Transcript Elevmegling, en introduksjon (pdf)

SKOLEMEGLING
HVA ER SKOLEMEGLING?
Skolemegling er et program for godt skolemiljø. Programmet omfatter bredt forankret og
systematisk arbeid. Trening i kommunikasjon, samarbeid og inkludering, konfliktforståelse og
konflikthåndtering utgjør kjerneelementer. I tillegg til denne forebyggende innsatsen, utstyrer
programmet elever, lærere og ledelse med verktøy til håndtering av konflikter i
skolehverdagen.
Skolemegling tar utgangspunkt i Konfliktrådets idé om at parter i konflikt har rett til å ordne
opp selv. Tanken er at håndtering av egne konflikter gir mulighet for læring, utvikling og
vekst. Programmet vektlegger tiltak som legger til rette for inkludering og gjenoppretting av
relasjoner.
ELEVMEGLING
En viktig del av skolemeglingen er elevmegling. En meglergruppe på den enkelte skole får
opplæring, og fungerer som elevmeglere, hvor de megler i konflikter mellom medelever. At
elever megler i elevers konflikter er i tråd med prinsippet om likeverdig megling, og
lekmannsprinsippet som praktiseres i konfliktrådsmegling. Meglerne vektlegger partenes
eierskap til konflikten.
OVERORDNEDE MÅL:
Å heve elevenes sosiale kompetanse, og å gi skolen verktøy, både for håndtering av konflikter
som allerede er der, og for forebygging av konflikter, mobbing og vold i skolemiljøet.
MÅLGRUPPE:
Skolemegling er i bruk på alle trinn; grunnskole, ungdomskole og videregående skole.
Elevene står i fokus, som målgruppe for og drivkraft i opplæringen.
I tillegg omfatter skolemeglingen en holdning til konflikt, og en praksis som nødvendiggjør at
alle lærere samt ledelsen tilegner seg nødvendig kompetanse.
TEORETISK/EMPIRISK GRUNNLAG:
Rett og plikt til å ordne opp selv: Det er Konfliktrådenes tankegods som ligger til grunn for
skolemeglingen. Kjernen i dette er et positivt konfliktsyn; at konflikter gir muligheter til
læring og utvikling. Derfor bør parter i konflikt ha rett til å ordne opp selv. Samtidig påvirker
konflikter sjelden kun de sentrale partene, og de har derfor også en plikt til å ordne opp.1
Restorative Justice-tradisjonen: En uønsket handling må møtes med å legge til rette for
gjenoppretting og inkludering framfor ekskludering og straff. Skolemeglingen er dermed også
i tråd med det som kalles Restorative justice, tankegang og handlingssett i stadig flere
organisasjoner som jobber med kriminalitetsbekjempelse og konflikthåndtering2.
Erfaring fra andre land: Skolemegling har sin opprinnelse i USA. Lang erfaring har også
England, Tyskland og Sør-Afrika. De andre Nordiske landene har også skolemeglingsprosjekter. Skolemegling etter norsk modell er utgangspunkt for oppstart av skolemegling i
Palestina.
HOVEDFOKUS I PROGRAMMET:
Elever Kan Selv: Elevene er en ressurs i skolen. De er kompetente til å håndtere egne
konflikter, samt bistå medelever i konflikt. Skolen tilrettelegger for at elevene kan utvikle og
1
2
Nils Christie, ”Konflikt som eiendom”- s. 113-132. – I Tidsskrift for rettsvitenskap. – Årg. 61 (1977).
http://www.konfliktraadet.no/Restorative-justice/
1
benytte denne ressursen. Denne tilliten til elevene gjenspeiles i organiseringen av tiltaket –
elevene bestemmer i stor grad hva slags aktiviteter meglergruppa skal jobbe med, og deltar i
informasjonsarbeid og praktisk organisering av skolemeglingen.
Elevmedvirkning og demokratitrening: Gjennom elevdrevne tiltak styrkes elevenes
medvirkning i skolehverdagen og utviklingen av det sosiale miljøet. Dette gir praktisk
demokratitrening.
Utvikling av sosial kompetanse: Sosial kompetanse læres i naturlige situasjoner. Dette både
gjennom det forebyggende arbeidet som gjøres gjennom aktiviteter klassevis og i
skolegården, men også der konfliktene og problemene oppstår. Gjennom løsningsfokusert
dialog trenes elevene i å utvikle empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og
ansvarlighet. Ved bruk av megling får parter i konflikt bistand til å lykkes med
løsningsfokusert dialog, og til å gjennomføre en prosess og en løsning som eies av partene.
Ansvarliggjøring: Tilliten innebærer stor grad av ansvar. Konflikthåndtering gjøres sammen
med partene i konflikten, ikke som en reaksjon mot eller ved å snakke for3. Slik blir partene i
konflikt ansvarlige både for prosessen og utfallet.
