Transcript Utdanning nummer 11 2011

11
3. juni 2011
www.utdanningsnytt.no
styrer
mot økte
forskjeller
side 12–17
> leiker på stikkord > vinneren > glede, graving og grønt >
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
leder.
Har fått nok av prøvepresset
> Et klart flertall av lærerne mener at fokus på resultatene i de nasjonale prøvene i for stor grad styrer lærernes og skolenes prioriteringer.
Det går fram av en spørreundersøkelse utført av Respons for Utdanningsforbundet. To av tre lærere svarer dette, og fire av ti rektorer
mener det samme. – Prøvene er ment som et middel for å hjelpe
elevene, men middelet har i økende grad blitt målet. Alt fokus er på
resultatene, ikke på utviklingen til den enkelte elev. Det gjør at lærerne
har begynt å miste troen på disse testene, sier sentralstyremedlem i
Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
Vi er overbevist om at denne undersøkelsen er blitt tatt i mot med stor
tilfredshet blant både lærere, elever og foresatte. Det har vært mange
diskusjoner og mye uro rundt alle prøvene og testene som er kommet de siste årene, nå får vi for alvor bekreftet at denne bekymringen
stikker dypt rundt om i Skole-Norge. NRK kaller det «læreropprør mot
konstant prøvepress» – det er det ingen tvil om at det også er. – Vi føler
oss overkjørt av skoleeiere som vil ha kjappe resultater, sier lærer Anne
Jørgensen i Oslo. Av undersøkelsen går det fram at godt over halvparten
av landets lærere mener at testene ikke bidrar til å øke motivasjonen
hos elevene, mange mener det i stedet er tvert om.
Kunnskapsministeren og lokale skolemyndigheter bør studere undersøkelsen nøye, ikke minst i landets hovedstad. Der er det en kullsviertro
på prøvenes og testenes velsignelse, både i skoler og barnehager.
– Ingen andre kommuner driver en så stor grad av kartlegging og testing som Oslo, og ingen andre steder blir resultatene brukt mer politisk
enn der, sier Steffen Handal til NRK. Han trekker blant annet fram at
UTDANNING
www.utdanningsnytt.no
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland
Nettredaktør:
Paal M. Svendsen
Desk:
Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk
Journalister:
William Gunnesdal, Sonja Holterman,
Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk,
Lena Opseth, Kirsten Ropeid,
Marianne Ruud
Formgivere:
Inger Stenvoll,
Tore Magne Gundersen
Redaksjonskonsulent:
Hege Neuberth
2
Markedssjef:
Synnøve Maaø
Markedskonsulent:
Helga Kristin Johnsen
Salgskonsulenter:
Berit Kristiansen, [email protected]
Randi Skaugrud, [email protected]
Design: Gazette
Besøksadresse:
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse:
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse:
[email protected]
Godkjent opplagstall:
Per 1. halvår 2010: 143.516
issn: 1502-9778
Trykk: Aktietrykkeriet
17 barneskoler i Groruddalen tidligere i år fikk beskjed fra sin områdedirektør om bruke våren til å forberede 7.-klassingene på de nasjonale
prøvene i lesing, regning og engelsk til høsten. Denne skolekretsen,
som har en stor andel tospråklige elever, har skåret dårligere enn de
fem andre skolekretsene i Oslo på de nasjonale prøvene de siste årene.
Kontaktlærer Anne Jørgensen sier lærerne på skolen følte seg overstyrt
av etaten. – Vi hadde lagt planer og opplegg som fulgte elevens progresjon. Alt dette måtte legges bort. Hele våren har elevene sittet og terpet
på gamle oppgaver. Undervisningen har blitt svært ensformig, og vi ser
at det har gått ut over deres motivasjon, sier Jørgensen. I kommunevalgkampen kommer Høyre til å bruke Oslo som utstillingsvindu for
sin skolepolitikk. Mye positivt kan sikkert sies om det som skjer i Osloskolen, men det skyldes først og fremst godt arbeid av mange dyktige
lærere. Et testregime med størst fokus på kjappe resultater har de liten
sans for.
Knut Hovland
> Ansvarlig redaktør
Abonnementsservice:
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler
seg urettmessig rammet, oppfordres til å
ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler
klager mot pressen. PFUs adresse er
Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet:
Barnehageleder Dag O. Stølan, har slåss i
seks år mot at kommunene skal få ansvaret
for finansiering av barnehagesektoren. Det
slaget er nå tapt. Sigurd Sjøli, Bastian E. Aurstad, Martinus Sortland og Sigurd Oppheim
håper barnehageskuta flyter en stund til.
Foto: Leif Arne Holme
Leder:
Mimi Bjerkestrand
1. nestleder:
Haldis Holst
2. nestleder:
Ragnhild Lied
Sekretariatssjef:
Cathrin Sætre
innhold.
Utdanning > nr. 11/3. juni 2011
SIDE 17
Tema:
Rammefinansiering
12 .... Hardt rammet
14 .... – Det er krise i flere kommuner
17 .... – Kommunenes ansvar
SIDE 12–17
Aktuelt:
Virke og viten:
4
5
6
7
8
9
11 ....... Fra klasserommet til verdensrommet
25 ....... Nobelinstituttets lærerkurs:
– Fint å kunne fordype seg!
26 ....... Tre av fire skoler brøt loven
.........
.........
.........
.........
.........
.........
Minimum kr 12.700 til alle
– Risikerer å miste 9000 ansatte
Ikke flere nasjonale prøver
Skolefest til kr 600 per kuvert
«Anonym» – tidligere lærer og skolejournalist
Beholder godkjenningen
SIDE 20
SIDE 28
SIDE 34
Rett fram:
Faste spalter:
10 ....... Aktuell profil: Axel Hellstenius
36 ....... Innspill: Tanker fra en relativt fersk lærer
37 ....... Innspill: Bekymringsmelding til politikere
med interesse for barn
38 ....... Debatt
43 ....... Rett på sak: Eva Nærby
44 ....... Kronikk: Schools for Health in Europe (SHE)
– et europeisk nettverk av helsefremmende skoler
18 ....... Litt av hvert
20 ....... Mitt tips: Leiker på stikkord
22 ....... Portrettet: Vinneren
28 ........ Fotoreportasje: Glede, graving og grønt
32 ....... Aktuell bok
33 ....... Kort om bøker
34 ....... Lett
35 ....... Gylne øyeblikk
Stilling ledig/kunngjøringer: 50–54 Forbundssider: 55–59
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
aktuelt.
> TariffoppgjøreT i oslo
Minimum 12.700,- til alle
Om kvelden 24. mai kom Oslo kommune, Unio
og de andre hovedsammenslutningene til enighet. – Vi fikk den samme økonomiske rammen
som kommunene i resten av landet, sier forhandlingsleder Terje Vilno i Unio Oslo.
> Unios medlemmer får dermed et tillegg på
3,35 prosent, minimum 12.700 kroner.
Oppgjøret har en totalramme på 4,25 prosent. Dette betyr at de som er i lønnstrinn til og
med 30, får 12.700 kr i tillegg. De som ligger fra
lønnstrinn 31 og oppover, får et tillegg på 3,35
prosent på regulativlønnen.
Rammen på 4,25 prosent er ikke det samme
som tillegget til den enkelte. I tariffsammenheng består rammen av flere komponenter
– som virkning av årets oppgjør, overheng fra
fjorårets oppgjør og ventet lønnsglidning i år.
– Resultatet nå innebærer et oppgjør som er
tilsvarende det man fikk i de andre kommunene
i Norge. Alt i alt er vi fornøyde med løsningen,
sier Vilno.
Oslo kommune står fortsatt overfor store
utfordringer når det gjelder å rekruttere og
beholde høyt utdannet fagpersonell.
– Høyt utdannet fagpersonell må få gode
nok arbeids- og lønnsbetingelser. Ellers blir det
umulig å rekruttere dem man ønsker, sier Vilno.
Nordberg ungdomsskole var en av skolene
som ville blitt tatt ut i streik dersom Unio og
Oslo kommune ikke hadde blitt enige. Tillitsvalgt Anders Jørgensen er glad for at det ble
enighet.
– Vi er veldig fornøyde med at det ikke ble
streik, og at vi fikk samme ramme som resten av
Norge. Det var jo et rimelig krav, sier Jørgensen
til Utdanning.
Unio forhandler for 10.500 ansatte i Oslo
kommune. Se utdanningsnytt.no for lenker til
meklingsmannens forslag og lønnstabell per
1.5.2011.
gutar best i rekning – jenter best i lesing
Gutane gjer det best i rekning. Jentene gjer det
best i lesing. I engelsk er skilnadene små. Det
viser resultata frå dei nasjonale prøvene i 2010.
TeksT: Marianne Ruud
> Utdanningsdirektoratet offentleggjorde 19.
mai eit samandrag av analyser frå nasjonale
prøver hausten 2010: lesing og rekning på 5., 8.
og 9. steget og engelsk på 5. og 8. steget i grunnskulen. Kvar av prøvene vart gjennomførde av
om lag 60 000 elevar.
Jenter best i lesing på 5. steget
Nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. steget
måler evna til å finne og tolke informasjon og
til å reflektere over innhald og form i teksten. I
snitt klarte elevane på 5. steget 57,5 prosent av
oppgåvene. I den totale skåren på prøva klarer
jentene i snitt 59 prosent av oppgåvene, mens
gutane i snitt klarer 56 prosent.
På 8. steget greidde elevane 53 prosent av
oppgåvene, mens elevane på 9. steget i snitt
klarte 60 prosent av oppgåvene. På 8. steget
klarer jentene i snitt 56 prosent av oppgåvene,
mens gutane i snitt klarer 51 prosent av oppgåvene. På 9. steget klarer jentene i snitt 63 prosent av oppgåvene, mens gutane i snitt klarer
57 prosent.
Gutar best i rekning på 8. og 9. steget
Nasjonale prøver i rekning er knytt til områda
tal, måling og statistikk. Elevane på 5. steget har
klart å løyse 71 prosent av statistikkoppgåvene,
56 prosent av taloppgåvene og 54 prosent av
målingsoppgåvene. Gutar gjer det signifikant
betre på prøva enn jenter. Skilnaden er 2,3 prosent og størst på oppgåver i måling.
4
gutane ligg litt foran i rekning, medan jentene er best i lesing, syner ei oppsummering av dei
nasjonale prøvene. Ill.foto: Erik M. Sundt
På 8. og 9. steget sine nasjonale prøver i
rekning klarte elevane i snitt å løyse 53 prosent
av oppgåvene. For 9. steget er talet 60 prosent.
Elevane på 8. steget klarte å løyse 58 prosent av
statistikkoppgåvene, 55 prosent av taloppgåvene
og 48 prosent av målingsoppgåvene. For 9. steget er tala 65 prosent for statistikk, 61 prosent
for tal og 54 prosent for målingsoppgåvene.
Oppgåvene med størst vanskegrad omhandlar
desimaltal, brøk, areal og prosent.
Gutar gjer det signifikant betre på prøva enn
jenter. Skilnaden er 2,6 prosent på 8. steget og
2,3 prosent på 9. steget. Skilnaden mellom jenter og gutar er størst på oppgåver i måling.
Små skilnader i engelsk
Prøvane i engelsk for 5. steget måler delferdigheitene vokabular, leseforståing og grammatikk.
Elevane klarte i snitt å løyse 60 prosent av oppgåvene, med berre små skilnader mellom resultata til jentene og gutane. Resultata for prøva for
8. steget viser at elevane i snitt klarte å løyse 61
prosent av oppgåvene.
