Transcript OTF nytt 1-11 - Oslo Tannlegeforening

Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening
Innhold
3 Lederen har ordet
5 Medlemsmøte
7. desember
9 Heldagskurset
19. november
12 Skidag invitasjon
13 Museumsvaktenes
samling 11. november
15 Personalia
Nr 1 2011
Årgang 21
Medlemsmøte 25. januar kl 17.45
Bjørn Bamse Mork-Knutsen
Den berettigede og optimale
røntgenundersøkelsen
Neste medlemsmøte
Tirsdag 15. mars
Stig Ottesen; Hva vet tannleger om smerter?
OTF medlemsmøter
15.03. 2011
12.04. 2011
24.05. 2011
30.08. 2011
27.09. 2011
08.11. 2011 (generalfors.)
12.11. 2011 (heldagskurs)
06.12. 2011
TSE 2011 Modul 5
24.-25. januar
4.-5. april
Oslo Tannlegeforening
Niels Juels gate 24
0272 Oslo
Tlf.:
22 43 64 50
SMS:
48 48 21 50
Faks:
22 43 65 30
E-post: [email protected]
Web:
www.oslotann.no
Vi minner også om
ekstraordinær
generalforsamling
tirsdag 25. januar kl 16.30
Agenda:
Budsjett 2011, forslag til vedtektsendringer, eventuelt.
Hvor?
Håndverkeren Kurs og konferansesenter, Rosenkrantz gate 7,
0159 Oslo (inngang fra Kristian IV’s gate vis à vis hotell Bristol)
OTF nytt 1-11 side
OTF nytt 1-11 side 2
Lederen har ordet
stor andel kvinner blant sine leger og at
Russlands omdømme innen medisin
Jeg håper det har vært en God Jul og at dessverre ikke er så godt. Tanken på
høy kvinneandel jages av tanken på de
året 2011 blir like positivt for standen i
alle sammenhenger. Men, jeg tror også mange år samfunnet levde i full tilfredshet med en omvendt kjønnsfordeling
at standen eller profesjonens utøvere
innen odontologien uten protester og
selv er ansvarlig for egen fremtid. Mye
uten å reise spørsmål ved videregående
vil være avhengig av hvordan vi takler
små og store hendelser, viderverdighe- eksamen, læreres forutinntatthet, eksamenskandidatenes utholdenhet eller
ter og forandringer som dukker opp
utviklingsnivå. Som min mors mattelæettersom årene går.
rer på Vestheim gymnas uttalte foran
En forandring de fleste kolleger sikkert
fullsatt klasse: Kvinner kan ikke bruke
har lagt merke til er den økende andelinjal. De er ikke i stand til å tegne en
len kvinner i vår profesjon. De siste års- rett strek. Med en slik innstilling var det
kull tannleger uteksaminert fra Universi- vel bare rett og riktig at mannlige eksatetet i Oslo har bestått av ca ¾ kvinner. menskandidater oppnådde de beste
Fra femti år tilbake i tid opplever vi at
gode, aktive forskningsmiljøer på alle
karakterer ved Examen Artium og oppkvinne- og mannsandelen i odontologitok flest plasser på adgangsbegrensede odontologiske læresteder i Norge for å
studiet er byttet om, situasjonen er
kunne opprettholde den høye status
studier som f. eks odontologi.
snudd på hodet. Jeg hører foreldre suknorsk odontologisk utdanning har pr i
Historien en kollega fortalte meg da vi
ke over at deres avkom, tilfeldigvis
dag. Jeg er også overbevist om at vi må
like før jul møttes på et julebord viser at ha forskning i Norge også utenfor unimannlig, har det mer enn rimelig tøft
med å erverve studieplass i odontologi. slike holdninger sitter i veggene også i
versitetene for å videreutvikle norsk
Dette fordi den mannlige pode var mind- egne rekker. Da hun, la oss kalle henne odontologisk faglige nivå og forskning.
