OTF nytt 1-12 - Oslo Tannlegeforening

Download Report

Transcript OTF nytt 1-12 - Oslo Tannlegeforening

Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening
Nr 1 2012
Årgang 22
Innhold
3 Lederen har ordet
5 Medlemsmøte
6. desember 2011
6 Invitasjon til OTFs
skidag
10 OTF heldagskurs
11. november 2011
16 NTFs representantskap
november 2011
19 Takk for meg
21 OTF informasjon
23 Personalia
Medlemsmøte tirsdag
31. januar kl 17.00
Håndverkeren konferansesenter
Oral og maxillofacial kirurgi
Oralkirurg Frode Øye og kjevekirurg Helge Risheim
Neste medlemsmøte:
Tirsdag 6. mars
Tannbleking ved overtannlege Ulla Pallesen
OTF medlemsmøter
06.03. 2012
24.04. 2012
05.06. 2012
28.08. 2012
Andre kurs
1. mars: Implementering av
veilederen i god klinisk
praksis i tannhelsetjenesten
Som tannleger er vi spesialister på behandling og diagnostikk
av sykdommer i munnhulen. Vi ønsker å gi deg en kort oversikt
over kirurgiske behandlingsmetoder som benyttes innenfor
moderne oral og maxillofacial kirurgi.
Påmelding og mer informasjon på www.oslotann.no
Medlemskontingent for 2012 er vedlagt i denne utgaven av OTF nytt.
OTF nytt 1-12 side
OTF nytt 1-12 side 2
Lederen har ordet
Obligatorisk
etterutdanning
Et nytt år har akkurat begynt, og jeg
har tatt fatt på den spennende oppgaven som leder for OTF. Det nye
styret består både av erfarne styremedlemmer samt nye fjes. Det at vi
er en sammensatt gruppe gir, nye
impulser samtidig som kontinuiteten
opprettholdes. Vi er helt avhengige
av rekruttering til styreverv og nemnder, og jeg er svært takknemlig for
den gode jobben valgkomiteen har
gjort for å finne disse kandidatene.
Personlig har jeg alltid vært opptatt
av engasjement og frivillig arbeid.
Ingenting gjør seg selv, og bak de
fleste arrangement er det alltid en
flittig gjeng som står på! Min takk
går til alle deltagere i styret, fagnemnden, klagenemnden, praksistakseringsutvalget, hederstegnutvalget, redaksjonskomiteen,
økonomiutvalget, skikomiteen,
kollegahjelperne, museumskomiteen, museumsvertene og
valgkomiteen.
Jeg vil også takke min forgjenger
Anne Beate Sønju Clasen for hennes sterke innsats som leder de to
foregående årene. Hun har vært en
god veileder og samarbeidspartner
i de mange sakene som har vært
oppe i styret. OTF er svært fornøyd
med at vi igjen har en representant i
NTFs hovedstyre. Vi er den største
lokalforeningen i landet, og det har
vært uvant å ikke sitte i en sentral
posisjon, men det har gitt oss god
lærdom som vi tar med videre.
Jeg ser frem til et godt samarbeid
med det nye hovedstyret i de to
nærmeste årene.
Representantskapet i NTF vedtok i
november 2011 at medlemmene
skal etterutdanne seg med 150 timer
over 5 år, og av disse kan 50 timer
være egenaktivitet. Jeg stiller meg
positiv til dette vedtaket og håper at
våre medlemmer ser det store potensialet som OTFs egne medlemsmøter og heldagskurs har. Fyller
man sin egen kalender med disse
kursene, kommer man relativt raskt
opp i de antall timer som kreves,
og i forhold til mindre lokalforeninger
er vi her i Oslo meget privilegerte
og kan faktisk velge på øverste
hylle.
Mange er allerede ivrige deltakere
og gjengangere på kurs, og mitt
I lys av forrige års medieblest mener ønske er at vi blir flere som kommer
og fyller saler og kurslokaler.
jeg det er viktig at tannleger holder
seg jevnlig faglig oppdatert, slik at
Godt nytt år og vel møtt på
våre pasienter vet og kan føle seg
medlemsmøtene!
trygge på at tannlegestanden tar sitt
virke seriøst. Flere spørreundersøkelser viser at pasientene stoler på
Benedicte H. Jørgensen
tannlegen sin, men blir vi evaluert så
skal tannlegene kunne dokumentere
at vi følger kurs og etterutdanningsprogram.
OTF nytt er et medlemsblad for Oslo Tannlegeforening. Vi tar forbehold om trykkfeil i
publikasjonen.
Anne Beate Sønju Clasen
[email protected]
Mobil: 905 30 482
Ansvarlig redaktør og informasjonssekretær:
Marianne Horgen
[email protected]
Mobil: 901 38 368
Nina Orskaug (permisjon)
[email protected]
Mobil: 952 529 85
Redaksjonskomité:
Håkon V. Rukke
[email protected]
Mobil: 951 606 97
Jeg ønsker også at TSE utvides
innen fagområder som etikk, juss og
forretningsførsel. Det er viktig med
input utover det odontologiske fordi
hverdagen vår også innebærer mer
administrasjon, arbeidsgiveransvar,
OTP, etc.
Layout:
Oslo Tannlegeforening
Niels Juels gate 24
0272 Oslo
[email protected]
Tlf:
22 43 64 50
SMS: 48 48 21 50
Webredaktør:
Flemming Christenson
[email protected]
Mobil: 950 40 410
OTF nytt 1-12 side 3
OTF nytt 1-12 side 4
Medikamenter til nytte og besvær
OTFs leder Anne Beate Sønju
Clasen ønsket velkommen til
møte. Hun orienterte kort fra
Representantskapsmøtet 2011,
se referat annet sted i bladet.
De vanligste legemidlene tannleger
skriver ut og bruker er:
-antibiotika
-smertestillende
-lokalanestesi
Kveldens foredragsholder
-beroligende
Sigbjørn Suk Løes ble veldig
forsinket på grunn av et stengt
Flesland.
Legemidler fra andre som kan gi
problemer er:
Temaet var ”Medikamenter – til nytte
og besvær i tannlegepraksis”. Sigbjørn Suk Løes arbeider til daglig ved
UiB. I foredraget omtalte han kun de
medikamenter han som oftest bruker i
pasientbehandling.
-blodfortynnende
-steroider
-andre immunsuppressiva
-rusmisbruk
-bisfosfonater
Hans filosofi er at det vanligste er
vanligst, og bruk Felleskatalogen aktivt
De medikamenter vi skriver ut, er offor alt man ikke er vant med! Det beste
test for korttidsbruk, og kan da gjøre
er enkle regimer, og å kjenne disse
relativt lite skade mht bivirkninger og
godt.
interaksjoner.
Vurderinger som bør gjøres ved pasientbehandling:
Hvilke medikamenter og tilstander
påvirker vår diagnostikk og behandling?
Kan vår behandling påvirkes negativt
av pasientens medikasjon?
Kan vår behandling eller forskrivning
påvirke annen medisinering/sykdom?
Som tannleger har vi noen formelle
plikter vedrørende forskrivning av medikamenter. Vi kan bare skrive ut til
bruk i odontologisk praksis, vi må ha
en grunn (diagnose), og vi må anta at
pasientens medikamentbruk er der av
en årsak.
For eksempel: Når en pasient bruker
Albyl-E så bør vi tenke at han/hun kan
ha en alvorlig hjertesykdom.
Videre kommer en oversikt over type
medikament som brukes i ulike situasjoner.
Sigbjørn Suk Løes
Eksempel Apocillin eller Weifapenin
650 – 1300 mg x 3-4
Vær oppmerksom på eventuelle
allergier!
-akutte odontogene infeksjoner, sjelden kroniske
Cave Penicillin: bruk clindamycin
(Dalacin) 150-300 mg x 3. Pasienter
som står på warfarin (Marevan) skal
ikke ha erytromycin.
-profylaktisk ved endokarditter: 2 g
amoxicillin eller 600 mg clindamycin
Erytromyciner er for smalspektret til
odontogene infeksjoner.
-anaerobe infeksjoner, abscesser:
metronidazol (Flagyl 400-500 mg x 3)
gjerne i kombinasjon med penicillin.
