-ere har aldri likt de store forretningshotellene, de leter fortsatt etter boutique-hotellet, innredet med utsøkt stil
der verten selv står på kjøkkenet. Det
skal være personlig. Noen drømmer
om å krysse det amerikanske kontinentet i åpen limousin eller overskrevs på
en Harley Davidson. Tørsten etter frihet
er fortsatt intakt.
De gjenopplever en ungdomskultur.
Grensene mellom ungdom og voksent
liv er blitt flytende. Ungdomsverdier
deles av flere generasjoner. Gruppen mellom 50 og 64 år kalles nå
for ”boomers”. De søker moro som i
ungdommen, har den samme opprørsånd. Dette skjer mens usikkerheten og resignasjonen øker blant de
unge. Seniorene er romantiske og gjør
1960-2010
1960 var det året bilrasjoneringen ble opphevet.
Det var det siste året med Einar Gerhardsen.
Fortsatt hadde vi ikke råd til folketrygden. Mødrene
var hjemmeværende. Norge hadde ikke gjort noen
oljefunn. Sovjetunionen skjøt opp sin Sputnik. Kennedy ble valgt til president i USA. Fjernsynet kom
til Norge. Alderstrygden var ¼ av industriarbeiderlønn. Det var ikke lørdagsfri og sommerferien var
tre uker.
Livet etter 50
Ferrari: I en alder av 50 år produserte Enzo Ferrari sine
første racerbiler og ble en celebritet i Italia.
Coca Cola: John Pembertson var 55 år da farmasøyten fra Atlanta lagde resepten for Coca Cola.
Leonardo da Vinci: Den berømte kunstneren malte
Mona Lisa, eller Jaconde, i en alder av 54 år.
“
Grensene mellom ungdom
og voksent liv er blitt flytende.
Ungdomsverdier deles av flere
generasjoner.
det vanskeligere for de unge å være anti-gammel,
ettersom de er blitt deres kamerater. Seniorene lever
som unge, fysisk og mentalt. Grensen for alderdom er
flyttet til 80 år.
Maurice Ravel: Den franske komponisten komponerte
Bolero i en alder av 53 år.
Fred Astaire: Danseren var 50 år da han startet sin
karriere i amerikansk film.
De er gjenstand for markedsføring. De er kjøpere av
anti-rynkekremer, hårtransplantasjoner og ansiktsløftninger, kostbare solbriller, dyre biler og reiser til eksotiske steder. Folk på halvthundre har sans for livets
goder, og deres smak er ungdommelig og moderne.
De har skaffet seg det meste og de har fortsatt penger. De har nedbetalt mye - og snart mottar de arv.
Ditt liv som konsument skal i følge ekspertisen toppe
seg nettopp ved fylte 54 år. Så ta for deg av livet - og
lykke til!
Eiffel-tårnet: Gustave Eiffel var 57 år da han konstruerte det berømte Eiffel-tårnet i Paris.
McDonald: Ray Kroc åpnet sin første McDonalds i
California i sitt 53 år.
50 åR og Livet foRan seg! Side 27
Markedsførernes drøm
Lokkåpner som åpner alle
syltetøyglass.
55,- Art. nr: S21-021
Ringboksåpner som åpner
bokser med ring.
55,- Art. nr: S21-025
Unngå å dele solseng med
andre med dette trekket.
149,- Art. nr: S30-030
Løkkutter som gjør det
enkelt å kutte løk.
249,- Art. nr: S21-041
KAKESERVERER
Det er ikke ofte man ser en helt ny tilnærming til et gammelt
produkt. Denne kakespaden og servereren tror vi vil imponere deg selv og gjestene. Kakeservereren fungerer på alt fra
bløtkaker til kringler, alt etter hva du ønsker å benytte den til.
Den finske innovasjonen har allerede blitt en bestselger i sitt
hjemland og i USA. Med kakeservereren kan du servere det
perfekte kakestykket hver gang ved at kakeservereren skjærer enkelt gjennom kaken og griper rundt kakestykket. Stykket
løftes så enkelt over til tallerkenen. Kakeservereren finnes i
rustfritt stål og i plastutgave som kommer i flere farger. Den
leveres i en praktisk gaveeske.
Art. nr: S26-076 - Stål
- Kr 349
Art. nr: S26-074 - Lilla plast - Kr 149
Art. nr: S26-077 - Svart plast - Kr 149
Ting du ikke visste fantes,
til utfordringer du vet du har.
Unngå overvekt når du er
ute og reiser med denne
bagasjevekten.
199,- Art. nr: S30-091
Ryggvasker som vasker
deg selv på ryggen.
189,- Art. nr: S20-089
Platespiller med innebygde høyttalere som spiller 33’, 45’
og 78’ plater. Den kan også enkelt kopiere til PC.
849,- Art. nr: S23-020
Kremsmører som gjør at du
kan smøre deg på ryggen.
149,- Art. nr: S10-051
Unngå at telys velter
og slukker.
Kr 99,- Art. nr: S19-041
Tåtrener som gjør godt for
slitne føtter og tær.
249,- Art. nr: S20-081
Automatisk kortstokker
som stokker effektivt.
230,- Art. nr: S31-030
Automatisk visp som rører i
kjelen mens du jobber med
andre ting på kjøkkenet.
249,- Art. nr: S26-040
Smykkerenser som effektivt
renser dine smykker.
579,- Art. nr: S19-002
Reduser hevelser og smerter i føttene med Sirkulasjonstreneren som setter fart på blodomløpet i bena.
Kr 1995,- Art. nr: S18-057
Fløte- og juiceåpner som
enkelt får opp alle korker.
50,- Art. nr: S21-020
Sofabrett som gjør at du har
alt du trenger for hånden.
249,- Art. nr: S23-069
Dusjsandal som vasker
deg på føttene.
298,- Art. nr: S20-050
Veskeorganiserer holder
orden i vesken.
149,- Art. nr: S31-059
Dette er et sitteunderlag med
innebygget varme som gjør
at du kan holde deg varm
selv på de kaldeste dager.
Underlaget holder seg varmt
i fire timer og bruker et oppladbart Ion batter. Underlaget rulles sammen når det
ikke er i bruk.
Art. nr: S10-108 - Kr 449
Penn som gjør det enkelt og
behagelig å skrive.
49,- Art. nr: S10-019
Enkel strømbryter som
kobler ut etter 30 min.
199,- Art. nr: S24-020
Besøk våre butikker: Strømmen Storsenter - Jessheim Storsenter - Majorstua: Kirkeveien 57
Linderud Storsenter - Karl Johansgt.: Egertorget - CC Vest - Sandvika Storsenter - Ski Storsenter
CC Gjøvik - Gulskogen senter - Nordbyen Larvik Farmandstredet - Stavanger: Østervåg 25
Stavanger Kilden kjøpesenter - Amfi Vågsbygd - Åsane Storsenter - Vestkanten - Amfi Moa Øst
Amfi Steinkjer - City Nord
Seniorerstreker
Leken “hustegner” som spiller på mange strenger.
skapet “6 fot over”. Dette noe spesielle
navnet har sin bakgrunn i at fellesskapets kontorer opprinnelig var lokalisert i
etasjen direkte over begravelsesbyrået
T.S. Jacobsen, som jo har “seks fot
under” som forretningsidé.
Bjørn skriver for øvrig også reklametekster og har som språkvasker ørneblikk
for ortografiske feil, klønete kommasetting og famlende formuleringer.
Takknemlige (og stundom frustrerte)
kunder og kolleger omtaler ham derfor
ikke sjelden som “Bjørn Ørn”.
Mellom fantestrekene er “vår hustegner” Bjørn Eidsvik gjerne med på notene.
I nesoddbandet Midnight Special spiller han sologitar og synger.
Tekst: Dag Bredal. Foto: Lasse Ingeberg
Side 30 50 åR og Livet foRan seg
Bjørn Eidsvik (57) er mannen som har
muntret våre medlemmer med sine
mange streker i senere tid. Ikke bare har
han laget tegningene til Seniorkalenderen, det har også blitt plakater, brosjyre
og roll-ups. Kilden til kreativiteteten og de
gode poengene mener han ligger i livserfaring, humor og lekenhet – gitarspill
inklusive. Bjørns resept på det menings-
fulle seniorlivet er aldri å stoppe å leke.
Bjørns bakgrunn er handelsgymnas og
Westerdals reklameskole. Etter førstegangstjeneste i reklamebyråene Ogilvy
& Mather og Anderson & Lembke, driver han nå sin egen virksomhet under
firmanavnet “Bjørns Ord og Bilder”. For
å tilfredsstille sine sosiale tilbøyeligheter
er han også medlem av kontorfelles-
Bjørn Eidsviks band spiller en dansbar miks av pop, rock, ballader og blues. Her fra
en spillejobb på Signalen uteservering på Nesodden.
(1) Frykter eller gleder du deg til
alderdommen?
– Både òg. Det kommer an på særlig to ting: Økonomi og helse. Svikter de, blir det sorgen. Funker de
bra, skal jeg trives godt. Men ingen
av delene har jeg kontroll over på
lang sikt. (2) Hvordan kunne du tenke deg
best å utnytte de neste 30 årene? – Fortsette å jobbe, lengst mulig.
Som næringsdrivende illustratør,
designer, oversetter, tekstforfatter og ikke minst språkvasker – og
med muligheten til jobbe via nettet
burde det være god mulighet for
det. Fritiden vil jeg bruke mest mulig
sammen med kjæresten, familien
og venner – leke og le, synge, spille
gitar, male akvareller, reise.
(3) Vil du beskrive deg selv som
80-åring?
– Forhåpentlig levende på alle
måter: Fortrinnsvis er jeg fortsatt
sprek både i kroppen og i toppen,
fortsatt leken, engasjert og interessert i medmennesker og omverdenen. Og avholder meg fortsatt fra
gubbetakter som å gnåle om været,
eller å melke gode skrøner ved å
gjenta poenget så lenge noen er
høflige nok til å le.
Bøker av seniorer...
Seniorsakens medlemmer skriver bøker, her presenterer vi
Sidsel Mørcks siste bok.
Pappa – en russisk flyktning
Historien om Dimitri Kolobov er også historien om forfatterens nærmeste familie. Dimitri (f. 1894) tilhørte det russiske
borgerskap og var kaptein i tsarens hær da revolusjonen
herjet i Russland. Han greide, stygt skadet i et kne, å unnslippe bolsjevikene gjennom en uhyre dramatisk båtflukt i
1920 fra Arkhangelsk, idet motstanden mot bolsjevikene
var i ferd med å bryte sammen. Sammen med ca 1000
andre russiske flyktninger kom han til Norge hvor flyktningene ble internert. Noen av disse slo seg etter hvert ned i
Norge, blant disse Dimitri.
Dimitri etablerte seg etter hvert som fotograf i Larvik og
bygde seg et renommé som en av landets fremste portrettfotografer. Han var også en dyktig musiker og maler. I 1922
giftet han seg med Aagot Garborg, en 25 år gammel enke,
med en tre år gammel datter, Bitten. Aagot var hans hjelp
og støtte i den første, vanskelige tiden som innvandrer i
Norge. Datteren Bitten utdannet seg som ballettdanser,
men idet ballettkarrieren skulle til å ta av, ble hun gravid og
fikk datteren Sidsel. Av praktisk-økonomiske grunner overtok Aagot og Dimitri etter hvert ansvaret for oppfostringen
av Sidsel, som dermed fikk en trygg oppvekst i Larvik i et
hjem preget av god økonomi, stor grad av nærhet og mye
glede. Her skal ikke mer av innholdet refereres, men siste
del av boken følger hovedpersonen gjennom hele hans
livsløp.
Fortellingen er både spennende og gripende. For det første
synes den å være basert på en grundig research fra forfatterens side, bl.a. et lengre besøk i Arkhangelsk. For det
annet er fortellingen levende, ikke minst gir den på få sider
et godt inntrykk av Dimitris barndom i Arkhangelsk, som ca
1920 var en småby med ca 20 000 innbyggere.
Korrespondansen med familien hjemme i Russland gir oss
bilder av de redselsfulle tilstander som rådet i bolsjevikenes
Russland med inflasjon, varemangel, maktmisbruk, korrupsjon og direkte nød. Dette er en bok vi vil anbefale fordi
den gir oss innblikk i en del av historien få av oss kjenner
særlig godt.
KSS
Pappa – En russisk
flyktning (170 sider)
Av Sidsel Mørck
Velkommen til oppfriskningskurset Bilfører 65+
Bilen betyr mye for din mulighet til
å bevege deg dit du vil når du vil.
Selv med mye erfaring bak rattet
vil man ha stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører 65+.
Kurset er frivillig og det er ingen
førerprøve eller fare for å miste
førerkortet.
Ønsker du mer informasjon om kurset
samt nyttige tips om bilkjøring, besøk
oss på www.vegvesen.no/65pluss
(Nyttige tips finner du i venstremenyen på våre nettsider.)
vegvesen.no/65pluss
bokspaLten Side 31
Du kan også ringe 815 48 000
for mer informasjon.
Seniorenes Fellesorganisasjon (Sf) er kritisk til flere sider av ”Samhandlingsreformen”.
Kritikk av
”Samhandlingsreformen”
Seniorsaken og Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) kritiserer i sitt
høringssvar flere sider ved Samhandlingsreformen.