[email protected]
> kommuneøkonomi
Bakgrunn
> øremerkede statstilskudd til barnehager er historie. Ansvaret for
bevilgning av penger til barnehagesektoren er overlatt til kommunene gjennom rammefinansiering.
ordningen er bare fem måneder
gammel, men har allerede ført til
ramaskrik blant mange private
barnehageeiere.
kunnskapsminister kristin Halvorsen møtte en kampklar leder av PBL, Arild olsen, på deres landsmøte i slutten av
mai. Til høyre ekspedisjonssjef i kunnskapsdepartementet Dag Thomas gisholt.
– kan miste 9000 ansatte
Flertallet av kommunene bør
ligge over snittsatsen for barnehagefinansiering, men tall fra
fylkesmennene og Private barnehagers landsforbund (PBL) tyder
på at de fleste ligger under. Det vil
føre til oppsigelser, ifølge PBL.
TeksT og foTo: Jørgen Jelstad
> – Jo større innsikt, jo større
angst. Det er for tiden mitt forhold
til rammefinansiering, sa leder
i PBL, Arild Olsen, da han åpnet
deres landsmøte.
Han sier at mange private barnehager nå opplever store kutt i
tilskuddene sammenlignet med
fjoråret. Ifølge Olsen vil den nye
finansieringsordningen kunne føre
til at nærmere ti prosent av alle stillingene i de private barnehagene
må bort.
– Det vil i så fall si at nærmere
9000 ansatte må vekk, sier Olsen.
lokale forhold. I 2010 ble det regnet ut en nasjonal gjennomsnittssats for driftstilskudd som skal
speile hva det i snitt faktisk koster
å drive en barnehageplass.
– Det vil være variasjoner mellom kommunene. At mange kommuner ligger under den nasjonale
gjennomsnittssatsen, er ikke et
bevis for at beregningene i kommunene er gale, sier forsker Trond
Erik Lunder i Telemarksforskning.
Han sier at tall fra det nasjonale informasjonssystemet Kostra
viser at omkring 120 kommuner
bør ende opp under den nasjonale
snittsatsen på grunn av lavere kostnader til barnehagedrift.
– Hvor mange bør ligge over den
nasjonale satsen?
– Rundt 280 kommuner i
Norge har private barnehager.
Omkring 160 av disse kommunene har kostnader som er høyere
enn den nasjonale gjennomsnittssatsen, sier Lunder, men peker på
at utregningen av gjennomsnittssatsen har gjort at den er litt høyere
enn den burde vært.
Uro, klagesaker og
fortvilelse
PBL har hentet inn tall fra over
hundre kommuner, og de hevder
deres satser stort sett ligger langt
under den nasjonale snittsatsen.
Utdanning har gått gjennom statusrapporter fra 17 fylkesmenn, og
disse viser at flertallet av kommunene ser ut til å ha lagt seg under
den nasjonale snittsatsen.
Fylkesmannen i Østfold skriver
at «de fleste kommunene i Østfold
ser ut til å ha fastsatt tilskuddssats til driftskostnader et stykke
under de nasjonale satsene», og
at «mange klagesaker er varslet».
Fylkesmannen i Vest-Agder melder
om «betydelig mye støy» og private
barnehager som «varsler nedleggelser». Og i Oslo og Akershus
skriver fylkesmannen at mange
private barnehageeiere har kontaktet dem «fortvilet over den store
nedgangen i tilskuddene».
– kuttes ikke dramatisk
– 160 kommuner bør ligge
over snittet
I Kunnskapsdepartementet og KS
mener de imidlertid at tilbakemeldinger fra fylkesmenn og kommuner tyder på at omleggingen stort
sett har gått smertefritt.
Tidligere fikk barnehagene et
driftstilskudd per barn rett fra
staten, og dette tilskuddet var likt
for alle barnehager over hele landet. Nå skal hver enkelt kommune
beregne driftstilskuddene basert på
> I sin tale til PBLs landsmøte sa
kunnskapsminister Kristin Halvorsen at tall fra KS viser at det ikke
kuttes dramatisk i bevilgninger til
barnehager ute i kommunene.
– Men samtidig ser vi enkelteksempler på det motsatte. Noen
barnehager har opplevd betydelige
reduksjoner i tilskuddene fra 2010
til 2011, sa Halvorsen.
Leder i PBL, Arild Olsen, ba alle
de i landsmøtesalen som hadde
fått reduksjon i tilskuddet fra 2010
til 2011, om å rekke opp hånden.
Nesten samtlige av de flere hundre
barnehageeierne strakk en hånd i
været – som en bølge av misnøye.
– Denne håndsopprekkingen er
vel et bilde som ikke helt stemmer
med det overordnede bildet vi har
sett ut fra tallene fra kommunene.
Vi må finne ut hvordan dette henger sammen, avsluttet Halvorsen.
Se s. 12–17 for mer om rammefinansiering av barnehagene.
[email protected]
5
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
aktuelt.
> VurderIng
Ikke flere
nasjonale
prøver
I flere år har det vært diskusjoner
om å innføre nasjonale prøver i
flere fag, men nå er det klart at det
blir det ikke.
TeksT: Sonja Holterman
> Etter innføringen av de nasjonale
prøvene ble behovet for nasjonale
prøver i samfunnsfag, naturfag og
digitale ferdigheter diskutert, men
i den ferske stortingsmeldingen om
ungdomstrinnet ble det slått fast at
disse ikke kommer.
– Det var noe diskusjon rundt
dette for en tid tilbake, men vi har
aldri fått noe oppdrag om å lage
flere nasjonale prøver, sier Solveig
Brustad. Hun er direktør for avdeling for vurdering i Utdanningsdirektoratet.
Blant annet i stortingsmeldingen Kvalitet i skolen i 2008 ble det
nevnt at Kunnskapsdepartementet
vurderte å lage en nasjonal prøve i
digital kompetanse.
De nasjonale prøvene som allerede er utarbeidet, videreføres, og
direktoratet er i gang med å utarbeide frivillige prøver i naturfag,
digital kompetanse og samfunnsfag.
– Det skal bygges opp en prøvebank hvor lærere kan hente prøvene
og bruke dem som karakterstøttende prøver. Prøvene er imidlertid frivillige, sier Brustad. Prøvene
i naturfag og samfunnsfag måler
kompetanse på 10. trinn, mens
prøver i digitale ferdigheter måler
kompetanse i begynnelsen av 8.
trinn. Alle prøvene kan brukes på
hele ungdomstrinnet som støtte i
vurderingsarbeidet.
– Dette er noe mange lærere har
etterlyst, og det vil kunne være en
god hjelp i karaktersettingen. Men
karakterene vil ikke hvile på prøven
alene, sier Brustad. Prøven i naturfag er allerede under utarbeidelse og
kommer høsten 2012. Samfunnsfagsprøven kommer noe senere.
Digitale ferdigheter kommer ikke
til å bli prøvet med det første.
– Vi har ikke fått oppdraget om å
lage prøven i digitale ferdigheter fra
de nasjonale prøvene som allerede er utarbeidet, videreføres.
utdanningsdirektoratet er i gang
med å utarbeide frivillige prøver
i naturfag, digital kompetanse og
samfunnsfag.
Arkivfoto: Erik M. Sundt
departementet ennå, men så snart
det kommer, setter vi i gang, sier
Brustad.
Prøvene vil legges i en prøvebank
som skal utvikles. Prøvene skal være
en hjelp for lærerne til å kvalitetssikre egen vurderingspraksis og gi råd
og veiledning til videre oppfølging,
heter det i stortingsmeldingen om
ungdomsskolen.
[email protected]
Fornøyde elever
> I 2005 sto Elevorganisasjonen
bak en boikott av de nasjonale prøvene, og den gangen gjennomførte
mange elever ikke prøven. Nå er
lederen i organisasjonen fornøyd
med at alle planer om flere nasjonale prøver er skrinlagt.
– Det viser at regjeringen har
erkjent at vi ikke trenger mer
måling, testing og rangering i skolen. Vi må imidlertid fremdeles
ha en kritisk debatt om hvordan
prøvene skal brukes, sier påtroppende leder for Elevorganisasjonen, Anders Borud.
Matematikkangst blokkerer hjernen
Ny hjerneforskning viser at matematikkangst
skaper en stressreaksjon som hindrer hjernen
i å løse regneoppgaver.
TeksT: Marianne Ruud
> Angst kan avskjære minnet fra å løse problemer, ifølge nevrologen Judy Willis fra Santa
Barbara i California. Hun påpeker hvordan innkommende informasjon går gjennom følelsessenteret i hjernen før det kommer til delene for
arbeidsminne og kritisk tenkning.
Forskeren Daniel Ansari ved University of
Western Ontario i Canada peker på hvordan personer med matematikkangst får negative tanker
når de skal løse regneoppgaver.
6
– Dette tar opp en del av hjernens arbeidsminne, og i stor grad virker det som om personer
med matematikkangst bruker opp hjernekraften
de trenger for å løse problemet, til å bekymre seg
i stedet, sier han til nyhetsbyrået AP.
En undersøkelse psykologiprofessor Sian L.
Beilock ved University of Chicago har foretatt,
viser at når studenter med høy matematikkangst
blir bedt om å ta en matematikkprøve, utløses
det en stressreaksjon i hjernen.
Beilock og andre eksperter på læring hevdet
på en hjerneforskningskonferanse i Chicago
5.–7. mai at dersom barn tidlig viser slik angst,
kan problemene forsterkes og gi en livslang
frykt.
Også i Norge er matematikkangst utbredt. En
landsomfattende spørreundersøkelse som Kunnskapsdepartementet gjennomførte før skolestart
i 2009, viser at én av fire voksne har angst for
matematikk, og én av fem føler at de i liten grad
behersker faget. Samtidig viser undersøkelsen,
som omfatter 916 personer, at tallskrekken er
størst blant dem under 30 år. Her svarer 35 prosent at de har en form for matematikkangst.
Daværende kunnskapsminister Bård Vegar
Solhjell (SV) uttalte den gang:
– Vi skal sette ned en arbeidsgruppe som skal
se nærmere på hvordan det undervises i matematikkfaget, hvordan undervisningsmateriellet
og lærerkompetansen er, og om det kan være
behov for mer koblinger til praktiske eksempler.
[email protected]
> Økonomi
skolefest til 600,- per kuvert
Rektor ved Berg videregående skole i Oslo
synes det er problematisk at skolen arrangerer
avskjedsfest for elever og foreldre til 600 kroner per kuvert på Hotell Continental. Likevel
har hun sagt ja.
TeksT: Lena Opseth
> – Festen er en tradisjon og arrangeres for 39.
gang, ikke 10. slik Østlandssendingen hevder,
forklarer rektor Berit Hetland til Utdanning.
Hun tilføyer at festen er populær, og de gangene man de siste årene har stemt over hvorvidt
festen bør holdes, har et overveldende flertall av
elevene svart ja.
– Når du synes det er problematisk, kunne du
ikke bare sagt nei til festen?
– Så langt har jeg syntes det har vært for vanskelig. Jeg er rektor her på fjerde året. Likevel,
med bakgrunn i reaksjonene etter Østlandssendingens reportasje nylig, vil ledelsen sterkt
vurdere om vi skal fortsette å arrangere festen.
Utdanningsbyråden i Oslo, Torger Ødegaard,
har også tydelig signalisert at skolene bør arrangere rimelige avskjedsfester.
– 27 av 169 elever svarte nei til å holde fest på
Continental. Hva synes du om å ha en avskjedsfest
der ikke alle er til stede?
– Festen på Continental er en uoffisiell, frivillig fest med kulturinnslag, og det serveres en
hovedrett og dessert. Og det er ikke slik Østlandssendingen hevder at vitnemålene deles ut her.
Sensuren faller først uka etter at skolen er slutt.
I tillegg til festen på Continental holder skolen en offisiell avskjedsfest for elevene siste
skoledag i aulaen, også den med kulturinnslag,
høytid og med rektor og alle lærerne til stede.