Husk alltid! Puss skal ut!!!
Her må man være oppmerksom på
alkoholmisbruk som kan få en antabuseffekt. Gravide skal heller ikke ha
dette.
Antimykotiske midler:
Antibiotika:
-infeksjon i et hulrom (sinus, større
abscess) er det ingen blodforsyning
slik at dosen må økes betraktelig.
Gir sjelden bivirkninger, oftest langtidsbruk.
Diflucan er et unntak mht bivirkninger,
anbefales ikke.
OTF nytt 1-12 side 5
OTF nytt 1-12 side 6
Antivirale midler:
Eksempler på smertebehandling:
Sedasjon:
Ikke så mye brukt, mest i salver.
-Paracet (1 x 4) + Ibuprofen (400-600
mg x 4)
Våken sedasjon:
Analgetika:
Paracetamol:
-meget effektivt, lite bivirkninger
-levertoksisk i store doser. 8-10 g gir
permanente skader i lever
-utvis forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, allergi, sterke smerter
NSAID:
Ibumetin, Ibubrufen, Ibux 400-600 mg
x4
Voltaren 50 mg x 3
-hemmer blodplateaggregering
-vær obs ved ulcus, Marevan, nedsatt
nyrefunksjon, gravide siste trimester
-Paralgin/Pinex Forte 1-2 x 4 + evt
Ibuprofen
-Voltaren (50 mg x 3) + paracetamol
(1 x 4)
Vioxx, Celebra
-pasienten puster selv
-bare pasienter under ASA 1 og 2
(friske)
-Voltaren + Pinex / Paralgin Forte
Kortikosteroider:
Inflammasjonsdempende, er meget
effektivt smertedempende ved tannverk og postoperativt.
Reduserer immunsystemet, gir infeksjonsfare. Mange bivirkninger ved
langtidsbruk.
Lokalanestesi:
Pasienter bør få skriftlig informasjon i
forkant, følge anbefales. Faste i forkant, 2 timer klare væsker, 6 timer fast
føde
Vanligste medikamenter:
Diazepam (Valium, Vival, Stesolide) er
et anxiolytikum, hypnotikum. Effekt
etter 30-90 minutter etter per oral administrasjon. Bruk 5-20 mg, barn skal
ha 0,3-1,0 mg/kg
Xylocain Dental (Lidocain + adrenalin)
-lite bivirkninger
-brukes i alle helseprofesjoner
Cox 2-hemmere:
-kontrollert/svak reduksjon i bevissthetsnivå
-brukes som standard av foredragsholder
-ikke anbefalt til odontologisk bruk
Her ble det en diskusjon i salen angående adrenalin og fare for pulpanekrose ved gjentatte prepareringer.
Opioider:
Ved fakultet anbefales det bruk av
Pinex Forte, Paralgin Forte 1-2 tabl x 4 Citanest ved diabetes og hjerte / kar-kodein omdannes til morfin i kroppen lidelser.
Septocain gir økt fare for nerveskade
-inneholder paracetamol
ved blokade.
-kan gi kvalme, respirasjonshemming,
Det er mye forskning på dette områtrøtthet
det, og foredragsholder anbefalte alle
-vær obs på det totale paracetamolå sette seg inn i dette.
inntaket
Oksazepam (Sobril, Alopam) er angstdempende. Effekt etter 1-2 timer
Midazolam (Dormicum) er et hypnotikum/sedativum. Rask effekt, kort virketid.
Dosering 0,07-0,5 mg / kg, barn kan
trenge betydelig mer.
Flunitrazepam (Flunipam) er et hypnotikum, A-preparat. Dosering 0,5-1 mg
Ved sedasjon bør man alltid bruke
pulsoksymetri, oksygenmetning bør
ikke gå under 90 %.
Antidot er Anexate 0,1mg/ml
(benzodiazepinantagonist).
Beroligende:
Er avhengighetsskapende, gir trøtthet /
sløvhet og er respirasjonshemmende.
Alkohol øker effekten.
Mange av våre pasienter står allerede
på andre medikamenter som kan gi
problemer for oss. Men veldig mye går
greit, heldigvis!
Disse kan gi orale bivirkninger som
gingivale hyperplasier, munntørrhet,
osteonekroser.
Desembermøtet trakk mange medlemmer.
OTF nytt 1-12 side 7
Blodfortynnende:
Bisfosfonater til besvær:
Marevan forebygger blodpropp
(venøse siden), INR bør måles. Kan
interagere med Ery-Max, vær obs ved
bruk av NSAID.
Bisfosfonater hemmer osteoklastene,
styrker dermed skjelettet, binder opp
kalsium i benet.
Albyl-E er en platehemmer (arterielle
siden). Stor sett lite interaksjoner.
Glukokortikoider:
Er antiinflammatorisk og antirevmatisk.
Mange bivirkninger ved langvarig bruk;
binyrebarksvikt, osteoporose, aseptisk
knokkelnekrose, menstruasjonsforstyrrelse, veksthemming hos barn, insulinresistens, risiko for magesår, vektøkning, psykiske effekter osv.
Seponering kan være vanskelig, må
skje gradvis over tid. Som smertestillende i en 1 uke gir de stort sett ikke
problemer.
Våre pasienter kan ofte bli satt på bisfosfonater for å forebygge steroidindusert osteoporose.
Rusmisbruk:
Alkohol gir leversvikt, Obs! ved NSAID
og Paracet som gir økt blødningstendens. Kan også forsterke effekten av
benzodiasepiner/opioider og hemme
effekten av AB.
Benzodiasepiner gir økt toleranse og
dermed fare for overdosering.
Opioider kan gi paracetamoloverdose
pga økt toleranse ved bruk av for eksempel Paralgin Forte.
Akkumuleres i skjelettet, meget lang
halveringstid.
Bisfosfonatindusert kjevenekrose første gang rapportert i 2002, er vanskelig
å behandle.
Er ikke smertefullt før en sekundærinfeksjon. Sekvestre fjernes, sette på AB
hvis infeksjon.
Tannekstraksjoner fører ofte til dårlig/
manglende tilheling og osteonekrose.
Seponering av per oral behandling
noen mnd før kirurgi har en gunstig
effekt, liten hensikt ved intravenøs behandling.
Forebyggende tiltak ved intravenøs
behandling er å ekstrahere tvilsomme
tenner i forkant, og å unngå ekstraksjoner i etterkant.
Sigbjørn Suk Løes konkluderte foredraget med at anamnese er viktig!
Men mange pasienter tenker ikke på
intravenøs behandling med bisfosfonater tidligere når de opplyser om
medikamentbruk.
Sigbjørn Suk Løes
OTF takker våre utstillere for
deltakelse:
Unident, Astra Tech, Dental Sør,
Tannlab og Sopran Inkasso.
Vi må alltid ha en diagnose før vi foreskriver et medikament!
Bruk få medikamenter, kjenn interaksjoner / kontraindikasjoner og bivirkninger godt!
Referent: Marianne Horgen
Bilder: Anne Beate Sønju Clasen
Bente Dahl-Storm, Gerd Knudsen og Inger-Lise Mathiesen før møtestart.
Teknikken er på plass, t.v. Sigbjørn Suk Løes. t.h. Finn Rossow.
OTF nytt 1-12 side 8
OTF nytt 1-12 side 9
Smerter og funksjonsforstyrrelser i tyggesystemet
OTFs årlige heldagskurs ble
arrangert på Håndverkeren
konferansesenter fredag 11.
november. Omlag 90 deltakere
og utstillere deltok på kurset.
Foredragsholderen, professor Yrsa Le
Bell startet opp med en kort gjennomgang av anatomien og definerte innledningsvis okklusale kontakter som en del
av de artikulerende bevegelsene, utløst
av kjeveleddet og musklene.
Etiologi
En rekke risikofaktorer for utviklingen av
TMD er kjent:
Traume mot ansiktet, crowding, åpent
bitt, lang glidning mellom IP
(intercuspidal posisjon) og RP (retrudert
kontaktposisjon), okklusale interferenser, bruksisme, at man allerede som
ung har tannslitasje, at man har knepping i kjeveleddet som ung, ekstraherte
molarer, psykologiske faktorer etc.
