Transcript Førstehjelp
Førstehjelp Førstehjelp Forbrenning Drukning, gjenopplivning og sirkulasjonssvikt Hypotermi og forfrysning FØRSTEHJELPSSKRIN Skrinet bør inneholde: ¾ sjøsyke- og hodepinetabeletter ¾ desinfeksjonsmiddel ¾ kulltabletter (mot forgiftning) ¾ allergitabletter mot insektsbitt ¾ solkrem ¾ plaster og sterile kompress ¾ saks, pinsett og febertermometer ¾ hefte om førstehjelp Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 2 SÅRSKADER 9 9 9 9 Copyright Arsile as © 2006 Det skjelnes gjerne mellom enkle sår og kompliserte sår Vær oppmerksom på at knivstikk kan ha liten ytreåpning, men indre organer kan være alvorlig skadet Førstehjelp er å stanse blødning, eventuelt ved å trykke et tykt kompress mot såret og løfte det blødende stedet Urene sår og sår eldre enn 6 til 8 timer må ikke lukkes, primært på grunn av infeksjonsfare Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 3 ENKLE - MINDRE SÅR ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ Copyright Arsile as © 2006 Vask rundt såret med pyrisept eller jodbensin Synlige fremmedlegemer fjernes, enten med en ren pinsett eller ved hjelp av steril kompress Såret bør deretter helst lukkes Sårkanten kan trekkes sammen ved hjelp av plaster på tvers av såret Dekk med sterilt kompress. Hansaplaster eller enkeltmanns-pakke er utmerket som bandasje Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 4 STØRRE SÅR ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ Copyright Arsile as © 2006 Det viktigste er å stanse blødningen Press et lag av flere kompresser mot det blødende stedet samtidig med at stedet løftes Ikke fjern dyptsittende fremmedlegemer som rager opp fra såret Dekk såret med steril bandasje hvis det er tilgjengelig. Unngå bruk av omsnøring for å stanse blødning Eventuelt beinbrudd må spjelkes Vær oppmerksom på risiko for sirkulasjonssvikt og respirasjons stans. Kontakt lege for videre hjelp Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 5 SÅRSKADER I SÆRLIGE REGIONER ¾ ¾ Mage Hode Kutt i hodebunnen blør ofte kraftig, men slik blødning vil alltid stanse ved trykk på bandasjen. Det ser farligere ut enn det er 9 Bryst 9 Vær oppmerksom på at det kan være hull inn til lungen, for eksempel ved knivstikk. Ved minste mistanke om dette – således hvis den tilskadekomne puster tungt – må lege kontaktes snarest. For øvrig behandles såret som andre sår Copyright Arsile as © 2006 9 9 9 9 Det kan være hull inn til bukhulen med hull på tarm eller annet organ Den tilskadekomne må opereres snarest Legg på steril bandasje. Pasienten må ligge i ro Gi ingenting å spise eller å drikke Gi penicillin eller annet antibiotikum Vær oppmerksom på sirkulasjonssvikt Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 6 BRUDD ¾ ¾ ¾ Copyright Arsile as © 2006 Vi deler tegn på brudd i to grupper – sikre bruddtegn og usikre bruddtegn Sikre bruddtegn, foruten synlig brudd, er unaturlig bevegelighet, forandret akseretning, forkortning av lem og gnisselyd fra bruddstedet Usikre bruddtegn er smerter, bevegelser, misfarging av hud og nedsatt bevegelighet Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 7 SPJELKING ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ Copyright Arsile as © 2006 De fleste brudd kan spjelkes. Imidlertid bør en større feilvinkel rettes ut før vi spjelker Til spjelking kan brukes trepinner, stokker eller det vi har for hånden av passende materiale Spjelken må være lang nok. Formålet med foreløpig spjelking er at leddet ovenfor og nedenfor bruddet holdes i ro Gi smertestillende hvis nødvendig Kontakt lege Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 8 FORBRENNING ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ Det er oftest hender og føtter