Forebygging: Skolene med de beste erfaringene fra programmet, beskriver arbeidet som 90%
forebygging. Disse erfaringene er i samsvar med skoleforskning som viser at evnen til
konfliktløsning øker etter opplæring i aktiv lytting og problemløsning4.
Kulturbygging – walk the talk: Prinsippene om rett og plikt, ansvarliggjøring og
gjenoppretting gjelder for alle, i alle situasjoner. Det kan ikke være slik at elevene skal være
dialogorienterte, mens lærerne kan utøve autoritet uten å lytte. Skolemegling handler om å
bygge en kultur der inkluderende praksis er kjernen, og der alle er ansvarlige for å bidra til et
positivt miljø. De voksne på skolen har et særlig ansvar som gode rollemodeller.
Bred innsats: Skolemegling representerer en tilnærming til problemløsning, som bør ligge til
grunn for alle aktiviteter i skolehverdagen. Jamfør Kunnskapsløftets krav om at trening i
sosial kompetanse og konflikthåndtering skal integreres i skolefagene, og praktiseres der
problemene og konfliktene oppstår.
ARBEIDSMÅTER/AKTIVITETER:
Praktisk ferdighetstrening. Skolemegling er et praktisk orientert program. Undervisningen
skjer etter workshop-metode, med kommunikasjonsøvelser og situasjonstrening. Treningen
krever mye av deltakerne, i form av bidrag med eksempler fra egne liv, prøving og feiling i
situasjonstrening og øvelser og aktiv refleksjon. Undervisningen gir god trening i
samarbeidsferdigheter. Treningen er i stor grad den samme for elever og voksne.
Temaer i opplæringen: Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter; aktiv lytting,
samarbeid, positivt fellesskap, sette ord på egne følelser, opplevelser og behov.
Konfliktanalyse; hva er konflikt?, følelsenes plass i konflikthåndtering, hvordan reagerer jeg i
konflikt?, hvordan virker jeg på andre?, fiendebilder, empati, kreativ konflikthåndtering,
megling. Mange av temaene er godt egnet som utgangspunkt til å se på hvordan
konflikthåndtering gjøres på ulike arenaer i samfunnet; i demokratiske prosesser, dialog vs
debatt, fredsmegling som eksempler.
Aktiviteter på skolen: Typiske aktiviteter ressurspersonene kan gjennomføre er
- meglergruppa organiserer lek og har meglervakt i skolegården
- rollespill av konfliktsituasjoner i klasser og for personalet
- workshop i grunnleggende kommunikasjonsferdigheter for et utvalgt trinn, for
personalet og i klasser der det er dårlig stemning
- de voksne bruker samtaleverktøyene i møte om konflikt med elever og foreldre
3
4
Vedlegg 1: Skolemegling og Restorative Justice
Davidson, John 2004. “A Conflict Resolution Model” i Theory Into Practice 43.1, s 6-13.
2
-
lærere som har fått opplæring bruker verktøyene i klasseromshverdagen
Megling: skolen utdanner og legger til rette for en aktiv elevmeglergruppe.
Ressurslærerne kan også megle. Enkelte skoler tilbyr megling også i elev/lærerkonflikter samt lærer/lærer-konflikter, da med henholdsvis elev/voksen og voksen
meglere.
IMPLEMENTERING:
En typisk framdriftsplan for implementering ser slik ut:
Hele skolen
Ressurslærere
Elever
Foreldre
Lærere
Ledelse
Ressurslærere
Elever
Foreldre
Lærere
Ledelse
5
VÅR
Skolen mottar besøk fra fagansvarlige og får informasjon om
programmet.
Skolen avklarer ønske om oppstart blant personal, elever (elevråd)
og foreldre (FAU).
Planleggingsseminar (planleggingsdag) med personal, ledelse og
gjerne representanter for elevene. Her bør en sortere og integrere alt
skolen gjør fra før av relevant innsats5 (normalt er dette mye!), med
det kommende skolemeglingsarbeidet. Integrere programmet i
skolens handlingsplan. Detaljert plan legges for neste skoleår.
HØST
Opplæring av 2-4 ressurslærere hos Utdanningsetaten – 5 dager
Deltar på nettverkssamling – 1 dag
Opplæring av et helt klassetrinn (ofte 6. klasse i barneskolen,
9.trinn på ungdomskolen og grunnklassene på vgs) i
kommunikasjon og konflikthåndtering, 6x2 timer.
Deltar på nettverksamling – ½ dag
Foreldrene holdes orientert.
Opplæring av personalet: 1-2 planleggingsdager med fagansvarlige,
jevnlig på fellestid utover skoleåret i regi av ledelse og
ressurslærere og fagansvarlige.
Deltar på nettverkssamling – ½ dag
VÅR
Kurs megleropplæring – 2 dager (januar)
Holder meglingsopplæring for elevmeglergruppa – 12 timer
Påfyll workshop (etter-/videreutdanning) – 2 dager (april/mai)
Elevmeglere velges ut og læres opp.
Elevmeglerne gir grundig informasjon om megling og
meglingstilbudet i alle klassene på skolen.
