Transcript Agendanotat.Forbud mot heldekkende ansiktsplagg.14.07.14

Forbud mot heldekkende ansiktsplagg
Erfaringer fra Frankrike og den norske debatten
(Av Ayesha Wolasmal og Hannah Gitmark)
I 2012 innførte Frankrike et forbud mot bruken av plagg som dekker ansiktet i det
offentlige rom. Forbudet er nøytralt formulert, men ble innført for å hindre bruken
av de muslimske plaggene niqab og burka.1 Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen (EMD) ga tirsdag 1. juli 2014 Frankrike medhold i at
lovforbudet ikke bryter menneskerettighetene. Det har på ny gjort debatten aktuell
her hjemme.
Dette er en prinsipielt vanskelig debatt som setter vårt samfunn på prøve. Da er det
viktig at vi baserer våre meninger på kunnskap, fakta og erfaringer. I dette notatet
belyser vi hvilke effekter det franske forbudet har fått, og går deretter gjennom
debatten i Norge.
Først oppsummerer vi erfaringene fra Frankrike, det første landet i Europa som
forbød bruken av niqab. Vi ser på bakgrunnen for forbudet, hvilke argumenter som
brukes for og mot, og til slutt på hvilke konsekvenser det har fått. Gjennomgangen
viser at forbudet ser ut til å ha ført til negative konsekvenser for kvinnene det
gjelder. Vi finner ikke indikasjoner på at bruken av plaggene er redusert. De
kvinnene som respekterer lovforbudet forteller at forbudet derfor har isolert dem fra
samfunnet. De kvinnene som bryter forbudet rapporterer om økt trakassering og en
offentlighet som synes å mene seg berettiget til å ta loven i egne hender.
Deretter ser vi på debatten i Norge, presenterer de ulike argumentene her hjemme
og går gjennom hvilket faktagrunnlag vi har tilgjengelig. Denne oppsummeringen
viser først og fremst at vi har overraskende lite informasjon om hvilke kvinner som
ikler seg heldekkende ansiktsplagg i Norge. I tillegg viser gjennomgangen at noen
av de kvinnene som skjuler seg bak niqab i Norge, allerede i dag opplever
trakassering. Flere advarer mot at et forbud kan fremprovosere økt radikalisering
blant unge jenter, som kan ta på seg niqab i protest. Det er motsatt effekt av det
man ønsker å oppnå ved et forbud. Et viktig element er at et forbud kan føre til
stigmatisering av hele den muslimske minoriteten, og dermed kan påvirke det gode
samarbeidet de i dag har med politiet.
1
Til slutt oppsummerer vi hvordan de franske erfaringene bør tas med i
betraktningen når vi diskuterer et eventuelt forbud her hjemme. Vi mener det er
bekymringsfullt at det finnes norske kvinner som ikler seg niqab, og dermed stiller
identitetsløse i møte med samfunnet. Vi mener at bruk av niqab er et hinder for et
åpent og inkluderende samfunn der alle føler tilhørighet. En forutsetning for et åpent
samfunn er at vi ser ansiktet på dem vi omgås med i det offentlige rom. Vi tror
imidlertid vi starter i feil ende hvis vi gjør de niqabkledde kvinnene til kriminelle.
Fortellingene fra Frankrike om trakassering og fysiske angrep bør bekymre oss,
spesielt med tanke på at norske jenter med niqab allerede forteller om lignende
hendelser.
Det første vi bør gjøre er å få mer fakta på bordet, enten gjennom et
forskningsprosjekt eller gjennom en utredning satt i gang av regjeringen. Her må vi
samarbeide med politi, utdanningsinstitusjoner og skolehelsetjeneste. Men først og
fremst med kvinnene selv.
Det lille vi vet tyder på at det i hovedsak er unge radikale kvinner og konvertitter
som bruker niqab i Norge i dag, flere med tilknytning til miljøer som Profetens
Ummah og Islam Net. Her må vi huske på at vi ikke fjerner ekstremistiske
holdninger selv om vi forbyr niqab. Det kan i stedet bidra til at mange av de som
velger å ikle seg slike plagg får bekreftet sitt bilde av et samfunn der de ikke hører
hjemme. Vårt notat viser at det også kan framprovosere økt bruk av slike plagg
blant jenter som i dag ikke bruker dem. Med andre ord kan et forbud føre til det
motsatte av det vi ønsker å oppnå. Dersom det viser seg at noen kvinner tvinges til
å ikle seg heldekkende ansiktsplagg er det svært alvorlig. Men heller ikke her vil et
forbud fjerne selve problemet. Det skal andre tiltak til for å motvirke radikalisering
og hindre at unge kvinner i Norge utsettes for tvang og undertrykking hjemmefra.
Når vi vet mer om hva som ligger bak, kan vi målrette slike tiltak.
Anslag tyder på at det i dag er maksimalt 100 kvinner i Norge som ikler seg
heldekkende ansiktsplagg i møte med samfunnet. Det er et begrenset problem.
Likevel kan det selvsagt oppstå vanskelige situasjoner. I noen tilfeller er det ikke
bare ønskelig at man viser sin identitet, men strengt nødvendig. Dette gjelder for
eksempel pass- og sikkerhetskontroller. Inntrykket vårt er at det i dag er ikke er et
problem at niqabkledde kvinner motsetter seg dette. Men det er også andre
situasjoner der det i dag kan være grunn til å kreve at man opptrer uten
heldekkende ansiktsplagg, for eksempel på skolen eller på jobb. Den muligheten har
vi i dag. For eksempel har Oslo-skolen nektet niqabbruk. Også de fleste
arbeidssituasjoner krever at vi kan se hverandres ansikter. Hvis ikke hindres helt
nødvendig kommunikasjon. Så lenge det dreier seg om et lite utbredt problem tror vi
imidlertid slike tilfeller best løses lokalt der de oppstår.
2
Erfaringer fra Frankrike
Bakgrunn: Det vakte stor debatt da Frankrike i 2010 vedtok å forby muslimske
kvinner bruken av niqab og burka.2 Et flertall av franskmenn var imidlertid for et
forbud.3 Et uttalt hovedmål for forbudet var å sikre kvinners rettigheter og hindre
tvang.4 I tillegg mente franske myndigheter at bruken av heldekkende ansiktsplagg
kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko og at det å dekke seg til i offentligheten bryter
med grunnleggende franske samfunnsverdier.
