Transcript Ny Toyota Hilux på plass for å spreia den glade bodskapen i Senegal!

LYS OVER LAND
LYS OVER LAND NR. 2 – JUNI 2012 – 72. ÅRGANG
Ny Toyota Hilux på plass for å spreia
den glade bodskapen i Senegal!
noen som mistet livet i demonstrasjoner og noen som ble skadd,
men når vi ser på hvordan det har gått i både Mali og Elfenbenskysten, må vi si at det har vært fredelig. Resultatet ble at Senegal fikk
ny president, som er veldig populær blant annet her i Fatick. Det er
godt det er over for denne gangen og Senegal kan igjen komme inn i
vanlig modus. Veldig mange ting stoppet opp under valget, prisene
steg og skolene var stengt på grunn av streik. Prisene har sunket litt
og skolene har åpnet. Folk er stort sett optimistiske og ser fram til
det president Macky Sall kan få til.
(Foto: Anette Nordhelle).
Først og fremst må jeg få komme med en kjempegod nyhet. Endelig kunne jeg dra til Dakar og kjøpe meg en bil – en Toyota Hilux.
Den var ekstra kjærkommen nå etter ulykken, fordi det offentlige
transporttilbudet har vært ekstra slitsomt for meg. Toyotaen har
allerede vært til god nytte og hjelp – både for meg og andre her.
Det er veldig greit når vi har tilstelninger eller ulike oppdrag i
landsbyene, å kunne sette seg i bilen og kjøre av gårde. For meg
er det også en ekstra gode at jeg kan ta med meg syke og skadde
til sykehuset, uten å måtte fundere på hvordan vi kan transportere
dem. Men når folk spør om jeg kommer til å slutte å benytte meg
av «offentlig transportmidler» fra nå av, sier jeg nei. Det er en
viktig del av mitt liv og min misjon, å møte folk der folk er. Jeg
har hatt mange fine samtaler i taxier og minibusser, som jeg også
ønsker å fortsette med. Folk liker å stille spørsmål og jeg liker å
svare. Det hjelper godt på når en kan sitere litt fra Koranen.
Januar, februar og mars
var preget av presidentvalget. Første valgrunde
ble avholdt i februar, men
siden regelen sier at vinneren må ha mer enn 53 %
av stemmene, ble det omkamp. Det var fryktet at vi
kunne få litt bråk her og vi
fikk stadige varsler på mail
om steder man burde holde
seg borte fra. Jeg holdt meg
stort sett hjemme – spesielt
om kveldene. Alt i alt må
vi vel si at valget og valgkampanjene gikk fredelig
for seg. Dessverre var det
(Foto: Privat).
(Foto: Privat).
I februar feiret vi igjen kirkens dag. Dette er en stor begivenhet
for den Lutherske kirken i Senegal. Folk kom fra alle sogn for å
delta. De hadde med seg penger, matvarer som de har dyrket og
andre ting, som de gir til kirken. Femmes pour Christ (kvinnebevegelsen Kvinner for Kristus) stod for mye av organiseringen og
kvinnene stilte opp og laget mat. På slike dager, er det mange taler
og selve Gudstjenesten tar noe lenger tid enn vanlig.
Den 9. mars var jeg på vei hjem fra klinikken i Ngayokhème. Jeg
pleier å sitte på med en lett motorsykkel, eller «djakarta» som de
kalles her. Dette er vanlig transporttilbud her, men siden ikke alle
sjåførene er like behagelige å sitte på med, har jeg en sjåfør som jeg
ringer til og som hjelper meg. Vel – vi var kommet ut på hovedveien, som er grusvei et lite stykke. Dessverre var det en bil som kom
i motsatt kjøreretning, som hadde bestemt seg for å kjøre i samme
fil som oss. Den kom i full fart og gav ingen tegn til å vike til siden
og ulykken var ikke til å unngå. Jeg husker at bilen kom mot oss. Vi
skled sidelengs inn i den og så smalt det. Det var først et par dager
senere at jeg var ble fortalt at jeg hadde vært borte noen minutter.
Med kutt i hodet og på hælen, samt småskrubbsår litt rundt forbi,
ble en mørbanket misjonær sykmeldt 100 % i en måned og 50 % i
en måned til. Han som kjørte motorsykkelen kom fra det uten skaFortsettelse side 2
SENEGAL/HEIMEARBEIDET
der og han har vært til stor hjelp for meg etter ulykken. Hvis det er
noe jeg må kjøpe, hente eller bringe, stiller han opp med en gang.
Jeg tror nok at vi hadde englevakt den dagen og at Herren beskyttet oss på en spesiell måte. Det kunne gått så mye verre, men
jeg ser på det som et tegn på at Han vil ha meg her i Senegal litt til.
Jeg har også sett at den har åpnet for muligheten til å snakke om
evangeliet med folk. Noen har gitt tilbakemelding om at de gjennom det som skjedde, har fått et innblikk i mitt forhold til Jesus som
Herre. Så om enn det høres rart ut, takker jeg Herren for ulykken
og det jeg ble utsatt for der – og at han beskyttet meg slik at jeg kan
fortsette mitt arbeid her. Jeg takker også for at vi kan bruke denne
situasjonen til å fortelle og vitne om Guds kjærlighet til oss. I liv og
i død er Herren trofast. Vi kan alltid ta vår tilflukt til Ham.
(Foto: Privat).
Det er nok kjent i Norge at folket i Mali opplever store uroligheter. Konsekvensene av dette, har vært at misjonærer som arbeider
der, er blitt sendt ut av landet. Her i Fatick har kirken tatt i mot 39
kamerunske misjonærer som har jobbet i Mali. De er sendt ut av
en dansk misjonsorganisasjon. I forbindelse med dette, kom også
Normisjonens Alf og Hilde Halvorsen over grensen til Senegal.
De håpet på å kunne returnere til Mali ganske snart, men måtte gi
opp de tankene og dro hjem til Norge. På veien til flyplassen i Dakar, kom de innom for å hilse på meg og de kamerunske misjonærene. Fredagen de kom, inviterte vi også alle kamerunerne til mid-
Kretssekretær
Vel møtt til Kaupangerstemna
2. september!
KMM-Bergen krets søkjer etter kretssekretær i opp
til 100 % stilling.
I full stilling vert ca. 1/3 rekna som administrative
oppgåver, resten vert forkynnarverksemd. Sekretæren
er, mellom anna, sakshandsamar og møtebokførar for
styret i kretsen. Den som vert tilsett må arbeida i tråd
med trusgrunnlaget og føremålet til KMM. Personlege
eigenskapar, som evner til administrative oppgåver og
forkynnarverksemd, vert vektlagt. Det er ynskjeleg at
kretssekretæren er busett innan kretsen (Hordaland/
Sogn og Fjordane) og at administrasjonsdelen vert
utført frå heimekontor. Lønn etter avtale.
Nærare opplysningar får du ved å kontakte krets­
sekretær Sigmund Meland, tlf. 53 43 50 17/99 23 24 57.
Søknad vert å senda til: KMM – Bergen krets v/Sigmund
Meland, 5693 Årbakka, eller som e-post til:
[email protected]
På stemna i Kaupanger bede­
hus i Sogndal kommune vert det
tale ved generalsekretær Tore
Arnegard, samt misjonsinforma­
sjon frå ­Senegal og helsing ved
misjo­nær og sjukepleiar, Anette
Nordhelle (bilete). Stemna byrjar
kl. 14.00 denne sundagen.
i Kristen Muslimmisjon (KMM) – Bergen krets
2
dag hos oss. Elisabeth fikk
hjelp av noen ungjenter og
laget mat til hele gjengen.
Alle sammen koste seg.
Alf og Hilde overnattet til
lørdagsmorgenen, før de
fortsatte til Dakar. Det var
veldig hyggelig besøk og
det var godt å prate norsk
med dem og be sammen
med dem. Jeg ble virkelig
oppmuntret og glad over å
ha dem på besøk.
Jeg må også få fortelle
om den herlige lille jenta
som ble født i begynnelsen
av april. I takknemlighet
(Foto: Privat).
til det vi i KMM har gjort
for familien (da vi blant annet hjalp ett av barna så han fikk operert
hånden sin), gav de den lille jenta navnet Anette. Det er en stor ære
som man viser sin takknemlighet for, ved å kjøpe inn masse utstyr
til den lille. Dette gies på dåpsdagen. Muslimsk dåp blir holdt når
barnet er 7 dager gammelt. Mennene har en seremoni i moskeen,
barnets hode blir barbert og navnet blir gjort kjent. Jeg visste det
ikke før samme dag, så da dro Elisabeth og handlet badebalje, potte, bleier og lignende, for meg. Husk på lille-Anette i bønn.
Sommeren blir som i fjor, med tur til Norge – hvor jeg skal være
med på Barnas Bibelkurs på Birkeland, familieleir på Finnøy med
mer. Husk å be for arbeidet vårt, både her i Senegal, i Norge og
ellers. Å være misjonær i et annet land, byr på ulike utfordringer
som ikke alltid bør takles slik vi er opplært i Norge, så jeg trenger
forbønn. Be også om at bilen må være til stor velsignelse for Herren og for menneskene her. Takk også for muligheten til å spre
Herrens glade budskap både gjennom ord og gjerninger.
Dersom du ønsker å få tilsendt nyhetsbrev på e-mail, kan du skrive
til [email protected]. Dersom du ikke har tilgang på e-mail,
kan du sende meg et brev eller få noen til å sende en mail for deg – så
svarer jeg via brev. Adressen er: Anette Nordhelle, BP. 9, FATICK,
SENEGAL. Bloggadressen er www.akpetiyoes.blogspot.com.
– Det vert ellers matpause, sang
og høve til helsingar frå andre
på stemna, opplyser Bjarne
Alme. Han er ein av eldsjelene bak det tradisjonsrike
Kaupanger­stemna og bur sjølv i Kaupanger. Det vert
ellers høve til å gje ei gåve til Kristen Muslimmisjon sitt
arbeid. Alle vel møtt!
Kristen Muslimmisjon
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål
Tlf: 911 50 344
Bankgiro: 8220.02.19720
Redaktør for Lys over Land
Generalsekretær:
Tore Arnegard
E-mail: [email protected]
Internett: www.kmmisjon.no
Formann: Rasmus Pollestad
Høyland 143
4365 Nærbø
Tlf: 51 43 50 87
Mobiltelefon: 95 29 50 92
E-mail: [email protected]
KRETSENE
Agder og Stavanger krets
Sekretær: David Svensen
Øygardsveien 17, 4250 Kopervik
E-mail: [email protected]
Tlf: 52 85 29 09
Mobiltelefon: 906 36 926
Bankgiro: 8220.02.19720
Bergen krets
Sekretær: Sigmund Meland
5693 Årbakka
E-mail: [email protected]
Tlf privat: 53 43 50 17
Mobiltelefon: 992 32 457
Bankgiro: 8220.02.19720
Møre og Romsdal krets
Dagfinn Røsvik
6040 Vigra,
E-mail: [email protected]
Tlf: 70 18 36 08
Mobiltelefon: 994 76 433
Bankgiro: 3900.22.02534
Østlandet krets
Formann: Charles Stålerød
Hallenstvedt, 3240 Andebu
Tlf: 33 44 00 59
Trøndelag krets
Kontakt: Andres Kyte
Tlf: 72 42 18 34
MISJONSMARKENE
Senegal
Mission Evangélique Norvégienne
B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL
Telefon/fax: 00 221 44 31 32
ELS: Abdou Thiam (President)
Tlf: +2219491171, Mobil: 5465437,
E-mail: [email protected]
Anette Nordhelle
P.O. 9, 30320 Fatick
Senegal
Vi gir finansiell støtte til:
Jorunn og Hillebrand Dijkstra
SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL
India
Anne Margrethe Eidesvik
Sajinipara Mission
P.O. Aurungabad 742201
Dist. Murshidabad
West Bengal, INDIA
Tlf: 0091 3485 240901
Indonesia
Israel
Misjonsblad for KMM som kjem
ut med 4 nummer i 2012.
Annonser
Kontakt redaksjonen
Opplag: 2700
Frist for å levere inn stoff til
neste nummer: innan 9. august 2012.
LEDER
Rydd veg for Herrens komme!
Den gamaltestamentlege leseteksten talar om
profeten Amos, og den bodskapen han har
fått å bæra fram. Han talar til folket og seier:
«Gjer deg klar, Israel, til å møte din Gud.»
slik det står i Amos 4,12.
Som Guds tenar var det Hans oppdrag å
mane folket til ettertanke. Han bad dei om å
stoppe opp og stå til rekneskap for sin Skapar.