re skolemoden enn sine kvinnelige kon- Lise, var aktiv i ledelsen av en organisa- Vi kan ikke på samme måte nyttiggjøre
sjon av privatpraktiserende tannleger,
kurrenter da grunnlaget for opptaket til
oss forskning fra f. eks utenlandske
gav en mannlig kollega lyd fra seg om
studiene ble lagt. I samtaler av denne
læresteder dersom vi ikke selv har gode
at Lise sikkert hadde funnet seg en hyg- og aktive forskere som hjelper og tilretart nevnes det ofte at det burde kvotering til for å sikre fagets kjønnsmessige gelig hobby i utøvelsen av tannlegeyrtelegger global odontologisk kunnskap.
ket. Underlig var det at hun som faktisk Utviklingen innen faget vårt er rask,
likevekt. Kanskje det. Det er mulig at
var familieforsørger måtte få slengt en
profesjonen ville ha utbytte av å ha en
ingen er ferdig utlært den dagen han/
slik kommentar. Man er fristet til å tenke hun står med eksamenspapirene i hångod andel mannlige utøvere og ikke
at historien er et gufs fra decennier tilbare kvinner. For det er muligens den
den. Da er det godt at vi har kurs,
bake, men den er dessverre nyere enn
veien vi går i og med at rundt 80 % av
landsmøter og fagmøter. Det er vel ingde siste kullene som startet odontologi- som så.
en som ikke forstår hva jeg vil frem til?
studiet er kvinner. Og slik er det på meDet er vel bare å ønske alle kolleger
Nei, jeg bygger ikke opp til at siden det
disin- og veterinærstudiene også.
velkommen til en rekke faglige gode
har vært urettferdig den ene veien i
medlemsmøter i 2011. Til slutt vil jeg
mange årtier, kan det nå være urettferDa jeg gikk spesialistutdanningen og
røpe et av mine nyttårsønsker: tydelig
avtjente mine to uker på en anestesiav- dig den andre veien i påfølgende årtier.
bedre bevilgninger til odontologisk
Jeg vet bare ikke om det vil føre til prodeling uttalte en anestesist med østforskning i fremtiden enn det som ble
fesjonens lavt lønnede elendighet at det
europeisk bakgrunn følgende: ”Det er
bevilget i 2010!
vil komme til å finnes så mange kvinneille med kvinneinnvandringen i medisinen, for det kommer til å føre til betyde- lige utøvere.
lig lavere lønninger. Bare se på RussJeg mener at lønnsnivå (og også innAnne Beate Sønju Clasen
land.” Han var fast overbevist om at stor
tekt) henger sammen med nivået av vår
kvinneandel i alle helseprofesjoner auutdanning og med kvaliteten på utøveltomatisk vil føre til lav lønn.
sen av yrket. Og det som etter min meJeg tror ikke på dette. Jeg er heller ikke ning i størst monn sørger for et godt
nivå innen odontologien er nivået på
så sikker på om en meget høy kvinneandel er noe vi bør motarbeide, dette til den forskning vi trekker vår kunnskap
fra. Jeg er overbevist om at vi må ha
tross for at jeg vet at Russland har en
Godt Nytt År!
OTF nytt
Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening.
Vi tar forbehold om trykkfeil i publikasjonen.
Nina Orskaug
[email protected]
Mobil: 952 529 85
Ansvarlig redaktør:
Informasjonssekretær:
Even G. Jokstad
[email protected]
Mobil: 976 964 15
Marianne Horgen
[email protected]
Mobil: 901 38 368
Redaksjonskomité:
Webredaktør:
Håkon V. Rukke
[email protected]
Mobil: 951 606 97
Flemming Christenson
[email protected]
Mobil: 950 40 410
Layout:
Oslo Tannlegeforening
Niels Juels gate 24
0272 Oslo
www.oslotann.no
[email protected]
Telefon 22 43 64 50
SMS
48 48 21 50
Telefaks 22 43 65 30
OTF nytt 1-11 side 3
OTF nytt 1-11 side 4
Medlemsmøte 7. desember 2010
Vevsbesparende behandling =
Kariologi anno 2010 ved
Anne Bjørg Tveit
Kveldens foredragsholder var professor Anne Bjørg Tveit, leder for avdeling for kariologi og gerodontologi ved
Institutt for klinisk odontologi.
