Transcript 1) Hva er folkehelsearbeid?

Kommunelegemøte 2014
Folkehelsearbeidet
Ved rådgiver Solveig Pettersen Hervik
Torsdag 30. januar 2014
Innhold økt folkehelse:
1) Hva er folkehelsearbeid?
2) Folkehelseloven.
3) Helseoversikts-arbeid.
4) Hva inneholder Folkehelsemeldingen?
5) Hvordan løfte folkehelse inn i planarbeid?
6) Eksempel til diskusjon/gruppearbeid.
1) Hva er folkehelsearbeid?
Det store folkehelsearbeidet:
Velferdssamfunnet. Sikkerhet for arbeid, inntekt og bolig,
rent vann, trygg mat, tilgang til natur, sosial tilhørighet osv.
WHOs Ottawa-charter,1984, viser bredden av hva helsefremmende
arbeid er ved sine fem innsatsområder;
•
•
•
•
å bygge opp en helsefremmende politikk,
skape støttende miljøer for helse og utvikling,
styrke lokalsamfunnets muligheter for kontroll over egen framtid,
utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg
som fremmer helsen og
• reorientere helsetjenesten mot forebyggende helsearbeid
Det lille folkehelsearbeidet:
Arbeid rettet mot de viktigste helsefaglige utfordringer.
Fysisk aktivitet, overvekt, tobakksbruk, ernæring, alkohol og
annen rus.
Satsingsområder for folkehelsearbeidet i Norge:
Fysisk aktivitet
Tobakk
Ernæring
Psykisk helse
Rus
2) Folkehelseloven:
•
Fra 1.1. 2012.
•
Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse,
herunder utjevner sosiale helseforskjeller.
•
Sier noe om kommunens ansvar, miljørettet helsevern og
fylkeskommunens og statlige myndigheters ansvar.
•
Krav ligger nå
på kommunen som sådan,
og IKKE på
helsetjenesten. Det er en samfunnslov, ikke en helselov.
Folkehelseloven stiller krav til:
•
Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og
påvirkningsfaktorer.
•
Politisk forankring av mål og strategier.
•
Iverksetting av nødvendige tiltak.
•
Involvering av alle kommunale sektorer.
3) Helseoversikts-arbeid:
§ 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen
Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de
positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet
baseres på:
a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig
etter §§ 20 og 25,
b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse-og
omsorgstjenesteloven § 3-3 og
c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha
innvirkning på befolkningens helse.
Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen,
herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være
oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller
helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
Forskrift om oversikt over folkehelse
§ 3 Krav til oversiktens innhold
Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av:
a) befolkningssammensetning
b) oppvekst- og levekårsforhold
c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
d) skader og ulykker
e) helserelatert atferd og
f) helsetilstand.
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/god-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse/Publikasjoner/god-oversikt–enforutsetning-for-god-folkehelse.pdf
a) Befolkningssammensetning
Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om
befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og
kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv.
b) Oppvekst- og levekårsforhold
Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og
livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for
eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og
utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med
lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning
til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding. Utdanningsforhold
omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra
videregående skole.
c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er
drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og
kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder
osv.
Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse,
kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk,
biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i
folkehelseloven.
d) Skader og ulykker
Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for
folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i
samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med
personskader tar relativt mange unge liv, og er den største
dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge
er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor
og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot
forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet.
e) Helserelatert atferd
Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha
innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk
aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert
atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre
til skader og ulykker.
f) Helsetilstand
Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål,
for eksempel risikofaktorer, forrebyggbare sykdommer, trivsel og
mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l.
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 om Helsefremmende og
forebyggende arbeid sier at:
Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid,
herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter
folkehelseloven § 5.
Trinn i oversiktsarbeidet:
Fremskaffe informasjon
om helsetilstand og
påvirkningsfaktorer i
befolkningen – hva er
status og trender?
Ut fra denne
informasjonen,
vurdere
konsekvenser og
årsaksforhold, og
definere hovedutfordringer og
ressurser for
kommunen/fylkes
kommune.
Utarbeide grunnlag
for beslutninger om
tiltak/videre innsats
- På kort sikt
- Knyttet opp til
langsiktig
planlegging
Vurdere konsekvenser:
Hvor viktig er en tilsynelatende utfordring for befolkningens
helse (positivt og negativt)?
Vurdere årsaker:
Hvorfor har denne situasjonen/ utfordringen oppstått?