Det pågår fremdeles en diskusjon hvorvidt okklusjonen har betydning for utvikling av TMD, men i fagkretser er man i
Det vi i dag betegner som TMD
enig om at neuromuskulære og psyko(temporo-mandibular disorder) ble i
1934 betegnet som Costen syndrom og sosiale faktorer samspiller med okklusjonsforhold ved utvikling av TMD. Av
i 1955 som TMJ syndrom. TMD består
de tre faktorer er okklusjonen ansett
av et bredt spekter av smerter, lyd fra
som den minste faktor mens den tidligeleddet og andre symptomer.
re var ansett som en faktor av stor betydning. Bakgrunnen for den reviderte
Epidemiologisk vil man finne ca 30 % av
oppfatningen er at man har vurdert den
befolkningen med mild subjektiv symptostore funksjonelle slitasje i bitt fra midmatikk og ca 80 % med milde kliniske
delalderen som en jevn slitasje.
symptomer. Men kun 2-4 % av befolkPraktisk talt alle mennesker har interfeningen har et reelt behandlingsbehov.
renser i bittet! Utvikling av TMD har
TMD forekommer hos kvinner og menn
også med vertens toleranse å gjøre.
i forholdet 3-4:1, dvs. tilstandene har
overhyppighet blant kvinner.
Mange studier konkluderer med at okklusjonen ikke er en signifikant faktor for
I en undersøkelse av 28.000 12-19TMD. Kirveskari og Alanen (1993) var
åringer som ble foretatt av Nilsson i
ikke i stand til å undersøke relasjonen
2007 fant man følgende: 4,2 % hadde
mellom okklusjon og TMD fordi de fleste
smerter i ansikt, kjeveledd eller kjevehar har interferenser i bittet. List et al
leddsregionen minst en gang i uken (5,6
(1999) hevdet imidlertid i sin studie at 3% hos kvinner og 1,7 % blant menn).
10 % får TMD. Lomaa-studien, som er
en RCT-studie (randomized clinical triHormonelle forskjeller kan være en av
al), viste sterk assosiasjon mellom
årsakene til at flere kvinner får TMD enn okklusale interferenser og TMD
menn. Kuttila (1998) viste også i en
(Kirveskari et al 1992). Kirveskari
longitudinell studie at blant kvinner på
(1998) viste også at 1 individ uten inter35 år var det ca 12 % som hadde beferenser av 60 trengte TMD-behandling,
handlingsbehov. Ameer et al (2008) fant dette var på grunn av traume. 9 av 67
at ca 15-16 % hadde behandlingsbehov. individer med interferenser hadde opp-
Yrsa Le Bell
søkt hjelp eller ønsket behandling på
grunn av TMD. I følge Professor LeBell
kan man derfor konkludere med at
okklusale interferenser er en risikofaktor
for helsen! Le Bell (2006) selv gjorde en
RCT-studie hvor hun hadde 26 friske og
21 tidligere TMD-pasienter. Hun introduserte en eksperimentell interferens. Det
gikk fint for de friske, men tidligere TMDpasientene fikk symptomer. Da interferensene ble fjernet ble de tidligere TMDpasientene igjen symptomfrie. Vi har
ikke svar på hvorfor noen adapterer seg
til den okklusale situasjon og andre ikke,
men en teori er at TMD-pasienter er
okklusalt aktive. De har tannkontakt over
lengre tid pr dag enn andre pasienter.
Med dette kan ikke okklusjon bli avvist
som etiologisk faktor. Men, det er viktig
å ikke overse andre faktorer som f.eks
stress.
TMD-diagnose
Tidligere var den eneste indeksen Helkimos indeks fra 1974. Det var både en
anamnestisk og klinisk indeks. Nå brukes mye Dworkin et als indeks fra 1992.
I 2010 kom en ny indeks: DC / TMDindeksen.
Se www.rdc-tmdinternational.org.
DC / TMD har bl.a. palpasjon av 12
muskler, hvor pasienten skal kjenne
smerte ved palpasjon for registrering.
Det er mulig at milde tilfeller faller igjennom i følge Yrsa Le Bell, og okklusale
faktorer inngår ikke.
Okklusale interferenser og/eller overbelastning kan gi seg uttrykk i form av
øket mobilitet, abfraksjoner og pulpanekrose i tillegg til andre symptomer.
Deltakerne på heldagskurset hadde bord og kunne notere.
OTF nytt 1-12 side 10
Screening-kriterier og Guidelines fra
European Academy of Craniofacial Disorders er offentliggjort (de Boever et al
2008).
Her stilles 4 spørsmål:
1.Har du hatt smerter ved maksimal
munnåpning eller tygging i 1 uke eller
mer?
2.Har du smerter i TMD-regionen eller i
selve kjeveleddet?
3.Har du låsninger?
4.Har du hodepine?
Den kliniske undersøkelsen bør minst
bestå av følgende:
Maksimal munnåpning (normalt: 3
fingre, dvs. rundt 40 mm)
Palpasjon av M. masseter og M. temporalis
Lyder?
Okklusjonen: Bruksisme? Fasetter?
Eventuelle subjektive symptomer fra
muskler: tretthet i kjeveleddene, stivhet i kjeveleddene, ansiktssmerte,
smerte foran øret, begrensninger i kjevens bevegelser
Smertekvaliteten bør også registreres:
Er smerten: dump, pulserende, bankende, konstant, fluktuerende
Det ble gjort klinisk undersøkelse som
avdekket bruksisme-fasetter, åpent bitt
og med det all belastning på molarene.
Er det mulig å finne noen utløsende faktorer som:
Diagnosen ble:
K 07.60 TMD
K 07.24 Åpent bitt
M 79.1
Myofacial smerte
Ny fylling eller annet nylig utført tannlegearbeid
Ekstensiv åpning eller overbelastning
Øket stress og med det øket bruksisme
Sykdommer
Spør også om pasienten går regelmessig til tannlegen og om generell
medikasjon.
Viktige symptomer er:
1. hodepine
2. ansiktssmerter
3. øre-symptomer (tenk på secondary
pain/referred pain)
4. Globus-følelse (klump-i-halsenfølelse)
5. Nakke-og skulder-problemer
Behandlingen i den akutte fase var:
Hard stabiliseringsskinne (bittskinne)
Rådgivning
NSAID
Fysioterapi
Avslapningsøvelser
Dette førte til at pasienten ble smertefri
innen 1 måned!
Videre behandling som ble utført: ansiktsbue-registrering med overføring til
artikulator og prøve-innslipning. Pasientens bitt ble innslipt og fikk med dette
kontakt frem til 3-erne.
Pasienten ble veldig fornøyd, han bruker bittskinnen mye. Pasienten biter ikke
tennene mye sammen nå (målt i tid pr
døgn).
Ved anamnese er det viktig å ta opp his- Kasuistikker
Professor Yrsa Le Bell presenterte også
torikken!
kasus for å illustrere problematikken hos
Har det vært tidligere smerter?
TMD-pasienter:
Når startet symptomene?
OBS! TMD-smerter er typisk unilaterale
og utstrålende til øret og kanskje også
nakke!
Pasienter med øresmerter og TMD går
14 ganger oftere til ØNH-legen enn paHar symptomene en cyklisk opptreKasus A:
sienter uten TMD, men med øresmerter!
den?
Pasienten hadde hatt smerter for 10 år
Professor Le Bell forteller at hun får en
Hvordan er lokalisasjonen av smerte- siden som ble behandlet. Fikk så smer- del henvisninger fra ØNH-leger når pater etter ekstraksjon av tann 46. Smerte- sientene ikke har objektive symptomer
ne?
ne var verst om morgenen, pasienten
på øreverk.
Hva slags frekvens og karakter har
gruet seg hver dag for smerter. Klinisk
smertene?
undersøkelse viste at pasienten hadde
Kasus B:
åpent bitt. Pasienten brukserte på dagVed cyklisk opptreden bør det registretid. Smertene var for det meste på høy- Lærer, 48 år, med god dentisjon. Brukres hvorvidt smertene er verre på en be- re side, han hadde hatt øreverk minst 3 sisme-fasetter. Maksimal munnåpning:
50 mm.
stemt tid av året eller f. eks en bestemt
ganger, noe det var gitt antibiotika for.
tid av døgnet. Er det nattbruksisme eller Dette hjalp imidlertid ikke.
