Transcript OTF nytt 5-12 - Oslo Tannlegeforening

Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening
Nr 5 2012
Årgang 22
Innhold
3
5
Lederen har ordet
Medlemsmøte 5. juni:
Kroner og broer
7 Hvorfor Akademikerne og ikke
tannlegeforeningen streiker
9 Honnørklubbens sommermøte
10 Museumsvertenes sommeravslutning på Sæterhytten
15 Personalia
15 OTF Aktivitetsplan 2012
Medlemsmøte tirsdag
28. august kl 17.00
Håndverkeren konferansesenter
Rekonstruksjon av ansiktstraumer
Neste medlemsmøte:
Tirsdag 25. september
Endodontisk undersøkelse og
diagnostikk ved Gilberto Debelian
Ekstraordinær generalforsamling avholdes i forkant av medlemsmøtet.
De siste tiår har teknologiske fremskritt og
større forståelse for viktige prinsipper ført
til bedre behandling av komplekse ansiktsskader.
Foredragsholder er professor og
OTF medlemsmøter og kurs
25.09. 2012 Medlemsmøte + ekstraordinær generalforsamling
06.11. 2012 (generalforsamling)
09.11. 2012 (heldagskurs)
04.12. 2012
avdelingsoverlege Per Skjelbred.
Påmelding og mer informasjon på
www.oslotann.no
Ekstraordinær generalforsamling!
Tirsdag 25. september kl 17.15
I forbindelse med valg av kandidat til valgkomiteen, innkalles det
til ekstraordinær generalforsamling i forkant av medlemsmøtet
tirsdag 25. september. Informasjon legges ut på www.oslotann.no
og i nyhetsbrev.
OTF nytt 5-12 side
Lederen har ordet
Tannhelse på agendaen
Vel overstått sommerferie! Jeg håper at dere har hatt
mulighet til å nyte ferien hvor enn dere har vært. Det
berømmelige været i landet vårt har vært nok omtalt i
media, så det dropper jeg å si noe om i denne lederen!
Apropos media, ser jeg med interesse at tannbehandling
er tatt opp på lederplass i DN (Dagens Næringsliv) under
tittelen ”Tannløs politikk”, samt i flere andre aviser.
Tilbake på landsmøtet i 2009 vedtok Arbeiderpartiet at
tannhelse ”skal bli en del av det offentliges ansvar på lik
linje med det øvrige helsevesen”. Tennene skulle bli en
del av kroppen. Rune Gerhardsen sang noen strofer fra
Karius og Baktus på tv. Tannlegene nynnet forsiktig med.
Tannhelsetjenesten skulle inn som en naturlig del av den
generelle helsetjenesten. Pasientene skulle endelig få
bruke egenandelskortet sitt på våre kontorer.
Men slik gikk det ikke.
Løftet ble allerede skrinlagt under Soria Moria 2 forhandlingene. De fagre løftene stilnet hen. Som vi vet, ble det
ikke innført en generell refusjonsordning for alle, men
HELFO-takstene for eksisterende punkter er blitt høynet,
samt at nye grupper har fått innvilget støtte.
- Spørsmålet er hvordan man skal innrette det, og utfordringen med alle mulighetene er at de er dyre, sier helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Thomas Breen til
Klassekampen.
Men er det ikke på tide
at tannhelsen nå får
økte bevilgninger, og at
pasientgrupper som
faller mellom stoler blir
prioritert og virkelig
sett ?
I praksis møter jeg
voksne pasienter med
store behandlingsbehov
som ikke skyldes manglende oppmøte eller
forsømmelse av tannhelsen. De har ofte underliggende sykdom
som ikke omfattes av dagens trygdeordninger.
Jeg vet at NTF har hatt møter med Helse- og Omsorgsdepartementet, og belyst nettopp disse grupperingene. Vi
får håpe at det viser skjevhetene i eksisterende ordning og
at det gjøres noe med det. Jeg merker at jeg blir utålmodig.
Når vi går inn i valgåret 2013, blir det spennende å se hva
de ulike partiene mener om tannhelsepolitikk. Etter omfanget av sommerens medieblest om temaet, bør dette bli
en prioritert sak.
Tannhelse på agendaen NÅ!
Benedicte H. Jørgensen
Det er riktig, for statskassen er ikke utømmelig selv om
Oljefondet har gode dager. Det vil alltid være et spørsmål
om prioriteringer, og det er mange andre gode formål å
bruke penger på.
OTF nytt 5-12 side 3
Medlemsmøte 5. juni 2012
Kroner og broer
OTFs leder Benedicte ønsket 250 medlemmer
velkommen til våren siste medlemsmøte.