En muslimsk kvinne på 24 klaget, under navnet S.A.S, franske myndigheter inn for
EMD. Hun begrunner søksmålet med at det franske forbudet er diskriminerende på
bakgrunn av hennes kjønn og religion, samt at det begrenser hennes rett til
ytringsfrihet og bidrar til nedverdigende behandling. Hun har fortalt at hun ikke
bruker heldekkende slør hele tiden, og at hun dessuten er villig til å ta det av når
myndigheter kontrollerer hennes identitet på flyplasser, i banken eller andre
lignende situasjoner. 5 Under rettsaken fortalte hennes advokat Ramby de Mello at
hans kilent følte seg som «en fange i sitt eget land» og at bruken av
ansiktsdekkende slør er «like stor del av hennes identitet som vårt DNA er av vår». 6
Domstolen avviser at et forbud kan legitimeres utfra et likestillingsperspektiv. De
avviser også argumentet om offentlig sikkerhet.7 EMD gir derimot staten medhold i
at tildekkede ansikter i offentligheten ikke er forenlig med forutsetningene for
«sameksistens»8.
«It indeed falls within the powers of the State to secure the conditions whereby
individuals can live together in their diversity. Moreover, the Court is able to accept
that a State may find it essential to give particular weight in this connection to the
interaction between individuals and may consider this to be adversely affected by the
fact that some conceal their faces in public places (…) Consequently, the Court finds
that the impugned ban can be regarded as justified in its principle solely in so far as
it seeks to guarantee the conditions of “living together” 9
Domstolen vektlegger ikke, som mange ville trodd, Frankrikes lange historie som
sekulært land, «laïcité». 10 I stedet poengterer de at forbudet er vedtatt av et valgt
flertall i Frankrike, og at man må vektlegge det nasjonale demokratiske
handlingsrommet.11 Domstolen vedgår samtidig at loven kan virke overdreven,
ettersom omfanget er lite. I tillegg skriver domstolen at man ved et slikt forbud
risikerer å bidra til forsterkningen av stereotypier om muslimske minoriteter, og
dermed også kan bidra til intoleranse- og minner om at man som stat har plikt for å
sørge for det motsatte.12
3
Et nytt forbud: Franske myndigheter anførte tre hovedargumenter for innføringen
av et generelt forbud mot niqab: kvinners rettigheter og likestilling, offentlig
sikkerhet, og behov for opprettholdelse av franske verdier. Forbudet mot bruk av
plagg som dekker ansiktet ble innført våren 2011. Plagg som dekker ansiktet kan
dermed bare brukes hjemme, i private biler, eller i religiøse rom. Myndighetene kan
straffe dem som bryter forbudet med bøter på inntil 150 euro, pålegg om et kurs i
fransk «kultur og verdier» (citizenship), eller begge deler. Dersom man ikke betaler
boten eller nekter å gjennomføre samfunnskurset, kan man straffes med fengsel.13
Det var ikke første gang franske myndigheter lovregulerte bruken av religiøse
symboler. Blant annet har det siden 2004 vært forbudt å bruke slike symboler på
skolen, som for eksempel krusifiks eller religiøse hodeplagg som den jødiske kipaen
eller den muslimske hijaben.
Mellom fem og seks millioner muslimer bor i Frankrike, som dermed utgjør den
største muslimske minoriteten i Europa (2010).14 Det franske
innenriksdepartementet offisielle anslag er at 1900 kvinner bærer plagg som dekker
ansiktet– en andel på 0.003 prosent av befolkningen på 65 millioner. 15 Andre
undersøkelser indikerer at 400 kvinner er et mer treffende anslag.16
I forbindelse med lovforslaget laget det franske innenriksdepartementet en
utredning der det slås fast at det har vært en sterk økning i antall kvinner som
bruker heldekkende ansiktsplagg på 2000-tallet. Ifølge studien er halvparten av de i
dag anslåtte 1900 kvinnene under 30 år, og 90 prosent under 40 år. To tredjedeler
er franske statsborgere og en fjerdedel er konvertitter. I rapporten pekes det på tre
hovedgrunner til at disse kvinnene bærer plagg som dekker ansiktet: Ønsket om
praktisere en «renere form» for religion og derfor holde avstand til resten av
samfunnet, for å følge familiens normer og verdier, eller tvang. Ifølge studien er 40
prosent av kvinnene tilknyttet «salafistiske»17 grupperinger. Utvalgets konklusjon var
ikke enstemmig, men flertallet gikk inn for et forbud. I tillegg foreslår de følgende
tiltak: mekling hos familier der kvinner bruker heldekkende ansiktsplagg for å få
bedre innsikt i bakgrunnen for bruken, sørge for at myndighetene blir varslet dersom
mindreårige bruker slike plagg, og styrke likestillingsperspektivet i opplæringen
innvandrere til Frankrike får.18
Statsminister Manuel Valls uttalte i fjor at «Sløret, som forbyr kvinner å være seg
selv, må være en grunnleggende kamp for Republikken».19 Fadela Amara, tidligere
politiker i det franske sosialistpartiet og tidligere president i organisasjonen «Verken
hore eller undertrykt», er en av dem som har stått i front for innføringen av et
forbud. Hun mener kvinner som bruker de heldekkende ansiktsplaggene er utsatt for
tvang og vold hjemmefra, og at mange av dem også utsatter andre kvinner som
4
velger å gå uten for vold og press. I følge Amara er presset et direkte resultat av
fundamentalistiske holdninger som har som mål å spre politisk islam. Hun mener
disse holdningene spesielt har vært på fremmarsj i ghettoer med en høy andel av
innvandrere, der «normale franske verdier ikke eksisterer».20
I Europa er det kun Belgia som har innført et lignende regelverk. I tillegg er bruken
av plagg som dekker ansiktet forbudt i deler av Sveits, Italia og Spania. Som vi
pekte på innledningsvis, var det flertall i den franske befolkningen for et forbud.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av «Pew Research Center’s Global Attitudes
Project», er det et flertall for et forbud i flere europeiske land. Oppfatningen deles
av mennesker både til høyre og venstre i det politiske spekteret. I USA er det
derimot et flertall mot et forbud.21
Kritikk: Kritikerne av forbudet har i hovedsak pekt på fire grunner til at forbudet
bør oppheves. For det første at det har bidratt til at kvinner isoleres i hjemmet, for
det andre at de utsettes for diskriminering og fysiske angrep, for det tredje at bidrar
til å forsterke spenninger mellom minoritetsmiljøer og resten av befolkningen, og for
det fjerde at et forbud er uproporsjonalt og for drastisk med tanke på det svært
begrensede omfanget av bruken av hodeplagg, ettersom det ikke skader andre 22.
