Transcript Båtbyggertradisjoner av format! Blomster, frukt og bær

Båtbyggertradisjoner av format!
Siden eldgamle tider må man ha bygget båter i Vollen.
Bakken ovenfor Vollen sentrum heter Båtbyggerlia. Der bodde mange av dem som arbeidet med
båtbygging i Vollen. På 1800-tallet var det tre skipsverft her. Det mest kjente var verftet til Anker &
Jensen. Johan Anker spesialiserte seg på regattabåter og de ble kjent langt utenfor landets grenser.
Kronprins Olav vant OL-gull med en av hans båter.
Rester fra datidens skipsbygging består av Gudmundsenbua, som noe falleferdig ligger nær Vollen
Slipp. Planen er å ta den ned, flytte og gjenoppbygge den på Kustranda nedenfor Kafé Oscar.
Roald Amundsens polarskute Maud ble bygd her og sjøsatt i 1917, og dro fra Vollen 23. juni i 1918.
Bukta der den ble bygd heter i dag Maudbukta.
I Maudbukta lå et verft som drev man med kjølhaling og reparasjon av seilskuter på 1800-tallet. De
fleste transporterte is til England og andre land. I bukta ligger det fortsatt ballaststein som ble brukt når
skutene kom tomme tilbake.
Oslofjorden kystkultursenter og museum er under bygging i Maudbukta i Vollen. Muséet får lokaler
sammen med Sjøskolen i Asker og skal fokusere på Oslofjorden som Norges største arena for
fritidsopplevelser. Det er også planer om å hente restene av polarskuta Maud, som nå befinner seg
delvis under vann i Canada, tilbake til Vollen.
Båtbygger Søren Gudmundsen og Christen Christensen foran Gudmundsen-bua på Kustranda. Her drev Gudmundsen sitt båtbyggeri fra
ca. 1870. Han var i sin tid en av landets dyktigste båtbyggere.
Med tillatelse fra Asker bibliotek.
Blomster, frukt og bær
Vollen-området egner seg svært godt til hagebruk med sine sydvendte bakker, tidlig vår og sen
høstfrost. Den såkalte ”silurjorda” er lettdreven, og holder godt på varmen. Da dampbåtene begynte å
trafikere fjorden på 1860-tallet, fikk vollenfolk gode avsetningsmuligheter for produktene sine.
Det ble særlig satset på bær og frukt. På 1880-tallet introduserte skipper Petter Andersen på Linlandet
en fransk bringebærsort kalt ”Paragon” til Vollen, som raskt ble omdøpt til ”Askerbær”. Fra da av
spredte bringebærdyrkingen seg raskt i distriktet, og askerlandet ble snart kalt for ”Bringebærkysten”.
Vollen var den ledende bingebærprodusenten, men etter hvert ble stedet også storprodusent av
jordbær. Av frukt dominerte epler og plommer. Bær- og fruktdyrking ble også en viktig attåtnæring for
folk i andre yrker. Asker Hagebruksforening ble stiftet i Vollen i 1909.
Fra forrige århundreskifte utviklet gartnernæringen seg raskt. Det første større moderne gartneriet ble
anlagt av blomsterhandler Eitzen i 1905, men ble overtatt av G.A. Sørensen i 1919 (der utbygningsfeltet
Vollenbukta ligger i dag). Sørensen kom fra Skåne i Sverige, og var én av flere foretaksomme svensker
som har preget gartnerivirksomheten i Vollen. Einar Andersson overtok Hesleberg i 1929.
Blomsterdyrkingen fant sted både i veksthus, i varmbenker og på friland. Etter hvert ble også
grønnsakdyrking både i veksthus og på friland en betydelig virksomhet.
I takt med Vollens utbygging de siste 10-15 åra har hagebruks- og gartnerivirksomheten gått
sterkt tilbake.
Jørgen Granberg var båtbygger hos Anker og Jensen. Hagebruk var en viktig bi-intekt, og bildet viser hans frodige bringebæråker,
ca. 1915. Stedet finnes fortsatt, adressen er Tørkoppveien 3 A.
Med tillatelse fra Asker bibliotek.
Et samarbeid mellom IKON-prosjektet «Plassen forteller», Asker bibliotek og Vollen Vel.