Anders Øren fra fagnemnden presenterte
kveldens tema og foredragsholdere; Marit Øilo
og Jon E Dahl. Temaet ”Kroner og broer” vil gi
deltakerne en oversikt over tilgjengelige kronematerialer og forskjellige fremstillingsprosedyrer. Marit Øilo er ansatt ved UiB som førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi.
Jon E. Dahl er professor ved NIOM, UiO
pasientens orale helse. Det er best med en chamferpreparering med god dybde i avslutningen.
Materialet: Metaller er ”elastiske”, polymere er noe mindre,
ekstiske og keramer er stive konstruksjoner som ikke tåler
strekk.
Jon E. Dahl overtok og fortalte videre om biokompatibilitet.
Det er flere definisjoner som brukes, som f.eks. ”the quality of
not having toxic or injurious effects on biological systems”.
Ingenting er helt inert!
Marit Øilo startet kveldens foredrag med en oversikt over utviklingen i tilgjengelige materialer for kroner og broer. Før var
gullprisene lave og stabile, dette var frem til ca 1968. Gull ble
valgt fordi det er formbart og ikke korroderer. På grunn av
høyere gullpriser, har andre legeringer som palladium / gull og
krom / kobolt etter hvert overtatt.
Ved en protetisk behandling bør følgende tas stilling til før
behandling iverksettes:

hva ønskes

hvordan løse

konsekvenser

økonomi

risiko

prognose
I tillegg må materialet velges. Skal det være helmetall, metallkeram, keram eller skallkroner i keram? Hvilket materiale
man velger er avgjørende for plasshensyn, feste, estetikk,
tilpasning og biologi.
Plasshensyn: Hvor mye må fjernes for å få plass til ønsket
materiale?
Feste: Konvergensvinkel på 10 - 15 grader gir godt feste,
motstandsformen vil hindre tipping, retensjonsformen hindrer
restaureringen å falle rett av.
Reaksjoner i materialet: Korrosjon, slitasje, materialtretthet,
degradering, kalsifisering ( tannstein ).
For å måle korrosjon legges materialet i en melkesyreløsning
med lav pH i 7 dager. Deretter måles utlekk i væsken. Dette
skal illustrere de verst tenkelige forhold.
Keramer lekker ut i saliva, avhengig av sammensetningen,
men slitasjen er en mer aktuell problemstilling.
Lichenoide reaksjoner: Sees klinisk som hvitlige tegninger,
rubor og ulcerasjoner. Slimhinnene føles såre, gir smerte og
ømhet, kan også være symptonfritt. Histologisk sees epitel av
varierende tykkelse, keratinisering, skarpt avgrenset betennelsesinfiltrat, tap av basalcellelaget, svekkelse av basalmembranen.
Reaksjoner i verten: Inflammasjon, allergi, fremmedlegemeTilpasning: Prepareringsavslutning er avhengig av materialet,
reaksjon, redusert sårtilheling, systemiske reaksjoner, reaksjobehov for estetikk, resttannsubstans, forventet belastning,
ner med blod, infeksjon.
Medlemsmøte 5. juni 2012 - fullt hus.
OTF nytt 5-12 side 5
Inflammasjoner har to hoved mekanismer: Uspesifikk reaksjon via monocytter/makrofager. Spesifikke reaksjoner på
grunn av tidligere kontakt, B-celler ( antigen-antistoff ) eller Tceller (cytokinese).
Allergi: Type I ( straksreaksjon ) og type IV ( forsinket reaksjon ). Våre biomaterialer inneholder mange allergener som
kjemisk aktive substanser av lav molekylvekt, fettløselige organiske substanser fra polymere og metallioner/-salter ( haptener ).
Kjente allergener i befolkningen er nikkel, palladium, krom,
kobolt og gull. T-lymfocyttene ser ikke forskjell på Ni og Pb,
så ikke bruk palladiumlegeringer ved en kjent nikkelallergi.
Pasienter med lichenoide reaksjoner tester gjerne positivt på
metallioner. En forgylling av CrCo-legeringer gir øket lekkasje
av kobolt.
Marit Øilo fortsatte videre med kliniske indikasjoner og materialvalg.
Metaller kan være edle eller uedle, keramer deles i høystyrke
eller lavstyrke. Polymerer er av en resin-keramblanding.
Ulempe ved metall-keramer: Mye tannsubstans må fjernes for
å oppnå en god estetikk. Ved uedle legeringer en nikkelfri
CrCo-legering å foretrekke fremfor en palladium-legering.