Flere har også beskyldt regjeringen for å innføre et forbud som en del av en politisk
kamp mot Islam.23
Europarådet er blant dem som har vært har vært kritiske til et forbud. I sin uttalelse
til domstolen skriver tidligere kommisær for menneskerettighter, Thomas
Hammarberg, at «Et forbud mot burka og niqab vil (…) være like uheldig som det
ville vært å kriminalisere de danske karikaturene. Slike forbud er i strid med
europeiske verdier. I stedet bør vi fremme flerkulturell dialog og respekt for
menneskerettighetene».24
Politiets fagorganisasjoner fryktet at forbudet ville provosere unødig i de muslimske
miljøene og vanskeliggjøre politiets arbeid her. 25 Sentrale muslimske miljøer har
heller ikke gitt støtte til et forbud. Presidenten for det «Franske råd for muslimsk
tro», Mohammed Moussaoui, uttalte under høringen for lovforslaget at han var enig i
at man må oppmuntre kvinner til å ikke bruke ansiktsdekkende plagg, men at et
lovforbud ikke er veien å gå.26 Leder i «Grand Mosque Paris», Dalil Boubakeur,
uttalte at niqab ikke er pålagt i islam, at bruken av plagget i Frankrike assosieres
med radikalisering og kriminelle handlinger, og derfor ikke er forenlig med en
sekulær stat som Frankrike. Likevel var han mot et forbud, og argumenterte med at
man heller må håndtere de ulike tilfellene individuelt og med andre midler.27
5
Slik har det gått: Ifølge det franske innenriksdepartementet var det i fjor høst
registrert 902 tilfeller av kvinner utsatt for kontroll. 830 resulterte i bøter. De fleste
rutinesjekker går ryddig for seg. 28
Likevel har det oppstått hendelser som direkte kan knyttes til lovforbudet. Blant
annet har man sett eksempler på større sammenstøt, der forbudet har ført til spent
stemning mellom politi og en utvidet muslimsk minoritet. En politisjekk av en kvinne
med heldekkende ansiktsplagg utløste i fjor sommer et omfattende opprør i Trappes,
en forstad til Paris. I opptøyene, som varte to dager, ble et dusin biler ødelagt, over
ti personer arrestert, og en 14-åring skadd. 400 mennesker deltok i protestene.29
Det rapporteres også om tilfeller der folk på gata har tatt loven i egne hender og
forsøkt å dra slør av muslimske kvinner i etterkant av lovforbudet. Det skal også ha
vært hendelser der bussjåfører har nektet å kjøre kvinner med niqab og butikkeiere
som har nektet dem å handle. I tillegg sier flere kvinner at de nå føler seg isolert fra
samfunnet.30
En av dem er 32 år gamle Hind Ahmas. Til «The Guardian» forteller hun at
livskvaliteten hennes har blitt «alvorlig forverret» siden forbudet ble innført. Hun
mener politikerne som hevdet at den nye loven «ville frigjøre oss, i stedet
ekskluderte oss fra den sosiale sfære». Hun forteller blant annet om en episode der
hun ble fysisk angrepet på gaten, kalt hore og ble bedt om å dra tilbake til
Afghanistan, mens hun hadde med seg sin tre år gamle datter.31 I fjor sommer
aborterte en gravid muslimsk kvinne på 21 år etter å bli angrepet på åpen gate i
Paris. Angrepet skal ha skjedd fordi kvinnen gikk tildekket med ansiktsdekkende slør.
32
«Open Society Justice Initiative» (OSJ) deltok som tredjepart i søksmålet mot
franske myndigheter, og er blant menneskerettighetsorganisasjonene som har
mottatt dommen fra EMD med skuffelse. I bevisføringen framla de to rapporter:
«Unveiling the Truth» og «After the Ban», der de har intervjuet 32 muslimske
kvinner som bruker ansiktsdekkende plagg i Frankrike. Kvinnene hevder å ikle seg
ansiktsplaggene som del av en identitetsjakt og som et utrykk for deres muslimske
tro, og ikke som følge av tvang. Flere av dem bruker kun sløret sporadisk, og
flertallet oppgir at de har sosialt aktive liv. Kvinnene har lignende opplevelser i
etterkant av forbudet. De mener har begrenset deres bevegelsesfrihet og hatt store
negative konsekvenser for deres fysiske og mentale helse, samt for deres forhold til
familie og venner. Alle kvinnene beskriver at forbudet er gått utover deres
personlige sikkerhet. Flere kvinner har opplevd å bli offentlig trakassert og fysisk
angrepet, og opplever at flere føler seg berettiget til å handle mot kvinner som ikler
seg ansiktsdekkende plagg.
6
Tall fra «Komiteen mot islamofobi i Frankrike» (CCIF), som er en rådgivende
organisasjon i FN, viser at hathandlinger begått mot muslimer i landet har økt. I sin
årsrapport for 2014 viser de til at antall rapporterte tilfeller i 2013 var 691, mot 469 i
2012, en økning på nesten femti prosent. Også fra 2011 til 2012 opplevde franske
muslimer en stor økning i hathandlinger rettet mot dem. Disse handlingene er ifølge
organisasjonen i hovedsak rettet mot enkeltmennesker, spesielt kvinner. Hele fire av
fem rapporterte overgrep var i 2013 rettet mot kvinner.33 Talsperson for CCIF, Elsa
Ray, mener helt klart det er en sammenheng mellom hendelsene og det innførte
forbudet: «Noen mennesker føler seg nå berettiget til å angripe kvinner som bruker
slør, selv om lovbruddet ikke er mer alvorlig enn en parkeringsbot».34
Tallene fra CCIF viser at antallet hathandlinger også før 2010 var stigende. I 2009,
da diskusjonene om forbud begynte, gjorde imidlertid antallet hathandlinger et
markant hopp, og økningen har siden vært stor (tredoblet fra 2010-2013). CCIF
mener forbudet har bidratt til ytterligere stigmatisering av hele den muslimske
minoriteten. Også i intervjuer har franske muslimer gitt uttrykk for at de føler
forholdet mellom dem og befolkningen generelt er forverret etter forbudet mot
niqab.35
Franske myndigheter har ikke foretatt en evaluering av forbudet. Så langt finnes det
ingen indikasjoner på at forbudet har redusert bruken av heldekkende ansiktsplagg.
