Transcript Kampen mellom kristendom og islam gjennom

Referat fra medlemsmøte 21.02.2013
Bjørn Bandlien, Kampen mellom kristendom og islam – et historisk overblikk.
Tilstede: 110 personer, hvorav 26 menn.
Info:
Vi har fått et nytt Ruter-kort som vi i fremtiden skal bruke til å betale reiser med offentlige
transportmidler. Det er ikke helt enkelt å bestille honnør-kort eller fylle det med penger, så Cato
Jahr ville gi en instruksjon. - Ida varslet at orienteringen ville komme etter foredraget. Deretter
introduserte hun Bandlien.
Foredraget:
Bandlien innledet med å understreke at han er middelalderhistoriker. Dermed ville foredraget
innholde en god del om korstog. Han ville fortelle om forbindelser mellom de kristne og
muslimene; men også om bitre kamper.
Islam oppsto på 600-tallet. Religionen fikk en rask utbredelse og et stort omfang i løpet av noen tiår. Den vokste til en verdensreligion.
Samfunnet i området rundt Mekka og Medina var løst organisert rundt høvdinger. Nå oppsto det
allianser mellom stammer som sluttet seg til den nye religionen. Muslimene inntok Spania (Al
Andalus) 711. Kampen ved Poitiers i 732, der Karl Martell slår muslimene tilbake, er den mest
kjente trefningen mellom kristne og muslimer. Frankerne, under Karolingerne, danner på denne
tiden en ny statsmakt i Europa. Muslimene truer fra sør, og vikingene fra nord, især på 800-tallet.
De kristne ser på araberne som «Guds svøpe».
I Spania må de som bekjenner seg til annen tro enn islam, betale skatt. Altså lønner det seg å bli
muslim. Dessuten appellerer den arabiske fin-kulturen til mange. En spesielt kjent begivenhet
inntraff da Karl den store mottok en elefant i gave fra Bagdad. Det illustrer utbredelsen av arabisk
kultur at Rygge kirke har en dekor som er inspirert av den store moskeen i Cordoba, via Frankrike.
Korstogstiden strekker seg fra 1095 til 1291. Europa er løst sammenknyttet på denne tiden;
krigerskheten skal kanaliseres over på en ytre fiende; det er viktig for kirken å ha kontroll – også
over land; «Det himmelske Jerusalem» lokker, og det knyttes etiske idealer til krigerne. De
mobiliseres av at de vil være sikret frelse om de faller i krig mot muslimene.
Det første korstoget teller 10000 – 15000 deltakere, og det tar seg frem helt til Jerusalem. I
kjølvannet av dette første korstoget opprettes det 4 korsfarer-riker.
Muhammed blir betraket som en gud, og ikke profet i Europa, og de kristne mener han er anti-krist.
Europeerne kalle muslimene for «Sarasenere». De blir betraktet som etterkommere etter Hagar
(tjenestekvinnen som Abraham fikk barn med), men som noen som selv feilaktig hevdet at de var
etterkommer etter Sara (den legitime hustruen). Derfor altså: sarasenere (i nedsettende betydning). I
Chansons de gestes (trubadurenes sanger og fortellinger) fremstilles sarasenerne som veldig sterke
krigere. Muhammed skildres som en kristen prest som ble forledet av djevelen. Gud straffet han,
slik at han endte sine dager med å bli spist av hunder: omtalt av norsk kilde på 1100-tallet. Det fins
også fortellinger om edle sarasenere som følger ridder-kodeksen.
De kristne driver slavehandel med muslimer og annen handel samtidig som de er ute i korstog.
Jaktfalker selges av skandinavere til sarasenerne. Tall og kunsten å regne kommer fra araberne til
europeerne på 900-tallet. Tekster oversettes fra arabisk til latin.
1291 forsvinner den siste rest av korsfarerherredømmene. Det var vanskelig for de kristne å forstå
hvorfor Gud lot sarasenerne vinne. Jihad-begrepet ble vakt til live av de kristne korstogene.