det går ut over. Det beste man kan gjøre er å få det forbrente stedet i kaldt vann hurtigst mulig. Det reduserer smertene og hindrer at forbrenningen trenger seg dypere inn enn ”nødvendig” Vannet skal være kaldt. Sjøvann kan brukes. Hold det forbrente stedet i vannet en halv times tid. Vask etterpå med pyriseptvann og legg på brannbind eller salvekompresser Ved store forbrenninger er det nødvendig å gi morfin for å lindre smerte. Legg pasienten i rene lakener. Bruk salvebandasje. Pasienten må ha ro. Gi rikelig å drikke, en voksen person bør gis minst 2 liter i døgnet Blemmer kan oppstå på det forbrente stedet, de trengs ikke å klippes opp. Det er viktig å beskytte det forbrente området mot forurensning Ved svære forbrenninger er det nødvendig med sykehusbehandling snarest mulig Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 9 FØRSTE GRADS FORBRENNING Symptomer: ¾ Sviende smerter og rød hud. Skaden er begrenset til de øvre hudlag ¾ Går over etter et par dager og gir ikke arr Behandling: ¾ Nedkjøling av skadestedet til smertene er borte ¾ Brannsalve påføres forsiktig ¾ Beskyttes med lett og luftig bandasje Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 10 ANNEN GRADS FORBRENNING Symptomer: ¾ Skaden går dypere ¾ Huden flasser, væskefylte blemmer og sterk sviing Behandling: ¾ Absolutt renslighet er nødvendig for å forhindre infeksjon ¾ Nedkjøl skadestedet ¾ Desinfiser såret med pyriseptvann ¾ La skadet hud sitte på ¾ Brannsalve påføres forsiktig og såret beskyttes Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 11 TREDJE GRADS FORBRENNING Symptomer: ¾ Skaden går ned i vevet under huden ¾ Huden virker kokt, eller den er gulhvit og tørr. Den kan også være grå og brun eller helt stiv og svart ¾ Det forbrente området er smertefritt, men omkring det er smertene sterke Behandling: ¾ Kravene til renslighet er om mulig enda sterkere. Faren for infeksjon i såret er meget stor ¾ Nedkjøling av skadestedet ¾ Behandles som annen grads forbrenning ¾ La være å flytte pasienten med mindre det er helt nødvendig ¾ Ved brannskader over større områder skal pasienten på sykehus Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 12 FORGIFTNINGER ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ Copyright Arsile as © 2006 Gasser - Pasienten må ut i frisk luft hurtigst mulig og i liggende stilling, eventuelt stabilt sideleie Baser (lut) og syrer – Hvis det er utvendig må du skylle rikelig med vann Petroleumsdestilater – Fremkall ikke brekning ved inntak av bensin, white spirit og andre petroleumsdestilater. Gi to til tre spiseskjeer matolje men ikke vann Alkohol – Løs alt som strammer hvis pasienten er bevisstløs og du er sikker på at det dreier seg bare om ren alkohol Matforgiftning – Fremkall brekning ved å putte en finger i halsen Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 13 DRUKNING, GJENOPPLIVNING OG SIRKULASJONSSVIKT Drukning Ved de fleste tilfellene er vann trukket ned i lungene, og den forulykkede kveles i vann ¾ I andre tilfelle utløses det, ved fall i vannet, en krampe i strupehodet, slik at det verken kommer luft eller vann inn til lungene ¾ Vedkommende bare synker, noen ganger, uten å ha gitt varsel om at noe galt var på ferde. Da kan det være besvimelse, hjertesvikt eller en nervøs utløst refleks med stans av hjertevirksomheten ¾ En siste måte er at pasienten mister så meget varme i det kalde vannet at legemstemperaturen synker slik at den forulykkede drukner, eller dør av ihjelfrysing selv etter å være kommet på land Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 ¾ Copyright Arsile as © 2006 14 MUNN-TIL-MUNN-METODEN Fri passasje for luft til lungene ¾ ¾ ¾ Hjernen vil normalt ta varig skade etter noen få minutters