Diagnoser:
dagbruksisme?
M 79.1
Myalgi
F 45.8
Bruksisme
K 07.61 Anterior diskusdisplassering
med tilbakeføring
Pasienten ble behandlet med stabiliseringsskinne, og ble kvitt sin smerte. Det
ble etter det foretatt bittinnslipning. Pasienten er i dag helt frisk og smertefri om
sommeren!
Undersøkelse
Det er viktig å registrere TMDsymptomene:
· Er det lyder? Skraping?
· Er det bevegelsesinnskrenkninger
av kjeveleddet/underkjeven?
· Er det smerter ved bevegelser?
Kollega ser etter nyttig utstyr hos utstiller Bengt G. Sveen, Tonne Dental.
Se på nakkebevegelsene, finnes det begrensninger til en side?
OTF nytt 1-12 side 11
Kjevebevegelser:
· Type okklusjon: Dyptbitt? Overbitt?
· Deviasjoner?
· Innskrenkninger – vanskeligheter
ved åpning eller lukking?
Normalt fungerende munnåpning er
rundt 40 mm.
Lateralbevegelser og protrusjon skal
være på ca 20 mm.
Husk å journalføre alle disse data, selv
om de beskriver det normale.
Ved maksimal munnåpning, bruk tommelen mot overkjeve og langfingeren
mot underkjeve og kjenn på følelsen:
Det skal være en myk og fjærende følelse, pasienten skal ikke ha smerter ved
denne undersøkelsen.
Årsaker til begrenset gapehøyde:
1. muskulært: gradvise forandringer av
åpningskapasiteten (blir verre etter
hvert)
2. artrogene:
· diskusdisplassering uten tilbakeføring
· artritt, allmenn sykdom
· økende smerte i forbindelse med åpning
· traumer: et stort eller mikrotraumer
over tid pga bruksisme
3. anterior diskusdisplassering som fører til låsning. Pasienten kan ikke gape.
Betegnelse: Anterior diskusdisplassering
uten tilbakeføring. Klinisk: Munnåpning
på 25 – 30 mm. Historikk: Tidligere
knepping. Nå: Deviasjon til ipsilateral
(samme) side. Begrenset laterotrusjon til
kontralateral (motsatt) side. Vises på
MR – bilder
4. redusert åpning pga strukturelle forandringer: leddsykdom, artrose, krepi-
Muskelpalpasjoner (følgende muskler
bør palperes ved en undersøkelse):
· M. temporalis (husk å palpere de forskjellige partier)
· M. masseter: palper denne på midten og også ned mot angulus
· M. pterygoideus lateralis: palper under kjevekanten
· Proc. coronoideus: la pasienten utføre maksimal munnåpning, finn benet og
gå så høyt som mulig
· M. pterygoideus lateralis: før fingeKlinisk undersøkelse
ren så langt som mulig forbi tuber maxil· palpasjoner gjøres med ca ½ kg
laris.
trykk
· lyd? Klikking er for det meste diskus- · M. digastricus posteriore del: bak
displassering med tilbakeføring. Dette er kjevevinkelen under øret, legg fingeren
den vanligste tilstanden innen bittfysiolo- oppover med fingerspissen pekende
gien. Lyd kan også oppstå pga struktu- oppover
relle forandringer. Hypermobile kjeve· M. sternokleidomastoideus
ledd kan også gi klikkelyder.
Intraorale palpasjoner
· Resiprok klikking: åpningsklikking,
· M. masseter: dobbeltgrep, extra- og
sent lukningsklikk. Resiprok klikking er
intraoralt
ofte at en del av at diskus er displassert · M. temporalis: feste på Proc. Coro– kan ses på MRI. Resiprok klikking kan noideus
være intermitterende. Carlsson et al
(2002) viste at resiprok klikking sjeldent · M. pterygoideus lateralis (se ovenfor)
utviklet seg til låsning.
Dersom man finner tungeimpresjoner
”Loading test” av kjeveleddet: Bimanuelt kan man gå ut i fra at pasienten presser.
tasjon, skrapelyd, traume, sjelden komplikasjon etter mandibulæranestesi.
5. manibulær-anestesi: 2—3 dager etter anestesi, gradvis reduksjon av gapeevne, for det meste en smertefri tilstand.
Kan ikke gjøre noe annet enn å vente.
Etiologi er ukjent, mulig vevstraume kan
ta 2-3 måneder før tilheling.
6. ossøse begrensninger: Eagles syndrom: Forlengende Proc. stylohyoideus
fører man kjeveleddet opp i fossa, så
trykker man ganske hardt. Dette skal
ikke gjøre vondt under normale forhold
(friske ledd). Ved dette grepet har man
tommelen på hakespissen og fingrene
under kjeven på begge sider. Pasienten
gaper bare litt.
Pasienten har smerter ved loading test
ved artrose, men også ved andre kjeveleddsproblemer.
Bite-pinne-test:
La pasienten bite på bomullsrull på
kontralateral side. Da skal smerten forsvinne.
Brukseringsfasetter i fronten gir indikasjoner på posteriore interferenser.
Når interferenser skal sjekkes: Bruk to
folier av forskjellig farge:
Den ene fargen brukes ved okklusjon
Den andre fargen brukes ved laterotrusjon
· På dette vis kan f.eks hovedbelastning på en tann ved laterotrusjon oppdages
· Hovedbelastning på kun en tann kan
gi gingivale retraksjoner, disse kalles for
Stillmann’s cleft.
Periodontist ville operere, men henviste
pasient først til professor Yrsa Le Bell.
Hun slipte inn bittet. Da pasienten kom
for periodontisk operasjon var den gingivale retraksjon tilhelet. Teorien er at lateralkrefter gir bevegelse av tannen som
fører til emaljekrakkeleringer og avsplintring av emalje. Deretter oppstår retraksjonene (Fransisconi 2009).
Ved undersøkelse av okklusjonen bør
følgende gjøres:
Opptegning/registrering av RP
· Første kontakt ved RP
· Glidning fra RP til IP
· Glidning i sagittal retning
· Glidning i vertikal retning
· Glidning i lateral retning
Yrsa Le Bell svarte villig på spørsmål fra kursdeltakerne.
OTF nytt 1-12 side 12
Tohåndsgrep utføres sittende bak pasienten:
Tommel legges på haken, fingrene ellers under haken. Kjeven skal roteres
oppover og bakover. Det er viktig å la
pasienten ligge ved denne undersøkelsen!
· Generell muskelsmerte
· Leddsmerte i forbindelse med systemisk sykdom
· Dentale smerter, f.eks pulpitt, perikoronitt, apikal periodontitt,
· Ikke-dentale smerter: spyttstener,
kjerteltilstand, sinusitt
Det kan være lurt å sette en arbeidsdiagnose etter de første undersøkelsene
av pasienten:
Er smerten
a. myogen
b. artrogen eller
c. en kombinasjon?
Og er smerten lokalisert eller generalisert?
Man bør også være oppmerksom på at
psykososiale faktorer kan ha innflytelse
på smerter.
Diagnoser etter internasjonal standard:
K 07.60 TMJ dysfunction syndrome
K 07.61 Klicking of TMJ (bør defineres
med eller uten tilbakeføring av discus)
S 03.0
Anterior disc deplacement,
closed lock
S 03.0
Luxation of av TMJ
K 07.65 Degenerative process of the
TMJ, f.eks.: osteoarthrosis
M 79.1
Myalgia
F 45.82 Bruxisme
Lunsj med tapasbuffet.
Den vertikale forskjellen mellom RP og
IP skal måles i fronten.
Dersom det er stor forskjell mellom RP
og IP er det oftest elongeringer, tippinger etc.
Glidning eller skyving (slide) fra RP – IP
i lateral retning: dersom forskjellene er
store kan dette være vanskelig å behandle.
Det er viktig å se på laterotrusjonskontakter: de kan være kraftige på enkelte
tenner.
Ved protrusjon skal det være kontakt i
fronten.