Tvert imot. Hele 10 av de 32 kvinnene i OSJs rapport oppgir at de begynte å bruke
heldekkende ansiktsplagg etter debatten rundt forbudet i 2009, og organisasjonen
stiller derfor også spørsmål ved om slike debatter i seg selv kan utløse eller
oppmuntre til bruk, og dermed ha en motsatt effekt om målet er at færrest mulig
kvinner ikler seg slike plagg.36
Administrerende direktør James A. Goldston i «Open Society Justice», mener det er
svært problematisk at EMD støtter franske myndigheters forbud i en tid «hvor
fremmedfiendtlighet er et økende problem i store deler av Europa».37 Det er det
flere tegn på. En undersøkelse gjennomført på oppdrag for den «Nasjonale
institusjonen for vern av menneskerettigheter» (CNCDH) i Frankrike, viste i april at
35 prosent av franskmenn selv sier de er rasister.38
Også Amnesty International har reagert på dommen fra EMD. Programdirektør for
Europa, John Dalhuisen, sier i en pressemelding at dommen bør være «dypt
foruroligende for alle som setter ytringsfriheten høyt». Han mener dommen enkelt
oppsummert betyr at Frankrike har fått lov til å forby bruken av heldekkende
ansiktsplagg kun fordi det får andre til å føle seg ukomfortable. «Realiteten er at
man ved å tvinge folk til å «leve sammen», i stedet vil ende opp med å tvinge en
liten minoritet til å leve adskilt fra resten, ettersom dette forbudet effektivt tvinger
7
kvinner til å velge mellom sin religiøse overbevisning og å opptre i det offentlig
rom», uttaler han.
Oppsummering: Gjennomgangen viser at forbudet ser ut til å ha hatt negative
konsekvenser for kvinnene det gjelder. Det finnes ingen indikasjoner på at bruken av
plaggene er redusert. De kvinnene som respekterer lovforbudet forteller at forbudet
derfor har isolert dem fra samfunnet. De kvinnene som bryter forbudet rapporterer
om økt trakassering og mener offentligheten i økende grad føler seg berettiget til å
gripe inn når de ser kvinner som bruker niqab. Selv om det ikke kan påvises direkte
kausalitet her, er det interessant å se at hathandlinger mot muslimer har økt drastisk
i etterkant av forbudet.
Debatten i Norge
Debatten i dag: I Norge er politikerne i dag delte i synet på et forbud. Frp fremmet
forslag om et forbud i 2010 som ikke fikk tilslutning. Etter dommen fra EMD har
partiet løftet spørsmålet på nytt.
Både Arbeiderpartiet og Høyre har tidligere sagt nei til et slikt forbud, med
begrunnelse i at det trolig vil bryte med menneskerettighetene. Nå har imidlertid
både Aps nye leder, Jonas Gahr Støre, og Høyre-leder Erna Solberg, uttalt at de vil ta
en ny debatt om et slikt lovforslag. Dagen etter dommen fra Strasbourg sa Støre til
NRK at han mener ansiktsdekkende plagg hemmer kommunikasjon og gjør aktiv
samfunnsdeltakelse umulig. «Vi vil at kvinner skal kunne delta i arbeidslivet og
samfunnslivet. Heldekkende plagg fungerer i praksis som diskriminering av kvinner»,
uttalte han.39
SV, KrF, Venstre og Sp mener imidlertid fremdeles at et forbud er feil vei å gå. SVs
Audun Lysbakken har uttalt at han mener burka og niqab er kvinneundertrykkende
plagg, men at et forbud ikke er det riktige virkemiddelet. «Risikoen da er at vi jager
kvinnene istedenfor å gjøre noe med de konservative mennene som ofte driver
kvinner til å ha på seg disse plaggene», sa han til P4 2.juli.40 Justispolitisk talskvinne
Iselin Nybø i Venstre mener det er uheldig med et forbud mot noe som «nesten ikke
eksisterer». Venstre stiller dessuten spørsmål ved om politiet har ressurser til å
håndheve et slikt klesforbud.41
Hvem bærer heldekkende ansiktsplagg? Ifølge SSB er det i dag mellom
194.000 og 106.700 muslimer i Norge.42 Det finnes ingen statistikk på hvor mange
av disse som bruker heldekkende hodeplagg. Ifølge anslag fra den
minoritetspolitiske tenketanken Minotenk dreier det seg om et sted mellom 50 og
8
100 kvinner. Leyla Hasic, en av de norske kvinnene som bruker niqab, er enig.43 En
av grunnene til at det er vanskelig å få oversikt over hvor mange det dreier seg om,
er at bruken av slike plagg hos flere kvinner er sporadisk. Ifølge tenketanken
Minotenk er det i hovedsak to grupper kvinner som bruker heldekkende hodeplagg i
Norge.44
Den største gruppen er unge radikale kvinner, hovedsakelig annen generasjons
innvandrere og konvertitter med en salafiorientert tolkning av Islam.
Religionshistoriker Kari Vogt er en av de fremste på sitt felt i Norge. Hun mener
bruken av heldekkende ansiktsplagg som niqab både er religiøst og politisk motivert,
og at det er blitt «moderne». Vogt har uttalt at en ny generasjon muslimer er på full
fart inn i det norske samfunnet, og at noen av dem velger et mer salafistisk islam,
en streng og bokstavtro tolkning av islamske påbud og forbud. Hos jentene gir det
seg utslag i at de begynner å bruke niqab.45 Leder i Minotenk, Linda Alzghari,
opplever også at det har vært et lite oppsving i bruken hos unge kvinner, knyttet til
miljøer rundt «Islam Net» og «Profetens Ummah». Hun beskriver blant annet bruken
av niqab blant unge kvinner som en form for opprør, med bakgrunn i et behov for å
ta avstand fra et seksualisert kvinnesyn og det «verdslige».46
Den andre er en liten gruppe tilhørende Ahmadiyya-retningen innenfor Islam.
Denne retningen har vært en sårbar minoritet blant muslimer som historisk sett har
vært forfulgt og trakassert.47 Den første Ahmadiyya-menigheten i Norge ble stiftet i
1974. Deres frivillige arbeid og dugnadsånd har ved en rekke anledninger blitt
omtalt i norske medier.48 Menigheten avviser at Koranen pålegger kvinner å dekke til
ansiktet.49 Ahmadiyya-menighetens kvinneforening bekrefter at noen kvinner likevel
velger å bære heldekkende hodeplagg, men understreker at det dreier seg om et
svært lite antall, og at disse tilhører den eldre generasjonen.50
Dagens situasjon: Det er allerede mulig å regulere bruk av religiøse symboler og
heldekkende hodeplagg i dag, med hensyn til helse, moral, eller offentlig orden,
jamfør Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen51
Lovavdelingen i Justisdepartementet har blant annet vurdert det slik at det kan
oppstilles lokale forbud mot bruk av niqab og bruka i skolen. Forbudet er begrunnet
med at heldekkende ansiktsplagg der maksimalt øynene er synlige, gjør
undervisning vanskelig ved at det hindrer god kommunikasjon med lærere og med
andre elever, og gjør det vanskelig å identifisere den enkelte elev.52 Tidligere i år ble
det blant annet forbudt å bruke slike religiøse symboler i skolen i Akershus. Det
samme forbudet gjelder i Oslo-skolen.