Side 32 kRitikk av ”samHanDLingsRefoRmen”
Tekst: Dag Bredal
Seniorsaken og Seniorenes fellesorganisasjon har tidligere gitt uttrykk for
at samhandlingsreformen er for dårlig
begrunnet og at konsekvensene ikke
er tilstrekkelig utredet. Det foreliggende
lovutkastet bærer også preg av at
reformen ikke er ferdig utredet.
Vanskelige spørsmål er skjøvet på og
foreslått løst ved at departementet
blir gitt forskriftshjemmel til å fastsette
reglene på et senere tidspunkt, uten
at de blir gjenstand for en bred politisk
behandling i Stortinget. Et eksempel på
dette er forskriftshjemlene for å komme
tilbake til finansieringen av ulike deler
av reformen. Dette er, etter Seniorsakens og Seniorenes fellesorganisasjons
vurdering, en uheldig fremgangsmåte
når det gjelder så viktige spørsmål av
nasjonal interesse.
Særlig er man bekymret over regjeringens vurdering av at konsultasjoner
som omfatter pasienter med kroniske
lidelser, bl.a. hjertesykdommer, diabetes, luftveislidelser og muskel- skjelettlidelser i fremtiden bør skje i regi av den
kommunale helse- og omsorgstjeneste
og ikke spesialisthelsetjenesten. Modellen som antyder at somatiske pasienter
over 80 år ikke skal få tilgang til spesialisthelsetjenesten er totalt uakseptabel.
Seniorsaken og Seniorenes fellesorganisasjon stiller seg også spørrende
til om det er mulig å bygge opp en tjeneste lokalt som i noen vesentlig grad
kan avlaste spesialisthelsetjenesten og
samtidig opprettholde den ønskede
kvaliteten på tjenestene.
I høringsnotatet nærmest likestiller
departementet sykehjem med ”hel-
døgns omsorgsplasser”. Men henvisning til ” kommunehelsetjenestelovens
§ 1-3, annet ledd nr. 6) heter det
at: (Begrepsbruken) ”sykehjem eller
boform i heldøgns omsorg og pleie”
kan gi inntrykk av at det her er snakk
om to ulike boformer, mens de i realiteten er likestilt rettslig sett”.
Hva departementet mener med dette
er uklart. Hva gjelder de helsetjenester som er spesifisert i § 3 nr 1 – 8, er
tilbudet likt til pasientene i begge de
to boformer. Når det derimot gjelder
de økonomiske konsekvenser er disse
dramatisk forskjellige.
Professor Sigurd Sparr:
Dypt kritisk til ”Samhandlingsreformen”
Professor Sigurd Sparr er sterkt kritisk
til ”Samhandlingsreformen” og går
i rette med den feiloppfatning hos
mange politikere og journalister at
geriatriske avdelinger ved norske sykehus er en type sentraliserte sykehjemsavdelinger. Etter professorens mening
er det behov for egne sykehusavdelinger med spesialkunnskap om diagnostikk og behandling av syke eldre.
Det er grunn til å tro at en rekke sykdommer er underdiagnostisert hos
eldre. En viktig årsak til dette er alderisme, som betyr negativ særbehandling av mennesker på grunn av alder.
Denne formen for diskriminering kan
leve i vår kultur, fordi ungdomsidealet
står høyt i kurs. Alderisme innebærer
ofte en forestilling om at det er normalt
å bli passiv i alderdommen, at eldre
mennesker jevnt over lever et tomt og
som kan skje er at sykehusene bygger
ned tilbudet til syke eldre i troen på at
kommunene har etablert tjenester som
er umulig å få på plass, på grunn av
manglende finansiering og mangel på
kvalifisert personell.
Professor Sigurd Sparr er sterkt kritisk
til ”Samhandlingsreformen”.
meningsløst liv, og når de får redusert
funksjon, er det sykehjemsplass som er
løsningen.
Geriatrien kan ikke flyttes ut av sykehus
og overlates til kommunene, understreker dr. Sigurd Sparr. Det verste
– Det er behov for utbygging av kommunale helsetjenester, men vi må
vokte oss vel for å erstatte diagnostikk
og behandling med pleie og omsorg.
Gamle med akutt og kronisk sykdom
trenger tilgang til gode helsetjenester
med det beste av diagnostisk utstyr og
med kompetent og tilstrekkelig personale. Det er derfor viktig at det skjer en
styrkning av geriatrien i sykehusene,
samtidig med en utbygging av de
kommunale tjenestene. Det er ikke hva
”Samhandlingsreformen” legger opp til,
fastslår Sparr.
På Solgården ble jeg
møtt med omsorg
og varme
- En nabo anbefalte meg å reise til
Solgården og mine to sønner fikk overtalt
meg. På Solgården ble jeg overveldet over
den omsorg og varme jeg ble møtt med.
Jeg opp-daget gleder ved livet jeg hadde
glemt fantes, sier Odd Sivertsen.
På Solgården har vi “varme” hele året;
Faksimile fra Dagens Næringsliv.
Dr. med. Terese Følgerø:
”Monsterreform”
Dr. med., Terese Følgerø, eldreoverlege i Tromsø kommune, skriver dette i en kronikk i Dagens Næringsliv:
”Vi som er mellom 45 og 65 år (…) utgjør den
kommende eldrebølgen, og vi kommer til å få et
annenrangs helsetilbud med den utviklingen som starter
1. januar 2012.”
5. april 21 dager fra Gardermoen
via Stavanger
26. april 14 dager fra Gardermoen
10. mai 14 dager fra Gardermoen
fra kr 21 732*
fra kr 22 332*
fra kr 13 328*
fra kr 13 328*
* Økonomirom. Prisene gjelder pr. person og inkluderer flyreise,
transport til og fra flyplassen i Alicante, opphold og full pensjon.
Alle Solgårdens charterturer er med
koffertservice og eget helseteam
som reiseledere.
Bestill reise nå!
24 14 66 60
www.solgarden.no
trygghet, trivsel og glede
kRitikk av ”samHanDLingsRefoRmen” Side 33
Odd Sivertsen (85) fra Melhus er
glad han tok sjansen på å reise
alene til Solgården i Spania.
Omsorg ved livets slutt
Et trekk blir stadig tydeligere, nemlig at eldre får flere kroniske
sykdommer og funksjonshemninger. En gjennomsnittelig norsk
80-åring har tre kroniske sykdommer.
Tekst: Professor dr. med. Peter F. Hjort
ca. 70 000 demente i Norge, og knapt
halvparten er på sykehjem. Det er flere
årsaker til og former for demens, og
det er viktig at disse pasientene får
en fullstendig og korrekt diagnose, for
den er grunnlaget for behandling og
omsorg. Vi tror at bare ca. halvparten
av disse pasientene nå får en fullstendig diagnose.
Lagarbeid
Foto: Tore Henning Larsen
Hvert år dør det ca. 42 000 mennesker
i Norge. Eldrebølgen gjør at dette tallet
vil stige langsomt, men ikke så mye.
Storparten av dem som dør er over
75 år, og de tre store dødsårsakene er
hjerte- og karsykdommer (ca. 38%),
Side 34 omsoRg veD Livets sLutt
“
Det er flere årsaker til
og former for demens,
og det er viktig at
disse pasientene får en
fullstendig og korrekt
diagnose, for den er
grunnlaget for behandling
og omsorg.
kreft (ca. 26%) og lungesykdommer
(ca. 10%). Resten fordeler seg stort
sett på alle de kroniske sykdommene
og voldsomme dødsfall. Jeg tror ikke
vi kan vente store forandringer i dette
bildet de kommende 10-20 årene,
kanskje en moderat økning i kreft- og
lungesykdommer (kronisk obstruktive lungesykdommer eller KOLS). Et
trekk blir stadig tydeligere, nemlig at
eldre får flere kroniske sykdommer og
funksjonshemninger. En gjennomsnit-
telig norsk 80-åring har tre kroniske
sykdommer. Ca. 40% dør i sykehus
og 40% i sykehjem. Resten dør dels
hjemme eller plutselig på forskjellige
steder. En del, særlig yngre kreftpasienter, dør i hospiceavdelinger, som er
spesielt tilrettelagt for døende.
Etiske utfordringer
Etikken dreier seg om grunnleggende
verdier som omsorgen skal bygge på.
Bortsett fra dem som dør plutselig,
nærmer døden seg gradvis for et gammelt menneske. Det betyr at både pasienten, de pårørende og omsorgstjenesten har tid på seg til å forberede
seg på den siste omsorgen, og de må
ta standpunkt til noen grunnleggende
spørsmål.
Det første spørsmålet gjelder diagnostikken, dvs. klarleggingen av det som
feiler pasienten. De fleste eldre har
flere sykdommer, og det er viktig at alle
sykdommene blir klarlagt og vurdert.
Det er ikke bra hvis det plutselig dukker
opp sykdommer og problemer som
ingen har tenkt på. Kanskje det største
og vanskeligste problemet er demens,
dvs. at den eldre mister hukommelse
og evnen til å tenke over og vurdere sin
egen situasjon. Vi regner med at det er
Etter hvert som sykdommen går sin
gang, kommer en til et punkt hvor det
er naturlig å skifte fra aktiv livsforlengende behandling til lindrende behandling, pleie og omsorg. Vi sier at ”tiden
er inne” når pasienten ikke lenger har
noen nytte av livsforlengende behandling. Det er som regel ikke noe klart og
objektivt punkt, men det blir mer og
mer klart at aktiv behandling er nytteløs
og gir mer bivirkninger og problemer
enn nytte. God omsorg ved livets slutt
krever lagarbeid, og det er som regel
fire parter med på laget: Pasienten, de
pårørende, pleierne og legen. Pasienten klarer ikke alltid å delta, først og
fremst fordi han er dement. Dessuten
kan det være en spesiell vanskelighet,
fordi pasienten er deprimert og fortvilet
og ikke kan vurdere sin egen situasjon.
Da er det viktig å ha god kommunikasjon med de pårørende, og det kan
oppstå vanskeligheter hvis de pårørende er uenige seg i mellom. Derfor
er det viktig at helsepersonellet, og
særlig legen, bruker god tid til å få laget
samkjørt.
Hvis laget ikke samarbeider godt, blir
omsorgen vanskelig. Derfor er det
viktig å starte samtale om avslutningen
på livet i god tid, og min erfaring er at
dette er gode og viktige samtaler.
Aktiv dødshjelp
Det aller vanskeligste etiske spørsmålet
gjelder aktiv dødshjelp, dvs. at pasien-
“
God omsorg ved livets
slutt krever lagarbeid,
og det er som regel fire
parter med på laget:
pasienten, de pårørende,
pleierne og legen.
Artikkelforfatteren er nylig avdøde dr. Med. Peter F. Hjort, samfunnsmedisiner og
professor i geriatri. Her mottar han Seniorsakens ”Hederssenior 2009” av styreformann Svabø.
ten får hjelp til å dø. Det er to måter å
gjøre det på. Det ene er legeassistert
selvmord. Her får pasienten en resept
på det som skal til for en rask og smertefri død, og pasienten må ta pillene
selv. Enkelte land, bl.a. Sveits, godtar
dette, og noen nordmenn har reist til
Sveits for å få den nødvendige resepten. Den andre måten er at legen gir
pasienten en dødelig sprøyte som gir
en rask og smertefri død. Siden 2002
er dette godtatt i lovs form i Nederland,
Belgia og Luxemburg. Det kalles aktiv
dødshjelp eller aktiv eutanasi (eutanasi
betyr god død på gresk).
I de fleste land er det en økende
diskusjon om dette. Holder jeg meg til
Norden, så er aktiv dødshjelp forbudt i
alle land, og både legeforeningene og
sykepleierforbundene er klart imot. I
befolkningen er det derimot stadig flere
tilhengere av aktiv dødshjelp, og over
halvparten støtter dette. Det er vesentlig større oppslutning om legeassistert
selvmord enn om aktiv dødshjelp.
Menneskerettighetene trekkes ofte inn
i denne diskusjonen, og de tolkes på
to motsatte måter. Tilhengerne av aktiv
dødshjelp mener at menneskerettighetene gir en rett til å bestemme over
eget liv og egen død, men motstanderne hevder at menneskerettighetene
gir en rett til å bestemme hvordan en vil
leve sitt eget liv, men livet er ukrenkelig,
og vi har ikke rett til å ta vårt eget liv.
Livet er i Guds hånd, mener de troende, ikke i menneskenes.
Mange skiller mellom de to formene for
aktiv dødshjelp og vil innføre retten til
legeassistert selvmord i Norge. Etter
mitt syn er det ingen prinsipiell forskjell
på de to formene for aktiv dødshjelp,
for i begge tilfeller må en lege godkjenne pasientens ønske om å få hjelp
til å dø.
I diskusjonen kommer ofte spørsmålet om tvil, og enkelte føler at man
kan være imot aktiv dødshjelp, men
erkjenne at det fins tilfelle som er så
fortvilte at loven bør gi mulighet for
straffefrihet for leger i disse spesielle
tilfellene. Motstanderne hevder at en da
gir seg ut på en sklie (”a slippery slope”)
som bryter lovens prinsipper. Utviklingen har gjort dette spørsmålet enda
vanskeligere. For 10-15 år siden var
hovedgrunnen til aktiv dødshjelp i Nederland store smerter, men den store
fremgangen i lindrende behandling
(”palliativ medisin”) har endret dette, og
Seniorsakens ”Hederssenior 2009”, samfunnsmedisiner og professor i
geriatri, Peter F. Hjort, døde 1. januar i år. Han ble 86 år gammel. Seniorsaken takker ham for en stor innsats for eldre og lyser fred over hans minne.
