Transcript En fatal kobling av makt med forskjeller

Når identiteten velger oss
Sunil Loona, psykolog, NAFO
Innvandring og globalisering
”Sir, we are here because you were there.”
”We went to lunch and our jobs went to China.”
- Til Norge er det mer lønnsomt å komme jo lavere
kompetanse du har.
- Kristin Clemet, tidligere statsråd og leder for Civit,
foredrag på NHOs "Dilemmakonferanse" om
arbeidsinnvandring, 01.11.06
Om en ser tilbake på innvandringsdebatten
de siste 35 årene, vil en finne at den norske
befolkningen omtrent aldri får muligheten til å
oppfatte innvandrerbefolkningen i andre
begreper enn de som ser dem i motsetning til
seg selv.
Hvorfor er det slik?
Autoritet
Vestlig
Ikke-vestlig

Likestilling

Vertikalt hierarkisk

Respekt for barns rettigheter

Patriarkalsk

Likestilling mellom foreldre og
barn

Respekt for foreldrene

Likestilling mellom kjønnene

Mannlig dominans
Forsker Nicole Hennum, Nova 2004
Familie
Vestlig
Ikke-vestlig

Individualisme

Sterkt samhold

Tillit for seg selv

Avhengig av hverandre

Selvhevdelse

Familie foran egen interesse

Kjernefamilie

Bruk av storfamilie

Vekt på parforhold

Vekt på mor/barn forhold
Moral
Vestlig

Skyld
Ikke-vestlig

Skam
Kommunikasjonsmønster
Vestlig
Ikke-vestlig

Indirekte
Konfrontasjon

Ytre ettergivenhet

Tillit til det verbale

Tillit til det ikke-verbale

Lav kontekst

Høy kontekst

Direkte

Verdiforankring
Moderne (Vesten)

Antroposentrisk

Fremtidsorientert

Egalitær

Individualistisk


Tradisjonelle (Resten)

Kosmosentrisk

Fortidsorientert

Hierarkisk

Kollektivistisk
Rettighetsorientert

Pliktbundet
Skyldbevisst

Skamorientert
Selvbærende kunnskap som skaper avstand
Hver gang vi forsøker å forstå "de andre" og vil
lære mer om møtet mellom "oss" og "dem"
konfronteres vi umiddelbart med slike tvedelte
begreper og forestillinger. Kommunikasjon
mellom etniske grupper blir vanskelig. Vi må
følgelig gå på kurs for å lære om hverandre.
De andre blir vårt alter ego
Når vi står overfor en slik tvedeling og ikke har
en helhetlig kontekst for å forstå de ”andre", har
vi lett for å oppfatte dem negativt i forhold til oss
selv. De ”andre" oppfattes ikke på bakgrunn av
det de sier eller den virkeligheten de lever i,
men de blir vårt alter ego - vi tildeler dem
egenskaper som vi tar avstand fra og ikke vil
vedkjenne ved oss selv.
”Theory of Mind”
Med «theory of mind» menes evnen til å ”lese” andres tanker og
følelser – det vil si å ha underforstått kunnskap om at
menneskelige handlinger forårsakes av det de tror, ønsker, vet,
føler osv.
De aller fleste barn utvikler innen to års alder en intuitiv
forståelse av at både de selv og andre har tanker og følelser. En
slik forståelse, som utvikles spontant, uten noen form for
eksplisitt opplæring er antakeligvis grunnen til at vi ganske tidlig i
sosialt samspill med andre:




er følsomme overfor deres følelser
tar hensyn til hva de vet
kan forutsi hvordan de ville reagere til våre handlinger
kan forstå hensikten bak deres handlinger
Vitenskapelig rasisme
I en situasjon av ekspansiv og aggressiv
kolonialisme, var teorier om europernes
raseoverlegenhet svært vanlig rundt det forrige
århundreskiftet. Velkjente europeiske og
amerikanske vitenskapsmenn som Francis
Galton, Karl Pearson, William Mcdougall, Lewis
Terman, og Henry Goddard var varme tilhengere
av rasehygiene. (se Kamin, 1974, Littlewood og
Lipsedge, 1982).
FYSIKALSK ANTROPOLOGI (1900)
SOMATOMETRI
1)
Turgenev
2)
Cuvier
3)
General Bill Butler
4)
Thakeray
5)
Zulu
6)
Australer
7)
Gorilla
8)
Sjimpanse
DRAPETOMANI
2012 gram
1830 gram
1758 gram
1658 gram
1050 gram
907 gram
425 gram
390 gram
Hjem for asosiale åndssvake
“Jeg mener at vi først og fremst trenger et sådant for kvinner, fordi det er en
kjensgjerning at en flerhet av gatens løse fugler er åndssvake piker med l.Q.
mellom 60 og 80. Få av dem har nok vært på åndssvakeskole, det er så. Men
det er kanskje flere åndssvake i folkeskolen og dens særskoler enn det er i
åndssvakeskolene våre. Vi får av og til elever med l.Q. omkring 50 som har gått
6-7 år på folkeskolen - selvfølgelig uten å ha lært noe nevneverdig. Der hersker
dessverre stor uvitenhet og sløvhet på dette område - når det gjelder
innmeldelse av åndssvake til skolene.
Disse vanskelige mindreverdige piker havner nå som regel på skolehjemmene, om de i det hele tatt blir sendt til noen skole, og ære være
skolehjemmene, de har en viktig misjon å utføre. Men de er beregnet på
normale asosiale barn og unge, og derfor burde alle med f. éks. 1.Q. under 70
over i egne anstalter - helst under ledelse av pedagoger fra åndssvakeskolene.
Alle disse piker burde så steriliseres, før de slippes løs på samfunnet.
Noe lignende kan vel sies om asosiale gutter som vel for en stor del er
psykopater.”
- skolestyrer Lauritz Selvberg, 1939
Klassisk relativisme
1.
Margaret Mead (1928)
Coming og age in Samoa
Nyere forskning
1.
Funn: Ungdomstiden i Samoa er
ikke preget av stress. Den vestlige
oppfatning av ungdomstiden som
stresspreget er kulturbestemt.
2.
B. Malinowski (1927)
Sex and Repression in Savage
Society
Funn: Oedipus komplekset er
særegent for det patriarkalske
samfunn. Trobriandske gutter, som
tilhører et matriarkalsk samfunn, er
ikke fiendtlig innstilt overfor sine
fedre, men overfor
sine mødres brødre.
Derek Freeman (1983)
Margaret Mead and Samoa: The
making and unmaking of a myth
Funn: Ungdomstiden i Samoa er en
like stresspreget tid som i vesten.
2.
Melford Spiro (1982)
Oedipus in the Trobriands Society
Funn: Trobriandere har et Oedipus
kompleks.
Klassisk relativisme
3.
Benjamin Lee Whorf (1936)
Nyere forskning
3.
Language, thought and reality
Funn: Hopi indianernes språk har
ord for dager, igår, imorgen,
ukedager, uker, måneder, månens
faser, sesonger og år.
Funn: Hopi indianernes språk
har ingen ord eller uttrykk for
«tid», fortid, framtid eller
varighet. Hopi indianerne har
følgelig ingen begrep om tid.
4.
Margaret Mead (1935)
Sex and Temperament in Three
Primitive Societies.
Funn: Menn og kvinner blant
Chambrifolket i Papua Ny
Guinea har det motsatte
temperament av menn og
kvinner i vesten.
Ekkehart Malotki (1970-83)
Hopi Time
4.
Deborah Gewertz (1970-81)
A historical reconsideration of female
dominance among the Chambri of
Papua New Guinea.
Funn: Chambri menn er aggressive
og Chambri kvinner passive. Selv om
kvinnene forsørger familien har de
aldri hatt kontroll over produksjonsforholdene eller hatt tilgang til den
politiske arenaen.
Lesebok i geografi, utgitt i 1947
Godkjent av kirke og undervisningsdep.
Utdrag: Nå vil vi ta oss en tur gjennom den verdensdelen negrene
hører heime i. Mora bærer ungen i en pose på ryggen heile
dagen, mannen danser krigsdans og banker på blikkspann og
tomflasker dersom farende europeere gir ham noen ører, litt
tingeltangel eller et lommespeil...tamm...ta...ram...tat...tat.
På andre kanter ligger moderne funkishus med vinduer og
skorsteinspipe og med velstelte hager fram til gata. Her bor kvite
folk som har flytta til Afrika for å sette i gang og nytte ut jorda,
skogen og malmgruvene.
Ennå går nok de fleste innfødte med bare ei lita skinnbot på baken
eller med et magebelte av korte grasdusker. Men vi møter også
mange barbeinte svartinger med blank flosshatt, stiv snipp og
moderne vinterfrakk. De ligner helst tilspjåkete apekatter på
sirkus. Men når negeren kjøper varer får handelsmannen selge,
og fabrikken heime i Europa kan da lage mer.
Innvandrerforskning i Norge i 70- og 80 årene