9
Hvorfor et forbud? Det er i hovedsak to argumenter som går igjen blant dem som
ønsker et forbud mot bruk av heldekkende hodeplagg i Norge. Det første er et ønske
om å motvirke undertrykking av kvinner. Det var også dette perspektivet Frp trakk
fram som hovedbegrunnelse for sitt forslag om et forbud i 2010. Partileder Siv
Jensen uttalte i den forbindelse at bruken av slike hodeplagg ikke handler om
valgfrihet for kvinner, men om at kvinnene ikke har noe valg: «Kvinner som lever i
et frihetselskende land, skal slippe denne type tvang».53 Leder i Oslo Ap, Jan Bøhler,
bruker samme begrunnelse. Han sier til VG at det er enkelte grupper som legger et
økende press på kvinner, blant annet for å få dem til å kle seg i heldekkende
religiøse plagg, og mener «Vi må støtte disse kvinnene slik at de kan stå imot dette
presset. Forbud kan være et slikt virkemiddel».54
Også LIM-nettverket (Likestilling, integrering, mangfold) har tatt til orde for et
forbud med lignende begrunnelse. I et høringsuttalelse til «NOU 2003: Det
livssynsåpne samfunn», skriver de at de anerkjenner retten til å være annerledes,
men at ansiktsdekkende plagg som burka og niqab er såpass ekstreme
uttrykksformer at det foreligger tungtveiende argumenter for regulering og
restriksjoner.55
Kommentatorene Elin Ørjasæter og Sven Egil Omdal er blant dem som i likhet med
domstolen i Strasbourg argumenterer utfra et syn på hva man kreve av deltakerne i
et samfunn. Deres hovedargument for å forby plagg som dekker ansiktet i det
offentlige rom, er dermed av hensyn til «oss andre». Ørjasæter er for et forbud fordi
det «beskytter oss andre mot en praksis som ødelegger vårt offentlige rom».56
Omdal innleder en kronikk om temaet på følgende måte: «Samfunnet trumfet
individet i Strasbourg denne uken. Kvinner som hevder at deres tro eller deres
identitet krever at de skjuler ansiktet, fikk til svar at normalt samliv mellom borgere
krever at vi viser hverandre hvem vi er». Han refererer til vedtaket i EMD som «(…)
et forsøk på å forsvare det ene av de revolusjonære kjernebegrepene: Frihet, likhet
og broderskap. Broderskapet, hvori opptatt søsterskapet, krever at vi gir fra oss noe
av friheten»57. Også statsminister Erna Solberg løfter dette argumentet etter
dommen fra EMD: «For meg er det en viktig verdi å kunne se ansiktet på dem man
treffer og snakker med. Det er viktig å formidle at i vårt samfunn bør vi møtes ansikt
til ansikt med et åpent sinn».58
Kritiske til forbud: Mange av de samme motargumentene fra Frankrike har dukket
opp her hjemme i diskusjonen av et forbud. Først og fremst at et forbud er et
angrep på religions- og ytringsfrihet, men også at det vil føre til isolasjon og økt
trakassering. I tillegg peker noen på at det kan provosere flere kvinner som ikke har
10
brukt heldekkende hodeplagg tidligere, til å begynne med det, og at det kan bidra til
økt spenning mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen.
Jusekspert Erik Bjørge, som underviser i jus ved Oxford-universitetet i England, har
bistått den franske kvinnen i søksmålet mot Frankrike. Han mener dommen er et
skritt tilbake i kampen for religionsfriheten og minner om at menneskeretter skal
verne dem som storsamfunnet oppfatter som «annerledes, eksentriske, uvelkomne
og provoserende». Han mener EMDs dom ikke er en blankofullmakt til andre land
som ønsker et lignende forbud, fordi det er lagt inn forbehold som gjør at denne
dommen vanskelig kan overføres fra franske til skandinaviske forhold.59
Flere muslimske kvinner i Norge som enten bruker eller har brukt niqab mener selv
at et forbud vil virke mot sin hensikt. I en kronikk i VG skriver den norske
konvertitten og tidligere niqab-bruker Sølva Nabila Saxelin at et forbud ikke vil føre
kvinner opp og ut og inn i bylivet, men bidra til mer isolasjon, når man ikke kan gå
ut lenger kledd som man ønsker. Saxelin understreker at både de kvinnene som
virkelig er overbevist om det, og de «få som er tvunget», vil trekke seg tilbake.60 Til
Klassekampen forteller Leyla Hasic, som har brukt niqab i tre år, at hun opplever økt
trakassering når islam og niqab blir omtalt negativt. Hun har selv opplevd å bli
trakassert, også med barn til stede. Selv mener Hasic et forbud mot niqab vil
medføre at kvinnene som rammes blir fratatt bevegelses- og trosfriheten. «Vi vil ikke
ha noe annet valg enn å sitte hjemme. Det påstås at et forbud er for å fremme
samfunnsdeltakelse, men vil i praksis virke mot sin hensikt», mener hun.61
Basim Ghozlan er forstander for Det islamske forbundet i Norge (DIF), en islamsk
menighet. Ghozlan ser selv ingen grunn, verken religiøs eller praktisk, til at kvinner
velger å gå med niqab. Han understreker at det er et lite mindretall kvinner som
bruker slike plagg i Norge i dag, og mener man bør finne andre måter å løse
problemet på enn et generelt forbud det. Ghozlan ser likevel behovet for å regulere
bruken av niqab på steder som skoler og universiteter.62
Religionshistoriker Kari Vogt er en av de fremste på sitt område i Norge. Hun mener
det ikke vanskelig å sympatisere med dommen fra EMD, men stiller spørsmålstegn
ved hva man kan oppnå ved et forbud i Norge, fordi det vil rette seg mot et «lite
antall kvinner». Hun frykter derimot at et forbud tilsvarende det franske vil kunne
oppildne en ny motepreget bølge med bruk av niqab, fordi mange vil føle seg
provosert. Vogt er imidlertid tydelig på at heldekkende ansiktsplagg er en barriere
for kommunikasjon og at man i ulike samfunnsroller er nødt til å vite hvem man
snakker til. Likevel tror hun det finnes bedre måter å løse denne utfordringen på.