For 39. gang arrangeres det avskjedsfest på Hotel Continental i oslo for elever ved Berg videregående skole og deres foreldre. Foto: Mahlum / Wikipedia Commons
Foreldrene får imidlertid ikke være med, det er
det ikke plass til.
– Trenger man prismekroner for å ha en fin fest?
– Nei, det er klart skolen kunne hatt et
kveldsarrangement som ikke kostet noe. Dette
har da også skolen tatt opp med elevene, men
ved avstemningen var det altså bare 27 som ikke
ønsket festen på Continental. Jeg tror til og med
det var færre i år enn tidligere som sa nei.
Retten til gratis videregående opplæring
> opplæringsloven paragraf 3-1, siste ledd sier
følgende: «opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis.» Utdanningsdirektoratet skriver i en tolkningsuttalelse
til loven på sine nettsider: «Dersom en skoletur
regnes som en del av videregående opplæring,
skal kostnadene ved reisen dekkes av fylkeskommunen. Dette vil gjelde alle aktiviteter i
videregående opplæring som foregår i skolens
regi.»
– Kuvertprisen er høy. Skal ikke skolen i prinsippet være gratis?
– Jeg synes som sagt saken er problematisk.
Prisen den enkelte må betale, er høy. Bedre blir
det ikke av at dette kommer i tillegg til en svært
dyr russetid for mange. Heldigvis er det slik at
de fleste kommer i enkle klær og sommerkjoler til festen, ikke i gallaantrekk og kjørende i
limousin, slik man hører om til avslutningsfester i ungdomsskolen.
– Det er riktig at gratisprinsippet gjelder i
skolen, men prinsippet må vike i denne saken.
Jeg kan ikke se at skolen har gjort noe galt. Festen er frivillig, men vi vil som sagt gå grundig
gjennom dette til neste år.
[email protected]
enighet i lønnsforhandlingene for private barnehager
Partene i lønnsoppgjøret for private
barnehager tilknyttet Private Barnehagers Landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) ble enige 26. mai.
> Ifølge Mette Henriksen Aas, Fagforbundet, Haldis Holst, Utdanningsforbundet og Liv Håkonsen, Delta er
resultatet akseptabelt, med en total
ramme på linje med lønnsoppgjørene
i offentlig sektor.
I oppgjøret i KS-sektoren (kommunene og fylkeskommunene) var
rammen i årets mellomoppgjør 4,3
prosent. Pedagosisk leder med 16
års ansiennitet får dermed 22.900 kr
i tillegg fra 1.5. i år, dvs. 415.900 kr i
årslønn.
– Våre medlemmer med lang ansiennitet trenger en lønn som gjør at de
ønsker å fortsette i jobben. Det mener
vi partene har fått til i dette oppgjøret.
Samtidig er dette et skritt på veien for å
rekruttere kvalifisert personale, sier for-
handlingslederne i en pressemelding.
Ordningen med avtalefestet pensjon for ansatte i private barnehager i
PBL-A skal videreføres.
De tre fagforeningene organiserer
totalt i overkant av 11.000 ansatte i
rundt 1500 private barnehager tilknyttet PBL-A.
7
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
aktuelt.
> LiTTerATur
«Anonym» –
tidligere lærer
og skolejournalist
Per Kristiansen er mannen som skjuler seg bak
forfatterpseudonymet «Anonym».
TeksT og foTo: Tore Brøyn, Bedre Skole
Per kristiansen, alias «Anonym», har en
fortid som journalist i bladene skoleforum og
skolefokus.
> Forfatteren av de satiriske romanene «Kongepudler», «Kinderegg-effekten», «Klassekamerater» og «Mordet på anonym» sto fram med sitt
egentlige navn på en pressekonferanse i Oslo
tirsdag 24. mai. For mange er nok forfatteren
Per Kristiansen et ukjent navn, hvis man ikke
tilfeldigvis har lagt merke til ham som en av de
tidligere faste tekstforfatterne i «Hallo i uken»
eller andre underholdningsprogrammer i NRK.
Men det kan hende at enkelte lærere husker
journalisten Per Kristiansen fra da han skrev for
bladene Skoleforum og Skolefokus før de etter
fusjonen mellom Norsk Lærerlag og Lærerforbundet i 2001 gikk inn i Utdanning. Kristiansen
har også bakgrunn som lærer i Oslo-skolen.
Per Kristiansen vedgår at han mange ganger
har lurt på om han valgte rett da han forlot skolen
og skolejournalistikken og heller gikk over til en
mer anonym tilværelse.
– Etter det sirkuset som har vært i forbindelse
med offentliggjøringen av navnet mitt, lengter
jeg tilbake til en mer behagelig tilværelse blant
femtenåringene i en ungdomsskole i Groruddalen, sier han til Utdanning.
Per Kristiansen ble på pressekonferansen
spurt om han trodde mange ville bli skuffet over
at det er han som er «Anonym».
– Selvfølgelig vil de bli skuffet, sa han med
ettertrykk.
Miljøambassadører skal inspirere ungdom
Seks unge «miljøambassadører» er engasjert av
Miljøverndepartementet til å formidle kunnskap
om miljø og inspirere skoleelever.
> Alle ungdomsskoler og videregående skoler
får tilbud om et besøk av disse miljøambassadørene for et inspirasjonsforedrag der temaene
er klima og naturmangfold og framtidas løsninger. Til høsten skal de ut på en landsomfattende
foredragsturné til ungdomsskoler og videregående skoler. Det vil bli utarbeidet et pedagogisk
8
opplegg knyttet til foredraget, i samarbeid med
Naturfagsenteret.
Miljøambassadørene reiser fra uke 37 til uke
50, og de skal besøke skoler alle dager i de oppgitte ukene. Påmeldingsfrist er 1. september.
De seks miljøambassadørene, som ble valgt
ut blant over 70 søkere fra landets høyskoler og
universiteter, kommer fra forskjellige steder i
landet og er i alderen 25–28 år, heter det i en
pressemelding fra Miljøverndepartementet.
utdanningsnytt.no
Hellstenius og Skårdal
ungdommens favoritter
Juryen på 200 niendeklassinger fra åtte
ungdomsskoler, fra Troms i nord til Telemark i sør, har talt: Den beste ungdomsboka i 2010 er «Fittekvote». [26.05.]
Tilsyn i 18 kommuner
før sommerferien
Utdanning bringer her lista over hvilke
kommuner hvor Arbeidstilsynet i vår skal
ha tilsyn med skolenes inneklima. Arbeidstilsynet har meldt at det i år vil bli ført tilsyn
ved skoler i 55 kommuner. Foreløpig vil tilsynet bare opplyse om hvilke kommuner
som er varslet. [26.05.]
Språkrådet støttar ny
nynorskrettskriving
Styret i Språkrådet går samrøystes inn for
at framlegget til ny offisiell nynorskrettskriving frå rettskrivingsnemnda blir innført.
[23.05.]
Frustrerte over tøffe skulekutt
Å gå for berre to skular i Lærdal vert tungt for
lokalpolitikarane, melder Sogn Avis. [23.05.]
Trygdeoppgjøret i havn
Partene i trygdedrøftingene er enige om
tallgrunnlaget som skal legges til grunn for
reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner
i folketrygden. [20.05.]
Elever foreslo økt lærerlønn
Da 110 elever fra Jessheim videregående
skole var samlet til Gründercamp sist uke,
var det for å gi råd for å få ned frafallet. Økt
lærerlønn og kurs i nye studieteknikker ble
foreslått, skriver Eidsvoll Ullensaker Blad.
[19.05.]
Flere får spesialundervisning
Andelen elever som får spesialundervisning
øker i Nesna og Rana, og de to Nordlandskommunene ligger godt over landsgjennomsnittet. Rana Blad, som omtaler saken,
tolker dette som et tegn på at skolen ikke
tidsnok tar tak i problemene, og at man lar
lærevansker forsterke seg utover i utdanningsløpet. [18.05.]
> UTland
Beholder godkjenningen
Den norske skolen på Gran Canaria beholder godkjenningen etter
at Utdanningsdirektoratet har
sett nærmere på de økonomiske
forholdene ved skolen. Det er nå
gitt en ny svarfrist.
TeksT: Paal M. Svendsen
> I januar leverte skolen den
første rapporten om elevenes
psykososiale miljø, timefordelingen, statstilskuddet, elevtellingen
og styrets oppgaver. Direktoratet
går for tiden gjennom dokumentasjonen.
Etter at det i fjor vår ble avdekket økonomisk rot, svart avlønning, oppsigelser og gal bruk av
statsstøtte ved skolen, også omtalt
i oppslag i Utdanning, gjennomførte Utdanningsdirektoratet et
tilsyn ved skolen i oktober i fjor
høst.
Direktoratet kom med sin
første rapport om forholdene
i januar. Da ble et stort antall
lovbrudd avdekket ved skolen,
fra mangler ved grunnleggende
forhold ved virksomheten til lovbrudd som bare krever mindre
justeringer.
– Før 20. mai sendte vi en ny
tilsynsrapport til skolen, etter at vi
hadde undersøkt økonomiske forhold. Lovbruddene som ble funnet, er de samme som ble påpekt
i rapporten fra 16. februar. Skolen
får derfor ikke nye pålegg om å
rette lovbrudd, siden de allerede
er pålagt å sørge for at regnskap
og økonomiforvaltning er i orden,
opplyser Utdanningsdirektoratet
på sine nettsider.
Skolens ledelse har mulighet
til å kommentere rapporten før
6. juni.
– Dersom vi finner ut at skolen
ikke har rettet opp lovbruddene,
kan vi ikke utelukke at vi trekker
tilbake godkjenningen, og skolen
vil da ikke ha lov til å drive videre,
opplyser direktoratet.
Hvis dette skjer, må skolen
stenges og elevene få plass ved
andre skoler i Norge eller i Spania. Norske myndigheter kan
ikke drive skolen videre. Dersom
noen vil starte en ny norsk skole
på Gran Canaria, må de søke om
godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. Det kan bare gi godkjenning til grunnskoler i utlandet, på
grunn av nye regler i 2007.
[email protected]
Blant annet er disse
lovbruddene avdekket:
– skolen har operert med feil styre, og det rette styret har ikke fungert
som øverste ledelse.
– skolen har arrangert privatisteksamen uten å ha lov til det.
– skolen tar inn flere elever enn den har lov til på videregående trinn.
– skolen tilbyr andre utdanningsprogrammer enn den er godkjent for.
– skolen ivaretok ikke elevens skolemiljø godt nok under personalkonfliktene våren 2010.
– skolen har ikke ivaretatt enkeltelevers rett til et godt skolemiljø godt
nok høsten 2010.
– skolen har inntaksreglement og ordensreglement som ikke er lovlige.
– skolen krever mer informasjon enn den har lov til når elever søker til
skolen.
– skolen bruker andre reaksjoner på brudd med ordensreglene enn det
som står i ordensreglementet.
– skolen følger ikke alle kravene i regelverket for regnskap når det føres
årsregnskap.
– skolen driver barnehage, språkkurs for voksne, utleie av boliger, bil og
kontor til Oslo Universitetssykehus uten å ha lov til det.
ledelsen ved den norske skolen i arguineguin på Gran Canaria har
mulighet til å kommentere Utdanningsdirektoratets tilsynsrapport før 6.
juni. Foto: www.canarylife.com
INVITASJON TIL STOR
SKRIVEKONKURRANSE
FOR 10. KLASSE
TEMA: SKRIV DIN DRØM
GR
KLA ATIS
S
av A SESETT
lkym
isten
Påmelding innen 22.juni
til [email protected]
Les mer om konkurransen her:
www.foreningenles.no
www.txt.no
www.bazarforlag.no/alkymisten
9
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
aktuell profil!
