Transcript Dagpenger BM - Renate Basgaard

Dagpenger
// Dagpenger
Innhold
# SIDE
4. SØK ARBEID
4. FORMÅL MED DAGPENGEORDNINGEN
4. HVEM KAN FÅ DAGPENGER?
4. HOVEDVILKÅR
Reduksjon av arbeidstid
Krav til minsteinntekt
Reell arbeidssøker
Registrering som arbeidssøker
Om utdanning og dagpenger
Opphold i landet
5. ANDRE SOM KAN HA RETT TIL DAGPENGER
Egenetablerer
Arbeidsløs grunnet konkurs
Permittert
5. SLIK FREMMER DU KRAV OM DAGPENGER
Nødvendige vedlegg til kravet om dagpenger
Andre dokumenter det kan være nødvendig å
legge ved
Ventedager
Skriftlig melding om vedtak
Klage på vedtak
8. HVOR MYE DAGPENGER FÅR DU?
Graderte dagpenger
Barnetillegg
Ferietillegg
Utbetaling
8. HVOR LENGE KAN DU FÅ DAGPENGER?
Særregler for enkelte grupper
9. MELDEPLIKT
Meldekort på Internett eller på papir
Utfylling
Møteplikt
Hvis du skal reise bort
Hvis du flytter
11. URIKTIGE ELLER MANGELFULLE OPPLYSNINGER
Utestengning og politianmeldelse
NAVs kontrollarbeid
11. DU KAN MISTE RETTEN TIL DAGPENGER
Du har ikke rett til dagpenger i tidsrom du...
Midlertidig tap av retten til dagpenger
13. HVA SKJER HVIS DU FÅR AVBRUDD I
STØNADSPERIODEN?
13. ORDFORKLARINGER
NAV legger til grunn at du som mottar dagpenger, kjenner innholdet i denne brosjyren.
Ta vare på den, bruk den og ta kontakt med NAV når du er i tvil om dine rettigheter og plikter.
2
3
// Dagpenger
SØK ARBEID
Å være aktiv arbeidssøker er et av vilkårene for rett til
dag­penger. Blir du arbeidsløs, er det derfor viktig at du er
aktiv for å komme i arbeid så raskt som mulig. På NAVs
Internettsider www.nav.no, finner du oppdatert oversikt over
ledige stillinger i hele landet, samt generell informasjon om
dagpengeordningen.
For mer informasjon kan du ringe til NAV servicesenter,
tlf. 800 33 166. Tjenesten er åpen alle hverdager fra kl. 8 til kl. 18.
Servicetelefonen er gratis fra fasttelefon, men for mobil­­t­elefon gjelder egne satser. Du kan også sende melding til
[email protected]
FORMÅL MED
DAGPENGEORDNINGEN
Dagpengeordningen har to formål:
Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt.
Arbeidsløse er på denne måten sikret inntekt mens de prøver å skaffe seg nytt arbeid.
Dagpengeordningen skal stimulere til å søke og
beholde arbeid. Stønadsnivået er derfor lavere enn
tidligere inntekt, og stønadsperioden er begrenset.
•
•
HVEM KAN FÅ DAGPENGER?
De fleste arbeidstakere som har tapt arbeidsinntekt på grunn
av arbeidsløshet, har rett til dagpenger.
HOVEDVILKÅR
Reduksjon av arbeidstid
Arbeidstiden din må være redusert med minst 50 prosent.
Dersom du er permittert, må arbeidstiden din være redusert
med minst 40 prosent.
Krav til minsteinntekt
Du må ha mottatt arbeidsinntekt som arbeidstaker eller frilanser
tidligere år. Du må ha fått utbetalt arbeidsinntekt på minst
1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i siste avsluttede
4
kalender­år (i fjor), eller minst 3 G i løpet av de siste tre avslutt­
ede kalenderårene. Grunnbeløpet endres normalt en gang pr. år.
Inntekter som ikke regnes som arbeidsinntekt i denne
sammenheng:
Folketrygdytelser, med noen få unntak (*)
Lønn fra arbeidsrettet tiltak (med unntak for lønns­tilskudd og lønn fra arbeidsmarkedsbedrifter)
Selvstendig næringsinntekt
* Fra og med 1. januar 2011 likestilles svangerskapspenger,
svangerskapsrelaterte sykepenger og foreldrepenger med
arbeidsinntekt og medregnes i minsteinntekten.
•
•
•
Én og samme arbeidsinntekt gir bare rett til dagpenger i én
full stønadsperiode, dvs. i 52 eller 104 uker. Dette betyr at
dersom du har mottatt dagpenger i en full stønadsperiode, vil
ikke samme arbeidsinntekt gi rett til en ny stønadsperiode, selv
om inntekten ble utbetalt i løpet av de tre siste kalender­årene.
Nydimitterte vernepliktige som har tjenestegjort minimum
tre måneder de siste 12 månedene, har krav på dagpenger i
inntil 26 uker, uavhengig av tidligere arbeidsinntekt.
Trygde- og arbeidsperioder fra andre EØS-land kan på visse
vilkår gi rett til dagpenger i Norge, se informasjon om ytelser under
arbeidsløshet i EØS-land på NAVs internettsider www.nav.no.
