Transcript Vikingenes borger

Kjære bruker
Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories
hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller
videresendes til en tredje person.
Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet.
Med vennlig hilsen
Redaksjonen
V
Vikingtiden
ikingen
var tekniske
underverk
Danmark/980
Danmark
Danmark er i rivende utvikling. Landbruket er i fremgang, veinettet blir
utbygd fra dag til dag, og handelsbyer
skyter opp over alt. Men Harald Blåtanns rike vakler. Det tysk-romerske
riket truer med en invasjon fra sør,
mens lokale stormenn spekulerer på
opprør. Samtidig utfordrer kristendommen norrøne tradisjoner og trosbilder.
Hver ringborg hadde plass til 500-800 beboere.
Trolig besto de av topptrente krigere som skulle forsvare kongens rike mot opprørere.
Osprey
14
Historie 7 • 2010
es borger
Rikets beste matematiske hjerner, tusenvis
av arbeidere og tømmer i en mengde som
nærmest ryddet en hel landsdel for tre – kong
Harald Blåtanns fire vikingborger fra 980-årene
var en ingeniørmessig kraftprestasjon. Men
bare få år etter oppføringen gikk de
imponerende byggverkene til grunne igjen. Det
får arkeologene til å klø seg i hodet.
av Else christensen
Vikingtiden
K
riger etter kriger veltet inn
over vollen. Med piler, økser
og sverd ble de danske vikingene slaktet, mens de desperat forsøkte å forsvare festningsverket
Dannevirke. Luften ble flerret av skrik
og stønn fra mennene som med et drepende slag fra tysk-romerne ble ekspedert til Valhall. Blodet fra de falne trakk
langsomt ned i torven som kong Harald
Blåtann omhyggelig – men forgjeves –
hadde forsterket vollen med.
Nederlaget ved Dannevirke i år 974
sendte Harald Blåtann ut i en dyp krise.
Det tysk-romerske riket hadde inntatt
handelsbyen Hedeby og krevde en
enorm krigsskadeerstatning som truet
med å gjøre det danske riket bankerott.
Harald, som for en periode også hevdet å
være konge over Norge, nærmere bestemt deler av Sør-Norge, visste at en
konge som ikke kunne forsvare landet og
omdømmet sitt, satt usikkert på tronen.
Hans far, Gorm den gamle, hadde
opprinnelig vært en av rikets ledende
stormenn, men hadde etter en karriere
som rådgiver for den engelske kongen
tilkjempet seg tittelen som Danmarks
første konge. I likhet med faren hadde
Harald blikk for både krig og politikk og
hadde tidlig blitt involvert i Gorms styre
og stell. Og da den gamle kongen døde i
958, tydet alt på at kongesønnen ville
bli en dyktig regent.
Tronen vaklet under Harald
Det var imidlertid ikke bare Gorms tittel
Harald arvet, men også farens politiske
kunne tenkes å angripe de hedenske
danskene under påskudd av et kristent
korstog – konverterte Harald til kristendommen.
Men alt sammen var forgjeves. I 974
sto Harald Blåtann med et Dannevirke
som var rent overende, og et ulmende
opprør blant Danmarks stormenn, som
mente at Harald var for svak til å lede riket og hadde tilranet seg en makt han
ikke hadde krav på.
Kongen måtte handle straks, hvis
ikke tronen skulle gli ut av hendene på
ham. For å demonstrere sin makt og sin
velde kastet han seg ut i et prosjekt som
skulle styrke ham militært og kvele ethvert oppløp til opprør: fire ringborger.
Rester av Harald Blåtanns ringborger er
fortsatt synlige flere steder – som her
nær byen Slagelse, der Trelleborg anes.
Plasseringen var avgjørende
problemer. Riktig nok hadde Gorm vært
konge, men posisjonen hans var ikke så
etablert som tittelen antyder. På 900-tallet var en konge bare en ledende stormann, som av andre stormenn ble betraktet som «først blant likemenn». Kongeverdigheten ble ikke automatisk nedarvet, så Haralds makt var ingen selvfølge – han måtte kjempe for den. Overalt
i det danske riket lurte fiendtligheten,
og ethvert feiltrinn kunne resultere i
kongens fall.
