Transcript Holdt - nina strand

56
Meninger
LØRDAG 31. OKTOBER 2009
Ideer
DIKTET
Bruk dagane
pust
Lev
ver!
eg møter deg
bak altertavla
Svanhild Clementine Telnes (15)
Septemberfinalist, Skolekammeret/dagbladet.no
h Diktspalta beklager flere feil med innrykkene i diktene vi
trykket fra Anne Bøes siste diktsamling «minimum».
KULTURTIPSET
«Uncharted 2: Among
Thieves»
SPILL: Har du dagdrømt
om å være James Bond?
Indiana Jones? Å komme
deg ut av enhver knipe ved
hjelp av hurtighet, idérikdom, rå styrke – og et arsenal av håndvåpen? Hvis du
svarer «ja», kan Playstation
3-spillet «Uncharted 2:
Among Thieves» varmt
anbefales. Spillet fikk terningkast 6 her i avisa, en
dom det er vanskelig å
bestride. Historien om
eventyreren Nathan Drake som legger i vei for å finne ut hva
Marco Polo egentlig lette etter, er en fantasifull røverhistorie.
Tempo er høyt, humoren avvæpnende, animasjonen suveren
og bildene imponerende. En lang togsekvens gjennom jungel
og over høyfjell, er til å miste pusten av. Jeg ble så opptatt av
utsikten at jeg glemte å forsvare meg, så det gikk ganske ille
et par ganger. Men pytt, det var verdt det. Og kanskje aller
best: man trenger ikke være dreven spiller for å fikse dette.
Så hva er morsomst, å se en god actionfilm eller å delta i en?
Eirik Alver
Journalist og anmelder i Dagbladet
KULTUR I BILDER
AUKSJON: «The dans mon atelier» av Kees van Dongen
går under hammeren 3. november i New York. Impresjonistisk og moderne kunst står denne gangen på Christie’s
program.
Foto:AFP/Scanpix
HOLDT PÅ MOBIL: På utstillingen kan man høre Holdt fortelle om bakgrunnen til flere av bildene
via sin mobiltelefon. Og det anbefaler han alle å gjøre, som han sier: Det er pene og ordentlige mennesker som kommer til Louisiana og ser denne utstillingen, folk som ikke ser på seg selv som rasister. Og det
kan de ha rett i, men de bor i pene områder uten innvandrere, de sender barna i skolen uten innvandrere
og har i det hele tatt ikke kontakt med de mennesker som rammes av rasismen i samfunnet.
Fotografen Jacob Holdt – kjent for «Amerikanske
mange haiketurer gjennom USAs gettoer med uts
Tro, Holdt o
AMERIKANSKE
BILDER
dinavia påvirker Kongressen til å
støtte opp om Obamas visjoner
for fred, gjennom klimaopprustning og atomnedrustning.
«Amerikanske bilder» er da også
blitt vist for Michelle og Barack
Obama – da de studerte på Harvard for 20 år siden.
– Obama har ikke endret på
rasismen i USA, sier Holdt.
Nina Strand
– Utnevnelsen av ham gir et
[email protected]
visst håp til den svarte befolkningen, men rasismen og klasseDen danske prestesønnen Jacob
delingen er fremdeles hverdag for
Holdt ble kjent i Skandinavia da
millioner av svarte amerikanere.
han haiket rundt i USA på 70-tallet Vi må ikke ta ideen om den amerimed et lite halvformat reisekamera i kanske drøm, at hvem som helst
lommen. Han tilbakela 161 000
kan bli president, til oss som en
kilometer, overnattet i
sannhet, og at det da er de svartes
ca. fire hundre private hjem og
egen feil at de lever i fattigdom.
tok over 15 000 bilder som viste
rasismen og ulikheten mellom
REISENE MELLOM USAs gettoer
hvite og svarte i USA. Disse bildene startet som en tilfeldighet. Holdt
ble til boka og lysbildeshowet
møtte en kanadisk jente under en
«Amerikanske bilder» som kom
Vietnam-demonstrasjon i Købeni1977.