Det kosta han motstand og forakt. Likegyldigheita møtte han som ein mur. Han vart forvist
etter kongeleg ordre. Men han held fast ved
sitt kall. Han visste at det var Gud som hadde
teke han, gjetaren Amos bort frå saueflokken
og sendt Han til folket. Han skulle førebu sine
landsmenn til møtet med Gud.
Kjære medarbeidar: Gjer dykk klar til å
møte dykkar Gud! Me må vera ein vegryddar for menneske sitt møte med Gud. I ein
av tekstane i Bibelen frå Jes 62,10 står det:
«Fram, fram gjennom portane, rydd veg for
folket! Bygg veg, bygg veg og reins han for
stein! Reis eit banner for folka!». Ein vegryddar for Herren skal du vera. Det er ein veg du
sjølv kjenner. Men det ligg mange steinar og
stenger vegen mellom menneske og Gud. Difor har du eit stort arbeid framfor deg! Vegen
må verta reinsa for steinar. Det finst mange
fordommar mot Gud og hans medarbeidarar.
Men i dag ser me også mange som oppriktig
ynskjer å gjera seg klar til å stå for Guds ansikt med sine liv. Men dei treng ein vegryddar
som kan hjelpe dei. Dei treng ein som kan ta
dei ved handa og leie dei på den rette vegen.
Dei har bruk for ein som forstår dei og kan
møte dei slik dei er. Rydd veg for deira møte
med Gud!
Rydd veg for tanken! Det finst mange menneske som har problem med å forstå kva
kristendom eigentleg dreiar seg om. Dei får
ikkje plass for Gud i sitt univers. Det er ein
del ærlege tvilarar som gjerne ville fatte Guds
vesen med sin tanke, men dei får det ikkje til
å stemme med dei kunnskapar som dei ellers
har om røyndommen. Apostelen Paulus talar om å «rive ned tankebygningar og ta kvar
tanke til fange under lydnaden mot Kristus (2
Kor 10, 4-5). Han er oppteken av å overbevise
menneske om evangeliet. Vår tid er ikkje lengre så skråsikker på at vitenskapen sin mekaniske, attletne verdsbilete er det einaste som
har truverd. Gode støttespelar i KMM: Ver
ein vegryddar for tanken sitt møte med Gud.
Hjelp tvilaren til å sjå at det er lydnaden mot
Kristus som løyser tanken sine gåter.
Ein kvikk talar sa ein gong: «Det er viktigare å få hovudet inn i himmelen, enn himmelen inn i hovudet.» Det seier oss noko om
lengselen mot det guddommelege, om trongen
etter å heve seg over det jordiske og trenge inn
i himmelen. Det fortel om ein søken etter å
finne att tilknytningen til Gud. Rydd veg for
det gode og sanne liv! Det er mange i dag som
spør etter eit orienteringspunkt for livet. Me
har lenge merka ei rådløyse i etiske spørsmål
i vårt velferdssamfunn. Menneske har søkt
livet sine goder framfor det gode liv. Normer
og verdiar har kome i skuggen av krav og eigennytte hjå mange. Me lever i eit moralsk vakum. Vår slekt smakar dei bitre frukter av den
fridomsidelogi som rådde grunnen for 4-5 tiår
sidan: Fri oppdraging, fri moral, fri kjærleik,
fri økonomi, fritt marknad. I dag har fridomen
vorte ein byrde for mange. Sigersherren er fange, sin eigen erobrings trell. Vil han ha landet
tilbake, må han befri seg sjølv! Me må rydde
veg for den sanne fridom som er menneske sitt
adelsmerke: Fridomen til å stå med ansvar for
Guds ansikt, fridomen til å ta imot livet kvar
dag av Guds hand. Du skal syne menneske at
fri er berre den som er fri til å tene. Fridom er
ikkje noko me har for oss sjølve, men berre for
andre. Rydd veg for det gode og sanne liv. Du
vil finne mykje ekte idealisme blant folk. Ver
vegryddar for det gode livet med Gud!
Som vegryddar gjer du vegen klar både for
Gud og for menneske. Det som er målet er at
folket skal bli rede til å møte Gud, slik Gud
er rede til å møte sitt folk. Gjer som i salme
134: «Stå opp og lovsyng Herren, alle hans
tenarar. (….). Løft hendene til heilagdomen,
og lovsyng Herren sitt namn.» Gå i forbøna
sin heilage teneste!
Skal du rydde vegen for Herren og gjera
menneska rede til å møte Gud, må du sjølv
kjenne vegen både til Gud og til menneske.
Stå for Herren sitt altar og lyft hendene i bøn
for menneska! Og gå så frå ditt eige møte med
Herren til alle dei som treng hjelp for å bli
rede til å møte Gud. Ein vegryddar skal du
vera. Dette er det eg ynskjer å senda med deg
i dag: Gå og rydd veg for Herren si frelse!
I Kristus
Tore Arnegard
3
INDIA
Tur på indisk jord til Sajinipara!
Shikha (t.h) og meg utenfor kirken. (Foto: Privat).
Tur til elva med Hilde (t.v), Ester, Morsalim og Rupa. (Foto: Privat).
For fjerde gang har jeg nå fått satt mine føtter på
Indisk jord, til nye møter med landsbyvarme, store
smil, nysgjerrige blikk og til og med mange «gamle» kjente og kjære. Et kjempestort privilegium!
16 år er allerede gått siden første tur til India
og Sajinipara. En overveldende opplevelse med
mange sterke inntrykk på godt og vondt. Fattigdommens brutale ansikt med tilhørende sykdommer, mangel på det som for meg var en selvfølge;
mat, rent vann, helse, skolegang, valg, muligheter,
trygghet. En tung kontrast mellom det priviligerte liv og urettferdighetens ubegripelighet. Men
også en vandring i positive overraskelser. Varme,
gjestfrihet, glede, felleskap, optimisme, latter,
lek - midt i og på tross av mangler. En erfaring av
skjulte skatter i det enkle, av det store i det små. Av
Guds nærvær. Og kanskje er det også slik at Gud
ofte trer tydeligst frem for oss når vår velstand, –
alt det vi er og har, blir mindre støyende? Gud i den
lille krybben i stallen, i tømmervekstedet, alltid å
finne blandt svake, syke og feilbarlige. Gud på et
trekors og Gud som strekker seg ned til det ene
mennesket i nød, full av kjærlighet og medlidenhet. Dette ble viktig for meg som 20 åring.
Etter 8 år fra forrige gang ble det nå ny anledning for retur. Jeg var spent på gjensyn! Selve ferden fra Norge til Sajinipara tar tid, og er i seg selv
et lite eventyr. Ruten gikk fra Bergen til Calcutta
via Frankfurt. Vel fremme i storbyen ble jeg møtt
av Nobirul, en ansatt på misjonsstasjonen gjennom mange år. Vi reiste videre med natttog etter
en dag med innkjøp og litt hvile i Calcutta, – byen
preget av menneskemylder og kaos, men også med
et helt eget sett av uskrevene regler som på forunderlig vis gir mening. Før soloppgang ble det bytte
fra tog til buss og videre bil i siste del av etappen.
Indere er et reisende folk, og i løpet av disse timene har jeg altså rukket å oppholde meg med og
passere hundrevis av andre reisende mennesker.
I Sajinipara og de omkringliggende landsbyene
oppdager jeg fort at tiden ikke har stått stille disse
4
årene. Unge gutter med vannkjemmet hår og sorte
solbriller suser avgårde på spreke motorsykler. Bilparken er tydelig voksende, med tilhørende veiutbedring. Husene er større, flere og av bedre kvalitet. Barna er i større grad påkledd og velkledd. På
tross av fortsatt mange sykdommer og problemstillinger forbundet med fattigdom, vitner også livet på
klinikken om bedre helse; færre spedbarn, barn og
voksne med symptomer på alvorlig underernæring.
I tillegg har mobiltelefonen gjort sitt inntog
også her!
Første morgenen strømmer det vakker, høy og
klokkeklar sang ut fra åpne kirkedører. Tidligere
elever fra misjonsskolen er samlet for korøvelse
før morgenandakten. Minner fra år tilbake er i
stor grad knyttet opp til sang. Vi koste oss mye,
men strevde nok også en del med samklangen i
datidens skolekor. Noe har virkelig skjedd på musikkfronten, for DETTE høres helt fantastisk ut!
Jeg får også et lite glimt inn i en skolehverdag
som på grunn av møysommelig arbeid og mye
tolmodighet fra både lærere og elver gir merkbart
gode resultater. Jeg bombanderes stadig vekk av
spørsmål og små fraser på engelsk fra små og
store elever. «What did you have for breakfast
aunti?» (hva spiste du til frokost tante?) «What is
your favorite colour?» (hva er din yndlingsfarge?)
Teining har også kommet inn som et fag i skolen. Fargeblyanten føres med stadig stødigere
hender, og i ringen av unge fokuserte kunstnere
kan en nesten høre en knappenål falle. Rett som
det er brytes stillheten av fnising, småprat og boblende latter. Det er grenser for hvor lenge det er
mulig å konsentrere seg for en liten kropp full av
liv! «How do you like my drawing Aunti?» (hva
syns du om teiningen min tante?) Jeg er selvfølgelig kjempeimponert! Blomster, trær, fugler, frukt
og grønsaker er ikledd de nydeligste farger, og
stoltheten lyser fra store, små talenter.
Søndagsgudstjenesten vitner også om forandring. Vi er samlet som et menighetsfelleskap med
barn, tenåringer voksne og eldre. I flokken er det
mange nye ansikter. Noen er allererede døpt, og
andre er i gått inn i en fase av dåps og trosopplæring. I løpet av gudstjenesten lages det rom for å
dele vitnesbyrd. Jeg skjønner lite av det som blir
sagt, men kjenner likevel hvor fantastisk det er å
få ta del i dette felleskapet av gryende menighetsliv. En ung mann går frem mot slutten av møtet og
synger en sang han selv har laget. Han står stort
sett med lukkede øyner og synger med høy klar
røst. Melodien har helt funnet sin egen regel og
rytme, men dette går direkte fra hjerte til hjerte.
I disse tre ukene blir jeg hver eneste morgen servert et brett med te eller kaffe, kjeks og en ny frisk
blomst fra hagen. For en måte å starte dagen på!
Jeg ser denne røde tråden underveis i dagen. Anne
Margrethes praktiske omsorg. Pasienten som blir
lyttet til, tatt på alvor, gitt råd og veiledning og
samvittighetsfullt fulgt opp i videre behandling.
Elevene som følges tett med ekstraundervisning
og leksehjelp etter skoletid. Korøvelsene og tegneklassene på ettermiddagen. Bibel og bønnegruppe
med tenåringsjentene. De som stikker innom på
en kopp te og en liten prat. Jordbruket, dyreholdet,
det sosiale arbeidet og engasjementet blandt de aller fattigste naboene. Energien, pågangsmotet og
resultatene er beundringsverdige. Dette er mye
mer enn en fulldagsjobb...
To ganger i uken får jeg det privilegiet å bli
med på Anne Margrethes rutinemessige sykkel­
turer ved morgengry. (05.00 !) Jeg strever både
med å komme meg opp fra sengen og å henge med
i svingene, men dette er kjekt!
Dagene flyr, men fylles hele tiden av kjære
gjensyn og møter med nye mennesker.
Jeg reiser nok en gang hjem full av inntrykk og
historier. Deriblandt av mennesker som må ofre
mye for å følge Jesus, og av de som ofrer mye av
sin komfort for å peke på Ham for andre. De trenger våre bønner.
Hilde Undheim
På sykkeltur og hjemmebesøk med Sneholota.
(Foto: Privat).
senegal
Eit luksusproblem
(Foto: Privat).
Romarane? Johannes-evangeliet? Salmane? Dette var
tankar som svirra rundt i hovudet til Hillebrand etter
at han i desember hadde vitja fleire som på eit eller
anna vis er interesserte i bibel-oversetjingsarbeidet
til saafi-saafi. Kva skulle bli neste bibelbok å arbeida
med for oversetjingsteamet?
Eller kva med framtidige publikasjonar? Til nå har
vi Jona boka, pluss eit lite hefte med joleforteljinga.
Nokre foreslo forteljingane om Abraham, Isak, Jakob
og Josef. Andre nemnde katekisma med dei bibeltekstene som høyrer med der. Atter andre tekstrekkja for
neste kyrkjeår. Elle kva med fleire songar med saafistil, basert på bibelforteljingar?