Hvem: Axel Hellstenius (51)
> forfatter og manusforfatter
Aktuell med:
Fikk 26. mai UPrisen for boka «Fittekvote» skrevet sammen med Morten Skårdal.
UPrisen er ungdommens egen kåring av årets beste ungdomsbok.
!
Holder ungdommen fast
Helt siden 1986 har forfatter Axel Hellstenius
hatt i tankene å skrive ei bok om jenter i militæret. I fjor kom den, «Fittekvote», og er så bra at
skoleelever kåret den til årets beste ungdomsbok
2010.
TeksT: Lena Opseth
foTo: June Witzøe
> Han har skrevet boka sammen med venn og
yrkesmilitær Morten Skårdal – sistnevnte et ubeskrevet blad litterært sett. De to traff hverandre
på befalsskolen i 1979, men Hellstenius skulle
velge en på alle måter fredeligere yrkeskarriere.
Siden 1982 har han livnært seg med å skrive, og
på sitt kontor bak Slottet i Oslo har han skapt det
ene litterære verket etter det andre. Musestille
har det dog ikke vært; han deler kontor med sin
bror, musikeren Henrik Hellstenius.
Axel Hellstenius har skrevet et titall skjønnlitterære bøker og en rekke filmmanus, blant
annet manus til «Elling»-filmene og «Titanics
ti liv», som er basert på ei bok han har skrevet.
Han har skrevet manus til en rekke TV-serier
som «Offshore», «I de beste familier» og «Hotel
Oslo». Han er også forfatter av Bønna og gjengen-bøkene «Midt i siktet», «Det store smellet»,
«Full krig» og «Hardt vær» i Leseløve-serien.
Et av de første filmmanusene han skrev, var
«Secondløitnanten» – basert på en sann historie om sin egen morfar, som var yrkesmilitær.
Så er det kanskje i genene det sitter, interessen for militæret, og som omsider resulterte i
ungdomsromanen «Fittekvote», som kom i fjor.
Da hadde han først prøvd seg på et filmmanus
om samme tema, i 2006, men fikk ikke støtte til
filmen. Så ble det i stedet bokskriving sammen
med Skårdal.
At «Fittekvote» har slått an blant ungdom,
er de to forfatterne umåtelig stolte av. – Det er
et eventyr, sa Hellstenius da han ble overrakt
UPrisen på Litteraturfestivalen på Lillehammer
sist uke.
Det er femte gang UPrisen deles ut, og for
første gang er ungdommen alene om å velge
ut den beste ungdomsboka. Det har foregått
på den måten at ungdom over hele landet har
skrevet inn anmeldelser på nett over den av fjorårets bøker de likte best. Deretter har en jury
på tre ungdommer nominert fem bøker ut fra
de beste anmeldelsene. I siste omgang har seks
9.-klasser lest de fem bøkene og kåret en vinner, godt hjulpet av en kritikerfadder som har
gitt råd underveis. Det er Foreningen les, Norsk
Litteraturfestival og Den kulturelle skolesekken
som står bak UPrisen.
Hellstenius synes det er gjevt at det er ungdommen selv som har valgt «Fittekvote» som årets
beste ungdomsbok. Det betyr mer enn om det
hadde vært voksne kritikere!
Tittelen «Fittekvote» er også likt av ungdommen.
– Vi hadde mange runder på ulike tittelforslag, sier redaktør Cecilie Kirkaune Bodahl, som
tilføyer at forlaget var klar over at man kunne
miste lesere på grunn av tittelvalget. – Men ungdommen selv reagerte positivt på tittelen – som
«Ganske sikkert har Hellstenius
flere ungdomsbøker på lur.»
10
ikke er valgt for å provosere, men fordi den passer godt, tilføyer hun.
Fittekvote henspiller på målet om at 15 prosent kvinner skal kvoteres inn i Forsvaret, og at
den kvoten blir kalt «fittekvoten» av mennene
der. Historien i boka handler om ei jente som
søker seg til befalsskolen, og hennes vei dit av
indre og ytre prøvelser.
Ganske sikkert har Hellstenius flere ungdomsbøker på lur. UPrisen gir mersmak, har han uttalt.
Han har dessuten tenåringer i heimen som holder ham løpende orientert om hva ungdom er
opptatt av, og måten de snakker på.
Hellstenius bor i Oslo, er gift og har to barn.
Han jobber iherdig, kan hans redaktør i Cappelen Damm fortelle. Foruten skrivingen er han
gjesteforeleser som manusforfatter på Filmskolen på Lillehammer, og han reiser også ofte på
skolebesøk og snakker om bøkene sine.
Om sitt eget forfatterskap har han sagt at han
er en praktisk forfatter: Han skriver mer enn
han tenker. Dessuten – når han har disposisjonen klar for et filmmanus, reiser han på hytta.
Ei uke eller mer. Der har han mange ritualer:
hva han har med seg, hvordan han rigger seg
til. Han begynner alltid med å skrive den morsomste scenen – eller den han tror blir morsom.
– Jeg skriver ned dialogen, bare dialog. To
som snakker sammen. Lytter inni meg til hva
karakterene sier til hverandre, uttaler han i
Norsk forfatterleksikon.
Til neste år får Hellstenius og Skårdal en
framtredende rolle under Litteraturfestivalen
på Lillehammer. De blir blant forfatterne som
får delta på flest arrangementer i løpet av uka
festivalen pågår.
[email protected]
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
aktuelt.
fra klasserommet
til verdensrommet
8. og 9.-klassinger får tilbud om foredrag om romfart og verdensrommet ved Norsk Romsenter i Oslo.
TeksT og foTo: William Gunnesdal
> Utdanning snakket med kommunikasjonssjef Marianne Moen etter et heldagsseminar om
verdensrommet og utdanning. Et slikt arrangement har Romsenteret årlig.
– Denne gangen ville vi vise at verdensrommet har en viktig plass i fysikk og naturfag, og
vår hensikt med arrangementet var å koble rommet med undervisningen i de to fagene, sier
Moen.
– Vi sendte ut forespørsel til skoler og spurte
om de kunne komme med sin klasse til vårt
siste heldagsarrangement. Da astrofysiker
Eirik Newth fortalte om Norges rolle i blant
annet utforskningen av rommet og den svenske astronauten Christer Fuglesang fortalte om
sine opplevelser ute i rommet, fulgte elevene
godt med, forteller Moen.
Hun har sett undersøkelser som viser at
det er flest gutter som ser på TV-programmer
om slike temaer som ble belyst denne dagen.
Et generelt inntrykk Moen har, er at gutter er
mer interessert i romfart, mens jentene er mer
opptatt av astronomi og de «store» spørsmål.
– Vi tror at disse forskjellene vil jevne seg ut
etter noen år. Blant annet ser vi at de ungdommene som er på sommerkurs på rakettskytefeltet på Andøya i Nordland, blir bitt av basillen,
slik at de fortsetter å interessere seg for fagfeltet.
Så vårt mål er å få de unge interessert i det som
angår rommet, uten at de nødvendigvis skal bli
elevene eva Marie eriksen og Halvor kongevold var svært fornøyd med utbyttet av dagen
på Romsenteret i oslo.
astronomer. Vi må vise at astronomi er én måte
å bruke realfag på. Det som er utfordringene
med verdensrommet, er at det ikke bestandig
fins svar. De store grunnleggende spørsmålene
ligger implisitt i fagfeltet, forteller kommunikasjonssjefen.
Passer til undervisningen
Lærer Natasha Råmunddal er med to klasser
som har fysikk i andre klasse på Nesbru videregående skole i Akershus.
– Hvordan fikk du greie på at du kunne komme
med dine elever til en faglig dag på Romsenteret?
– Jeg fikk invitasjonen gjennom fagforeningen Tekna. Og elevene sa med en gang ja da
de ble forespurt. Temaet passer fint inn i det vi
akkurat holder på med i fysikk, nemlig astrofysikk og kosmologi. Generelt burde det vært
mulighet for skolene til å oppsøke flere slike
inspirasjonskilder. Spesielt fikk vi et innblikk i
hvordan realfagene brukes innen astronomi og
romfart, sier Råmunddal.
Sett fra en lærers ståsted skulle hun ønske at
også biologer bidro på en slik dag.
– Det er viktig at slike informasjonsdager
som denne er tilpasset læreplanmålene, for det
gjør det lettere å kunne ta elevene med ut fra
skolen, sier hun.
Inspirerte elever
– Alle ville være med da læreren vår spurte om
det var interesse for å dra til Romsenteret. Vi
Lærer Natasha Råmunddal mener at dagen på
Romsenteret passer fint inn i undervisningen.
Marianne Moen ved Norsk Romsenter vil
gjerne gjøre de unge nysgjerrige på verdensrommet og romfart.
fikk lenken til programmet. Det så spennende
ut, spesielt fordi vi akkurat har om verdensrommet i fysikk. Vi har ikke gjort noen spesielle
forberedelser før vi dro til Romsenteret. Denne
dagen er en av våre studiedager. Jeg syntes det
var spennende å høre Fuglesang berette om
sitt opphold i romlaboratoriet. En lærer fra et
britisk romsenter holdt fram en bit som skulle
stamme fra Mars, og den kunne vi ta på, forteller Eva Marie Eriksen, en av elevene fra Nesbru.
Hun vet ennå ikke hva hun skal utdanne seg til,
men i løpet av denne dagen har hun fått et lite
innblikk i hva de driver med som arbeider med
faget nede på jorda.
– Jeg synes foredraget i kosmologi var spennende, men også briten og Fuglesang hadde
mye interessant å fortelle. Denne dagen har jeg
lært mye, forteller Halvor Kongevold, han også
fra Nesbru videregående skole.
11
Hardt
Utdanning > nr 11/3. juni 2010
tema.
Den nye finansieringsordningen for barnehagesektoren er fem
måneder gammel. Foreløpig har den ført til fakkeltog, aksjoner,
krisemøter, kutt og raseri.
Side 12–17 >
Rundt 250.000 kroner i driftstilskudd følger med
Sigurd Sjøli, Bastian Elnan Aurstad og Sigurd Oppheim i Granstubben barnehage i Steinkjer. Hadde de
tre barna bodd i nabokommunen Verdal, ville barnehagen fått 50.000 kroner mindre for de samme barna.
t rammet
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
tema.rammefinansiering
TEkST: Jørgen Jelstad, [email protected]
FOTO: Leif Arne Holme
– Det er krise
i flere kommuner
Det er nå forskjeller på opp mot 90.000 kroner per år i finansieringen av et barnehagebarn fra én kommune til en annen. Dag Olav
Stølan har slåss i seks år for å unngå nettopp det.
> – Jeg skjønner ikke hvordan det her skal kunne
finansiere barnehagedrift, sier en opprørt Dag
Olav Stølan.
Lederen for den private barnehagen Granstubben i Steinkjer stryker fingeren nedover arket
han har fått presentert. Det er en statusrapport
fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag over hvor
mye kommunene bevilger til de private barnehagene.
– Jeg er helt sikker på at det vil legges ned
barnehageplasser i de kommunene som ligger
på bunnen av denne listen. Så store summer er
det snakk om, sier Stølan.
I år ble ansvaret for barnehagesektoren overlatt fullt og helt til kommunene gjennom rammefinansiering. Statusrapporter fra 17 fylkesmenn
som Utdanning har fått tilgang til, viser at det er
store forskjeller mellom kommunene i hva de
nå bevilger til drift av barnehager. I en av kommunene i Finnmark finansieres et småbarn
i barnehage med 116.000 kroner i året, mens
tilsvarende barn i en kommune i Rogaland finansieres med 207.000 kroner.
Også i Nord-Trøndelag er det store sprik,
med en forskjell på 45.000 kroner per barn fra
toppen til bunnen av listen. En avdeling med
ti småbarn må dermed drive nærmere en halv
million kroner billigere i kommunene på bunnen av listen sammenlignet med dem på top-
Fakta.
pen. Flere fylkesmenn melder om betydelig uro
i Barnehage-Norge.