Radiologiske undersøkelser kan være
nyttige:
OPG – for kjeveleddene
MR - er bra for vurdering av alle strukturer, discus, kondyle etc
CT / CBCT kan også være nyttig for benede strukturer
Differensialdiagnoser til TMD:
· Smerter av dental og ikke-dental
opprinnelse
· Hodepine
· Nevralgier
· Ansiktsmerte / øreverk
· Nevropatisk smerte
· Cervical Spine Disorder (CSD)
Referred pain er et vanskelig tema,
følgende kan gi mer informasjon omkring dette:
· Bok av Okeson 1996
· Travell & Rinzler: The myofacial genesis of pain. Postgrad Med
1952;11:427.
Smertekvaliteten kan gi gode holdepunkter for diagnose:
· Typisk TMD-smerte er bankende
”bakgrunnssmerte”
· Nevralgier er skarpe og intensive,
”elektriske”
· Nevropatisk smerte er brennende og
variabel
· Nevrovaskulær smerte er pulserende
· Atypisk ansiktssmerte er variabel
verkende
· Burning Mouth er brennende
I 1996 mente Okesson at TMD forsvinner av seg selv. Wänmann viste samme
år (1996) at prevalensen av TMD økte:
Alle menn og kvinner som rapporterte
TMD-symptomer ved 19-20-års alder
hadde ved høyere alder fremdeles
symptomer. Foredragsholderen mente
at TMD ikke går over av seg selv. Hun
understreket at behandling kan være
nødvendig.
Behandlingsprinsipper for TMD
I Sverige har man nasjonale retningslinjer for behandling av TMD. Disse er basert på SBU-rapporter som igjen baserer
Smertelengden varierer med smerteårsak:
· TMD gir nesten kontinuerlig smerte
med noe fluktuasjon
· Nevralgisk smerte kommer som anfall
· Nevropatiske smerter er kontinuerlige og kan forveksles med TMD
· Nevrovaskulære smerter kommer
som anfall
· Atypisk ansiktssmerte
· Burning Mouth begge typer smerte
er kontinuerlige
Kjærkommen lunsjpause.
OTF nytt 1-12 side 13
seg på systematiske litteraturoversikter.
De nasjonale retningslinjene gir behandlingsanbefalinger.
Se: www.socialstyrelsen.se/
tandvårdsriktlinjer
Bittskinne sett fra siden.
Behandling av diagnostisert TMD bør i
følge foredragsholderen bestå av følgende komponenter:
· rådgivning
· medikasjon
· bittskinner
· fysioterapi
· kognitiv sadferdsterapi
og eventuelt bittinnslipning, protetikk og/
eller kjeveortopedi
Behandlingsstrategiene bør individualiseres
Start med non-invasiv behandling!
Prognose: 80 – 90 % blir symptomfrie
ved behandling av TMD når det ikke er
flere medvirkende faktorer.
Det er viktig å gjøre pasienten oppmerksom på samarbeid (compliance), motivasjon og mestring
Behandling av akutte tilfeller:
· NSAIDs
· Øvelser; slappe av i UK, ikke bit tennene sammen!
· Varme/kulde – f. eks. Fuktig varme i
10-15 min f. eks. om kvelden
· Massasje
· Lett kost
Farmakologi
OBS! Det finnes få studier på farmakologi og TMD. NSAIDs er i de fleste tilfeller
det beste. Noen mener at tricykliske antidepressiva kan brukes ved kroniske tilstander, men professor Le Bell forskriver
ikke disse. Intraartikulære injeksjoner
med cortico-steroider er i visse tilfeller
en mulighet.
tohåndsgrep. Materiale: Yellow Bte-Wax
fra Heraeus eller Alminax
· Dersom man ønsker en tykkere skinne kan man legge flere voksbitt på hverandre
· Bittindekx skal ikke bites sammen i
(dvs. det skal ikke være kontakt mellom
tennene)! Det betyr at tykkelsen på
vokssambittet gir tykkelsen på skinnen!
Okklusale bittskinner
Skinner bør brukes både ved artrogen
og myogen smerte. Vanligvis er skinner
veldig effektive i smertereduskjon (som regel innen 1 måned). Dersom skinneterapi ikke
har noen, effekt bør en revurdere
diagnosen og eventuelt henvise
Design på skinnen:
pasienten videre.
Skinnen lages for overkjeven.
Skinnen skal lages bukkalt til over proSkinner:
minenslinjen, men i fronten lavere.
1. Hard stabiliseringsskinne
Skinnen kan til nød også lages med ku2. Avslappingsskinne
leklammere bukkalt.
Ganen trenger ikke dekkes, men skinne
3. Guiding appliance
skal gå ca 1 cm nedenfor gingivalranden
4. Anterior repositioning
palatinalt. Palatinalt for incisivene skal
appliance
skinnen gå litt mer ut i ganen. Ikke lag
skinnen for tykk på OK fronts palatinal
Indikasjon for stabiliseringsside.
skinne
TMD, bruksisme, parafunkTilpassing og justering av bittskinnen:
sjoner, hodepine (tensjonsSkinnen skal ikke ha balansekontakter!
hodepine), biting i tunge og
Dvs. på bittskinnen må balansekontaktemucosa, perio-problemer, før
protetisk rehabilitering, til beskyttelse av ne slipes bort.
protetiske konstruksjoner.
Man ønsker hjørnetannsføring.
Korreksjon av bittskinnen er i begynnelsen nødvendig 2.hver uke inntil okkluEkberg et al (1998, 2002, 2003, 2004)
har vist at stabiliseringsskinnen er over- sjonen er stabil.
legen i mange tilfeller (sammenlignet
OBS! Skinnen skal sitte eksakt.
med ”gom”).
I systematiske oversiktsartikler har det blitt vist at
stabiliseringsskinnen har
ca 80 % suksess. Skinnen
eliminerer interferenser
momentant. Den økede
bitthøyden gir muskelavslapping.
Stabiliseringsskinne lages
i CR (centrik relation),
dvs. retrudert posisjon.
Innsliping av stabiliseringsskinnen gjøres slik:
1. Innsliping okklusalt i
retrudert posisjon (RP)
2. Når dette er stabilt
slipes skinnen inn i artikulasjon i IP
Man bør kontrollere og
korrigere med jevne mellomrom!
Fremstilling av skinne
· Alginatavtrykk av OK
og UK
· Vokssambitt
(trapesformet: 4 x 5 x 6
cm) - la pasienten ligge
og gjør føring med
Unidents representanter i samtale med kursdeltakere.
OTF nytt 1-12 side 14
Det er også viktig å være klar over kontraindikasjoner for behandling av TMD:
· Pasientens negative innstilling
· Dersom det er tydelige psykiske faktorer
· Akutte tilfeller er kontraindisert for
bittsliping
· Tydelig bittfeil som trenger kjeveortopedi
· Stor diskrepans mellom RP og IP,
dvs. lang glidning mellom disse
Finn Rossow fra fagnemnden tok godt vare på Yrsa Le Bell.
Fronten skal ta i mot ved protrusjon.
Når skinnen er innslipt i okklusjon brukes en annen farge for kontroll, markeringene skal sammenfalle med kontaktpunktene i RP. Man merker en distinkt
lys når skinnen er slipt inn.
Resultat: Skinnen skal være slipt inn slik
at man har en flat okklusjonsflate. Til
slutt skal skinnen poleres på høyglans.
NTI-skinnen etter Stapelmann et al
(2008) har vært forbudt i Sverige, men
det er ventet at forbudet løftes på snart.
Skinnen rengjøres med vanlig tannbørste og tannkrem. I tillegg skal skinnen
rengjøres hver uke med eddikløsning i
et glass vann. Dette løser opp utfellinger
fra saliva.
Fysioterapi kan minske tegn og symptomer, men det finnes ikke vitenskapelig
bevis for dette.
Egne hjemmeøvelser kan også hjelpe.
Det er vist i en studie at akupunktur kan
hjelpe.
Guiding appliance eller anterior repositioning splint er kun til bruk om natten.
Den lages med en akryloppbygging palatinalt på overkjevens fronttenner som
forhindrer at man får kjeven i RP.
