Transcript ernæringspolitikk

Norsk ernæringspolitikk
DEN SPEDE BEGYNNELSE….
• vestlige industriland i 1930-årene
– samfunnsproblem
• utilstrekkelig matforsyning
• underernæring
– I Norge var gratis matutdeling en del av fattigomsorgen.
NORSK MAT- OG ERNÆRINGSPOLITIKK
• 1936
– retningslinjer for kostholdet:
• ” Komiteen til undersøkelse av de forsorgsunderstøttedes
ernæringsforhold”
• 1937
– Statens ernæringsråd
• 1939
– Statens kostholdsnemd
• urolige politiske tilstander
• krig og isolasjon truet
• forberede Norge på selvberging under en eventuell ny
verdenskrig
STATENS ERNÆRINGSRÅD – 1940 tallet
• Rådets oppgaver i perioden 1946 - 49
–
–
–
–
–
–
Øke norsk matproduksjon
Landsomfattende kartlegging av kostholdet
Råd om tilsetting av vitamin A og D i margarin fikk gjennomslag
Kritisk til at sukkerprisen ble senket
Øke bruken av grønnsaker
Opplysningsarbeid om skolemåltidets verdi
BAKGRUNN FOR DAGENS
ERNÆRINGSPOLITIKK
• Etter krigen (50-60 tallet):
– økningen i hjerte- karsykdommer
• 1963: Nicolaysen-komiteen
– innstilling om sammenhengen mellom kosthold og hjertekarsykdommer
• Konklusjon: fett var en sentral årsak til økningen i
dødeligheten av hjerteinfarkt
– anbefaling å skjære ned fettforbruket fra > 40 % til < 30 %
– minimum 10% av fettet skulle være flerumettet
Disse tallene, som har stått nesten uforandret til i dag, innebar en
radikal omlegging av kostholdet fra den tradisjonelle sikringskosten
STATENS ERNÆRINGSRÅD – 1980 tallet
• 1980: Ernæringskampanjen
– Ernæringskampanjen
• kostholdskampanje for å få nordmenn til å spise
mindre fett
• kampanjen så vellykket at den ble repetert langt
utover 80-tallet
– Fokus: hverdagsmat - to kokebøker og flere brosjyrer
• 1984: Innføring av lettmelk
– Lettmelk ble først prøvd introdusert som et prøveprosjekt i
1976-77 - Ingen suksess!
– Nølende markedsføring og lav fettprosent (0,5)
– I 1984 ble lettmelken på nytt lansert
• denne gang med 1,5 % fett
• ble snart den dominerende melketypen i norske hjem
STATENS ERNÆRINGSRÅD 1990 tallet
- INN I MODERNE TID
• 1999: Nytt navn og nytt arbeidsområde
– nytt navn: Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
– i tillegg til ernæring skal rådet ha ansvaret for å få flere
nordmenn opp av godstolen
– bakgrunnen for det nye Rådet var et forslag lansert av
representanter fra Norges Idrettshøyskole
• Regjeringen, ved helseminister Dagfinn Høybråten, grep
forslaget fra Idrettshøyskolen og gav Ernæringsrådet en
ny arbeidsoppgave:
Styrke arbeidet med å fremme fysisk aktivitet for å
snu en negativ utvikling med et stadig mer
stillesittende liv for mange, med de uheldige
konsekvensene dette har for folkehelsa
NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING
- 2000 tallet
Rådets funksjon
•
•
•
•
•
gi myndighetene råd i spørsmål om kosthold og ernæring
bidra i arbeidet med dokumentasjon
holde seg løpende orientert om forskningsresultater
følge med i utviklingen i norsk kosthold
bidra til informasjon om ernæring og helse, og om hvilke
forhold som påvirker kosthold og helse
• foreslå tiltak som kan fremme kosthold og ernæring i
helsefremmende virksomhet, forebygging, behandling og
habilitering/rehabilitering
• evaluere effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak
på området kosthold og ernæring
VIRKEMIDLER I ERNÆRINGSPOLITIKKEN
1. Normative
•
•
Omfatter i hovedsak juridiske tiltak (forbud, påbud og
reguleringsordninger)
Er ofte en forutsetning for å bruke andre virkemidler
2. Økonomiske
•
•
Omfatter tiltak som påvirker menneskers vurdering ut fra hva som er
økonomisk fordelaktig for dem.