Peter F. Hjort var spesiallege og dosent ved Rikshospitalet med blodsykdommer som spesialitet. I 1966 tok han initiativet til etableringen av den
første foreningen for blødere i Norge. I 1969 ble han oppnevnt som leder for
interimsstyret for oppbyggingen av Universitetet i Tromsø. Han ble senere
UiTs første rektor i perioden 1972-1973. I 1994 ble Hjort professor i geriatri
ved UiT. I mange år var han en forkjemper for de eldre i helseomsorgen og
har jobbet i 20 år som sykehjemslege. I tillegg har Hjort skrevet flere bøker.
Han var gjennom flere år spaltist i Seniormagasinet. Peter F. Hjort var i
mange år en tydelig motstander av aktiv dødshjelp - et syn som han senere
modifiserte.
Dag Bredal
Praktiske utfordringer
Hvor skal pasienten dø? Sykehusene
har nesten halvparten av alle dødsfallene, men det blir stadig vanskeligere å
skaffe ro og kontinuitet rundt dødsfallene, dvs. at det er de samme legene
og sykepleierne som tar seg av den
døende. Utviklingen har derfor økt
andelen som dør i sykehjem, og jeg
tror dette vil fortsette. Betingelsen
er at sykehjemmene prioriterer god
omsorg, både faglig og menneskelig. Flere sykehjem lager nå egne små
hospiceavdelinger, og jeg tror dette er
en god utvikling. Hospiceavdelingene
har egne program for behandling og
pleie, og utviklingen har gått i retning av hospiceomsorg for alle som
dør. Jeg tror også at flere vil ønske å
dø hjemme, men det krever at både
hjemmesykepleien og fastlegene stiller
opp og sørger for god kontinuitet. Det
innebærer også at fastlegene må gå på
sykebesøk når pasienten trenger det.
Det grunnleggende prinsippet i hospicebehandlingen er at alle plager skal
lindres. I løpet av de siste 10-20 årene
er det skjedd store fremskritt i lindrende behandling, og dette feltet er
blitt en egen medisinsk spesialitet med
en stor lærebok. De viktigste symptomene som krever lindrende behandling
er smerter, uro, kvalme, åndenød, surkling, ralling, forvirring og delir. Det er
klokt å holde seg til få legemidler. Når
pasienten ikke klarer å svelge tabletter,
er injeksjoner under huden trygt, og
det er fornuftig å legge inn en kanyle,
så pasienten slipper stadige stikk. Det
lønner seg å planlegge døgnet, slik at
sykepleierne og evnt. De pårørende
kan gi nødvendige medikamenter.
Det må føres daglige notater om
pasientens tilstand og behandling. I
noen tilfelle er det nødvendig med et
omsoRg veD Livets sLutt Side 35
Nekrolog: Til minne om Peter F. Hjort
hovedgrunnen er nå at pasienten føler
at livet er blitt håpløst og meningsløst.
eget registreringssystem (Edmonton
Syptoms Assessment) med skjema
over alle plager. Det er en god hjelp for
å sikre god og kontinuerlig behandling.
“
Flere sykehjem
lager nå egne små
hospiceavdelinger,
og jeg tror dette er
en god utvikling.
Hospiceavdelingene
har egne program for
behandling og pleie,
og utviklingen har gått i
retning av hospiceomsorg
for alle som dør.
Sykepleien er viktig
Pasienten skal ligge godt og snus
regelmessig, slik at det ikke blir liggesår. Munnstellet morgen og kveld
er viktig og munnen skal ikke bli tørr.
Urin og avføring må kontrolleres. En full
blære skaper uro.
Pasientene spiser som regel mindre og
mindre, og det er ikke rimelig å plage
dem med å spise, hvis de ikke vil. Det
er det samme med drikke, og pasientene plages som regel ikke av tørst.
Sondeforing eller intravenøst er ikke til
noen nytte.
Informasjon er viktig og vanskelig. Det
beste er at både pasient og pårørende
er godt informert og får svar på alle
spørsmål. Som regel er dette legens
ansvar, men pleierne må selvfølgelig
også snakke med pasient og pårørende og svare på spørsmål. Det er
viktig å sørge for trygghet hele tiden,
og det er lettere å få til det med få pleiere og leger og høy kontinuitet. Det er
viktig å sørge for at ingen dør alene,
selv om de er bevisstløse.
Sjelelig omsorg er viktig for noen
pasienter og pårørende, og alle skal få
tilbud om å få snakke med en prest.
Mange ønsker det, men noen foretrekker å snakke med leger og pleiere som
de kjenner. Etter døden skal liket stelles
omhyggelig, og det skal tennes lys på
nattbordet. Pårørende skal få være så
lenge de vil. Mange har spørsmål og
kommentarer som personalet må svare
på og tenke over.
Refleksjoner
Omsorg ved livets slutt er en stor og
viktig del av helse- og omsorgstjenesten. Det er et viktig mål å skape en god
kultur for denne omsorgen, og denne
kulturen må forholde seg både til de
etiske og praktiske utfordringene. Derfor er det viktig at ledelsen ved avdelingene og institusjonene engasjerer seg i
denne kulturbyggingen. Målet er at alle
skal ha en smertefri, rolig og god død,
og i de aller fleste tilfelle er det mulig å
oppnå dette, hvis en engasjerer seg.
Norsk lov forbyr aktiv dødshjelp, og det
må vi forholde oss til.
Artikkelen har stått første gang i oslos
Eldreombuds årsberetning 2009.
Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
”Problemet” døden
Side 36 omsoRg veD Livets sLutt
Wijnanda Telle (70) har skrevet en kommentar til Asbjørg Valhaugs innlegg om aktiv dødshjelp.
Valhaugs innlegg stod på trykk i en tidligere utgave av Senior 55+.
Jeg er 70 år og håper å leve en stund
til, men spørsmålene om døden streifer
selvfølgelig tankene mine nå og da. For
nesten 50 år siden utvandret jeg fra
Nederland til Norge. Siden da har jeg
stiftet familie, fått lov til å studere videre
og brukt mine evner i arbeid, politikk og
foreningsliv. Jeg føler en stor takknemmelighet for det gode liv jeg har kunnet
leve som medlem av det norske samfunnet. Kontakten med hjemlandet har
jeg beholdt. Jeg er stolt over hva de har
fått til der i forbindelse med lovgivningen
om eutanasi.
Det hersker mange misforståelser om
denne ”gode død”. Med stor forbauselse
hørte jeg en gang en kjent foredragsholder i Norge fortelle hvordan hollendere
flykter over grensen til Tyskland for å
unngå å bli tvunget til eutanasi. Han
burde virkelig ha visst bedre.
Hvert år dør ca 140 000 mennesker
i Nederland, hvorav ca 2 400 har fått
innvilget eutanasi. (Tallene er fra www.
plusinline.nl). Det stilles meget strenge
krav til å få innvilget eutanasi, og det tok
mange år med diskusjoner før Nederland vedtok loven i 2002.
Diskusjonene fortsetter den dag i dag.
Aviser og tidsskrifter omtaler temaet
åpent og TV vier mye plass til debatter og filmer om emnet. Det gjør meg
misunnelig, for i Norge er det fremdeles hysj og fy! når noen vil snakke om
det. Og om nordmenn vil snakke om
det, er løsningen deres at ”i Norge gir
vi palliativ behandling. ”Tja, tror noen
at hollenderne ikke kjenner til denne
behandlingen?
Asbjørg Valhaug skriver om noe som
går enda et steg lenger: Hennes ønske
å få hjelp til å dø når man er gammel,
men ikke dødssyk. Også det diskuteres
i Nederland. Psykiater Boudewijn Chabot m. fl. har nylig skrevet en håndbok
med metoder for selv-eutanasi. Ellers
har en gruppe mennesker, kjent fra TV,
politikken og vitenskapen, stiftet en
forening som de kaller ”Av fri vilje” (”Uit
vrije wil”). De krever hva Asbjørg Valhaug
drømmer om: Retten til å gjøre slutt på
sitt eget liv, med hjelp av andre.
Å begå selvmord er ikke straffbart, men
de som gjør det – og de er mange, også
i Norge (hver fjerde dag tar en eldre
sitt liv, iflg. Helge Carlsen i Seniorforbundet) – må gjøre det alene og ofte
på en grusom måte. Seniorforbundet i
Nederland (www.anbo.nl) med 400 000
medlemmer støtter ”Av fri vilje”, selv om
30 prosent av medlemmene er imot. Det
er jo ikke slik at alle hollendere er enige.
”Av fri vilje” ba om 40 000 underskrifter
til sin kampanje. Det var det som var
nødvendig for å få parlamentet til å ta en
ny lov om dette opp til diskusjon. Jeg så
på internett at de hadde fått 116 871. Da
sa de seg fornøyd.
Hvordan det har gått videre, vet jeg
ikke. Men jeg håper Senior 50+ har fått
mange reaksjoner på Asbjørg Valhaugs
innlegg, og at vi endelig får en skikkelig
debatt om eutanasi og hjelp til selveutanasi, også i Norge.
Wijnanda Telle, pensjonert lektor
Muskler
Muskler og
og Ledd
Ledd gel
gel
Garantert virkning eller pengene tilbake
Renser blodårene
Øker blodsirkulasjonen
Løser kramper og stivhet
Forkorter skadetiden
Enkel i bruk!
JEG
JEG JOBBER
JOBBER SOM
SOM TERAPEUT
TERAPEUT PÅ
PÅ HELTID
HELTID
For
For 10
10 år
år siden
siden testet
testet jeg
jeg
Muskler
og
LeddGel
Muskler og LeddGel
for
for mine
mine plager,
plager,
og
resultatet
og resultatet var
var veldig
veldig
positivt.
Jeg
har
siden
positivt. Jeg har siden
anbefalt
anbefalt produktet
produktet til
til alle,
alle,
og
får
spesielt
og får spesielt
gode
Jorid
Klette
79
år
tilbakemeldinger.
Jorid Klette 79 år gode tilbakemeldinger.
Pris
Pris kr
kr 275,275,- pr.
pr. stk.
stk.
kr
kr 55,55,-
30
30 ml
ml
250
250 ml
ml
Ved
Ved kjøp
kjøp av
av 2
2
store
�lasker
M&L
store �lasker M&L gel
gel
får
får du
du med
med 2
2 små
små
For bestilling: ring 22 69 24 12
u
un
n ii v
ve
er
r ss a
al
l
Helseprodukter
AS
www.universalhelseprodukter.no
Helseprodukter AS
Kombinasjonen av varm og mild M&L gel gir raskere og bedre effekt
Elvecru
med fly ise
alle må t/r,
lt
& reise ider
leder
Elvecruise med Apollo
Opplev en reise på verdens vakreste vannveier. Om bord nyter du en komfortabel tilværelse med velsmakende
måltider mens vakker natur, moderne storbyer og idylliske landsbyer glir forbi de store panoramavinduene.
I hver havn venter nye opplevelser og attraksjoner. Apollo tilbyr et stort utvalg av elvecruise i Europa.
Bli med på en av våre fellesreiser med skandinavisk reiseleder eller la oss skreddersy ditt cruise fra A til Å.
Klassiske Donau
Den frodige Dourodalen
Rhinen fra Amsterdam til Strasbourg
Velg mellom 8 dgr. til de «kongelige hovedsteder»
Wien, Bratislava og Budapest eller 12 dgr.
Donau mot Svartehavet gjennom hele seks land.
Et herlig cruise gjennom den vakre Dourodalen
fra Porto mot den spanske grensen.
Her venter idylliske landsbyer og vinranker
i "portvinens hjerte".
Opplev den fargesprakende blomsterpakten
i Holland og Tysklands fargerike og skiftende
landskap med idylliske landsbyer, vinmarker og
vakre slott.
Avr. 6/6, 5/9, 26/9, 10/10
Avr. 24/4, 8/5, 26/9
8 dgr. fly & cruise fra 13.348�
7 dgr. fly & cruise fra 11.448�
Bordeaux – Gironde og Dordogne
Rhône og Saône
Russland - Tsarens vannveier
Kombiner et fantastisk cruise på elvene Gironde
og Dordogne med noen dager i Sarlat. Dette er et
elvecruise for gourmander med sans for gode viner.
Et herlig cruise gjennom vakre Rhônedalen, forbi
En fantastisk reise på vakre elver, sjøer og kanaler
lavendelmarkene i Provence og koselige landsbyer
mellom metropolene St. Petersburg og Moskva
med rike kulturtradisjoner. Et elvecruise for alle sanser. med to døgn i begge byer.
Avr. 29/8, 25/9, 15/10
Avr. 16/4, 20/7, 12/9
Avr. 11+21+ 31/5, 10+20+30/6, 10+20+30/7, 9+19+29/8, 8+18/9
8 dgr. fly & cruise fra 14.748�
8 dgr. fly & cruise fra 12.998�
11 dgr. fly & cruise fra 12.998�*
Avr. 8 dgr. 8/5, 22/5, 19/6, 17/7, 21/8, 11/9, 25/9
Avr. 12 dgr. 20/5, 25/6, 22/8, 17/9, 9/10
8 dgr. fly & cruise fra 11.948�
12 dgr. fly & cruise fra 19.998�
Prisen gjelder rimeligste avreise fra Oslo pr. person, inkl. flyreise, alle transporter, cruise i utv. dobbeltlugar, helpensjon, underholdning om bord,
skandinavisk reiseleder, samt skatter og avgifter. * Utflukter inkl. Flyreise fra andre byer på forespørsel. Forbehold om ledig kapasitet og trykkfeil.
