Transcript Konflikthåndtering i Skogbrynet Kanvas

Konflikthåndtering i Skogbrynet Kanvas-barnehage
27.11.12 ved Anita M. Sollid, Daglig leder
Når barn er i konflikt ønsker vi å dempe det barnet som viser aggresjon verbalt eller fysisk.
Dette gjør vi på ulike måter, men et hovedprinsipp i alt vi gjør er at det barnet som er blitt
utsatt for verbal eller fysisk aggresjon får mest oppmerksomhet. Ved å vise det barnet som
bruker psykisk eller fysisk aggresjon lite eller ingen oppmerksomhet, mener vi at vi gjør
denne atferden lite attraktiv. Bak denne måten å handle på fra oss som er ansatt i barnehagen,
ligger det et tankesett. Vi mener at det vi mennesker får oppmerksomhet på, er det vi gjør mer
av. Vi mener derfor at mennesker (barn og voksne) som vil bli sett og få oppmerksomhet gjør
det som faktisk gir dem oppmerksomhet, selv om det er av negativ art.
Eksempel: Gutt 2 år dytter en venn på 1 ½ år. Vi trøster 1 ½ åringen og forteller 2 åringen at
dette ikke er lov. Vi forklarer også hvordan 1 ½ åringen reagerer, for eksempel ved å si at nå
ble han lei seg, begynte å gråte, basert på barnets reaksjon. Det er barnet som ble dyttet –
utsatt for fysisk atferd av negativ art - som får sitte på fanget, får trøst og oppmerksomhet. Vi
er bevisste på dette. Man kan lett gå inn i samspillsmønstre med barn der man løfter opp
barnet som har dyttet, tar det til side og snakker lenge med det, eller annen form for fysisk
kontakt og oppmerksomhet. For barnet kan det da få den virkningen at det lønner seg med
denne negative adferden. Han/hun får fysisk kontakt med en voksen og får den voksne for seg
selv lenge i og med at de tar barnet til side for å snakke med han/hun om hvorfor du ikke skal
gjøre det som ble gjort.
Når vi ser at barn har utviklet negative samspillsmønstre, jobber vi for at vi som ansatte skal
gi barnet mye oppmerksomhet på de positive samspillsmønstrene som barnet har. Dette ser vi
er med på å endre barnets reaksjonsmønstre over tid i møte med andre barn. Ved at vi som
ansatte setter ord på positive samspillsmønstre; ”Nå var du hyggelig mot vennen din når du
delte leken, så flott, da vil hun leke mer med deg.”
Vi ansatte jobber med å gjøre hverandre gode i dette arbeidet gjennom veiledning og
tilbakemeldinger når vi ser situasjoner der vi ubevisst gir oppmerksomhet til negativ atferd.
Det er også slik at vi er 15 voksne med ulik bakgrunn og ulik oppfatning av de ulike
situasjonene som vi står overfor hver dag. Derfor kan vi til tider oppfatte situasjoner ulikt sett
ut fra vår bakgrunns informasjon og erfaring. Vi vil allikevel jobbe for at grunnholdningen,
det vi gir oppmerksomhet; det får vi mer av, skal ligge til grunn for all konflikthåndtering. Og
at vi har som mål at dette skal innlæres hos alle ansatte.
Ved å bli bevisst hva vi faktisk lærer barna i situasjonene, og ved å snakke med hverandre,
foreldre og barna om dette – tror vi at vi skaper et godt grunnlag for god sosial kompetanse.
Dette med tanke på at barna skal være best mulig rustet frem til skolestart. Barn som har
tilegnet seg gode samspillsmønstre og erfaringer med hva det vil si å ha en venn, bærer med
seg kunnskap de vil dra nytte av hele livet.
Dette er ment som et bakteppe for konflikthåndtering. Vi tar også høyde for flere faktorer når
det gjelder hvert enkelt barn og den historien de bærer med seg fra møte med sin familie og
venner som påvirker barnets atferd utenfor barnehagen. Det er fremdeles slik at det er
familien som påvirker barnet mest, men vi har stor påvirkningskraft til å være med å endre
barnets atferd, ofte i samarbeid med familien til barnet.