oksygen mangel. Begynn derfor innblåsingen straks det er mulig. Hopp over alle forberedelser som å løsne stramtsittende tøy, tømme lungene for vann med mer Det viktigste er å blåse slik at det kommer oksygen ned i lungene. Merker du at det kommer oppkast eller væske i munnen til pasienten under opplivingen, snur du hodet til side, lar væsken renne ut og renser deretter munn og munnhule med pekefingeren. Vær oppmerksom på at dette må skje så fort som mulig, snu deretter hodet tilbake og fortsett innblåsingen Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 15 FREMGANGSMÅTE VED KUNSTIG ÅNDEDRETT (1 og 2) (1) Rens hurtig ut mulig oppkast i munn og svelg! (2) Bøy hodet så langt bakover i nakken som mulig! Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 16 FREMGANGSMÅTE VED KUNSTIG ÅNDEDRETT (3 og 4) (3) Blås inn. Se etter om brystkassen hever seg! (4) Husk at redderens kinn skal stenge for neseborene under innblåsing. Hvis luftlekkasje, klem nesen sammen med fingrene! Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 17 FREMGANGSMÅTE VED KUNSTIG ÅNDEDRETT (5 og 6) (5) Hør og føl at luften strømmer ut! (Brytskassen faller sammen igjen) (6) Ved kjevekrampe: Blås inn gjennom nesa i stedet for munnen Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 18 BRYSTKOMPRESJON ¾ ¾ ¾ ¾ Copyright Arsile as © 2006 Hjertet ligger midt mellom virvelsøylen og brystbeinet Ved utvendig brystkompresjon øves det trykk mot brystbeinet som klemmer hjertet mellom det og virvelsøylen. Da blir blodet presset ut i årene på en tilnærmet naturlig måte Når trykket på brystbeinet slippes, vil de elastiske kreftene virke slik at brystkassen utvides og hjertet igjen fylles med blod Utvendig brystkompresjon kombineres alltid med kunstig åndedrett Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 19 KOMBINERT OPPLIVNINGSAKSJON 1. Legg pasienten på ryggen, om mulig på et fast underlag 2. Still deg på kne ved siden av pasientens overkropp 3. Start med to innblåsninger 4. Følg ribbeinsbuen opp til gropa ved spissen på brystbeinet. Plasser håndroten to fingerbredder ovenfor denne gropa 5. Legg den andre hånden oppå den første 6. Hold armene loddrette og strake i albuene. Trykk ned ved å overføre kroppstyngden på armene Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 20 BRYSTKOMPRESJON - RYTME ¾ ¾ ¾ ¾ Copyright Arsile as © 2006 På voksne skal brystbeinet trykkes 4 til 5 centimeter inn med en hastighet på 80 til 100 ganger i minuttet Rytmen skal være 2 blås – 15 kompresjoner, 2 blås – 15 kompresjoner Ved hjertestans er det viktig at den utvendige brystkompresjonen blir utført slik at hjertet får maksimal blodgjennomstrømning Ved kjappe trykk uten ”hvilepauser” erstatter du maksimalt 25 % av hjertets pumpekapasitet Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 21 SIRKULASJONSSVIKT Virkning: ¾ Utilstrekkelig blodtilførsel til livsviktige organer Årsak: ¾ Nedsatt blodvolum ved blødning, brannskade, brekning og diaré ¾ Nedsatt hjertearbeid ved skade eller trykk på hjertet ¾ Utvidede blodårer ved forgiftning, allergiske reaksjoner og sterke smerter Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 22 SIRKULASJONSSVIKT BEHANDLING OG FOREBYGGELSE Hurtig behandling er viktig når sirkulasjonssvikt er inntrådt eller kan fryktes å inntre. 