Leder Anne Beate Sønju Clasen ønsket alle velkommen og refererte fra
ledermøtet som var arrangert i regi av
NTF. NTF hadde akkurat gjennomført
en spørreundersøkelse blant medlemmene. Offentlige tannleger var mest
fornøyd med NTF, 43 % var fornøyd
med innsatsen til NTF når det gjaldt
datasikkerhet og 85 % vil ikke ha kontakt via sosiale medier.
Liss Fongaard presenterte kveldens
foredragsholder, Anne Bjørg Tveit.
Tema for foredraget var:
Kariologi- læren om det hårde tannvevs sykdommer og skader.
Karies
Erosjoner
Abrasjon / attrisjon
Misfarginger
Mineraliseringsforstyrrelser
"Minimal invasive dentistry"
a: Fokus på maksimal konservering av
demineralisert emalje og dentin.
b: Benytter tannens evne til å remineralisere ved å endre "miljøet"
c: Interceptiv kariesbehandling
(fluorprofylakse, kostholdsinformasjon,
fissurbehandling)
Valg av behandling
Det ble vist BW med emaljelesjoner
som i 1970 ville vært behandlet med
10 amalgamfyllinger, men som i dag
2010 ville vært behandlet med interceptiv karies-behandling.
I 1983,1995 og 2009 ble det sendt ut
en spørreundersøkelse til norske tannleger med tegninger av approksimalkaries, følgende spørsmål ble stilt:
Hvilke karieslesjoner synes du skal ha
umiddelbar fyllingsterapi selv om pasienten har lav kariesaktivitet, god hygiene og regelmessig kontroll? I 1983
ville over 60 % av spurte tannleger
behandle lesjonen ved emaljekaries.
I 1995 ville 20 % behandlet lesjonen
ved emaljekaries. 62 % ville vente med
fyllingsterapi til lesjonen var i dentin.
I 2009 ble det sendt ut et elektronisk
spørreskjema til 3483 tannleger i Norge. Svarprosenten var 61,3 % hvorav
60,5 % fra privatpraksis, 30,6 % fra
den offentlige tannhelsetjenesten og
andre 8,9%.
Fra denne undersøkelse var det kun
7% som valgte fyllingsterapi når lesjonen var i emalje. Den samme undersøkelsen ble brukt i Danmark og Sverige.
Sammenlignet med norske tannleger
valgte danske og svenske tannleger
mer interceptiv behandling av karieslesjonene. Spørreundersøkelsen ble
også sendt ut i Frankrike i 2003, Kroatia i 2008 og USA i 2009.
Undersøkelsen viste at franske tannleger ofte valgte fyllingsterapi ved
emaljelesjoner. 82 % valgte fyllingsterapi ved emaljekaries. Undersøkelsene det ble vist til viste stor overensstemmelse av behandlingsvalg mellom
svenske, danske og norske tannleger.
Tannlegene behandlet karies ved
okklusalkaries grad 3.
Anne Bjørg Tveit
I USA behandlet tannlegene ved
okklusalkaries grad 1 og 2. Metoder
og utvalg ble ikke referert til i studien
fra USA.
Okklusalkaries
Grad 1: karies karakterisert ved en
hvitlig/brunlig misfarging i emaljen uten
substanstap, ingen rtg funn.
Grad 2: Lite substanstap med brudd i i
emaljeoverflaten, eller misfarget fissur
med en grålig/opak tilstøtene emalje
og /eller karies begrenset til emaljen
røntgenologisk.
Grad 3: Moderat substanstap og/eller
karies i ytre del av dentin røntgenologisk.
Grad 4: betydelig substanstap g/eller
karies i midtre tredjedel av dentin røntgenologisk.
Grad 5: Stort substanstap og /eller
karies indre tredjedel av dentin.
