NITOs lærer-medlemmer 01. juli 2014

Vår ref. 403437/v1 Deres ref.

Forholdet til andre organisasjoner som er i streik!

Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund og Musikernes Fellesforbund har tatt ut sine medlemmer i avtaleområdet KS i streik. NITO, Tekna og Naturviterne har alle godkjent Riksmeklerens forslag til løsning, og er dermed ikke direkte berørt av konflikten i KS. Når disse først nevnte organisasjonene gjennomfører en lovlig streik, er NITO og våre medlemmer forpliktet til å vise respekt for streiken – og konsekvensene av denne på alle nivå. På samme vis som NITO forventer at andre organisasjoner viser respekt for «vår» konflikt når dette er aktuelt.

HVA BETYR EN STREIK FOR MEDLEMMER I ORGANISASJONER SOM IKKE ER I STREIK?

• • • I respekt for den streikende part ber NITO våre medlemmer om ikke å utføre arbeid som kan forstås som streikebryteri. Dette medfører blant annet at ordinært samarbeid mellom våre tillitsvalgte og arbeidsgiver skal opphøre. Enkelte andre former for samarbeid, med utgangspunkt i annet regelverk (arbeidsmiljølov mv.), kan likevel fortsette. Dette gjelder verneombud, AMU og innstillings-/tilsettingsråd.

HVA ER STREIKEBRYTERI – FOR DEG SOM IKKE STREIKER?

• •

Du har plikt og rett til å utføre ditt vanlige arbeid.

Ansatte som ikke er i streik skal kun utføre de arbeidsoppgaver som normalt hører til stillingen. Du skal altså ikke utføre arbeidsoppgaver som er tillagt en arbeidstaker som er i streik. • • • • • Arbeidsplaner skal følges. Endringer av arbeidsplaner gjort etter at plassfratredelsen ble overlevert er å betrakte som streikebryteri. Du skal ikke jobbe overtid fordi andre streiker, eller utføre flere oppgaver enn det du gjør ved normal drift. Dette kan det være naturlig å gjøre i forbindelse med sykdom eller annet ordinært fravær på din arbeidsplass, men altså ikke under en streik! Det er kun øverste leder av virksomheten og øverste leder av personalfunksjonen som kan utføre de streikendes oppgaver. Stedfortredertjeneste for ledere (eller andre med særskilte oppgaver) som er tatt ut i streik, skal ikke utføres. Hvis du er usikker på om problemstillinger som kan oppstå er å betrakte som streikebryteri – kontakt NITOs sekretariat! NITO | Lakkegata 3 | Postboks 9100 Grønland | 0133 Oslo | 22 05 35 00 | [email protected] Bank 1600 42 58294 | Organisasjonsnummer 856 331 482

Side 2 av 4

PERMITTERING IFM STREIK

I forbindelse med streik i andre organisasjoner enn NITO, kan NITOs medlemmer stå i fare for å bli permittert. Permittering innebærer at en arbeidstaker midlertidig blir fritatt helt eller delvis for sin arbeidsplikt, og at arbeidsgiver for en periode blir løst fra sin lønnsplikt. Det formelle ansettelsesforhold består imidlertid i hele permitteringsperioden. Regler om permittering er fastsatt i Hovedavtalens § 8.

Når det inntreffer forhold som arbeidsgiver med rimelighet ikke kunne forvente å innrette sin virksomhet på, og disse omstendigheter nødvendiggjør en midlertidig driftsinnskrenkning, vil det kunne foreligge rett til å permittere. Før permittering iverksettes, skal det konfereres med tillitsvalgte. Fra dette møtet skal det settes opp en protokoll som undertegnes av begge parter, HA § 8-2 d).