Reell arbeidssøker
Du må
være arbeidsfør.
være tilgjengelig og raskt kunne ta stilling til tilbud om arbeid eller tiltak, og kunne tiltre på kort varsel. Du må oppgi oppholdsadresse, slik at skriftlig henvendelse fra NAV når fram til deg. Dersom du har barn som trenger tilsyn, må du kunne skaffe tilsyn på kort varsel.
som hovedregel være villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge. Du kan ikke stille krav til arbeidssted eller type arbeid, slik at det blir vanskelig å skaffe arbeid.
som hovedregel være villig til å arbeide full tid. Dersom du har deltidsarbeid, må du være villig til å slutte i dette for å ta i mot tilbud om fullt (mer) arbeid.
selv aktivt søke arbeid. NAV kan kreve at du dokumenterer
avtalt jobbsøkingsaktivitet.
•
•
•
•
•
Registrering som arbeidssøker
Du må være registrert som arbeidssøker hos NAV og sende
meldekort hver 14. dag (les mer om meldekort på side 9).
Om utdanning og dagpenger
Som hovedregel har du ikke rett til dagpenger hvis du
//
er skoleelev eller student. Privatister og andre som tar
utdanning uten å følge undervisning, likestilles med andre
skoleelever/studenter. Det finnes noen unntak fra hovedregelen, bl.a. for personer som
deltar på kurs i regi av eller i samarbeid med NAV.
tar kortvarig utdanning på fulltid med varighet inntil tre måneder.
kun deltar i undervisning utenfor normal arbeidstid (på kveldstid/i helger), når studieprogresjonen er redusert med minst 50 prosent i forhold til ordinær fulltidsutdanning.
deltar i godkjent norskopplæring for voksne innvandrere
i inntil ett år.
deltar i introduksjonsprogram etter lov om introduksjons-
ordning for nyankomne innvandrere.
•
•
•
•
•
Dersom du mener at du omfattes av et av disse unntakene, og
ønsker å beholde dagpengene samtidig som du tar utdanning,
må du søke spesielt om dette på eget skjema NAV 04-06.05.
Dette gjelder også dersom utdanningen ble påbegynt før
du ble helt eller delvis arbeidsledig. Da gjelder også særskilte regler vedrørende kravet til redusert studieprogresjon.
Kontakt NAV for nærmere informasjon om dagpenger og
utdanning.
Opphold i landet
Du må bo eller oppholde deg i Norge. Unntak: Helt
arbeidsløse statsborgere fra et EØS-land kan fremme skriftlig krav om å få beholde dagpengene i inntil tre måneder mens
de søker arbeid i et annet EØS-land. Se informa­sjon om ytelser
under arbeidsløshet i EØS-land på NAVs Internettsider
www.nav.no. For opphold på Svalbard gjelder spesielle
regler. Ta kontakt med NAV før avreise.
ANDRE SOM KAN HA RETT
TIL DAGPENGER
Egenetablerer
Ønsker du å etablere egen virksomhet og fortsatt motta
dagpenger, må du fremme eget skriftlig krav om dette. Med
en godkjent forretningsplan kan du få beholde dagpenger i
inntil seks måneder mens du etablerer virksomheten, samt
i inntil tre måneder etter at du er kommet i gang. For mer
informasjon kontakt NAV-kontoret ditt.
Abeidsløs grunnet konkurs
Søker du om dekning fra Lønnsgarantifondet etter
konkursåpning, kan du som oppsagt søke om forskuttering
av lønnsgarantimidler gjennom dagpengeordningen hos
NAV. Utbetaling fra Lønnsgarantifondet vil bli samordnet
med allerede utbetalte dagpenger. Les mer om lønnsgaranti­
ordningen på NAVs Internettsider www.nav.no.
Permittert
Permitterte kan få dagpenger i inntil 52 uker innenfor en
18-månedersperiode. Årsaken til permitteringen må være
mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke
kan påvirke. Permitterte i offentlig virksomhet og i kulturinstitusjoner med vesentlig offentlig støtte har som
hovedregel ikke rett til dagpenger (unntak: brann, ulykker,
naturomstendigheter eller andre uforutsigbare hendelser).
Mer informasjon om dagpenger under permittering
finner du på NAVs Internettsider www.nav.no.
SLIK FREMMER DU KRAV OM
DAGPENGER
Du må først registrere deg som arbeidssøker på www.nav.no
eller på NAV-kontoret ditt. Når du har registrert deg, kan
du sette fram krav om dagpenger. Kravskjema finner du på
NAVs Internettsider www.nav.no. Du kan også få skjemaet
ved NAV-kontoret ditt, som kan hjelpe deg med utfyllingen.
Dagpenger kan tidligst utbetales fra og med den dagen du
setter fram krav (datoen du registrerer deg som arbeidssøker,
blir som hovedregel regnet som dato for krav).