Fortsettelse side 7
OTF nytt 1-11 side 5
Medlemsmøte 7. desember 2010
Fortsatt fra side 5
Grad 1
Grad 2
Grad 3
Behandling av
okklusalkaries
Hovedregelen er:
grad 1 og 2 behandles uten fyllingsterapi, men
med fluorbehandling evt. fissurforsegling. Ikke vær
redd for å fissurforsegle karies i
emalje. Hvis det
er en suspekt fissur åpnes den
med et rosenbor
006 el. 008. Dersom det påvises
dentinkaries ved
åpning med en
sylinderformet
diamant 008/009
og fjernes kariøst
vev med et rosenbor.
Ved okklusalkaries miniprepareres det for kompositt: dybden er
gitt av lesjonens
utstrekning i dentin. Lesjonens
utstrekning skal
være så liten som
mulig. En borer
aldri opp hele
fissursystemet.
Ved kraftig attrisjon og havarerte fyllinger i lateralsegmentene anbefales
det å velge gull. Gull er vevsbesparende, vevsvennlig og varig, men er det
vakkert?
Studentene ved UIO lærer å bygge
opp tapte hjørner i kompositt.
Tips til oppbygging:
a: Bruk puttymasse for å lage en
matrise.
b: Kantskjæring må bølge i 2 plan.
c: Bruk flerlagsteknikk
d: Bruk matrisen, legg først emalje
pal., så dentin, body og emalje.
Misfarginger - behandling
Misfarging etter pulpainnsnevring: Blekesinne, hvis det er misfarging både
buccalt og palatinalt må det lages en
utsparing i blekeskinnen både buccalt
og palatinalt. Det ble vist flere billedkasus på ekstern bleking og intern bleking med stor vellykkethet.
Mikroabrasjon-indikasjon og
begrensninger
Mikroabrasjon egner seg meget godt til
behandling av lettere grader av dental
fluorose. Ved alvorligere former der en
har store hypomieraliserte felt, er mikroabrasjon ikke så vellykket. Mikroabrasjon er heller ikke så egnet til større
hypomineralisasjoner av ukjent årsak.
Grad 5
Slike defekter omfatter ofte nesten
Illustrasjonsfoto:
Okklusalkaries
hele emaljedybden og kan bare fjernes
UiO, Det odontologiske
ved operativ behandling. Mikroabrafakultet
sjon: 18 % HCL + pimpesten blandes
Behandling av approksimalkaries
til en tykk grøt, bruk enden på en fyrNår fyllingsterapi er nødvendig skal det stikk eller en tannstikker til å pusser
velges vevsbesparende preparerings- hardt med "grøten" i ca.5 sek., deretter
teknikker. Det betyr i de fleste tilfeller i spyles dette vekk.
forbindelse med primærkaries en skål- OBS! Kofferdam er helt nødvendig.
formet preparering.
Etterbehandling med NaF løsning+
fluorskyll hjemme. Etter ca 2 mnd. kan
tennene hjemmeblekes. Pasient instruGrad 4
eres i bleking 3 timer pr. dag i en uke,
om nødvendig fortsetter blekingen en
uke.
Erosjoner - behandling
Det ble vist flere kasus.
Kasus fra 1991:pasient kom til tannlegen fordi 11 og 21 var så små. Palatinalflatene+ incisalkant ble dekket med
kompositt etter bittheving med
Dahlskinne. Revisjon av kompositt i
2001.
Erosjonskasus: kraftige erosjonsskader i molarregionen med ising, fluortablett i overgangsfold i en uke ble
forordnet. Dette reduserte isingen slik
at undersøkelse kunne gjennomføres.
Hos bulimipasienter finner en forkjellige grader av erosjonsskader .Noen
har ikke skader, mens andre har tydelige erosjonsskader.
Fortsettelse side 7
OTF nytt 1-11 side 6
Medlemsmøte 7. desember 2010
prøver. Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
Kasus: Kvinne med diastema i okj. og
attrisjon / erosjon i ukj. Behandling:
Man valgte å bygge opp bittet med
kroner på 7’ere i ukj. Man fikk da plass
til kompositt i okj og ukj og bygger ut
diastema i okj med kompositt insicalt.
En enkel behandling og pasienten ble
fornøyd.
Behandling av erosjoner med oppbygging i kompositt: Før man kan legge
kompositt palatinalt må det skaffes
plass. Legg først litt kompositt palatinalt i fronten. Så legges kompositt
okklusalt på seksere, legg gladpack på
toppen og la pasienten bite sammen.
