Transcript Opium for folket - Valdisholm forlag

10
Lørdag 29. oktober 2011
BOKMAGASINET
KLASSEKAMPEN
Islam: Bedriver Jørgen
Sandemose religionskrig?
Opium
for folket
ørgen Sandemose
har i år publisert to
nært sammenhengende bøker med
relevans for forholdet mellom religion og
samfunnsteori.
I den første boka, «Kritikk
av globaliseringsteorien»,
forsvarer Sandemose en
oppfatning av Marx’ historiske
materialisme som bidrar til å
tydeliggjøre Marx’ plass blant
andre store teoretikere om
sosiokulturell evolusjon. Han
klassifiserer trinn eller epoker
i evolusjonen, med urkommunisme som et universelt første
trinn og «asiatisk produksjonsmåte» som et universelt
annet trinn. «Asiatisk» er
misvisende for så vidt som
denne etter-primitive produksjonsmåten ikke bare finnes i
Asia, men over hele verden, i
det som ofte kalles høykulturer. Inntil den gresk-romerske
utviklingen setter i gang, som
i sin tur fører til føydalisme og
kapitalisme – den vestlige
Sonderweg i verdens utvikling, som transformerer
høykultur til modernitet.
Sandemose er mildt sagt
svært skeptisk til muligheten
for en «asiatisk» økonomi med
virkelig kapitalistisk ansikt,
hva enten det dreier seg om
Kina, Japan eller Brasil.
J
I den andre boka om «Venstre-
fløyen og islam» utvikler
Sandemose et krast kritisk
perspektiv på islam som en
religion basert på underkastelse og lydighet, vold,
erobringskriger og asiatisk
produksjonsmåte med en i
dag utstrakt eksport av
arbeidskraft til Vesten. Minst
like harde er hans angrep på
de aller fleste av dem som
regner seg til den såkalte
venstrefløyen i norsk politikk,
for ikke å ha tatt inn over seg
hva islam er. Sandemose vil
verken stenge grensene eller
SAKPROSA
Jørgen Sandemose
Venstrefløyen og islam
Valdisholm forlag 2011, 175 sider
avvikle asylinstituttet. Men
bedriver han religionskrig?
Jeg mener ja. Saken er
likevel komplisert. Sandemose hevder at vestlig-intellektuelles forhold til islam har
vært preget av en vilje til å
ignorere sin egen historiskreligiøse bakgrunn. Han er
selv ateist og tenker seg i siste
instans at innvandrere i
klassiske proletaryrker med
tiden kan forstå seg som
ateister, på lik linje med
andre proletarer. Han kriger
altså i en viss forstand mot all
religion. Likevel forsvarer
han kristendommen i sammenligning med islam, og da
spesielt protestantismen som
en progressiv kjærlighetsreligion. Han utelukker ikke at
flere mennesker kan være
drept i kristendommens navn
«enn hva som er tilfellet med
underkastelsesreligionen
islam.» Den vestlige særutvikling går over slaveri og
livegenskap til kapitalistisk
storindustri, men dette var, i
sammenligning med islamske samfunnsforhold, en
langt mer produktiv og
frihetlig prosess. Hvor ligger
Fraktfri
Du har mange kundefordeler hos oss:
• Fraktfritt på alle ordrer over kr 248,–
• Ingen pristillegg – uansett betalingsmåte.
• RASK LEVERING: Bøker på lager sendes
samme dag vi får din ordre.
20.000 titler på lager, velkommen til oss:
haugenbok.no
Norges raskeste nettbokhandel
[email protected] / tlf 70 07 45 00 / Postboks 175, 6101 Volda
VESENSFORSKJELLIG? Å benekte at
kristendommens betydning
for dette?
Sandemose betoner betydnin-
gen av den kristne inkarnasjonstanken og er spesielt
opptatt av det kristne dogmet
om treenigheten som den
mest avanserte form for
monoteisme. Sentralt står
tanken om mennesket skapt i
Guds bilde: Når Gud sendte
sin kjødelige sønn til menneskene og han døde for dem, da
blir kjærlighetsmotivet
viktig. Vi er alle ett i Kristus,
sa Paulus, og Sandemose
forbinder dette med dionysiske fruktbarhetsriter som
gikk forut i antikken, han
tolker dem som uttrykk for
arbeidets slit og for lidelse.
Likevel: Arbeidet og
lidelsen blir vendt til produktivitet i Vesten – en produktivitet som gikk sammen med
systematisk utbytting, men
som gjennom en slags
Bokloftet
PÅ L Ø IT E N
BR Æ ND ER I
50.000 brukte bøker
innen alle emner,
spesielt bygde-bøker.
Åpent hver dag 11-17.00
Søndag 12-17.00
Besøk oss på
www.bokloftet.no
Tlf. 625 90 860
BOKMAGASINET
KLASSEKAMPEN
Lørdag 29. oktober 2011
Marx’ tid, men like mye i dag.
Å tro noe annet er idealisme.
Proletaren er overlegen i
forhold til andre i kraft av
hans subsumpsjon under
kapitalens rytme. Han forstår
at frihetens problematikk
ligger en del dypere enn
borgerskapet er i stand til å
innse. Hans forakt for
religionens trøstende karakter er derfor ikke så drønnende som hos borgerlige
intellektuelle.
Sandemose påstår altså at
Marx har rett i sin forståelse
av kapitalismen, inklusive
den unge Marx’ tese om at
religion er opium for folket.
Hva skal vi mene om dette?
Og hvorledes forholder det
hele seg til islam?
Jeg må nøye meg med tre ting.
islam har en indre mystikk, er blant annet å ignorere sufisme.
Kapitalens egen mystikk
fremtrer som produksjon for
produksjonens egen skyld.