Nødvendige vedlegg til kravet om dagpenger
For at krav om dagpenger kan behandles, må følgende
dokumenter legges ved (du må selv sørge for kopier):
Arbeidsavtale og oppsigelse/sluttattest fra alle arbeids-
forhold de siste seks månedene. Dersom du ikke har hatt avtale om fast ukentlig arbeidstid i minst seks måneder forut for arbeidstidsreduksjonen, må du dokumentere alle arbeidsforhold de tolv siste månedene. Dersom du ikke har hatt arbeid de tolv siste månedene, må du dokumentere alle arbeidsforhold de tre siste avsluttede kalenderårene, med mindre du i ditt siste arbeidsforhold har hatt fast ukentlig arbeidstid i minst seks måneder.
•
Har du ikke oppsigelse/sluttattest, eller har du hatt nedsatt eller varierende arbeidstid, må du legge ved skjemaet ”Bekreftelse på sluttårsak” (NAV 04-08.03), som du finner på www.nav.no eller får på NAV-kontoret. Skjemaet må
5
// Dagpenger
være utfylt og underskrevet av arbeidsgiver.
Opplysninger som må være med i dokumentene:
Arbeidsforholdets start- og sluttdato.
Ukentlig arbeidstid. Dersom arbeidstiden varierte, må du levere bekreftelse på antall timer du har arbeidet de siste 52 ukene.
Sluttårsak. Dersom du har sagt opp selv som alternativ til å bli oppsagt på grunn av innskrenkinger, må dette dokumenteres.
Oppsigelsestid.
Dato for oppsigelsen.
Dokumentasjon av inntekt. NAV innhenter vanligvis inn-
tektsopplysninger fra Skatteetaten. Fjorårets inntekt er først tilgjengelig fra ligningskontoret fra mars året etter.
I januar og februar må arbeidsinntekten derfor dokumen-
teres på annen måte. Følgende dokumentasjon kan benyttes:
– Lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver der fordeling etter Skatteetatens inntektskode fremgår.
– Lønnsslipp for desember. Denne må vise samlet ut-
betalt inntekt i året, og hvordan inntekten er fordelt etter Skatteetatens inntektskoder.
– Årsoppgaver fra NAV (dokumentasjon av folketrygd-
ytelser).
•
•
•
•
•
•
Andre dokumenter det kan være nødvendig å
legge ved
For deg som har forsørgeransvar eller bidragsplikt:
Fødselsattest eller bostedsbevis for barn under 18 år
som du forsørger/har bidragsplikt for. Ved krav om
barne­tillegg for barn bosatt i annet EØS-land må du levere skjema E-302.
For deg som ikke er norsk eller nordisk statsborger:
Oppholds- og arbeidstillatelse, eller registreringsbevis
for EØS-borgere. For borgere fra Bulgaria og Romania
kreves fortsatt oppholds- og arbeidstillatelse.
For deg som er permittert: Permitteringsvarsel som angir permitteringsårsak, permitteringsperiode og hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt.
Ved søknad om forskuttering av dagpenger ved konkurs: Bekreftelse fra bostyrer vedrørende konkursåpning må
leveres, eventuelt kopi av rettslig kjennelse. Du må fylle ut og levere skjemaet ”Egenerklæring - overdragelse av lønnskrav” (NAV 04-03.07) som du får på NAV-kontoret eller finner på www.nav.no.
Ved krav om dagpenger etter verneplikt/siviltjeneste:
Tjenestebevis. Det må gå klart fram når tjenesteperioden har vært.
For deg som de siste seks måneder har vært eller er skoleelev/student: Dokumentasjon av lærestedets
•
•
•
•
•
•
6
•
•
•
•
•
offi­si­elle sluttdato for sist avlagte avsluttende eksamen, eller bekreftelse fra skolen på at du har avsluttet studiet dersom du har avbrutt skolegangen.
For deg som er under utdanning/på kurs på søknads-
tidspunktet: Dokumentasjon må framlegges, og du må søke på eget skjema (NAV 04-06.05) om å beholde dagpenger mens du tar utdanning.
For deg som mottar sluttkompensasjon fra arbeidsgiver: Kopi av sluttavtale der det framgår hvilken periode du har fått lønn for, eller sluttkompensasjonens totale beløp, samt opplysning om din ordinære lønn per måned før du sluttet.
For deg som har jobbet i et annet EU/EØS-land, kan det være aktuelt å levere skjemaet E-301 fra det landet du har arbeidet i.
For deg over 64 år som fremmer krav om dagpenger på bakgrunn av tidligere næringsinntekt: Kopi av selv-
angivelsen, stemplet og signert av ligningskontoret.
For deg som har vært til sjøs: Sjøfartsbok/dokumentasjon av siste hyreavregning.
Ventedager
Du får ikke dagpenger for de tre første dagene etter at du har
meldt deg arbeidsløs og ikke lenger har krav på lønn.
Kun dager hvor alle vilkårene for rett til dagpenger er
oppfylt, regnes som ventedager. Hvis du ikke har hatt så
mange som tre slike dager i løpet av de tre første ukene (for
eksempel på grunn av arbeid, ferie eller sykdom), må du
sette fram nytt krav.