Nå har man stabilisert bittet og kan
legge på komposittdekke palatinalt. De
andre tennene i molarregionen erupterer raskt inn i bitt ifølge Tveit etter ca.
seks uker. Dette er en grei semipermanent behandling med kompositt. OBS!
puss av kompositt er viktig, bruk f.eks.
Enameler Plus (pussepasta).
Karies: målet ...alle skulle leve livet ut
med tenner uten fyllinger. Interceptiv
kariesbehandling: forebygge og behandle karies uten bor og fylling. Misfarginger, mineraliseringsforstyrrelser
og erosjoner. Vevsbesparende teknikker.
Dette var det siste medlemsmøte i
2010,det ble servert rundstykker,
pepperkaker og klementiner.
Vi takker alle våre utstillere for fremmøte på våre medlemsmøter, uten all
støtte fra dere hadde vi ikke hatt anledning til å invitere gode foredragsholdere. Så vi oppfordrer alle medlemmene til å ta en tur innom utstillerne i pausen. Fagnemnda gleder seg til å se
DEG på møtene i 2011. Ta med deg
en kollega, disse møtene er en fin anledning til å få en hyggelig kollegial
prat.
Referenter: Liss Fongaard
og Anne Beate Sønju Clasen
Foto: Even Jokstad
Trygderefusjon – erosjon / attrisjon
Reglene for trygdestøtte sier: Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon /
erosjon. Tilstanden må være grav for
å være stønadsberettiget. Tilstanden
må vurderes over tid, minimum 1 år.
Tilstanden må dokumenteres før
behandling påbegynnes f.eks. ved
foto.
Anbefaling: Gradering av erosjonene,
ta foto, fremstill modeller og ta spytt-
Oslo Tannlegeforening ønsker alle medlemmer og tillitsvalgte et riktig godt nytt år! www.oslotann.no OTF nytt 1-11 side 7
OTF nytt 1-11 side 8
Heldagskurset 19. november 2010
Det som er viktig når det gjelder kompositt fyllinger er at man har andre teknikKompositter og kaviteter ved
ker og andre matriser enn på amalgam.
Tom Paulseth
Man bør bruke prekonturerte stålmatriser
i sidesegmentene, plastmatriser er for
Det var 117 som møtte til heldagskurs på
tykke, og man mister kontaktpunktene.
Håndverkeren denne fredagen. ForeTynne matrisebånd reduserer faren for å
dragsholder begynte med å ta opp probmiste kontaktpunktet. Komposittmaterialemstillinger om hvorfor vi trenger komler kan ikke brukes aktivt for å skaffe
posittoppbygginger, og hvilke årsaker
kontaktpunkter, da de er elastiske Det er
som ligger bak. Det ble tatt opp om holdmatrisene sammen med kilene som gjør
barhet på kompositt i forhold til gull og
at man får en riktig anatomisk utformet
amalgam. Vi har ikke holdbarhetsstudier
fylling. Kontaktpunktene bør ikke være
som er like lange som ved gull. Det er
helt oppe i okklusalflaten, da de lettere
blitt en utvikling i hvilke fyllingsmaterialer
frakturer. Man bør ha forskjellige matriser
som er blitt valgt fra nesten 90% amali forhold til hvor mye utbyggingen skal
gam før 1980 til nesten det motsatte forvære. Skallmatriser funger best på enholdet amalgam kompositt etter 1997.
keltside kavitet. Man bruker da ringer og
Det er ikke dokumentert noe forskjell i
egen tang til dette. Det finnes også kiler
holdbarhet på kompositt innlegg eller dimed matriser som er egnet på barn med
rekte lagte fyllinger.
små kaviteter. Man bør bruke anatomiske kiler i forskjellige størrelser. Trekiler
fungerer best, gjør det enkelt. Bruk separasjonsringer, som settes under kilen.