Blant annet viser hun til en diskusjon i England om hvorvidt barnehageansatte kunne
bruke niqab. Der ble det konkludert med at det ikke var passende. Løsningen var å
11
forby bruken i barnehagene. Vogt mener man også i Norge bør forsøke å løse
lignende utfordringer lokalt når de oppstår.63
Dersom man skulle forby bruken av heldekkende ansiktsplagg her hjemme, blir det
opp til norsk politi å håndheve loven. Politiets Fellesforbund har ikke drøftet et
eventuelt forbud. Tidligere minoritetsombud i Politiet, Navjot Sandhu, er kritisk til et
generelt forbud. Hun mener det vil legge et stort ansvar på de som jobber i
førstelinja og er i direkte samhandling med minoriteter på gata. Hun viser til at noe
av suksessfaktoren bak den gode dialogen Oslo-politiet har til minoritetsbefolkningen
i Oslo er «gjensidig respekt, økt spisskompetanse på mangfold og ikke minst en ny
generasjon som søker seg til etaten», og setter spørsmålstegn ved hvordan vi som
rettsstat kan forvente at minoriteter skal samarbeide og respektere politiuniformen,
når den i «neste øyeblikk er tiltenkt å dra av kvinner et plagg, som for dem
symboliserer deres ære».67
Oppsummering: Gjennomgangen av situasjonen i Norge viser først og fremst at vi
har overraskende lite informasjon om hvilke kvinner som ikler seg heldekkende
ansiktsplagg. Det mest bekymringsfulle er at noen av disse kvinnene allerede i dag
opplever trakassering. Flere advarer mot at et forbud kan fremprovosere økt
radikalisering blant unge jenter, som kan ta på seg niqab i protest. Verken kvinner
som bærer niqab, forskere, politi eller representanter for den muslimske minoriteten
tror et forbud er rett vei å gå.
Konklusjon
Dommen fra EMD 1.juli var overraskende for mange. Domstolen aksepterer ikke
forbudet med bakgrunn i argumentet om kvinners rettigheter og likestilling. Heller
ikke argumentet om offentlig sikkerhet veier opp for å nekte kvinner bruken av
heldekkende plagg som niqab. Når den likevel gir franske myndigheter medhold i
innføringen av forbundet er det fordi den mener bruken av heldekkende ansiktsplagg
bryter med forutsetningene for å leve sammen i et samfunn.
Det er ikke vanskelig å være enig med franske myndigheter og EMD i at normal
interaksjon mellom mennesker vanskeliggjøres når noen skjuler ansiktet sitt helt. Vi
ønsker å være et åpent samfunn der det er plass til alle. Selv den mest inkluderende
samfunnskontrakt krever imidlertid at vi gir fra oss noe. Frihet til å mene, ytre og kle
seg som man vil er verdier vi setter høyt i det norske samfunnet. Men denne retten
må balanseres opp mot hvilke behov vi har som samfunn. Det kan i flere
sammenhenger være riktig å frarøve individets frihet «til», for å sikre felleskapets
frihet «fra». For eksempel er dette argumentet brukt for forbudet mot røyking. På
12
lignende vis mener flere at samfunnets behov for å se hverandres ansikter når vi
omgås i det offentlige rom, er viktigere enn vår individuelle frihet til å skjule det. Det
kan være prinsipielt riktig. Men vi må også være pragmatiske.
Anslagene vi har peker i retningen av at det er maksimalt 100 norske kvinner som
bruker niqab. Det er et begrenset problem. Vi mener derfor ikke at det forsvarer et
generelt lovforbud som gjør disse kvinnene til kriminelle. Dessuten har vi sett at det i
Frankrike er lett å peke ut de negative konsekvensene. De positive har vi imidlertid
ikke funnet. Vi er enige i at bruken av niqab er problematisk. Men vi må begynne et
annet sted enn ved et forbud.
Det første vi bør se på er vårt informasjonsgrunnlag for diskusjonen. Tallet på 100
kvinner er ikke verifiserbart. Antakeligvis er 50 er mer sannsynlig tall. I en befolkning
på fem millioner mennesker er det en forsvinnende liten andel. Vi har også
begrenset oversikt over hvem som skjuler seg bak de heldekkende ansiktsplaggene i
Norge i dag. Hvor bor de, og hva gjør de? Jobber de, studerer de, har de barn, eller
tilbringer de all sin tid innenfor hjemmets fire vegger? Hvorfor velger de å ta på seg
niqab før de møter verden en mandag morgen? Eller velger de det kanskje ikke
selv? Blir de direkte tvunget av familien, eller kanskje indirekte gjennom
forventninger og press?
Vi vet ikke. Gjennom arbeidet med dette notatet ble vi overrasket hvor lite
informasjon man har om kvinnene man omfatter med et eventuelt forbud. I 2011 fant
danske forskere ut at det i landet er tre danske kvinner som bruker burka, mens det
er 150-200 som bruker niqab.64 For å komme fram til tallene snakket forskerne med
helsesøstre, imamer og besøkte religiøse fester blant muslimer. Det kan være
selvsagt være flere problematiske sider ved å innhente slik informasjon. I Norge
registrerer vi ikke mennesker på bakgrunn av deres religiøse overbevisning. Det er
lite sannsynlig eller ønskelig med dør-til-dør aksjoner for å kartlegge kvinner som
bruker niqab. En forutsetning må likevel være at vi vet hva og hvem vi snakker om,
når vi diskuterer endringer i livene deres. Det bør ikke være umulig å få mer
kunnskap om dem. Her bør norske myndigheter samarbeide tett både med
minoritetsmiljøene, politiet, skoler og helseinstitusjoner. I tillegg bør man ikke minst
invitere til samarbeid med kvinnene selv. Først når vi har en bedre
virkelighetsbeskrivelse kan vi diskutere hva vi skal gjøre videre.
I januar 2013 sendte den rødgrønne regjeringen «NOU 2013: Det livssynsåpne
samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk», på høring. Utvalget, ledet av biskop
Sturla Stålsett, konkluderer med at man alltid bør legge til grunn den egne
fortolkningen bæreren av et religiøst symbol har. Derfor argumenterer utvalget for
at det:
13
«(…)som hovedregel bare være praktiske grunner som kan begrunne
begrensninger i den enkeltes frihet til å velge sine symboler og klesplagg. Slike
praktiske grunner omfatter for eksempel hensyn til sikkerhet, helse, hygiene eller
identifikasjon, men ikke fortolkninger med hensyn til om symbolene for eksempel
symboliserer undertrykkelse. Det er først og fremst den faktiske undertrykkelsen
som må bekjempes, ikke dens eventuelle symbolske uttrykk».
Hvis målet er å hindre undertrykking, eliminerer vi bare symptomet, ikke problemet,
når vi forbyr heldekkende ansiktsplagg i det offentlige rom. Kvinner som blir tvunget
av sine fedre, brødre eller ektemenn til å bruke slike plagg kan fortsatt bli utsatt for
diskriminering og trakassering hjemme, selv om niqab er blitt forbudt. Dersom vår
etterlyste kartlegging viser at mange av kvinnene som bruker heldekkende
ansiktsplagg i dag blir tvunget til det, må vi selvsagt sette inn tiltak. Vi må vurdere
hvordan vi bedre kan nå miljøene der dette skjer, og gi nødvendig bistand, støtte og
ikke minst opplæring i norsk lov og kultur. Her må barnevern, krisesentre, politi og
de religiøse miljøene bidra.