Som om de interne konfliktene ikke
var nok, arvet Harald også trusselen fra
sør, der først germanske stammer og senere Det tysk-romerske riket lå på lur.
For å stekke den sterke naboen – som
bpk
Bildet er utelatt
pga. copyright
Ingen av de danske ringborgene – Trelleborg, Fyrkat, Aggersborg og Nonnebakken – er omtalt i samtidige kilder.
Historikernes kunnskap om de unike
forsvarsverkene bygger derfor primært
på arkeologiske utgravninger. Datering
av trestykker funnet under utgravninger
viser at borgene ble bygd av tre som var
felt rundt år 980.
Også plasseringen av borgene gir en
viktig pekepinn på hvilken funksjon de
hadde. Alle borgene ligger langt inne i
landet, og plasseringen langt fra landegrensene viser at deres viktigste oppgave ikke var å holde langveisfarende fiender unna. Tvert imot skulle de fungere
som militære støttepunkter for Harald
Blåtann når han skulle forsvare seg mot
opprørske danske stormenn.
Plasseringene viser dessuten at hver
eneste borgs byggegrunn ble valgt med
stor omhu. Tre av borgene lå på elvetanger – steder der to vannløp møtes – noe
som ga beskyttelse fra hele tre sider.
Den eneste borgen som ikke lå på en elvetange, var det til gjengjeld så vanskelig å seile inn til at det nærmest var
umulig å angripe borgen fra sjøveien. På
samme måte var vannløpene som ledet
opp til borgene så smale at skip ikke
kunne angripe i formasjon, men måtte
seile i en lang rekke – en sårbar posisjon
for en flåte.
Enten angrepet kom fra land eller
vann, hadde speiderne på borgen god
mulighet for å holde øye med hva som
foregikk, og innkalle forsterkninger.
Trelleborg la Sjælland bar
Det tysk-romerske rikets keiser Otto 2. var Harald Blåtanns onde ånd. Tross dansk
motstand invaderte tyskerne Haralds rike og okkuperte den viktige handelsbyen Hedeby.
16
Historie 7 • 2010
De arkeologiske utgravningene viser også at Haralds imponerende borger la beslag på enorme ressurser og presset vi-
kingenes teknologiske evner og kunnskaper til det ytterste.
For eksempel krevde byggingen av
Trelleborg nær byen Slagelse så enorme
mengder tømmer at vikingene – ifølge
forskere tilknyttet Trelleborg – måtte felle halvparten av all eikeskog på hele
Sjælland for å bygge borgen. På praktisk
vis ble festningene derfor plassert i nærheten av store skoger som kunne levere
tre til det omfattende byggearbeidet.
Hvem som sto for det daglige byggearbeidet, vet ikke historikerne, men
mange forskere mener at noen forklaringer kan finnes i ellers meningsløse passasjer i gamle skriftlige kilder.
Blant annet forteller Sven Aggesøn,
en krønikeskriver fra 1100-tallet, at kongen sendte ut en hær «for å slepe på en
veldig stor stein». Noen historikere mener at beretningens påstand om at kongen tvang danskene til å slepe store steiner, kan være en omskrivning av en tåkete erindring om at Harald tvang befolkningen til store anleggsarbeider som
de ikke forsto nytten av med en gang.
Uansett hvem Harald satte til å bygge
borgene, vitner planleggingen og utføringen om stor ekspertise innenfor matematikk og ingeniørkunst. Alle fire borger er bygd etter samme grunnplan – en
sirkelrund, geometrisk nøyaktig jordvoll
omgitt av en vollgrav.