70% av separasjonskraften kommer fra
kilen, men ringen er med på å opprettholde kraften. Separasjonsringen bedrer tilslutningen mellom matrise og tann, og er
med på å forme fyllingen. Kofferdam hjelper hvis man ikke jobber firehendig. Det
lønner seg å pusse inn i approksimalrommet før man fjerner kofferdammen.
Ved dype approksimale kasser kan man
bruke kiler fra begge sider. Foreleser
nevnte her en del triks med forskjellige
smarte tenger og spesielle matriseholdere.
Tom Paulseth trakk mange til heldagskurset i
november.
av konvensjonelle halogenlamper. Ved
oppbygging med kompositt er det viktig
med skrålag for å redusere spenningen.
Det er faktisk viktigere på små okklusale
kaviteter enn på store oppbygginger pga
traume mot tannen. Holdbarheten på store oppbygginger har vært bra, og det er
rapportert lite pulpaskader ved store
komposittoppbygginger i forhold til kroneprepareringer.
Ved oppbygging er det viktig å bruke kile,
gjerne en til to størrelser større enn plassen i approksimalrommet så man ikke får
et gingivalt overskudd. Overskuddet er
Herding: Ikke gå ned på herdetiden, man vanskelig å fjerne i ettertid. Når man har
bør herde minst i 30 sekunder. Foreleser kofferdammen på plass bør man fukte kitok ikke opp hvilke herdelamper som var len slik at den glir lett på duken. Kompobest, men man kan ikke helt sammenlig- sitt er tiksotropt og flyter lettere når man
jobber med den. Den skal ikke kondenne målinger av LED lamper med måling
Fortsettelse side 10.
Fagnemnda gleder seg til kurset. Fra venstre: Mette G. Hillestad, Liss Fongaard , Anne Øyhus-Revling og
Torill Baumann.
Tom Paulseth tik seg tid til en prat med kursdeltakere før kursstart.
OTF nytt 1-11 side 9
Heldagskurset 19. november 2010
Fortsatt fra side 9
Ved akuttbehandling dekkes åpne dentinseres, men pakkes, den flyter ned når
flater, slik at pulpa ikke blir skadet. Det er
man jobber med den. Dette er særlig vik- sjeldent at det blir en bittsenkning ved
tig med posteriore kompositter som er
tannslitasje, hvis det ikke er tap av side”tørrere” med mere fillerpartikler. Man bør segmenter. Manglende molarstøtte vil gi
bruke en bonding med fillerpartikler eller øket slitasje. Det er forøvrig mange årsaflow kompositt i bunn av kaviteten slik at ker til tannslitasje, men tid er alltid en fakdet kan kontrolleres på røntgen. Man må tor. Man må ha dokumentasjon over tid
herde bondingen før kompositten. De fles- som foto eller modeller. Man må gjøre en
te kompositter går til de fleste bondinger, behandlingsplanlegging med tanke på å
men det finnes unntak og disse har egne hindre en forverring av situasjonen på
bondinger. Ved oppbygginger skal arealet lang sikt, men på kort sikt må man hindre
på instrumentet være mindre enn arealet smerte og stanse substanstap. Større bemot tannen, slik at kompositten ikke skal handling må man vente minst et år med.
slippe fra tannen før herding. Det er viktig Man kan skaffe seg plass ved hjelp av
at det bygges opp lagvis, slik at man unn- kjeveortopedisk tilnærming ved at en
går spenninger. Husk at komposittoppDahlskinne i akryl gir påbiting i front, slik
bygging er den mest vevsbesparende
at premolarer ekstruderer. Apparatur må
måten å restaurere en tann.
brukes mer enn 12 timer i døgnet. Lag alltid studiemodeller først slik at man vet hva
Etter dette var det lunsj.
utgangspunktet er.
Foreleser kom nå med flere kasus og eksempler på hvordan man kan bygge opp
særlig fronten med kompositt. Han foretrakk å sette på kofferdam slik at alle tennene som skulle behandles ble separert
fra resttannsettet. For å få til best mulig
anatomi og best kontroll, inverterte han
duken slik at den gikk ned langs roten.