Den informasjonen vi har tilgjengelig tyder imidlertid på at det i hovedsak er unge
radikale kvinner og konvertitter det dreier seg om. De velger selv å ikle seg niqab,
og de gjør det fordi de ønsker å markere avstand til oss andre. At de velger å melde
seg ut av det norske samfunnet på denne måten bør bekymre oss. Et velfungerende
demokrati fordrer deltakelse. Disse kvinnene signaliserer sterkt at de ikke ønsker å
delta. Å møte et maskert menneske på gata kan helt klart være skremmende, slik
kommentator Elin Ørjaseter argumenterer. Men det som er skummelt er imidlertid
hva plagget ser ut til å representere. Flere av kvinnene har tilknytning til svært
radikale miljøer. At det rapporteres at bruken øker kan tyde på at oppfatningen om
et norsk samfunn som føles fremmed deles av stadig flere. Det må vi ta på alvor.
Jobben vår blir å identifisere hvorfor følelsen av fremmedgjøring og utenforskap
oppstår, og finne ut hva vi kan gjøre for å hindre at det skjer. Vi bør se på hvordan
vi kan integrere disse problemstillingene i etablerte systemer som allerede jobber
mot unge i dag. Radikalt og ekstremt tankegods forsvinner ikke selv om niqaben
gjør det, kanskje blir det bare mer skjult. Er det en utvikling vi ønsker oss?
Det har vært vanskelig å finne eksempler på at forbudet i Frankrike har hatt positive
effekter. Eksempler på det motsatte er det imidlertid mange av. Sannsynligheten for
at de som bruker plagget skal slutte, er liten. Et forbud får i stedet to konsekvenser:
At kvinnene nekter å følge forbudet, eller at de isoleres og slik føler seg fratatt
muligheten til å delta i samfunnet. I Frankrike har begge deler skjedd.
14
Det er også bekymringsfullt at trakassering og diskriminering mot muslimer er
økende. Man kan selvsagt ikke uten videre påvise kausalitet mellom forbud og antall
hathandlinger utført mot kvinner med niqab eller mot muslimer generelt i Frankrike.
Det finnes på nåværende tidspunkt ikke sammenlignbare tall på hathandlinger mot
muslimer i Europa65, noe som kunne hjulpet oss med å se hvordan det franske
forbudet har påvirket utviklingen av slike handlinger. At antallet hathandlinger mot
muslimer er tredoblet etter forbudet ble vedtatt gjør det imidlertid naturlig å tro at
det har bidratt.
Nesten åtti prosent av dem som utsettes for slike handlinger i Frankrike, er kvinner.
Det er også et faktum at kvinner som bærer niqab, utsettes for trakassering,
diskriminering og også vold. I en rapport ført i pennen av «Open Society Justice»
forteller kvinner at de opplever trakassering og også fysiske angrep fra en
offentlighet som de mener nå føler seg berettiget til å ta saken i egne hender. I
dommen fra EMD uttrykkes det bekymring for om et forbud mot heldekkende
ansiktsplagg kan bidra til intoleranse og forsterkning av stereotypier. De minner
også om at en stat har ansvar for å sørge for det motsatte. Her hjemme forteller
kvinner som bruker heldekkende ansiktsplagg at de allerede i dag opplever å bli
trakassert. Dersom slike forhold øker i styrke gjennom innføringen av et forbud, har
vi trådt alvorlig feil.
I tillegg bør vi ta innover oss advarslene om at et forbud kan bidra til skarpere
fronter blant minoritets- og majoritetsbefolkningen. Vi er bekymret for at et forbud
kan nøre opp under forestillinger om Norge som en lite inkluderende stat og dermed
bidra til økt rekruttering til radikale miljøer. Dersom resultatet av et forbud blir at
flere unge jenter tar på seg heldekkende ansiktsplagg, har vi mislykkes.
Selv om det rapporteres om flere tilfeller nå enn før, er bruken av heldekkende
ansiktsplagg et svært begrenset problem i Norge i dag. Erfaringene fra Frankrike
viser at forbudet har forverret kvinners situasjon og medført negative konsekvenser
for deres personlige sikkerhet. En lignende situasjon ønsker vi oss ikke i Norge.
15
Kilder
1Niqab:
Et ansiktsslør/tøystykke som dekker hele ansiktet og håret med bare en smal åpning til øynene. Bæres
særlig av muslimske kvinner. Når man snakker om heldekkende hodeplagg i Norge som også skjuler deler av
ansiktet referer man til niqab. Brukes sammen med heldekkende kroppsplagg. Burka: Et heldekkende plagg med
slør som dekker hele ansiktet eller har en åpning for øynene. Plagget er en ankellang kappe som også dekker
hode og ansikt med et gitter foran øynene. Begrepene niqab og burka blir ofte feilaktig brukt om hverandre.
Burkaen er plagget som skjuler mest og er utbredt i Afghanistan og grenseområdene mellom Afghanistan og
Pakistan. Det finnes ingenting som tyder på at burka blir brukt i Norge.
2 http://www.lemonde.fr/societe/article/2011/04/04/le-ministere-de-l-interieur-devoile-la-circulaire-dapplicationsur-le-voile-integral_1502514_3224.html ;
http://edition.cnn.com/2010/WORLD/europe/09/14/france.burqa.ban/
3 http://www.lepoint.fr/actualites-societe/2010-04-27/sondage-70-des-francais-pour-une-loi-interdisant-levoile/920/0/448219
4 http://www.lefigaro.fr/politique/2009/06/23/01002-20090623ARTFIG00055-sarkozy-la-burqa-n-est-paslabienvenue-.php; http://www.lefigaro.fr/actualite-france/2010/04/22/01016-20100422ARTFIG00561-ladignitede-la-femme-base-juridique-du-futur-texte-.php
5 http://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-145466;
http://www.amnesty.org/en/news/european-court-ruling-full-face-veils-punishes-women-expressing-theirreligion2014-07-01
6 http://uk.reuters.com/article/2014/07/01/uk-france-burqa-idUKKBN0F64SK20140701
7 Punkt 139 og i EMDs dom: http://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-145466
8 Domstolen bruker begrepet «living together»
9 Punkt 141 og 142 i EMDs dom: http://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-145466
10 http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/3325285.stm; http://www.ukessays.com/essays/religion/the-concept-oflaicite-in-france-religion-essay.php
11 Punkt 129 i EMDs dom: http://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-145466
12 Punkt 149 i EMDs dom: http://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-145466
13 http://goo.gl/OUYiuF (artikkel fra Le Parisien, LINK forkortet via Google URL)
14 http://www.refworld.org/cgi-bin/texis/vtx/rwmain?docid=4cf2d09b2d
15 http://www.assemblee-nationale.fr/13/pdf/rap-info/i2262.pdf
16 http://www.lefigaro.fr/actualite-france/2009/07/30/01016-20090730ARTFIG00202-la-burqa-unphenomenemarginal-en-france-.php
17 En moderne puritansk og reformistisk tilnærming til islam som legger avgjørende vekt på å vende tilbake til en
bokstavelig tolkning av islamske grunnlagstekster (Koranen og hadith) og ønsker å «renske» islamsk tro og
praksis for det som anses som «ikkeislamske» elementer. Kilde: Store norske leksikon.