Kulturkonflikter
Kulturkollisjoner
Kulturkonfrontasjon i skolen (Sætersdal 1972)
”Kultur-diskvalifisering” (Gronhaug 1979)
Kulturelle faktorer i tilpasning til bolig og arbeidsmarkedet (Tams-Lyche
1978)
”Pakistanske dilemmaer” (Lien, 1982)
”Om å ha to land og en framtid” (Lien, 1982)
”Om å ha føttene i et land og hjerte i et annet” (Kramer, 1982)
”Om å tilhøre to forskjellige verdener samtidig” (Kramer, 1982)
eller om å ikke tilhøre noen av verdenene, dvs. å være
”Mellom to kulturer” (Lie, 1986)
”Bikulturasjon i et monoetnisk samfunn” (Oppsand, 1977)
”Den pakistanske ideologien” (Lien, 1986)
kontra
”Den norske væremåten” (Klausen, 1984)
”Barn av Islam” (Åhlberg, 1989)
Fra en biologisk- til en etnisk
kategorisering av "de andre"
Både nazi-Tysklands herjinger og slutten på kolonialismen og
direkte styre av land i den tredje verden har ført til at begrepet
"rase" er kommet i vanære innenfor samfunnsvitenskap. Det er i
dag få som bekymrer seg om innføringen av "mindreverdig
raseelementer" i innvandringsdebatten, men det er derimot mange
som gir uttrykk for bekymring mht. integrering av
"fremmedkulturelle" og "fjernkulturelle" innvandrere.
I stedet for en biologisk kategorisering av mennesker i
"rasegrupper" har vi i dag fått en kulturell kategorisering av
mennesker i "etniske grupper". Som følge av dette
paradigmeskiftet er det "kulturkollisjoner", heller enn uheldige
konsekvenser av raseblanding, som er gjenstand for både
folkelige og vitenskapelige oppmerksomhet i
innvandringsdebatten.
Sunil Loona (1995). Kultur og identitet i det flerkulturelle samfunn. Temannr.: Psykologi i
en verden i forandring. Tidskrift for norsk psykologforening, Nr. 8, 1995
IDENTITET OG SELVOPPFATNING
Definisjoner av selvet er utvilsomt kjernen i alle personlighetsteorier. Vårt
selvbilde er basert på flere hold:
Det fysiske selv: Vår bevissthet om vår egen kropp - hvordan den ser ut,
hvordan den føles, lukter og smaker.
Det psykologiske selv: Forestillinger vi har om våre egenskaper, vår intelligens,
vår evne til empati og sjenerøsitet.
Det sosiale selv: Den bevisstheten vi har om hvorvidt andre liker oss, blir
tiltrukket av oss, oppfatter oss som snille og vennlige.
Det slektskapsbaserte selv: Den oppfatning vi har om vår tilhørighet og
tilknytning til samfunnet, til familien, venner, naboer osv., og om hvorvidt denne
tilknytningen og tilhørigheten verdsettes av andre.
Identitet er individets psykologiske
forhold til sosiale kategorier.
Vi har til enhver tid tilgang til flere sosiale identiteter, inkludert rase,
legning, kjønn, nasjonalitet, klasse og religion. Langt fra å være
nøytrale, er disse identiteter knyttet til materielle forhold som tildeler
makt og privileger i relasjon til hverandre. Maktforholdene i
samfunnet er heller ikke statiske – de er flytende og dynamiske –
og dermed sammensatte i praksis.
Det er vi som individer som foretar avgjørelsen om hvilke identiteter
vi ønsker å hevde, men avgjørelsen som vi tar om hvilke identitet vi
vil fremheve finner ikke sted i et vakuum. Den påvirkes av
situasjonen her og nå.
God muslim, dårlig muslim
– Mahmood Mamdani
Debatten omkring Islam etter 11/9 har hovedsakelig vært inspirert
av arbeiderne til to intellektuelle - Samuel Huntington fra Harvard
universitet og Bernard Lewis fra Princeton universitet.
Samuel Huntington - den neste krigen vil være en sivilisasjons
krig mellom vesten og islam. Fra et slikt standpunkt er alle