Konklusjon
Foredragsholder Le Bell holdt hele tiden
et høyt tempo. Det var mye å få med
seg i løpet av en dag. Avslutningsvis
konkluderte hun med:
Det viktigste hos TMD-pasienter er å eliminere smerten. Etter det må man vurdere på nytt: Er det behov for videre tiltak?
Informasjon og rådgivning til pasienten
er viktig. Det er også viktig at bittskinnene er velgjorte, at teknikker vet hvordan
en god bittskinne skal fremstilles.
Til slutt minnet professor Le Bell oss på
at tannleger er de eneste som kan arbeide med bitt og okklusjon.
Referent og foto
Anne Beate Sønju Clasen
Vi sender en stor takk til Antula Health
Care, Scanex Medical Service, Sopran
Inkasso, Tonne Dental og Unident for
deres tilstedværelse!
Pasienter med veldig stive muskler
trenger ofte flere justeringer.
Tykkere skinne gir bedre avslapning,
dvs. 8 mm er bedre enn 4 mm.
Skinnen kan godt brukes hele døgnet
rundt ved alvorlig besvær.
Resiliensskinne femstilles av mykt materiale. Håkan Nilsson (2010) viste i sin
avhandling at resiliensskinnen ikke er effektiv ved TMD.
Relaxation appliance
(avslapningsskinne) etter Dahlström &
Haraldson (1985, 1989) kan lages for
korttids bruk. Skinnen kan brukes maksimalt 8 timer pr dag. Det er fare for intrusjon av fronten eller elongering i sidesegmentene.
Relaxer er en liten skinne fra 3-3. Den
tilpasses individuelt ved hjelp av silikonmasse. Skinnen fungerer i henhold til
Marika Doepel (2010) bra både over
kort (10 uker) og lang tid.
Fagnemnda 2010 i godt slag etter et vellykket heldagskurs. F.v. Finn Rossow, Toril L. Baumann, Mette G.
Hillestad og Anders Øren.
OTF nytt 1-12 side 15
NTFs Representantskap 25. - 27. november 2011
NTFs representantskap 2011
ble avholdt på Thon Hotel
Opera i Oslo i november.
Praksisadministrasjon og
Pedodonti. Trolig blir traumatologien en del av pedodonti-modulen.
Da representantskapsmøtet ble erklært
for satt av ordfører Ivar Hoff manglet
fremdeles noen av representantene på
grunn av problemer i flytrafikken. Fullt
antall stemmeberettigede skulle ha vært
85, men vi var stort sett 83 eller 84.
Hovedstyrets forslag til
vedtak bestod av 150 timer obligatorisk etterutdanning over 5 år, hvorav
100 timer skulle godkjennes av NTF og 50 timer
registreres som egenaktivitet. Et eget godkjenningsorgan ble foreslått,
det skulle bestå av 1 medlem hver fra fagnemnden,
sekretariatet, spesialistforeningene og de odontologiske lærestedene.
De første sakene som kom opp var referater og meldinger, protokoll fra siste representantskapsmøte, ordførerens beretning, beretning fra hovedstyret, fra
sentralt forhandlingsutvalg, sentralt
næringsutvalg, fagnemnda, rådet for
tannlegeetikk og fra redaksjonskomiteen
for NTFS Tidende.
Fra Bergen TF fikk vi vite
at de hadde hatt kurs tilEtter å ha tatt regnskapene fra sykesvarende 130 timer over
hjelpsordningen og fondet til videre og
Ordfører I. Hoff ønsket velkommen til årets representantskap.
en 5-års periode i foreetterutdannelse til etterretning kom sak
ningens regi – de gikk
4 opp:
derfor for dette, NordAsgeir Bårdsen fra Bergen TF la fram et
Trøndelag TF støttet 150 timer på 5 år
forslag om at universitetsansatte skal
og var uttalt begeistret for nettbaserte
Obligatorisk etterutdanning
krediteres et visst antall timer, hvor mye
kurs. De ønsket eksklusjon ved mangel
I introduksjonen ble det erklært som en
ble ikke konkretisert. Han la også frem
på oppfylling av etterutdanningstimer.
viktig sak for NTF, noe som bl.a. ble beforslag om sanksjoner i form av eksklugrunnet med at det pr. i dag er ledig ka- Fra Oslo Tannlegeforening gikk Anne
dering av dem som ikke oppfyller timeRønneberg på talerstolen og hilste obli- kravet. Alt-i-alt ble det lagt frem en rekke
pasitet på NTFs etterutdanningskurs.
gatorisk etterutdanning velkommen, og
endringsforslag til hovedstyrets forslag
Det er bestemt å innføre et nytt sympospesielt den nye TSE-modulen i pedosium, som skal finne sted på Holmenkol- donti. Hun påpekte at obligatorisk etter- til vedtak. Representanten Dybvik fra
Sunnmøre ønsket sterkt at utenlandske
len. Det første Holmenkollensymposiet
utdanning baserer seg på god kontakt
kurs utenfor Norden skal telle i de 100
skal finne sted våren 2012 og tema vil
og godt samarbeid med fakultetene og
timene som NTF godkjenner og ikke
bli protetikk. Det har allerede stått anspesialistforeningene.
som egenaktivitet.
nonse om dette i Tidende.
Anne Rønneberg antydet at 100 timer
Som så ofte på representantskapsmøtet
Ellers planlegger man fra NTFs side
kunne være tilstrekkelig i første omgang,
landsrullerende arbeidskurs, og et rime- dette kravet kunne etter hvert reguleres måtte hovedstyret ta Time Out og bearbeide de innkomne forslagene. Til slutt
lig nettbasert etterutdanningstilbud. Fag- høyere.
ble hovedstyrets bearbeidede forslag
utvalget for TSE skal revidere gamle
vedtatt med enkel stemmeovervekt, og
TSE-moduler og innføre to nye moduler:
vedtaksinnholdet ble som følger:
Fra representantskapsmøte på Thon Hotel Opera, i forgrunnen representanter fra Nord -Trøndelag TF.
OTF nytt 1-12 side 16
Obligatorisk etterutdanning skal bestå
av 150 timer over 5 år, hvorav 50 timer
kan være egenaktivitet. Registrerte timer
skal telle fra 1.01. 2010, men sanksjoner
skal utløses ved timeregistreringer først
fra 1.01.2012. Universitetsansatte får
godskrevet et visst antall timer, dette
skal gjelde for alle universitetsansatte
også deltidsansatte instruktørtannleger.
Sanksjoner skal tre i kraft først fra 2017.
realitetene er at færre enn 50% deltar i
en organisert vaktordning.
Til slutt ble i det store og hele hovedstyrets forslag til nye etiske regler vedtatt,
men forsamlingen gav uttrykk for bevissthet for at NTFs etiske regler konstant må være gjenstand for revisjon.
Strategisk plan
Sak 6 omhandlet NTFs strategiske plan.
Denne ble vedtatt som forelagt.
Anne Rønneberg fra OTF hadde korte og poengterte
innlegg.
andre helseprofesjoner, mens undertegnende kritiserte at hovedstyret hadde
I sak 7a ble Stavanger med Rogaland
fremlagt ønske om seksårig grunnutdanTannlegeforening som medarrangør for ning tydeligvis uten å ha forhørt seg
NTFs Landsmøte vedtatt for 2016.
med fakultetene. Professor Bjørn
Øgaard bekreftet at 5-årig grunnutdanning er i henhold til europeisk avtale og
Vedtekter
ikke uten videre objekt for endring. Et
I sakene 7b og 7c ble endringer av
viktig moment i det vedtatte arbeidsproNTFs vedtekter angående hovedstyrets grammet står under kapittelet næringsog representantskapets oppgaver og
og lønnspolitiske forhold: at NTF vil armedlemmenes kontingent og rettigheter, beide for at tannleger skal kunne henvieksklusjon og gjenopptagelse vedtatt.
se direkte til medisinsk spesialist.
Arbeidsprogrammets siste del, del 3,
I sak 7d ble en endring av NTFs regler
som omhandler organisasjonsmessige
for lokalforeningenes klagenemnder
vedtatt. Endringen ble gjort i punkt 8, slik forhold ble diskutert mye etter at Truls
Breyholtz fra Bergen fremla et forslag
at en tannlege som er misfornøyd med
den lokale klagenemndens avgjørelse
kan få tilbakebetalt hele eller deler av
ankegebyret også i tilfeller hvor han ikke
gis medhold.