Keramer kan inndeles etter materialsammensetning, fremstillingsmetode eller bruksområde. Her er det mye navne- og
begrepsforvirring. Ved å dele inn etter bruksområde kan man
få frem økende styrkegrad på restaureringen og lettere finne
den type materiale som kan brukes i en gitt situasjon.
Gjennomskinn av farge fra tannen er avhengig av tykkelsen.
Metallet i kronerestaureringer blokkerer for lyset slik at roten
blir mørk.
Zirkonia slipper inn mest lys. Ved bruk av Zirkonia kan også
prepareringsgrensen være synlig. Viktig å sjekke for frakturer
før sementering, bruk fiberoptisk lys innvendig. Zirkonia gir
liten antagonistslitasje og anbefales for bruxister.
Ved valg av materialer til broer, har man økte krav til mekanisk styrke, motstandsform, retensjonsform og hygienisk utforming. For pasienttilfredshet er det ingen forskjell på metall og
helkeramiske konstruksjoner. Helkeramiske broer blir ofte noe
mer klumpete i utformingen og dermed vanskeligere å holde
rene. Kontraindikasjoner for helkeramiske broer er korte, kliniske kroner, pilarer som peker i forskjellig retning, mobile
tenner. Ved lange spenn er det behov for stivhet, og da er
metallkonstruksjoner å foretrekke. CrCo-legeringer gir slanke
skjeletter og stive konstruksjoner slik at chipping av keramet
unngås. Ved lange kliniske kroner kan helkeram brukes.
Jon E Dahl avsluttet med krav til det tanntekniske arbeidet. Vi
kan velge mellom hjemmeprodusert eller import. Det kan være
store prisforskjeller. Importarbeider er stort sett rimeligere.
Får vi det vi har bestilt og til riktig tid? NIOM har undersøkt
flere importarbeider, vanligste feilen er feilaktige sammensetninger av legeringer.
Tannlegene må stille krav til laboratoriet, arbeidet må spesifiseres med hensyn til legering og utseende på restaureringen.
Laboratoriet skal bekrefte at arbeidet tilfredsstiller kravene til
medisinsk utstyr, benytte CE-merket materiale, følge bruksanvisningen, ha beskrevne prosedyrer og et kvalitetssystem ( for
eksempel ISO 9000 ). NIOM-sertifisering er opphørt.

Dekk-keramer: Yttersjikt av krone, skallkrone, fasetter
eller innlegg / onlays. De er silikatbasert, presset, støpt
eller håndspålagt. Tåler minst.

Kjernekeramer: Er delt i to undergrupper. Disse tåler mer.
Referent: Marianne Horgen

Forsterkede ( hybrid ): Glasskeramer, aluminaforsterkede eller infiltrasjonskeram.
Foto: Flemming Christenson

Polykrystallinske ( oksidkeram ): Aluminia eller Zirkonia.
Vi takker for godt oppmøte, og ikke minst til våre
trofaste utstillere:
Felles for alle er at styrken er avhengig av prepareringsdybden. En grunn preparering vil gi lettere fraktur av materialet i
Artinorway, Dental Forum, Dental Sør, Heraeus,
kronekanten enn en dyp preparering. Ved skallkroner er adhe- LIC Scadenta, Med In AS, Nobel Biocare, NDD,
sivteknikken veldig viktig. Dette er en skjør restaurering som
Proteket, Scanex, Tannlab, Tonne Dental og Unident,
er på 0,5 - 1 mm tykkelse. Marit Øilo viste frem mange kliniske
foto som illustrasjon ved forskjellige materialvalg.
Hvorfor Akademikerne og tannlegeforeningen ikke streiker
Ja, streik er et legitimt virkemiddel ved sentrale
oppgjør dersom partene ikke kommer til enighet.
Størst effekt har streikevåpenet imidlertid under
mekling som en trussel nettopp for å komme til en
enighet gjennom forhandlinger. Unødvendig bruk
av streik svekker tiltroen til partene, og kan true
hele den norske velferdsmodellen. Tannlegeforeningen og Akademikerne kan gå inn i en streik
dersom våre viktigste verdier settes på spill, men
ikke ubegrunnet eller på andres premisser.
Lokal lønn, slik vi har hatt det i kommunene for våre medlemmer siden 2002 (med unntak av Oslo kommune), er
det mest sentrale i Akademikernes og tannlegeforeningens lønnspolitikk. Mer lokalt, også i Stat og Oslo kommune, er det viktigste virkemiddel for å sikre en bedre lønnsutvikling for våre medlemmer. Varige og gode løsninger
bør kunne oppnås gjennom forhandlinger.