Kart inspirerte designet
Forskere mener at selve utformingen av
borgene – en sirkel med gater som krysser hverandre i sentrum – kan finnes i
såkalte hjulkart. Kartene var datidens
måte å fremstille verden på. Ifølge karttegnerne var verden sirkelrund og delt
av fire elver som krysset hverandre i
verdens midtpunkt – kristendommens
helligste by, Jerusalem. De upraktiske
kartene var ikke tenkt til bruk for rei-
Harald Blåtann etterlot
seg en rekke spor
Festninger, broer og kirker – Harald Blåtann sto
bak flere imponerende byggverk.
R
ingborgene var ikke det eneste byggearbeidet Harald Blåtann kastet seg ut i.
Kongen var en flittig byggherre og etterlot seg
et utall minner i det danske landskapet. En
vesentlig del av byggearbeidet hadde militært
formål – for eksempel Haralds store utvidelse
av Dannevirke, Danmarks grensevoll mot sør.
Et annet stort prosjekt var broen over Vejle
Ådal få kilometer sør for kongebyen Jelling.
Broen, som ble oppført omtrent samtidig med
ringborgene, er 5,5 meter brei og har som ny
kunnet tåle en belastning på over fem tonn.
Broen sto på hele 1800 massive eikepåler,
som var hogd til med økser og banket ned i
den fuktige jorden. Blåtanns bro lettet utvilsomt veien til Jelling for de reisende, som
slapp en stor omvei og i stedet kunne krysse
broen til fots, til hest eller med oksekjerre.
Kongen har sannsynligvis krevd «bompenger»
fra sivile, men broens imponerende dimensjoner tyder også på at den først og fremst fungerte som passasje for Haralds tropper.
For å demonstrere at han tok omvendelsen
til kristendommen alvorlig, bygde den
nydøpte Harald en rekke kirker. Under
den nåværende steinkirken i Jelling
har arkeologer funnet en trekirke fra
Haralds tid. Kirken var stor – hele
14 ganger 30 meter – slik det passet
seg gudshuset i et kongesete.
Ifølge overleveringen skal Harald
Blåtann også ha reist Trefoldighetskirken i den senere kongebyen
Roskilde, der han ifølge beretningene selv ble begravd.
Kong Harald konverterte
til den katolske tro og
kristnet danskene.
lessing photo
Vikingene var flittige håndverkere,
og med Harald Blåtann som konge
oppførte de flere byggverk.
Osprey
Historie 7 • 2010
17
Vikingtiden
Vikingene var
dyktige matematikere
sende, men bare som et symbol på det
kristne verdensbildet.
Med utformingen ønsket sannsynligvis Harald – som regnet seg selv som
kongen som hadde kristnet danskene –
å markere tilhørighet til denne religionen og kanskje søke Guds beskyttelse.
Ringborgenes konstruksjon viser at vikingene hadde større
teknisk innsikt enn historiebøkene har tildelt dem.
F
unnet av ringborgene snur opp ned
på bildet av vikingene som primitive.
Selv om naturen har brutt ned tømmeret, vitner stolpehull og andre spor i
jorden om et strengt systematisk byggearbeid, som har krevd stor innsikt i
Slike ringborger som Harald Blåtann
bygde i dagens Danmark, kjennes bare
fra få steder i verden. I Skåne – som under Harald tilhørte Danmark – er spor
etter enda to ringborger funnet, men alderen og konstruksjonen på disse er fortsatt uklar. I Nederland og Belgia har arkeologer funnet rester av borger med
grunnplan som minner om de danske,
men disse er cirka hundre år eldre. De
kan ha inspirert Haralds byggmestre,
men grunnplanen på de danske ringborgene er mer fast og geometrisk.
Haralds borger vitner om vikingenes
store byggtekniske kompetanse. For å
kunne oppføre forsvarsverkene så nøyaktig må vikingene ha vært i stand til å
foreta kompliserte geometriske utregninger og hatt stort kjennskap til hvordan jord og tømmer egnet seg som byggematerialer.
For eksempel vil en jordvoll rase
sammen hvis den ikke blir bygd opp på
riktig måte. Vikingene bygde derfor sirkelvollen over et indre skjelett av loddrette og vannrette tømmerstokker, som
effektivt holdt hverandre på plass og
hindret en utglidning.