muslimer dårlige.
Bernard Lewis - det finnes gode sekulære muslimer og
dårlige fundamentalistiske muslimer, og at vesten trenger å
skille mellom dem. For Lewis er sekularisme hovedsakelig et
vestlig fenomen og at en sekularisert muslim er nødvendigvis en
vestliggjort muslim.
God muslim, dårlig muslim
– Mahmood Mamdani
Til tross for disse forskjeller, deler Huntington og Lewis to sentrale
antagelser om verden.
Begge mener at verden kan deles opp i to typer folk –
moderne og premoderne (tradisjonelle). Moderne mennesker
skaper deres egen kultur - deres kultur er kreativ og endrer seg
historisk. Tradisjonelle mennesker derimot har kulturer som er
ahistoriske, som ikke forandrer seg, og som de bærer som en
merkelapp på brystet.
Den andre antagelsen som begge deler er at det går an å forutse
menneskers politiske holdninger på grunnlag av deres kultur.
Mamdani mener selv at vold avler vold, og boka analyserer
konflikten mellom vesten og Islam i lys av nyere historie.
Sivilisasjons krigere
"Vi kristne er veldig opptatt av barn. La de små barn komme
til meg, sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Mohammed har
sagt det samme. I tilfelle han måtte ha sagt det samme,
måtte det være: La de små barn komme til meg, slik at jeg
kan utnytte de i min kamp for å islamisere verden".
- Carl i. Hagen, i tale til ”Levende ord”
(sitert i Dagbladet 20.06.03)
Muslimenes lojalitet til samfunnet er nå suspekt
inntil de kan bevise det motsatte
I det abstrakte er islam selvfølgelig lik hvilke som helst andre
religioner. Den er verken verre eller bedre, mer fredelig eller mer
krigersk enn andre religioner. For tiden virker det som om det bare
er muslimer som blir forhørt om verdispørsmål her i vesten.
Om en følger med i mediedebatten vil en legge merke til at
muslimer omtrent daglig bes om å slutte seg til demokrati,
toleranse, modernitet, sekularisme og integrering på den ene siden,
og å ta avstand fra fundamentalisme, vold, kvinneundertrykking og
homofobi på den andre.
Det er selvfølgelig viktig å kjempe for alle disse tingene på et
prinsipielt grunnlag. Men hvorfor er det bare muslimer som bes om
å slutte opp om verdier som det faktisk er strid om også blant andre
grupper i samfunnet?
Muslimenes lojalitet..
Det virker som om muslimer utspørres om deres forhold til
disse verdier ikke primært fordi disse verdier er gode og
dårlige i seg selv, men som en forutsetning for å høre til
samfunnet. Deres lojalitet til samfunnet er mao. suspekt
inntil de kan bevise det motsatte. Ingen andre gruppes
tilhørighet til samfunnet utfordres på samme måte.
Muslimer deles på denne måten opp i gode muslimer og
dårlige muslimer. Og de som betraktes som de aller beste
muslimer er som regel eksmuslimer.
Vi kan velge vår identitet, men noen ganger
velger vår identitet oss
Den eneste forklaring på hvorfor muslimer blir møtt
med en slik holdning er at islam ikke lenger er en
religion som andre religioner. Hendelser både
globalt og lokalt har endret islams mening. Fra
utelukkende å være en trosidentitet, har Islam i
høyeste grad blitt en politisert identitet.
Så mens unge muslimer fortsatt kan velge hvor
mye vekt de skal legge på deres muslimske
identitet, kan de ikke lenger velge hvor mye vekt
andre velger å legge på deres muslimske identitet.
Hvordan reagerer minoritetsbarn og ungdom
når de i mediedebatten stadig forbindes med:







gjengoppgjør
omskjæring
æresdrap
arrangert ekteskap
islam
terrorisme
barneranere
Tokulturell ambivalens
Uten muligheter til å definere sin egen identitet og uten
muligheter til å lykkes på skolen, utvikler mange
minoritetsbarn en usikker og utrygg tilknytning til begge
sine kulturer.
Tospråklighetsforsker Jim Cummins (1981) kaller en slik
holdning for en «tokulturell ambivalens». Ifølge ham
kommer en slik ambivalens til uttrykk gjennom en
kombinasjon av
en skamfølelse overfor sin første kultur og
en fiendtlig innstilling til sin andre kultur.
Motstandskultur
Barnas kultur i sin tur vil ikke være en enkelt reproduksjon av det
gamle, men en omarbeiding av gamle temaer i en spesifikk
kontekst og med hensyn til spesifikke problemer i daglig livet, for
eksempel skolen og arbeidsmarkedets realiteter. Deres kultur vil
sikkert være mer utviklet og "fornorsket" enn foreldrenes kultur, men
her igjen vil det være en aktiv prosess av differensiering.
Differensiering er prosessen der typiske samhandlinger som kan
ventes i formelle institusjonelle sammenhenger er omtolket,
separert og diskriminert med hensyn til gruppens egne interesser,
følelser og meninger.
Dynamikken i differensiering er motstand til institusjonen slik at det
skaffes mer plass til større temaer i gruppens egen kultur.
Sunil Loona, Migrasjon, kultur, utdanning , Pedagogen(1985)
THE STANDARD SOCIAL SCIENCE MODEL
(SSSM)
Doktrinen som er underliggende i SSSM er som følgende:
KULTUR RELATIVISME:
Mens dyr kontrolleres av deres biologi, er menneskelig atferd bestemt
av deres kultur. Kultur er et uavhengig system av symboler og
verdier. Forskjeller mellom kulturer er store og har oppstått vilkårlig.
BEHAVIOURISME:
Spedbarn er ved fødselen utstyrt med kun noen få biologiske
reflekser og en generell evne til å lære. Denne generelle evnen danner
grunnlag for både språklig og tankemessig utvikling hos barn, dvs.
den er gjeldende ved tilegnelse av kunnskap på alle
kunnskapsområder. Barn lærer deres kultur gjennom indoktrinering,
belønning og straff, og rollemodeller.
UNIVERSALISME
Vi mennesker, uansett kulturtilhørighet, har et biologisk
potensial for kultur atferd - en medfødt kapasitet til å
oppfinne regler, lage myter, og skape institusjoner som
familie, språk, vitenskap, religion, slektskapssystemer osv.
Denne kapasiteten utvikles innenfor et begrenset antall
måter å gjøre disse tingene på, men de måter som finnes er
variasjoner av samme temaer.
Dypstrukturen i ulike kulturer er temmelig lik, samtidig som
det finnes store variasjoner på overflate- strukturnivået.
Med dette menes at de samme typer oppgaver utføres med
hjelp av forskjellige symboler i ulike samfunn.
Human Universals
Value placed on articulateness, Gossip. Lying. Misleading. Verbal humor.
Humorous insults. Poetic and rhetorical speech forms. Narrative and
storytelling. Metaphor. Poetry with repetition of linguistic elements and threesecond lines separated by pauses. Words for days, months, seasons, years,
past, present, future, body parts, inner states (emotions, sensations, thoughts),
behavioral propensities, flora, fauna, weather, tools, space, motion, speed,
location, spatial dimensions, physical properties, giving, lending, affecting
things and people, numbers (at the very least "one," "two," and "more than
two"), proper names, possession. Distinctions between mother and father
Kinship categories, defined in terms of mother, father, son, daughter, and age
sequence. Binary distinctions, including male and female, black and white,