Når Jens Stoltenberg signaliserer en kritisk gjennomgang
av årets oppgjør så er det noe vi ser fram til med glede.
Nettopp for å sikre den norske velferdsmodellen og det vi
kaller 3-partssammarbeidet. Vi mener at Akademikerne
har kommet godt ut av årets oppgjør med sin forhandlingsvilje, mens de streikene skal ha store problemer med å
forklare utad hva de har oppnådd ved selve streiken. Og
hvorfor streiker man for en kaffekopp om dagen spør et
vittig hode? Faktum er at arbeidsgiver har spart penger
under årets streik, og det endelige resultatet i år for de
streikene er faktisk lavere enn det opprinnelige tilbudet
var. En streik i offentlig sektor rammer stort sett bare tredjepart. Så et spørsmål blir, hvor egnet er streikevåpenet i
det hele tatt i dagens sammensatte samfunn generelt og i
offentlig sektor spesielt. Jeg nevner da at når Akademikerne i KS tariffområde forhandler hele sin lønn lokalt så
har vi sagt fra oss streikeretten på lønn. Kommer man ikke
til enighet der (til enighet kommer man i 9 av 10 tilfeller)
avgjøres det hele av en på forhånd oppnevnt nemnd, ut
ifra partenes respektive forhandlingsposisjon. Enkelt og
greit, jeg hadde nær sagt som voksne ansvarlige folk.
Årets streik brøt først ut i stat. LO, Unio og YS tok ut medlemmer i streik fordi tilbudet ikke nådde det magiske 4 %
tallet ( men stoppet et sted over 3,90 % ).
Akademikerne valgte å fortsette forhandlingene for å få
gjennomslag for våre kjerneverdier. Dernest kastet partene i KS (kommunene) kortene. LO, Unio og YS gikk ut i
streik, mens arbeidsgiver ikke ønsket å forhandle videre
før stat var ferdig. I en slik situasjon har ikke Akademikerne mulighet til å forhandle videre alene og tar en ”pause”.
I praksis er vi i konflikt, men velger å ikke ta ut noen av
våre medlemmer i streik. ”Normalt” forventer man da at
Oslo kommune havner i samme situasjon, fordi man der
aldri har kommet fram til en løsning før de to andre tariffområdene er ferdigforhandlet. Men i år er intet normalt!
Oslo forsetter! Langt på overtid trekker Unio og YS seg og
tar ut medlemmer i streik. Da løser det seg for de gjenværende parter. LO og Akademikerne kommer til enighet
med Oslo kommune, for første gang i historien før stat og
KS, og med et resultat som de tre gjenværende parter alle
er meget godt fornøyd med.
Hvorfor ble det i år en storstreik i offentlig sektor?
En hovedårsak er nok store ( for store? ) forventninger hos
foreningene og en uenighet om hva som ligger i resultatet
til det såkalte frontfaget ( privat konkurranseutsatt industri
som var ferdigforhandlet tidlig og med et uventet høyt resultat ). Når regjeringen samtidig setter ned sitt overslag
over lønnsutvikling dette året, til et mye lavere tall, er det
som å kaste mer ved på (streike-) bålet.
Kanskje bør alle parter her gå i seg selv under den forestående evalueringen. Men ikke minst handler det også
om fordelingen av godene, hvilke yrkesgrupper som skal
få hvor mange kroner eller %, og skal det fordeles sentralt
eller lokalt. Et paradoks er det at i et Europa hvor man
ikke lenger har råd til å opprettholde velferdsgodene, så
streiker man for å unngå og gå ned i lønn og å miste sin
pensjon, mens vi i et velfødd Norge streiker for å få mye
mer av egen kake. Et stort spørsmål er hvor upåvirket vi
kan forbli av den økonomiske situasjonen der ute.
Så hva ble da resultatet?
I alle tre tariffområder i overkant av 4 % på årsbasis ( nærmest som forventet ). Sett med Akademikernes briller er
dette et meget godt oppgjør. Fremfor alt har vi i staten i år
oppnådd en mye større lokal handlefrihet enn tidligere.
Trolig vil tiden her gå i ennå større lokal retning.
I Oslo kommune har akademikerne for første gang fått
gjennomslag for lokal lønn i sin helhet for en akademikergruppe ( kommuneadvokatene ). Det ansees som et så
stort prinsipielt gjennomslag at forventningene til senere
oppgjør er tilsvarende store. Og ikke minst var det like før
tannlegene fulgte etter allerede i år. Vi både håper og tror
at det skjer ved neste korsveg. Som kronen på verket ble
Fortsettelse neste side
Mottar du ikke nyhetsbrev fra oss?