Mikkel Juul Jensen
Vikingene var dyktige byggmestre
blant annet ingeniørkunst og geometri.
For eksempel er både voller, vollgraver
og de ytre husene plassert med utgangspunkt i borgens sentrum, og avstandene mellom anleggets ulike deler
er tydeligvis regnet ut matematisk.
De fire danske ringborganleggene
1
4
3
2
1
Trelleborg var den første ringborgen
som ble gravd ut, i 1936, og er i dag den
mest kjente av de danske borgene. Den
indre borgen har en diameter på 136 m.
2 Nonnebakken er i dag ikke lenger synlig, men rundt år 1900 kunne en del av
vollen ses. Arkeologiske undersøkelser
har avslørt rester av blant annet en ringvoll og en vollgrav.
3 Fyrkat står som en mindre utgave av
Trelleborg. Her er det meste gravd ut,
men arkeologene har overlatt den ene
av fire karreer til fremtidige forskere.
4 Aggersborg har tatt sterk skade av
pløying gjennom tidene. Borgen var
langt større enn de andre danske ringborgene og rommet hele 48 langhus.
Storebælt-sundet ligger
like vest for Trelleborg og er
sjøveien til resten av verden.
Borgene var bebodd av eliten
Arbeidet med å bygge den solide vollen
har krevd et stort antall arbeidstimer.
Bare oppgaven med å flytte fyllmassen
må ha tatt pusten fra selv den mest herdete viking: På Trelleborg er det brukt
over 20 000 m³ jord – nok til å fylle lasset på 1600 moderne lastebiler.
Også gatene vitner om vikingenes evner som byggmestre. Fra fire porter som
lå nesten nøyaktig utenfor de fire verdenshjørnene, gikk det to trelagte gater.
Gatene krysset hverandre i sirkelens
midtpunkt – omtrent som elvene på det
kristne hjulkartet.
Det solid bygde gatenettet skulle motstå den store trafikken av de 500 til 800
menneskene som bemannet borgene.
Hvem de var, vet ikke historikerne, men
en gjetning er at de har vært Harald Blåtanns personlige hird – kongens edsvorne menn bestående av stormannssønner og deres familier.
18
Historie 7 • 2010
Vassdraget som fører opp til ringbor­
gen, er til tider så smalt at en angri­
pende flåte ikke kan seile i formasjon.
Sumper omgir elvedalene rundt ring­
borgen og danner et effektivt og na­
turlig forsvar mot angrep fra land.
Trelleborg ligger der elven deler
seg, og er dermed beskyttet mot
fiender fra tre sider.
er plassert akkurat
utenfor de fire
verdenshjørnene.
4
En fast måleenhet på en fot –
De fire karreene med fire hus hver er
plassert symmetrisk og danner kvadrater.
Borgens fire porter
cirka 29,5 cm – går igjen i hele Trelle­
borgs konstruksjon. For eksempel er
husene i den indre borgen 100 fot
lange, mens de ytre husene er 90 fot.
3
5
2
1
Husgavlene ligger på sirkellinjer
målt fra borgens sentrum.
Avstanden fra de indre gavlene til
sentrum er dobbelt så stor som fra
sentrum til vollens innside.
N
Gatene krysser hverandre
i sentrum og deler Trelleborg
i fire deler på 90° hver.
6
Mot de fire verdenshjørnene
var vollen brutt av åpninger med
sider på opptil seks meter breie
«steingarder» og planker. Åpningene kunne stenges med porter.
Scanpix
Porter til verden
Polfoto/topfoto
1
3
2
Gater av tre var ringborgens livsnerve
I sentrum av Trelleborg krysset to
lange gater hverandre mens en
lignende gate løp langs vollens
innside. Gatene var av tre og meget solid utført. Først gravde brobyggerne tre stolper ned i jorden.
De ble så forbundet med en lang
tverrbjelke som gjorde gaten tre
meter brei. Deretter la arbeiderne
bærebjelker på langs og over dem
igjen selve brodekket av tykke
bjelker på tvers.