Toll, prisregulering, skattelegging, inntekstfordeling gjennom
beskatning og trygder, avgifter, toll og subsidier
3. Fysiske
•
Tilgjengelighet på mat
4. Pedagogiske
•
Har vært mest benyttet; informasjon, opplysning og undervisning
ERNÆRINGSPOLITIKKENS HISTORIE
• 1972
–
–
–
–
verdens matvareproduksjon svært lav
matvarelagrene nådde et bunnivå etter 2. verdenskrig
utviklingslandene ble i økende grad avhengig av matvareimport
sterk prisstigning i internasjonal matvarehandel
– forverring av ernæringsproblemene
• 1973/74
– akutt kornmangel i verden
– kornprisene steg pga store russiske oppkjøp i USA og Canada
– FN sammenkalte derfor til en Verdens Matkonferanse i Roma
• For å drøfte hvordan ernærings- og matforsyningsproblemer kunne
løses
STORTINGSMELDING 32 FRA 1975-76
Ernæringsmeldingen • Hovedpunkter
• Norges første nedskrevne
politikk for løsning av en av
datidens store helseproblemer
• Representerte historisk sett
noe nytt og vakte internasjonal
oppmerksomhet
• Skrevet av Sosial- og
helsedepartementet og
Landbruksdepartementet i
fellesskap
• Samsvar med anbefalingene fra
Verdens matvarekonferanse
• Stimulere helsemessig godt
kosthold
• Reduksjon av inntak av fett
• Økning av inntak av karbohydrater
• Stimulere til økt produksjon og
forbruk av norske matvarer
• Bedret selvforsyningsgrad
• Styrke utnyttelsen av matressurser
fra næringsvake områder
HOVEDMOMENTER ST. MELD 32 FRA
1975-76

Ernæringspolitikk
•
•
sammenheng helse, selvforsyning (matforsyning) og
distriktspolitikk
vanskeligheter
–
motstridende interesser
ulike meninger om hva som skulle vektlegges
– illustrert ved tittelen på den første stortingsmeldingen
» Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk.
–

Konflikten lå og ligger fortsatt, for det meste i
skjæringspunktet mellom helse og landbruk

i dag er ernæringspolitikken og -arbeidet en
naturlig integrert del av folkehelsearbeidet
STORTINGSMELDING 37 FRA 1992-93
• Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid
– Den nye forebyggingspolitikken bygget på en offentlig
utredning som kom i 1991, "Flere gode år for alle.
Forebyggingsstrategier" (NOU 1991:10).
• Redusere omfang av kostholdsrelaterte helseskader
1. Sikre at matvarene er helsemessige trygge
2. Styrke forbrukernes innflytelse i mat- og ernæringspolitikk
3. Helse-, miljø- og ressursmessig forsvarlig forbruksmønster
FOREBYGGENDE HELSEARBEID 1992-93
• Skille mellom to typer forebyggende helsearbeid:
– Helsefremmende:
• alle tiltak som tar sikte på å styrke individets helse.
• alt fra å sikre folk arbeid og trygghet for inntekt til å
oppmuntre til økt fysisk aktivitet
– Sykdomshindrende:
• retter seg inn mot spesifikke sykdommer:
• arbeide for en reduksjon av fettinntaket for å forhindre
hjerteinfarkt eller å vaksinere mot difteri og meslinger
HOVEDMÅL FOR ERNÆRING I 1992-93
1. Å redusere omfanget av kostholdsrelaterte
helseskader i befolkningen
– Delmål for kostens sammensetning:
•fett (maks 30 E%)
•øking av innholdet av kostfiber til 25 g/dag
•sukker høyst 10 E%
•salt reduseres til høyst 5 g/dag
•alkoholforbruket senkes
– Andre delmål
•ammefrekvens
•utjevning av kostholdsrelaterte helseforskjeller
•sikring av kostholdsbehandling ved helseplager
FORTS: HOVEDMÅL 1992-93
2. Å sikre at matvarene er helsemessige
trygge
– Delmål:
• politikk
–matvarene skal ikke inneholde smittestoffer og fremmedstoffer i
mengder som kan medføre helseskade
• forbrukernes rettigheter må ivaretas
–krav til kvalitet, trygghet og sikkerhet blir oppfylt
3. Styrke forbrukernes innflytelse i mat- og
ernæringspolitikk
– Delmål:
• det bør legges opp til en forbrukerpolitikk som stimulerer til et
helsefremmende kosthold
–Prismekanismer
–Tilgjengelighet
FORTS: HOVEDMÅL 1992-93
4. Helse- miljø- og ressursmessig forsvarlig
produksjon, distribusjon og markedsføring av
matvarer og til et helse- og ressursmessig
forsvarlig forbruksmønster.