Registrer e-post adressen din via [email protected]
eller bruk kontaktskjemaet på www.oslotann.no
OTF nytt 5-12 side 7
det satt av en egen ”pott” til lokale forhandlinger som aldri
har hvert høyere. Signaleffekten til statssektoren skal
heller ikke undervurderes. I fylkeskommunene fikk Akademikerne opprettholdt sin lokale lønnsdannelse slik vi er
vant med. En ekstra bonus for oss blir at siden all lønn
forhandles lokalt til høsten, slipper vi å trekkes for streiken
slik man blir i sentrale oppgjør.
versitet ), for manglende solidaritet fordi vi ikke streiket
med de andre. Det er en kritikk vi lever meget godt med.
Skal vi ta ut medlemmer i en streik bør det være på egne
premisser og for verdier vi står inne for selv.
Og hvordan gikk det med arbeidstiden i Oslo kommune?
Den står urørt. NTF fikk slått ettertrykkelig fast at arbeidstiden er hellig, og ikke skal skusles bort i en sentral hestehandel.
Leder av Sentralt forhandlingsutvalg
Den norske tannlegeforening
I årets oppgjør har Akademikerne blitt lyttet til, og fått bifall for sin forhandlingsvilje. Akademikerne har fremstått
og blitt brukt i media på en ny måte. Enkeltforeninger
( også tannlegeforeningen ), har høstet bifall og fått innmeldinger under konflikten på grunn av vår linje under
oppgjøret. Vi har høstet frukter som langt overstiger den
”kjøttvekta” vi representerer ved forhandlingsbordet. De
langsiktige konsekvensene tror vi vil være langt mer positive enn en ren streik ville føre til. Så har vi høstet kritikk,
blant annet fra Unio ( innbefattet forskerforbundet på Uni-
Jan Theien
Honnørklubben OTFs sommerfest 13. juni 2012
I overkant av 25 av Honnørklubbens medlemmer
feiret sommerfesten hos familien Ulvestad på
Slemdal i Oslo.
Det var invitert til reker og hvitvin. Været var sommerlig,
men det kunne godt vært litt varmere temperaturmessig. Vi
hadde denne gangen gleden av å hilse flere nye Honnørklubb-medlemmer velkommen, et godt tegn på oppfordringen om at alle seniormedlemmer i Oslo Tannlegeforening
kan bli medlemmer i Honnørklubben.
Kveldens faglige innhold var det professor Pål Barkvoll som
sto for. Han er leder av Det odontologiske fakultet, UiO, Institutt for klinisk odontologi. Han trakk linjene bakover fra da
Norges Tannlegehøyskole ble Det odontologiske fakultet
ved Universitetet i Oslo i 1959 og orienterte på en levende,
inspirerende og humørfylt måte om de forandringer fakultet
har gjennomgått fra den tid, både når det gjaldt organisering, undervisning, forskning og den personalmessige situasjon. Forskningsinnsatsen er formidabel, undervisningsplaner er under revisjon, dagens studenter er minst like engasjerte og dyktige i sitt studium som tidligere. Alle ansatte er
fulle av entusiasme og innsatsvilje. Til sammen skaper dette
et fruktbart samarbeidsklima og en stå-på holdning som er
imponerende.
Pål Barkvoll er stolt over at han har kunnet være leder for
det kliniske instituttet med alle dyktige medarbeidere, selv
om han også ser en del fremtidige utfordringer, ikke minst
på det plassmessige området. Bygningene i Geitmyrsveien
er sprengt, den prekliniske undervisningen har i mange år
foregått på Gaustad og fakultetet utreder muligheter for at
også den kliniske undervisning forhåpentligvis kan flyttes til
samme område. En vakker fremtidsdrøm som kanskje kan
bli virkelighet.
Etter den lærerike og inspirerende orientering av professor
Pål Barkvoll var det over til god gammeldags Honnørklubbaktivitet. Rekene var store og velsmakende, det rikelige tilbehøret var fortreffelig, vin ad libitum for de ikke-kjørende,
Munkholm for de kjørende.
En trivelig stemning og med avsynging av de tradisjonelle
Per Seglen-sangene, avsluttet med kaffe og en praktfull
bløtkake. Og ikke minst like viktig - den vennlige tonen og
den hyggelige samtale som kjennetegner alle Honnørklubbmøtene.
Vel møtt til høstens aktiviteter, annonsering i OTF Nytt og
via e-post. Nye medlemmer ønskes spesielt velkommen!