I skyggen fra de flunkende nye barnehagebyggene til Granstubben sier Stølan til barna at
de må leke et annet sted fordi han driver med
«voksenprat». Gjennom de seks siste årene har
han jobbet intenst for å unngå et system hvor alt
ansvar for barnehagefinansieringen overlates til
kommunene.
Nå har han tapt.
– Jeg har et stort kontaktnettverk blant landets
private barnehager, og jeg får høre fra flere steder
hvor enormt store utslagene av dette har vært.
Det er krise i flere kommuner nå, sier Stølan.
Trang fødsel
Barnehagene har fram til i år fått en stor del av
inntektene sine gjennom statstilskudd per barn
de tar inn, mens en mindre andel av inntektene
har kommet gjennom overføringer fra kommunene. Statstilskuddet per barn har vært likt
for alle barnehager i landet, noe som har sikret
tilnærmet lik finansiering på tvers av kommunegrenser. Nå er det kommunene selv som bestemmer hvor store tilskuddene skal være.
Målet er lokalt selvstyre, men de private barnehagene frykter lokalt vanstyre.
– Rammefinansiering kan føre til at det ser
helt strålende ut i én kommune, mens det ser
Slik beregner staten
barnehagepenger til kommunene
1. Antall barn mellom 3–5 år.
2. Antall barn mellom 1–2 år uten kontantstøtte.
3. Utdanningsnivå i kommunen (høyt utdanningsnivå =
mer penger. Dette kriteriet teller minst i beregningsnøkkelen).
14
Hvilke tilskudd er fortsatt øremerket?
Tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen bla
førskolealder.
Dag
Olav
Stølan er
leder
den private
GranHvilke tilskudd
fortsatt
øremerket?
Investeringstilskuddet
stubben
barnehage
Steinkjer,
hanspråkforståelsen bl
Tilskuddet
til itiltak
for å og
bedre
- rammefinansiering
Tilskuddet til midlertidige
tror
vil føre til lokaler
at flere
førskolealder.
Øremerkede
kvalitetsutviklingstiltak
(om
barnehager
blir lagtmidler
ned. –til
Når
kommune-styreneInvesteringstilskuddet
får gjøre som de vil, blir det store
-forskjeller
Tilskuddet
til midlertidige
lokaler
i barnehagetilbudet
mellom
-kommunene,
Øremerkede
midler til kvalitetsutviklingstiltak (om
sier Stølan.
1
Bestemmelsene om dette blir fastsatt i en ny nasjonal forskift. Høste
private barnehagene minimum 88 prosent av hva de kommunale barne
heltfinansiering.
forferdelig ut i nabokommunen, sier Jørn-
1
Bestemmelsene
om dette
blir fastsatt i en ny nasjonaliforskift. Høste
Tommy
Schjelderup,
kommunikasjonsdirektør
privatebarnehagers
barnehagene minimum
88 prosent
av hva de kommunale barn
Private
landsforbund
(PBL).
Finansiering av barnehager før innføringe
finansiering.
Det er en historisk stor pengepott på 28 milliarder kroner som nå er overført til kommunene.
Finansiering av barnehager
Kommunal finansieringfør innføringe
Finansiering
Barnehagers
av barnehager
inntekter
før innføringen
av rammefinansiering
Barnehagers
inntekter
Statstilskudd
Kommunal finansiering
Statstilskudd
Foreldrebetaling
Foreldrebetaling etter innførin
Finansiering av barnehager
Finansiering
av barnehager
etter
innføringen
Finansiering
av rammeBarnehagers
finansiering
inntekter
av barnehager
Kommunal finansieringetter innførin
Kommunal finansiering
Barnehagers
inntekter
Foreldrebetaling
Foreldrebetaling
Dette er det største beløpet som noensinne er
tatt inn i rammefinansieringssystemet etter at
det ble innført på 1980-tallet. Rammefinansieringen av barnehagene er fem måneder gammel, og
Schjelderup mener det har gått verre enn fryktet.
– Hvis skjevhetene vi ser nå, ikke rettes opp,
blir ikke dette et spesielt vakkert år verken for
private eller kommunale barnehager, sier han.
Kommunenes kutt og kriser
Dag Olav Stølan i Granstubben barnehage har
gjennom seks frustrerende år arrangert aksjoner
og kampanjer, vært i møter med Kunnskapsdepartementet, kuppet barnehagekonferanser for å
få oppmerksomhet og sendt e-post etter e-post,
ringt telefon etter telefon.
– Når statssekretæren i Kunnskapsdepartementet ser meg, så sier hun: «Å nei, er det Dag
Olav,» sier Stølan mens han gliser og gjemmer
ansiktet i hendene for å demonstrere.
Nå er det han som rister oppgitt på hodet,
og avisoppslag bekrefter uroen han snakker om.
Hasteinnkalte krisemøter blant barnehagene i
Kristiansand, tap på 72 millioner i Stavanger,
fakkeltog i Vennesla, timillionerstap i Sarpsborg. Fylkesmennenes statusrapporter viser at
kommunene bekymrer seg for mindre penger
til barnehage sammenlignet med fjoråret, mindre fleksibilitet og frykt for nedleggelser og kutt.
Undersøkelsen Norsk ledelsesbarometer 2010
viste at 80 prosent av landets barnehageledere
ventet problemer da kommunene skulle ta over
ansvaret, og det ble sagt at «frykten for problemer ved en overgang til kommunal rammefinansiering er oppsiktsvekkende stor».
Landets private barnehager har entret sitt eget
marerittscenario.
Tilskuddet fra kommunene til de private barnehagene regnes ut per barn, og i 2010 ble det
regnet ut en nasjonal gjennomsnittssats. Denne
satsen skal speile hva det i snitt faktisk koster å
drive en barnehageplass. For småbarn er den på
drøyt 170.000 kroner per barn, mens for store
barn er satsen 84.000 kroner. Ifølge fylkesmannens rapport ligger ti av tolv kontrollerte kommuner i Nord-Trøndelag lavere enn disse satsene
etter at rammefinansiering ble innført.
Dag Olav Stølans kommune Steinkjer har til
tross for et inntektsbortfall på fem millioner kroner klart å legge seg omtrent på den nasjonale >
«Det kan derfor kun gå én vei – dårligere –
dersom en erstatter finansiering basert på
faktisk etterspørsel med finansiering basert på
beregnet etterspørsel.»
Rapport fra Telemarksforsking, april 2010, åtte måneder før rammefinansiering ble innført.
15
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
tema.rammefinansiering
> – Det er krise i flere kommuner
satsen per småbarn i barnehage. I nabokommunen Verdal gir de 35.000 kroner mindre for de
samme barna.
– Hadde satsen fra Verdal vært den samme
i vår kommune, hadde jeg gått konkurs, sier
Stølan.
Det er på tide å ta en tur over grensen til bygda
som tapte stort i barnehagelottoen.
Barn av industrien
Begrepet «en betydelig industrikommune» fra
Verdal kommunes egne hjemmesider virker nesten underdrevet når det virvles opp støv fra veien
foran kalksteinsverket, der grønne godsvogner
fylles opp. Enorme, gule heisekraner monterer
noe tilnærmet et veltet Eiffeltårn ute ved fjorden.
Som veien inn til en barnehage virker det hele
totalt malplassert, men rett ved siden av gjerdene
og det jevne suset av industri ligger en grønn
oase. Og det er Aker barnehage.
– Som en kommune med mye industri og
landbruk, og dermed lavt utdanningsnivå i befolkningen, taper vi penger, sier leder i den private
barnehagen, Anne Grete Wold Olsen.
Beregningsmodellen for rammefinansieringen gjør at et lavt utdanningsnivå blant innbyggerne gir mindre penger til barnehager.
Statistikken viser at det er høyere etterspørsel
etter barnehageplasser i kommuner med høyt
utdanningsnivå, og derfor antas det at de trenger
mer penger for å dekke behovet.
Tall fra PBL viser at 393 av landets 430 kommuner vil bli «straffet» for at innbyggerne har
for lite utdanning. Ifølge Aftenposten får en
velutdannet kommune som Bærum i Akershus
flere titalls millioner kroner ekstra som følge av
kriteriet, mens industrikommuner som Verdal
og Steinkjer får flere millioner kroner mindre til
barnehagedrift sammenlignet med i fjor.
– Om du bor i Bærum eller i Verdal, må det
følge med like mye penger per barn for kommunene. Et barn av en industriarbeider trenger
like gode barnehager som barn fra velutdannede
familier, sier Wold Olsen.
Barnehagen hun leder, drives av en stiftelse,
og den risikerer i år et kutt i finansieringen på
mellom en halv og én million kroner. Det er et
stort jafs for en liten bedrift. Hun er overbevist
om at kuttene flere steder i Barnehage-Norge vil
få ringvirkninger.
– Barnehagene vil bli en oppbevaringsplass
framfor å være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet for utvikling, sier Wold Olsen, som nå
må kutte ut bruk av vikarer som en del av nedskjæringene.
Hun blar i papirene i en gul mappe på fanget.
Ark på ark med kommunale og statlige skriv, søylediagrammer, løfter og krav. Rådmannen skriver
i økonomiplanen at reduksjonen i statstilskudd
kan få konsekvenser på sikt, og at det «kan bli
16
aktuelt å redusere antall plasser, eventuelt legge
ned barnehager». Alle de private barnehagene
i kommunen klaget inn tilskuddssatsen til fylkesmannen.
– Av og til tenker jeg «hva blir det neste nå
da?» sier Wold Olsen.
– Tror du barnehager vil gå dukken i Verdal hvis
finansieringen blir som dette?
– Ja.
Langt under snittet
Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen (Ap), har forståelse for at de private barnehagene er misfornøyde
med de lave satsene.
– Men sånn er den økonomiske situasjonen.
Vi kan ikke miste åtte millioner kroner uten at
det får betydelige skadevirkninger, sier Iversen.
Han sier kommunen i løpet av tre år med
rammefinansiering av barnehagene vil tape åtteni millioner kroner. Kunnskapsdepartementet
har bedt fylkesmennene om å følge nøye med
på kommuner som ligger mer enn 15 prosent
lavere enn den nasjonale gjennomsnittssatsen. I
Nord-Trøndelag er nesten hver tredje kommune
på listen fra fylkesmannen, og Verdal ligger hele
22 prosent under denne satsen. Ordfører Iversen
mener beregningskriteriene må endres.
– Jeg har kontakt med mange ordførerkolleger i Nord-Trøndelag, og vi er provoserte over et
beregningssystem som ikke er forankret i virkeligheten. Jeg skulle gjerne hatt mer penger til
barnehager, men staten vil isteden at jeg skal ha
mye mindre enn før. Det misliker jeg sterkt, sier
Iversen.
behandles annerledes enn pleie og omsorg og
skole, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS.
Han sier at en slik historisk stor innlemming
av statlige midler i rammeoverføringene naturlig
nok fører til store utfordringer.
– Er det enighet i kommunene om at det er denne
modellen de vil ha?
– Med 430 kommuner i Norge får du ikke noe
unisont svar på det spørsmålet. Men prinsippet
om at man ønsker størst mulig grad av rammefinansiering når øremerkede løft er fullført, har
bred støtte i hele Kommune-Norge, sier Eide.
– Men rammefinansiering vil føre til større forskjeller i barnehagetilbudet fra kommune til kommune?
– Nei, det er jeg ikke enig i. Kommunene har
en plikt til å gi barnehagetilbud etter loven, og
plikten er lik for alle, sier Eide, som påpeker at
KS mener at barnehageløftet totalt sett er kraftig
underfinansiert fra statens side.
