Transcript ADD, ADHD, HKD... kjært barn har mange navn med Nigel Ching

KURSREFERAT
Nigel Ching:
ADD, ADHD, HKD…
kjært barn har mange navn
Dette er faktisk favorittemaet til denne fargerike og kunnskapsrike foreleseren.
Det kombinerer hans to spesialiseringsområder – Shen-problematikk og pediatri,
og han innrømmer at han liker spesielt godt å behandle disse barna med så
utpreget Yang-natur nettopp fordi de ligner ham selv.
Tekst I Hege Damsgaard Helsing
T
il tross for det kinesisk-klingende navnet er
Nigel Ching av britisk opprinnelse, og han
bor og praktiserer i Danmark. Han har praktisert akupunktur sien 1990 og underviser fast på
AkupunkturAkademiet i København, i tillegg til å
forelese i utlandet. Han har også skrevet tre lærebøker i akupunktur.
Bokstavbarn
Begrepet «bokstavbarn» er allerede godt kjent,
og Nigel Ching kaller det gjerne «Alphabet Soup».
Det anslås at mellom 3–5% av barn i Norge lider av
ADD/ADHD, og dèt innebærer at i hver skoleklasse
er det minst ett barn med konsentrasjonsvansker.
Seminaret denne fredagskvelden før Landsmøtet
2012 var godt forankret i en vestlig-medisinsk tilnærming, der vi ble gjort bedre kjent med selve
diagnosen ADHD gjennom systemene ICD-10 og
DSM-IV, samt de utallige undergruppene ADD,
DCD, DAMP og HKD – og hva som ligger bak disse
forkortelsene.
Å få tildelt en slik diagnose kan være både en
lettelse og et stigma. Noen blir veldig knyttet til
«sin» diagnose, og den kan få et barn til å føle seg
spesiell og unik, ikke bare som et uromoment og
problembarn. For andre blir diagnosen en merkelapp de aldri blir kvitt. Det viktigste for en terapeut
er å se forbi forkortelsene og se på hvordan symptomene oppleves for barnet og omgivelsene og hvordan de manifesterer seg.
For de ER en utfordring, disse barna – for miljøet
og samfunnet rundt dem, skolen og familien. Og for
en akupunktør er det også en utfordring å få dem
8
deQI nr 1 | 2012
på besøk i klinikken, med sin fysiske og/eller mentale
uro, konsentrasjonsproblemer, oppfinnsomhet og
nysgjerrighet.
Behandlingsbehov
En ADHD-diagnose er tildels en «social construction»
som Nigel kaller det, det vil si en «knagg» å henge et
bestemt adferdsmønster eller syndrom av symptomer
på. Men mange av disse barna HAR behandlingsbehov, og vi kan gjenkjenne ubalanser i henhold til
TKM-mønstre. Det er viktig å tenke over i hvem sin
interesse behandling er – er det i barnas egen interesse? I familiens? I skolens og lærernes (som kan få
tildelt flere ressurser til å hanskes med de krevende
barna). Og kanskje i legemiddelindustriens…?
Diagnostiseringsmetodene er gjerne kliniske;
basert på tester og intervjuer. Når vi ser på mulige
differensialdiagnoser – som hypo-/hyperthyreose,
anemi, hyperintelligens, søvnproblemer, døvhet (!),
misbruk av alkohol/narkotika, overgrep/mishandling
– er det lett å tenke seg risiko for overdiagnostiserning. Vi har jo alle, til en viss grad, lignende symptomer fra tid til annen. Og den generelle forskjellen
mellom gutters og jenters aktivitetsnivå og temperament spiller også inn.
Nigel sier han er tilhenger av behandling, men ikke
nødvendigvis av Ritalin som det eneste saliggjørende.
Derimot er kognitiv terapi et godt alternativ. Og
akupunktur! Man kan virkelig forandre et barns
(og familiens) liv. Barn er ofte svært Yang av natur,
med all tendens det kan medføre av foranderlighet
og energi. Man får med rett behandling ofte raske
resultater – man vet fort om behandlingen virker.
En annen ting det er viktig å være bevisst på, er at
om voksne i de aller fleste tilfeller kommer frivillig til
akupunkturbehandling, er ikke dette tilfelle med små
barn. De kan være vanskelige og krevende, og de
fordrer mye av oss som terapeuter. For eksempel bør
vi begrense det som kan oppfattes som ubehagelig
og stressende (antall nålestikk), og tilpasse undersøkelsen og konsultasjonen på barnas premisser. Men
med vellykket behandling følger en stor gevinst!