Tekst og foto: Harald Ulvestad
Reidun Stenvik, Niels Danbolt og Torstein
Harbo.
Alf Christian Rossow, en
sentral skikkelse i
Honnørklubben OTF.
Førstemann på bløtkaken var kveldens
foredragsholder Pål Barkvoll. Kirsten
Ulvestad bivåner.
Jan Erik Johansen, styremedlem René
Birkeland og Astri Ragne.
Sigrun Iveland og Dagrun Stavelie.
OTF nytt 5-12 side 9
Museumsverter i dronning Louises fotspor
En vindfull, men solrik maikveld, møtte et tyve-talls
museumsverter opp ved Sæterhytten på Dronningberget på Bygdøy for en reise tilbake i tid.
som kjølerom.
Om sommeren ble
den benyttet som
selskapslokale.
Før omvisningen ble det servert en forfriskning i den tilhørende Musikkpaviljongen. Med Ingrid Halle, Reidun Stenvik og
Brit Ølstad som vertinner, ble stemningen god og varm fra
første minutt på en ellers kjølig kveld. Med et impulsivt sanginnslag dirigert av Ingrid Halle, kan det se ut som at OTFs
blandete kor ble født. Det skortet verken på engasjementet
eller sangstemmer!
I 2007 ble Sæterhytten forært fra
Regjeringen til
kong Harald og
dronning Sonja i
anledning deres
70-års dager.
Restaurering ble
igangsatt, og hytten ble tilbakeført
i dekor og fargevalg slik som den
var på 1880-tallet.
Den opprinnelige
dekoren fra badehytten er også
Anne-Lise Maseng Aas forteller om tiden da hun
gjenskapt. Arbeibodde i Sæterhytten.
dene ble fullført i
2011. Det er servering der i sommer-sesongen, av og til også mindre konserter, og hytten
leies ut til forskjellige arrangement.
Impulsiv korsang i Musikkpaviljongen.
Fra badehus til Sæterhytte
Sæterhytten på Dronningberget ble innviet i august 1862, og
det sies at den ble reist etter dronning Louises ønske (gift
med kong Carl XV). I gavlspiret kan man se tre L-er som er
monogrammene til dronning Louise, datteren prinsesse
Louise og hennes mor prinsesse Louise av Nederland.
Senere undersøkelser av byggematerialet avslørte at hytten
opprinnelig var et badehus bygd på en pram fra 1851, tilhørende Oscarshalls strand. Slik kunne kongen flytte ”badet”
hvor han ville. Badet var innrettet med åpen bunn slik at han
kunne la seg senke ned i vannet. Enkelte steder inne i hytten,
kan man se at ordet badehus er erstattet med Sæterhytten
fordi det ga mer status å fremstå som nybygg enn ombygd.
Sæterhytten har siden 1880-tallet vært serveringssted og
yndet utfluktssted for byens borgere, og er en del av Folkeparken som Bernadottene grunnla. Senere har det også vært
bolig for Kongsgårdens ansatte, og endatil et galleri. Den er i
dag Norges eldste bevarte bygning i sveitserstil.
En av gruppens deltakere, Anne-Lise Maseng Aas, bodde i
Sæterhytten på 1970-tallet, og kunne fortelle at det var
ganske kaldt om vinteren. Mus regjerte i veggene, maur på
kjøkkenet og grevlingen under gulvene. Den innebygde verandaen var for kald å oppholde seg i vinterstid, og ble brukt
På vandring under lindetrærne i Kongeskogen
Med en aldri så liten eim av kongens gull, eller kugjødsel som
det også kalles, ledet Norsk Folkemuseums guide gruppen på
stiene gjennom skogen og ned til Wedelmonumentet.
Skogsområdet var også en viktig del av Folkeparken, og
skulle gi datidens borgere opplev-else og rekreasjon. Området strekker seg fra Kongsgården til Paradisbukta, og flere
kulturminner fra
1800-tallet er bevart.
Naturområdet er
fredet, og mange
av trærne har opprinnelse flere tusen år tilbake.
Jordsmonnet er
kalkrikt, og under
røttene til de høye
lindetrærne,
vokser det en sjelden art fredet
slørsopp. Det sies
også at de hjerteformede bladene
fra lindetreet har
Lang, lang rekke på vandring i den vakre lindeskogen.
lindrende effekt mot nesten alle plager, og ble mye brukt i
folkemedisinen.
De glade og sporty museumsvertene har når dette leses,
vært flittige på Tannlegeutstillingen gjennom hele sommeren,
og vi håper at også du har tatt deg tid til et besøk.
