METTE HEGGE

er utdannet allmennlærer fra universitetet i München og har vært lærer ved flere offentlige og private skoler i Tyskland og i Norge. I 1998 tok hun montessoriutdanning for aldersgruppen 6-12 år ved AMI-instituttet i Bergamo, Italia. Deretter arbeidet hun som lærer og undervisningsinspektør ved Bærum Montessoriskole og som rektor ved Montessoriskolen Lyse før hun i 2004 ble ansatt som rektor og virksomhetsleder ved Vollen montes soriskole og Vollen montessoribarne hage i Asker.

Et liv med

aha-opplevelser

– Det aller beste med et langt liv som lærer og rektor er alle de fantastiske og nysgjerrige barna jeg har fått lov til å bli kjent med.

TEKST

MARIE LEXOW

FOTO

ØIVIND HAUG

Rektor og leder ved Vollen montessoriskole og Vollen montessoribarnehage i Asker er glødende opptatt av aktiv læring. Mette Hegge er så opptatt av temaet at når hun blir bedt om å dele sine tanker om det, er det vanskelig for henne å stoppe og snakke.

– Du skal se visjonen vår i det øyeblikk du setter foten innenfor døren, sier hun. – Vår visjon er at hver dag skal bestå av levende og aktiv læring for både barn og voksne på Vollen montessori. Målet vårt er at alle barna skal få oppleve mestringsglede ut fra egne forutsetninger, og derfor kan vi ikke ha en statisk undervisning som er lik for alle. Visjonen vår innebærer også at forandring er naturlig. Undervisningen skal være levende, skolebygget skal være levende, alt skal være levende. Utstillingene av elevarbeider skiftes stadig ut. Hos oss finnes det ikke gammel kunst. Barna skal få se sitt eget arbeid, som en bekreftelse på at de skaper noe viktig. Du får ingen følelse av museum når du kommer inn her.

Da Mette Hegge ble rektor og virksomhetsleder ved Vollen montessoriskole og montessoribarnehage i 2004, hadde hun 8 gått gradene i skolen gjennom mange års lærergjerning. Ved flere ulike skoler, både offentlige og private, har hun vært både lærer, undervisningsinspektør og rektor. – Etter at jeg hadde tatt lærerutdanning i Tyskland, begynte jeg å jobbe i offentlig, vanlig skole. Men så ble jeg kjent med montessoripedagogikken ved at jeg tilfeldigvis snublet inn på et foredrag på Østlandske Lærerstevne. Etter det foredraget falt alt på plass for meg. Selvfølgelig, slik skulle en skole være! Jeg leste Maria Montessoris bøker og ble mer og mer fascinert. Så dro jeg til Italia og videreutdannet meg til montessorilærer. Det har jeg aldri angret et sekund på, forteller Mette.

– Hva er det med montessori som fascinerer deg?

– Jeg har ikke tall på alle de aha-opplevelser jeg har fått når jeg ser barn som får frihet til å arbeide i sitt eget tempo. Det er så morsomt å følge dem, se på reaksjonene deres, se hvordan de gjør sine egne oppdagelser og opplever mestring. ”Lær deg til å ta egne avgjørelser, følg motivasjonen din,” sier jeg til barna. Jeg er så trygg på montessorimetoden fordi jeg ser at den fungerer i praksis. Jeg ser hvordan barna vokser på at de får lov til å bestemme mye selv, og at de får eie sin egen

“Da jeg ble kjent med montessoripedagogikken falt

alt på plass

for meg

.

Selvfølgelig, slik skulle en skole være!”

læringsprosess. Barn stiller så mange spørsmål, inkludert ting man aldri har tenkt på før. De har en utrolig nysgjerrighet. Hvis man legger til rette for en god læringsprosess, er det ingen grenser for hva de kan lære seg. driver med, hva montessoripedagogikken innebærer. Jeg synes det er veldig viktig at foreldre som velger en montessoriskole viser interesse for å delta på temakvelder og foredrag. Jeg er opptatt av å ha foreldrene på lag, og det tror jeg at vi har fått til.

Felles grunnholdning

For Mette Hegge er bevissthet omkring holdninger og verdier de viktigste kriterier for en god skole.

– Hva mener du kjennetegner en god skole?