natural and cultural, good and bad. Measures. Logical relations including "not,"
"and," "same," "equivalent," "opposite," general versus particular, part versus
whole. Conjectural reasoning (inferring the presence of absent ane invisible
entities from their perceptible traces) .
Brown, D. (1991) : Human Universals, McGraw-Hill. NY
Human Universals
Nonlinguistic vocal communication such as cries and squeals lnterpreting
intention from behavior. Recognize facial expressions of happiness, sadness,
anger, fear, surprise, disgust, and contempt. Use of smiles as a friendly
greeting. Crying. Coy flirtation with the eyes. Masking, modifying, and
mimicking facial expressions. Displays of affection.
Sense of self versus other, responsibility, voluntary versus involuntary
behavior, intention, private inner life, normal versus abnormal mental states.
Empathy. Sexual attraction. Powerful sexual jealousy. Childhood fears,
especially of loud noises, and, at the end of the first year, strangers. Fear of
snakes. "Oedipal" feelings (possessiveness of mother, coolness toward her
consort). Face recognition. Adornment of bodies and arrangement of hair.
Sexual attractiveness, based in part on signs of health and, in women, youth.
Hygiene. Dance. Music. Play, including play fighting.
Brown, D. (1991) : Human Universals, McGraw-Hill. NY
Human Universals
Manufacture of, and dependence upon, many kinds of tools, many of them
permanent, made according to culturally transmitted motifs, including
cutters, pounders, containers, string, levers, spears. Use of fire to cook food
and for other purposes. Drugs, both medicinal and recreational. Shelter.
Decoration of artifacts.
A standard pattern and time for weaning. Living in groups, which claim a
territory and have a sense of being a distinct people. Families built around a
mother and chileren, usually the biological mother, and one or more men.
lnstitutionalized marriage, in the sense of publicly recognized right of sexual
access to a woman eligible for childbearing. Socialization of children
(including toilet training) by senior kin. Children copying their elders.
Distinguishing of close kin from distant kin, and favoring of close kin.
Avoidance of incest between mothers ane sons. Great interest in the topic
of sex.
Brown, D. (1991) : Human Universals, McGraw-Hill. NY
Human Universals
Status and prestige, both assigned (by kinship, age, sex) and achievement.
Some degree of economic inequality. Division of labor by sex ane age. More
child care by women. More aggression and violence by men Acknowledgment
of differences between male ane female natures. Domination by men in the
public political sphere. Exchange of labor, goods, and services. Reciprocity,
including retaliation. Gifts. Social reasoning. Coalitions. Government, in the
sense of binding collective decisions about public affairs. Leaders, almost
always nondictatorial, perhaps ephemeral. Laws, rights, and obligations,
including laws against violence, rape, and murder. Punishment. Conflict, which
is deplored. Rape. Seeking of redress for wrongs. Mediation. In-group/out-group
conflicts. Property. Inheritance of property. Sense of right and wrong. Envy.
Etiquette. Hospitality. Feasting. Diurnality. Standards of sexual modesty. Sex
generally in private. Fondness for sweets. Food taboos. Discreetness in
elimination of body wastes. Supernatural beliefs. Magic to sustain and increase
life, and to attract the opposite sex. Theories of fortune and misfortune.
