Transcript File - Harstad Montessoriskole

Montessori pedagogikken i Harstad Montessoriskole
Foto: Uteskoletur til Fabeløya lekepark
Maria Montessoris grunntanke var å ta barnet på alvor.
Barnet skal respekteres og lære seg å respektere omverden – ikke bare andre
mennesker, men like viktig er det å respektere naturen og miljøet rundt seg.
Maria Montessori sa: "Gjennom vitenskapelige observasjoner har man fastslått at det ikke er
læreren som gir kunnskap. Kunnskap er noe som det menneskelige individ tilegner seg
spontant, ikke gjennom å lytte til ord, men ved å gjøre egne erfaringer i omgivelsene."
Hva som kjennetegner Montessori

Barn holder på med forskjellige aktiviteter, enkeltvis eller i grupper

Barn velger sine oppgaver selv

Lærere veileder og presenterer materiell

Barn arbeider på gulvet, eller ved bordet med materiell som matematikkperler,
plansjer og tidslinjer, i kombinasjon med tekstbøker, skrivebøker og pc.

Barn i ulike aldre samarbeider, hjelper og veileder hverandre

Barn tar selv ansvar for praktiske oppgaver, holder materiell og klasserommet i
orden.

Sosial interaksjon mellom elevene fordi de kan samarbeide etter eget valg og
forflytte seg i klasserommet.
Barnet skal utvikle selvfølelse og ha tro på seg selv. Alle barns individuelle utvikling
danner grunnlag for barnets følelse av seg selv. Det legges ikke opp til konkurranse
eller måling mot andre. Det enkelte barn får den oppfølgning det har behov for, uten
at dette fører til at andre i klassen sinkes. Samtidig har barnet mulighet for å utvikle
seg på flere felt.
Et annet viktig element i montessoripedagogikken er det helhetsmessige synet på
læringen. Læringen deles ikke opp i spesifikke timer der man arbeider med fag i 60
minutter av gangen. Barnet kan arbeide så lenge det ønsker med et tema. Ved å ikke
dele dagen i skoletimer gis barna mulighet til å konsentrere og fordype seg.
For å skape indre disiplin som preger barn i en montessoriskole, ligger et helt bevisst
oppbygget og nøye forberedt arbeide fra lærernes side. Å bli montessorilærer krever
en egen montessoriutdannelse.
Hverdagen i Harstad Montessoriskole
Praktiske oppgaver er en del av hverdagen. Barna gjør oppgaver hvor de tar vare på
seg selv og miljøet. Selvstendighet er et viktig prinsipp, i montessoriskolen opplever
barna gleden ved å mestre oppgaver, som igjen gir selvstendighet og frihet.
Vi starter dagen med felles frokost. Vi opplever ro, energi og dyp konsentrasjon i
klasserommet, når barna får frokost på skolen. De samtaler under frokosten med
andre om fritiden, og om de skal arbeide sammen i klasserommet når de starter kl
08.30.
Barna er med å lager lunsj, det er dekking av bord, rydding og mye sosial aktivitet.
Klasserommet
Aldersblandede grupper foretrekkes. Denne naturlige aldersblandingen må også
gjenspeiles i klasserommet. Da gis det rom for at barna hjelper og lærer hverandre på
en naturlig måte. Et særtrekk ved en montessoriskole er ro og orden som preger
arbeidet. Klasserommet skal være så innbydende som mulig. Det skal appellere til
barnet estetiske sans og orden.
Barna har i utgangspunktet ikke faste pulter. Pultene er delvis arrangert enkeltvis,
delvis i grupper. Dette for å gi rom både for individuell konsentrasjon og
gruppearbeid.
Det er gulvplass som muliggjør arbeid på matter på gulvet.
I klasserommet finnes hyller med bøker og materiell som elevene kan bruke til eget
arbeid.
Dyr (som ikke fremkaller allergi) og planter kan med fordel finnes i klasserommet og
stelles av elevene. Klasseromsmiljøet skal tilby den orden som skal til for at barnet
skal kunne skape orden i sitt eget indre.
Montessori materiell
Et montessori-klasserom er tilrettelagt slik at materiellet ligger etter fag, og på egen
plass. Alt materiellet står i rekkefølge og er selvkorrigerende. Det skal være pent
utarbeidet og innbydende og gi interesse for å jobbe mer – den interessen gir barnet
mulighet til å kunne fortsette uten å måtte vente på resten av klassen.
Alt undervisningsmateriellet er utarbeidet slik at det skal fange elevens interesse,