– Først og fremst at man har en felles grunnholdning i synet på barnet, et felles syn på hva en god læringsprosess er. Det må ligge der som en solid plattform. Du kan ikke skape en god montessoriskole uten at alle i personalet får solide kunnskaper om pedagogikken. Jeg tenker at en skole er aldri sterkere enn det svakeste leddet. Så vi satser veldig sterkt på videreutdanning. Der har jeg skolestyret hundre prosent med meg. En annen viktig forutsetning for en god skole er at foreldrene har tillit til skolen. Jeg synes for eksempel at dugnader er viktig, ikke på grunn av jobben i seg selv, i prinsippet kunne noen andre ha vasket eller malt den veggen, men dugnader er viktige fordi de fører til at foreldrene får et eierskap til sine barns skole. Av samme grunn oppmuntrer vi også foreldrene til å komme for å observere i klasserommene. Vi ønsker at foreldrene skal få mest mulig kjennskap til hva vi

Det morsomste er pedagogikken

– Hvilke aspekter liker du aller best ved jobben din?

– Som leder må jeg være interessert i økonomi, personal ledelse, organisasjonstenkning, lovverket, pedagogikk. Alle tingene henger sammen, og alt er viktig, men hvis jeg skal plukke ut det området jeg brenner mest for, er det utvilsomt pedagogikken. Det er det som virkelig er det morsomme. De faglig pedagogiske samtalene i personalgruppen. Hvordan vi skal jobbe for å gå i samme retning, skape en fantastisk barnehage og skole. Man er aldri ferdig, man må hele tiden strekke seg, se etter ting vi kan bli enda bedre på. For eksempel deltar vi nå i et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet som heter

Vurdering for læring

. Vi skal delta på kurs og kompetanseheving i halvannet år fremover. Mye av den moderne forskningen vi får kjennskap til via dette prosjektet, er det svært spennende å vurdere i lys av vårt montessoriperspektiv. Hvordan vi skal forholde oss til den nyeste forskningen og eventuelt integrere den inn i montessoripedagogikken.

9 

10

Man må tørre å lede

– Hvilke tanker har du i forhold til din rolle som leder?

– Som leder skal jeg holde på en viss struktur uten at det blir for rigid. Min oppgave er å lage rammer rundt skolen og barnehagen som gjør at lærerne kan brenne for yrket sitt.

– Hvordan tror du personalet ditt ser på deg som leder?

– Jeg håper de oppfatter meg som en lyttende leder. Svaret kommer raskt.

– Og at jeg er tilstedeværende. Jeg tror også at personalet opplever at jeg prøver å få til en medvirkning og et med ansvar hele veien. Jeg mener at flere hoder tenker bedre enn ett. Det er viktig å alltid ha en åpen dør. Jeg har ikke alle løsningene, men samtidig er det jo mitt ansvar å finne løsningene. Og innimellom må man som leder ta noen upopulære beslutninger. Man må tørre å lede, også når det blåser litt. Som skoleleder må man aldri miste fokus på hvorfor man er her. Oppdraget er elevene våre.

– Hvor henter du selv inspirasjon fra? Hvem er det som løfter deg?

– Det er alltid inspirerende for meg å gå tilbake til Maria Montessoris bøker. Det gjør jeg ganske ofte. Noen av disse bøkene er virkelige perler. Jeg har også stor glede av å være med i et nettverk bestående av fem skoleledere fra montessoriskolene i Oslo og Akershus. Vi har regelmessige møter hvor vi deler kunnskaper og erfaringer.

Må utdanne flere AMI-trainere

– Det norske montessorimiljøet har vokst i antall skoler, og nå er det snart 60 montessorigrunnskoler i Norge. Hva tenker du om veksten?

– Det er veldig flott og spennende at det er blitt flere montessoriskoler i Norge. Men skal vi lykkes med å lage gode skoler, må vi satse på å få utdannet mange dyktige montessorilærere. Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en videreutdanning i montessoripedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. Det er det beste som kunne ha skjedd. Det er viktig at vi bistår høgskolen i det de bygger opp der. Vi trenger å få utdannet flere trainere som kan arbeide der som faglærere. Madlena Ulrich og Carla Foster er fantastisk dyktige, men vi trenger å styrke miljøet ved høgskolen ved at det blir flere faglærere. Med bare to faglærere blir det for sårbart. AMI har den mest omfattende og den beste trainer-utdanningen, og jeg tenker at vi må få på plass et fond som kan gi økonomisk støtte til dem som vil ta trainerutdanningen. Det er kostbart å ta utdanningen fordi man må bo minst to år i utlandet og man får ikke støtte fra Lånekassen. Jeg mener at Norsk Montessoriforbund bør være pådriver i denne prosessen, og mitt ønske er at forbundet oppretter et slikt fond. Jeg tenker at alle montessoriskolene må være med på å bidra i den potten. Det er det viktigste vi kan gjøre for oss selv. Vi må alle bidra for å legge til rette for at alle montessoriskolene våre skal bli best mulig, avslutter Mette Hegge.

11