Transcript Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe

Årsplan for Montessori Småvenner
2010-2011
Velkommen til Amigos Barnehage!
Vi ønsker med dette ditt barn hjertelig velkommen til Montessori
Småvenner barnehage. Vi lover at vi gjør vårt ytterste for at ditt barn
skal få både et lærerikt og minneverdig opphold.
Takk for at du valgte nettopp oss! Amigos Barnehage har spesialisert
seg på å gjøre overgangen mellom ditt private hjem og senere en
”storbarnehage”
Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra foresatte, og håper at
du/dere blir de(n) neste!
Hilsen eierne
Aslaug, Nancy og Mayra
Hva er en årsplan?
Årsplan for Amigos barnehage er vårt
arbeidsdokument, og det redskapet vi
driver den daglige virksomhet etter.
Årsplanen gir informasjon om barnehagens
praksis, og er skrevet med basis i Lov om
barnehager og Rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver.
Barnehagen drives etter montessori
pedagogikk.
•
•
Årsplanen utarbeides for et år av gangen
og skal legge vekt på Maria Montessoris
pedagogikk slik at barna blir kjent med
arbeidsmetodene og de pedagogiske
prinsippene.
Barnehagelovens formål og innhold
•
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra
Kunnskapsdepartementet er en forskrift til barnehageloven.
Rammeplanen gir en forpliktende ramme å arbeide etter, i
planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens
innhold. Barnehagens læringsmiljø og barns medvirkning, er
noen av utfordringene barnehagene blir stilt overfor i
rammeplanen.
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale
og aktuelle områder. Barnhagens skal støtte barns
nysgjerrighet, kreativitet og vitebjlær og gi utfordringer
med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og
ferdigheter”.
Barnehageloven § 2 barnehagens innhold.
•
“Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn,
hvor lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosiale og
språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av
barnehagens læringsmiljø.”
Rammeplanen s.5
•
MÅL FOR BARNEHAGEN:
1.
Barnehagen drives etter Lov om
barnehager og Rammeplan for barnehager.
2.
Barnehagen drives etter
montessoripedagogikken og følger i tillegg
montessorilæreplanen.
DELMÅL FOR DETTE BARNEHAGEÅRET:
•
Skape et godt miljø hvor både barn og
voksne trives.
•
Følge opp hvert enkelt barn individuelt
•
Få innarbeidet/ etablert gode rutiner slik
at de blir en naturlig del av vår hverdag.
•
Få innarbeidet prinsippene i montessori
pedagogikken, slik at de blir en naturlig
del av vår hverdag.
•
Følge naturen gjennom årstidene, og
bruke barnehagens nærmiljø aktivt.
MONTESSORIPEDAGOGIKK I FORHOLD TIL RAMMEPLANEN
•
Ny rammeplan for barnehager (1. mars 2006)
pålegger virksomheten til å følge, Barnehageloven §
3 om Barns rett til medvirkning:
”Barn i barnehagen har rett til å gi
uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i
planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med
dets alder og modenhet” (Barnehageloven § 3 Barns
rett til medvirkning).
•
•
Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å
lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må
organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom
for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til
å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må
erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn
til hele gruppen. (Rammeplanen, s. 14).
•
Etter Montessoris grunnprinsipper, har barnehagen
alltid tatt barns medvirkning i betraktning da dette
er sentralt i vårt pedagogiske arbeid.
Maria Montessori var opptatt av at vi voksne tilrettelegger
miljøet for barn og observerer dem for å kunne
kartlegge hva de trenger for deres egen personliga og
individuelle utvikling. Hun mente at barnet selv vet
hva som trenges for å utvikle seg, og at vi som lærere
skal fungere som støttende stillas.
•
•
Montessoripedagogikken er basert på at barnet er fri
til å velge sin aktivitet, finne ut hvordan dagen vil
være ut i fra de tilrettelagte aktiviteter som finnes i
omgivelsen, og som skal stimulere barnet både fysisk
og psykisk. Maria Montessori mente at utviklingen
kommer av aktivitet, ikke av intellektuell forståelse,
og derfor viktigheten med en utviklingsfremmende
måte å forholde seg til de små på.
”Utviklingen er aktiv. Den består i å bygge opp
personligheten gjennom egne erfaringer. Det er den
lange veien som hvert enkelt barn må gå for å oppnå
modenhet” (Maria Montessori, The Absorbent Mind).