Langhus ga vikingene ly
Mannskapet bodde i trehus som var cirka 30 meter lange. Husene var gjerne delt inn i tre rom – et stort oppholdsrom i midten og to mindre lagerrom i hver ende av
huset. I midten laget husets 35-50 beboere mat ved ildstedet eller satt på lange benker langs veggene.
Scanpix
4
Verksteder lå utenfor
Mellom den indre og den ytre vollgraven lå en rekke langhus, som gjerne var mindre enn husene i den indre borgen. De fleste manglet ildsted og ble trolig brukt
som lagre og verksteder.
5
Vollen kunne stå imot nesten alt
Utgravninger viser at Trelleborgs indre voll kan ha vært så mye som
17 meter brei. Den besto av tre, jord og stein, og utformingen av den viser at
vikingene hadde stor kunnskap om hvordan jord og tre
egnet seg som byggemateriale.
Treplanker holdt jorden
på plass og hindret
utglidning.
6
Brystvern beskyttet
mannskapet under et
eventuelt angrep.
En plattform langs vollen
ga godt fotfeste hvis bor­
gen måtte forsvares.
Beboerne ble stedt til
hvile innenfor murene
Mannskapet ble begravd på en
stor gravplass. Her har arkeologer
funnet 135 graver med rester av
minst 157 personer.
Steinpakning mellom plankene
ga mer fylde og styrke.
Tømmer ble lagt
på tvers av fyll­
massen for å gjøre
vollen mer stabil.
Osprey
De ytre husene er plassert slik
at lengdeaksene deres peker inn
mot borgens sentrum.
Vikingtiden
Livet på borgene må ha handlet om
annet enn krig og forsvar, for de små
samfunnene hadde verksteder som også
fremstilte annet enn militær utrustning.
På blant annet Fyrkat har arkeologer
funnet spor etter smier som forarbeidet
både gull og sølv. Også på andre borger
har de gravd ut smykker og lignende
spor etter en rik befolkning.
Særlig to graver som forskerne har avdekket ved Trelleborg, bekrefter innbyggernes velstand. I den ene graven lå restene av en mann begravd med en sølvbeslått tømmerøks ved sin side, mens
en kvinne i den andre graven hadde fått
dyrebare glassperler og gullblikk med
seg. Paret har trolig spilt en fremtredende rolle i borgens dagligliv – kanskje
som bestyrere på en av gårdene.
Anyser av knokler fra borgenes gravplasser viser at mange av de begravde er
unge menn som tydeligvis var både sunne og sterke. Tennene deres var nesten
uten hull og dermed i langt bedre stand
enn tilfellet var hos vikingtidens mennesker i alminnelighet.
Ifølge forskerne bekrefter disse funnene antagelsen om at mannskapet på
borgene var elitesoldater som var utstasjonert for å beskytte Harald, og derfor
ble holdt i fysisk toppform.
Borgene ble maktsentrum
De store ringborgenes blotte tilstedeværelse må ha virket både ærefryktinngy-
Etter hvert som borgene ble kjent
som maktsentre og handelsplasser, begynte flere å slå seg ned rundt omkring
dem. På den måten oppsto flere lokalsamfunn som utviklet seg til små byer.
For eksempel sprang byen Hobro trolig
ut av en bebyggelse nær Fyrkat.
Sønnen vippet Harald av tronen
Den store Jellingsteinen ble reist av
Harald Blåtann og viser en kristusfigur
omgitt av vikingornamenter.
tende og skremmende på områdets lokale beboere. Herfra kunne Haralds folk
følge med på alt, samtidig som de krevde inn skatter. Sølv, kjøtt og korn utgjorde skattene og gikk blant annet til å
brødfø Haralds utvalgte menn.
Når kongen og hans følge, som hadde
residens i Jelling i det sørlige Jylland, besøkte området, ga borgene trolig også
husly til Harald.