Explanations of disease and death. Medicine. Rituals, including rites of
passage. Mourning the dead. Dreaming, interpreting dreams.
Brown, D. (1991) : Human Universals, McGraw-Hill. NY
Kulturkonflikt eller definisjonskonflikt?
”Ingen kultur kan forstås uten kunnskap om dens motkultur.
Den offisielle kulturen er prestenes, akademikernes og statens
kultur. Den gir oss definisjoner på patriotisme, lojalitet, grenser, og
det jeg har kalt tilhørighet. Det er denne offisielle kulturen som
snakker i allmennhetens navn, som forsøker å uttrykke folkets vilje,
tanke og etikk. Den har enerett på fremstillingen av den offisielle
fortiden, statens grunnleggere og deres tekster, historien og helter
og skurker og så videre...
Samtidig er det også slik at i tillegg til den dominerende offisielle
eller kanoniske kulturen finnes det opposisjonelle, alternative,
uortodokse og heterodokse kulturer som er antiautoritære og setter
seg opp mot den offisielle kulturen. Dette kan kalles motkultur, en
rekke praksiser knyttet til forskjellige typer outsidere: fattige,
innvandrere, bohemer, opprørere, kunstnere. Motkultur kommer
med autoritetskritikk og angriper det offisielle og ortodokse.”
Edward Said: ”The Clash of Definitions” i Reflexions on Exile (2000)
Kultur er ikke bestemmende for
menneskenes atferd
Det er langt mer sannsynlig at kultur (miljøet) gir input til
indre psykologiske læringsmekanismer som videre
forårsaker atferd og læring.
Det sier seg selv at ingen organisme ville kunne ha dratt nytte
av input fra miljøet/kulturen om det ikke allerede på forhånd
fantes visse psykologiske læringsmekanismer for å gjøre
input forståelig for organismen.
KULTUR - EN REFERANSERAMME FOR ATFERD OG
TENKNING
Kultur er ikke bestemmende for atferd og tenkning, men en
referanseramme for atferd og tenkning. Mennesker i alle
samfunn har de samme psykologiske behov, men måten de
forsøker å tilfredsstille disse behovene på vil avhenge av den
referanserammen som er tilgjengelig for dem i deres sosiale og
materielle verden.
Selv om symbolbruk varierer stort fra samfunn til samfunn, er
de viktigste symbolsystemene felles for menneskeheten – det
er ikke blitt oppdaget ett eneste samfunn som ikke har språk,
tall, musikk, dans osv. På dette nivået kan man hevde at
verdens kulturer er i sin form og sine prosesser kjedelig like.
Kultur – en dynamisk syntese
Dersom man går ut ifra at "kultur" er en dynamisk syntese mellom menneskers
forhold til andre mennesker og menneskers forhold til natur, kan man også si at de
kulturelle forhold vi lever i kan både fremme utvikling og selvrealisering. Men de
kan også ha den motsatte virkning, dvs. være meget undertrykkende og
hemmende for vår personlighetsutvikling, alt avhengig av situasjonen vi befinner
oss i og av de menneskelige forhold vi har rundt oss.
Det springende punkt i diskusjonen om innvandrernes møte med det norske
samfunn er ikke om de bærer med seg forskjellige kulturer, fordi det gjør de, men
om de kulturrelasjoner de inngår i - f.eks. i familien, på skolen, i nærmiljøet, på
arbeid og i fritiden - fremmer eller hemmer deres utvikling. Finnes det for eks.
nærhet, omsorg, gjensidige erkjennelse og plass for mestring i disse relasjonene?
De erfaringer minoritetsungdommer gjør på disse arenaer vil også danne
konteksten hvor bestemte kulturelle valg vil bli tatt og hvor individuelle holdninger,
handlinger, motivasjoner og evner vil bli spilt ut.
Sunil Loona (1995). Kultur og identitet i det flerkulturelle samfunn. Temannr.: Psykologi i en