De tidlige advarslene
Kutt over hele fjøla
Fra 2000 til 2004 ble det gjennomført et forsøk
med rammefinansiering i 20 kommuner. Ifølge
Telemarksforsking brukte forsøkskommunene
mindre ressurser på barnehager, de sakket
akterut i utbyggingstakt, og prioriteringene rammet i størst grad de private barnehagene. Det til
tross for at dette var kommuner som fikk mer
penger til barnehager gjennom rammetilskudd
enn hva de ville fått gjennom ordningen med
øremerkede statstilskudd.
I 2010 kom Telemarksforsking med en ny
rapport på oppdrag fra KS. Nok en gang med
sterke advarsler om negative effekter av en overgang til rammefinansiering: «Det er vanskelig å
se noen positive trekk ved at noen kommuner
skal få flere penger til å drive barnehageplasser
de faktisk ikke har, mens andre kommuner skal
bli fratatt finansiering til barnehageplasser de
faktisk driver.»
KS har like fullt vært pådrivere for at barnehagesektoren skulle rammefinansieres når full
barnehagedekning var oppnådd.
– Vi klarer ikke å se noen rasjonell grunn for
hvorfor finansiering av barnehagesektoren skal
Den nye ordningen har ført til en isfront mellom KS og Private barnehagers landsforbund
(PBL), hvor de beskylder hverandre for å jukse
med tall for å sminke sitt budskap. PBL mener
tilbakemeldingene de får fra barnehagene, er
så dramatiske at de har satt i gang det største
kartleggingsprosjektet i organisasjonens historie.
De skal gå gjennom alle kommunale barnehageregnskap i landet.
– Vi har allerede innhentet tall fra et tresifret
antall kommuner, og vi ser at satsene stort sett
ligger langt under den nasjonale satsen, sier
kommunikasjonsdirektør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Hvor mye tilskudd de private barnehagene
skal få, beregnes nå ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene. Det betyr at hver krone
spart til de kommunale barnehagene vil være en
krone spart til de private. Schjelderup forteller
om kommuner som hevder å ha redusert kostnadene i sine kommunale barnehager med over
tjue prosent fra i år til i fjor.
– Det er ikke mulig å gjøre det uten å kutte
ned i antall stillinger eller gjennom å dytte inn
– kommunenes ansvar
– Vi mener midlene er blitt fordelt på en fornuftig måte, og at det
nå er opp til kommunene å velge hvordan de vil satse på barnehage,
sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt (SV).
Aker barnehage risikerer kutt på opp mot én
million kroner. – Når personalkostnader utgjør
88 prosent av utgiftene, er det ikke så mange
andre steder det er mulig å kutte, sier leder
Anne Grete Wold Olsen, som her står med Iselin
Aasvold (t.v.) og Siri Mikkelsen.
adskillig flere barn i hver barnehage, slik at kostnaden per barn går ned, sier Schjelderup, som
forteller at PBL nå også blir kontaktet av bekymrede styrere, ansatte og foreldre i kommunale
barnehager.
– De er like fortvilet som i de private barnehagene fordi det gjennomføres store kutt også hos
dem, sier Schjelderup.
Savner kampviljen
Steinkjer kommune kutter utgiftene blant annet
gjennom å ta inn flere barn i de kommunale barnehagene uten å øke bemanningen. Ordfører
Bjørn Arild Gram (Sp) sier at driftskuttene i de
kommunale barnehagene også vil føre til mindre
tilskudd til de private aktørene.
– Ja, det er en konsekvens av likebehandlingen. Men det er også slik at om vi bruker mer
penger på de kommunale barnehagene, får også
de private mer penger. De må ta både oppsiden
og nedsiden av likebehandlingsprinsippet, sier
Gram.
I Granstubben barnehage ligger plastdinosaurer strødd rundt i sandkassen som etter et
meteornedslag. Dag Olav Stølan rydder bort tallerkener og bløtkakerester mens han forteller at
det er vanskelig å få barnehagene med på politisk
kamp.
– Men det er litt vår egen feil at det er blitt
sånn som det er nå. Det er litt typisk barnehageholdning «å vente og se». Mange barnehager er
organisert som styrer og lag, og det er ingen som
har tatt noen risiko eller sitter med hele ansvaret.
Da venter de og ser og håper det ordner seg, sier
Stølan.
Han strekker hånden ut mot de nye byggene i
barnehagen og snakker om investeringer på flere
millioner.
– For meg er finansieringsordningen et være
eller ikke være. Jeg må jo si ifra når slike ting
som dette skjer.
> Regjeringen vil imidlertid se på om det er
behov for sterkere styring enn det som ligger i
barnehageloven i dag.
– Rammefinansiering er blitt utsatt veldig
lenge, og vi valgte å innføre det i år fordi vi nå
har på plass en lovfestet rett til barnehageplass.
Det betyr at kommunene ikke har noe valg, de
må opprettholde full barnehagedekning. I tillegg har kommunene plikt til å drive likeverdig
behandling av private og kommunale barnehager, sier Rugtvedt.
Hun mener tall innhentet av KS viser at kommunene samlet sett ikke kutter drastisk i bevilgningene til barnehager.
– Staten bruker like mye penger på barnehager i år som i fjor. Men ulempene med
rammefinansiering er at det vil medføre større
forskjeller mellom kommunene enn tidligere,
sier Rugtvedt.
Hun peker på kostnadsforskjeller mellom
kommunene som en mulig faktor som virker
inn på at driftstilskuddssatsene varierer så voldsomt. En rapport fra Kunnskapsdepartementet
i 2009 viste at en barnehageplass i den dyreste
kommunen kunne være 65.000 kroner dyrere
i året sammenlignet med en plass i den billigste
kommunen.
– Det er ikke nødvendigvis like kostnader ved
å drive barnehage i en kommune i Finnmark
som det er å drive barnehage sentralt i Bergen.
At én kommune har lavere satser enn en annen,
trenger ikke nødvendigvis bety at de har dårligere kvalitet, sier Rugtvedt.
– Men flere steder er det forskjeller i satsene på
50.000 kroner mellom nabokommuner.
– Da er det jo nærliggende å tenke seg at det
kan være kvalitetsforskjeller, men det er noe vi
må regne med når kommunene overtar finansieringen, sier Rugtvedt.
«Ulempene med rammefinansiering er at det vil
medføre større forskjeller mellom kommunene
enn tidligere.»
Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet
Satser for driftstilskudd
Driftstilskuddssatser til ordinære private barnehager:
Nasjonal gjennomsnittssats*
Faktisk snittkostnad 2009 **
Verdal
Steinkjer
Tana (bunn Finnmark)
Hammerfest (topp Finnmark)
Trøgstad (bunn Østfold)
Halden (topp Østfold)
Strand (bunn Rogaland)
Lund (topp Rogaland)
Topp Sør-Trøndelag (ikke navngitt)
Bunn Sør-Trøndelag (ikke navngitt)
Små barn 1–2 år
172.400
176.305
134.200
171.472
116.011
191.562
132.310
165.372
139.005
207.117
171.809
127.989
Store barn 3–5 år
84.000
88.153
65.400
83.378
53.078
95.030
60.847
77.669
64.094
103.198
83.209
60.542
* Satsen skal speile hvor mye det i snitt koster å drive en barnehageplass.
Inklusive 4 % administrasjonskostnader. Eksklusive kapitalkostnader.
** Faktisk gjennomsnittskostnad per barn i ordinære private barnehager i 2009.
Kilder: Statusrapporter fra fylkesmennene, faktaark fra regjeringen.no og rapporten Analyse av kostnader
i barnehagene i 2009 av Fürst og Høverstad.
17
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
litt av hvert.
Sommerdag
Jenter i flertall
på realfag
Engsoleie, karve
og prestekrage duver
langs bygdeveien
i sommerbris.
Fuglevikke klatrer
mellom strå
og blomsterstengel.
Skyggesvalt
på stiene i skogen.
Yrende liv i maurtua.
Svalene flyr høyt –
Steinar Bråten
Foto: Wikip. Comm./naturkamera.de/Michael H. Lemmer
Ungdom i trøbbel:
Fortellinger om fortid og framtid
> «Alt som har skjedd, har gjort
at jeg har blitt sterk, og jeg skal
klare å få en framtid som er god.»
Slik forteller ungdom om vansker
og problemer i livet og hvordan
det har styrket dem til å klare seg
videre. Andre ungdommer holder
fast ved historier om hvordan
ting kunne vært annerledes hvis
bare noe hadde skjedd annerledes
tidligere i livet.
Fortellingene kommer fram i
en doktorgradsstudie om ungdom
som bor på institusjoner i regi
av barnevernet. Cand.polit. Anne
Jansen ved Psykologisk institutt,
Universitetet i Oslo forsvarte
ifølge en pressemelding avhandlingen for graden ph.d. 20. mai.
Studien baserer seg på gjentatte intervjuer av ungdommer i
alderen 14 til 18 år. Den belyser
hvordan ungdommenes historier
har kraft til å dirigere utvikling,
både i positiv og negativ retning.
18
Hvordan ungdommene organiserer sine erfaringer, får dermed
betydning for videre utvikling.
Også ungdommenes framtidsfortellinger er viktige for hvordan
de forstår seg selv og de mulighetene de har. Noen ungdommer
skaper framtidsfortellinger som
bidrar til å gi dem en selvforståelse som gjør det naturlig å
strekke seg mot en bedre framtid.
Andre har mer enn nok med å
takle hverdagens problemer, og
ikke å kunne møte forventninger
om å ha framtidsplaner, bidrar
ytterligere til det problematiske.
Avhandlingen gir utvidet
forståelse av hvorfor noen ungdommer klarer seg mens andre
beveger seg i retning av en mer
problematisk utvikling. Denne
kunnskapen vil kunne ha direkte
betydning for praktisk arbeid med
ungdom i barnevernet.
«Den som ikke
belæres av sin mor,
vil bli belært av
verden.»
Swahilisk ordtak
> Ifølge tall fra Vest-Agder fylkeskommune søker 187 jenter og
174 gutter videregående trinn 2
realfag innen utdanningsprogram
for studiespesialisering. I 2010
var tilsvarende tall 148 jenter og
155 gutter.
– Dette gjør meg glad, sier
utdanningsrådgiver Fred Skagestad i NHO Agder i en pressemelding.
Han mener at dette er vesentlig, ikke minst med tanke på
framtidig rekruttering til teknologi og realfag ved Universitetet
i Agder og næringslivet på Sørlandet. At jenter nå er i flertall på
realfag, er blant annet resultatet
av et langvarig og godt samarbeid
om Jenter og teknologi, Ung
Tekno og Forum for matematikk,
naturfagene og teknologi med
bedriftsbesøk for realfagslærere.
Bak disse arrangementene står
fylkeskommunene i Agder,
Fritt Valg, Universitetet i Agder,
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, Teknisk-naturvitenskapelig forening, LO og NHO
Agder, ifølge Skagestad.
Ønsker seg flere frimerker
> Den ideelle virksomheten Tubfrim, som samler inn og selger
brukte frimerker, prospektkort og telekort til inntekt for funksjonshemmede barn og unge og til bekjempelse av tuberkulose, har
inngått et samarbeid med de fleste av landets kommuner. Over 300
kommuner har takket ja til gratis innsamlingskasse. Se www.tubfrim.no for en oversikt over disse. De fleste kommuner har plassert
innsamlingskassen på servicetorget eller i resepsjonen i kommunen. Tubfrim er nå også på Facebook og har opprettet netthandel.
Tubfrims overskudd i 2010 ble 650.000,- kroner. Sommeren 2010
feiret Tubfrims eier, Nasjonalforeningen for folkehelsen, 100 år.