For mer informasjon om alle våre elvecruise og klassiske cruise verden over, se cruisekatalogen eller apollo.no.
Bestill vår store cruisekatalog for 2011!
[email protected]
apollo.no
✆810 20 000
Apollo er Norges største arrangør av elvecruise!
Start treningen nå
– lev bedre og lenger
Seniorsaken har en samarbeidsavtale
med SATS som gir rimeligere trening.
Prisen for et formiddagsmedlemskap er
kr 368,50 (33% rabatt). Bindingstid er
ett år. Rabatten for utvidet medlemskap,
slik at du kan trene på ulike sentre, er
15%. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.
Benytt deg av dette tilbudet, det er fantastisk lønnsomt. Du kan trene så mye
du vil så sant du kommer til sentret før
klokken 16. I helger og på helligdager, er
det fritt frem hele dagen. Denne avtalen
gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.
Tren med SATS. En rimelig og livsgivende investering. (Foto: Helsedirektoratet)
Peters treningstips
Bedre helse, mer overskudd!
Ved å trene kondisjon, styrke og balanse, kan du få en
bedre hverdag.
SATS’ Senior-partier betyr sunn og
morsom trening. Altfor mange seniorer sitter for mye stille og anvender få
av kroppens mange funksjoner. Etter
treningen føler du deg sterkere og
mer opplagt. Styrketrening gir dessuten en meget god effekt mot smerter
i muskler og ledd. Musklene strekkes
ut og leddvæske smører leddene.
Leddvæsken lindrer smerter i for
eksempel et kne eller hofte.
“
Benytt deg av dette
tilbudet, det er
fantastisk lønnsomt.
Du kan trene så mye
du vil så sant du
kommer til sentret før
klokken 16. I helger og
på helligdager, er det
fritt frem hele dagen.
Peter Cederholm, SATS Solli, Oslo.
Balansetrening hjelper deg til bedre holdning. Bedre balanse gjør også sitt til
at du ikke faller og slår deg, særlig viktig når det er vinter og kaldt ute. Trening
styrker kjernemuskulaturen og bidrar til å stabilisere kroppen.
Du kan få én ukes gratis prøvetrening hvis du kontakter bedrift@
sats.no. Du kan også ringe telefon
23 30 70 63. Dette tilbudet gjelder
alle SATS-sentrene i hele landet. Opplys at du er medlem av
Seniorsaken.
tRening Side 39
Kondisjonstrening hjelper til å beholde styrke og utholdenhet. Ved å trene kondisjon reduserer du risikoen for hjerte- og karsykdommer. Fremfor alt påvirker det
lungekapasiteten. Den svekkes med alderen slik at du mister noe av initiativet.
Dette kan motvirkes ved kondisjonstrening.
Få gratis ukeskort
Vaksiner du kan ha nytte av
Eldre reiser mer, ofte til eksotiske steder. For å beskytte seg mot
sykdommer, bør man vaksinere seg. Mange vaksiner er påbudt,
andre kan det lønne seg å ta, enten du er hjemme i Norge eller
skal reise til utlandet. Her er en oversikt.
Tekst: Dag Bredal
– Eldre er blitt tilbakeholdne med å ta
vaksiner til tross for at de reiser mer og
dermed utsetter seg for smitte. Negativ
omtale av vaksinasjonsopplegget i forbindelse med svineinfluensa-epidemien
i fjor, har bidratt til skepsisen. Andre har
inntatt en deterministisk holdning: ”Vi
er så gamle, det er ikke så farlig”. Jo,
det er det. Det er like viktig for seniorer
som for yngre å ta hensyn til egen og
andres helse, sier bedriftssykepleier
Elisabeth Jensen i Hjelp24, et selskap i
Gjensidige gruppen.
Før reisen:
Vaksinering må ofte starte flere uker
før avreise. Ta derfor kontakt med lege
i god tid hvis du skal reise til eksotiske
steder. Har du kronisk sykdom eller
funksjonshemning kan det uansett
være nødvendig å rådføre seg med
lege. Det samme gjelder for personer
med svekket immunforsvar, ettersom
disse lettere kan utvikle sykdom under
reisen.
Influensa:
Side 40 vaksineR
Alle eldre fra 60–65 oppfordres til å ta
sesonginfluensavaksinen hvert år. Det
er særlig aktuelt for personer med kroniske hjerte- og lungesykdommer, samt
personer med diabetes. Alternativt kan
du ta pneumokokkvaksine mot lungebetennelse. Eldre har vanligvis dårligere
immunforsvar. Tar du pneumokokkvaksinen slipper du lungebetennelse,
den farligste trusselen for den som
får influensa. Vaksinen beskytter deg
effektivt i 10 år.
Difteri, stivkrampe, meslinger,
kikhoste, kusma, røde hunder
og poliomyelitt:
Vaksinasjonen mot disse sykdommene
inngår i vaksinasjonsprogrammet som
tilbys alle barn i Norge. Sykdommene
er derfor sjeldne hos oss. Fordi forholdene er annerledes i mange andre
land, er det viktig å være fullvaksinert
ved utenlandsreise. Voksne anbefa-
Mange vaksiner er påbudt, andre kan det lønne seg å ta, enten du er hjemme i
Norge eller skal reise til utlandet.
les derfor påfyllingsdose av difteri/
stivkrampe hvis det er gått mer enn
10 år siden den forrige vaksinasjonen.
Tilsvarende for poliomyelitt for reisende
i Afrika og India.
oppholde seg under primitive forhold til
land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Infisert mat og vann er en betydelig risiko
på reiser i disse områdene.
Smittsom gulsott (Hepatitt A):
Hepatitt B smitter gjennom blod og
kroppsvæsker. Vaksine anbefales ved
reiser til land med dårlig hygienisk
standard og helsevesen, som afrikanske land, Sør-Amerika og deler av
Asia. Vaksineringen bør starte minst 6
måneder før avreise.
Hepatitt A-vaksine gir god og varig
beskyttelse mot Hepatitt A. Anbefales
for reiser til de fleste tropiske land.
Gulfeber:
Vaksine mot gulfeber anbefales for
reiser til de fleste tropiske land, særlig
Sentral- Afrika og Sør-Amerika. Mange
land krever gyldig vaksinasjonssertifikat
for innreise.
Malaria:
Reisende til tropiske strøk må vanligvis
beskytte seg mot malaria. Sykdommen
overføres med mygg. Bruk av myggmiddel og myggnett er viktig for å unngå
smitte. I mange områder anbefales forebyggende malariamedisiner. Nærmere
opplysninger får du hos legen.
Tyfoidfeber, kolera og
turistdiaré:
Vaksiner mot disse sykdommene er
særlig aktuelt for kronisk syke som skal
Hepatitt B:
Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse):
Vaksinasjon er aktuelt før langtidsopphold i enkelte områder i Afrika. Meningokokk vaksine er påbudt om du skal
til Mekka.
Skogflåtten cefalitt
(hjernebetennelse):
Vaksine mot flått er aktuelt om du bor
i flåttinfisert terreng, eller driver friluftsaktiviteter i skogsområder i Sentral- og
Øst-Europa, Baltikum, Åland, Bornholm, Gotland, Båhuslen og Stockholms skjærgård.
Legemidler til bruk på reisen
Bruker du legemidler av noe slag, ta med nok til å dekke
behovet under oppholdet.
Legemidler kan i utlandet gå under et annet navn enn i Norge og være
vanskelige å få ta i. Husk å plassere livsviktige legemidler i håndbagasjen.
Husk å tegne syke- og ulykkesforsikring. Ved reise i andre EØS-land,
husk Europeisk helsetrygdekort. Kortet dokumenterer at du har rett til å få
dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling på lik linje med landets
egne borgere.
)HULHIRUDOOH
Under flyreisen
Blodpropp på lengre flyreiser (over 2 timer) kan forebygges ved å foreta
benøvelser under reisen, gå rundt i flyet med jevne mellomrom og innta
rikelig med alkoholfritt drikke. Bruk støttestrømper fra 60 år. Hjertepasienter med ustabil sykdom, bør rådføre seg med lege for lengre flyreiser.
Informasjon på nettet
Se Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.
fhi.no. Velg ”Reisevaksiner”. Se også
NAV: www.nav.no. Velg ”Jobb og
arbeidsliv” og deretter ”Utland”.
)HULHVSHVLDOLVWHQWLOE\UWXUHUWLOVSHQQHQGH
UHLVHPnOWLOEnGHLQQRJXWODQGHW
.MHQWHNM UHUHLVHPnOPHGIORWWHQDWXU
RJNXOWXURSSOHYHOVHU9LVNUHGGHUV\U
WXUHUHWWHUNXQGHQV¡QVNHRJEHKRY
*UXSSHWXUHURJLQGLYLGXHOOHUHLVHU
9(/.200(13c5(,6(0('266
)RULQIRUPDVMRQWDNRQWDNW
HOOHUVHYnUHKMHPPHVLGHU
%HRPnUHWVWXUNDWDORJ
.RQWDNW
/RPRHQ9LQVWUD
7OI)D[
(OOHUYnUDYGSn'RNND
7OI)D[
ZZZIHULHVSHVLDOLVWHQFRP
SRVW#IHULHVSHVLDOLVWHQFRP
ZZZIHULHVSHVLDOLVWHQFRP
Vaksinør og bedriftssykepleier,
Elisabeth Jensen, er seniorrådgiver
for helse-, miljø og sikkerhet knyttet
til Hjelp24.
Hjelp24:
Norges ledende og største
private helseaktør
kende tjeneste for norske kommuner
som omfatter trygghetsalarmtjeneste,
legevaktstelefon, telefonsvarertjeneste
og psykologitjeneste. Over 100 kommuner benytter seg av tjenestene. Totalt
drifter selskapet over 30 000 trygghetsalarmer.
Hjelp24 HMS: Hjelp24 HMS er Norges
største fagmiljø innen bedriftshelsetjeneste og helse, miljø og sikkerhetsarbeid med 350 ansatte spredt på 40
lokalkontorer i hele landet. Hovedfokuset er å forebygge sykdom og sykefravær. Dette sparer bedriften for store
utgifter. Gjennom rådgivere avlastes
ledere gjennom ivaretakelse av lover
og regler og kompetanse innen HMS
tilføres.
Hjelp24 NiMi: Hjelp24 NIMI er et privat
sykehus, spesialist- og rehabiliteringssenter for pasienter med skader og
lidelser i muskel- og skjelettsystemet.
Virksomheten kjennetegnes av tverrfaglig samarbeid mellom blant annet leger,
psykologer, fysioterapeuter og kiropraktorer.
Hjelp24 Respons: Hjelp24 Respons
har siden 1985 drevet en landsdek-
Hjelp24 Consulting: Hjelp24 Consulting er et ledende fagmiljø på arbeidsmiljøkartlegging, lederutvikling og
organisasjonsutvikling.
Hjelp 24 dekker hele
behandlingskjeden.
vaksineR Side
tRening Side 41
Hjelp24 er et heleid datterselskap av
Gjensidige Forsikring og dekker hele
behandlingskjeden; forebyggende
helse, behandling, sykehus, rehabilitering, hjelp til tilbakeføring til arbeidslivet,
kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø,
trygghetsalarm og krisehåndtering.
Cicero om
alderdommen
Klokt, elegant og høyst moderne. Marcus Tullius Ciceros (105-43 f.Kr.) bok,
”Om Alderdommen”, er blant de beste som noen gang er skrevet om temaet.
Om essayet om alderdommen skriver Cicero at arbeidet har gitt ham stor glede.
Tekst: Dag Bredal
– Ikke bare har det hvisket ut alt ubehag
vi vanligvis knytter til høy alder, men
forandret mitt syn. Tilværelsen som
gammel fremtrer nå overdådig og herlig.
Boken er formet som en tenkt samtale
mellom Marcus Cato, Scipio Africanus
og Gaius Laelius. Cato er den gamle
og vise, senatoren som i alle sine taler
krevde Kartago jevnet med jorden. De
to andre er unge menn med fremtiden
foran seg. De unge er forbauset over
hvor lett Cato bærer sin høye alder,
med humør og energi. De spør hvordan
det er mulig, ettersom andre gamle
mennesker stadig klager over alderdommen som om de måtte bære en
vekt tyngre enn vulkanen Etna.
Side 42 CiCeRo om aLDeRDommen
Cato svarer at for den som mangler forutsetningene for å gjøre livet lykkelig, er
en hver alder forbundet med problemer
og vanskeligheter. Mens den som forstår at all lykke kommer innenfra, aldri
kan tenke seg at det som er uunngåelig
fra naturens side skulle være knyttet til
noe negativt.
Høy alder er noe som alle ønsker å
oppnå, men som de fleste som faktisk
lever lenge nok, klager over. Dette er
inkonsekvent og ufornuftig, mener
Cato. Han setter sin lit til at Naturen,
hvis man kan si at den har skrevet de
første aktene i menneskelivets drama
på en god måte, også har viet den
samme dikteriske kraft til siste akt.