Skriftlig melding om vedtak
Du får skriftlig melding om vedtaket når NAV har behandlet
kravet ditt om dagpenger, normalt innen tre uker. Det kan gå
lengre tid hvis saken er spesiell, eller hvis det må innhentes
flere opplysninger.
Klage på vedtak
Mener du at vedtaket er uriktig, kan du klage på avgjørelsen.
Klagen skal være skriftlig og leveres eller sendes NAV, hvor
du også kan få hjelp til å skrive den. Selv om du klager, må du
fortsette å sende inn utfylte meldekort (se side 9-11 om meldekort). Blir klagen tatt til følge, får du etterbetalt dagpenger bare
for de periodene du har vært registrert som reell arbeidssøker
og fyller de alminnelige vilkårene for rett til dagpenger.
Fristen til å klage er seks uker regnet fra den dagen vedtaket
kom i postkassen din. Hvis du har gode grunner til å klage
for sent, kan det ses bort fra tidsfristen. Vedtak om medhold
eller avslag på klagen skal alltid være skriftlig.
7
// Dagpenger
HVOR MYE DAGPENGER
FÅR DU?
Dagpengenes størrelse beregnes ut fra dagpengegrunnlaget ditt. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser som du fikk utbetalt
i siste kalender­år eller i gjennomsnitt for de tre siste årene
før du fremmet krav om dagpenger. Ytelsene kan være
dagpenger ved arbeidsløshet, sykepenger, omsorgspenger,
pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger eller
foreldrepenger ved fødsel og adopsjon. Engangsstønad ved
fødsel faller utenfor.
Inntekter over 6 G regnes ikke med i dagpengegrunnlaget.
Dagpengene utgjør per dag 2,4 promille av dagpengegrunnlaget og utbetales for fem dager i uken. Dette blir i
gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt.
Eksempel: Et dagpengegrunnlag på kr 200 000 gir kr 480
per dag.
Dagpengene er skattepliktige og gir pensjonspoeng i
folketrygden. Som hovedregel endres ikke dagpengene i
stønads­­perioden.
Trygde- og arbeidsperioder fra andre EØS-land kan på visse
vilkår medregnes, se informasjon om ytelser under arbeids­løshet i EØS-land på NAVs Internettsider www.nav.no.
Dagpenger og eventuelt barnetillegg kan ikke utgjøre mer
enn 90 prosent av dagpengegrunnlaget.
Graderte dagpenger
Hvis du er delvis arbeidsløs og arbeider 50 prosent eller
mindre av din fastsatte vanlige arbeidstid (se side 14), kan
du få graderte (reduserte) dagpenger. Utbetalingen graderes
i forhold til antall timer du har arbeidet i meldeperioden.
Er du permittert, kan du få graderte dagpenger dersom
du arbeider 60 prosent eller mindre av din fastsatte vanlige
arbeidstid.
Dagpengene kan også bli gradert etter bestemte regler hvis du
er delvis sykemeldt, eller mottar graderte pensjoner/ytelser.
Barnetillegg
Forsørger du barn under 18 år, får du et tillegg på kr 17 per
barn per dag for fem dager i uken. Barnetillegget utbetales
også til foreldre med bidragsplikt. Dersom begge foreldre
hever dagpenger, blir tillegget bare utbetalt til én av dem.
8
Med enkelte unntak er det et vilkår at barnet er medlem av
folketrygden og bosatt i Norge.
Ferietillegg
Du får ferietillegg dersom du har mottatt dagpenger i mer
enn åtte uker i løpet av kalenderåret. Tillegget utgjør 9,5 %
av brutto dagpenger og utbetales vanligvis i månedsskiftet
januar/februar året etter opptjeningsåret. Dette gjelder selv
om dagpengeperioden avsluttes tidligere.
Utbetaling
Dagpengene utbetales via bank eller post. Utbetalingen skjer
etterskuddsvis på bakgrunn av innsendt meldekort hver 14. dag.
Er meldekortet riktig utfylt og sendt til rett tid, vil utbetalingen
skje seks til tolv dager etter at meldekortet er sendt.
HVOR LENGE KAN DU FÅ
DAGPENGER?
Hvor lenge du får dagpenger, avhenger av hvor høy
arbeidsinntekt du har hatt.
Arbeidsinntekt på minst 2 G i kalenderåret før, eller i gjennomsnitt i de tre kalenderårene før du fremmer krav om dagpenger, gir dagpenger i en periode på maksimum 104 uker.
Arbeidsinntekt lavere enn 2 G, men høyere enn kravet til minsteinntekt (se side 4), gir dagpenger i en periode på maksimum 52 uker.
Når du får utbetalt graderte dagpenger, går begge ukene i meldeperioden til forbruk av stønadsperioden, selv om du kun har hatt arbeid i den ene av ukene.
•
•
•
Når stønadsperioden er over, kan du fremme krav om og få
innvilget dagpenger for en ny stønadsperiode hvis du fyller
kravet til minsteinntekt og øvrige vilkår (se side 4).
Har du gått ut hele stønadsperioden på 104 uker og ikke
har krav på dagpenger for en ny periode, kan du ha krav på
tilbud om arbeidsrettet tiltak.
Forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall (se side 13 og 14)
går til forbruk av stønadsperioden. Det samme gjelder
perioder med dagpenger under arbeidsrettet tiltak.
//
Særregler for enkelte grupper
Nydimitterte kan få dagpenger på grunnlag av verne plikt­tjenesten i maksimalt 26 uker.
Permitterte kan få dagpenger i inntil 52 uker innenfor en 18-månedersperiode.
•
•
MELDEPLIKT
Som arbeidssøker og dagpengemottaker plikter du å holde
NAV orientert om din situasjon. Det gjør du blant annet ved
å sende inn meldekort hver 14. dag.
Meldekortet er viktig fordi:
Du opprettholder registreringen som arbeidssøker. Slutter du å sende meldekort, eller sender meldekortet for
sent, taper du retten til dagpenger og risikerer å falle ut av NAVs arbeidssøkerregister. Da vil du ikke lenger komme i betraktning når arbeidsgivere melder inn oppdrag eller ledige stillinger til NAV. Det samme gjelder hvis du på kortet melder fra om at du ikke lenger ønsker å stå registrert som arbeidssøker. Faller du ut
av registeret, må du fornye din registrering på www.nav.no,
eller ta personlig kontakt med NAV-kontoret ditt for å
bli registrert som arbeidssøker på nytt. Det er ikke tilstrekkelig bare å sende inn meldekort på nytt.
Opplysningene du gir på meldekortet, er NAVs
grunnlag for å kunne beregne og utbetale dagpengene.
•
•
Meldekort på Internett eller på papir
Har du tilgang til Internett, kan du sende meldekortet via
www.nav.no. Da blir pengene raskere utbetalt og du sparer
porto. Tjenesten er dessuten enkel å bruke og gir deg god
oversikt.
Alternativt kan du sende papirmeldekort. Utfylte meldekort
skal sendes til NAV i konvolutten som følger med kortene.
Husk frimerke. Meldekortet skal postlegges den datoen som
står øverst på kortet. Dersom du ikke mottar meldekort i
tide, må du straks kontakte NAV.
Utfylling
På baksiden av papirmeldekortet får du veiledning i hvordan
det skal fylles ut. Kortet må fylles ut nøyaktig og fullstendig.
Er kortet galt eller mangelfullt utfylt, kan ikke dagpengene
utbetales. Du får kortet i retur, og må fylle det ut og sende
det inn på nytt.
Kort som sendes inn for tidlig, blir også sendt i retur. Dette
kan føre til forsinkelser i utbetalingen. Dersom du sender
kortet for sent, risikerer du å tape eller få redusert dag­
pengene.
Kontakt NAV-kontoret ditt hvis du er i tvil om du skal sende
meldekort, eller er usikker på hvordan du skal fylle ut kortet.
Du kan be om skriftlig svar på spørsmålene dine, slik at det
ikke er tvil om hva som er blitt opplyst.
Skriv ikke beskjeder på meldekortet. Alle beskjeder
(for eksempel om ferie, sykemelding, arbeidsstart,
krav om gjenopptak av stønad, osv.) må du gi direkte
til NAV-kontoret ditt.
På meldekortet skal du oppgi:
Alle timer du faktisk har arbeidet. Du må oppgi både lønnet og ulønnet arbeid, så vel for andre som i selv-
stendig virksomhet. Arbeid på lørdag og søndag, samt kvelds- og nattarbeid må også oppgis. Med ulønnet arbeid menes arbeid du ikke får lønn for, men som
vanligvis er lønnet.
Antall timer du har mottatt lønn for, hvis dette er høyere
enn det antall timer du faktisk har arbeidet (for eksempel som lærer, skoleassistent eller ved akkordarbeid).
Antall dager du har deltatt på tiltak, kurs eller har vært under utdanning, også dersom du ikke har deltatt i undervisning.
Antall dager du har vært syk, og derfor ute av stand til å arbeide eller delta på tiltak.
Antall dager du har hatt annet fravær, for eksempel ferie.
Om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker neste 14-dagers periode.
•
•
•
•
•
•
Utfører du arbeid som du på et senere tidspunkt kan få inn­
tekt av, skal tiden som har gått med til dette, føres på meldekortet med én gang, ikke først når inntekten blir utbetalt.
Eksempler: provisjonssalg, telefonsalg, frilansvirksomhet,
“home-parties”. Selv om du ikke tjener noe på slik
virksomhet, skal arbeidstimene likevel oppgis.
Spesielle regler
Har du jobb i et yrke der normal arbeidstid avviker fra 37,5
timer per uke, gjelder spesielle regler. Det gjelder også
særlige regler for personer som arbeider fast turnus, eller har
regel­messig varierende arbeidstid ut over én meldeperiode,
for eksempel offshore-arbeidere. Spør NAV hvordan melde­
kortet skal fylles ut i disse tilfellene. Du kan be om skriftlig svar,
slik at det ikke senere oppstår tvil om hva som er blitt opplyst.