I tillegg fungerte borgene som handelsplasser, mener historikerne. Håndverkere og handelsfolk oppsøkte borganleggene for å selge varer til kongens kjøpedyktige folk, og de mange verkstedene innenfor borgene vitner om at Haralds menn produserte så mye at de også tiltrakk handel fra distriktene.
Mens Harald bygde sine borger, ulmet
utilfredsheten stadig under overflaten
rundt omkring i Danmark.
Som seg hør og bør kom også Haralds
sønn Svein – som senere fikk tilnavnet
«Tjugeskjegg» – i krigerlære hos sin far.
I 983 sendte Harald den unge Svein til
Hedeby for å erobre grensefortet som
keiser Otto 2. hadde oppført etter slaget
på Dannevirke. Kongesønnen klarte
oppgaven med bravur og vendte hjem
som en helt.
Rikets stormenn så Svein som en ung,
handlekraftig kriger og besluttet å innsette ham i stedet for Harald. Hvorfor
Svein gikk med på forslaget, vet ikke
historikerne – kanskje var han enig i kritikken av faren, kanskje var det et personlig oppgjør.
Krøniken Gesta Cnutonis, som er
skrevet rundt 60 år senere, beretter:
«Da han (Svein, red.) hadde nådd
ynglingealderen, vokste han dag for dag
i folkets kjærlighet; som følge av dette
tiltok også hans fars ugunst mot ham
mer og mer».
scanpix
Vikingvollen holdt i 1300 år
20
Med en samlet lengde på 30 km er
Dannevirke Nordens største fortidsminne. Forsvarsanlegget, der den tidligste
delen er fra 700-tallet, er plassert så
strategisk at det selv under andre verdenskrig inngikk i tyske krigsplaner.
Opprinnelig ble vollen anlagt for å
verne Danmark mot sakserne fra sør.
Vollen ble plassert cirka to mil nord for
elva Eider, der en hærvei passerer et
myrområde. Det første Dannevirke besto av en bare ti kilometer lang jordvoll
omringet av sumpjord.
De neste årene ble festningsverket
bygd ut gjentatte ganger. For eksempel
utvidet Harald Blåtann anlegget med en
3,5 km lang jordvoll som var forsterket
av torv. Bygget hindret likevel ikke den
Dannevirke ble påbygd i flere omganger
og består i dag av både jord og stein.
Danske og tyske soldater samarbeidet i
2004 om å restaurere vollen.
Historie 7 • 2010
tyske keiser Otto 2. i å bryte gjennom
stillingen, slå Haralds tropper og okkupere handelsbyen Hedeby.
I middelalderen fikk Danmark i økende grad merke et stadig større press
fra sør, og midt på 1100-tallet ble kongeriket utsatt for hele tre tyske angrep.
Men i de neste århundrene mistet Dannevirke sin militære betydning, frem til
tyskerne igjen gikk til angrep i 1864.
Stilt overfor naboens militære overlegenhet måtte danskene trekke seg tilbake til den nyere Dybbølstilling.
I 1944 overveide den tyske Wehrmacht å sløyfe Dannevirke og i stedet
sette opp en stridsvognsperring som
kunne hindre de allierte i å trenge inn
på Jylland. Det ble imidlertid ikke noe
av planene, og store deler av vollanlegget er stadig bevart.
Generelt sett er kildematerialet for
tynt og usikkert til å trekke noen bestemt konklusjon om Sveins motiver.
Sikkert er det imidlertid at en hær under Sveins ledelse vendte seg mot Harald, som så flyktet til Sjælland. Her møtte kongen opprørerne i et åpent slag.
Harald tapte og måtte flykte. I sitt eksil samlet Harald en flåte som i 986 var
klar til å ta opp forfølgelsen av Sveins flåte. Ifølge overleveringen fant slaget sted
på den danske halvøya Mols. I kampene
ble Harald såret og døde kort tid etter.