MONTESSORI OG SOSIALT SAMSPILL:
•
•
•
Maria Montessori mente at en
grunnforutsetning for barns utvikling er
konsentrasjon da den legger hele
grunnlaget for karakter og sosial atferd.
Det er barnet selv som finner ut hvordan
man konsentrerer seg, og for å realisere
dette, må barnet ha noe å konsentrere
seg om. Derfor er miljøet viktig og
avgjørende for barnet, ettersom det er
ingen andre enn barnet selv som kan få
det til å konsentrere seg. Det er bare
barnet selv som er i stand til å organisere
sitt psykiske liv.
Miljøet er viktig, for det skal tilsvare
barnets behov og modenhet. All materiell
skal være stimulerende og attraktiv for
barnet. I tillegg skal barnet ha muligheten
til å
komme til materielle på egen hånd og
kunne velge selv. Dette er med på å forme
selvstendigheten hos barnet.
•
•
Man setter vanligvis frem kun ett
eksemplar av hvert materiell. Hvis et
materiell er opptatt når barnet ønsker å
bruke det, må det vente på at det skal bli
ledig. Dette er en viktig forutsetning for
at man skal kunne fungere sosialt. Det er
slik barn lærer å respektere andres
arbeid; ikke fordi noen har sagt det, men
fordi det er en virkelighet de møter hver
eneste dag. Når det bare finnes en ting av
hvert materiell, er det ikke noe annet å
gjøre enn å vente.
Dette resulterer i en forandring og en
tilpassing, som er selve det sosiale livets
fødsel. Samholdet bygger ikke på
personlige ønsker, men på en kombinasjon
av aktiviteter som må samvirke. Ut fra
denne erfaringen utvikler barn også en
annen god egenskap: tålmodighet.
”NORMALISERING” – Å FINNE SEG SELV:
Barn oppnår ”normalisering” gjennom å:
•
•
Maria Montessori brukte ordet for å
beskrive en naturlig tilstand hos barna. Et
”normalisert” barn har funnet seg selv og
trives i sitt miljø med venner og voksne.
Barnet kan nå ta eget ansvar, forstå
andres behov og kan hjelpe andre når det
trengs. Barnet er selvstendig i sitt arbeid
og viser spontan glede, nysgjerrighet og
lyst til å lære mer.
Et barn som er blitt ”normalisert” har
kommet så langt i utviklingen av sin vilje,
sin selvkontroll og selvdisiplin, at
intellektet og kroppen arbeider sammen i
en helhet. Å komme dit er naturligvis en
prosess som tar ulik tid for ulike barn.
•
•
•
•
•
•
•
oppnå dyp konsentrasjon i en aktivitet
arbeide - være aktiv – med hendene
velge aktivitet
gjenta øvelse så lenge de ønsker
kjenne tydelige grenser
kjenne glede over å dele sin kunnskap og
erfaring med andre
kjenne respekt for andre
MARIA MONTESSORI OG HENNES PEDAGOGIKK:
Dr. Maria Montessori, en italiensk lege, utviklet
montessoripedagogikken mens hun arbeidet med en liten gruppe
fattige barn i Roma i 1907. Helt siden den første tiden hun holdt
på med undervisning har montessorimetoden blitt utbredt over
hele verden og er i dag en anerkjent form for pedagogikk.
•
De grunnleggende prinsipper for montessoripedagogikken er å la
hvert enkelt barn utvikle sine fysiologiske-, spirituelle- og
intellektuelle evner.
Montessori designet også spesiell materiell som følger barnets
fysiologiske og psykologiske utvikling:
•
Motorisk utvikling
•
Sensorisk utvikling
•
Språk
Noen av grunnprinsippene i pedagogikken:
Hvert barn er unikt og skal utvikle seg i sitt eget tempo. Vi ser på barnet som
helhetlig.
”Hjelp meg til å hjelpe meg selv” er en Montessori tanke, som baserer seg på
det faktum at ingen kan lære en annen noe.
Hvert individ trenger hjelp for å lære, men selve innlæringen må hver og en
klare på egen hånd.
Det er to hovedkomponenter i Montessoris metode: omgivelsen (inkludert
materiellet og oppgaver) og læreren som har som hovedoppgave å tilrettelegge
omgivelsen og veilede barnet, i tillegg til at hun/han skal observere barnet.