De to unge mennene ber ham deretter fortelle dem om hvordan han har
forbredt seg til alderdommen, slik at
også de skal kunne innrette seg like
klokt i forhold til livets lange reise som
de nå skal legge ut på. Cato samtykker
og begynner med å summere opp de
viktigste klager over alderdommen. Det
er fire grunner til at høy alder regnes
som en ulykke. (1) At vi trekker oss
tilbake fra aktiv tjeneste og innsats.
(2) At alderen svekker kroppen. (3) At
den berøver oss de fleste av de fysiske
gleder. (4) At neste skritt er døden.
Tap av innflytelse og respekt
– Nei, det er ikke slik at vi som gamle
blir sett ned på og oversett, mener
Cicero. Alle slike klager kan tilbakeføres
til den enkeltes karakter, ikke til en særlig epoke i livet. Fornuftige mennesker
opplever høy alder som et gode. Samtidig er det klart at ufornuft og dumhet
skaper usikkerhet uansett alder.
Laelius innvender at Cato er i en særstilling, slik at det ikke kan være riktig
av ham å tale på vegne av alle gamle,
ettersom stor begavelse, uuttømmelige
midler og høy stilling i samfunnet, gjør
at høy alder blir tolerabel for ham, men
at en slik god skjebne kun kan bli noen
få til del.
Cato innrømmer at den unge mannen
har et poeng, men at det ikke har mer
enn begrenset gyldighet. Riktignok er
det slik at selv den største filosof ville
finne alderdommen vanskelig i en situasjon preget av dyp fattigdom. På den
annen side vil en tufs ikke finne seg til
rette, var han en millionær. Derfor sier
Cato at det som teller mest i alderdommen er kultur, dyd og klokskap. For
den som har levet fornuftig og ikke bare
lenge, vil innhøstningen i høy alder bli
fantastisk. Ikke bare fordi disse egenskaper aldri svikter oss, men også på
grunn av at bevisstheten om et velbrukt
liv og minnet om mange gode handlinger, fyller oss med begeistring.
Cato nevner en lang rekke romere som
i høy alder støttet staten med sine råd
og sin innflytelse. Flere regnes som
geniale statsmenn også i ettertiden.
Derfor avviser han argumentet om
at eldre mennesker ikke har noe å
gjøre i offentlig liv og politikk. De som
hevder noe slik vil også måtte mene
at styrmannen ikke har betydning for
skipets navigering fordi han ikke klatrer
i masten, beslår segl eller arbeider
ved pumpene. Han gjør ikke det unge
menn gjør, men det han gjør er både
viktigere og bedre. De store spørsmål
i livet avgjøres ikke av fysisk styrke,
men ved overveielse, karakterfasthet
og klokskap. Eldre mennesker mangler
intet av dette, tvert imot har de mer
av det enn noen ungdom. Til slutt sier
Cato: hvis dere tar dere bryet med å
lese historie vil dere se at de mektigste
stater har blitt bragt henimot undergang av unge menn, men er reddet og
fornyet av gamle.
FAKTA om
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (105-43 fKr)
var den største av romerske retorikere. Av yrke var han advokat,
statsmann og filosof.
Cicero ble myrdet på ordre fra
Antonius (han med Cleopatra)
etter mordet på Caesar, til tross
for at han ikke var innblandet i
komplottet. Han ble likevel satt
på listen over de som skulle
likvideres fordi han var tilhenger
av republikken og mot ideen om
keiserdømmet.
Cicero er blant de romerske
forfattere som har hatt størst
betydning for europeisk åndsliv
og livsforståelse.
de eksesser som man tålte i ungdommen. Kanskje bare en fordel, man
slipper hodepine, dårlig fordøyelse og
søvnløshet. Moderat festing har sine
fordeler, den gjør konversasjonskunsten en tjeneste.
Poeten Caelius har formulert disse ord:
”Den største ulykke ved høy alder er at
man er mislikt av de unge.”
– Slik trenger det ikke være, mener
Cato. For likesom vise, eldre gleder
seg over samvær med ungdommen,
noe som bidrar til at de ser lyst på livet,
så vil også ungdommen finne verdier i
samværet med eldre i sin søken etter
det fullkomne.
Fysisk forfall
Hva så med fysisk styrke? – Bruk det
du har, og for alt hva du påtar deg, gjør
det med all kraft. Husk at det er ikke
bare brystmuskler og biceps som teller.
Du imponerer ikke som spydkaster i
høy alder. Som retoriker, er det noe
annet. Hva er mer sjarmerende i høy
alder enn å være omgitt av ungdommelig entusiasme? Alderdommens
styrke er evnen til å lære opp de unge,
trene dem for å beherske livets plikter.
Ikke ønsk deg ungdommen tilbake.
Det er like dumt som når en ung mann
ønsker seg barndommen tilbake. Naturen har sitt løp. Hver del byr på særlige
muligheter og gleder. Barns følsomhet.
Ungdommens stormer. Rasjonaliteten
i modne år og alderdommens modne
klokskap. Alt bør nytes i sin rekkefølge.
Georgias ble 107 uten å miste energi
eller gi opp sitt arbeid. Da han ble spurt
hvordan han klarte alt, svarte han: ”Jeg
ser ikke noen problemer knytte til høy
alder.” Et klokt svar: For tosker er det
lettest å skjule sine svakheter under
dekke av alder. For hvis du alltid har
vært en kjedelig og uvitende person,
blir du neppe mer interessant med
årene.
Svekkelse av de sanslige
nytelsene
– Den som klager over disse tingene,
gjør en stor feil, mener Cato. Ingen av
disse vanskjebnene er knyttet til høy
alder, for de rammer ikke universelt. For
det andre er det mange som i høy alder
gleder seg over at de ikke lenger er ofre
for sansene, men er deres mester.
Sensuelle gleder har dessuten flere
sider. Det er ikke den forbrytelse, den
onde dåd, som ikke appetitten på sensuelle nytelser kan forlede oss til. Ikke
noe er så fatalt som nytelse, når den
er mer enn alminnelig voldelig og varig,
formørker den sjelens lys. Nytelse hindrer tanken, er en fiende av fornuften
og blinder sjelen. Den er en fiende av
dyd. Derfor er ikke fraværet av nytelse
et argument mot alderdommen, det er
dens høyeste lovprisning.
Samtidig har alderdommen sine egne
nytelser. Mat og drikke - kanskje ikke
Mens vi venter på døden
Den siste grunnen til å sky alderdommen er nærheten til døden. På den
annen side, hvem er slik en tosk at han
noen gang i livet når han står opp om
morgenen føler seg sikker på at han
være i live om kvelden? Kun noen få
av oss blir gamle. Hadde det ikke vært
slik, ville livet blitt levet bedre og visere.
For det er i eldre år menneskene finner
fornuft og visdom. Hadde det ikke vært
gamle menn, ville det ikke ha eksistert
stater i det hele tatt.
Det er forskjell på å dø ung og dø
gammel. Ungdom dør som når en ild
slukkes av en kaskade av vann. Gamle
dør som når flammen har brent ut av
mangel på olje. Liksom umodne epler
rives fra treet, eller som når et modent
eple faller ned av seg selv. Det er vold
som tar livet av de unge, modenhet
av de gamle. Denne modenheten er
så kjær for meg, når jeg nærmer meg
døden, at jeg vil sammenligne den med
et skip der mannskapet ser land og
segler inn i havnen etter en lang reise.
Jeg beklager ikke å ha levet, for jeg
har gjort det på en måte som gjør at
jeg mener det ikke har vært forgjeves.
Men jeg vil forlate dette livet som når
jeg forlater et vertshus, ikke som når
jeg forlater et hjem. For naturen har gitt
oss et sted for underholdning, ikke for
permanent bosetting.
CiCeRo om aLDeRDommen Side 43
En god alderdom forutsetter fysisk trening, noe som gjør det mulig å beholde
en del av fordums styrke selv i høye år.
Samtidig er det ikke ventet at eldre skal
ha ungdommens styrke. Mange eldre
er fysisk svake. Svakhet er imidlertid
ikke nødvendigvis knyttet til alder,
men til dårlig helse. Slikt forekommer
også i yngre år. Unge venner! Vi må
forsvare oss mot dårlig helse ved å ta
ansvar for kropp og sjel. Vi må passe
på helsen, trene, være moderate i mat
og drikke, styrke – ikke overbelaste
kroppen. Heller ikke er det kroppen
alene som krever vår oppmerksomhet,
intellekt og sjel må også ha næring. De
er som oljelamper, fyller du ikke på ny
olje vil de før eller senere slukke. Ikke
bare kroppen styrkes gjennom trening,
det samme gjelder intellektet. Caecilius holdt hele livet sitt intellekt spent
som en buestreng, selv ikke høy alder
gjorde strengen slakk. Faktum er at høy
alder er respektabel så lenge personen
gjør seg bemerket, opprettholder sin
posisjon og sine rettigheter og ikke lar
seg slavebinde av noen. For liksom jeg
beundrer en ung mann som har noe av
dem gamle mannen i seg, beundrer jeg
også en gammel mann som har noe av
den unge mannen bevart i sin karakter.
Marcus Tullius Cicero (105-43 fKr) var
den største av romerske retorikere.
Han skrev boken, ”Om Alderdommen”,
noe av det best som er skrevet om
emnet. Les her hvorfor.
Seksualiteten hva med den? Sofokles
svarte da han ble spurt om han fortsatt
hadde en elsker i høy alder: ”Himmelen
forby det – jeg var bare så altfor glad
for å slippe unna denne skrekkelige og
sinnsyke mester som er seksualiteten”.
Cato legger til: For mennesker med
særlig stor sans for seksuelle gleder
kan det oppleves ubehagelig å måtte
leve uten. Men selv om det er sant at
ungdom nyter disse gleder med større
energi, er ingen alder fullstendig uten
sanslige nytelser. Selv om man ikke kan
ødsle med dem, eksisterer de. Tenk at
du sitter i teatret: Du har størst nytelse
av skuespilleren Turpio når du sitter på
første benk. Likefullt har du også stor
glede av forestillingen om du må sitte
noe lengre bak i salen.
§
Juristen svarer:
Fradrag til utgifter
av egen bolig
Side 44 juRisten svaReR
I Senior 55 + leser jeg at sykehjemsbeboere kan søke om fradrag til utgifter
til drift av egen bolig. Denne retten
finner jeg ikke i forskriften det refereres
til. Hvor kan jeg finne denne retten nærmere beskrevet i forskrift el. l.?
ingar Hansen, Nittedal
SVAR: Slå opp på www.regjeringen.
no/nb/dep/hod/rundskriv/1998/i-4798.
htm/?id=445627, retningslinjer for vederlag for opphold i institusjon.
Det er §5 som omhandler fradrag i
beregningsgrunnlaget for vederlaget.
Selve lovteksten er nokså generell, men
leser man lenger ned under merknader
til de enkelte paragrafer, behandles
mer konkret muligheten til å få dekket
boutgifter. Dette er nok tenkt som en
form for overgangsordning, 6 måneder er nevnt for at beboer skal kunne
venne seg til omstilling til institusjonstilværelse, alternativt for lengre tid hvis
det er forutsetningen at beboer skal
flytte tilbake. Det kan vel f.eks. gjelde
personer som har et langvarig, men
ikke ”håpløst” rehabiliteringsbehov, jeg
kan tenke meg f.eks. slagpasienter. Her
som ellers gjelder det å ”stå på krava”
og påklage avslag man finner urimelig
ut fra en konkret situasjon. Det er jo
alltid den konkrete situasjon som skal
legges til grunn, men det er helt klart at
lovgiver ikke har tenkt at enhver beboer
skal få dekket utgifter til å beholde en
bolig over lengre tid, f.eks. til glede for
arvinger!
Forskriftens §5 fjerde ledd inneholder
en bestemmelse om adgang til å gjøre
fradrag i beregningsgrunnlaget når
dette finnes rimelig etter forholdene.
Det åpnes for å fastsette større fradrag
på grunn av spesielle omstendigheter.
Det er opp til kommunens skjønn å ta
hensyn til slike fradrag. For å unngå
forskjellsbehandling av kommunens
beboere, bør kommunen legge opp til
en lik praksis på området. Ved langtidsopphold kan f.eks. alle beboere gis
rett til fradrag for boutgifter i 6 måneder. Beboerene kan derved slippe å
oppløse/eventuelt selge boligen sin
umiddelbart på grunn av økonomiske
problemer. Dette vil antakelig gjøre det
lettere for beboerne å omstille seg til
en tilværelse på institusjonen. Kommunen bør gi fradrag for nødvendige
boutgifter i lengre tid, hvor forutsetningen er at beboeren skal flytte tilbake til
hjemmet. Andre fradrag kan også tas
med i vurderingen. Eksempelvis kan
fradrag gjelde restskatt som er påløpt
fordi skattetrekket har vært satt for
lavt. Dessuten kan det gis fradrag for
faste kommunale utgifter, og utgifter til
nødvendig vedlikeholdsarbeider. For
personer som er på korttidsopphold og
dag eller nattopphold, er forutsetningen
at den som benytter tilbudet skal ha
muligheter til å dekke de samme faste
utgifter til bolig og husholdning som
andre hjemmeboende.
Enslige kvinner
tar seniorlånet
En kundeundersøkelse blant seniorlånkundene viser at
90% av de intervjuede opplever at låneopptaket basert på
LittExtra-modellen har gitt dem større økonomisk trygghet.