bidra til utvikling, trene sansene, ha ulik type vanskelighetsgrad/progresjon og være
tilpasset elevens behov og mestring.
Det skal kun være et eksemplar av hvert materiell og lett tilgjengelig slik at barnet
kan hente det selv. Grunnen til at det skal bare være et eller få eksemplar av
materiellet er at barna lærer seg å ta hensyn og vente på tur. Noe som er av stor
betydning for en god sosial utvikling.
Materiellet blir presentert enten individuelt eller i en gruppe. Materiell blir valgt ut i
fra barnets alder og sensitive periode. Senere får barnet velge fritt fra det materiellet
de har blitt presentert for. Man starter alltid med det sensoriske og bygger opp til det
abstrakte – når barnet kommer til den abstrakte delen så bruker de ikke materiellet
daglig, de bruker det mer som et redskap eller verktøy for en dypere forståelse.
Følelsen av å lykkes i noe man selv har valgt, skaper arbeidsglede og gir
oppmuntring.
Fag
Matematikk/aritmetikk
er et viktig fag i montessori-skolen og de 4 regneartene, addisjon, subtraksjon,
multiplikasjon og divisjon, er grunnsteinene montessori-materiellet.
Montessori-elevene lærer ikke matematikk, de opplever matematikk.
Maria Montessori mente at alle mennesker har en matematisk hjerne. Barn i alderen
6-9 år tenker tall, de teller hus, biler og mål de har scoret og de begynner tidlig å
trekke i fra (subtrahere).
Alt montessori-materiellet spiller på sansene – bevegelse, opplevelse, føle, se og
øye/hånd koordinasjon. Barna lærer først konkrete mengder, så symbolene som
beskriver mengden, til sist kombineres de to. Etter hvert blir matematisk læring mer
og mer abstrakt.
Materiellet hjelper barnet til å få en forståelse for det hierarkiske systemet.
Maria Montessori sa: “Each hierarchy has his own place and no any hierarchy can take
place of another hierarchy”.
Geometri.
Ordet geometri kommer fra egypterne og betyr måling av jordstykker. Egypterne og
Babylonerne kjente til korrekte metoder for å finne ut arealet av trekanter, rektangler,
trapeser for 4000 år siden. Grekerne gjorde geometrien til en formell vitenskap og de
krevde at de geometriske konstruksjoner skulle utføres med passer og linjal.
Geometri er et sentralt fag i montessori-skolen. Terningen er en geometrisk figur som
har et matematisk innhold.
Barn lærer former tidlig. Vi kan finne geometriske figurer i miljøet rundt oss, for
eksempel rommet hjemme; ball, dør, vindu, seng osv. Det er viktig å la barnet være
kreativ og la dem leke med geometriske figurer før man begynner å beregne og
bruke tall.
Vi starter alltid med trekanten, kvadratiske, sirkler, polygon, og andre figurer.
Starter med tredimensjonale geometriske figurer (The solids) og todimensjonale
(bilder på kort). Etter hvert som barnet har lært seg de forskjellige geometriske
figurene lærer de å beregne vinkler, sider, omkrets, areal osv. I naturen rundt er det
geometriske figurer over alt, eksempel bikuben, bier lager sekskantede former i
bikuben. DNAet vårt har en geometrisk form.
Musikk er et internasjonalt språk. "Where words fail, music speaks”.
Barn hører musikk allerede fra mors mage. Alle mennesker er musikalske.
Hjerterytmen vår har en rytme, blodomløpet er en rytmisk prosess og vi prater
musikalsk. Barn elsker å spille instrumenter bare de får sjansen - hendene er
instrumentet til barnets intellekt. I klasserommet brukes musikk eller en bjelle for å
skape oppmerksomhet og ro.
Vi bruker sansene i musikk, hører, ser og berører når vi spiller et instrument. Man får
også sosiale relasjoner i musikk. Vi lærer å samarbeide når man spiller i et orkester, er
med i et band eller synger i kor. Vi lærer også å følge en leder/ dirigent.
Alle land har nasjonalsang, julesanger, bursdagssanger, barnesanger osv. Tekster i
sanger kan også ha en oppdragende effekt. Man kan bruke språkutvikling i sanger,
ordklasser, kj, skj, osv. Vi utvikler språket med å synge tekst i sanger – substantiv,
adverb, bevegelser, fin motorikk (fingrene som skuespill), klapper, dans
(grovmotorikk).
Språk