I løpet av dei dagane Hillebrand (midterste bilete)
reiste rundt for å vitja nøkkelpersonar i dette området,
var han innom både viktige
religiøse leiarar i saafi folket,
pluss misjonærar som arbeider her. Deretter kom det årlege planleggings­
møtet med
leiarane innan SIL. Der blei
lista med forslag ennå litt lenger. Kva med Hebrearbrevet?
Eller Apostelgjerningane?
Kva med å gjera ferdig alle
(Foto: Privat).
evangeliane med ein gong?
(Til nå er Lukas ferdig, Markus er avslutta i første utkast, medan berre enkelte avsnitt er blitt oversette i
Matteus og Johannes.) Og kva med ein kalender for
neste år med vers frå Ordtøka, eit for kvar månad?
Dette var i sanning eit luksusproblem. Vitjingane
hadde vist at det var mange som var interesserte, og
dei ville gjerne ha meir av Guds Ord tilgjengeleg på
saafi-saafi. Så nå var utfordringa å finna ut av kva som
var Guds vilje.
Hillebrand og oversetjingsteamet har dei siste vekene arbeidd med akkurat dette. Ein av dei første tinga dei fire i teamet gjorde var å fordela Ordtøka mellom seg for å velja ut seks sju ordtøke kvar. Deretter
skulle dei saman gjera eit endeleg val for kalenderen.
Dei fann ut at dette slett ikkje var noko enkel oppgåve. Der er rett og slett altfor mange gode ordtøke
å velja mellom! Men til slutt lykkast dei, og nå har
dei oversett det meste som trengst til ein kalender, og
det som nå står att er å sjekka oversetjinga med andre
saafiar, pluss ein konsulentsjekk planlagd for mars dette
året. Oppmuntrande!
Neste oppgåve dei fire i
oversetjingsteamet har er at
dei skal lesa Johannes-evangeliet, Apostelgjerningane og
Hebrearbrevet. Når det er
gjort, skal dei saman avgjera
kva den neste bibelboka blir
(Foto: Privat).
som dei startar oversetjing på.
Ein ting er i alle fall sikkert, ynskja er mange og
målgruppene veldig forskjellige. Så Hillebrand og
dei andre i teamet har som mål å få gje ut noko kvar
femte veke i tida framover, anten det er ei førebels
utgåve av tekstrekkja for dette året til den katolske
kyrkja, ei salme som blir trykt på eit enkelt A3 ark
med bordar rundt, 1. Mosebok i lausblad form til ein
pastor som leier eit bibelstudium over denne boka
med fleire religiøse leiarar her, eller innbunden til ein
spesiell åndeleg leiar som bad om akkurat dette. eller
tekster som alt er oversette og høyrer med i katekismeundervisninga til den katolske kyrkje. Håpet er å
ha eit konstant «drypp» av smakebitar frå Guds Ord i
ei eller anna form ut til folket.
Vi kan så og vatna, men berre Gud kan gje vekst.
Ver med og be om at dette må skje!
Jorunn og Hillebrand Dijkstra
Satser på lokale krefter i Senegal
Jorunn og Hillebrand Dijkstra jobber
som bibeloversettere i Senegal. Året 2011
støtte de på en del utfordringer. Etter at
deres administrative leder i språkprosjektet reiste i sommer, ble det et tomrom
etter dem. Dette varte likevel ikke lenge.
Når lokale arbeidre kom sterkere inn, ble
det fart på sakene.
Jorunn og Hillebrand arbeider
med Saafi-saafi-språket i Senegal.
(Foto: Tore Arnegard).
Jorunn og Hillebrand har misjonærstatus
i Kristen Muslimmisjon (KMM). Foruten
Dijkstra sitt språkarbeid blant saafi-folket,
er de også aktive i diverse annet arbeid
innenfor SIL, samt at de også har oppgaver
knyttet til KMMs arbeid. De sitter inne med
store kunnskaper om språk og kultur i Senegal. Men det er saafiene som er bibeloversetterne, de er de virkelige spesialistene på
språk og kultur.
Et tomrom fylles
I slutten av juni i fjor reiste den andre
Wycliffefamilien, van den Broek fra Senegal. Dette fører til store forandringer i
arbeidet. Frem til da var Jonathan van den Broek mannen som tok seg av det daglige administrative arbeidet av saafi-saafi-oversettelsesprosjektet, i tillegg til det
eksegetiske arbeidet. Det var han som sjekket at oversettelsen sa det samme som
den hebraiske og greske grunnteksten.
– Mitt ansvar var den språkmessige delen, forteller Hillebrand. Var det blitt rett
saafi-saafi, med en naturlig stil? Var det tydelig og utvetydelig? Kunne folk fra
ulike dialekter av språket forstå det? Han forteller videre: -Det vi kom frem til var
at de to senegalesiske oversetterne synted det var helt greit å påta seg en god del
mer arbeid enn tidligere. Til vår store glede viste det seg at de var kommet langt
etter noen år i denne oversettelsesprosessen, de var både klare og ivrige etter å få
mer ansvar, forteller Hillebrand.
Nå gjør de lokale oversetterne ting som både er nytt og fremmed for dem. Hver
ny dag planlegger de uken som kommer. Dette kom vel med da Hillebrand fikk
infulensa for en tid tilbake. Oversetterne planla uken og jobbet slik de skulle uten
hans assistanse. Arbeidet rullet av seg selv.
– Det er en god følelse å ha bedre og bredere oversikt over hva vi holder på med
til enhver tid, og hva de neste stegene i arbeidet blir, forteller de engasjerte bibeloversetterne Augustin og Mamadou.
Finne riktig arbeidsrytme
De bruker også datamaskinen en god del mer. De skriver inn nylige oversatte kaptler og sender dette over til min datamaskin via intenett. De legger inn ord-for-ord
og oversetter dette tilbake til fransk, slik at jeg ikke trenger å lure på ord som
jeg ikke kjenner. Deretter går de igjennom hele kapitlet på nytt med en detaljert
bibelkommentar som en første sjekk av innholdet. Som et tredje steg i fasen går
deigjennom kapitlet enda en gang med vekt på lingvistikken. Det er nemlig en del
språkmessige feil en lett gjør når en oversetter fra et annet språk. Vi har en liste
med feil som er oppdaget i andre språk. Augustin og Mamadou går derfor igjennom hele teksten for å se om ikke disse feilene har smyget seg inn hos dem også.
– Alt i alt får jeg dermed en tekst som er mye mer gjennomarbeidet enn det jeg
fikk tidligere. Dette resulterer i at arbeidet med disse kapitlene tar mye mindre
tid, seier Hillebrand. Likevel har de satt ned produksjonsfarten, i alle fall når det
gjelder produksjon av førsteutkastet. Tidligere gjorde de ett kapittel i uken. Etter at
Jonathan dro, har dette blirr til annenhver uke. Dette er et bedre og mer overkommenlig tempo. I tillegg har de to oversetterne mange nye ting å lære.
– Det går ikke så fort i startfasen, det har vært en del ting som har blitt liggende
ugjort og som vi nå ønsker å gjenoppta. Hele 1. Mosebok og Lukasevangeliet er
eksempler på dette, forteller Hillebrand. Bøkene har blitt ferdig oversatt og er godkjent av konsulenter, men det gjenstår en dialektsjekk på begge. I tillegg blir det en
del arbeid i å få det på trykk.
Språkutviklingsorganisasjonen ADLAS kommer til å ansette en mann til, i 60 %
stilling. Han vil ta av seg av alt som har med ordbokutvikling å gjøre. Dialektforsking kommer til å være en viktig del av jobben hans.
– Alt i alt håper jeg og ber om at produksjonsfarten vil øke igjen etter en stund.
Når alle har lært seg de nye rutinene og vi har kommet oss ajour med trykkingen av
det som har blitt ferdig oversatt, forteller Hillebrand.
En gladmelding via mobilen
– Vi har nå fullført audio-versjonen av Jona-boken. Vi vil kopiere den til en mobiltelefon neste uke for deretter å kopiere den videre til mobiltelfonene til en del saafivenner. Vi håper og ber at denne dramatiserte historien lest rett fra Saafi-Bibelen
berører hjertene til folk, avslutter Hillebrand.
Det er ulike stemmer som dramatiserer fortellingen og midt imellom historiedelene finner man ni spesielt komponerte saafi-sanger. Det er lett å dele Jona-boken
videre til andre ved hjelp av enkel teknologi. Da er det teknisk sett mulig at den kan
gå over hele saafi-området for «egen maskin».
Det er i landområdet Saafen blant Saafi-folket at oversettelsen av Saafi-Saafispråket foregår. Saafi-folket utgjør ca 114.000 mennesker.
(Wycliffe:nytt 1-2012)
5
HEIMEARBEIDET
Knut Pedersen ny kretssekretær
i Agder og Stavanger krets
Har du noen erfaring med misjon blant muslimer?
Som forkynner her i Norge har jeg kun én direkte erfaring med vitnesbyrd
til muslimer.Vi hadde åpne temadager om islam på Fjellheim.Da kom flere
av byens muslimer som tilhørere. På den aller siste samling, i forbindelse
med spørsmål, fikk jeg lov å komme med et vitnesbyrd om mitt personlige
møte med evangeliet om Jesus Kristus. Den undring og lyttende stillheten
jeg da ble vitne til gjorde et sterkt inntrykk på meg.
Jeg har ingen klare svar på hvordan man skal nå inn til dem med evangeliet. Men det hadde vært spennende om noen, og ikke minst generasjonen etter meg, kunne lære en eller flere muslimer å kjenne. Så kunne man
kanskje møtes for å lese bibelen sammen! Det tror jeg hadde betydd svært
mye for alle parter.
Jeg kan liksom ikke bli fri den tanken at Gud også i sin nåde kan åpne
opp for en særlig besøkelsestid blant muslimene? I alle fall kan vi be om at
Gud må drive ut mennesker til å virkeliggjøre sin frelsestrang blant dem.
Framtida virker svært spennende med tanke på å nå inn til muslimene med
evangeliet, både i Norge og i andre land.
Knut Pedersen har begynt som ny kretssekretær i Agder og Stavanger krets.
Vi ønsker ham lykke til og Guds rike velsignelse! (Foto: Privat).
Knut Pedersen er fra 21. mai i år ansatt som ny kretssekretær i Agder og
Stavanger krets etter David Svensen. Knut (60) er fra Flekkerøy og har
lang fartstid i kristent arbeid. Fra 1974 til 1978 var han ansatt i Sunnfjord
Indremisjon, og fra 1978 til 2002 virket han som forkynner i NLM (Agder krets) før han gikk inn i en fast lærerstilling på Fjellheim bibelskole
(NLM) i Tromsø. Etter ni års tjeneste sluttet han som lærer på bibelskolen sommeren 2011. I tillegg har han vært tilknyttet Fjelltun bibelskole
(NLM) i Stavanger i to perioder. Knut har også erfaring som medarbeider
på Evjetun leirskole og billettør på Flekkerøyferga. Han er gift med Jofrid,
og de har tre barn, tre svigerbarn og to barnebarn.
Fortell litt om deg selv og din bakgrunn?
Som menneske har jeg likt slikt praktisk arbeid som «alle» kan få til. Jeg
har ingen direkte hobby, men fjellturer har blitt min største interesse, selv
om sjøen hjemme på Flekkerøy også har gitt meg mange gleder. Familien
min har betydd svært mye for meg, og har gitt meg mange erfaringer jeg
har fått stor bruk for som forkynner og bibelskolelærer.
Som voksen fikk jeg tidlig åndelig gjenombrudd som 16-åring, og jeg
begynte straks å vitne om Jesus. Vekkelsesforkynnelse innad i kristenflokken og særlig det «å male Kristus som korsfestet» har nok vært min største
trang gjennom livet.
Etter over 20 år som forkynner fikk jeg helt klart en ny nådegave som
gikk mer på lære og undervisning. Dette skjedde i forbindelse med kall til
å bli bibelskolelærer.
Hvorfor søkte du på stillingen som kretssekretær i KMM?
Da jeg sluttet på Fjellheim tenkte jeg at det ville bli et annet yrke for meg.
Jeg har alltid sett og lært det slik at å by seg fram med et villig sinn i det
daglige arbeid «som for Herren », det er vårt kall, og det bringer høytid og
glede inn i hverdagslivet. Høsten 2011 søkte jeg både på sjåfør- og butikkjobb, men uten resultat.
Jeg hadde dog best lyst til å fortsette med å forkynne Guds ord. Ti timer
etter vi kom fra Tromsø til Flekkerøy fikk jeg telefon fra kretssekretær i
KMM, David Svensen. Han skulle snart gå av på pensjon. Var dette noe
for meg?