havn og tilbød henne og hennes
amerikanske krigsdesertør-kjæJACOB HOLDT skriver fremdeles
reste husly. Hennes foreldre takkronikker, melder seg inn i dansk- ket for sjenerøsiteten ved å inmuslimske foreninger og reiser
vitere Holdt til Canada. Han ble et
rundt med sitt lysbildeshow. Og
år og involverte seg i en rekke
han har fremdeles flette i skjegget, frihetsbevegelser.
selv om den nå er blitt grå. I år er
– Jeg møtte en argentiner, og vi
Holdt blitt garantert et livsvarig
planla sammen en tur til Chile for
kunstnerstipend fra Statens Kunst- å støtte Allendes revolusjon. Det
fond, og dagen vi intervjuer ham,
var egentlig målet, å haike ned til
har han nettopp mottatt en stor
Latin-Amerika. Men på veien ned
fotografisk hederspris.
gjennom USA skjedde det for mye
– Det er smukt med en sikker
til at jeg kom videre.
innkomst, sier Holdt over telefonen
Holdt ble blant annet overfalt
og ler.
og ranet av tre bevæpnede svarte
– Jeg har jo ingen pensjonsspai San Francisco.
ring, det får man ikke som vaga– Det sinnet og den smerten jeg
bond. De ganger jeg har tjent mye
møtte hos de menneskene, ble
penger, har jeg gitt dem bort.
skjellsettende for meg. Det var
Så jeg er glad. Men de får ikke luksom om de tok meg i hånda for
ket munnen på meg, selv om jeg har å føre meg inn i deres verden av
fått mange penger.
smerte. Så jeg begynte å haike
Holdt reiser stadig tilbake til sine rundt mellom gettoene.
venner i USA, siste tur var i mai i år.
Han har ingen planer om å pensjo- JACOB HOLDTS FORELDRE var
nere seg.
nysgjerrige på hva han opplevde
– Jo mer oppmerksomhet bildene på reisene og sendte ham et
og jeg får, jo mer lytter folk på bud- kamera til bursdagen. Han hadde
skapet mitt.
aldri holdt i et kamera før, alt det
tekniske lærte han seg selv. LikeDET SKULLE TA 35 år før Holdts
vel kaller han seg ikke fotograf.
bilder kom på museum. Han har
– Jeg har alltid sagt jeg ikke var
alltid nektet å stille ut bildene sine, noen god fotograf, men en god
han har ikke sett på dem som
vagabond. Jeg er god til å komme
kunst, men som grunnlag for work- inn i hjem hvor ingen andre
shops om rasisme. Formannen for kommer, men hvor enhver idiot
Statens Kunstfond, Erik Steffensen, kan ta et godt bilde. Jeg ser på meg
som var ansvarlig for både kunstselv som en god foredragsholder,
nerstipendet og utstillingen på
arbeidet mitt fokuserer på rasisme
Louisiana, er så begeistret for
og integrasjon.
Holdts arbeid at han mener Holdt
Holdt nedtrappet foredragsturburde få fredsprisen.
neene i USA på 90-tallet da han så
– Den vil jeg slett ikke ha, sier
rasismen vokse i Danmark.
Holdt og ler. Etter en kort tenke– Jeg ser det samme her i dag
pause ombestemmer han seg.
som jeg så i USA på 70-tallet. Da
– Jeg bør først få fredsprisen når jeg haiket rundt der, sa 80 prosent
jeg har fått alle medlemmer ut av
av de hvite: de svarte er skyld i det
Ku Klux Klan og alle islamister ut av hele. I dagens Danmark påstår 80
Hizb-ut-Tahir, sier han og ler høyt. prosent av danskene at det hele er
Holdt er redd for at vi, ved å gi
muslimenes skyld. DemoniserPresident Obama fredsprisen, blan- ingen vi ser her er noe av det
der oss for mye i amerikansk poliverste jeg har sett, fordi politikere
tikk.
og medier her, motsatt det jeg så i
– Men jeg er glad for at vi i Skan- USA, også puster til hatet.
FOR HOLDT ER USA i dag den
store, positive inspirasjon i hans
integrasjonsarbeid i Danmark.