Læreren må være lydhør og oppmerksom på hvert barns utvikling og gi det
stimulans som svarer til barnets modenhet og interesser.
Læreren forteller, beskriver, orienterer og klargjør, viser hvor kunnskap er å
finne, og viser hvordan materialet skal brukes for å gi en meningsfylt aktivitet.
Siden kan barnet arbeide selvstendig med sitt arbeide. All unødvendig hjelp er
et hinder i barnets utvikling.
Observasjoner:
Montessori metode er basert på observasjon av barnet. Via observasjon kan vi
finne ut hva slags behov barna har, og hvor de befinner seg i sin mentale
utvikling.
Det tilrettelagte miljøet:
Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte
læringsmiljø. Miljøet et tilrettelagt for barnets størrelse og behov. Materielle
er nøye utprøvd og utvikler barnets begrepsoppfatning. Det har også sin
bestemte plass i rommet, er tiltalende i form og farge, materielle er som regel
selvkontrollerende, og gir barnet mulighet til å arbeide selvstendig. For de
yngste barna finnes det sansetrenede materiell og oppgaver som trener barnet i
å ta vare på sitt eget miljø. De utfører enkle praktiske gjøremål, som påkledning.
Det brukes også materiell til forberedelse og innlæring av bl.a. skriving, lesing,
matematikk, geografi, naturfag, musikk, tegning og maling.
Læreren:
Læreren har hovedansvaret for klasserommets atmosfære og
undervisningsmateriellets kvalitet. Mye av materiellet lages av læreren.
Frihet til å velge:
Frihet innebærer ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig
arbeid, utvikling og vekst. Barna får frihet til å handle innenfor klare grenser i
et nøye tilrettelagt miljø. Faste grenser må settes mot destruktive og asosiale
handlinger. Ingen frihet får gå utover noen annens.
Frihet er i følge Montessori nødvendig av følgende årsaker: Det er bare i en
atmosfære av frihet at elevene viser seg slik de er, og bare i en slik atmosfære
kan læreren skaffe seg nok kunnskap om barnet til å kunne gi dem den rette
hjelpen og stimulansen.
Det absorberende sinn (The Absorbent Mind):
Et barn tilegner seg kunnskap på sin egen enestående måte. Vi må tenke på
alt et barn skal lære seg i løpet av sine første leveår. Som voksne vil vi
trenge langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som
små barn. I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en ”svamp
som trekker til seg kunnskap” – vi absorberer. I denne perioden er det
nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg.
Sensitive perioder:
Barn er nysgjerrige, fulle av oppdagelsestrang og ivrige etter å lære nye
ting. Barns interesser varierer i forhold til alder og modenhet.
Interesseforandring følger et gitt mønster som er likt for alle normale
barn, fra den aller tidligste vilje til å spise
selv, gå, snakke, etc. til interessen for lesning, bokstaver, etc. Disse
perioder blir kalt for sensitive perioder.
Under disse perioder hviler det en plikt på de voksne til å iaktta barnet og
gi riktig stimulans på riktig tidspunkt. Det er viktig at voksne kan forstå
barnets egentlige behov og legge til rette for at barnet får dekket dette.
Omgivelsen:
Omgivelsen skal gi barnet stimulans og trygghet. Stimulans får barnet
via interessante oppgaver, engasjerte lærere og et tiltalende miljø.
Omgivelsen er ikke bare læreren, venner og materiell, men også selve
huset og alt som er i miljøet rundt. Disse forholdene sammen skaper en
positiv eller negativ atmosfære, og som tilsvarer måten barnet utvikler
seg på.
For at barnet skal føle seg trygg, er det viktig med orden i hverdagen.
Ikke bare den fysiske orden, men også den psykiske, som omfatter bl.a.
rutiner blant de voksne og barna.
Den røde tråden:
Det finnes en rød tråd i undervisningen som leder barnet fra barnehagen
til skolen. Rundt den røde tråden som følger barnets utviklingsfaser er
forskjellige emner integrert.
Barnet skal kunne se sammenheng med alt liv på jorden, hvordan alt er
avhengig av hverandre. På denne måten får barnet et helhetlig
perspektiv. Dette gir mening og struktur i hverdagen.
Fred blant menneskene er den røde tråden i Montessoris budskap.
Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå
selvdisiplin, selvtillit, og tillit til andre mennesker og respekt for andre
kulturer og meninger. Slik legges grunnlaget hos barnet til fred og ro i
sinnet. Bare på denne måten kan vi skape en verden som er fredelig.
Samarbeid med barns hjem
”Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode
utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og
samarbeid med barnas hjem.” (barnehageloven §1)
•
•
•
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har
barnehagen et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (
barnehageloven §4)
Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til alle
barna i barnehagen. Rådet skal fremme deres
fellesinteresser, og bidra til samarbeidet mellom
barnehagen og foreldregruppen skaper et godt
barnehagemiljø.
Samarbeidsutvalget består av en foreldre, en ansatt og
eier av barnehagen.
Samarbeidsutvalget for år 2010/2011:
Foreldrerepr.: Line Solgaard
Eier:
Aslaug Tørum
Ansattrepresentant
91886437
41310439
Samarbeidsformer:
•
Oppstartsamtale i barnehagen, slik at vi
kan gi hverandre gjensidig informasjon.
•
Daglig dialog ved bringe- og
hentesituasjon.
•
Foreldretavle med forskjellig
informasjon.
•
Månedsplaner og ukeplaner.
•
Foreldresamtaler -2 samtaler pr. År,
flere ved behov.
•
Foreldremøter 2møter pr. år
•
Sammmenkomster i barnehagen
(Lucia o.l.)
De syv fagområdene
RAMMEPLANENS SYV FAGOMRÅDER
•
Barnehagen skal gi barn varierte
opplevelse og erfaringer for å fremme en
allsidig utvikling. Rammeplanen har
skissert syv fagområder som skal
integreres i barnehagens hverdag og på
denne måten kan vi som arbeide med barn
orientere oss lettere i hva barn trenger
og hva vi kan tilby.
HVA FORTELLER FAGOMRÅDENE OSS?
HVA ER BARNEHAGENS TILTAK?
•
”Målet med rammeplanen er å gi styrer,
pedagogiske ledere og det øvrige
personalet en forpliktende ramme for
planlegging, gjennomføring og vurdering av
barnehagens virksomhet” (Rpl06, s.4)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST
KROPP, BEVEGELSE OG HELSE
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
ANTALL, ROM OG FORM
Barnehagens tiltak til de 7 fagområdene:
1. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST:
"Kommunikasjon er ikke bare ord."
•
Mål: Barna skal oppleve et rikt
språkmiljø, både verbalt og språklig.
Lytte, observere og gi respons i
gjensidig samhandling med barn og
voksne. Bli kjent med bøker, rim og
regler
Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe:
•
•
•
•
•
Synge sanger,
lese bøker, voksne prater tydelig,
gjenta riktig ordlyd, holde øyekontakt,
sette navn på forskjellige uttrykk,
vise bilder,
matche bilder med objekter.
2. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE:
"Barna skal følges - ikke fylles!”
•
Mål: Barna skal få en positiv
selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
og skaffe seg gode erfaringer og allsidige
bevegelser og utfordringer.
Barnehagens tiltak 1– 3 års gruppe:
•
Bevegelsesleker/sanger,
•
bevisstgjøring av kroppen gjennom
påkledning,
•
stellesituasjoner,
•
gå turer,
•
serverer vann som tørstedrikk,
•
god balanse mellom aktivitet og hvile,
•
lage sunn og variert kosthold,
•
bevisstgjøring av følelser og sansene.
3. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET:
"Barn skaper sin kultur ut fra egne
opplevelse."
•
Mål: Barna opplever tilstedeværelse av
kunst og kultur. Erfare gjennom alle sine
sanser og ta i bruk fantasi, kreativ
tenkning og skaperglede.
Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe:
•
•
•
•
Modellere med plastilina,
dramatisere fortellinger,
oppmuntre til skaperglede,
tegne, lime, male, henge opp barnas
kunst
4. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK:
"Naturen er en kilde til undring"
•
Mål: Barna skal få gjøre erfaringer via
alle sine sanser og oppleve naturen og
undre seg over naturens mangfold.
Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe:
•
•
•
•
•
•
Gå på tur i skogen og i nærmiljøet,
bruke materialer fra naturen til forming,
se på dyr og insekter,
følge årstidene,
være ute i alle slags vær,
lære å ta vare på naturen.
5. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI:
"Filosofi betyr kjærlighet til visdom."
•
Mål: Barna skal få tid og rom for undring.
Tilegne seg samfunnets grunnleggende
holdninger og verdier.
Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe:
•
Takke for maten,
•
håndhilse når man kommer i barnehagen
og når man går hjem,
•
lære å rydde etter seg,
•
undre seg sammen med barna,
•
lære å ta vare på hverandre,
•
lære å vente på tur når andre er opptatte
med en leke,
•
lære å ta vare på seg selv,
•
markere høytidene.
6. NÆRMILJØ OG SAMFUNN:
"Barnehagen skal bidra ti at barn møter
verden utenfor familien med tillit og
nysgjerrighet."
•
Mål: Barna skal bli kjent med og delta i
samfunnet gjennom opplevelse
og erfaringer i nærmiljøet. Erfare at alle
mennesker, uansett erfaringer og
forutsetninger inngår i og bidrar til
barnehagens fellesskap.
•
Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe:
•
•
Turer i nærmiljøet
- Vi lærer oss hva et samfunn er og
hvordan forholde seg i et. (her er
barnehagen et godt eksempel)
•
7. ANTALL, ROM OG FORM:
•
Mål: Barna skal få erfare en tidslinje som har
med tid, rom og form gjennom alle sine sanser,
og hverdagens rutiner.
"Gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin
matematiske kompetanse."
Barnehagens tiltak 1 – 3 års gruppe:
•
Arbeide med gode rutiner i hverdagen slik at
barnet er trygg i omgivelsen,
•
lære barnet om rekkefølgeforståelse gjennom
påklednings situasjoner, spise situasjoner,
rydde etter seg,
•
bruke begreper som foran, bak, over, under, få
kjennskap til ulike former.
MONTESSORI MATERIELL OG AKTIVITETER
Montessori designet materiell som brukes i
barnehage. Vi jobber hver dag med å vise barnet
hvordan man bruker de forskjellige aktivitetene:
• praktiske aktiviteter,
• sensoriske aktiviteter
• matematikk
• språk
• vitenskap/ historie
• geografi
• musikk
• kunst
Praktiske aktiviteter er aktiviteter som er designet for å lære
barn å håndtere dagliglivet og omgivelsene sine. Målet er:
• å hjelpe barna til å utvikle sin individualitet og
uavhengighet
• å vise barnet hvordan å ta vare på sine omgivelser
• å utvikle barnets sosiale bevissthet
Barna blir introdusert til enkle aktiviteter til å begynne med; som
for eksempel hvordan bære en stol, sette den inntil bordet, rulle
sammen en matte, vaske hender, rydde etter seg m.m. Etter hvert
presenterer vi mer avanserte oppgaver og praktisk materiell som
for eksempel helleøvelser, tørke/vaskeøvelser m.m.
Skikk og bruk eller ”Grace and courtesy”, er en meget viktig del i
montessori filosofien. Barna lærer seg å forholde seg til andre
barn, til læreren og ikke minst hvordan læreren forholder seg til
barna. Barna lærer å håndhilse, takke, be om unnskyldning (hvis
nødvendig), bordmanerer, hvordan hjelpe andre, rydde etter seg,
respektere hverandre, gå inne, bruke inne stemme m.m. I det hele
tatt lærer barna å vise hensyn og å ta vare på omgivelsene sine. De
lærer normer som gjør at omgivelsene blir gode å være i for alle
sammen.
HVORDAN VI JOBBER I SMÅVENNER
MONTESSORI
Et nyfødt barn kommer til en ukjent verden
etter å ha tilbrakt ni måneder av sitt liv i en
trygg og kjent omgivelse, nemlig mors mave.
Etter fødselen utsettes barnet for mange
inntrykk. De er kommet til en stor verden
som de skal lære seg å kjenne via sansene.
Montessori var veldig opptatt av at barn
skulle få muligheten til å trene sine
ferdigheter i en omgivelse som tilsvarer
barns behov. Det største behovet i 0 – 3 er
å få trygghet, og dette oppnår vi gjennom
våre faste rutiner, da barnet er meget
sensitiv for forandringer og kan reagere
negativt når noe endres.
Et annet behov barnet har, er bearbeidelse
av inntrykkene som skal uttrykkes senere i
livet, som for eksempel i 3 – 6 års perioden.