Barna kan godt komme til å like selve behandlingen
eller fornemmelsen etterpå, ved at de føler seg
bedre, roligere.
Ritalin – No paradise without snakes
Blant de skandinaviske landene, er Norge «champion» i å skrive ut ADHD-medisiner, mens det i for
eksempel Finland er lite brukt. Det er hovedsaklig
Ritalin som brukes. Ritalin er ikke, som mange tror,
en type amfetamin. Virkestoffet methylphenidat er
derimot i katergori med medisiner som paradoksalt
nok høyner nivåene av dopamin og norepinephrin
i hjernen, og dermed nærmere kokain i virkemåte.
Men det er betydelige bivirkninger – som for
eksempel nedsatt appetitt, søvnproblemer, hodeog magesmerter, hjertebank, blodtrykksøkning,
depresjon, veksthemming og leverskader.
•
•
•
•
•
Heat
Phlegm-Fire
Phlegm
Spleen Qi xu/Heart Xue xu
Kindney Yin xu Heat
Akupunktur
De som venter i spenning på ett sett med «magical
points» mot ADD/ADHD fra Nigel, venter forgjeves.
Avhengig av differensieringen, har han forslag som
for eksempel Yintang, DU20, LR2, ST8, LI4, LI11,
ST40, ST36, SP3, HT7, HT8, KI3, KI6, REN4 osv. Ingen
store overraskelser der. Men han minner oss om
de generelle prinsippene for å behandle barn – at
behandlingen bør være en god opplevelse, med
minst mulig smerter. Det betyr tynne nåler av høy
Foto: Merte Linden Dahle
TKM
ADD/ADHD er i realiteten ikke annet enn Shenubalanser. Det er Shen som hjelper oss til blant
annet å forstå sosiale koder og hva som er «normal»
og forventet adferd. Og Shen-ubalanser gir ofte
en tilstand av forvirring. Nigel refererer til tre ulike
Shen-ubalanser: Shen blocked (av Phlegm/Qi/Blod),
Shen agitated (av Hete), eller Shen undernourished
(Qi/Blod). Vi kan altså observere både shi og xu
tilstander.
Det er tildels store fysiologiske forskjeller mellom
barn og voksne. Barn er ikke «ferdige» og er dermed
mer ustabile og utsatt for ubalanser både fysisk og
psykisk. De er gjerne Yin xu, og de tenderer mot
mye hete. Milten er gjerne uutviklet, og Lever er
også utsatt for ubalanser. Nigel differensierer ADD/
ADHD etter fem hovedmønstre:
kvalitet og få punkter – helst bare 2–4 pr behandling, ofte unilateralt. Valg av punkter er også
avhengig av barnets alder og temperament. Han
velger oftest lett tilgjengelige punkter på armer
og ben, ikke på hodet, og da elimineres en del fra
listen over.
Det er også god behandling å tilpasse dietten til
«bokstavbarna». Med de minste barna har vi stort
ansvar for å se på sammensetningen av næringsmidler, innhold av for eksempel sukker og tilsetningsstoffer. Men jo eldre barna blir, jo vanskeligere
er det nok å holde dem unna søtsaker, brus og
pizza, blant annet fordi de får en stor sosial radius.
Kanskje kan vi spille på lag med disse litt eldre
barna og introdusere termer som Hete og Slim?
Mange barn vil oppleve å føle seg bedre og få en
lettere hverdag når de går til behandling, og de vil
derfor kunne være lydhøre og samarbeidsvillige.
Nigel Ching mestret å holde oss i ånde til klokken
21 denne kvelden, uten dødpunkter. Vi fikk dypere
innsikt i å behandle en stor pasientgruppe mange
kanskje vegrer seg for å ta imot. Konklusjonen må
være at vi kan gjøre STOR forskjell for disse barna
og deres familier, med en behandlingsform som ikke
påvirker biokjemien og ikke har medisinenes negative bivirkninger. Det er ikke «lett» å behandle barn
overhode, men som Nigel sier – tenk enkelt, og velg
enkel behandling! 5
Nigel Ching
Referanser
Ching, Nigel: Kurskompendium: ADD, ADHD,
DAMP or just plain restless – a beloved child
has many names. Mars 2012.
www.ching.dk
deQI nr 1 | 2012
9