På samme jord
Download
Report
Transcript På samme jord
PÅ SAMME JORD
RELIGIONER OG LIVSSYN
Hva skal du kunne?
RELIGIONER OG LIVSSYN
Hva er religion?
- ”være bundet til noe”
De
som hører til et felleskap eller en organisasjon
De deler en felles tro på en gud/guder eller en vilje/kraft
De deltar i bestemte handlinger, som for eksempel
feiring av høytider
De har en oppfatning av noe som er hellig
HVA ER HELLIG?
Felles for alle religionene er at de oppfatter noe
som hellig.
I religiøs betydning er hellig noe guddommelig,
noe opphøyet og totalt annerledes.
HVA ER ET LIVSSYN?
En helhetlig måte å tenke om mennesket og
virkeligheten på. Det omfatter synet på de store
spørsmålene i livet og hva som er rett og galt.
Alle religioner inneholder et livssyn, men ikke
alle livssyn er religiøse.
LIVSSYNSHUMANISMEN
eller humanetikken er et livssyn som setter
menneskene i sentrum.
Det er livet på jorda, menneskenes erfaringer,
kunnskap og evne til empati som er det
grunnleggende.
Humanetikerne opplever at menneskelivet er
spesielt verdifullt og mangesidig.
Menneskene kan selv skape et godt liv uten
troen på en gud.
-
RELIGIONER MED BAKGRUNN I MIDTØSTEN
Har hver sine særpreg, men også noen
fellestrekk.
Religionshistorisk sammenheng mellom dem.
Mange felles sentrale personer
Adam,
Abraham, Moses og David er veldig sentrale
i jødedommen og kristendommen, de regnes som
profeter i islam.
FIRE VIKTIGE FELLESTREKK
De er monoteistiske.
De er åpenbaringsreligioner.
De er skriftreligioner.
Synet på historien.
RELIGIONER MED RØTTER I INDIA.
Hindusime og Buddhisme
2
fellestrekk
1.
2.
Synet på verden
Samsara
DET SENTRALE I RELIGIONENE
Humanetikken
Kristendom
Koranen – Lydighet mot lovene som står her.
Hinduismen
Toraen – leve etter bud og forbudene
Islam
Jesus – Guds sønn og verdens frelser. Tro på Jesus-) evig liv.
Jødedom
Det sentrale punktet for humanetikerne er menneskenes liv på jorda.
Tilbedelse av en rekke guder
Buddhisme
Følge Buddhas lære for å oppnå oppvåkning (Nirvana)
HELLIGE STEDER OG HELLIGE TEKSTER
Hva skal du kunne?
HELLIGE HUS
Humanetikerne
Forsamlingshus - Humanetikerne samles i
forskjellige hus eller seremonirom. Huset skal
være en vakker og stemningsfull ramme rundt
samlingene og seremoniene.
Kristendom
Kirke
– Mange former, men noen er formet som et kors.
Alle kirker er vigslet. Brukes primært til gudstjenester, og
kristne overgangsritualer. (Dåp, konfirmasjon, bryllup og
begravelse.) Menn og kvinner sitter sammen og det er
ingen formelle regler for hva en skal ha på seg.
Jødedom
Synagogen
- Jødene samles til gudstjenester. Torarullene
oppbevares i et skap på veggen som vender mot
Jerusalem. Foran skapet er et forheng som er pyntet med
jødiske symboler. Kvinner sitter ikke sammen med menn
i synagogen. De sitter enten i et eget rom, eller oppe på
galleriet. Menn må ha på seg en kipa når de er i
synagogen.
Islam
Moske
– Skal helst være en egen bygning ”designet”
som en moske, men midlertidige bygninger kan også
brukes. Muslimske menn samles til de fem daglige
bønnene, til fredagsbønnen og til feiring av høytider. Inne
i moskeen viser qiblaveggen veien mot mekka. Man må
foreta en rituell renselse før de kommer inn i moskeen,
”den lille renselsen”. Menn og kvinner sitter i forskjellige
rom. I bygninger som er bygd som moskeer, er det også
en minaret.
Hindusimen
Tempelet
– Er gudenes bolig. Hinduistene kommer til
tempelet for å ofre til gudene. De gir gaver til prestene,
som gir gavene videre til gudene. Det viktigste for de
troende er og se og bli sett av gudene de tilber. Man må
være ”ren” og ta av seg skoene før man går inn i
tempelet.
Buddhismen
Tempelet
inneholder forskjellige haller.