Hvilke grunnleggende forhold kan ligge under?
Er det spesifikke omstendigheter i kommunen/ fylket som
kan ha ført til situasjonen (positivt og negativt)?
I vurderingene skal trekk som kan skape eller
opprettholde sosiale helseforskjeller inngå.
Løpende oversikt
• Hovedhensikt: Til enhver tid ha kunnskap om helsetilstand og
påvirkningsfaktorer som grunnlag for beslutninger
• Innebærer å følge med på ulike kilder til informasjon, samle
informasjon, vurdere informasjonen og utforme grunnlag for
beslutninger tilknyttet ulike planer og tiltak
• Ses i sammenheng med f.eks.:
– miljørettet helsevern
– smittevernarbeidet
– beredskapsarbeidet
• Fleksibilitet i kravet til dokumentasjon
Oversiktsdokument hvert fjerde år
• Hovedhensikt: forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av
sektorer og som en langsiktig satsing – grunnlag for
planstrategien
• Oversiktsdokumentet skal legges til grunn for:
– arbeidet med planstrategi
– overordnede mål og strategier for
folkehelsearbeidet
• Fordrer helhetlige vurderinger av informasjonen
• Ressurser og utfordringer (samlet for kommunen/ fylket) skal
identifiseres
NÅVÆRENDE AKTUELLE KILDER TIL HELSEOVERSIKTS-ARBEID:
• Folkehelseinstituttet jobber med standariserte fylkeshelseundersøkelser,
ferdig i løpet av 2014?
• Folkehelseprofiler fra Folkehelseinstituttet:
http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler
• Ungdata:
http://nova.no/asset/7229/1/7229_1.pdf
• Statistikk- og analyseportalen:
http://regionplanagder.no/stat/index.html
Osv.
4) Hva inneholder Folkehelsemeldingen
«God helse – felles ansvar»?
Her setter regjeringen seg som mål:
• at Norge skal være et av de tre landene i verden som har høyest
levealder.
• at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og
reduserte sosiale helseforskjeller.
• at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Regjeringen skal legge frem en slik melding for Stortinget hvert fjerde år.
Folkehelsemeldingen skisserer fem hovedprinsipper for
folkehelsearbeidet:
Utjevning. Helse er fordelt ulikt mellom sosiale grupper i befolkningen, og det
er mange faktorer som bidrar til å skape og opprettholde slike forskjeller, og
det er samfunnets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig
retning.
Helse i alt vi gjør. Prinsippet skal bidra til at befolkningens helse blir ivaretatt
på tvers av alle sektorer.
Bærekraftig utvikling. Forebyggende arbeid er bærekraftig fordi det bidrar til
å legge større vekt på kommende generasjoners behov.
Føre-var-prinsippet. Dette prinsippet skal legges til grunn når normer og
standarder for godt folkehelsearbeid fastsettes – dette gjelder både tiltak for å
redusere risiko og for å fremme helse.
Medvirkning. Det handler om hvordan mennesker og lokalsamfunn kan ta
kontroll gjennom å mobilisere og styrke egne krefter. Muligheten til å
mobilisere ressurser henger sammen med de livsbetingelsene menneskene
lever under.
Regjeringen gjennomfører tiltak på følgende 5 områder:
1) Et helsefremmende samfunn:
•
•
•
•
•
•
•
Utjevning av levekår,
Sosial støtte/frivillighet
Helsefremmende steder og transport
Smittevern og miljørettet helsevern
Helsefremmende barnehager og skoler
Tobakksregulering
Pris- og markedsregulering mat.
2) Helse gjennom hele livsløpet:
•
•
•
•
•
Kvalitet i barnehage og skole
Helsestasjon- og skolehelsetjeneste
Foreldreveiledning og barnevern
Helsevennlig arbeidsliv
Aktiv og trygg aldring
3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten:
• Helsestasjon- og skolehelsetjenesten styrkes
• Frisklivssentral og lærings- og mestringstilbud.
• Forebygge rus- og psykiske lidelser
4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid:
• Bedre oversikt over helse- og påvirkningsfaktorer
• Styrke folkehelseperspektivet i utdanningstilbud
• Bygge opp kompetanse på folkehelse i kommunene sammen med
KS.
5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken:
• Tilsyn
• Avgifter
• Styrke frivillighet
• Helsevennlig næringsliv
6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken.
5) Hvordan løfte folkehelse inn i planarbeid?