Tubfrim har fortsatt en utfordring i å skaffe nok frimerker i forhold
til etterspørselen. Har du noen liggende, send dem til Tubfrim, PB 1,
3541 Nesbyen.
Ill.foto: Harald F. Wollebæk
Gir seg ikke angående smedutdanning
> Hjerleid skole og handverksenter har nylig sendt
inn klage til Kunnskapsdepartementet på avslag på
søknad om dispensasjon fra privatskoleloven i tre år
for å igangsette smedutdanning på Hjerleid fra høsten
2011.
Tolv personer har søkt til smedlinja som man
håper å starte fra august 2011. I slutten av mars søkte
Hjerleid skole og handverksenter i Dovre kommune i
Oppland Utdanningsdirektoratet om å starte smedlinja. Riksantikvaren, NHO Håndverk, Faglig råd for
design og håndverk, Sekretariatet for små og verneverdige fag, Norsk Handverksutvikling på Maihaugen og
Norsk Smedforening støtter søknaden.
Ifølge hjerleid.no er det ingen skoler som tilbyr
smedutdanning i Norge.
Tolv har søkt til smedlinja som Hjerleid skole og handverksenter håper å starte fra august 2011. Foto: SXC
Sitat fra skolehverdagen:
Lærer: – Er det noen av dere som har undulat?
Elev: – Det er ikke undulat, det er en fysioterapeut … nei, forresten. Det var ikke det. En nymfeparakitt, var
det!
Innsendt av Nina Warloe, Vestfold
Språkårsleder
for 2013
> Jens Kihl (24) fra Oslo er
ansatt som prosjektleder for
Språkåret 2013, ifølge en
pressemelding fra Nynorsk
kultursentrum.
Kultursentrumet har fått i
oppdrag av Kulturdepartementet å utvikle planer for
et nasjonalt språkår i 2013.
Da er det 200 år siden den
norske språkforskeren og
dikteren Ivar Aasen ble født,
og 100 år siden Det Norske
Teatret i Oslo, opprettet for
«å føra fram spelstykke på
norsk mål, normalmål eller
dialekt» startet på turné
i Kristiansand med Ivar
Aasens «Ervingen» og Hulda
Garborgs «Rationelt Fjøsstell».
Studier på nett
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Pedagogikk årsstudium, 60 stp.
Spesialpedagogikk, 30 stp.
Karriereveiledning, 7,5 stp.
GLSM for førskolelærere, 30 stp
Småbarnspedagogikk, 30 stp.
Mediepedagogikk, 15 stp.
Biologi, 30 stp.
Pedagogisk utviklingsarbeid, 15 stp.
Statsvitenskap årsstudium, 60 stp.
Sosiologi årsstudium, 60 stp.
www.nks.no/skole
19
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
mitt tips.
> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være
tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om
språkstimulering.
Leiker
på stikkord
Plutselig kaster pedagogisk leder Elena Nordgård seg fram etter
ungene, som flykter med høye hyl.
TeksT og foTo: Kirsten Ropeid
> Det skjer i samme stund som jeg ankommer
Lisadellhaugen barnehage, og får meg til å stoppe
opp utafor den lauvkledde porten. Barnehagen
har tolv barn, men er likevel stor nok til å samle
hele grenda 17. mai. Den holder til i det gamle
skolehuset på Elvenes i Sør-Varanger i Finnmark,
ei mils vei sør for Kirkenes og noen få kilometer
nord for den russiske grensa. Huset har vært
samlingssted og samfunnshus siden lenge før
barnehagen flytta inn. Så når Utdanning kommer,
en gråkald maidag dagen etter dagen, henger pynt
fra grendas 17.-maifest fortsatt oppe.
Etter hvert blir det klart hva Elena Nordgård
og ungene holder på med. De leiker tradisjonelle leiker av den typen som forutsetter at
man tar roller og utveksler relativt faste replikker. Replikkene igjen utløser en aksjon, som å
fange hverandre. Slik er det i «reven», som de
leikte da jeg kom. Barna er kyllinger som spør
hva reven gjør, og med en dramatisk replikk
blir det avslørt at han forbereder kyllingsuppe.
I «haien kommer» er en av deltakerne hai. De
andre representerer hvert sitt fiskeslag og må
på kommando ut og svømme i det farlige far-
TRadisjonsleiKeR:
> Tradisjonsleiker med faste replikkvekslinger, som «haien kommer», kan brukes
som innslag i pedagogisk språkarbeid.
vannet. I «mor, får vi komme inn» setter bare
fantasien grenser for de oppgavene mor, etter en
rituell replikkveksling, kan sette barna til. Elena
Nordgård er betydelig mer aktiv, både som leikeleder og som leikedeltaker, enn vi er vant til å
se ansatte ved uteleik i barnehage.
Dramatiserer alt
– Ja, for dette er en del av språkstimuleringsprogrammet vårt, sier hun når vi etterpå har benka
oss med formiddagsmat inne i det gamle skolehuset.
Med de tradisjonelle leikene vil Nordgård
savva kalinin har malt regn. Nå betrakter han regnet ute sammen med
pedagogisk leder elena Nordgård.
20
få barna til å interessere seg for det som blir
sagt. Uten språk blir det ingen leik. Det er jo det
språklige som bygger opp spenningen i leiken.
Slik fornemmer barna hvor viktig språk er. Å
kunne stille spørsmål og å kunne svare setter i
gang viktige ting, som å fange hverandre.
– Jeg ser på disse leikene som en form for
drama, sier Elena Nordgård. Hun leder barnehagens prosjekt «Organisering av språkstimulering med hensyn til barnas alder og med drama
som metode». Det skal hun også forelese om på
barnehageseminaret fylkesmannen i Finnmark
arrangerer 8. juni.
elena Nordgård spruter vann på georg saue-Lie for å gi ham inspirasjon
til regn-maleri.
Reven jakter etter kyllinger til kyllingsuppa si. samtidig driver pedagogen språkopplæring.
– Vi dramatiserer absolutt alt, sier hun. Alle
sanger, dikt og eventyr barnehagen arbeider
med, blir dramatisert. Med jamne mellomrom
blir foreldra invitert til å se dramatiseringene.
Da kan for eksempel de minste gå med kurv
og plukke papirsopp opp av gulvet mens alle
synger sopp-plukkesangen. Elena Nordgård er
snar med å legge til at de naturligvis har vært
på «ordentlig» sopptur også.
Før vi får rukket å spørre, sier Elena Nordgård
det sjøl:
– Det kan bli for mye dramatisering! Først
var ungene svært entusiastiske, og vi dramatiserte hele tida. Så var det bråstopp. Vi måtte bare
moderere oss for å komme mer dempa tilbake.
Men vi konstaterte at tida med intens dramatisering hadde gitt rolleleiken en sterk vitalisering,
forteller hun.
Læring gjennom leik
Nå kommer to toåringer og en ettåring fra luren
sin. De gnir søvnen ut av øynene og krabber
entusiastiske opp på tripp-trapp-stolene. Elena
går i gang med å vise fram og fortelle om bamsen Ruff for et passivt, men engasjert publikum.
Etter hvert henter hun dem ned fra stolene, og
alle fire leiker med Ruff i en leik Elena allerede
har planlagt i detalj. Hun har blant anna henta
vann og spruter det i håret på Ruff. Det er vårregnet, forklarer hun. Det hele avsluttes med at
barna får blåmaling, malerforklær, ark og pensler og oppfordres og hjelpes til å male regn. De
små holder både konsentrasjonen og entusiasmen gjennom en ganske lang seanse.
– Er det bare heldig at voksne styrer barns leik
så sterkt?
– I vår vesle barnegruppe med stort aldersspenn forutsetter dramatiseringa aldersinndelte
grupper. Dette er eksempel på hvordan vi arbeider i ei gruppe en gang i uka.
– Vi holder ikke på slik hele tida. I uteleiken i
dag ville barna ha disse leikene fordi vi ikke har
leikt dem på lenge. 17. mai-forberedelser har tatt
mye tid, sier hun.
Elena Nordgård er russisk og arbeida i tolv år
som førskolelærer i Murmansk.
– Der meiner jeg barna får for lite tid til egenaktivisering. Voksne kan utvilsomt organisere
for mye. Men tror vi på læring gjennom leik og
vil sikre god språklig utvikling, må vi leike med
barna for å lære dem, sier Elena Nordgård.
[email protected]
Har du et tips ...
... som du vil dele med andre?
send det til [email protected]
Merk e-posten «Mitt tips».
21
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
portrettet.
Vinneren
Ola Ødegaard var en taper. 4. februar 1967 slutta
han med det. Nå hjelper han andre som ikke har
slutta ennå.
TeksT: Sonja Holterman
FoTo: Erik M. Sundt
> – Vi får nesten ingen henvendelser uten at
skolen blir nevnt, sier Ola Ødegaard. Henvendelsene han snakker om, er telefoner til Stiftelsen rettferd for taperne, og de kommer fra
voksne tapere eller fortvilte foreldre.
– Til nå har stiftelsen hjulpet til med 1600
søknader, og taperne har fått utbetalt 273 millioner kroner, sier han.
I dag er det oftest mobbing og lærevansker
som skaper taperne. De som plages på skolen,
og de som slutter på skolen. Dem jobber stiftelsen for. Og for voksne som tapte både skolen og
barndommen. Mange av dem fortsetter å tape,
men ikke alle. Generalsekretæren for Stiftelsen
rettferd for taperne har dratt fra Dokka i Oppland til Kaffistova i Oslo. Det var her han ville
møtes. På Bondeheimen. Det lukter kaffe og
bløtkake, og stedet er fullt av tradisjoner og his-
torier. Ola Ødegaard er også det. Men de eldste
historiene hans er ikke til å ta bilde av og henge
på veggen. Klokka er elleve på formiddagen, og
det er få gjester i det lyse lokalet. Ola Ødegaard
lurer på om det ikke er best å gå ned, der er det
enda færre. Bare oss, oppdager vi når vi kommer
ned. Det passer bra. Ikke fordi Ola Ødegaard er
asosial. Det er han ikke. Tvert imot. Ikke mange
er mer sosiale. Men han vet at han skal snakke.
Høyt, mye og lenge. Han vil ikke plage de andre
gjestene.
– Er det noe Ola kan, så er det å gjenta seg
selv. Det er det noen som har sagt, og det stemmer vel det, sier han og smiler.
På Kaffistova tar han en slurk av kaffen og
begynner. Opp på bordet kommer en bok.
«Ingen barndom» heter den. Den handler om
barndommen til Ola. Tittelen er treffende og en
fin oppsummering av historien han skal bruke
over en time på å fortelle meg. Jeg ser for meg
Hvem: Ola Ødegaard (69)
Yrke: Generalsekretær i Stiftelsen rettferd for
taperne
Bakgrunn: Grisepasser, elev ved Valle hagebruksskole, frilanser i Gamle Aker budstikke,
lærling i avisa Arbeidets Rett på Røros, journalist i Fremover, bestyrer av Dokka-kontoret til
Samhold/Velgeren. Har utgitt bøkene «Ingen
barndom» og «Vinneren» og stiftet Stiftelsen
rettferd for taperne. Har fått flere utmerkelser
for sin kamp for taperne i samfunnet.
Aktuell: Kjemper saken til barn som blir
mobbet, og elever som faller ut av videregående skole.
22
ola Ødegaard leder taperne i kampen
mot et samfunn som har sviktet dem.
Ola Ødegaards liv som en 10.000 meter. Han lå
langt bak de andre etter den første kilometeren.
Det var ingen som lærte ham å løpe, og ingen
som heiet. Tvert imot. Det var mange som satte
opp hinder allerede etter de første meterne. Ola
Ødegaard lå langt bak, lenge. Men 25 år gammel bestemte Ola Ødegaard seg for at det var
nok. Han hadde fortalt journalist Arne Skouen
om sin oppvekst, og Skouen fortalte det videre
i NRK-programmet Åpen post.