Meditasjonshallen eller innvielseshallen regnes som de
helligste i tempelet. Buddhistene besøker tempelet som
individer og ikke som en del av en menighet. De tar av
seg på beina og ofrer frukt eller vann til Buddha.
HELLIGE STEDER I RELIGIONENE.
Kristendom
Kirkene, Israel (det hellige land) og helgensteder.
Jødedom
Synagogen, Kanaan (Israel), Jerusalem
Islam
Moske, Mekka, Medina og Jerusalem
Hinduismen
Tempelet, fjelltopper, elver, landområder, skoger, byer og lignende der
guder har levd. Eks. Himalaya og Ganges
Buddhismen
Tempelet, Fire hellige steder som mål for pilgrimsreiser: Der Buddha ble
født, stedet han nådde oppvåkning, stedet han holdt sin første tale og
satte hjulet i gang og der han døde.
KUNST
Kristendom
Varierer
fra kirke til kirke, men det er lov å avbilde
både Jesus og Gud.
Jødedom
Forbud
mot og lage bilder eller andre kunstneriske
framstillinger av Gud. Pga. Bildeforbudet er kunsten
preget av kalligrafi, ornamentikk og utsmykninger
KUNST
Islam
Kunsten
i Islam er laget for å prise den ene Gud,
Allah. Muslimene har som Jødene bildeforbud.
Hinduismen
Kunsten kan vise mange eksempler på guder som
er avbildet, og flotte tempelutsmykninger. Det er
vanlig med bilder og figurer som skal forestille de
forskjellige gudene.
KUNST
Buddhismen
Buddhistisk
kunst er svært rik og variert. Kunsten
er først og fremst rettet inn mot å hjelpe
buddhistene i meditasjon og i å få større
selvinnsikt.
HELLIGE TEKSTER
Kristendom
Bibelen
Det
gamle testamente
Det nye testamente
Jødedom
Tanach
er navnet på den hebraiske Bibelen.
Talmud er den muntlige navnet på Tora (Tora er de
5 Mosebøkene)
Siddur er jødenes bønnebok.
Islam
Koranen
består av 114 surer (kapitler)
Åpenbaringene er Guds ord til menneskene
(mottatt av Muhammad) Tekstene inneholder
lovprisninger av den ene Gud. Regler om hvordan
menneskene skal være mot hverandre, juridiske
lover, rituelle regler og korte fortellinger.
Hinduismen
Flest hellige skrifter. Kommer stadig flere tekster!!!
Åpenbarte tekster:
Shruti, det som er hørt.
Veda, de åpenbarte tekstene. Består av fire tekstsamlinger.
- Den første heter Rigveda fra ca 1200 f. kr. Rigveda inneholder blant annet hymner og
hvordan de skulle synges. Står på sanskrit.
-Upanishadene er den siste av tekstene i Veda. Upanishadene er læren om:
At det fins et uforanderlig selv eller sjel i hvert menneske, atman
At det fins en kraft som er over gudene, kilden til alt som er, brahman
At mennesket blir født på nytt og på nytt, samsara
At menneskets handlinger får følger for hva man blir gjenfødt som, karma
At mennesket, gjennom meditasjon, kan bryte gjenfødelsens sirkel og nå frelse,
moksha
At man kan komme i kontakt med selvet og bli ett med brahman
-Upanishadene er den siste av tekstene i Veda. Upanishadene er læren om:
At det fins et uforanderlig selv eller sjel i hvert menneske, atman
At det fins en kraft som er over gudene, kilden til alt som er,
brahman
At mennesket blir født på nytt og på nytt, samsara
At menneskets handlinger får følger for hva man blir gjenfødt som,
karma
At mennesket, gjennom meditasjon, kan bryte gjenfødelsens sirkel
og nå frelse, moksha
At man kan komme i kontakt med selvet og bli ett med brahman
Mennskeskapte tekster:
Smriti, det som er husket.
Mahabharata (fire ganger så stort som bibelen!) Her finner vi Bhagavagita
som er fortellingen om fem brødre, deres fettere om et kongedømme.
Denne teksten er viktig for her presenteres de ulike veiene til frelse.
Ramayana ( like stor som bibelen) Fortellingene om Rama og Sita.
Purana-tekster diverse fortellinger om gudene.
Buddhismen
Tripitaka
Den
– De tre kurvene
første kurven inneholder regler for munker og
nonner.
Den andre kurven inneholder Buddhas taler og
hendelser fra hans liv.
Den tredje kurven inneholder Buddhas lære slik den
kommer fram i den andre kurven.