I første omgang kastet jeg det fra meg, for jeg hadde aldri kunnet tenke
meg selv som kretssekretær. Men tanken lå der, og jeg ble ikke fri den.
Så da stillingen ble utlyst før jul, søkte jeg. Og nå gleder jeg meg til å begynne, og opplever det både som et ønske fra KMM, og som et Guds kall.
Jeg har aldri tidligere direkte vært i kontakt med KMM, men har kjent til
organisasjonen, om hvordan den startet ved Otto Torvik, og til noen av de
som har vært ansatt.
6
Hvilke forventninger har du til oppgaven som kretssekretær?
En hovedbønn for meg det siste året har vært at Jesus må bli andre mennesker til hjelp gjennom meg videre i livet. Om det skulle skje i en butikkjobb
eller som forkynner har jeg ønsket å overlate til Gud. Derfor er det spennende at jeg nå skal begynne i KMM. Det at KMM er en liten organisasjon
har jeg på ingen måte sett på som noe negativt i så måte. Jeg ser fram til å
bli kjent med nye medarbeidere, og med det folket som nå ansetter meg,
og som jeg skal få tjene.
Er det noen bibelske sannheter du er spesielt opptatt av å formidle i
din forkynnelse?
Det som ligger meg på hjertet som forkynner, er at ordet om Jesus må
skape klarhet i vår frelsessak. Men samtidig bærer jeg på en sterk uro for
situasjonen i vårt lekfolk: Er det slik at budskapet om at «alt hos meg er
besmittet av synd, men det er ikke mitt liv som teller, men Jesu sitt» er blitt
en sovepute til å fortsette i sitt selvliv? Ordet om at vi er døde med Kristus
og oppreist med ham er jo også drivkraften til med frimodighet å by seg
fram for Guds ord i liv og tjeneste! Derfor er tonene om å få eie både et
frelst liv her i tiden og en frelst evighet, noe som ligger meg på hjertet.
Vitnesbyrdet fra Paulus tenker jeg ofte på: »For meg er livet Kristus, og
døden en vinning».
Har du noen åndelige forbilder?
Den som har betydd mest for meg, og som nærmest ble min «åndelige
far», var hverken forkynner eller bibellærer. Han var småbruker og fisker
hjemme på Flekkerøy. Han hette Kåre Jakobsen og var gift med Åsta.
De var begge så hundre prosent menneskelige og ekte. Samtidig eide de
stor åndelig visdom, og som kristenleder betydde Kåre svært mye for meg.
På Fjellheim ble det tradisjon at de to første timene i skoleåret fortalte jeg
om livet til Åsta og Kåre. Nå er de begge døde, og det bygges for tiden
leiligheter der hvor gården deres en gang lå. Vi har bestilt en av disse, og
det er underlig å tenke på at leiligheten vår blir nøyaktig over den stua vi
hadde så mange samtaler og bønnestunder, bare 7-8 meter høyere opp i
luften.
Alle tidligere sekretærer i Agder og Stavanger krets av Kristen Muslimmisjon har bodd midt eller nord i Rogaland, og arbeidet på Sørlandet bærer
preg av det. Her har den nye kretssekretær fra Flekkerøy gode forutsetninger for ytterligere satsing.
Med sin lange erfaring som forkynner og bibelskolelærer, sin åndelige
grunnholdning og personlige fremtoning har den nye kretssekretær alle
forutsetninger for å bli til velsignelse i KMM sitt arbeid. Vi ønsker Knut
Pedersen hjertelig velkommen som kretssekretær og medarbeider!
Hans-Henrik Brix
RÅDSMØTE I KMM
Rådsmøte i KMM vert på
Nordhordland folkehøgskole i Bergen krets
Sundag 12. august 2012:
Kl. 08 – 10: Frukost
Kl. 11:
Føremiddagsmøte på Nordhordland Folkehøgskole.
Tale v/ Karl Johan Hallaråker. Song.
Kl. 13:
Middag
Kl. 14:
Avreise (catid)
Rådsmøte til KMM finn stad på Nordhordland Folkehøgskole på Frekhaug
like utanfor Bergen. (Foto: Nordhordland Folkehøgskole).
Rådsmøte er lagt til helga 10. – 12. august 2012. Nordhordland folkehøgskole ligg straks nord for Nordhordlandsbrua (Frekhaug) og berre nokre få
minutts køyring frå E 39. Frå Bergen er det vel om lag 30 min. køyring. Karl
Johan Hallaråker vert hovedtalar.
Programmet vert slik:
Fredag 10. august 2012:
Kl. 18.00:
Kveldsmat
Kl. 19.30:
Velkommen til rådsmøte v/ formann Rasmus Pollestad.
Kveldsmøte m/Karl Johan Hallaråker. Song.
Orientering og bileteframvisning frå Senegal v/misjonær
Anette Nordhelle
Laurdag 11. august 2012:
Kl. 07 – 09: Frukost
Kl. 09.15:
Ord for dagen v/Hans-Henrik Brix
Kl. 10.00:
Bibeltime v/Karl Johan Hallaråker
Kl. 11.00:
Konstituering av rådsmøtet
Strategiforedrag v/generalsekretær Tore Arnegard
Forhandlingsmøte tek til
Kl. 12.30:
Lunsj
Kl. 14.30:
Forhandlingsmøte
Kl. 15.45:
Kaffistund
Kl. 16.15:
Helsing frå KMM sine misjonærar, Jorunn og Hillebrand Dijkstra
Forhandlingsmøte held fram.
Orientering om søknad/samarbeid med Digni frå 01.01.2013?
v/Herdis Heimdal (Dersom liten tid vert denne orienteringa gjeve
under misjonsfesten på kvelden).
Kl. 18.00:
Kveldsmat
Kl. 19.30:
Misjonsfest med festtale av Karl Johan Hallaråker.
Servering. Song.
Helsing frå misjonær og sjukepleiar i India,
Anne Margrethe Eidesvik.
Påmelding med namn, adresse, telefonnummer, epost, kva for foreining/
krets du kjem frå, frammøte og avreisedato til KMM-kontoret, postboks
212, 3571 Ål eller til epost: [email protected] innan 1. juli 2012. Har du
spørsmål, ver venleg og ring til kretssekretær i Bergen krets, Sigmund
Meland mobtlf : 99 23 24 57/[email protected] eller generalsekretær i
KMM, Tore Arnegard mobtlf: 91150344.
Nedanfor følgjer prisliste for kurs og konferansesenter på Nordhordland
Folkehøgskule. Prisane er pr. 01.01.2012.
Priser for opphold
Kortkurs
Opphold i dobbeltrom med dusj og toalett pr. person pr. natt:
Full pensjon (Frokost, lunsj og middag)
kr. 580,-
Full pensjon m. ekstra kaffe/kake
kr. 600,-
Halv pensjon (Frokost og middag)
kr. 490,-
Overnatting m/frokost
kr. 380,-
Overnatting på dobbeltrom
kr. 320,-
Enkeltromstillegg
Vanlig
660,680,540,385,320,-
kr. 100,-
(Prisene er inkl. oppreid seng)
Enkeltmåltider:
Matpakke med kaffe
Frokost
Lunsj
Middag m. dessert
kr.
kr.
kr.
kr.
55,-
70,-
110,-
130,-
70,85,125,150,-
Festmiddag m. suppe og dessert
Buffe
Servering
Kaffe m. kake kr. 160,-
kr. 200,-
kr. 20,-
190,240,25,-
Barn i alderen 4-12 år får 50% rabatt. Barn under 4 år gratis.
Ønsker du å ha med sengetøy vil du få et fratrekk på 100 kr i prisen. Ønsker du å
leie senegtøy, men reie selv får du et fratrekk på 50 kr.
For grupper inkluderer prisene bruk av mange ulike fasiliteter som bla.
klasserom, ulike stuer, svømmehall, fotballbane og gymsal.
Bør Kristen Muslimmisjon bytte navn?
På Kristen Muslimmisjon sitt rådsmøte 10.-12.
august i år vil en av sakene være navnet på vår
orga­
nisasjon. Landsstyret (LS) har behandlet
­saken på flere møter, men uten å komme til noen
endelig konklusjon. I det følgende vil vi kort presentere noen synspunkter for og imot en endring
av navnet Kristen Muslimmisjon, slik at hver enkelt kan gjøre seg opp en mening om saken på ett selvstendig grunnlag.
Høsten 2009 ble spørsmålet om navnet på organisasjonen drøftet i en av kretsene. Saken ble også tatt opp på generalforsamlingen (GF i 2010, blant annet med
bakgrunn i det faktum at Kristen Muslimmisjon på engelsk heter Norwegian
Christian Mission (Norsk Kristen Misjon), og på fransk Mission Evangelique Norvegienne (Norsk Evangelisk Misjon). Hvorfor har vi tre navn? Er det hensiktsmessig? Vi bør kunne ha ett navn, ble det sagt. Generalsekretæren lovet at KMM skulle
arbeide videre med saken. I juni 2011 ble saken behandlet på et LS-møte. Deretter
ble kretsene bedt om å komme med innspill ang. navnet Kristen Muslimmisjon,
noe de også har gjort. I desember i fjor gjorde LS vedtak om at saken skulle legges
frem for rådsmøtet i august i år.
Navnet Kristen Muslimmisjon kan være årsak til misforståelser og fordommer.
Det er eksempler på at noen har reservert seg mot å engasjere seg i organisasjonen
på grunn av navnet. Det kan også føre til motsetninger og vanskeliggjøre arbeidet
ute blant muslimene dersom navnet oversettes direkte til engelsk eller fransk. Ved
et navnebytte kan en bruke samme navn i Norge og på misjonsfeltene. Man har
blant annet foreslått Norsk Evangelisk Misjon som nytt navn på organisasjonen (jfr.
den franske form). For å klargjøre målsettingen kan en evt. tilføye en undertekst,
for eksempel «Evangeliet til muslimene» som allerede er i bruk.
Organisasjonen tok navnet Kristen Muslimmisjon i 2001, men noen mener at
navnet likevel ikke er så innarbeidet at det umuliggjør et nytt navnebytte. Skal
Kristen Muslimmisjon erstattes av et annet navn, bør det skje nå og ikke om 2030 år. Det er også blitt hevdet at ordet kristen er mer uklart enn ordet evangelisk.
Dessuten kan sammenstillingen av kristen og muslim i nåværende navn skape
konflikter og hindre dialog. Med et nytt navn kan det også bli lettere å appellere
til bredere lag i kristenfolket og derved gi organisasjonen et større rekrutteringspotensiale.
Vil en argumentere mot en endring av navnet Kristen Muslimmisjon, kan en
innvende at det ikke er lenge siden organisasjonen fikk nytt navn, og at det vil være
uheldig med et nytt navnebytte etter bare 11-12 år. For mange kristne er navnet
Kristen Muslimmisjon dessuten uproblematisk, og et nytt navnebytte kan skape
unødvendig forvirring. Nåværende navn understreker i motsetning til for eksempel «Norsk Evangelisk Misjon» organisasjonen sitt særpreg: Å nå muslimene med
evangeliet.
Leserne av Lys over Land oppfordres til å tenke over andre alternative navn på
organisasjonen, og om det finnes et bedre navn enn «Norsk Evangelisk Misjon».
Dette dersom det blir aktuelt med et navnebytte.
7
ISLAM
Islam – kort fortalt
MUSLIMENE SIN OPPFATNING AV JESUS
• Jesus ble unnfanget i Jomfru Maria på mirakuløst vis av Gud
• Jesus er bare en profet. Han er ikke guddommelig (ikke Guds sønn,
ikke Gud i menneskeskikkelse).
• Muslimene tror også at Jesus allerede som spedbarn sa at han var en
profet.
• I henhold til islam skal Jesus ha vært en god muslim. Han skal ha
undervist jødene i en tidligere form for islam. Man finner også en muslimsk beretning fra 1300-tallet om Jesu liv i det såkalte «Barnabasevangelium.» (Dette er en bok som ikke må forveksles med den kristne
boken «Barnabas Brev», for mer info se: http://answering-islam.org/
Green/barnabas.htm).
• Jesus vil komme tilbake en dag. Han vil gifte seg og få barn. Han vil
korrigere det gale som de kristne har sagt om ham. Han kommer til å
dø, bli begravet i Medina, og dømt som alle andre mennesker på Dommens dag.
• Jesus er ikke en dommer som skal dømme menneskene.
(Foto: Arkiv).