«Denne vår Harald, som var den første som påbød danefolket kristendommen og fylte hele Norden med prester
og kirker, han, det sier jeg, ble uskyldig
såret og fordrevet for Kristi skyld, men
han vil, det håper jeg, ikke komme til å
savne martyrkronen», skrev den tyske
presten og kronikøren Adam av Bremen
senere om den danske kongens død.
Vikingene forlot borgene
Etter Haralds død overtok den populære
Svein kongeverdigheten, og både religiøse og politiske motsetninger dabbet
raskt av. Sveins metode for å samle danskene var like enkel som den var velprøvd. I 990 trappet han opp sin interesse for England, og fire år senere sto
Svein, sammen med Olav Tryggvason, i
spissen for en storstilt flåteinvasjon av
London. Det utenlandske eventyret sørget for at opprørske stormenn og andre
som kunne være tilbøyelige til å komme
med kritikk av styret hans, fikk noe annet å tenke på. Suksessen i England beseglet den unge kongens popularitet.
Like etter invasjonen av London gikk
ringborgene ut av bruk og ble forlatt.
Med et rike som igjen hadde falt til ro,
var det ganske enkelt for dyrt å opprettholde et mannskap på borgene og vedlikeholde selve bygningsmassen.
Funn på borgene tyder på at evakueringen var planlagt og fredelig. Vikingene har for eksempel sørget for å ta våpnene med seg. På Fyrkat har arkeologer
i den forbindelse funnet hele 150 slipesteiner, men ikke et eneste sverd.
Etter dette har borgene stille og rolig
falt i ett med landskapet – for så å dukke
opp igjen rundt 1000 år senere.
Var ringborgene templer?
Det fins i dag ingen kjente skriftlige kilder som beskriver formålet
med ringborgene. Teoriene om hva bygningene ble brukt til, har derfor
vært mange – og oppfinnsomme.
lite sannsynlig
kanskje
Forsvar mot ytre fiender
Administrasjonssentre
Ifølge denne teorien oppførte Harald
Blåtann ringborgene for å beskytte seg
mot den tyske keiser Otto 2. Men borgenes plassering inne i landet svekker teorien. Hvis Harald ville stanse en tysk invasjon, ville borgene ha gjort mer nytte nærmere grensen.
Et stort rike krevde en sterk sentralmakt
og en effektiv administrasjon. De
fire borgene kan ha fungert som begge
deler. Enkelte historikere mener at mannskapet på borgene hovedsakelig inndrev
skatter for Harald Blåtann og håndhevet
lovene som kongen definerte.
sannsynlig
lite sannsynlig
Forsvar mot stormenn
Templer for Tor
De få skriftlige kildene fra perioden forteller at Harald var under sterkt press fra
mektige stormenn og nær ved å miste
tronen. De fire borgene kan både ha
fungert som en maktdemonstrasjon fra
kongens side og bidratt til å slå ned lokale
opprør før de brøt ut for alvor.
Den amerikanske forskeren Sydney L.
Cohen mener at ringborgene var templer
for den nordiske tordenguden Tor. Kritikere påpeker at borgenes grunnplan er inspirert av datidens såkalte hjulkart, og
må ses som Harald Blåtanns hyllest til
det kristne verdensbildet.
lite sannsynlig
Treningsleire for krigere
Den danske arkeologen Poul Nørlund
mente at borgene ble brukt til krigstrening
av vikinger i forkant av Svein Tjugeskjeggs
erobring av England i 1013. Men borgene
er datert til ca. 30 år før toktene fant sted,
og både plassering og utforming viser at
de var tenkt som forsvarsbygg.
Les mer
Kåre Johannesen: Danmarks Vikingetid, Politikens Forlag,
2001 ● Niels Ishøj Christensen: Den store konges borg. På
sporet av det skjulte Trelleborg, Loke, 2007 ● H. Hellmuth
Andersen: Til hele rigets værn, Moesgård & Wormianum, 2004
●
●
www.kongensborge.dk
En teori går ut på at ringborgene ble
brukt til å trene vikingkrigere. Her skulle de
blant annet lære å danne skjoldmurer.
osprey