Nettverksamling for elevmeglere – 1 dag
Gis grundig informasjon, gjerne av elevmeglerne selv på
foreldremøter.
Opplæring av personalgruppa, jevnlig utover våren. Skolens
ressurslærere, de opplærte elevmeglerne og fagansvarlige står for
denne opplæringen.
Sørger for utarbeidelse av gode rutiner i forbindelse med
elevmeglingstilbudet, i samarbeid med elevmeglerne, elevene,
ressurslærerne og øvrig personale. Sørge for felles holdning og
konflikthåndteringskultur.
Artikler og utdypende vedlegg: Å kartlegge skolemegling – eksempel på en modell
3
Hele skolen
Hele skolen
Meglingstilbudet starter opp.
Andre aktiviteter som kommer i gang dette semesteret kan være hel
meglingsdag, rollespill av megling i klassene, meglingsstand på
åpen skole, ressurslærere eller elever som holder kurs i klasser der
det er dårlig stemning osv.
Evaluering og planlegging av neste skoleår
HØST
Gjentagelse av syklusen. De som nå er sjetteklasser får generell
opplæring, og nye meglere rekrutteres. Det er altså både 6. og 7.
klassinger som megler i vårsemesteret.
Videregående skole: Eksemplet over viser et typisk forløp for grunnskole. I videregående har
skolemegling til nå vært et valgfag ved mange skoler. Etter at valgfagsordningen bortfalt med
Kunnskapsløftet, organiseres ordningen nå på tvers av timeplanen, i likhet med i grunnskolen.
De videregående skolene jobber i enda større grad enn i grunnskolene med å integrere
skolemeglingen i fagene. Et eksempel er konflikthåndtering som prosjekt til fordypning i
yrkesfagenes HMS-pensum.
RESSURSBRUK
2-4 ressurslærere bør totalt ha fire uketimer til skolemeglingsarbeid. Disse timene går med til
planlegging og evaluering av opplæring, veiledningsbesøk fra nettverket, oppfølging av
meglergruppa, interne møter med ledelsen, foreldre og elevråd, oppfølging av
meglingstilbudet, planlegging av aktiviteter utover de som inngår i den faste syklusen.
I tillegg skal det settes av tid til
• Opplæring av et klassetrinn, 6x2 timer
• Megleropplæring, 12 timer
• 2 halve planleggingsdager årlig til oppfriskning og kursing av personalet
• Nettverkssamlinger (1 dag ledelse, 1 ½ dag elever og 3 dager ressurslærere), 5 ½
dager per skoleår.
• Tid til å jobbe i klasser der det er behov for hjelp til samarbeid, konflikthåndtering.
EVALUERING
Evaluering av skolemeglingsprogrammet er en viktig del av den interne driften. Evalueringen
skal foregå etter anvisninger i evalueringsheftet som følger med undervisningsopplegget6.
Evalueringen omfatter alle trinn, fra de konkrete kursoppleggene til helhetlig evaluering av
programmet på skolen.
På nettverksnivå innhentes det årlig spørreskjemaer fra skolemeglingsskolene. Disse danner
grunnlag for den sentrale driften og temavalg for nettverkssamlingene.
EFFEKT
Skoler som jobber grundig og bredt med skolemegling, høster flere frukter enn punktene
nevnt under hovedmålene. Tilbakemeldingene fra nettverket som går igjen er en
fellesskapskultur der elevene tar ansvar for hverandre – for eksempel når elever oppsøker
medelever i konflikt og foreslår megling.
Individet styrkes gjennom opplevelse av mestringsevne, og evne til gjenoppretting. Gjennom
megling styrkes den enkeltes evne til selvhevdelse, evne til empati, ansvarliggjøring, evne til
selvkontroll. Spesielt gjelder dette elevene som har fått utdanning og praksis som meglere.
Ledertrening ved bruk av elever som meglere og som veiledere i workshop.
6
”Evaluering av skolemegling – en steg for steg håndbok”, http://bestilling.utdanningsdirektoratet.no/
4
Økt læringsutbytte som følge av økt trygghet og trivsel i klasserommet7.
Demokratisering av skolehverdagen gjennom større grad av elevmedvirkning.
Personalet forteller om økt selvtillit og trygghet i gjennomføring av vanskelige samtaler med
elever og foreldre.
OMFANG
6000 elevmeglere var utdannet ved det nasjonale prosjektet for grunnskolens slutt i 2001.
Prosjektet for grunnskolene involverte 588 skoler. Videre fulgte det nasjonale prosjektet for
videregående i perioden 2000-2002, som involverte 72 skoler8.
I 2008 er det 43 skoler i Oslo som har skolemegling.
7
Hansen, Einar: Elever kan selv. NOSEB, 1997. (Evaluering av prøveprosjektet Skolemegling, og
utgangspunktet for stortingsvedtak om tilbud om skolemegling til alle grunnskoler i Norge.)
8
Kilde: Utdanningsdirektoratet
5