– Innvandrere og flyktninger
ønskes velkommen til det amerikanske samfunn og sees på som en
vitamininnsprøytning. Den alminnelige amerikaner tenker ikke
på om naboen er muslim, mens
her sees muslimer på som roten til
alt ondt. Jeg leser alle disse sinte
leserbrevene i danske aviser og er
sikker på at de som skriver, ikke
kjenner en eneste muslim personlig.
Holdt har dokumentert en rekke
store ledere i Ku Klux Klan, men
han mener den type åpenlyse
rasister er ufarlige.
– Den form for maktesløs
rasisme kommer fra mennesker
med mye smerte i seg. Den skal
vi møte med kjærlighet, så endres
den.
Det er den skjulte rasismen han
vil til livs. Holdt mener det er den
ubevisste rasismen hos alminnelige mennesker som er farlig.
– I USA bruker man ikke betegnelsen muslimer, mens her er
den dagligdagstale. Jeg har aldri
oppfattet burkaer som et problem,
likevel begynte jeg selv å tvile
etter gjentatte avisartikler om
hvor problematisk den var. Jeg
liker ikke å ha det sånn, og jeg
oppsøker min frykt når jeg merker
den.
FOR NOEN ÅR SIDEN meldte
Holdt seg derfor inn i en rekke
danskmuslimske organisasjoner
for å møte de menneskene som
i mediene ble framstilt som en
trussel. Han er fremdeles styremedlem i organisasjonen Kritiske
Muslimer, og en tredjedel av
vennskapskretsen hans består av
danske muslimer.
– Jeg har sett det sinne som
oppstår hos grupper som blir
neglisjert, og det er farlig å vende
dem ryggen til, vi skal ta imot,
inkludere og imøtekomme.
Jacob Holdt blir ofte sammenliknet med en annen dansk
fotograf ved navn Jacob, nemlig
Jacob A. Riis, som 100 år tidligere
dokumenterte slummen i New
York i fotoboka «How the Other
Half Lives». Holdt oppdaget boka
til Riis i en bokhandel i San
Francisco, og stjal den med seg til
landeveien.
– Jacob Riis skapte verdens
første lysbildeshow, jeg reiser
rundt med verdens siste avslutter
Jacob Holdt.
h Utstillingen «Tro, håp og
kjærlighet» viser på Louisiana til
7. februar 2010. Holdts lysbildeshow «Amerikanske bilder»
er nå digitalisert, og turnerer i
Norge mai 2010.
Nina Strand er fotograf,
skribent og redaktør av Objektiv,
et nytt fotografisk tidsskrift som
kommer ut i 2010.
LØRDAG 31. OKTOBER 2009
VAKSINE MOT RASISME: Holdt oppfattet ikke sin far som et spesielt religiøst men-
neske selv om han var prest. Holdts far snakket mye med de som hadde det vanskelig. På landeveien i USA opplevde Holdt det samme, at folk trengte å snakke med ham. Da Holdts egen sønn
var to år ble han med på en haiketur mellom USAs ghettoer, i følge Holdt som en vaksine mot
rasisme. Holdt jr haiker for tiden rundt i Kenya og hjelper hjemløse i Nairobis slum.
bilder» på 70-tallet – oppsummerer nå sine
tillingen «Tro, håp og kjærlighet» på Louisiana.
og kjærlighet
Meninger
57
Jeg har alltid sagt jeg ikke
var noen god fotograf.
Jacob Holdt
Innvandrere og
flyktninger ønskes
velkommen til det
amerikanske
samfunn og sees
på som en vitamininnsprøytning.
HATETS FLAGG: Datter av en leder i Ku Klux Klan, svøpt med kjærlighet, i hatets flagg,
Butler, 2002.
I GETTOEN: Ung farskjærlighet på 12. etasje i gettoen, Chicago.
MARTHA: Holdt har fulgt Martha siden 70-tallet, her med en kunde/kjæreste. NY,
2009.
TILFELDIG MØTE: Et par Holdt delte seng med for en natt, Jacksonville, 1974.
REKLAME: SELL eller HELL, Virginia, 1974.
VED TERRORMÅLET: Jacob Holdt foran World Trade Center, 2001.