Ifølge muslimene begynte islam allerede med de første menneskene
Adam og Eva fordi de måtte underkaste seg Gud. Ordet «Islam» betyr
underkastelse. Muslimene tror at Abraham, Moses, David og Jesus var
islamske profeter. Mange muslimer tror til og med at Adam bygget det
første Beit Allah (Guds hus) i Mekka, det som kalles Kaba. Denne steinkonstruksjonen dekket med et sort klede, er meget gammel. Den ekisterte allerede da den mest berømte muslimen Muhammed levde.
Ingen kan forstå islam uten å ha kjennskap til Muhammed og hans liv.
Alle muslimer ser med ærefrykt på denne mannen som de anser for å
være den største og siste av alle profeter. I islam blir Muhammed ansett
for å være «den fullkomne mann.» De tor ikke at han er guddommelig eller at han skal tilbes, men at hans liv og væremåte skal være et eksempel
til etterfølgelse for alle muslimer. Det er forbudt å fremstille Muhammed
i noen form for avbildning. Dette for å unngå avgudsdyrkelse.
Muhammeds tidlige liv:
Islams profet ble født i år 570 e. Kr i Mekka, en by i Saudi Arabia. Han
tilhørte Hashimklanen i den mektige Qurayshstammen. Avgudsdyrkelse
florerte i Arabia på den tiden, og man tilba om lag 360 guder og gudinner
i Mekka, som var et viktig senter for avgudsdyrkelse i regionen. Muslimske historikere tror at Muhammed hadde avsky for avgudsdyrkelse
allerede fra han var liten, og at han levde et rent og moralsk liv.
De første åpenbaringene:
Muslimene tror at Muhammed fikk de første åpenbaringer og instruksjoner da han var 40 år gammel, i år 610 e. Kr. Disse skal han ha fått fra
erkeengelen Gabriel (Gibrail på arabisk). Disse «åpenbaringene» danner
grunnlaget for Koranen. Muhammed proklamerte at hans åpenbaringer
var det endelige, overordnede budskapet fra Den ene allmektige Gud,
selv om han til å begynne med tvilte på om han var en profet. Han forbød avgudsdyrkelse, og innførte en sivilrettslig og religiøs lovgivning i
Medina, og etter hvert også i Mekka. Muhammed døde en naturlig død i
Medina i år 632 e.Kr.
ISLAM: JESU DØD OG OPPSTANDELSE
• Islam benekter at Jesus døde for våre synder. Mange muslimer tror at
Abrahams Gud ganske enkelt kan tilgi alle synder uten et soningsoffer.
• Islam benekter at Jesus døde på korset. Islam lærer at Jesus fòr direkte
til himmelen uten første å ha dødd. Han ble ikke korsfestet. Muslimene
hevder ofte at Judas forræderen fikk ansiktet sitt forvandlet slik at det
liknet på ansiktet til Jesus, og at det var han som døde istedenfor Jesus
som en straff fra Gud.
• Islam benekter betydningen av Jesu død som soningsoffer for våre
synder.
• Islam benekter Jesu oppstandelse og seier over døden.
• Islam benekter at Jesus er den messianske kongen som skal komme og
regjere over verden.
ISLAMS FEM SØYLER
Den islamske religion er basert på 5 «søyler», religiøse handlinger og
ritualer som er obligatorisk for alle voksne muslimer:
1. Trosbekjennelsen (shahada) – «Jeg bevitner at det finnes ingen gud
utenom Allah, og at Muhammed er hans profet.»
2. Bønn (salat) – fem ganger om dagen skal en muslim fremsi den rituelle
bønnen.
3. Almisser (zakat) – både frivillige og obligatoriske gaver til de fattige.
4. Faste (saum) – spesielt under den «hellige» måneden ramadan.
5. Pilgrimsreisen (hajj) til Mekka bør finne sted minst en gang i livet.
Noen muslimer tilføyer en sjette søyle:
6. Jihad: Kraftanstrengelsen for å fremme den islamske troen over hele
verden, enten ved bruk av væpnet makt eller i form av misjonsvirksomhet og gode gjerninger (da`wah).
Hva Gud har gjort for oss:
Jesus, den oppstadne Frelseren, herskeren over kongene på jorden… Har
satt oss fri fra våre synder ved sitt blod (Åp 1,5).
Forholdet til jøder og kristne
I løpet av sitt liv møtte Muhammed mange jøder, både i Mekka og i
Medina. Han ble kjent med deres religiøse tanker og ideer. I tillegg møtte
han en rekke mennesker som i det minste kan kalles nominelle kristne.
Jødene aksepterte ikke Muhammed som profet, noe som førte til alvorlige konflikter mellom ham og jødene. Jødiske og kristne ideer, historie og
skikker er nevnt i flere steder i Koranen, men de er ofte sterkt forvrengt.
MUSLIMER TROR PÅ:
• En Gud, skaperen av all ting
• Engler og onde ånder
• Profeter (Adam, Noah, Abraham, Moses, David, Jonas, Jesus og
Muhammed)
• Mohammed, den siste og største profeten
• Hellige bøker: Torah, Zabur (Salmene), Injil (evangeliene) og Koranen
• Dommens Dag for alle mennesker
• Bibelen, men at innholdet er blitt forvrengt av jøder og kristne
8
(Foto: Arkiv).
MINNEORD
Yousif Odeh (1928 – 2012) til minne
28. april 2012 gjekk Yousif Odeh heim til Gud, 84 år
gamal. Måndag den 16. april vart han alvorleg sjuk
og mista blant anna taleevna. Ein glad Herren sin
tenar har lagt ned vandringsstaven og har nådd sitt
endelege mål: Himmelen sine salar.
Allereie hausten 1976 vart det klart at Yousif
i byen Kafr Yassif i Galilea var interessert i
å starte eit kristent blad på arabisk. Kunne
Muhammedanermisjonen støtte det? Og landsstyret
i misjonen svara ja på dette spørsmålet. Bladet kalla
Misbah ul-Haqq, som tyder «Sanninga sitt lys» vart
og vert også i dag delt ut gratis til alle interesserte
arabarar. Yousif vart redaktør av bladet. Han trykte
og distribuerte bladet, og hadde god hjelp av familie
og vener. Same hausten byrja bladet å koma ut.
Opplaget kom snart opp i over 4000 eksemplar
og vart og blir gjeve ut annankvar månad. 2000
eksemplar til Israel og 2000 eksemplar til totalt 50
land i verda. Eit lite brevkurs om kristen tru følgjer
med bladet, og mange elevar har fullført dette kurset
supplert med eit større bibelkurs.
Frå byrjinga vart all post til arabiske land fyrst
sendt til hovedkontoret i Norge, for så og verta
vidaresendt. Dette måtte skje på denne måten sidan
det ikkje var postgang mellom Israel og arabiske
land. I 1983 overtok Bulos Odeh (sonen til Yousif)
denne oppgåva. Han hadde korrespondansekurset
og brevveksla med mange søkjande arabarar. I
tillegg til bladet og bibelkurset vart ei mengde
biblar, nytestament og annan kristen litteratur sendt
til mange land. Arbeidet vert også i dag drive, og
det er å håpe at sonen Adnan og hans kone, Daed
vil vidareføre dette viktige arbeidet etter Yousif sin
død. Misjonen har alltid sett stort på dette såarbeidet
i Guds rike. Herren sjølv har og vil gje vekst!
Yousif har dessutan skrive 2 bøker. I 2003 skreiv
han ei bok om Kristus og hans komme. Denne er
skrive på arabisk og oversett til engelsk. Den andre
boka handlar om den kristne vekkjinga i Midtausten,
og hans erfaring om evangeliet si utbreiing i verda
frå 1940 og fram til i dag. Denne boka er kome
ut på arabisk og er no i ferd med å bli oversett til
engelsk. Yousif har dessutan skrive 3 songbøker.
Yousif underheld 60 pastorar i Egypt og ofra 50
% av det han tente til Herren sitt arbeid! Han var
med i Evangelical Baptist Church kalla Kfar Yassef.
Kyrkjelyden har i dag ca. 100 medlemer. Yousif har
vore med og etablert 20 kyrkjelydar i Israel, og var
ein av hovedtalarane på ICEJ sin fyrste konferanse
under Løvhyttefesten i Jerusalem i 1980.
Kristen Muslimmisjon har mykje å takke Yousif
Odeh for gjennom dei snart 36 år samarbeidet har
vara. Iver, engasjement, trufastheit og Gudsfrykt
er nøkkelord for Yousif si teneste, som alt som 12
åring tok imot Jesus som sin Frelsar. Audmjuk som
han var gav han alltid Gud æra for dette viktige
arbeidet. Han gav også rom for underskogen og var
eit tuntre for det kristne arbeidet i Galilea. Rota som
gav den næring var i kristentrua, ei gåve han sjølv
hadde fått frå Herren.
Saknet er sårt, men trøysta er at Yousif på
førehand var reiseklar. Så er venen ikkje mist, som
sovna inn i Jesu Krist. Våre tankar går til familien
Odeh og alle hans vener. Misjonsvenene i Norge vil
Den trufaste samarbeidspartnaren til KMM
gjennom 36 år, Yousif Odeh i Israel har fått heimlov
i ein alder av 84 år. Bilete er frå hans 83 års dag i
august i fjor. (Foto: Privat).
i tida framover hugsa på dykk i omsorg og forbøn.
Midt i sorga er det godt å lesa Paulus sitt brev til
Filipparane 1,21: «For meg er livet Kristus og døden
er ei vinning.» Yousif har fullendt løpet og halda fast
på trua. Rettferdskransen ligg ferdig for han, der det
ikkje er naud eller sorg. I Himmelrik ei borg.
Tore Arnegard, generalsekretær KMM
HEIMEARBEIDET
Otto Torvik: Kallet
I sitt skrift «Muhammedanermisjon» (1961) forteller Otto Torvik om sitt kall til
å forkynne evangeliet for muslimene i Sentral-Asia. Her nevner Torvik at han
kom til Amerika høsten 1927. Der holdt han på med studier og undervisning,
og senere som vikarprest for pastor Hemmingsen i Sør-Dakota. Oppe i prestens
bibliotek fant han en dag en liten bok med et foredrag av muhammedanermisjonæren Samuel Zwemer, «De uopptatte misjonsmarker i Asia og Afrika». Budskapet om muslimene som den mest forsømte av alle misjonsoppgaver tente
en ild i Otto Torvik: «Jeg kunne aldri senere i livet glemme de forsømte muhammedanske folk. Norge, det største misjonsland i verden ifølge sitt folketall,
hadde enda ikke tatt opp muhammedanermisjon! Fra den dagen begynte jeg å
be om at Gud ville kalle nordmenn også til denne forsømte misjonsoppgave».
«Jeg følte det slik at det var ikke nok bare å be om at andre nordmenn skulle
få kallet til denne vanskelige misjon. Jeg ble mer og mer klar over at dette var et
kall for meg personlig. Jeg prøvde å kjempe mot så lenge jeg kunne. Jeg skulle
jo til China som misjonær. Det misjonsselskap som hadde utdannet meg, ventet
det av meg. Det ville bli misnøye heime i Norge om jeg skulle svikte deres forventninger. Og China var en lettere misjonsmark enn muhammedanermisjon.
Som muhammedanermisjonær fikk jeg sannsynligvis se mindre resultater
av mitt arbeid. Og hvem ville sende meg ut som misjonær til muhammedanerne? Jo mer jeg tenkte over dette, jo mer tårnet vanskelighetene seg opp fra
alle kanter. Men den ild som var tent ved dr. Zwemers foredrag, ville ikke
slokne. Nøden for de forsømte muhammedanske folk ble sterkere etter hvert.
Til slutt fikk jeg gjennom bønn visshet for at dette var virkelig et kall fra Gud,
et personlig kall til meg om å bli muhammedanermisjonær. Da sluttet jeg å
kjempe imot. Dersom Gud ville åpne vegen, skulle jeg være villig til å bruke
resten av mitt liv i muhammedanermisjonens tjeneste. Da jeg hadde tatt denne
beslutning, ble jeg rolig. Jeg hadde fått en indre forvissning om mitt kall. Og
Gud åpnet vegen («Muhammedanermisjon», s.16-18).
Otto Torvik: Nytter det å drive
muhammedaner­misjon?
Helt på slutten av heftet «Muhammedanermisjon» stiller Otto Torvik spørsmålet: Nytter det å drive
muhammedanermisjon? Og han
svarer selv: «Jesu befaling om å
gjøre alle folkeslag til Jesu disipler er en ordre. Det er en hellig
plikt for hans disipler ned gjennom alle tider å misjonere mellom
alle folkeslag selv om fruktene er
aldri så små. Men på den andre
side viser historien at alt kristent
misjonsarbeid nytter. Jesus gjorde Frivillig forkynnar og informasjonsmedar­
beidar, Hans-Henrik Brix er ivrig i tenesta
under over alt hvor han fór frem. og gjer eit godt arbeid for KMM.