For at barnet skal kunne få bearbeide sine
inntrykk, trenger ikke barnet å bli utsatt for
mange stimuli på en gang.
Derfor er vår avdeling designet slik at vi tilbyr få
materielle av gangen som barna blir kjent med, og
lærer seg å bruke. Når vi ser at barnet mestrer,
finner vi andre ting som stimulerer barnet på andre
områder. Vår viktigste oppgave er å få barnet
sentrert og fokusert om en ting av gangen. På denne
måten får han/hun anledning til å bearbeide
inntrykkene i sitt eget tempo.
Barna er i en sensitiv periode for bevegelse, å bli
kjent med sin egen kropp og dens funksjoner.
Grovmotoriske aktiviteter og frihet til bevegelse er
veldig viktige for denne aldersgruppe.
Språkstimulans er en forutsetning i vårt arbeid. Da
barnet skal lære seg å snakke, er det viktig at
voksne formidler språk gjennom alle aktivitetene,
og forklarer hva og hvorfor vi gjør ting.
Barnet lærer ubevisst gjennom det Montessori
kaller for det absorberende sinn. Barnet suger til
seg kunnskap uten å selv være klar over hva som
foregår. Barn oppnår bevissthet rundt to års
alderen, og før dette er barnet veldig avhengig av
faste rutiner i hverdagen sin. De har ingen
langtidshukommelse, men orienterer seg via en
”innebygget” kompass. Et barn som er ca. et år har
en hukommelse på 18 – 20 sekunder. Etter hvert
som barnet oppnår bevissthet, utvikler de tanker og
hukommelse.
Tema for barnehageåret 2010/2011
2010
August = Tilvenning
•
September= Tilvenning- bli kjent med på avdelingen og med hverandre, regler og rutiner.
•
Oktober= , Høst , Halloween, Barnas dag, Dia del Niño (31. oktober)
•
November= Årstidene- høst/vinter
•
Desember= Vinter og Jul
2011
•
Januar= Vinter Reyes Magos (6. januar), Farsdag, Morsdag, Nasjonaldagsmarkeringer
•
Februar= solsystemet, klokka ( karneval)
•
Mars= Årstidene , vår
•
April= Nå våkner naturen!
•
Mai= Flagg, fuglene kommer tilbake
•
Juni/juli= Sommer
Vurdering
•
•
•
•
•
Personalet i barnehagen observerer og
vurderer sitt arbeid daglig.
I tillegg til dette vurderes de ulike
planene som: årsplan, ukeplan/månedsplan.
Vurderingene vil foregå på avdelings
møter, personalmøter, foreldremøter og
leder møter.
Vurderingen skal være med på å sikre
kvalitet, utvikling og trivsel for det
enkelte barn.
Årlige brukerundersøkelser vil også være
et godt materiale for vurdering av den
jobben vi utfører.
Åpningstid og ferieavvikling
•
•
Barnehagens daglige åpningstid er kl 07:30-16:30. mandag – fredag.
Familiebarnehagen holder stengt i juleferien (f.o.m. 22 desember t.o.m. 1 januar), og 4uker i
juli måned.
•
Vi holder stengt 4 planleggingsdager i året med minst en måneds varsel.
Barnehagetidsplan for barnehageåret
Amigos barnehage 2010 / 2011
MÅNED
FRI DAGER/MØTER
AUGUST
Start: Mandag 2. August
SEPTEMBER
1. barnehagen er stengt
OKTOBER
-Foreldremøte
NOVEMBER
2. Pl. Dag
DESEMBER
3. Pl. dag
FEBRUAR
Foreldre møte
MARS
Foreldresamtaler i mars
- Påskefrokost
MAI
Dugnad
Planleggings dag
JUNI
Sommerfest 28.06
JULI
Tirsdag 30.11.09
BARNEHAGEN ER STENGT!
Juleferie f.o.m. 22.12.10
JANUAR
APRIL
1. september
BARNEHAGEN ER STENGT!
BARNEHAGEN ER STENGT!
3.januar. Barnehagen er stengt!
Barnehagen åpner 4 januar!
Foreldresamtaler for de som ønsker!
Fridager/helgedager
21.04
22.04 og 25.04
Fridager/helgedager
17mai
Pl.dag 18 mai.
Fridager/helgedager
2.06, 13.06
Sommerferie