Man kan bruke vanlige rette plastmatriser
i fronten, som man konturer selv med
f.eks. baksiden av pinsetten eller 5 klasse
I del 2 ble det tatt opp om tannslitasje og matriser som tilpasses avhengig av interhvorvidt man kan restaurere eller bygge dentalrommet. Etter at alle tennene er
opp et helt bitt med kompositt.
bygget opp, fjerner man kofferdammen
og sliper de inn i bitt. Ved incisale oppTannslitasje er et ikke bakterielt tanntap.
bygginger er det lurt å legge kanten litt
Dette deles inn i:
bølgete, slik at man ikke så lett ser overgangen mellom tann og fylling.
Erosjon (kjemisk, ikke bakteriell),
Ved tap av fronttenner var det vist eksempler på kombinasjonen av kjeveortoAbrasjon (andre faktorer enn tannkontakt) pedi og oppbygginger. Det ble vist kasus
med tapptenner som lateraler der det med
Ab fraksjon (funksjonell belastning, hvor svært lite sliping ble laget porselensfiner
det blir skarpe kanter. Det blir ofte en sub- kroner sementert med meget tyntflytende
jektiv vurdering og kan være vanskelig.) kompositt. Her er det viktig at man ikke
sliper av for mye, slik at det meste av
Attrisjon (okkluderende tannflater),
Fortsettelse side 11.
OTF nytt 1-11 side 10
Heldagskurset 19. november 2010
Fortsatt fra side 10
emaljen blir værende igjen. Da får man
et bedre estetisk resultat, mindre mulighet for at kronen løsner og svært lite tap
av tannsubstans. Ved at den sementeres
på emalje og ikke dentin, minsker man
også risikoen for porselensfrakturer da
bindingen er sterkere.
Ellers ble det vist et eksempel på karies
under en kronekant hvor det ble lagt inn
Glassionomer (Fuji IX) for den kunne
jobbes med i vaselin. Her var det viktig at
man la inn kiler fra motsatt side.
Foreleser tok tilslutt opp litt om bruk av
fiberteknologi, som hjelp til fiksering ved
akutthjelp til pasienter med grav marginal
periodontitt.
Poenget med forelesningen var at man
skulle kunne velge en vevsbesparende
måte å behandle forskjellige substanstap
på som ikke nødvendigvis skal være
evigvarende behandling, hvilket ingenting
er.
Tekst: Finn Rossow
Foto: Tine F. Berg
og Liss Fongaard
Vi takker for oppmøtet til våre
utstillere som gjør det mulig for
oss å arrangere slike kurs.
Disse var tilstede (dessverre er
ikke alle avbildet):
Unident, Voco, Ivoclar Vivadent
Tonne Dental, Dentalforum,
NDD og Listerine
OTF nytt 1-11 side 11
OTF nytt 1-11 side 12
Museumsvaktenes sammenkomst 11. november 2010
Torsdag 11. november 2010 ble det avholdt en samling for museumsvaktene som takk for innsatsen for vel utførte vakter på Norsk Folkemuseum.
Temaet for kvelden var en gjenopplevelse av 1950-årene på Norsk Folkemuseum. En forfriskning ble servert på Trøndelagstunets kjøkken før
omvisning på utstillingen datert 1959. Mat og drikke ble servert i Collett –
og Cappelengården. Vi - vaktene og museumskomiteen vil takke OTF for
herlig, varm fiskesuppe etter en
vandring i kaldt høstmørke!
En stor takk også til Norsk Folkemuseum for at den satte an en tone til
ettertanke og takknemmelighet over
hva vi kan takke våre formødre - og
forfedre for!
OTF takker alle vaktene for at de gjør
besøkene på Tannlegeutstillingen til
en hyggelig og minneverdig opplevelse for publikum!
Torstein overrekker Ingrid et bilde han har malt av
henne!
Tekst: Ingrid Halle og Tine F. Berg
Foto: Brit Ølstad
Vi tror at ingen av oss som lyttet til den første, enkle
innspillingen av "Det er Norge i rødt, hvitt og blått"
noen gang vil glemme den sitrende konsentrasjonen
vi hadde sammen. En honnør til Harald Ulvestad og
sveivegrammofonen!