Ny bankteknologi
fenger de eldste
Av Erlend Drilsvik, BN Bank
Seniorene tar gjerne i bruk ny bankteknologi. Hver tredje bruker av BN
Banks selvbetjente innskuddskonto,
EkstraKonto, er over 60 år. EkstraKonto er verdens første bankløsning
som kundene selv oppretter og
betjener, uten kontakt med banken.
Redselen for at moderne bankteknologi skulle holde de eldste utenfor,
viser seg å være ubegrunnet.
Som første bank i verden, har BN
Bank tatt i bruk en teknologi der
kundene selv oppretter kundeforhold og konto på internett. Kunden
gjør hele jobben selv, og det har
slett ikke skremt bort de eldste. Så
langt er nemlig halvparten av EkstraKontos kunder over 50 år, og hver
tredje er over 60 år. Dette er gode
nyheter for oss i banken, for det
betyr at seniorene utnytter fordelene
med selvbetjent bank. Det gir dem
bedre betingelser.
Kundeforhold på minuttet
Under seniorturen til Skeikampen fikk Olav Thon og de andre deltakerne høre
et tankevekkende foredrag om ”Seniorlån” etter LittExtra-modellen. Salen var
smekkfull og pengene satt løst. Seniorsakens ”banksjef” Judith-Karin Adolfsen
sjarmerte forsamlingen på vegne av sin arbeidsgiver BN Bank. Banken har etablert et representasjonskontor i Seniorsaken lokaler i Bygdøy allé 5, som betjenes
på en ypperlig måte av Judith-Karin.
Tekst: Dag Bredal
den økonomiske situasjonen i de fleste
tilfelle være uendret).
På denne bakgrunn er det ikke oppsiktsvekkende at enslige kvinner er den
viktigste kundegruppen for seniorlånet
LittExtra. Sparekapital bundet opp i
bolig vil for mange kompensere, og i
beste fall fjerne, de økonomiske problemene som oppstår i forbindelse med at
mannen faller fra.
Ny medlemsfordel fra BN Bank
Medlemmer i Seniorsaken er fritatt for å betale etableringsgebyret på
kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank gir også alle sine SeniorLån-kunder halv
pris på medlemskapet i Seniorsaken det første medlemsåret.
Om BN Bank
EkstraKonto tilbys av BN Bank ASA.
BN Bank er en norsk bank med
106 ansatte i Trondheim og Oslo.
En viktig målsetting er å gjøre bank
enkelt og forutsigbart for privatpersoner og bedrifter. EkstraKonto er
en tjeneste for kunder som ønsker
et enkelt, lønnsomt og forutsigbart
plasseringsalternativ for sparepengene sine. Tjenesten er svært enkel
å etablere og å ha, og egner seg
godt som et supplement til en annen
hovedbankforbindelse. EkstraKonto
er 100 prosent selvbetjent og renten
er p.t. 3,10 prosent p.a.
ensLige kvinneR taR senioRLånet Side 45
43% av alle kvinner over 67 år er
minstepensjonister. 9 av 10 minstepensjonister er kvinner. 59% av alle
kvinner over 67 år har brutto inntekt
som ligger mellom 100 000 og 200 000
kroner. Kvinner lever gjennomsnittlig
5 år lenger enn menn som de lever
i parforhold med og mannen er 3 år
eldre. Den dagen mannen faller fra blir
inntekten halvert, men utgiftene faller
ikke i samme takt. (For enkemenn vil
Det eneste som kreves for å opprette EkstraKonto, er at kunden har
BankID, den elektroniske kalkulatoren som allerede er i bruk av rundt
2,5 millioner nordmenn. Med BankID
åpner kunden selv konto og kundeforhold, og kan foreta innskudd
umiddelbart. Mens det tidligere var
en omstendelig prosess å etablere
kundeforhold i en ny bank, kan det
nå gjøres på et øyeblikk, helt papirfritt. Ettersom kontoen er selvbetjent
har den ekstra gode betingelser og
høyere rente.
Gapet mellom
ord og handling
Bedriftshelsetjenesten burde kunne gjøre mer for
å støtte seniorene, men føler seg ofte maktesløs,
mener bedriftssykepleier Elisabeth Jensen i Hjelp24,
et selskap i Gjensidige gruppen.
Elisabeth Jensen er bedriftssykepleier i
Hjelp24, et selskap i Gjensidige gruppen.
Tekst: Dag Bredal
Eldre arbeidstagere er en utsatt gruppe
i yrkeslivet. Gapet mellom fagre ord om
seniorene som ressurs og realiteten er
utilfredsstillende.
– Folk over 55 er ofte livredde for å
bli presset ut av jobben, sier bedriftssykepleier Elisabeth Jensen. De fleste
ønsker å jobbe, men er de første som
er i faresonen for å bli fjernet. Blir de
syke, opplever de at det kan by på
problemer å bli hjulpet videre, og presset kan bli så stort at det ender med
uføretrygd. Teori og praksis er fortsatt
som natt og dag.
– Få arbeidsgivere tilbyr tilrettelagt
arbeid eller individuelle opplegg.
Bedriftshelsetjenesten burde kunne
medvirke til å gjennomføre denne typen
opplegg oftere. Seniorene representerer som gruppe ikke noe høyt sykefravær. Tvert i mot synes de å ha en bedre
arbeidsmoral, større jobbglede og
lavere turnover enn alle andre grupper,
forteller den erfarne bedriftssykepleieren. Mitt inntrykk er at seniorene trives
i jobben. De er trofaste mot arbeidsgiver også fordi de vet at om de må
slutte, får de ikke noen ny jobb.
– Hva kan seniorer gjøre for å beholde
jobben?
Mette Wibye vant ikke frem
Administrasjonsutvalget gir Seniorsaken
ros for det vi har gjort i denne saken
og vil også sende ut et rundskriv om
at man i fremtiden skal ta alvorlig på
seniorer som ønsker å stå i jobb utover
aldersgrensen. Paradoksene står i kø
her. Akershus fylkeskommune tviholder
på formalia, samtidig som de ser bort
fra at fylkeskommunen er en IA bedrift,
hvilket skulle tilsi at de bestrebet seg på
å være inkluderende overfor seniorer
som kan og vil jobbe utover formelle
aldersgrenser. Dette forholdet blir også
påpekt av Administrasjonsutvalget.
Wibye-saken tar av
Seniorer er skeptiske til regjeringens utflyttingspolitikk. Få ønsker
relokalisering som opptakt til pensjonsalderen.
Venstre i Vestby har reagert sterkt på oppsigelsen av lektor Mette
Schiøtz Wibye ved Vestby videregående skole. – Vestby Venstre stiller
seg meget uforstående til oppsigelse av seniorer som funger meget
bra i skoleverket, sier Erik Røhne, tillitsvalgt i Vestby Venstre.
Tekst: Dag Bredal
Foto: Marie Waagan
Erik Røhne og Venstre i Akershus er
opprørt over yrkesdiskriminering av
seniorer.
Vestby Venstre er av den oppfatning at
det er manglende kunnskap om rettigheter og plikter både for arbeidsgiver
og arbeidstager vedrørende mulighet
for seniorer til å stå fortsatt i arbeid ved
fylte 70 år. Vi mener derfor at oppsigelsen av Mette Wibye ved Vestby videregående skole er fattet på feil grunnlag,
da rektor hevder det er plikt å si opp
ansatte når vedkommende fyller 70 år.
Vestby Venstre ønsker denne saken
raskt behandlet hos arbeidsgiver, som
i dette tilfellet er Akershus Fylke. For å
bringe spørsmålet inn til riktige instanser, ber Vestby Venstre varaordfører
Inge Solli håndtere denne saken på
Fylkesplan.
Mette Wibye fikk ikke medhold i fylkes­
tinget til tross for Venstres engasje­
ment. Mer om saken i neste Senior!
Tap av dagpenger
Regjeringen strammer til overfor de
eldste arbeidsløse. Etter dagens regelverk får arbeidsløse over 64 år automatisk beholde dagpengene fram til
de går av med pensjon ved fylte 67 år.
Dette skal det bli slutt på fra 1. januar
2011. Regjeringen varsler i statsbudsjettet at seniorene ikke lenger skal
særbehandles. De eldste arbeidsløse
skal behandles som andre, ved at de
maksimalt kan beholde dagpengene i
to år. Regjeringen argumenterer med
at dagens regelverk kan føre til at folk
som blir arbeidsledige i en alder av
62 år kan beholde dagpengene til de
går med pensjon som når de fyller 67.
Regjeringen peker i statsbudsjettet på
at arbeidstakere som har fylt 62 år får
en ny mulighet fra 1. januar 2011. Da
trer nemlig pensjonsreformen i kraft, og
mange over 62 år kan ta ut tidligpen-
sjon fra Folketrygden. Prisen de må
betale er en mye lavere alderspensjon.
Regjeringen mener muligheten til tidligpensjon gjør at særordningen knyttet til
dagpenger for de eldste arbeidsledige
kan avskaffes, og skriver følgende i
budsjettet: ”Når det fra 2011 blir en
generell adgang til å ta ut pensjon fra
fylte 62 år, blir berettigelsen av disse
ordningene redusert”. Samtidig peker
regjeringen på et problem for de eldre
arbeidsløse hvis de skal ta ut pensjonen sin i stedet for å få dagpenger:
”Tidliguttak av alderspensjon betyr bl.a.
at den årlige pensjonen blir lavere”. Jeg
er på egne vegne dypt bekymret for
at de tiltak regjeringen nå setter i gang
gjør at jeg blir minstepensjonist, selv
om både arbeidsvilje og -evne er intakt.
Anne-May
Svar: Ja, det er lett å forstå at du er
fortvilet. For deg blir det på en måte
dobbelt opp. Lavere pensjon og
opplevelse av det nedverdigende i å
ikke få arbeid igjen. Vi synes det er for
lett for Regjeringen bare å si at dette
vil få flere eldre til å arbeide lenger. Vi
tror de aller fleste arbeidsledige eldre
på 62 år og over ikke kommer i arbeid
igjen og dermed står i fare for å bli
minstepensjonister. Vi ”gamle” er i en
slik sammenheng prisgitt holdningene
i virksomhetene/bedriftene og når
det gjelder diskriminering av eldre i
arbeidslivet, er det liten tvil om at den
er sterkest ved rekruttering, ja, vi vil
tro den ofte er helt systematisk. Dette
mener vi de nye reglene ikke tar høyde
for. Regjeringen synes her å gjøre det
litt for lett for seg selv.
Red.
– Krev at du får være med på kurs og
få delta i teknisk oppdatering. En vanlig
taktikk er å frata seniorer arbeidsoppgaver. Dette gjelder både i offentlig og
privat sektor. Etter å ha sittet og tvunnet tommeltotter på et bortgjemt kontor
ett år eller to, blir mange syke og ender
med å si opp selv.
Utflyttingspolitikken
gjør seniorer
arbeidsløse
yRkesDiskRimineRinG Side 45
Side 46 yRkesDiskRimineRing
Lektor Mette Wibye får ikke fortsette
som lektor etter at hun fyller 70 år.
Administrasjonsutvalget i Akershus
fylkeskommune hevder at det ikke kan
endre arbeidsgivers beslutning.
– Kjempe for å få beholde sine arbeidsoppgaver og fortsatt få tilbud om
videreutvikling i bedriften, svarer Elisabeth Jensen.
Vi har fulgt Wibye-saken fra og med
Senior nr 4/10. Her er faksimile fra
Senior i desember i fjor.
Regjeringen vil flytte deler av Statens Bygningstekniske etat fra Oslo
til Gjøvik. Flyttingen skal skje innen
1. januar 2012. Avdelingen som
skal flyttes arbeider med sentral
godkjenning av foretak, har ansvar
i byggesaker og har 22 ansatte.
Seks av dem er seniorer (55+),
flere av dem er medlemmer av
Seniorsaken. Ingen ønsker flytting
til Gjøvik og har bedt Seniorsaken
om råd.
eldrebølgen, ingen ulykke
Snart er den her – eldrebølgen! Halve folket vil ha gåstoler og
skjelvende hender. De stakkarene som fødes i dag må ”brødfø”
en mengde sengeliggende, syke og ubrukelige mennesker.
Ja, slik fremstiller en så og si en samlet
medieverden fremtiden. Men blir det
slik? Det finnes faktisk en løsning. En
løsning så enkel at ingen snakker om
den. Riktig nok er det noen spede røster som hevder at erfaring kanskje er
en nyttig ting. Men majoriteten mener å
vite at når man har passert 60-70 år, så
bør ethvert menneske avskiltes og gå
over i de inaktives rekker.
Jeg er selv styreleder i Seniorsaken
i Kristiansand og opplever daglig
svært aktive mennesker som både har
tankevirksomheten og innsatsviljen i
orden langt opp i åtti-nittiårene. I andre
samfunn, som for eksempel USA,
er aldersdiskriminering like straffbart
som annen diskriminering. Men her i
Norge lever aldersdiskrimineringen i
beste velgående. Man vegrer seg for
å ansette mennesker som har pas-
sert 50, for ikke å snakke om 60. Da
har man jo nesten ikke flere aktive år
igjen. En lege, fullt kapabel til å utøve
sitt yrke, fratas lisensen i det han/hun
passerer 70 år. I Forsvaret pensjoneres
friske mennesker i en alder av 58 år! Er
det noen mening i det? Hva er det med
oss som ser på godt voksne mennesker som et problem? Jeg vet at det
protesteres vilt i LO og andre lønnstagerorganisasjoner dersom vi må jobbe
lenger enn i dag. Men svært mange
mennesker både ønsker, kan og vil det.