– Delmål:
•matproduksjonen skal tilfredsstille samfunnets krav til
en trygg og etisk akseptabel produksjon av mat
•produksjonen skal ta hensyn til vern av dyr og planter,
vern av genetiske ressurser og vern av miljøgrunnlaget
• Disse føringene er fremdeles gjeldende
ST.MELD. NR. 16. (2002–2003)
RESEPT FOR ET SUNNERE NORGE
• Folkehelsemeldingen
– Videreføring av tidligere norsk ernæringspolitikk
•
•
Forløper til politiske føringer som 2 år senere kom i WHOs
globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse
Politikk for fysisk aktivitet
– Mål og strategier for folkehelsepolitikken
det neste tiåret
Fokus på sammenhengen mellom livsstil og helse, og på
sammenhengen mellom samfunnets og den enkeltes ansvar
for å påvirke helsesituasjonen
FORTS. RESEPT FOR ET SUNNERE
NORGE 2002-03
• Utfordringene skal møtes med 4 resepter eller
hovedstrategier:
– Det skal bli enklere å ta ansvar for egen helse
– Det skal bygges brede allianser og en sterkere infrastruktur for
folkehelse.
– Helsetjenesten skal legge større vekt på forebygging
– Folkehelsearbeidet skal være basert på erfaring og kunnskap
FORTS. RESEPT FOR ET SUNNERE
NORGE 2002-03
• Stortingsmeldingen har to hovedmål:
– Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet
– Å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper
og kjønn
• noe helt nytt innen folkehelsepolitikken i Norge
• første gang et norsk politisk dokument setter søkelyset på sosiale
helseforskjeller
• Sykdommer som hjerte- og sykdom, diabetes og
overvekt er det største helseproblemet i dag i forhold til
mat og ernæring
• Sosial ulikhet en aktuell problemstilling
– Politikken kan ikke være lik for alle
– Mer målrettet mot de deler av befolkningen der både
utfordringene og mulighetene (forebyggingspotensialene) er
størst
STRATEGISK PLAN: ET SUNT KOSTHOLD
FOR GOD HELSE (2005-2009)
•
”Et sunt kosthold for god helse gjennom hele livet”
• Mål:
–
–
–
–
øke forbruket av grønnsaker, frukt, bær
øke forbruket av grove kornvarer
redusere inntaket av hardt fett (mettet og trans)
redusere inntaket av energitette, næringsfattige matvarer
Disse strategiske målene skal bidra til en fortsatt reduksjon i
forekomsten av hjerte-karsykdommer, redusert forekomst av
kostholdsrelatert kreft og stoppe økningen av overvekt og fedme
FORTS. ET SUNT KOSTHOLD FOR GOD
HELSE (2005-2009)
– Tiltak som gjør det lettere å foreta sunne valg
•
•
•
•
Gratis frukt og grønnsaker i barnehage og skole
Lavere pris på frukt og grønnsaker
Høyere pris på energitette, næringstette matvarer
Hindre markedsføring av usunne matvarer rettet mot barn
– Tiltak innenfor utdanningsinstitusjonene
• Sikre grunnleggende kunnskap om kost og helse
• Sikre ferdigheter i tilberedning av mat
• Sikre god lærerkompetanse
FORTS. ET SUNT KOSTHOLD FOR GOD
HELSE (2005-2009)
– Tiltak i sosial- og helsetjenesten
• Styrke ernæringsarbeidet i svangerskapsomsorgen,
helsestasjonen, skolehelsetjenesten, pleie- og
omsorgstjenestene og primær- og spesialisthelsetjenesten
• Styrke ernæringskompetansen til helsepersonell
– Økt satsing på forskning og overvåkning
• Fokusere på helsefremmende og sykdomsforebyggende
tiltak knyttet til folkehelseutfordringer
• Gjennomføre regelmessige undersøkelser av kostholdet
og kostholdsrelaterte helse- og sykdomsindikatorer i
befolkningen (høyde, vekt, blodtrykk og ulike
blodparametre)