18
Side 29 og side 42 i rapporten: http://www.assemblee-nationale.fr/13/pdf/rap-info/i2262.pdf;
http://www.loc.gov/law/help/france-veil.php#t12
19 http://www.20minutes.fr/politique/1135021-20130410-voile-combat-place-femme-selon-valls
20 http://chicagopolicyreview.org/2013/08/08/uncovering-womens-rights-the-burqa-ban-and-the-fight-forequalityin-france/
21 http://www.pewglobal.org/2010/07/08/widespread-support-for-banning-full-islamic-veil-in-western-europe/
22 http://www.contrepoints.org/2013/10/09/141934-fallait-il-interdire-niqab
23 http://www.npr.org/2011/04/11/135305409/frances-burqa-ban-adds-to-anti-muslim-climate
24 Punkt 37 i dommen fra EMD: http://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-145466
25 http://www.lemonde.fr/societe/article/2011/04/11/voile-integral-les-syndicats-de-police-denoncent-une-loiinapplicable_1506044_3224.html
26 http://www.nytimes.com/2010/07/14/world/europe/14burqa.html
27 http://www.droitdesreligions.net/actualite/nouvelleactu/novembre_2009/003.htm ;
http://www.economist.com/node/15270861
28 http://www.lemonde.fr/societe/article/2013/08/02/voile-islamique-une-loidifficilementapplicable_3455937_3224.html
29 http://www.lexpress.fr/actualite/societe/fait-divers/trappes-six-personnes-en-garde-a-vue-un-garcon-de-14ansgravement-blesse-a-l-oeil_1267895.html; http://www.lexpress.fr/actualite/societe/fait-divers/videotrappes-ceque-l-on-sait-de-la-nuit-d-affrontements_1267859.html; http://www.theguardian.com/world/2013/jul/21/parisriots-police-identity-check-muslim; http://www.economist.com/news/europe/21582314-violence-erupts-overcontroversial-burqa-ban-troubletrappes
16
30
http://www.nytimes.com/2012/09/02/world/europe/tolerance-eases-impact-of-french-ban-on-full-faceveils.html?pagewanted=all; http://www.care2.com/causes/france-bans-niqab-violence-against-muslim-womenrise.html; http://rt.com/news/france-anti-muslim-attacks-460/
31 http://www.theguardian.com/world/2011/sep/19/battle-for-the-burqa
32 http://www.lepoint.fr/societe/la-femme-voilee-agressee-a-argenteuil-a-perdu-son-bebe-18-0620131682024_23.php
33 http://www.islamophobie.net/sites/default/files/CCIF-RAPPORT-2014.pdf
34 http://online.wsj.com/articles/european-human-rights-court-upholds-frances-burqa-ban-1404210496
35 http://www.npr.org/2011/04/11/135305409/frances-burqa-ban-adds-to-anti-muslim-climate
36
http://www.opensocietyfoundations.org/sites/default/files/a-unveiling-the-truth-20100510_0.pdf
http://online.wsj.com/articles/european-human-rights-court-upholds-frances-burqa-ban-1404210496
38 http://www.thelocal.fr/20140402/on-in-three-french-say-they-are-racist
39 http://www.nrk.no/norge/store-utelukker-ikke-nikabforbud-1.11810335
40 http://www.p4.no/story.aspx?id=575675
41 http://www.dagbladet.no/2014/07/02/nyheter/samfunn/politikk/innenriks/niqab/34152358/
42 http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347502
43 http://klassekampen.no/article/20140703/ARTICLE/140709986
44 Muntlig uttalelse fra Linda Alzghari, daglig leder i Minotenk (4/7-2014), til tankesmien Agenda.
45 http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Menneskerettighetsdomstolen-Det-er-lov-a-forby-burka-ogniqab7623063.html#.U7apRU0cxmN
46 http://www.klassekampen.no/article/20140703/ARTICLE/140709986; og personlig kommunikasjon med
tankesmien Agenda (4/7-2014).
47 http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/from_our_own_correspondent/8744092.stm
48 https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32860/MasterSolli.pdf?sequence=2
49 http://ahmadiyya.no/index.php/56-islam/feature-house8/609-kvinnens-stilling-i-islam?showall=&start=7
50 Personlig kontakt med Asma Javaid i Ahmadiyya-menighetens kvinneforening (4/7-2014) 55 Side 156 i NOU
2013: Det livssynsåpne samfunn.
51 Artikkel 9, andre ledd i EMK: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/19981999/otprp-nr-31998-99-/16.html?id=159300
52 Informasjon mottatt fra Kunnskapsdepartementet (4/7-2014)
53 http://www.dagbladet.no/2010/02/20/nyheter/innenriks/frp/burka/10505085/
54 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/islam-debatten/heldekkende-plagg-kan-bli-forbudt-inorge/a/23244247/
55 http://www.regjeringen.no/pages/38227170/343-LIM.pdf
56 http://orjas.blogg.no/1404294849_burkaniqab_er_som_fin.html
57 http://www.aftenbladet.no/meninger/omdal/Ansikt-til-ansikt-3457941.html#.U7mtM00czcy
58 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stoltenberg-regjeringen/det-er-viktig-aa-kunne-se-ansiktet-paa-demmansnakker-med/a/23246548/
59 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stoltenberg-regjeringen/det-er-viktig-aa-kunne-se-ansiktet-paa-demmansnakker-med/a/23246548/
60 http://www.vg.no/nyheter/meninger/tro-og-livssyn/en-skam-for-muslimer/a/23245683/
61 http://klassekampen.no/article/20140703/ARTICLE/140709986
62 http://klassekampen.no/article/20140703/ARTICLE/140709986
63 Muntlig uttalelse fra religionshistoriker Kari Vogt (4/7-2014), til tankesmien Agenda 67 Sandhu i en skriftlig
uttalelse til Agenda (4/7-2014).
37
64
http://politiken.dk/indland/ECE878265/kun-tre-kvinder-baerer-burka-i-danmark/
65
CCIF deltar imidlertid i et paneuropeisk prosjekt der målet er å lage en felles metodologi for å overvåke slike
tilfeller.
17