9
// Dagpenger
10
Lærere/skoleassistenter, drosjesjåfører, sjåførlærere, foster­
foreldre, weekendforeldre, idrettsutøvere, profesjonelle
kunstnere, gårdbrukere og personer med ulike typer tillitsverv må kontakte NAV for å få avklart hva de skal føre på
meldekortene.
Andre opplysninger du må gi
Du må straks gi beskjed til NAV-kontoret ditt hvis du
begynner/slutter i fast eller midlertidig arbeid.
er permittert og har arbeidet for permitterende arbeids-
giver i mer enn fire uker.
blir oppsagt mens du er permittert.
begynner/slutter på kurs eller annen utdanning.
blir sykmeldt, får endret sykmelding eller blir friskmeldt.
skal ta planlagt ferie eller endre ferieplaner.
skal reise bort, flytte eller endre adresse.
får pensjon eller annen stønad.
får endringer som gjelder barnetillegg.
ikke ønsker arbeidstilbud i en periode.
oppholder deg i institusjon, fengsel eller sykehus.
har opplysninger som ellers kan bety noe for retten til dagpenger.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Møteplikt
Du har plikt til å holde deg informert om innkallinger og
tilbud fra NAV og har plikt til å møte etter innkalling. Dette
gjelder også om du reiser bort for å søke arbeid.
Hvis du ikke har kunnet ta imot tilbud om arbeid eller tiltak
i minst en hel meldeperiode på grunn av ferie eller sykdom,
må du møte personlig på NAV-kontoret ditt når du igjen er
klar til dette. Du kan gi beskjed per telefon dersom NAV har
godtatt dette på grunn av lang reisevei.
Hvis du skal reise bort
Reiser du bort uten å ta ferie, må du på forhånd melde fra
til NAV og oppgi oppholdsadresse og eventuelt telefon hvor
du kan nås. Dette gjelder også hvis du reiser bort for å søke
arbeid. For å beholde retten til dagpenger må du kunne
komme tilbake på én dags varsel. Se side 4 om å være reell
arbeidssøker.
Hvis du flytter
Adresseforandring må straks meldes til NAV-kontoret ditt.
Du er selv ansvarlig for å ordne med omadressering av post.
Ta kontakt med NAV på ditt nye hjemsted for å få overført
dagpengesaken din.
URIKTIGE ELLER MANGELFULLE OPPLYSNINGER
Har du gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, slik at du
har mottatt dagpenger du ikke har krav på, vil du vanligvis
bli pålagt å betale pengene tilbake.
Utestengning og politianmeldelse
Den som uaktsomt eller med vilje gir uriktige opplysninger,
eller lar være å gi opplysninger av betydning for retten til
dagpenger, kan bli utestengt fra retten til stønad i inntil
26 uker, i tillegg til at for mye utbetalt stønad kan kreves
tilbakebetalt.
Den som mottar dagpenger uten å ha rett til det, og som
er klar over det eller har handlet grovt uaktsomt, kan bli
anmeldt til politiet. Dette fører normalt til straffesak. Domstolene ser strengt på trygdemisbruk og idømmer vanligvis
ubetinget fengselsstraff når beløpet er over en viss grense og
misbrukeren har handlet med vilje. Ellers er reaksjonen som
regel betinget fengselsstraff, samfunnsstraff og/eller bøter.
NAVs kontrollarbeid
For å avsløre de som urettmessig mottar dagpenger, utfører
NAV løpende kontroller. Det skjer blant annet i samarbeid
med Skatteetaten og Statens lånekasse for utdanning. Alle
dagpengemottakere må regne med å bli kontrollert.
DU KAN MISTE RETTEN TIL
DAGPENGER
Dersom du ikke lenger oppfyller vilkårene for rett til
dagpenger, vil utbetalingen bli stanset. Dette gjelder også
dersom du ikke utfører de aktiviteter for å komme i arbeid
som du har avtalt med NAV. Du får ikke dagpenger igjen før
du dokumenterer at vilkårene er oppfylt.
Du har ikke rett til dagpenger i tidsrom du
mottar lønn eller har krav på lønn. All slags betaling i forbindelse med opphør av arbeidsforhold vil vanligvis bli regnet som lønn.
mottar sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger
ved fødsel og adopsjon, arbeidsavklaringspenger (AAP), ventelønn, pensjon fra offentlig tjenestepensjons­ordning, privat alderspensjon, eller avtalefestet pensjon (AFP) –
•
•
11
// Dagpenger
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
utenom ny AFP i privat sektor som er tatt ut etter
1. januar 2011. Dersom ytelsene er redusert, eller utgjør mindre enn fulle dagpenger, vil du likevel kunne få (samordnede) dagpenger.
arbeider full tid eller arbeider mer enn 50 prosent av din
fastsatte vanlige arbeidstid. Som permittert har du ikke rett til dagpenger dersom du arbeider mer enn 60 prosent av vanlig arbeidstid. Vær oppmerksom på at dagpengene stanses automatisk dersom du arbeider mer enn 50 prosent (mer enn 60 prosent for permitterte)
av din vanlige arbeidstid i minst seks uker. Du får ikke melding om dette fra NAV. For å få dagpenger igjen etter en slik arbeidsperiode, må du kontakte NAV-kontoret ditt.