Landsmøte
President Lyngstad og visepresident Jørgensen i
tenkeboksen.
Etiske regler
Sak 5 omhandlet revisjon av de etiske
reglene for NTFs medlemmer. Introduksjon til saken ble fremført av leder av arbeidsgruppen, hovedstyremedlem Camilla Steinum. Reglene deles inn i tre
hovedgrupper: Innledning, selve regelverket og saksbehandlingsbestemmelsene. Ny paragraf 8 var foreslått av flere
lokalforeninger; ”Gjør tannlegen funn
som kan ha betydning for pasientens
generelle helse, skal tannlegen informere pasienten om dette og anmode pasienten om å bringe dette videre til sin
fastlege.”
Nord-Trøndelag tannlegeforening ved
representanten Angulus gikk i mot hovedstyrets forslag om å fjerne teksten
om tannlegevaktordning. Hovedstyret
ser på dette som et offentlig ansvar, og
mente at dette ikke hørte hjemme i det
etiske regelverket. Arbeidsgruppens forklaring på hvorfor de ønsket dette fjernet
var at det
1.
Er en stor arbeidsbelastning for
lokalforeningen
2.
Er et offentlig ansvar å få til
gode vaktordninger
3.
At bestemmelsene ikke hører
naturlig hjemme i et etisk regelverk.
Visepresident Jørn-André Jørgensen
opplyste representantskapet om at det
var stor grad av variasjon på landsbasis
angående vaktordninger. Det er sikkert
en fordel med vaktordninger på små steder, hvor pasienten plutselig kan banke
på døren privat hvis han ikke har noe
annet sted å henvende seg ved akutte
tilfeller.
Det kom flere innlegg for å beholde krav
om vaktordning i de etiske regler, men
Spesialistforeningene
Sak 7 e gjaldt spesialistforeningenes representasjon i NTF og hvorvidt de skulle
få stemmerett i tillegg til tale- og forslagsrett i representantskapet.
Mange representanter gikk på talestolen, blant dem OTFs Anne Rønneberg
og undertegnende. Majoriteten støttet
spesialistenes ønske om stemmerett,
men hovedstyrets forslag falt ikke i
smak. Med overveldende flertall ble følgende vedtatt; Hver av spesialistforeningene får en representant med tale-,
forslags- og stemmerett i representantskapet, men spesialistene kan fortsatt
stille til valg i sine lokalforeninger ved
valg til representantskapet. Slik blir antall representanter til representantskapet
fra hver lokalforening fortsatt basert på
antall tannleger inkludert de med spesialistutdanning.
Arbeidsprogrammet
Den neste sak som forårsaket noe mer
aktivitet på talerstolen var arbeidsprogrammet for 2012-2013. Representantene Kjetil Strøm, Anne Rønneberg og undertegnende fra OTF gikk på talerstolen
og påpekte viktige poeng vedrørende
det forelagte arbeidsprogrammet. Anne
Rønneberg fikk med et nytt punkt som
lyder: Tannleger skal samhandle med
Anne Marthe Frestad Andersen fra Østfold TF holdt
valgtale for Camilla som president.
om gjennomgang av NTFs strukturer. Til
slutt gikk hovedstyrets forslag til dette
punktet igjennom som fremlagt.
Forslaget om at NTF skulle ha med et
punkt 16 som konkretiserte at NTF skal
ha et bevisst forhold til sosiale medier,
ble ikke tatt med da arbeidsprogrammet
for 2012 – 2013 ble vedtatt med noen få
endringer.
Salg av Frederik Stangs gate 20
Noe diskusjon kom opp da sak 8 ble
fremlagt; Avhendelse av NTFs aksjer i
Frederik Stangs gate 20 AS, dvs. salg
av NTFs eiendom og husvære. OTF i
særdeleshet hadde representanter på
talerstolen og forsøkte å få representantskapet fra å vedta sak 8 som fremlagt før alternativene var utredet.
Underlig for oss som kjenner eiendomsmarkedet i Oslo virkelig godt, stemte de
aller fleste av representantskapet mot
OTF nytt 1-12 side 17
Oslobenken og for salg. Ordlyden ble
forandret noe i forhold til det som var
presentert i representantskapsheftet og
bl.a. med den forskjell at hovedstyret
skal avhende Frederik Stangs gate 20
AS og ikke generalsekretæren.
Konsernregnskapet for 2009 og 2010 og
budsjettet for 2012 og 2013 ble vedtatt
før man gikk over til sak 10, valg.
Helle Nyhuus og Stig Heistein, begge fra
OTF, ble valgt inn som medlemmer i
NTFs ankenemnd for klagesaker sammen med Harald Nesse fra Bergen TF.
Valg
Kontingent
Regnskap
Helt til slutt må jeg dessverre opplyse leserne om at medlemskontingenten til
NTF ble vedtatt øket fra kr 6.400,- til kr
7.200,- i 2012 og kr 7.300,- i 2013 med
en liten mulighet for reduksjon av konOgså hovedstyret ble valgt med de med- tingenten dersom Frederik Stangs gate
lemmene valgkomiteen hadde foreslått. blir solgt i 2012.
Det innebærer at Oslo Tannlegeforening
igjen har en representant i hovedstyret
Referent og foto:
ved undertegnede.
Anne Beate Sønju Clasen
Truls Breyholtz fra Bergen TF, Ralf
Husebø fra Rogaland TF og Sigrid
Bruuse Lunding fra Nordland TF ble
valgt som varamedlemmer til hovedstyret i nevnte rekkefølge.
Camilla Hansen Steinum fra Østfold ble
valgt til president, Jørn André Jørgensen
fra Telemark ble gjenvalgt som visepresident. Verken president eller visepresident hadde noen motkandidater.
Av valg ellers må nevnes at medlemmer
til NTFs fagnemnd ble valgt som foreslått av valgkomiteen, mens Christian M
Tønnesen fra Rogaland TF og Lars
Ulvestad fra Oppland TF ble valgt som
varamedlemmer.
Det er også viktig å få med at Anne
Rønneberg fra Oslo Tannlegeforening
ble valgt som varamedlem til redaksjonskomiteen for NTFs Tidende mens
God stemning på Oslobenken.
OTF nytt 1-12 side 18
Takk for meg
inn i varmen. Jeg befattet meg mye med
denne saken i månedene før og var i flere ledere tydelig på hva jeg mente om å
være inkluderende og moderne. Til slutt
var for mitt vedkommende luften litt ute
av ballongen: Jeg tenkte at nå var det
opp til selve representantskapet. Det
gikk til og med så langt at jeg ikke glødet
mer da temaet kom opp, og gav uttrykk
for at jeg tenkte slik angående representantskapssakene på OTFs medlemsmøte før generalforsamlingen. Jeg fikk
prompte mild refs, og med rette. Etter
det fulgte en livlig diskusjon blant geneForhåpentlig har de fleste fått med seg
ralforsamlingens medlemmer som kanat jeg har hatt spesiell interesse for felskje gav den ene og andre representantlessaker angående kolleger i offentlig og skapsdeltaker fra OTF et par nye arguprivat virke og samarbeidet kolleger
menter. Likevel tenker jeg at standspoliimellom. FBI-saken skulle jeg ønske vi
tisk møte (som ofte avholdes i mai) kan
hadde vært foruten, særlig fordi håndte- være et mer nyttig forum for OTFs meringen fra journalistenes side stilte
ningsdannelse enn medlemsmøtet som
mange kolleger i et urettferdig lys og for- finner sted i kombinasjon med generaldi ingen pasienter ble gjort noen tjenesforsamlingen. For meningsutveksling og
te. I etterpåklokskapens lys tenker jeg at meningsdannelse er viktig i en lokalforeen del kunne vært håndtert annerledes
ning, men kanskje er det noe sent med
også fra vår side. Vi i lokalforeningen har den tradisjonelle meningsutvekslingen i
lett for å tre til side når moderforeningen sammenheng med valg av representanmelder seg. Samtidig synes jeg moderter til representantskapsmøtet?
foreningen kunne være flinkere med å
inkludere lokalforeningen i saker som for Hva hvis noen av OTFs aktive meningseksempel FBI-saken. Som nyvalgt repre- ytrere kunne skrive et og annet innlegg i
sentant til hovedstyret er det en av tinge- OTF-nytt og på den måten være med på
å gjøre aktuell debatt mer utbredt blant
ne jeg vil arbeide for.