Økonomisk stønad ved permittering p.g.a. arbeidskonflikt

NITO-medlemmer som blir permittert som følge av konflikt blant andre organiserte ved bedriften vil normalt ha rett til dagpenger på vanlig måte. NITO har likevel erfart at enkelte arbeidskontorer hevder at det ikke kan tilstås dagpenger i forbindelse med streik i forbund fra andre hovedsammenslutninger. Bakgrunnen for dette er i disse tilfellene opplyst å være at NITO-medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår vil bli bestemt av utfallet av streiken. Det fremgår av folketrygdloven § 4-22 at det ikke ytes dagpenger til arbeidstaker som ikke deltar i arbeidstvisten dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten. I henhold til NAVs praksis vil det i denne forbindelse bli lagt vekt på om den permittertes lønns- og arbeidsvilkår er nært knyttet til de streikendes, om den permitterte har samme lignende utdanning, stilling eller yrkespraksis, og om tariffavtalene i noen grad reguleres innenfor samme tidshorisont. Det fremgår også av tidligere vedtak at det må kreves en forholdsvis nær sammenheng mellom lønnsoppgjørene til dem som har deltatt i tvisten, og de som antas å få sine lønnsoppgjør påvirket av utfallet av den. Ved streik i et forbund fra en annen hovedsammenslutning, eks. LO/YS/Unio vil NITO i mange tilfeller kunne hevde at våre medlemmer har krav på dagpenger idet NITO benytter en total forskjellig lønnsmodell når vi forhandler lønn. NITO baserer sin lønnsdannelse på individuell avlønning gjennom lokal forhandlinger, i motsetning til de som får sin lønn bestemt via sentrale forhandlinger. Om NITO kan få gjennomslag for en tilsvarende argumentasjon også i lærerkonflikten er derimot svært usikkert, da lønnsdannelsen for de forskjellige gruppene her skjer på tilnærmet samme måte. Dersom våre medlemmer skulle nektes dagpenger fordi de blir direkte berørt av resultatet av en streik i dette området, kan NITO dekke det samme beløpet som dagpenger ville gitt. Dette må imidlertid behandles av NITOs ansvarlige, politiske organ. Ta derfor umiddelbart kontakt med sekretariatet dersom NAV opplyser at dere ikke vil være berettiget dagpenger. Oslo 1. juli 2014

NITO Kommune

Kjetil Lein (Sign.) Leder FU-K Ingar Otto Drågen (Sign.) Seniorrådgiver

Side 3 av 4

VEDLEGG 1

NOEN SENTRALE TARIFF- OG KONFLIKBEGREP

ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN

Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige tjenestetvister) gjelder for statlig sektor. Lovene pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk en eventuell streik eller lockout, og inneholder videre blant annet prosedyrer og tidsfrister for varsling og gjennomføring av streik og lockout. Les mer om lovverket her: Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven

FREDSPLIKT

Etter at en tariffavtale er inngått inntrer fredsplikten for den perioden avtalen gjelder. Det er ikke tillat å streike i den perioden en tariffavtale (tariffperioden) gjelder for å oppnå endringer i tariffavtalen – dette i henhold til hovedavtalene og tjenestetvistloven/arbeidstvistloven. Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner: -­‐ I forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at mekling er forsøkt -­‐ I forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at mekling er forsøkt

LOCKOUT

Arbeidsgivers kampmiddel består i at de ansatte stenges ute fra arbeidsplassen. Samme regler gjelder for varsling og iverksetting av lockout som ved streik.

PERMITTERING

Ved streik eller lockout kan de ansatte i virksomheten som ikke er i konflikt bli permittert. Dette kan inntre både der NITO og Akademikerne selv er i streik, eller der kun andre hovedsammenslutninger streiker. Normalt må permittering varsles 14 dager før den kan iverksettes, og arbeidsgiver kan varsle betinget permitteringsvarsel idet organisasjonene varsler plassoppsigelse.

PLASSFRATREDELSE

Plassfratredelse angir plassoppsigelsens endelige omfang og er det siste skrittet i den formelle prosedyren man må gjennom før en lovlig tariffstreik kan iverksettes og et varsel om iverksetting av streik. Varsel om plassfratredelse skal gis med minst fire dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter gjeldende lovverk. Plassfratredelsen overleveres arbeidsgiver senest fire dager før en eventuell streik innledes, og inneholder en detaljert oversikt (navneliste) over hvilke medlemmer som vil bli tatt ut i eventuell streik ved streikens begynnelse. Dersom streik må organisasjonene levere ytterligere plassfratredelser underveis i streiken dersom man ønsker å trappe opp og ta ut ytterligere medlemmer. Ved overlevering av plassfratredelse vil Akademikerne (ved det sentrale konfliktberedskapsutvalget i den aktuelle sektoren) varsle og følge opp de medlemmer det er varslet plassfratredelse på. De aktuelle medlemmene vil også få tett oppfølging fra sin lokale streikekomité/konfliktberedskapsutvalg.