Sandemose ser en sammenheng mellom kristendommens mystikk og kapitalismens tilsynelatende mystiske
produktivitet, samtidig som
han anser islam og jødedommen som religioner uten
indre mystikk.
Som kjent forsvarte Max
Weber en tese om protestantismens betydning for
kapitalismens framvekst.
Med Marx går Sandemose et
skritt videre: Han hevder at
Weber tar feil når han mener
at moderne proletarers
rasjonalisme, til forskjell fra
det tidlige proletariatet, ikke
går sammen med religion.
Han beskriver (i et engelskspråklig arbeid) hvordan
kalvinismen opprinnelig
gjorde arbeidsprosessen om
til en eneste lang gudstjeneste, til en fruktbar «everlasting
togetherness» som passet
utmerket sammen med den
kommende storindustriens
«reale subsumpsjon» av
proletariatet under et «steadily throbbing, rhythmic machinery.» Han mener at arbei-
FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
dere tenderer mot å se den
kristne religionen som
uttrykk for solidaritet mellom
arbeidende, hvilket for ham
tilsvarer en ikke-revolusjonær, trade-unionistisk
frihetsbevissthet.
Det Weber ikke forstår, er
ifølge Sandemose at kapitalismen har behov for en mystifiserende overbygning som lar
samfunnsforholdene fremstå
som en tvingende aktiv,
uforanderlig skinnende natur.
Penger og kapital blir til en
slags fetisjer som blender og
gjør avmektig. Dette gjelder
for Sandemose ikke bare for
Norsk kritikerlag og Deichmanske bibliotek inviterer til
For det første er det viktig å ta
vestlige tradisjoner på alvor,
også når det sammenlignes
med Østen. Sandemose har
arbeidet lenge og intenst ikke
bare med Marx, men også
med de store øst/vest-komparatistene Weber og (spesielt)
Hegel, blant mye annet.
Resultatet gjør inntrykk.
For det andre tar Sandemose ikke andre tradisjoner
tilsvarende på alvor. Å påstå
at islam ikke er en kjærlighetsreligion med indre
mystikk er blant annet å
ignorere den siden av islamsk
erfaring som kalles sufisme.
Tror man at sufisme bare er et
slags ytre tillegg til en
juridisk strukturert religion
med hermeneutikkforbud, da
lukker man ute en tusenårig
mangfoldig tradisjon som i
tillegg til intellektuell-mystisk dybde også har hatt sterk
folkelig betydning. Tro bare
ikke at islamske innvandrere
i Norge er «fri» for slik indre
mystikk, som også målbærer
religiøs frihetserfaring! La
meg i tillegg bare nevne at
Gerschom Scholem i et
banebrytende livsverk har
vist mystikkens store betydning i jødedommen.
Jeg er ikke noen autoritet
på mystikk og islam, like lite
som jeg er det på verdens
økonomihistorie. Sandemose
vil kanskje svare at jeg nå
svermer på de første områder
og glemmer hans perspektiv
på det siste. Til dette vil jeg i
det minste svare at Sandemose ikke hadde behøvd å
velge et så hardt vokabular i
omgangen med sine motstandere. Han kunne for eksempel
ha slått opp i William Chittics
lille bok «Sufism», som jeg
konsulterte for anledningen.
I tillegg forekommer det meg
at Sandemose også har sine
svermerier, nemlig for fetisjismen som allmenn forklaringsmodell og for tanken om
et etter-rettslig, virkelig fritt
samfunn. Han tar kristendommen på alvor, men dette
betyr for ham dypest å se den
ut fra den kapitalistiske basis,
som et trøstende innslag i en
virkelighet som hele tiden
ideologisk melder at den er
uavvendelig. Sandemose er
ærlig og rapporterer om «Det
kommunistiske manifest»
med sin beskrivelse av
hvordan borgerskapet stadig
ryster samfunnsforholdene,
fordamper det hellige og
lærer menneskene å se
nøkternt på samfunnet.
Kanskje dette i dag må bety å
se på kapitalistisk økonomi
som et eget «indre utland» i
det moderne samfunnet, full
av kamp om rettferdighet.
Marx nøyer seg selvsagt
ikke med dette og Sandemose
følger ham med de sterkeste
formuleringer. Han mener at
sanne intellektuelle må være
mer enn «interessert i en
frihet», som han sier, i stedet
dreier det seg om «å utforske
ethvert ondes rot.» Dette
betyr nok ikke bare å avsløre
det onde, men også å åpne
fullstendig for den dypere
frihetsforståelse proletaren
representerer. Men her baner
en underkompleks forståelse
av frihet seg vei, som Sandemose deler med Marx.
Hvorfor skulle han ellers
betone at menneskerettighetene ikke i seg selv utgjør et
rasjonelt element i samfunnet, men bare i forbigående
forstand – med andre ord at
slike rettigheter kan avskaffes når de blir unødvendige?
Er det ikke tvert imot rasjonelt å holde fast på den
ironiske sannhet i slagordet:
«All power to the people who
cry all power to the people»?
Helge Høibraaten
[email protected]
4 km
bruktbøker
KRITIKERSALONG
i Deichmanske bibliotek, avd. Grünerløkka, Schous plass i Oslo,
torsdag 3. november kl. 19.00
SØKELYS PÅ BJØRN SORTLAND
Bjørn Sortland mottok Aschehougprisen 2011. Han har skrevet flere typer barne- og
ungdomslitteratur, med en særlig interesse for kunst. Som en oppfølger til prisen spør
vi: Hva er karakteristisk ved Sortlands forfatterskap? Hvor ligger kvaliteten? Bidrag fra
Anne Schäffer, Marianne Lystrup og Bjørn Sortland selv. Ordstyrer er Morten Haugen.
Arrangementet er støttet av Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord.
11
www.bokbyen.no