Og etter oppstandelsen ble det gitt (Foto: Privat).
ham all makt i himmel og på jord.
Og til sine sendebud ga han det
løfte: Jeg er med eder alle dager inntil verdens ende. En misjonær kan derfor
alltid og alle steder regne med Jesu undergjørende makt i misjonsarbeidet for
alle folkeslag. Også misjonen mellom muhammedanerne har båret frukt. Til
tross for hat og forfølgelse fra muhammedanernes side, er det ikke få som er
blitt vunnet for Kristus også ved muhammedanermisjonen.
Muhammedanermisjon er fremdeles den mest forsømte av all kristen misjon. Høsten er stor, men arbeiderne er få, la oss be Høstens Herre at han driver
arbeidere ut til sin høst» (s. 51-52).
Hans-Henrik Brix
9
KRETSÅRSMØTE I AGDER OG STAVANGER
Samla i den rike misjonsbygda Vea på Karmøy
Lørdag 14. april var misjonsvenner samlet
til årsmøte på Vea Bedehus. Et av de mest
aktive bedehus på bedehusøya Karmøy.
Foreningsdamene der hadde lagt alt så godt til
rette for at årsmøtet skulle ha en fin ramme. Takk
til dere alle, dere er mange og flinke, og så villige
til å hjelpe.
Generalsekretær Tore Arnegard hadde møter i
bygda fra fredag av, og innledet års­møtet med en
bibeltime der han understreket ut fra Ap.gj. 4,12
den eneste veien til gud, og tilliten til Hans Ord.
Etter bibeltimen var selve årsmøtet, der en
kunne glede seg over et virkelig løft i inntektene,
til det høyeste noen sinne, og nettoen økte med
58%.
Økning i stillingsprosent på for­
kynner­
siden
har gitt gode resultater.
Etter 6 år som formann, kunne ikke Odd
Håland Øksnevad gjenvelges etter lovene, men
kretsen takker for at Gudleik Himle, Fiskå sa ja
til dette vervet.
Med seg i styret får han: Gaute Veland, Tau,
gjenvalg, og Kurt Pedersen, Flekkerøy, ny, disse
for 3 år, Hamed Saffaran, Sola ble valgt for 2 år.
På bilete ser ein noko av forsamlinga under
misjons­festen i samband med kretsårsmøte i Agder
og ­Stavanger krets på Vea laurdag 14. april 2012.
Fremst på bilete er den avtroppande formannen i
kretsen gjennom 6 år, Odd Håland Øksnevad.
(Foto: Tore Arnegard).
Fra før sitter:Thorild Vatland, Sokndal, Basem
Takla Svendsen, Karmøy, og Åse Jonson, Klepp.
Varamenn ble: 1.Elisabeth Hauge, Bore, 2.
Ranveig Måland, Randaberg, 3. Einar Rørtveit,
Nedstrand, 4. Magnar Nordhelle, Søgne og 5.
Christian Bothman, Nærbø.
Det kom i samtalen om arbeidet ønske om
mer misjonsinformasjon, om å ha kontakt med
Den avtroppande kretssekretæren David Svensen (t.h)
ynskjer Knut Pederssen velkommen som ny kretssekre­
tær i Agder og Stavanger. (Foto: Tore Arnegard).
muslimer på hjemstedet, som en sa: Har du ikke
en muslimsk venn, så skaff deg en.
En stor glede var det at vår nye sekretær,
Knut Pedersen fra Flekkerøya kunne ønskes
velkommen, misjonsvennene ble minnet om å ta
godt i mot han, og huske han i bønn.
Dagen ble avsluttet med en godt besøkt fest,
med Arnegard som festtaleren, og vidunderlig
sang av Havgap. Før vi gikk til veldekket bord,
takket den nye formannen, Himle, både den
avgående formannen og sekretæren for tjenesten.
Ref.
Skifte av både formann og kretssekretær
i Agder og Stavanger krets
Odd Håland Øksnevad har etter 6 år (2006-2012)
ved formannsroret i Agder og Stavanger krets
gjeve stafettpinnen vidare til den nye formannen,
Gudleik Himle frå Fiskå. Det skjedde på
kretsårsmøtet til Agder og Stavanger laurdag 14.
april på Vea bedehus på Karmøy. Himle har i ei
årrekkje vore med i kretsstyret og har ein solid
plattform både administrativt og åndeleg.
Etter 6 år som formann kunne ikkje Odd
Håland Øksnevad ta attvald etter KMM sine
lover, slik dei er nedfelt i personalhandboka.
Odd har vore ein trufast og dyktig formann, som
har leia arbeidet i Agder og Stavanger krets med
ei stø hand. Både kretsen og gene­ral­sekretæren
takka Odd for godt arbeid og samarbeid under
kretsårsmøte på Vea. Han fekk også overrekt
blomar.
1. juni 2012 gjekk David Svensen av med
pensjon og Knut Pedersen frå Flekker­
øya har
teke fatt på oppgåva som ny kretssekretær i Agder
og Stavanger. David har også vore svært trufast
i KMM gjennom mange år. Allereie i 1987 vart
han tilsett som landssekretær. Denne stillinga
hadde han i ein god del år til han på 90-talet
tok til som kretssekretær i Agder og Stavanger
krets. Det skulle verta tilsaman 25 år med Gud,
Muhammedanermisjonen/Kristen Mus­lim­misjon
som sin arbeidsgjevar. David har gjort ein stor
innsats for misjonen. Han har vore ein inspirator
10
I åra 2006 – 2012 har Odd Håland Øksnevad
(bilete) som formann leia Agder og Stavanger krets
med stø og god hand. Han har vore ein tillitsvald til
å stola på og me vonar å sjå Odd i ulike samanhengar i KMM også i åra framover. Ifølgje statuttane
og retningslinjene til organisasjonen kunne ikkje
Odd veljast på nytt og for ei ny periode. Han vart
takka med velfortent blomehelsing både frå kretsen
og general­sekretæren. (Foto: Tore Arnegard).
Kretssekretær David Svensen (i midten) vert takka
for vel utført teneste som kretssekretær i Agder og
Stavanger krets av den nyvalde formannen, Gudleik
Himle (t.h). Svensen byrja som landssekretær i KMM
i 1987 og har sidan vore tilsett i organisasjonen
gjennom heile 25 år. Til venstre på bilete ser me kona
Lillian som har stått støtt ved David si side gjennom
alle desse åra. Stor takk også til henne!
(Foto: Tore Arnegard).
med sin store arbeidskapasitet og sitt alltid gode
humør, som spreier ukjent livsglede! Som for­
kynnar har han vore solid forankra i Guds Ord,
som ei kraft til frelse. Under kretsårsmøte vart
han takka med blomehelsing både av kretsen og
av generalsekretæren. Takk for alt du har gjort for
Gud og dine misjonsvener, David!
Knut Pedersen frå Flekkerøya vart under
årsmøte ynskt varmt velkommen til kretsen. Me
må alle hugsa på han og kona Jofrid i forbøn og
omsorg. Sjå ellers omtale av Knut på side 6 i denne
utgåva av Lys over Land. Der vert han nærare
presentert. Velkommen i våre rekkjer, Knut!
Tore Arnegard
KRETSÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL
Ei rik åndeleg samling
på Remøy bedehus i Herøy
Kretsstyret skal etter sine vedtekter være sammensatt slik: Det velges en formann for to år. Videre skal styret ha 2 medlemmer fra Nordmøre, 2 fra
Romsdal og 2 fra Sunnmøre. De 6 styremedlemmene velges for tre år (2 velges hvert år). I tillegg
velges 3 varamedlemmer.
Valget gav følgende resultat: Kjell Flem fra Giske kommune ble gjenvalgt som formann ved akklamasjon. Andreas Smenes, Averøy kommune, ble
gjenvalgt som styremedlem fra Nordmøre. Oddlaug Aasen Farstad, Fræna kommune, ble gjenvalgt
som styremedlem fra Romsdal.
Navn på styremedlemmene i det nye kretsstyret i
KMM fra venstre: Bjørn Sandøy, Liv Sævik, Andreas
Smenes, Oddlaug Aasen Farstad, Kenneth Kiplesund,
Gaute Husveg og Kjell Flem (formann). Styremedlem
Egil Sæther var ikke til stede da bilde ble tatt.
(Foto: Privat).
Generalsekretær Tore
Arnegard taler på Remøy
bedehus. (Foto: Privat).
Lørdag 24.03.12 hadde Kristen Muslimmisjon
(KMM), Møre og Romsdal krets, sitt årsmøte på
Remøy bedehus. Samlingen startet med at Liv Sævik ønsket forsamlingen velkommen til Remøy bedehus og leste fra Guds ord. Vi fikk så en bibeltime
ved Odd Sæther før vi gikk over til selve årsmøtet.
Videre hadde vi en misjonstime og som siste samling et kveldsmøte. I tilknytning til kretsårsmøtet
hadde vi også møte på Remøy bedehus, Velsvik
bedehus og Søvik bedehus søndag. Det var vår formann Kjell Flem som ledet samlingene på lørdag
og vår dyktige generalsekretær Tore Arnegard var
hovedtaler. På misjonstimen tok generalsekretæren
oss med, gjennom tekst og bilder, på en interessant rundreise til KMM sine misjonsfelt. Det kom
klart fram at misjonsarbeidet bærer rike frukter. I
tilknytning til misjonstimen fikk vi også møte en
forfulgt innvandrer som blant annet fortalte om sine
fengselsopphold. Dette gjorde et sterkt inntrykk på
forsamlingen. På kveldsmøtet var fokuset rettet mot
evangeliet og misjonsinitiativ i vårt eget land. Som
sangkrefter deltok Hareid Musikklag og God Bodskap på Remøy bedehus, Kenneth Kiplesund og Sindre Hovdhaugen på Velsvik bedehus. Og videre Egil
Sæther og Håkon Frøystad på Søvik bedehus. Vi vil
takke vertinne Liv Sævik og medhjelperne for en
fin ramme rundt kretsårsmøtet. Bedehuset var godt
egnet for slike arrangement. Kretsårsmøtet ble en
åndelig rik samling. Vi vil rette en takk til generalsekretæren og de mange som sammen med han så
velvillig stilte opp på dette kretsårsmøtet. Men mest
vil vi takke Gud som velsignet samlingen.
Det nye styret blir da:
Formann:
Kjell Flem, Giske kommune
Vertinne Liv Sævik serverer middag til general­
sekretæren. (Foto: Privat).
Styremedlemmer:
Bjørn Sandøy, Eide kommune
Andreas Smenes, Averøy Kommune
Oddlaug Aasen Farstad, Fræna kommune
Gaute Husveg, Fræna kommune
Liv Sævik, Herøy kommune
Egil Sæther, Giske kommune
Varamedlemmer:
1. Kenneth Kiplesund, Aure kommune
2. Åse Muren, Sande kommune
3. Jan Ivar Stokset, Giske kommune
Etter at vi var ferdige med årsmøtesakene ga møtedirigenten ordet fritt: Bjørn Sandøy tok ordet. Han
hilste med Shalom og sa blant annet videre: Jesus
er den eneste veien til himmelen. Mennesket må
ta imot Jesus som frelser, eget strev gjelder ikke.
Gaute Husveg tok opp dette med beskjeden kunngjøring. Viktig å informere om møta, så folk blir
oppmerksomme på at det skjer noe på bedehuset.
Andreas Smenes uttalte blant annet: La merke til
mottoet be og arbeid som jeg så da jeg kom inn her
på bedehuset. Han fortalte videre fra sitt liv før han
ble en personlig kristen. Hadde det bra, men ei tomhet i hjertet brukte Gud til å kalle han til Jesus. Ble
frelst og levde lenge på ei sky av følelser. Etter hvert
lærte han å leve og stole på Ordet, det levende Guds
ord. Jesus vil bevare heilt fram.
Vi avslutta årsmøtet med sangen: Det er makt i
de foldede hender.
Dagfinn Røsvik, Referent
Kenneth og Sindre fra møtet i Velsvik.
(Foto: Privat).
Familien Muren og Sandanger beriket samværene
med fin sang. (Foto: Privat).
Stevnedeltakere i trivelig samtale med
generalsekretæren­. (Foto: Privat).
Hareid Musikklag gledet forsamlingen med god
sang og musikk. (Foto: Privat).
11
MEDIAKAMPEN
– Hjarteskjerande skildringar, ofte Hamas-produserte innslag!