RIKSMEKLEREN

Riksmekleren er en faglig uavhengig institusjon som har til oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler, for å forhindre at partenes uenighet i et tariffoppgjør ender i streik.

Les mer om Riksmeklingsinstituttet på deres nettsider: http://www.riksmekleren.no/

STREIK (KONFLIKT)

Streik er arbeidsnedleggelse og arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennomslag for sine krav. Det skilles mellom to typer streik i Norge; tariffstreik og politisk streik.

Tariffstreik:

Streik gjennomføres enten for å få gjennomslag for sine krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale eller for å få gjennomslag ved inngåelse av en tariffavtale i en virksomhet/bedrift. Det er kun i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres. Normal prosedyre ved en tariffstreik:

Side 4 av 4 -­‐ -­‐ -­‐ Gammel tariffavtale sies opp (både ved hovedoppgjør og mellomoppgjør), normalt med tre måneders varsel Dersom forhandlingene ikke fører frem går forhandlingene til tvungen mekling Man må levere streikevarsel; plassoppsigelse senest innen 14 dager før, og plassfratredelse senest innen fire dager før en konflikt/streik kan iverksettes.

Politisk streik:

Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt – også i tariffperioden (fredstid) når tariffstreik er forbudt. Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.

STREIKEBRYTERI For den som er i streik:

Streik er arbeidsnedleggelse. Den som tas ut i streik har fått sitt arbeidsforhold midlertidig suspendert og skal med umiddelbar virkning legge ned sitt arbeid og forlate arbeidsplassen/ikke møte opp på jobb som normalt ved arbeidstidens begynnelse. Det er fra streikens begynnelse ikke adgang til å utføre de arbeidsoppgaver en normalt skulle utført – dette gjelder også arbeid en har mulighet til å utføre via mobiltelefon eller bærbar pc. Det er heller ikke adgang for andre arbeidstakere til å utføre det arbeidet til en som er i streik. Dette kalles streikebryteri.

For den som ikke er i streik:

Oppsatte arbeidsplaner skal følges, og det er ikke anledning til å endre på arbeidsplaner etter at en eller flere organisasjoner har levert plassfratredelse. Under en streik kan ikke ikke streikende pålegges andres arbeidsoppgaver slik det er vanlig å gjøre ved sykdom eller annet fravær. Dersom dette skjer er det streikebryteri.

STREIKEBIDRAG

Ved en streik suspenderes arbeidsforholdet til den enkelte streikende, og den streikende har derfor ikke krav på ordinær lønn fra sin arbeidsgiver. Streikebidrag er det den streikende får istedenfor normal lønn, og dette utbetales av organisasjonene. Streikebidraget er tilnærmet lik den enkeltes nettolønn

HOVEDTARIFFAVTALE

En hovedtariffavtale er den grunnleggende avtalen mellom arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og hovedsammenslutningene eller organisasjonene, og hjemler de viktigste reglene vedrørende lønn, lønnsforhandlingsbestemmelser, arbeidstid, ferie, permisjon og pensjon med mer.

TARIFFOPPGJØR

Tariffoppgjør er den revisjon som skjer parallelt eller fortløpende av samtlige tariffavtaler/overenskomster som regulerer kollektivt avtalte lønns- og arbeidsforhold.

Hovedoppgjør:

I et hovedoppgjør er hele tariffavtalen oppe til revisjon, det forhandles både om økonomiske elementer/lønnstillegg i tillegg til endringer i øvrige bestemmelser i avtalen, som lønns- og forhandlingssystemet, fellesbestemmelser med mer. Hovedoppgjørene finner sted i partallsårene.

Mellomoppgjør:

I årene mellom hovedoppgjørene (oddetallsår) er det mellomoppgjør. I et mellomoppgjør er det kun forhandlinger om lønn som er tema hos partene.

TVUNGEN LØNNSNEMND

Tvungen lønnsnemnd er myndighetenes tvangstiltak for å stoppe en åpen konflikt/streik. Ved tvungen lønnsnemnd overlates saken til Rikslønnsnemnda.