OTFs medlemmer? Jeg ser også at en
Samtidig fikk jeg i min periode som leder øket benyttelse av OTF-nytt som debatterfare at OTF-nytt og lederen faktisk leforum ville kunne gi verdifulle innspill til
ses av sentrale individer i NTF. Da jeg
NTFs hovedstyre de neste to år.
hadde skrevet min første leder om spesiDe mange gode faglige foredragene på
alister og stemmerett på representantskapsmøtene, mottok jeg telefon fra NTF OTFs medlemsmøter er noe jeg i fremtiden også kommer til å benytte meg av.
sentralt. Jeg ble glad over å få vite at
Teoretisk skulle medlemsmøtene bli
dette var en sak hovedstyret ville sette
enda bedre besøkt enn det de til nå har
på agendaen på representantskapsvært nettopp fordi vi har fått et timekrav
møtet i 2011. Som de fleste kan lese i
knyttet til obligatorisk etterutdanning.
dette heftets referat ble de spesialistutdannede kolleger i november endelig tatt Kanskje kan de som har ting på hjertet
Nå er tiden kommet for å si takk
for meg. Takk for
to interessante,
men også utfordrende år. Tusen
takk til alle som
har stått meg bi,
med hjelp og støtte, gode innspill
og attpå til med
kritikk. Jeg mener at ingen tillitsvalgt kan
klare seg uten alle typer innspill.
som de mener burde nå hovedstyret ta
kontakt med meg på medlemsmøtene?
Det vil jeg i så fall sette stor pris på.
Når jeg nå takker for meg som leder er
det med takknemlighet for alt jeg fikk
være med på. Nå skal jeg holde
”fingrene fra fatet” og bare melde min
mening til den nye lederen dersom jeg
skulle bli bedt om det. Som leder syntes
jeg det var godt å ha en rekke med tidligere ledere jeg kunne ta kontakt med for
å høste av deres erfaring når det føltes
nødvendig.
Benedicte som nå har blitt OTFs leder,
har bøttevis med erfaring fra tillitsverv
helt tilbake i studietiden. Dessuten har
hun vært en godt arbeidende og støttende nestleder i de to årene jeg har vært
var leder. Jeg ønsker henne lykke til
som ny leder i OTF!
Godt nytt år til dere alle!
Anne Beate Sønju Clasen
Oslo Tannlegeforening
ønsker alle medlemmer
og samarbeidspartnere
et fremgangsrikt nytt år!
OTF nytt 1-12 side 19
OTF
OTF informasjon
Tillitsvalgte i OTF 2012
Styret:
Benedicte H. Jørgensen, leder
Kenneth Stenshol Hestvik, nestleder
Kjetil Strøm, styremedlem
Christina Hvaring, styremedlem
Liss Fongaard, varastyremedlem
Kristin Bratz, styremedlem UTV Akershus
Riaz Hussein Shah, styremedlem UTV
Oslo
Anne Kalvik, UTV UiO
Økonomiutvalget:
Inger-Lise Mathiesen, leder
Aleidis Løken
Benedicte H. Jørgensen
Andre med møterett i styret:
Marianne Horgen, ansvarlig redaktør OTF
nytt og informasjonssekretær
Flemming Christenson, ansvarlig webredaktør
Finn Rossow, leder fagnemnden
Skikomiteen:
Bjørn Olav Engebretsen
Liss Fongaard
Yun Therese Korstadhagen
Fagnemnden:
Finn Rossow, leder
Anders Øren
Sofia Johannson
Flemming Christenson
Klagenemnden:
Randi Dahl Espeland, leder
Ragnar Gjone, sekretær
Harald Jordal, medlem
Christian Nyhus, medlem
Anders Rye, medlem
Bente Dahl-Storm, varamedlem
John Erik Thomseth, varamedlem
Hederstegnutvalget ”Den Gyldne Tand”:
Svein Riiber
Anne Vonen
Helle Nyhuus
Benedicte H. Jørgensen (OTFs leder)
Kollegahjelpere:
Lise Kiil
Harald Skaane
Valgkomiteen:
Helle Nyhuys, leder
Ragnar Gjone
NN - medlem utpekes av styret
Anne Beate Sønju Clasen (vara)
Praksistakseringsutvalget:
Christian Schriwer
Anders Christian Hvoslef
Birger Nygaard-Østby
Per Tryggve Krossholm
OTF nytt søker redaksjonsmedarbeidere!
Vil du være med å gjøre medlemsbladet
bedre? Har du skrivekløe og er interessert
i å formidle kunnskap og aktualiteter?
Vi i OTF nytt redaksjonen trenger flere
medarbeidere.
Ta kontakt med redaktør Marianne Horgen
på telefon 901 38 368
e-post [email protected]
eller sekretariatet på telefon 22 43 64 50 /
e-post [email protected] om dette er noe
for deg!
Museumskomiteen:
Ingrid Drangsholt Halle, leder
Reidun Stenvik
Brit Ølstad
Redaksjonskomiteen består i dag av:
Marianne Horgen, redaktør
Håkon V. Rukke
Anne Beate Sønju Clasen
Neste OTF nytt postlegges i uke 8.
Takk for at du betaler medlemskontingenten i tide!
OTF nytt 1-12 side 21
OTF nytt 1-12 side 22
Pe rs o n a l i a
50 år
Bratz, Kristin, 20.01.
Lyngstadaas, Ståle Petter, 23.01.
Jakobsen, Egil, 01.02.
Schäffer, Lene Martinsen, 09.02.
65 år
Mjøen, Vibeke, 01.01.
Wines, Anne Britt, 16.01.
Wesenberg, Gro B. Ramsten, 17.01.
Olne, Kjell, 16.02.
55 år
Arctander, Ann Elisabeth, 06.01.
Stenhagen, Kjersti Refsholt, 09.01.
Clasen, Anne Beate Sønju, 18.01.
70 år
Dalen, Leiv Olav, 03.01.
Høyer-Andreassen, Bjørn Ragnar,
12.01.
Karlsen, Rolf F., 12.02.
60 år
Lysne, Helge, 19.01.
Elstad, Hans P Ødegaard, 17.02.
Rehn, Lars Fredrik, 18.02.
Nye medlemmer 16.11.201105.01.2012
Breivik, Vera Belkaniya
Holm, Maria
Østenson, Pernilla
75 år
Iveland, Sigrun, 12.01.
80 år
Wie, Henrik, 12.01.
OT F a k t i v i t e t s p l a n 2 0 1 2
Medlemsmøter og kurs:
Andre kurs:
OTF nytt redaksjonsmøter:
31. januar
Kjevekirurg Helge Risheim og
oralkirurg Frode Øye
23. og 24. januar og 26. og 27. mars
TSE Modul 4: Periodonti
14. februar
10. april
15. mai
7. august
4. september
2. oktober
13. november
6. mars
Overtannlege Ulla Pallesen:
Tannbleking
1. mars
Implementering av veilederen i god
klinisk praksis i tannhelsetjenesten
Styremøter:
24. april
Spesialist i periodonti Øystein Fardal:
25 år med periodontittbehandling
5. juni
Prof. Jon E. Dahl og prof. Nils Roar
Gjerdet: Kroner og broer
24. januar
28. februar
17. april
29. mai
21. august
18. september
30. oktober
27. november
OTF nytt materiellfrister:
31. januar (2-12)
27. mars (3-12)
24. april (4-12)
24. juli (5-12)
21. august (6-12)
18. september (7-12)
30. oktober (8-12)
28. august
25. september
6. november (generalforsamling)
9. november Heldagskurs
4. desember
Forbehold om trykkfeil og endringer. Sjekk OTF kalenderen på www.oslotann.no
OTF nytt 1-12 side 23
OTF nytt 1-12 side 24