– Israel må ha vår sympati og støtte. Israel er frontlina i ein global verdikamp. Israel sin kamp for
demokrati og levesett bør difor vera vår eigen kamp, skriv tidlegare stortingsrepresentant Hallgrim Berg
i Lys over Land (Foto: Kurt Torger Pedersen / arkivet i Vårt Land).
Eg var leiar i underkomiteen for media
i Europarådet i Strasbourg i fire år, sat i
det norske Kringkastingsrådet i åtte år,
og i kulturkomiteen i Stortinget i tolv. Eg
les mange aviser og ser på norsk fjernsyn
kvar dag. Ein treng ikkje vera forskar for
å sjå mønsteret i det som vert formidla.
Når ein kjenner dei politiske grunnhaldningane blant europeiske og norske
journalistar generelt, med 75-80 % venstreradikale (og der dei få konservative
stort sett skriv om sport og reiseliv) ser
ein korleis utval av stoff i media, vinklingar av situasjonar, utelating av opplysningar (det vart ikkje nemnt at Israel var
først på Haiti med eit komplett hospital
på kirurgisk niva!), når ein ser framstillinga av partane i Midt-Austen og framstilling av parti og politikarar i Israel….
då skjønar me kvifor opinionen i Norge
er som han blir.
Tendensen i dei daglege drypp og
kommentarar gjer sitt. Før hadde me
Odd Karsten Tveit i to kanalar, no har
me Sidsel Wold i fire. Ho er blitt varm i
trøya, og nektar seg ingenting. («Ekstremistregjeringen», «den israelske krigsmaskinen» osv).
Det som nådde oss under Gaza-operasjonane ved nyttårstider 2009 / 2010
var skremmande. Hjarteskjerande skildringar, ofte Hamas-produserte innslag i
tekst og fotobilete, og med ein Mads Gilbert i lidande triumf. Full demonisering
av Israel i 95 % av norske media, med
Dagen og Norge i Dag som heiderlege
unntak. Ikkje eit spørsmålsteikn, ikkje
eit ord om våpentransport i ambulansar,
12
ikkje eit ord om plassering av militære
kommandopostar i kjellarlokale på sjukehus og i skulehus. Og då boka til Gilbert og Fosse kom, var det heller ikkje
eitt kritisk spørsmål på pressekonferansen, men eit samla journalistkorps som
braut ut i full applaus når forfattarane
viste seg. Journalistar søkjer sanninga.
Dagen sin journalist var der og stilte
som einaste pressemann eit par nærgåande spørsmål til Gilbert: Svaret: «Det
er hyggelig at også Dagen er her….» –
og latter i salen. Om bokutgjevinga var
det reportasje på reportasje på alle sendeplattformane i NRK – ingen koordinering mellom redaksjonane, men totalt
mange timar sendeflate for ei bok, nyheitsdekning som om det skulle ha vore
Kristi atterkomst…
Eit ord om proporsjonar
Eg meiner ikkje at alt i Israel er perpekt.
Trass i at Israel er ein imponerande og
kreativ suksess, kan leiinga ta i miss i
einskilde situasjonar, som i alle andre
land. Men det smakar stygt antisemittisme når kritikken utanfrå er så einspora
og så alldeles utanfor ein kvar proporsjonalitet i høve til det motstandarane driv
med. To millionar kristne er meia ned
av muslimar i Sudan dei siste førti åra.
Ikkje ein pip i FN, ikkje eit ord i norsk
presse.
Sidan Israel kom til, har det falle nokre relativt få tusen palestin-arabarar i
strid med israelske styrkar. Det er strekkeleg, og det tilsvarar omtrent 1 person
pr. dag. I same tidsrom har muslimar i
Midtausten – seg i mellom – teke livet
av 11 millionar menneske. Det er omtrent 485 personar pr. dag. Det er eit tal
alle hyklarar i europeisk presse kan tenkje på. Ta også med det faktumet at det
i Kongo i året 2004 vart drepne dobbelt
så mange menneske kvar veke som mellom Israel og palestin-arabarane på fire
år. Men det var ingen interesse eller demonstrasjonar mot denne ufattelege tragedien her heime. Kvifor? Sjølvsagt fordi
den aktivistiske venstresida ikkje bryr
seg om drap av fattigfolk i stor skala dersom ikkje skulda kan leggjast på israelarar eller amerikanarar.
Kva er det mest forlokkande ordparet,
det magiske ordparet i internasjonale relasjonar i dag? Det vert særleg brukt mot
Israel, til dømes når europeiske styresmakter og det nye kyrkjelege jet-settet
kallar på partane i Midtausten-konfliktane. Orda er dialog og toleranse. Takk for
det, men det hjelper lite når det heile tida,
i realiteten, er tale om einvegstoleranse.
Og med omsyn til all satsing på brubygging, den euro-arabiske dialogen, hjelper
det lite når det er einvegskøyring på brua.
Eg vil seia at det er omframt viktig at
vener av Israel markerar seg, skriv lesarinnlegg, tek til motmæle mot påstandar,
held møte, støttar opp om gode initiativ.
Det nyttar! All ære til journalist Tormod
Strand i NRK som greidde å få gjennomslag i redaksjonen for sin reportasje
om det aukande jødehatet i Oslo-skulen.
Det har gjort inntrykk. På meg gjorde det
størst inntrykk at framståande folkevalde
hevda at denne antisemittismen «kom
som en overraskelse.»
Israel må ha vår sympati og støtte!
Ansvaret for Israel er eit ansvar for alle
som reknar seg som demokratar. Dette
har ikkje med høgre og venstre å gjera,
men med sivilisasjonen. Israel er frontlina i ein global verdikamp. Israel sin
kamp for demokrati og leverett bør difor
vera vår eigen kamp.
Hallgrim Berg, Ål i Hallingdal. Blant
anna tidlegare stortingsrepresentant
for Høgre. Møtt i 24. Storting i peri­
oda 1977-2001 (irekna to periodar
som vararepresentant).
KRETSNYTT
Glimt fra Møre og Romsdal Krets
Av kretssekretær Dagfinn Røsvik
I Møre og Romsdal krets hadde vi kretsårsmøte
på Remøy bedehus lørdag 24. mars 2012. Formannen, Kjell Flem, ledet alle samlingene. Det
var Odd Sæther som var taler på bibeltimen. Vår
generalsekretær, Tore Arnegard, var taler både på
misjonstimen og kveldsmøtet. På misjonstimen
tok generalsekretæren oss med, gjennom tekst og
bilder, på en interessant rundreise til KMM sine
misjonsfelt. Det kom klart fram at misjonsarbeidet
bærer rike frukter. På kveldsmøtet var fokuset rettet mot evangeliet og misjonsinitiativ i vårt eget
land. Hareid Musikklag gledet oss med fin evan-
gelisk sang. Det gjorde også en sanggruppe fra
Gjerdsvika på samlingene før kveldsmøtet. Vi vil
også takke vertinne Liv Sævik og medhjelperne
for en fin ramme rundt kretsårsmøtet. Bedehuset
var godt egnet for slike arrangement.
Følgende sto på valg i kretsstyret: Formann
Kjell Flem, styremedlem Andreas Smenes og
styremedlem Oddlaug Aasen Farstad. Alle ble
gjenvalgt. De tre varamedlemmene ble: Kenneth
Kiplesund, Åse Muren og Jan Ivar Stokset.
Kretslotteriet treng gevinster for 2012. Kan du
tenke deg å støtte lotteriet med en gevinst kan du
ta kontakt med kretssekretæren. Ønsker du å gi en
pengegave til lotteriet kan den overføres til vår konto
3900.22.02534, merk da gaven kretslotteriet 2012.
Du som er kontaktperson oppfordres til å ta kontakt med kretskontoret for
å avtale møte/møter. Ring
selv om du føler på at det
er få som går på møter på
din hjemplass.
Til slutt vil jeg minne om 1. Pet. 1, 3.- 5.v.: Lovet
være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin
store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp
ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4. v. til en
arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig,
og som er gjemt for dere i himlene- 5.v. dere som
ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse
som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.
Glimt frå Agder og Stavanger Krets
Av kretssekretær David Svensen
Ein tur til Bjerkreim. Haust og vår brukar vi å ha
3 møte i Bjerkreim, men andre ting kom inn, så nå
vart det berre laurdag og sundag. I Bjerkreim deler
ein året i sesongar som fylgjer sauen. Naturleg
nok i ein kommune som ligg på topp i landet når
det gjeld sauehald. Haustmøta våre brukar vera
i sauesankinga, og om våren er det i lemminga,
noko vi og merkar når me kjem. Men dei trufaste
møter opp. Ikkje så mange denne laurdagen, noko
dei kan angra på. Hamideh Valand fortalde så
levande om tenesta ho står i med å nå muslimane
med evangeliet. Etter tala var det lynutlodning.
Om ikkje som eit lyn, så rask, og med mest ein
gevinst til alle.
Sundag starta dagen med ein tur til dei gode
misjonsvenene, Konrad og Ingeborg Helland,
syskjen som nå bur saman på Vikeså i tilpassa
leilighet. Han er 95 år og ho 101! Begge så levande
med, og som gir meir enn dei får. Songbok og
Bibelen står klistra hjå dei. Ei velsigning å vitja slike.
På ettermiddagen skulle det vore eit besøk hjå
ein ven som har slite med sjukdom. Han var ikkje
heime, og eg kunne berre takka: Helsa er betre no!
Kveldsmøtet var Hans-Henrik Brix med på,
med lun og solid forkynning om rettferdiggjering.
Gløymast må heller ikkje Magnar Edland, som
mest kvar gong vi har møte i Bjerkreim, deltar med
song, så og no. Denne gongen saman med broren
som hadde trekkspel med seg. Takk til Olaug og
Lars Magne Haugland som la alt så vel til rette!
Kretslotteriet er nå i full gang, og det betyr at vi
treng gevinstar til neste år.
Når eg skriv dette: Færre enn venta har meld
seg på leiren. Hugs 28.6- 1.7. på Utsyn. Ta turen i
helga, meld deg på straks!
Det er og tid til å tenkja
på haustmøta no, i dag
fekk eg melding om enno
eit bedehus som legg ned,
så vi treng dei vi har.
Nokre stader vil det vel
gå med to-tre møter samla,
der vi no har eit møte, kva med ei lita utlodning?
Bibeltime eller samarbeid med eit nabo-bedehus.
Ein stad har ein ei møte­veke på 5 møtestader
tilsaman (ikkje for KMM), då er det ein kveld på
kvart hus og det med felles avslutning. Då vitjar
dei kvarandre slik. Husa blir fulle, og det er godt
å vera der!
La oss og takka for at ei ung muslimsk
kvinne vart døypt sist helg i Kristiansand, og for
det gode arbeidet i Arendal i Betania der fleire er
døypte, og dei no er fleire titalls på møta. Hamideh
vitjar dei fast.
Glimt frå Bergen Krets
Av kretssekretær sigmund meland
Denne gongen er det eit kort referat frå årsmøtet
i Bergen krets som det kan vera greitt å få melda
vidare:
Årsmøtet var dette året lagd til Lyngmo Ungdomssenter i Sogn, i helga 21. – 22. april. Det var
18 utsendingar til sjølve årsmøtet. Hans-Henrik
Brix var med som gjestetalar. Årsmelding og
rekneskap vart godkjende. Rekneskapen viste ei
netto overføring til hovudkassen på kr 368.562,-.
Det let seg diverre ikkje gjera å finna fram til
nokon som var villig til å ta på seg det vidare leiarvervet i kretsen. Formann fram til årsmøtet, Bernt
Rolf Røksund, sa seg villig til å fungera som formann fram til det nye styret har konstituert seg.
Styret fekk også fullmakt til, om mogeleg, å engasjera ny formann fram til neste årsmøte.
Etter valet er styret samansett slik: Magne
Ekanger (ny), Odd Birger Stokke, Lina Randi
Aarseth, Aksel Ingvar Johannesen, Roger Hosøy
og Elin Meland. Varamedlemer: Reidun Heradstveit, Ingrid Mosaker, Karsten Furuskjeg, Magne
Solsvik og Bernt Rolf Røksund. Bergen krets, ved
formann og sekretær, vil med dette gje uttrykk for
stor takksemd for godt utført arbeid til Joar Oppedal Aarnes og Arvid Torbjørnsen, som begge no
gjekk ut av leiinga av kretsen.
Årsmøtet fekk brukbar tid til å samtala om situasjonen i kretsen og om arbeidet vidare framover. Kretssekretæren gav ei kort orientering om
situasjonen og nemnde: vanskar med å finna ny
formann, vanskar med å finna ny kretssekretær,
trass fleire utlysingar og nedgang i inntektene.