6) Eksempel til diskusjon/gruppearbeid:
• Presentasjon av arbeid med oversikt over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer i Nord-Gudbrandsdal (info. fra
samfunnsmedisiner Hege Lorentzen, Nord-Gudbrandsdal
lokalmedisinske senter).
• Presentasjon av oversikt fra Vågå kommune
• Grupper på ca. 4-5 personer
 Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter har samlet statistikk og
utarbeidet ett utkast til folkehelseoversikt for alle sine 6 kommuner; Vågå,
Lom, Dovre, Lesja, Sel og Skjåk. Bruker en felles mal.
 Utkastet er presentert og drøftet i kommunene og med ulike regionale fora.
 Bred deltagelse på «oversiktsdagene» med resultat; en oppsummering av
hvert kapittel.
 Oppdateres årlig og gjennomgås i kommunene hvert 4. år. Skjematisk
oppstilling av når alle oversiktene oppdateres/endres.
 Det varierer i kommunene hvordan den brukes (noen i bruk i revisjon av
kommuneplan, noen i folkehelseplan, og noen som
faktagrunnlag(bevisstgjøring for ulike enheter).
 Det er en oppfattelse at det har skjedd mye og at det er en ny øvelse for
mange å se folkehelsearbeid som oversikt- og planarbeid.
Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra:
Folkehelseinstituttets statistikksider – kommunehelsa og MSIS
Utdanningsdirektoratet - skoleporten
NAV
Oppland fylkeskommune
Fylkesmannen i Oppland
Sykehuset Innlandet
Østlandsforskning
SSB
Kostra
Kommunen
Setter opp status for de seks temaer, en vurdering av årsaksforhold og
konsekvenser. Deretter en oversikt over ressurser, hva de har av
helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen og hva som kan
være mulige fremtidige tiltak.
Befolkningssammensetning
Oppvekst- og levekårsforhold
Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
Skader og ulykker
Helserelatert atferd
Helsetilstand
Noen hovedpunkter fra status Vågå (ca. 3700 innbyggere):
Befolkningssammensetning:
-Positiv netto tilflytting
-Noe økning i antall innvandrere
-Voksende gruppe friske eldre
Oppvekst- og levekårsforhold:
-Gradvis reduksjon av lavinntekt husholdninger
-Gradvis nedgang i sykefravær, uføretrygd, grunnskole som høyeste utdanningsnivå
og svingninger i frafall fra videregående
-Økning av saker innen undersøkelse og tiltak i barnevernet
-Dårlig trivsel og psykiske plager hos barn og unge
Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø:
-Tilfredsstillende drikkevannskvalitet
-Lite gang og sykkelveier
-Noe økning av mobbing i 10. trinn
-Mer sårbare familier med mindre nettverk
-Dyre klær og aktiviteter bidrar til å øke sosiale helseforskjeller
Skader og ulykker:
-49 innlagt årlig på sykehus etter ulykker, få hoftebrudd i denne kommunen
Helserelatert atferd:
-40 % av 4. og 10. trinn oppgir at de ikke er eller er svært lite i fysisk aktivitet
-22 % av 4. og 10. trinn drakk brus med sukker hver dag
-70 % av 4. og 10. trinn spiste frokost hver dag
-26 % av 10. trinn røyket eller brukte snus daglig
-21 % kvinner røyket ved start av svangerskapet
-Det oppgis mye samspillsproblematikk og problemer med grensesetting i familier
Helsetilstand:
-76 % av 10. trinn trives godt eller svært godt på skolen
-Gradvis økning i bruk av diabetesmedisiner mot type 2 og medikamenter mot
hjerte- og karsykdommer
-Vektproblemer og høyt blodsukker økende hos gravide
-787 personer med diagnose muskel-skjelettlidelser
-Utfordring med søvnproblemer hos flere barn og voksne
-Mulig økning av psykiske lidelser hos barn og unge
-Stabil bruk av medikamenter mot psykiske lidelser
Gitt denne oversikten;
1) Hva kan være mål for folkehelsearbeidet her fremover?
2) Fordeler og ulemper med å gjøre
oversiktsarbeid på denne måten?
Folkehelsearbeidet må inneholde både
• befolkningsrettede strategier og
• målrettede tiltak mot utsatte grupper.
Bakenforliggende
forhold
Befolkningsstrategier
Målrettede tiltak
mot utsatte
grupper
(høyrisiko)
Nærmiljø og
levevaner
Helsetjenester