På 1400-tallet oppsto en form for pilgrimsturisme til Jerusalem. Venezianene fraktet pilgrimmer på
lisens fra Mamelukkene (datidens muslimske herskere).
Tyrkia og deler av Balkan kommer under muslimsk styre på 1400-tallet. Konstantinopel blir
overtatt av muslimene 1453. På 1500- og 1600-tallet gjør muslimene anslag nordover. Slaget ved
Wien i 1683 stopper ekspensjonen. Men muslimer kommer så langt nord som til Island, der de tar
slaver.
Fra da av og frem til 1900-tallet finner det sted en økonomisk forskyvning til fordel for det kristne
Europa. Det opprettes handelsruter gjennom det ottomanske riket. Det skjer en tilnærming fra
muslimenes side i forhold til det europeiske på 1800-tallet. Serberne er underlagt det ottomanske
riket, men blir etterhvert mer autonomt. Panslavinismen oppstår. Religiøse motsetninger gjør
Balkan til et farlig sted. Nasjonalisme, etnisitet, religiøsitet byr på latente konflikter Disse
motsetningene kommer sterkt frem etter kommunismens fall.
Konfliktene i kjølvannet av arbeidsinnvandringen i vår tid kan belyses gjennom følgende
polarisering hos innvandrerne:
Islam er loven – lekmenn skal gi lover
Fundamentalisme - sekularisme (religion oppfattes som et privat anliggende)
Tradisjonalisme – modernisme (det er tillatt å nyfortolke islam).
Spørsmål fra salen:
Det er behov for en begrepsavklaring. Tilhøreren ramset opp en rekke begreper som fikk sin
definisjon:
Muslimer: tilhengere av Islam (religiøs betegnelse)
Berbere: kommer fra Nord-afrika og Al Andalus (dvs. Spania)
Ottomanere: muslimer som tilhører et dynasti fra sentral-Asia. nord-Irak og Tyrkia.
Arabere: begrepet viser til etnisitet i Midtøsten og nord-Afrika.
Maurere: vestlig betegnelse på muslimer i Spania.
Sarasenere: middelalderens betegnelse på muslimer, som forklart ovenfor. (Kalles også «blåmenn»)
Hvilke konsekvenser hadde slaget ved Wien? Ville det ha gjort noen forskjell i Norden om
muslimene ikke hadde blitt slått tilbake?
- Ekspensjonen ville nok uansett ha stanset opp der, men handelen ville ha blitt annerledes.
Hvis korstogene ikke hadde funnet sted, og vi ikke hadde utesket muslimenes hat, hva da med
dagens situasjon?
- Kanskje vi da ikke hadde vært så motiverte til å finne Amerika.
Flere land så faren ved muslimenes inntog i Europa, men Bandlien tviler på at de kunne ha tatt
Europa i sin helhet. Like vel kunne dominansen ha flyttet seg nordover, og kanskje ville ikke skillet
mellom Vest- og Øst-Europa ha vært som i dag.
Gir Jan Gouillos bøker om Arn riktig informasjon? Er portrettet av Salladin troverdig?
- Krønikere blir brukt som kilde. Saladin blir heltedyrket, og vestlige kilder gir også et positivt bilde
, særlig når han omtales i forhold til Rikard Løvehjerte. Rikard spiser f.eks. menneskekjøtt under en
sultperiode, men ikke Saladin. Gouilliot har drevet god research, men vi må være oppmerksomme
på at middelalder-kildene har andre holdninger til spørsmålet om humanitet, enn det som kommer
frem i bøkene om Arn.
Er det en del av muslimsk tro å tilsette kaliffer?
- Det er et tradisjonspørsmål. Svigersønnen til Muhammed var den første kaliff.
Flere ønsket å stille spørsmål. Men tiden strakk ikke til
Referent: Arnhild Løken