Dette siste gjeld særleg gjevartenesta i kretsen
som har hatt ein jamn nedgang gjennom dei siste
åra, og som igjen har sin grunn i at mange trufaste
gjevarar etter kvart fell frå. Fleire av delegatane
fortalde om situasjonen på sine heimstader. Det
svinga mellom at bedehuset var nedlagd/seld og
over til at arbeidet gjekk godt. Det viser seg at det
er mellom dei små bedehuskrinsane at vanskane er
størst. Dei fleste minna oss
likevel om at det ikkje er
tid til å missa motet, men
heller Be høstens herre om
å senda ut arbeidarar.
Hans-Henrik Brix var talar på misjonsmøtet
laurdag kveld og på møtet søndag.
KMM-Bergen krets takkar Lyngmo Ungdomssenter for god tilrettelegging av den praktiske sida
av årsmøtet!
Arbeidet med å få på plass haustmøta er no i
gang – ver med og legg desse fram for Gud i bøn!
Med ynskje om ein god og av Gud velsigna sommar, helsar eg dykk alle med Paulus sine ord i
1 Kor 15,58: Difor, mine kjære brør, ver støe og
urikkande; gjer alltid framsteg i arbeidet for Herren! For de veit at arbeidet dykkar i Herren ikkje
er fåfengt.
13
Fast Givertjeneste med Avtale Giro - enklere blir det ikke
Avtalegiro gir deg følgende fordeler
• Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betale giroen i banken/nettbanken
• Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får du god oversikt
Slik kommer du i gang
1) Fyll ut denne siden.
2) Send den til: Kristen Muslimmisjon, Søre Bildøy, 5353 Straume.
Du får beskjed fra banken din når AvtaleGiro trer i kraft.
Avtalen kan endres/stoppes når som helst ved henvendelse til din bankforbindelse.
Med vennelig hilsen
Kristen Muslimmisjon
Ja, jeg ønsker å bli Fast Giver med AvtaleGiro
(er kjent med og aksepterer vilkårene for AvtaleGiro).
Jeg ønsker å bli Fast Giver og få tilsendt giroblanketter.
Jeg ønsker å gi kroner _____________ pr. gang.
Betalingshyppighet (fylles ut av alle):
Månedlig
Jan
Kvartalsvis
Feb
Mars
Halvårlig
April
Mai
Årlig, eller de månedene jeg har krysset av for:
Juni
Juli
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Ja, jeg ønsker 28% skattefradrag på mine gaver.
Kristen Muslimmisjon har tillatelse fra Datatilsynet for oppbevaring
av fødselsnummer og garanterer konfidensiell behandling av
opplysningene i henhold til Personvernloven.
Mitt personnr. er:
Maksimalt fradragsbeløp er 12.000 kroner. Gaver utover dette betraktes som en ekstragave til misjonen.
I januar får du tilsendt årsoppgave til selvangivelsen. Minstebeløp for skattefradrag er 500 kr/år.
Navn:...........................................................
(Bruk store bokstaver)
Adresse:.......................................................
Postnr./-sted:................................................
Tlf.:....................E-post:................................
Mottaker
Kristen Muslimmisjon
Mottakers konto
8220.02.19720
Belast mitt konto nr.
I følge bankenes sikkerhetskrav, er vi pålagt å be
deg fylle ut en øvre beløpsgrense pr. trekkmåned.
Vi anbefaler at du setter den maksimale beløpsgrensen til kr. 1.000,- pr. mnd., for å ta høyde
for eventuelle fremtidige gaveendringer. Du vil
uansett aldri bli trukket for mer enn det faktiske
gavebeløpet.
Hvis feltet under ikke fylles ut, vil beløpsgrensen
bli satt til kr 1.000,- pr. mnd.
Beløpsgrense pr. trekkmåned:
kr.
Trekkdato (fra 15. til 25.):
(Kid-nummer fylles ut av KMM)
Sted/dato: ……………………………… Underskrift:……………………………………………………
Sendes til: Kristen Muslimmisjon, Søre Bildøy, 5353 Straume
14
Dersom noen av våre lesere har noen bønnebegjær de ønsker å dele med andre er dere
hjertelig velkommen til å sende dem til
KMMs hovedkontor på adressen som står
på side 3 i bladet. Vi håper dere kan bruke
denne spalten i deres daglige bønn til
Herren.
– Evangelisten Morsalim, hans kone Rupa og
sønnen Anthony. Be om at de må få oppleve ny
kraft fra himmelen og ny omsorg
– Våre mange frivillige forkynnere
– At Gud må gi oss inntekter slik at misjonsarbeidet kan styrkes og drives videre
– Kretsstyre- og Landsstyremedlemmer
– Innvandrerarbeidet blant muslimene i Norge
Be for:
– Våre misjonærer Anne Margrethe Eidesvik i India
og Anette Nordhelle i Senegal.
– Våre nasjonale medarbeidere i India, Indonesia,
Israel og Senegal. Vi vil spesielt nevne Yousif Odeh
i Israel, pastor og våre evangelister i Senegal
(Insa, Gilbert og Mattieu), presten i Sajinipara
(Joseph Sankata) og evangelistene, medarbeidere,
samt leder i Smyrna Mission Fellowship (SMF),
Oli Fangiadie i Indonesia.
– Våre medarbeidere i Norge: David Svensen,
Dagfinn Røsvik, Sigmund Meland , Tore Arnegard,
Kristoffer Ueland, Jakob Trodahl, Hans-Henrik Brix
og Tone Elisabeth Vae.
Forbønn
Husk å takke Gud for:
– Gode medarbeidere ute og hjemme
– Åpenhet for Ordet i India, Senegal og Indonesia
Be spesielt for:
– Menighetssituasjonen og prosjektet i Nioro du
Rip og samarbeidet med Den Nasjonale Lutherske
kirken i Senegal
– Språkarbeidet til Jorunn og Hillebrand Dijkstra
– Anne Margrethe Eidesvik og hennes viktige
tjeneste i Sajinipara og NELC
– Forfulgte kristne i Indonesia
– Arbeidet med bladet Misbah Ul-Haqq i Israel
Underskot i KMM
I skrivande stund har KMM eit underskot for arbeidsåret 2012. Me ber difor
våre gode misjonsvener om ei raus sommargåve! I denne utgåva er det lagt
ved to giroar. Ein giro for sommargåva og ein giro for frivillig kontingent
vedk. Lys over Land. Sommargåva går til eksisterande og nye arbeidsoppgåver
på misjonsmarken. Både her heime og ute. Giroen med frivillig kontingent
går til å dekkja kostnadar vedk. dei 4 utgjevingane av Lys over Land i 2012.
Ein stor takk til alle som støttar arbeidet med å nå muslimane med evangeliet
gjennom bøn og gjevarteneste! Store oppgåver ligg og ventar i Senegal, India,
Israel og Indonesia. Dersom du ynskjer å gje ei sommargåve til KMM kan du
nytte giroen i dette bladet eller sende di gåve til bankgiro: 8220.02.19720. På
førehand hjarteleg takk!
Skattefrådrag
Du kan få skattefrådrag for gåver til KMM. Alle gåver mellom kr. 500,- og kr.
12.000,- gjev rett til skattefrådrag. Me treng då fødselsnummeret ditt (11 siffer) for å kunna stadfesta gåvene dine i 2012 til Skattedirektoratet. Gjer vel og
send ein epost til: [email protected] eller ring generalsekretæren på mobtlf:
911 50 344 med desse opplysningane. Tusen takk!
Bilete er frå Byrkjelo i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Ein song til
festferdene om at Herren er din vaktar. «Eg lyfter mine augo til fjella: Kvar
kjem mi hjelp frå? Mi hjelp kjem frå Herren, han som skapte himmel og jord.»
(Salmane 121, 1-2). (Foto: Tore Arnegard).
Minner om KMM si heimeside: WWW.KMMISJON.NO <http://www.KMMISJON.NO> .
Denne sida vert jamnleg oppdatert.
Radikal islam
Professor ved Menighetsfakultetet i Danmark, Kurt Christensen, har velvillig gitt oss tillatelse til å gjengi sin artikkel om radikal islam fra tidsskriftet
Innsyn nr. 45 – 2010/2. Den kan leses i sin helhet på vår hjemmeside www.
kmmisjon.no under misjonsinformasjon/islam. Her bringer vi noen hovedtanker fra artikkelen:
Kurt Christensen (KC) stiller innledningsvis spørsmålet: Er radikal islam
uttrykk for det sanne islam? Islam er en religion med mange variasjoner og
uttrykksformer, og kan deles inn i tre hovedgrupper: liberal islam, moderat
islam og radikal islam. Moderat islam har flest tilhengere, men gjennom de
siste 50 år har radikal islam styrket sin stilling betraktelig.
På hvilket grunnlag kan man dele islam inn i disse tre hoveduttrykksformer?
KC viser til forholdet til islams tradisjonelle kilder: Koranen, hadith og sharia,
og holdningen til politisk engasjement, ikke minst i form af jihad (hellig krig)
og terror, som har betydning for hvilken av de tre retninger en konkret muslimsk
gruppe tilhører. Og ifølge KC må det politiske aspekt tillegges avgjørende betydning. KC definerer radikal islam som fundamentalistiske og islamistiske grupper
og bevegelser selv om det også her er variasjoner. Innføring av sharia, dvs. islams
hellige lov, står sentralt i radikal islam.
I sin konklusjon sier KC at det er gode grunner til å anta at radikal islam er
«det sanne islam». Likevel er det mulig for den enkelte muslim å leve fredelig
i et demokratisk samfunn, men skal liberal og moderat islam få gjennomslagskraft forutsetter det en annen forståelse av islams kilder enn den tradisjonelle.
Og K. Christensen avslutter sin artikkel med å peke på at diskusjonen og kampen innad i islam om hva som er «det sanne islam» pågår mens vi andre står
som tilskuere til en utvikling som vil få stor betydning for oss alle.
Hans-Henrik Brix
(artikkelen er forkorta grunna plassmangel i denne utgåva av LOL. Anm.red)
15
Returadresse for bladet:
Kristen Muslimmisjon, c/o IMF, Søre Bildøy, 5353 Straume
Glimt frå arbeidet i Østlandet krets
(Foto: Tore Arnegard).
(Foto: Tore Arnegard).
Bilete er frå møte sundag den 29. april på Vestre Andebu bedehus i Vestfold. Bedehuset var mest fullsett av ivrige misjonsvener i alle aldrar:
Både barn, ungdom, vaksne og eldre var samla til møte med generalsekretær Tore Arnegard, som tala over emnet: «Guds veldige Hand» og synte
bilete frå alle dei fire misjonslanda der KMM arbeider. Det var rike sanginnslag og god allsang frå forsamlinga. Formann i Østlandet krets, Charles
Stålerød leia møtet på ein fin og oppbyggjande måte der Guds Ord stod i sentrum. Ei god kollekt vart også gjeve til arbeidet.
Normisjon er eigar av bedehuset (bilete) der Kristen Muslimmisjon si foreining på Andebu har sine faste møter. Mange barnefamiliar er knytta til
arbeidet som KMM-foreininga driv der. Lukke til vidare og Guds rike signing over arbeidet!
Andebu grensar i nord mot Lardal og Re, i aust mot Stokke, i sør mot Sandefjord og i vest mot Larvik.
Kommunevåpenet speglar dei tre sokna: Andebu, Kodal og Høyjord. Andebu er fyrst og fremst ei jord- og skogbrukskommune, men det finst også
mange industriverksemder der. Med sine fine skogsområder passar Andebu godt for friluftsinteresserte. Tettstaden Andebu har ca 1770 innbyggjarar.
Ja, jeg vil gjerne ta medansvar for å bringe evangeliet til muslimene.
❏ Jeg ønsker mer informasjon om Kristen Muslimmisjons arbeid
❏ Jeg vil gjerne abonnere på Lys Over Land. (Frivillig kontingent på kroner 100,-)
❏ Jeg ønsker å støtte KMM med en gave på kroner ............ hver:
❏ måned
❏ kvartal
Du får tilsendt mer informasjon og ferdig utfylte giroblanketter
❏ halvår
❏ år
Navn:.......................................................................................................................................................................................
Adresse:..................................................................................................................................................................................
Postnr:......................... Poststed:............................................................................. Telefon: ..............................................
.................................... ............................................................................
DatoUnderskrift
Kommentar:.......................................................................................................................
Klipp av og send slippen til Kristen Muslimmisjon, Postboks 212, 3571 Ål