Hvorfor ikke la dem få lov?
En 70 år gammel kvinnelig professor ved UiO var uønsket her i Norge,
men etterspurt på universiteter i USA
og andre land. Eva Joly som mange
ønsker som president i Frankrike, hva
ville hun vært i Norge? Pensjonist og
presset ut av arbeidslivet!
leserinnlegg:
arbeidskraft lengst mulig. Vi anser det
som en selvfølge at Arbeidstilsynet av
alle vil måtte føle seg forpliktet til å etterleve sin egen politikk.
Når det gjelder betalingen stiller det seg
dessverre annerledes. Det er en klar
selvmotsigelse at det offentlige fortsatt
opprettholder egne regler for arbeid på
pensjonsvilkår, når den samme staten
Arbeid etter 70
Svar: Aldersgrenseloven §3 slår fast.
”Tilsettingsmyndigheten kan treffe
bestemmelse om at en tjenestemann
skal kunne fortsette i tjenesten utover
den aldersgrense som gjelder for stillingen, når tjenestemannen fremdeles
fyller de krav som stillingen forutsetter”.
Det er altså fullt mulig for en tjenestemann i stat eller kommune å fortsette
etter 70 år. Vi vil også anta at Arbeidstilsynet har undertegnet IA-avtalen, der
ett av målene er å beholde kompetent
Leif Strøm,
styreleder i Seniorsaken, Kristiansand
har laget et nytt pensjonssystem der
folk kan tjene pensjonspoeng til de er
75 år. Videre er det en selvmotsigelse at
folk kan begynne å jobbe hos en annen
arbeidsgiver og tjene så mye han vil
og få pensjonspoeng for det. Tiden er
inne for å få bort denne regelen. Men i
øyeblikket er den der, og Seniorsaken
arbeider for å endre den.
SAS-pilotene
lander i Høyesterett
Erik Reed Mohn og Petter Helland er
medlemmer i Seniorsaken og piloter i
SAS. Sammen med 12 andre kolleger,
har de slåss for retten til å fly frem til
fylte 65 år og tapt mot sin arbeidsgiver
både i Tingsretten og i Lagmannsretten. Nå har Høyesterett antatt saken
i sin fulle bredde og avsatt 4 dager til
den, fra om med den 15. til og med
den 18. mars.
– Nå får det bære eller briste, sier
flykapteinene. – Dette er vårt siste håp,
etter det er ”game over”.
– Dersom vi vinner, er lovverket godt
nok. Dersom vi taper, er rettsvernet
ikke til stede hva gjelder aldersdiskriminering i arbeidslivet.
SAS-pilotene Erik Reed Mohn (t.v.) og
Petter Helland er medlemmer i Seniorsaken og sloss for retten til å fly frem til
fylte 65 år. Foto: Tore Henning Larsen
yRkesDiskRimineRing Side 47
I 2011 runder jeg 70 år - og min arbeidsgiver, Arbeidstilsynet, kan da si meg opp
etter Tjenestemannsloven med henvisning til ”alder over 70”. Jeg har imidlertid
ingen sans for denne bestemmelsen i
Tjenestemannsloven, og vil gjøre mitt
for å forsøke å ”knuse glasstaket”. Ideelt
ser jeg for meg at jeg bare fortsette
på samme arbeidsbetingelser og med
samme lønn som jeg har i dag. Etaten
har andre eldre som jobber ut over 70
år, men det er da på basis av sin pensjon og en - ikke for god - timebetaling.
Jeg mener imidlertid at vanlige ansattebetingelser er det naturlige.
Axel
La oss se det i øynene: 70-åringer i dag
har like god fysisk og psykisk kapasitet
som 60-åringer hadde for bare få år
tilbake. Mange starter en ny karriere
utenfor vanlig arbeidsliv, ofte i frivillige
organisasjoner og foreninger. Hvorfor ikke gjøre nytte av deres erfaring
og innsatsvilje i næringslivet? Mange
hevder at eldre arbeidstagere ofte har
større lojalitet til jobben og firmaet de
betjener enn yngre, - arbeidskapasiteten er tilsvarende høy. Noen vil kanskje
trappe noe ned, men erfaring gjør ofte
at man får gjort mer på kortere tid.
Jeg er sikker på at dersom vi tar til vettet og fjerner aldersgrensene vil eldrebølgeproblemet langt på vei løse seg
selv. Selvfølgelig finnes det mennesker
som ikke egner seg til å stå i jobbene
sine, men som oftest har det mer med
evne å gjøre enn alder. Er et menneske
egnet, bør det få lov. Jo flere seniorer
som jobber lenger desto færre blir det
å ”brødfø” - ikke sant?
PRIVATE OMSORGSTILBUD
PRIVATE OMSORGSTILBUD
AKERSHUS
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
HORDALAND
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
HJELP I HJEMMET AS
Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere.
Tlf: 55 29 60 02 • [email protected] • www.hjelpihjemmet.no
OSLO
CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS
Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51
www.pleieomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
OMSORGSSPESIALISTEN
Hjemmehjelp, personlig assistanse, følgetjenester, fysioterapi, fotpleie og frisør. Hjemme hos deg. Faste hyggelige
personer til avtalt tid. Tlf 22 56 13 80 • [email protected] • www.omsorgsspesialisten.no
ROGALAND
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 98 07 37 90 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
HJEMMEOMSORG AS
Møllegata 71, pb 717, sentrum, 4003 Stavanger
Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • [email protected] • www.hjemmeomsorg.no
TELEMARK
OMSORGSTJENESTEN AS
Trygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid!
Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • [email protected] • www.omsorgstjenesten.no
“med hjerte på rett sted`”
Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
Urtreet og verdenstreet
en nesten usynlig, hemmelig verden i
ustanselig bevegelse.
Da jeg ble bedt å skrive et essay til
boken om Nini Anker Dessen, konsentrerte jeg meg nettopp om dette. Jeg
tok utgangspunkt i den internasjonalt
kjente botanikeren Colin Tudge som
sa at et tre er et levende vesen som
ustanselig fornyer seg, selv om det ser
ut som det samme treet. Et tre er ikke
en ting, men en ”performance”. Ved en
slags kunstnerisk fotosyntese fremkalte
Nini det ytre og det indre naturlandskapet der treet var det sentrale.
En annen fin kunstner, Calina Pandele
Yttredal, er gudskjelov spill levende
og har forhåpentligvis mange kreative
år foran seg. I over 20 år har hun som
ingen annen billedkunstner jeg kjenner,
forsket og arbeidet i tematikken farge,
lys og rom, og har brukt treets symbolikk og skiftende fargenyanser etter
hvert som lyset har skiftet.
Calina Pandele Yttredal er både forsker,
foreleser og billedkunstner, og i sitt
arbeid eksperimenterer hun med nye
produkter som kombinerer pigmentfarger og lys. Lyset skifter jo fra sted til
sted, og fra den ene time til den andre.
Det er et annet lys her nord enn lenger
sør i Europa. Morgen har et helt annet
lys enn solnedgangen. Dette virker
direkte inn på hennes bilder som er
malt på et underlag av lerret og matt
eller klart akrylglass. Bildene blir på
underlig vis bevegelige uten at det er
tale om videokunst. Opplevelsen skifter
i forhold til hvor du står og betrakter
dem.
Resultatet av denne innsikt og kunstneriske kreativitet kan vi se på Rica
Seilet Hotel i Molde der Calina fikk et
stort utsmykningsoppdrag i anledning
Bjørnstjerne Bjørnson-året i 2010. 40
verk inngår i dette prosjektet som ikke
bare hotellgjester, men besøkende
kan glede seg over. Dette er etter min
mening grunn god nok til å ta en tur til
Molde.
En rekke iridiserende (sandblåsing på
glass. Red) trær danner en sti fra det
gamle til det nye bygget og blir til en
skog som man kan oppleve gjennom
tre etasjer. Det er både storstilt og intimt
der hun får frem sykluser i naturen
og menneskelivet, i mikrokosmos og
makrokosmos. Utgangspunktet var
Bjørnsons litterære ”Enn om vi klædde
fjellet”, men Calina dikter videre på sin
egen måte.
I Paleet på Karl Johan i Oslo vant Calina
Pandele Yttredal Kultur- og næringsprisen 2009 for sin kunstneriske utsmykning. Hun har gjort inngangene til en
helt annen opplevelse enn det markskrikerske som ofte preger kjøpesentra.
Kunstneren gir den besøkende en helt
spesiell opplevelse, også her i tre etasjer, av nordisk lys og natur – fra ”Nordlys” og ”Regnbuen” til ”Midnattssolen”
og ”Brevandring”, for bare å nevne noen
av motivene. Disse lysportaler mot Karl
Johan skifter lys og fargeinntrykk i løpet
av døgnet og gir deg helt forskjellige
opplevelser, avhengig av om du kommer en formiddag eller sent på ettermiddagen. Det er som visuell trolldom.
Calina Pandele Yttredals aller siste prosjekt er to lysskulpturer ved inngangen
til Continental Hotel i Oslo. Lysskulpturene har form som tredimensjonale
malerier med et samspill i farger og lys
som skifter med døgnet.
En lege jeg kjenner trakk sammenligninger med blodåre- og arterisystemet
hos mennesker. Slik opplevde jeg det
selv da jeg fulgte med skjermen da jeg
først fikk operert inn en pacemaker og
senere måtte ha innsprøytning av en
væske som ”eksploderte” i disse livets
hovedveier. Det er det mest spennende
reality-tv jeg har sett.
I lysskulpturene på Continental er det
igjen treet som er det sentrale. Med litt
fantasi kan man føle seg som de første
mennesker Ask og Embla, som ifølge
det urnordiske sagnet ble skapt av verdenstreet Yggdrasil. Det er en fantastisk
følelse som man får og det helt uten å
være påvirket av de utmerkede viner
som Continental serverer.
kRonikk Side 49
Jeg har registrert at eldre mennesker
blir stadig mer opptatt av trær etter
hvert som årene går. De er de første til
å reagere når noen absolutt skal kutte
ned et tre for å få bedre utsikt. Når
noen tar seg til rette på annen manns
eiendom, skal man ikke spøke med en
senior.
Vi har også sett den enorme interesse
som folk viser overfor kastanjetrærne
i Bygdø Allé. De som er gamle nok
nynner gjerne med på slageren der
kastanjene blir symboler for forgangen kjærlighet. Og det er ikke måte
på bekymringen for disse trærne etter
hvert som de blir hugget ned på grunn
av trafikkforgiftning og en spesiell sykdom. De som kommer etter oss vil ikke
oppleve kastanjene i Bygdø Allé.
Jeg har undret meg litt over denne
spesielle kjærlighet som ikke bare er
begrenset til kastanjetrær. Jeg har fine
minner fra min barndom i Bøkeskogen
i Larvik. Den omhegnes med en helt
spesiell omtanke og pleie. Mange andre
steder i Norge, ikke minst på Vestlandet, har jeg sett lunder av løvtrær som
skulle man befinne seg sør for Skagerrak – lind, eik, osp og ask. Bjørk er jo et
typisk norsk tre, mens finner vil si det er
typisk finsk og russerne regner det som
sitt nasjonaltre. Og vi skal ikke glemme
de ranke furuer og stolte graner, uten
hvilke vi knapt ville kunne feire jul her til
lands.
En gammel eik virker så majestetisk
fordi den gir assosiasjoner til et tre som
er eldre enn din slektstavle går tilbake
og som vil stå der lenge etter at du er
død. Det gir et evighetsperspektiv.
Mange kunstnere har vært opptatt av
treet som motiv og symbol. Nini Anker
Dessen, som døde alt for tidlig, brukte
trær både i sine tepper, oljemalerier
og trykk. I sine siste bilder tok hun
utgangspunkt i bjørketreet som hun
fortalte meg fascinerte henne med sine
sterke kontraster og stammens sorthvite mønster mot bladverkets grasiøse
letthet. Når lyset spilte i et mykt dansende løvverk fikk Nini en opplevelse av
Pensjonister rammes hardt av
skattereformen
Reformen av pensjonistskatten gir så stor skatteskjerping at et betydelig kutt i
pensjonsinntekten og dagens skatteregler ville gitt høyere nettoinntekt etter skatt.
Utdrag av artikkel av professor Steinar
Ekern, Norges Handelshøyskole
Dette kan illustreres ved tilsvarende
eksempel som også brukes flere ganger
i skatteproposisjonen, nemlig en enslig
alderspensjonist, med kun standardfradrag og ingen inntekter utover pensjonsinntekt: For en pensjonsinntekt på
408 000 kroner, kommer pensjonisten
dårligere ut enn om pensjonen var blitt
kuttet med 10 000 kroner og dagens
skattesystem beholdt. Ved en pensjonsinntekt på over 484 000 kroner, ville
et pensjonskutt på 20 000 kroner og
dagens skatteregler vært mer fordelaktig enn å få dagens pensjon beskattet
ifølge nye regler. Selve skatteskjerpingen
vil være over 10 000 kroner når pensjonsinntekten er over 448 000 kroner.