Festlig bord!! Vi har det godt
som museumsvakter!
Har du lyst til å gjøre medlemsbladet enda bedre? OTF nytt søker ny redaktør. Kontakt OTF på 22 43 64 50 eller [email protected] OTF nytt 1-11 side 13
OTF informasjon OTF styresammensetning 2011 Anne Beate Sønju Clasen, leder Benedicte Heireth Jørgensen, nestleder Ann Kristin Engen, styremedlem Kenneth Stenshol Hestvik, styremedlem Liss Fongaard, vara styremedlem NN styremedlem, UTV Akershus (ikke konstituert da bladet gikk i trykken) NN, styremedlem, UTV Oslo (ikke konstituert da bladet gikk i trykken) Flemming Christenson, web‐ansvarlig Marianne Horgen, informasjonssekretær Mette G. Hillestad, leder fagnemnd Ansvarlig redaktør OTF nytt (ikke oppnevnt da bladet gikk i trykken) Kontaktperson for annonsører —og utstillere: Tine Berg, OTFs sekretariat Medlemskontingent 2011 Vi informerer våre medlemmer om at kontingent for 2011 er sendt ut sammen med OTF nytt 1 2011. For å unngå purringer og merarbeid henstilles det til at kontingenten blir betalt innen fristen. Har du spørsmål i forbindelse med kontingenten, ta kontakt med Tine i sekretariatet på telefon 22 43 64 50 eller [email protected] OTF nytt 1-11 side 14
Pe rs o n a l i a 50 år
Andreassen Baard Blixhavn, 13.01.
Eide Astrid Nydal, 23.01.
Tunbridge Sandra J B, 05.02.
Mikkelsen Thor Øyvind, 12.02.
60 år
Kløvstad Odd Petter, 08.01.
Vinje Liv Bodil, 10.01.
Marthinussen Mona, 20.01.
Hasle Sven Erik, 21.01.
Bakkan Helge, 04.02.
Ødegård Øystein, 18.02.
Torp Nils Christian, 25.02.
Kjølmoen Dagfinn, 28.02.
75 år
Stavelie Dagrun, 29.01.
Øilo Gudbrand, 30.01.
Dahl Bjørn L., 07.02.
Jacobsen Odd Mogens, 09.02.
Dybvik Finn, 16.02.
Nye medlemmer
11. november 2010—3. januar 2011
Eidshaug Knut Roger
Fagerberg Astrid Tyri
Hustavnes Eli Grete
Rønneberg Anne
Raaum Nils Ragnar
80 år
Wahr-Hansen Terje, 05.01.
Rossow Alf Chr., 28.01.
Bjørni Stein Tore, 27.02.
65 år
Eidsgaard Geir Ivar, 03.02.
Eidsgaard Sturla, 03.02.
OT F a kt i v i tet s p l a n 2 0 1 1 Medlemsmøter og kurs:
25. januar 2011
Ekstraordinær generalforsamling
(i forkant av ordinært medlemsmøte)
25. januar
Bjørn Bamse Mork-Knudsen
Røntgen
27. september
Informasjon kommer senere
8. november
Valg til representantskap
Generalforsamling
(ingen utstillere)
12. november
Heldagskurset
Informasjon kommer senere
15. mars
Stig Ottesen
Smerte
12. april
Ivar Espelid
Mineraliseringsforstyrrelser
24. mai
Standspolitisk møte
30. august
Informasjon kommer senere
6. desember
Informasjon kommer senere
Styremøter:
30. november
19. januar
8. mars
5. april
18. mai
Redaksjonsmøter:
16. november
4. januar
22. februar
22. mars
3. mai
TSE Modul 5 Protetikk
24.-25. januar og 4.-5. april 2011.
Påmelding til NTF
Materiellfrist OTF nytt:
5. februar (2-11)
5. mars (3-11)
16. april (4-11)
27. juli (5-11)
20. august (6-11)
17. september (7-11)
28. oktober (8-11)
Forbehold om trykkfeil og endringer. Sjekk OTF kalenderen på www.oslotann.no
OTF nytt 1-11 side 15
OTF nytt 1-11 side 16