Løven og greven på Dronningberget
Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840)
var en meget sentral skikkelse i de politiske begivenhetene i
Norge ved inngåelsen av unionen med Sverige. Han hadde
lenge et anstrengt forhold til kong Carl Johan, men kongen
utnevnte han likevel til stattholder i Norge i 1836. Slik oppstod
det et slags vennskap mellom disse to. Greven døde i 1840,
og for å hedre sin avdøde venn, bestilte kongen et monument
som ble avduket i 1845. Opprinnelig var både bysten og den
sørgende løven som vokter monumentet, støpt i sink, men
årevis med dårlig vedlikehold og løvfall tæret på arbeidet.
Har du lyst til å bidra som museumsvert på Tannlegeutstillingen, ta kontakt med Ingrid Halle, Reidun Stenvik eller
Brit Ølstad. OTFs sekretariat kan også formidle kontakt.
Tekst og foto: Tine F. Berg
Kilder: Norsk Folkemuseum
Wedelmonumentet ble i 2007 tilbakeført til sin opprinnelige
utforming fra 1845, også dette som en del av regjeringens
gave til kongeparets 70-årsdager. Bysten og løven er gjenstøpt i bronse, og støpejernsgjerdet rundt monumentet er
laget på nytt etter originaltegningene fra 1844.
Historiske Rodeløkken
Tradisjonen tro ble kvelden avsluttet med en matbit på ærverdige Rodeløkken kafé. Historien til denne kafeen var ikke en
del av den guidede turen, men eiendommen ble kjøpt av kong
Carl Johan i 1819. Da han kjøpte resten av Bygdø Kongsgård
i 1837, annonserte han at hele området skulle bli en offentlig
park.
Det har vært serveringssted på Rodeløkken siden 1870årene, og stedet har gjennomgått flere utvidelser, senest i
1986. Bygningene på Rodeløkken ble rehabilitert sommeren
2009 av Statsbygg.
Det hevdes at lindebladene lindrer det meste av
plager. Her viser Tore Ramstad frem et eksemplar.
Det gjorde godt å komme inn i varmen etter vandringen i
kraftige vindkast, og en delikat anrettet tallerken med spekemat, eggerøre, røkelaks og brød falt i smak. Som alltid gikk
praten livlig rundt bordet.
En glad gjeng på tur!
Etter en luftig og kjølig tur, smakte det med mat og
drikke på Rodeløkken kafé.
OTF nytt 5-12 side 11
Utvalg av tillitsvalgte i Oslo og Akershus
NTF / UTV-Akershus 2012
Revisorer
Birgit Hjorth Kollevold, leder
Marie Haukefer og Morten Stensrud
Cristina Witt, nestleder, lokal tillitsvalgt: Follo
Sobia Zahid, sekretær, lokal tillitsvalgt: Nord-Østre
Romerike
Valgkomite
Selma Taso, styremedlem, lokal tillitsvalgt: Nedre
Romerike
Ivan L’Estrange (Nord/Østre Romerike)
Kristin Bratz, styremedlem, lokal tillitsvalgt: Asker og
Bærum
Ali Reza Hajikarimian (Follo)
Jan Teien (Asker og Bærum)
Silje Storehagen (Nedre Romerike)
_______________________________
Kasserer funksjonen blir ivaretatt av Ivan L’Estrange
utenfor styret.
UTV-Oslo 2012
Utvalg
Styrets sammensetning
Arbeidsmiljøutvalget
Henrik Storås, leder
Birgit Hjorth Kollevold
Marin Miosku, nestleder
Vara: Cristina Witt
Sadaf Haque Afzal, styremedlem
Tom Grøstad, styremedlem
Kontaktutvalget
Marit Næss, varamedlem
Birgit Hjorth Kollevold
Riaz Shah, varamedlem
Vara: Cristina Witt
Revisor
Forhandlingsutvalget
Knut Normann Larsen
Cristina Witt,
Selma Taso
Valgkomitè
Birgit Hjorth Kollevold (leder)
Kari Myhr, leder
Roya Bazargani
Akan
Anne-Mette Winther Larsen
Trygve Nesheim
Vi ses vel på medlemsmøtet den 28. august?
Ikke glem å melde deg på via
OTF-kalenderen på www.oslotann.no
OTF informerer
OTF nytt er et medlemsblad for Oslo Tannlegeforening.
Vi tar forbehold om trykkfeil i
publikasjonen.