1. Legg pasienten flat med beina høyt. Vær oppmerksom på at ved brystskader kan det være best med halvsittende stilling 2. Stans eventuelle ytre blødninger. Trykk en bunke kompresser mot det blødende stedet samtidig som det blødende stedet løftes høyt. Istedenfor kompresser kan rene håndklær nyttes, eller det som er for hånden av klær 3. Spjelk eventuelle brudd (skadet legemsdel skal holdes i ro) 4. Få pasienten til å roe seg ned. Ved sterke smerter gi morfin 5. Gi surstoff (oksygen) om mulig 6. Tilstreb normal legemstemperatur. Ta av våte klær og dekk til pasienten. Rommet bør være varmt 7. Pass på at luftveiene er åpne 8. Kontakt lege for veiledning NB! Gi aldri en pasient med sirkulasjonssvikt noe å drikke! Spesielt ikke alkohol Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 23 HYPOTERMI 9 9 9 9 9 9 Copyright Arsile as © 2006 Hypotermi er nedkjøling av hele organismen til under 35o C. Det er en av de største risikoene ved havari til sjøs Sirkulasjonssvikt gir ekstrem risiko for alle grader av hypotermi Førstehjelperen må skille mellom akutt og kronisk hypotermi De første symptomene på hypotermi viser seg som forandring i oppførsel Ustødige bevegelser, skjelvetokter, likegyldighet, synsproblemer og sviktende vurderingsevne, noen ganger med plutselige anfall av opphisselse Åndedrettet svekkes og stanser opp. Pasienten trenger nå hurtig hjelp, om nødvendig kunstig åndedrett for å redde livet Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 24 HYPOTERMI - TRE NIVÅER Mild hypotermi Dyp hypotermi ¾ ¾ ¾ Pasienten har en rektaltemperatur (endetarmstemperatur) på 35o -33o Pasienten er ved bevissthet og skjelver sterkt dersom kroppen ikke er for utmattet Moderat hypotermi ¾ ¾ ¾ ¾ Pasienten har en rektaltemperatur på 33-30o C Pasienten er dypt bevisstløs, og det er i praksis nesten uråd å kjenne pulsslagene Dette er en alvorlig tilstand som krever faglig behandling, helst på sykehus Copyright Arsile as © 2006 ¾ ¾ ¾ Rektaltemperaturen er under 30o C Pasienten er fullstendig bevisstløs, pulsen klarer vi ikke å registrere, og pusten er knapt følbar Refleksene er borte, og pupillene er fullt utvidet og reagerer ikke på lys Tilstanden er livstruende, særlig for eldre. Ved temperatur under 27o C er det stor fare for livet Pasienten trenger kyndig hjelp på stedet, under transport og på sykehuset Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 25 FØRSTEHJELP VED HYPOTERMI 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Førstehjelpen må i første rekke ta sikte på å hindre videre varmetap Pasienten hjelpes bort fra de kalde omgivelsene. En hypoterm person er alltid bårepasient på grunn av fare for hjerteflimmer Den kuldeskadde bringes i ly for vær og vind, helst innendørs Om mulig skal alle våte klær tas av og erstattes med tørre, men dette må gjøres varsomt på grunn av faren for hjerteflimmer Unngå videre varmetap ved å pakke pasienten inn i ulltepper, klær, sovepose eller store plastsekker. I en nødssituasjon kan pasienten bli nødt til å beholde de våte klærne på Er pasienten ved bevissthet, kan han få varm drikke. Pasienten skal ikke gis alkohol eller tobakk. Alkohol får blodårene i huden til å utvide seg slik at varmetapet øker. Tobakk reduserer blodsirkulasjonen og minsker blodcellenes kapasitet til å frakte oksygen Er pasienten bevisstløs, legges han i stabilt sideleie Har pusten stanset, må du straks sette i gang med HLR (Prosedyren for hjerte-lungeredning kaller vi HLR) Copyright Arsile as © 2006 Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 26 FORFRYSNING ¾ ¾ ¾ Copyright Arsile as © 2006 Det er oftest fingre, ører eller nese som er utsatt for forfrysning. Det oppstår blekhet og smerter. Men smertene forsvinner etter kort tid, og det er andre som må oppdage at nese eller øre er blitt kritthvit Pasienten legger hånden inn mot nakne kroppen hvis det bare er fingre som er forfrosset. Pasient med forfrysninger skal ellers inn i oppvarmet rom. Han skal bevege armer og ben. Gi ham litt varmt å drikke Gni aldri det forfrosne stedet med snø, men legg for eksempel en forfrossen hånd i varmt vann fra 30o til 40o C Sikkerhet Førstehjelp-Leksjon 5 27