har ferie. Ferie betyr at du ønsker å være fritatt fra
pliktene som arbeidssøker, og ikke være tilgjengelig for arbeidsmarkedet.
er syk. Selv om du ikke har rett til dagpenger de dagene du er syk, kan du ha rett til sykepenger. Du må ha syke-
melding fra lege fra første dag, og kopi av sykemelding skal leveres til NAV-kontoret ditt. Dette gjelder også dersom du blir syk og mottar dagpenger mens du deltar på arbeidsmarkedskurs.
er skoleelev eller student (med visse unntak). Privatister og andre som tar utdanning uten å følge undervisning likestilles med andre skoleelever/studenter. Kontakt NAV-kontoret ditt og legg fram alle opplysninger hvis du har påbegynt eller skal påbegynne en utdanning.
Ellers risikerer du å måtte tilbakebetale mottatt stønad. Ønsker du å beholde dagpengene mens du tar utdanning, må du søke på eget skjema (NAV 04-06.05) som sendes til NAV-kontoret ditt. Se mer om dagpenger og utdanning på side 4.
avtjener verneplikt.
oppholder deg i institusjon, fengsel eller sykehus.
mottar dagpenger fra Garantikassen for fiskere.
deltar i streik, er omfattet av lockout eller annen arbeids-
tvist.
er permittert på grunn av streik, lockout eller annen arbeidstvist på arbeidsplassen din, og lønns- eller
arbeidsvilkårene dine antas å bli påvirket av tvisten. For mer informasjon om dagpenger under permittering, se NAVs Internettsider www.nav.no.
er i utlandet, med unntak for dem som søker arbeid i EØS-land. Les mer om ytelser under arbeidsløshet i EØS-land på www.nav.no.
Du får ikke melding om vedtak hvis dagpengene stanses
av årsaker som er åpenbare, for eksempel arbeid, ferie og
sykdom. Dersom stønaden stanses uten at du mottar skriftlig
12
melding om vedtak, har du likevel rett til å klage, se side 6.
Midlertidig tap av retten til dagpenger
Forlenget ventetid
Er du selv skyld i at du ble arbeidsløs, må du vanligvis vente
i åtte uker før dagpenger utbetales. Dette gjelder hvis du har
sluttet eller sagt opp arbeidet uten rimelig grunn, eller er
avskjediget eller oppsagt fra din stilling på grunn av forhold
som kan bebreides deg.
Forlenget ventetid løper fra det tidspunktet du har fremmet
krav om stønad, og bare for dager hvor du ellers kunne ha
fått dagpenger.
Tidsbegrenset bortfall av dagpenger
Du mister dagpengene i åtte uker hvis du uten rimelig grunn
unnlater å søke eller ta imot tilbud om arbeid hvor som helst i landet fra NAV eller arbeidsgiver.
nekter å delta i eller slutter i et arbeidsrettet tiltak.
sier opp eller slutter i ditt arbeid.
blir avskjediget eller sagt opp fra arbeid på grunn av forhold som kan bebreides deg.
•
•
•
•
Du mister dagpengene i fire uker dersom du uten rimelig
grunn unnlater å møte hos NAV etter å ha fått innkalling.
Eventuell sykdom må dokumenteres med legeattest.
Vurderingen av hva som anses som “rimelig grunn” til å
slutte i et arbeid, nekte å ta imot et tilbud om arbeid osv., er
i praksis meget streng. Du kan ikke gå ut fra at det du selv
regner som “rimelig grunn” blir godtatt. Er du i tvil, kontakt
NAV-kontoret ditt.
Generelt om forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall
Forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i
tid enn seks måneder.
Hvis ett av forholdene som er nevnt ovenfor skjer flere
ganger i løpet av 12 måneder, forlenges ventetiden/bortfallet.
For å få dagpenger igjen etter forlenget ventetid/bortfall,
må du ha vært reell arbeidssøker i hele perioden og ha sendt
utfylte meldekort på vanlig måte.
Dersom du klager over vedtaket om forlenget ventetid/bortfall
og får medhold, får du bare etterbetalt dagpenger dersom du i
perioden var reell arbeidssøker og sendte utfylte meldekort.
//
Perioder med forlenget ventetid/bortfall går til forbruk av
stønadsperioden.
•
HVA SKJER HVIS DU FÅR
AVBRUDD I STØNADSPERIODEN?
Dersom du har hatt avbrudd i stønadsperioden på inntil 52
uker og ønsker dagpenger på nytt, trenger du som hoved­
regel ikke å fremme nytt ordinært krav eller opparbeide nye
ventedager. Dette gjelder uansett årsaken til avbruddet. Du må
imidlertid fylle ut og sende skjemaet ”Krav om gjenopptak
av dagpenger” (NAV 04-16.03). Skjemaet finner du på
www.nav.no, eller du kan hente det på et NAV-kontor.
Hovedregelen gjelder også ved avbrudd på over 52 uker på
grunn av et arbeidsrettet tiltak, avtjent verneplikt eller sykdom på grunn av graviditet. I disse tilfellene må du likevel
kontakte NAV-kontoret ditt.