Side 50 pensjonistskatten
”Ranet av pensjonistane”
I eit brev til finansministeren påviste
eg at pensjonar blir skattlagde mykje
hardare enn lønn, utan å få svar. For
ein pensjon på kroner 360 000 har
det sidan 2006 vore kroner 12 000
meir. Etter at statsbudsjettet for 2011
er vedtatt, viser det seg at frå og med
2011 blir det kroner 24 669 meir i skatt
og avgifter for pensjon i forhold til
lønn. Finansdepartementet v/leiar for
finanskomiteen, Torgeir Michaelsen,
hevdar at det blir om lag kroner 3 600.
Kva skal slik feilinformasjon vera godt
for? Kvifor er det berre pensjon, som
er halv lønn, som skal få meir skatt
enn før? Ein del politikarar arbeider for
at alle skal få minstepensjon. Det må
dei gjerne gjera, men det må skje med
eit vedtak i Stortinget som viser at det
er politisk semje om saka.
Per Engene
Pensjonister med svært
begrensede muligheter
for ekstraarbeid, må
bare avfinne seg med
at skatteøkninger
fra systemomlegging
slår ut i like stor reduksjon i nettoinntekt. I den
grad pensjonskuttene måtte
oppleves som urimelig store, så
impliserer det at underliggende
skatteøkninger er tilsvarende
urimelige. Slike figurer bør være
obligatorisk tankeføde ved all
overveielse av skatteendringer!
”En rettferdig pensjonsreform?”
Vår statsminister gjentar i de fleste
sammenhenger at den nye pensjonsreformen er en rettferdig reform
som oppmuntrer alle eldre til å “stå i
arbeid”. Dette gjelder ikke flere av oss
som allerede er alderspensjonister:
Jeg var en lønnsmottaker på mellomledernivå som etter fylte 67 år, gikk ut
i pensjon i løpet av 2009. Dette året
fikk jeg en totalinntekt bestående av
ca. 34% lønn, 37% alderspensjon, og
28% privatpensjon. På dette betalte
jeg ca kr 236 000 i skatt. Mottatte
skattekort for 2011 baserer seg på
inntektsprofilen for 2009. Det forteller
meg at jeg nå må forvente å betale
kr 297 000 i inntektskatt i år. Dette
betyr at jeg vil få en skatteøkning på
kr 61000, dvs en 26% økning for den
“samme inntekt” som jeg hadde i
2009! Er dette rimelig og rettferdig?
Ove R. Methlie
”Den største skatteøkningen
noen gang”
Økningen i trygdeavgiften på 56% vil
for meg bety en skatteøkning på kr
11 900 (pensjon på kr 700 000), noe
som føles svært så urettferdig. Hertil
kommer effekten av at særfradraget
fjernes. Dette alene gir en ytterligere
skatteskjerpelse på nesten kr 6 000.
Totalt er dette kanskje den største
skatteøkningen for enkeltpersoner
noen gang. Og har jo heller ingen
sammenheng med målet om at man
skal være lenger i arbeid. I tillegg er
det grunn til å frykte at dette bare er
ett steg på veien til at trygdeavgiften
for pensjonister og lønnsmottagere blir
like høye, og da vil avgiften bli 7,8 %.
Bjørn Myrvold
Ordleken
Slik løser du oppgaven:
Andreas Lunnan
1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.
2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall
har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall...
3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du
finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.
Bratt stigning
Båtplass
47
41
67
8
79
56
3
17
69 68
34
14
74
26
55
23
57
38
Rytmeforstyrrelser
61
33
9
39
11
17
44
80
49
2
29
73
60
71
66
18
4
10
53
48
41
64
58
45
13
70
50
72
43
59
78
5
25
35
31
16
21
37
30
30
30
18
5
74
40
76
30
42
76
65
62
Sommerplagg
77
24
8
46
75
20
78
54
19
15
58
42
6
12
6
69
8
9
10
11
25
26
27
28 29
47
48
49 50
12
36
62
Toalettdetalj
Kvinnedrakt
1
27
Konfekt
I all hast
63
51
28
Scooterkjørt mat
25
7
Tøystykke
Hjernejogg
30
48
71
27
12
13
47
61
1
14
15
32
33
32
52
25
57
36
37
57
58
7
36
59
60
67
18
30
22
Fyll ut og finn løsningen:
1
2
3
16
17
18
38
39
40
4
5
6
7
19
20
21
22
23
24
41
42
43
44
45
46
51
30
31
52
53
54
43 35
55
56
,
61
62
63 64 65
66
67
68 69
70
71
Send løsningen innen 19.mars 2011 og vinn boken
”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et
førstehjelpsskrin.
(strek under det du vil ha dersom du vinner)
Navn
72
73
74
75
76
77
78
79
80
Vinner av ordleken i Senior 6/2010
Tordis Posti
Peter Tessemsvei 2,
9009 Tromsø
Selv om sola fortsatt er fraværende, er været fint i Tromsø
når vi ringer Tordis og forteller at hun har vunnet.
Adresse
Send løningen til: Seniorsaken,
Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.
Merk konvolutten ”Ordleken”
Vinneren kan nå velge mellom boken
“Samtaler om Lykken” av Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal,
boken ”Det nye livet” av Rolv Wesenlund eller et førstehjelpsskrin.
Boken ”Samtaler om Lykken” av Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal er underveis til Tordis Posti, i Posten.
Vi gratulerer!
oRDLeken Side 51
Telefon
– Takk skal du ha, sier nittitreåringen, som har fylt ut
ordleken uten en eneste skjelving på hånda.
Kanskje det er fordi jeg bor rett bak Sjømannsskolen,
der lærer man å holde stø kurs!
r
e
d
i
s
s
m
e
l
d
e
M
POLITISK INNFLYTELSE
Seniorsaken taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter,
pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innflytelse.
SENIORMAGASINET
Vi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. Seniorsakens
medlemsmagasin kommer ut seks ganger i året.
NYHETSBREVET
Vårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned.
Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet.
HJEMMESIDEN
Hjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv.
Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook.
SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE
Vår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. De fleste
henvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. Seniorsaken har etablert en egen rådgivningstjeneste
som eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere forberedelseskurs til
pensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner.
Seniorsaken trenger medlemmer
- verv en venn idag!
Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo flere medlemmer, desto
sterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne,
pensjoner, trygd og skatt.
Bakerst i Seniormagasinet finner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familie
som støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside.
På forhånd takk for din innsats.
Telefon: 22 36 43 00. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.seniorsaken.no.
r
e
l
e
d
r
o
f
s
Medlem
SOS-TELEFONEN
SOS-telefon 22 36 43 00 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering eller
omsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndighetene.
PERSONLIG RÅDGIVNING
Seniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold.
SOSIAL ARENA
Mulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårt
lokallag eller Seniorsaken sentralt.
SATS-AVTALEN
Som medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinær
pris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet
medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så sant
du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele
dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.
SILVER
Seniorsaken og fripolisefirmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant
annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp på
kr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema som
i høy grad berører medlemmene.
SELVAAG
Samarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter.
Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine Selvaag
Pluss leiligheter på Solkysten i Spania.
STORMBERG
Nye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid.
Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sende
e-post til [email protected] og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken eller
ringe 40 00 18 64.
BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYR
BN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alene
for å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kan
stilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lav
inntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån.
Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som du
selvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsaken er fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank gir
også alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det første
medlemsåret.
r
e
l
e
d
r
o
f
s
Medlem
PLASSERINGSKONTO MED SUPER INNSKUDDSRENTE!
Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er medlem
i Seniorsaken:
• Topp 3 rentegaranti
• Inntil 3,35 % rente p.a. (pr 24.1.2011)
• Ingen uttaksbegrensninger/bindingstid
Gjennom Banksikringsfondet er ditt innskudd etter loven dekket med inntil to millioner
norske kroner.
GUNSTIG TELEFONI- OG BREDBÅNDSAVTALE
Fasttelefon: Ring så lenge du vil fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge.
Kr 0,- i etablering ved overføring av eksisterende abonnement.
Mobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (Telenors
nett). Det er ingen bindingstid, og fri etablering. Vi har 3 ulike abonnement å velge
mellom.
Bredbånd (Internett): Du får følgende inkludert i abonnementet:
• Bransjeledende F-sercure med foreldrekontroll, antivirus, brannmur, virusvask og
spamfilter (verdi kr 595,-)
• 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass
• MyZone, din egen kundeportal på web
Vi kan også tilby et pakketilbud. Bestiller du både fasttelefoni og bredbånd fra Ventelo, sparer du opptil kr 1668 per år!
For mer informasjon om avtalen og våre tjenester, priser og bestilling, ring en av
Ventelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgi
kodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker med kundesenteret hos Ventelo.
BENSIN/DIESEL
Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. liter
bensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med fordelsprogram.
VELG RIKTIG STRØMAVTALE!
Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og greit! Velg
mellom:
Topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander.
Spotpris Vi tilbyr også strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris).
Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennom den
nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd.
FONDSPARING
Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller flytting av fond til det uavhengige selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. Du får aktiv
rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje.
Betal medlemsavgiften til
Seniorsaken med avtalegiro
Avtalegiro gir deg følgende fordeler:
• Du blir varslet minst 7 dager før forfall - da har du full kontroll med
regningene dine.
• Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betale
giroen i banken / nettbanken.
• Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får du
god oversikt
Slik kommer du i gang:
Fyll bare ut svarkupongen, underskriv og send denne til:
Seniorsaken v/Kunde og Meddlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne
Med vennlig hilsen
Seniorsaken
PS: Vi anbefaler at du setter maksimums beløpsgrense per trekkmåned høyere enn dagens kontigent for å ta
høyde for eventuelle prisjusteringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn den faktiske kontigenten.
AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER
JA, TAKK! Jeg ønsker å betale medlemsavgiften til Seniorsaken med Avtalegiro
Mottaker
Mottakers konto
Seniorsaken
3290 52 75339
Beløpsgrense per trekkmåned
kr
Beløpsgrense per trekkmåned
Hvis maks.beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 1000,- per trekkmåned
Belast mitt kontonr.
KID nr.
(KID nr. fylles ut av Seniorsaken)
Jeg ønsker ikke å motta
varsel i forkant av betallingen.
Navn:
Sted/dato
Underskrift
Adr:
Postnr./sted:
Seniorsaken v/Kunde og Medlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne
B
returadresse:
Seniorsaken
v/kom - Pb 4 - 4349 BrYne
Escape Travel er Norges største og ledende elvecruisearrangør
ELVECRUISE
Prøv et elvecruise i år! Du reiser langs noen av verdens vakreste
vannveier, bor behagelig og har hotellet med deg på reisen. Velg
mellom en individuell reise eller bli med på et av våre fellescruise med
norsk reiseleder. I vår nye katalog kan du velge mellom 41 forskjellige
cruise på hele 25 elver. Bestill den nye katalogen på escape.no.
2011
Rhinen • Mosel • Donau
• Elben • Oder • Seinen
• Rhône • Saône • Gironde
Guadalquivir • Guadiana
• Garonne • Dordogne •
• Dnepr • Svir • Volga • Göta
Po • Douro •
kanal • Nilen • Bhagirathi
• Mekong • Irrawaddy • Yangtze
• Chobe
Med norsk
reiseleder !
Med norsk
reiseleder !
PÅSKECRUISE I NEDERLAND OG BELGIA
MED MS NORMANDIE
FEM LAND – FIRE HOVEDSTEDER
PÅ DONAU MED KLEINE PRINZ
I Nederland får vi oppleve Amsterdam og Dordrecht, mens
vi i Belgia besøker den urbane byen Antwerpen og sjarmerende Brügge. Høydepunktet på turen er besøket i den
kjente blomsterparken Keukenhof, som om våren er en
uforglemmelig opplevelse med vakkert plantede bed i alle
regnbuens farger.
16.–23. april
fra
Opplev Serbia, Kroatia, Ungarn, Slovakia og Østerrike – og
hovedstedene Beograd, Budapest, Bratislava og Wien på
dette innholdsrike elvecruiset som strekker seg oppover
Donau fra Beograd i Serbia, via Linz, til Wien i Østerrike.
Forfatter Jahn Otto Johansen, og hans kone Siv Kirsten, er
med på reisen som foredragsholdere.
20. –30. april
fra
11 980
17 890
Med norsk
reiseleder !
Med norsk
reiseleder !
ROMANTISKE MOSEL OG RHINEN
MED MS NORMANDIE
SYV LAND – FEM HOVEDSTEDER
PÅ DONAU MED KLEINE PRINZ
Mosel og Rhinen tilbyr en kombinasjon av vakker natur med
langstrakte vinmarker, middelalderborger og idylliske småbyer. Cruiset starter og ender i Koblenz og underveis besøker
vi Zell, Trier, Bernkastel, Cochem og Rüdesheim.
11.–18. juni
fra
Et opplevelsesrikt elvecruise på Donau hvor vi opplever
Romania, Bulgaria, Serbia, Kroatia, Ungarn, Slovakia og
Østerrike, og hovedstedene Bucuresti, Beograd, Budapest,
Bratislava og Wien.
Avr. 30. mai, 9. jun.,19. jun., 9. jul., 28. aug.,
8. sep., 18. sep. (11 dager/10 netter)
fra
12 270
Bestill spesialprogram eller vår nye katalog!
www.escape.no
Tlf. 22 01 71 71 • [email protected]
16 450