verden i forandring. Tidskrift for norsk psykologforening, Nr. 8, 1995
Tabu-temaer
Generelt sett kan man si at konflikter omkring religion, kjønnsroller, seksualitet,
ekteskap, slektskap osv. er kilder til de største og vanskeligste motsetninger
mellom mennesker og kan utløse sterke følelser. Disse er tabutemaer som
tillegges enorm symbolsk betydning av det menneskelige samfunn. Det er f.eks.
gjennom vår oppfatning av disse temaer at vi manipulerer, fortolker, legitimerer
og reproduserer mønsteret av samarbeid og konflikt som gjennomtrenger vår
sosiale verden.
Når innvandrerforeldrenes oppfatning om kjønnsroller og seksualitet utfordres
av deres egne barn, utfordres samtidig hele deres sosiale identitet, dvs. måten
både prestisje, status, slektskap og ekteskap er organisert i det samfunn som
de selv har vokst opp i. De reagerer kraftig og irrasjonelt - overreagerer vil
mange hevde, men det er også fordi foreldrene allerede i utgangspunktet har en
utrygg økonomisk, sosial og kulturell forankring i det norske samfunn. Uansett
kulturbakgrunn, er vi mennesker langt mer mottagelig for annerledeshet, i både
tenkning og handling, når vi selv er trygge i vår egen identitet.
Sinnets oppbygging og struktur setter
grenser for kulturell variasjon hos mennesker
Sinnets oppbygging og struktur setter grenser for
kulturell variasjon hos mennesker dvs. variasjon i måten
mennesker tilfredsstiller sine behov og håndterer sine
omgivelser på.
Mennesker overalt i verden har for eks. ikke funnet mer
enn tre måter å bearbeide sine psykiske traumer på.
Disse reflekteres i de ulike psykoterapeutiske
tradisjoner i verden.
Tre terapeutiske tradisjoner
1. På den ene siden finnes teorier og tenkemåter som
hevder at mestring og kontroll kan oppnås ved at
den traumatiserte vender tilbake til den vonde
fortiden og med hjelp av sin terapeut omtolker
måten den traumatiske hendelsen ble representert
på i hennes sinn.
Tre terapeutiske tradisjoner
2. På den andre siden finnes teorier og tenkemåter
som hevder at mestring og kontroll kan best
oppnås ved å legge fortiden bak seg og at en i
stedet burde satse fullt ut på å gjøre nåtiden så
behagelig som mulig. Hvis du er lykkelig nå, vil ikke
fortiden plage deg, hevdes det fra dette hold.
Følgelig vektlegges yoga, meditasjon,
introspeksjon og kroppsøvelser som metoder.
Tre terapeutiske tradisjoner
3. En tredje tenkemåte går på at psykiske problemer er
et resultat av at ytre negative krefter har overtatt
styringen av individet. Følgelig anbefales fra dette hold
at individet går gjennom visse rituelle handlinger for å
drive ut de negative krefter. Voodoo, djevelutdrivelse
osv. er eksempler på denne tradisjonen.
Selv om historiske forhold kan føre til at en bestemt
tenkemåte får en sterkere posisjon i et samfunn, kan
elementer av alle disse ulike psykoterapeutiske
tradisjoner observeres i alle samfunn i verden.
Samhandling og dialog
En genuin dialog mellom likeverdige samarbeidspartnere forutsetter
gjensidighet, dvs. at en ser likheter mellom seg selv og de andre:
 At deres liv og levemåter er like meningsfulle, sammenhengende
og forståelige som våre.
 At deres liv, i likhet med våre liv er strukturert av økonomiske, politiske og
kulturelle forhold.
 At de i likhet med oss er opptatt av å tilpasse seg sine omgivelser og om
nødvendig også er i stand til å forme, motstå og endre sin virkelighet.
 At de er individer med egen identitet og egne meninger og ikke et resultat
av vår analyse av dem.