Ansvarlig redaktør og informasjonssekretær
Marianne Horgen
[email protected]
Mobil: 901 38 368
Redaksjonskomité
Håkon V. Rukke
[email protected]
Mobil: 951 606 97
Ingunn Texmon
[email protected]
Mobil: 957 93 400
Anne Beate Sønju Clasen
[email protected]
Mobil: 905 30 482
Tillitsvalgte i OTF 2012
Styret
Praksistakseringsutvalget
Christian Schriwer
Benedicte H. Jørgensen, leder
Anders Christian Hvoslef
Kenneth Stenshol Hestvik, nestleder
Birger Nygaard-Østby
Per Tryggve Krossholm
Kjetil Strøm, styremedlem
Christina Hvaring, styremedlem
Liss Fongaard, varastyremedlem
Museumskomiteen / tannlegeutstillingen Norsk Folkemuseum
Kristin Bratz, styremedlem, UTVAkershus
Ingrid Drangsholt Halle, leder
Riaz Hussein Shah, styremedlem,
UTV-Oslo
Brit Ølstad
Tiril Willumsen, UTV-UiO
Andre med møterett i styret
Marianne Horgen, ansvarlig
redaktør OTF nytt og informasjonssekretær
Reidun Stenvik
Økonomiutvalget
Inger-Lise Mathiesen, leder
Aleidis Løken
Benedicte H. Jørgensen
Flemming Christenson, ansvarlig
web-redaktør
Hederstegnutvalget
”Den Gyldne Tand”
Finn Rossow, leder fagnemnden
Svein Riiber
Anne Vonen
Layout
Fagnemnden
Helle Nyhuus
Oslo Tannlegeforening
Niels Juels gate 24
0272 Oslo
Finn Rossow, leder
Benedicte H. Jørgensen
Anders Øren
Sofia Johannson
Skikomiteen
[email protected]
www.oslotann.no
Flemming Christenson
Bjørn Olav Engebretsen
Tlf:
22 43 64 50
SMS: 48 48 21 50
Klagenemnden
Foto side 3:
Kzenon - Fotolia
Liss Fongaard
Yun Therese Korstadhagen
Randi Dahl Espeland, leder
Ragnar Gjone, sekretær
Kollegahjelpere
Harald Jordal, medlem
Lise Kiil
Christian Nyhus, medlem
Harald Skaanes
Anders Rye, medlem
Neste OTF nytt postlegges
i uke 37.
Bente Dahl-Storm, varamedlem
Valgkomiteen
John Erik Thomseth, varamedlem
Helle Nyhuus, leder
Ragnar Gjone
NN - medlem velges på ekstraordinær generalforsamling
Anne Beate Sønju Clasen (vara)
OTF nytt 5-12 side 13
Personalia
50 år
Rønold, Hans Jacob, 16.08.
Hajdu, Lillian, 21.08.
Sundve, Britt-Heidi, 29.09.
Nye medlemmer 3.5. - 31.7. 2012
Finstad, Jens Petter
Hall, Ola
Helland, Ingrid
Koldsland, Odd Carsten
55 år
Nyøygard, Lise
Sandnes, Margareth B. Johnsen, 29.08. Robakowska, Elzbieta
Dahl, Ragnar, 21.09.
Rolstad, Jan Oliver Stav
Rødland, Nina
65 år
Sidaly, Rivan Saman
Berge, Anne Marie. 21.08.
Wlodarska-Sladek, Katarzyna Anna
Mathiesen, Kaare, 22.08.
Refsdal, Hermund, 23.08.
Myhr, Kari, 25.08.
80 år
Wirstad, Johan Fredrik, 02.09.
Aspestrand, Rolf G., 27.09.
OTF aktivitetsplan 2012
Medlemsmøter og kurs:
28. august
Per Skjelbred: Rekonstruksjon av
ansiktstraumer
25. september
Gilberto Debelian: Endodonti.
6. november
Medlemsmøte og generalforsamling.
9. november heldagskurs
Harald Gjengedal: Protetikk.
4. desember
Mats Jontell: Orale slimhinneforandringer
OTF nytt materiellfrister:
21. august (6-12)
18. september (7-12)
30. oktober (8-12)
Styremøter:
21. august
18. september
30. oktober
27. november
OTF nytt redaksjonsmøter:
4. september
2. oktober
13. november
Forbehold om trykkfeil og endringer. Sjekk OTF kalenderen på www.oslotann.no
Advokat Aleidis Løken tilbyr juridisk bistand innen:
Erstatningsrett, personskader, pasientskader, helserett, tilsynssaker, avtaler og prosedyrer.
Kontakt: Tlf: 91 88 29 21 eller e-post: [email protected]
OTF nytt 5-12 side 15