Dersom avbruddet i stønadsperioden skyldes arbeid av
minst 12 ukers varighet, kan du kreve å få fastsatt dagpengegrunnlaget på nytt. Du kan velge mellom:
ny beregning når dagpengene gjenopptas etter arbeidets
slutt. Inneværende års inntekt kan ikke legges til grunn. Du må selv dokumentere arbeidsforholdets varighet og sluttårsak.
ny beregning etter årsskiftet. Det kan ofte lønne seg hvis du har tjent mye det året du gjenopptar stønaden. Etter årsskiftet må du selv kontakte NAV og kreve ny
beregning. Du må dokumentere arbeidsforholdets varighet og sluttårsak, samt inntekt fra arbeidsforholdet.
•
•
Unntak fra hovedregelen om gjenopptak:
Dersom du er permittert og avbruddet skyldes at du er tilbake i arbeid hos din permitterende arbeidsgiver i mer
enn seks uker i permitteringsperioden, må nytt krav om dagpenger settes fram, og nye ventedager opp
arbeides dersom kravet innvilges. Dette gjelder ikke for permitterte i fiskeforedlingsindustrien, hvor arbeidet tid hos permitterende arbeidsgiver må ha vart i mer enn 26 uker før det kreves at du må fremme nytt krav.
•
Dersom du har vært under utdanning som har vart i mer
enn 12 uker, må du også sette fram nytt krav om dag-
penger og opparbeide nye ventedager dersom kravet
innvilges.
Etter tidsbegrenset bortfall trenger du ikke kontakte NAV for
å få dagpenger igjen dersom du har sendt meldekort under
bortfallet.
ORDFORKLARINGER
Arbeidsfør
Betyr at du er frisk nok til å ta arbeid. Har du begrensede
muligheter til å søke arbeid på grunn av helse, må du
legge fram legeattest. NAV vil ta stilling til hvorvidt du er
tilstrekkelig arbeidsfør til å ha rett til dagpenger.
Arbeidsløs uten egen skyld
Betyr blant annet at du ikke har sagt opp selv uten “rimelig
grunn”. Du må heller ikke ha mistet jobben på grunn av
forhold som kan bebreides deg. Dette gjelder både om du er
helt eller delvis arbeidsløs.
Avslag
Den som fremmer krav om dagpenger og ikke fyller
vilkårene, vil få avslag på kravet. NAV bruker også ordet
avslag hvis dagpengene stanses underveis i stønadsforholdet
fordi du ikke lenger fyller vilkårene for å få dagpenger.
Barnetillegg
Tillegg til dagpengene for de som forsørger egne barn under
18 år.
Dagpengegrunnlag / beregningsgrunnlag
Kronebeløpet som legges til grunn for beregning av dagpengesatsen kalles dagpengegrunnlaget eller beregningsgrunnlaget. Både arbeidsinntekt og eventuelle dagpenger,
sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger,
svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon fra folketrygden inngår i dagpengegrunnlaget.
Forlenget ventetid
Midlertidig bortfall av retten til dagpenger (8, 12 eller 26
uker) ved framsatt krav om dagpenger.
13
// Dagpenger
Graderte dagpenger
Reduserte dagpenger ved delvis arbeidsløshet.
Kalenderår
Tidsrommet fra og med 1. januar til og med 31. desember.
Meldeperiode
De to ukene meldekortet gjelder for, se meldeplikt (side 9-11).
Opphør
NAV bruker ordet opphør hvis utbetaling av dagpenger
stanses av en grunn som er åpenbart kjent for den trygdede.
I slike tilfeller gis det ikke melding om stans i utbetalingen.
For eksempel når stønadsmottakeren får fullt arbeid, blir
syk, tar ferie, har omsorgspermisjon på grunn av fødsel,
er i utlandet.
Stønadsperiode
Angir det tidsrom en person kan motta dagpenger, enten 104
eller 52 uker.
Tidsbegrenset bortfall av rett til dagpenger
Midlertidig bortfall av retten til dagpenger (4, 8, 12 eller 26
uker).
Vanlig arbeidstid
Arbeidstiden som stønadsmottakeren anses å ha hatt før hel
eller delvis ledighet inntraff. Vanlig arbeidstid fastsettes av
NAV og fremgår av vedtaket om innvilging av dagpenger.
VI GIR MENNESKER MULIGHETER!
14
15
www.nav.no
Til deg som er interessert i informasjon om dagpenger,
anbefaler vi å besøke våre nettsider. Her finner du siste nytt
om jobb og arbeidsliv og relaterte tjenester.
NAV forvalter ordninger som alderspensjon, sykepenger,
dagpenger ved arbeidsløshet, arbeidsavklaringspenger,
barnetrygd med mer.
Utgitt av:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Postboks 5
St. Olavs plass
0130 OSLO
Bokmål Revidert januar 2011 Opplag 150.000 Trykkeri: 07 GRUPPEN AS Layout: Seksjon for informasjon og kanalvalg, arbeids- og velferdsdirektoratet ISBN 978-82-551-2031-5
Vi gir mennesker muligheter!