Alle mennesker har språk, de første ordene vi lærer er mamma og pappa. Babyer og
småbarn pludrer og prater hele tiden. Språk og kommunikasjon er viktig, derfor har
skriving og lesing har en stor plass i skolen.
Maria Montessori mente at alle mennesker har en språkeksplosjon ved 2 års alder.
Ved 6 års alder har barn et godt utviklet språk Det er derfor viktig at skolen gir barnet
tilgang og kunnskap til å utvikle språket.
Fra tidlig alder kan vi se at barna har «sensitive perioder for skriving.
Norsk-materiellet er laget slik at barnet utvikler seg skriftlig og leser ut fra sine
interesser. Er barn interessert i biler, kan han eller hun få skrive og tegne biler.
Bokstavinnlæring og lesetrenings materiell starter en med tidlig i skolen.
Eleven lærer bokstavene ved å kjenne på bokstaver laget av sandpapir samtidig som
lyden blir uttalt. Etter hvert kan barnet også sette sammen bokstaver til ord. Deretter
setter barnet sine egne ord på papiret og blir kjent med dem. Etter skrivingen
kommer lesingen naturlig.
Ordklasser kan oppleves og lekes, ute eller inne. Mange barn er på ivrig sanking av
substantiver og andre ordklasser, utenfor eller inne i klasserommet.
Grammatikkmateriellet introduseres med en historie om hvorfor vi mennesker
behøver språk og kommunikasjon. Barn tilegner seg språk på mange vis,
Montessori mente det er viktig å snakke med barnet, ikke nødvendigvis til barnet.
Et livssyn med respekt og mangfold («cosmic education»)
I et samfunn hvor etniske og religiøse grupper i stadig større grad møter hverandre i
en felles hverdag, er Maria Montessoris livssyn et viktig bidrag i å utvikle en felles
forståelse og respekt.
Filosofien er at alt i universet er en pulserende enhet. Den globale tenkningen går på
respekten og omsorgen for alt liv i og rundt oss. Det går som en rød tråd i Maria
Montessoris budskap: «Fred blant menneskene.»
I hennes miljø forsterker barnet sine evner til konsentrasjon og selvdisiplin, tro på seg
selv, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer, religioner og livsverdier.
Maria Montessori hadde etter hvert verdensfreden som sitt fremste mål. Hun mente
at fredsarbeidet måtte begynne med barna.
Den som deler hennes syn på barnet utvikler ydmykhet, visdom, fleksibilitet og
forståelse for andre mennesker.
Inndeling av dagen
Timeplan med inndeling i fag finnes vanligvis ikke. (Unntak: Gym, musikk, forming og
andre fag hvor elevene har lærere med spesialkompetanse)
En vanlig arbeidsøkt er lang (gjerne 2 timer) hvor barna arbeider med ulike fag og
tema om hverandre. Konsentrasjonen avbrytes ikke av klokke som ringer til friminutt.
Det er en fruktpause i arbeidsøkten.
Tid for lek og uteaktiviteter samles i større bolker.
En montessoriskole skal gi elevene mulighet til:
• å utvikle kreativitet
• å velge det som engasjerer dem i omgivelsene
• å arbeide uavbrutt og så lenge de selv ønsker med en oppgave
• å komme frem til løsninger og ideer selv, og oppmuntres til selvstendighet
• å kommunisere og dele sine oppdagelser med andre
Lærerens rolle
Læreren skal inspirere og skape interesse, deretter legge forholdene til rette slik at
barnet kan utforske for «egen motor».
«Forelesninger» fra læreren til hele klassen, forekommer sjelden. Nye konsepter
presenteres til små grupper av elever.
Elevene har ikke oppmerksomheten på læreren, fokus er på den indre prosessen som
foregår i hver elev under læring. Læreren har rolle som observatør og veileder.
"The greatest sign of success for a teacher is to be able to say; the children are now
working as if I did not exist.” – Maria Montessori
Montessoripedagogikken i forhold til
KUNNSKAPSLØFTET
Læreplan
Montessoriskolene i Norge har en felles læreplan som et utviklet av Norsk
Montessoriforbund:
Læreplan for montessoriskolen - fag og arbeidsmåter gjennom ti skoleår. Læreplanen
er godkjent av Utdanningsdirektoratet.
Læreplanen er et helhetlig læreplanverk som beskriver de pedagogiske grunnpilarene
i montessori-pedagogikken og inneholder komplette fagplaner for 1.-10. trinn.
www.montessoriforlaget.no
Velkommen til Harstad Montessoriskole