– Nå er jeg ikke en taper lenger, for nå har
jeg snakket ut om disse tingene, tenkte jeg. Og
så var jeg ikke en taper lenger, sier han. Så lett.
Og vanskelig. For «disse tingene» var ikke detaljer. Bladet «Kontakt», en flyer fra stiftelsen og
noen dokumenter som er viktige for Ødegaard,
har kommet på bordet på Kaffistova. Et av dem
er en kopi av hilsenen fra Fylkesmannen som
Ødegaard fikk da han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 2005. Et annet dokument
inneholder den lange begrunnelsen for at Ødegaard fikk Jonasprisen i 2006. Et tredje er en
tegning av Ola Ødegaard på vei mot slottet.
– Jeg har også fått John Alvheims ærespris,
sier han og er tydelig stolt.
Det er ikke skryt. Ikke i den forstand at den
snart 70 år gamle mannen tror han er bedre
enn andre. Det han vil vise, er at han er like god.
Han og alle andre som begynte livet som tapere,
kan løpe seg opp og ta igjen.
– Du må legge det bak deg og komme deg
videre. Det har jeg gjort, og det er det rådet jeg
gir til alle som tar kontakt med oss, sier Ødegaard. Ola Ødegaard skyver bunken bort til meg.
Jeg lar bevisene på at han har klart seg, ligge
og lytter.
– Du må bare stoppe meg, jeg er fæl til å
snakke, sier han før han har kommet i gang.
spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:
– Hva er en taper?
– En taper er en person som samfunnet ikke tar vare på, eller en som
føler at han eller hun ikke strekker til. Taperen har tapt i forhold
til samfunnets krav og føler seg
utenfor.
Jeg nikker. Datoene, årstallene og navn kommer trillende. Ola Ødegaard har en ubestem- >
23
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
portrettet.
«Alle trenger å høre at det de har opplevd, ikke er greit.
At ingen skal ha det sånn.»
melig dialekt. Det er østlandsk med et snev av
Gudbrandsdalen. Han kommer opprinnelig fra
Dombås i Oppland.
– Vi var ti søsken, og moren vår ville ikke
gjøre noe særlig hjemme. Det var ikke mye
mat og klesvask og sånt hos oss. Hun likte best
å ta bussen til Oslo, sier Ødegaard. Faren var
snekker og alkoholiker. Den fattige storfamilien
bodde trangt. Ola, tvillingbroren Sigurd og lillebroren Terje ble hentet av barnevernet. Ola var
ni år den gang, og de tre guttene ble plassert
på en gård i Telemark. Ola skulle slippe å tigge
og stjele mer, slik foreldrene hadde fått dem til
å gjøre. Men likevel, de hadde hatt det bedre
hjemme hos moren og faren. Ola ble misbrukt
seksuelt av fosterfaren, og ingen av guttene fikk
noe særlig med mat.
– En gang fikk vi vaffelrøre til middag. Det
husker jeg godt. De orket ikke steke vafler til
oss, sier han, og en ny viktig dag dukker opp.
De hadde vært på gården i mer enn ett år, og
læreren til guttene skjønte at noe var galt.
– En torsdag ettermiddag klokka 17 rullet
flere biler inn på tunet foran gården. Politi,
læreren vår og barnevernet kom på uanmeldt
besøk. De fikk se rommet vårt som var skittent,
sengene som var fulle av larver, og de andre fosterbarna, som også var sultne. Der og da ble det
bestemt at vi skulle ut av det hjemmet. Damen
fra barnevernet turte ikke engang dra fra oss,
så hun sov med oss den natta. Morgenen etter
ble vi fraktet videre, sier Ødegaard. Og for andre
gang i løpet av samtalen håper jeg at neste kapitel skal bli bedre enn det forrige.
Guttene ble kjørt til Grimerud guttehjem, og
der fikk de bli i ett år.
– Der hadde vi det godt. Borghild het læreren
vi hadde på Korslund barneskole. Hun var en
solid lærer, forteller Ola. Kaffekoppen er tom,
og han er gått over til vann. Dette kapittelet var
bedre. Guttene hadde det bra, men det varte så
kort. Ola Ødegaard trekker pusten, og jeg aner
fortsettelsen og har lyst til å hoppe til den delen
der det begynte å gå bra. Men Ola Ødegaard
vil fortelle. Han har gjort det før, og han gjør
det ryddig. Usentimentalt. Han oppfordrer alle
tapere til å snakke om det, og han snakker selv.
– Fra en dag til en annen ble vi flyttet. Jeg vet
ennå ikke hvorfor. Barnevernet kom og hentet
oss. Sigurd og Terje fikk komme til et fosterhjem på Lesja, sier han. Ola Ødegaard hadde
ikke gjort det like godt som brødrene på skolen
og ble sett på som evneveik. I sju år bodde Ola
på skolehjemmet i Ekne i Nord-Trøndelag. Det
var 86 elever på skolehjemmet. Trusler, seksuelle, fysiske og psykiske overgrep preget hverdagen. Ekne offentlige skole for evneveike holdt til
24
konfirmasjonen: ola Ødegaard (andre rekke nedenfra, nr. 2 fra høyre) konfirmerte seg i ekne kirke
i mai 1958. Verken søsken eller foreldrene kom i konfirmasjonen til den unge gutten. Privat foto
i bygninger som ble brukt som konsentrasjonsleir av tyskerne under andre verdenskrig. Skolen
gikk under navnet Falstad skolehjem.
– Hver lørdag måtte vi stille oss på rekke og
gå tur til Falstadskogen. Der fikk vi se trærne
tyskerne bandt fanger til under krigen. Og vi
fikk se gravene som fangene ble lagt i etter at
de ble drept. Avslutningen på skogsturene var
alltid den samme. Vi ble fortalt at fangene under
krigen ble straffet for det de hadde gjort galt,
og hvis vi gjorde noe galt, kom vi også til å bli
straffet, forteller han. Enda et trist kapitel. Også
er han ennå ikke blitt 25 år.
– Jeg tenkte jo mye på søsknene mine. De
hadde det bra hos gode folk på Lesja. Jeg misunte dem som skulle ha det så godt, sier han.
Tvillingbroren hans tok livet av seg for mange år
siden. Tre andre brødre er også døde. Ødegaard
er likevel sterk i troen på at en vond barndom
kan passeres. Som voksen forsøkte han seg som
gartner og butikkarbeider, men det var da han
som 25-åring fortalte hva han hadde opplevd,
at han tok innpå og hektet seg på hovedfeltet.
I ettertid har han fått erstatning for å ha blitt
feilplassert på Falstad. I dag er det mange mobbeofre som får erstatning av skole, kommunen
eller staten. Fordi de lot det skje.
– Stiftelsen vår kjemper for erstatninger.
Pengene kommer i andre rekke. Det er et slags
unnskyld. Erstatning er et punktum, sier han.
Stiftelsen har lenge kjempet for tidligere barnevernsbarn og dem som bodde på skolehjem.
Nå har den begynt kampen for unge som faller
ut av videregående skole, fattige barn og mobbeofre. Ola Ødegaard snakker engasjert og gjentar at jeg bare må stoppe ham. Jeg nikker ham
videre og skriver så hånda verker.
– I 1993 hadde vi verdens første taperkongress
på Gjøvik. Der ble Aksjon rettferd for taperne
stiftet, sier han. Senere ble navnet og aksjonen
endret til stiftelse. Nå er han stolt av seg selv, til
tross for barndommen.
– Jeg liker å snakke med folk, og nå snakker
jeg med mange som føler de er tapere i samfunnet. Alle trenger å høre at det de har opplevd,
ikke er greit. At ingen skal ha det sånn, sier han.
Stiftelsen tar ikke betalt for hjelpen de gir, men
får støtte av staten til å drive arbeidet. Om livet
nå, sier han, igjen, uten at jeg oppfatter det som
skryt:
– Jeg har vært med på å tale mange menneskers sak, og jeg betyr noe for andre. Jeg blir
respektert. Ola Ødegaard er langt over halvveis
i løpet, og han ligger langt framme i feltet. På
Kaffistova ligger enda en bok på bordet. En bok
om den voksne Ola Ødegaard. «Vinneren» heter
den.
[email protected]
reportasje.
BENNETT AS
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
Nobelinstituttets årlige lærerkurs:
– fint å kunne
fordype seg!
Dette sier Ragna Westlie Kristoffersen, en av de om lag tjue deltakerne på Nobelinstituttets lærerkurs – et kurs hun så absolutt vil
anbefale til sine kolleger.
3 % sparerente
fra første krone
TeksT og foTo: William Gunnesdal
> Ragna Westlie Kristoffersen (42) arbeider ved
Molde videregående skole, der hun underviser i
samfunnsfag, spansk og norsk.
– Hvordan kom du med på kurset?
– Jeg ble oppfordret av min avdelingsleder til
å søke, og det var ingen problemer med å få vikar.
Dette er et kurs som på min arbeidsplass har en
høy stjerne, og mange ønsker å være med på kurset.
Det er første gangen jeg deltar på et slikt kurs. De
tre dagene på Nobelinstituttet har gitt meg en fin
anledning til å få dypere innblikk i aktuelle samfunnsfaglige temaer og å treffe kolleger med mer
erfaring enn det jeg har, sier hun.
– Er det noen av de mange forelesningene som du
spesielt vil trekke fram som relevant for undervisningen?
– Det må bli forelesningen om Kina. Den følte
jeg som spesielt aktuell, ikke minst med tanke på
«gjenbruk» i klasserommet, sier hun.
– Har du noen tanker om hvordan du kan formidle
til dine kolleger noe av det du har lært?
– Når jeg kommer tilbake til skolen, vil jeg skryte
av kurset. Det blir vel helst under lunsjen at jeg vil
prate om noe av det jeg fikk med meg i løpet av
kurset, sier hun.
Utdanning spør Øyvinn Østvoll (56) som
underviser i engelsk, historie og samfunnsfag ved
Heggen videregående skole i Harstad, om hans
motivasjon for å søke på kurset.
– Jeg ønsket faglig påfyll om aktuelle utenrikspolitiske temaer. Det er første gang jeg deltar, og på
forhånd hadde jeg hørt mye bra om kurset. Med
topp forelesere var det fristende å søke. Jeg har også
inntrykk av at flere av mine kolleger godt kunne
tenke seg å delta på et slikt kurs, forteller Østvoll.
Fakta.
Utdanningsforbundets medlemmer kan
både låne og spare med det samme kortet.
I tillegg fungerer kortet som medlemskort.
Når du har penger innestående, får du
innskuddsrente. Når du bruker av kredittreserven, beregnes kredittrente.
Betingelsene er blant markedets beste
uansett bruk:
Øivinn Østvoll og Ragna Westlie kristoffersen
flankerer gustav Vigelands byste av Alfred
Nobel.
– Svarte kurset til dine forventninger?
– Ja, så absolutt. Jeg synes forelesningene ga økt
kunnskap og større innsikt i de temaene som ble
belyst. Hvis jeg skulle trekke fram noen av forelesningene, måtte det være den om islamisme og
terrorisme, sier Østvoll.
– Mange lærere sier det er vanskelig å få fri til slike
kurs på grunn av de vikarutgiftene som påløper skolen
i lærerens fravær?
– Jeg møtte stor velvilje hos skolens ledelse da
jeg søkte kurset, og vikar lot seg greit ordne, sier
han.
Han vil anbefale kurset for sine kolleger. Noe
av det han har lært, vil han formidle i samfunnsfagseksjonen på skolen. Han berømmer også de
ansatte på Nobelinstituttet for at de var svært imøtekommende, og som kursdeltaker følte han seg
godt tatt vare på.
[email protected]
Nobelinstituttets lærerkurs
> Den primære målgruppen for det tre dager lange kurset er lærere som
underviser i samfunnsfag, historie og lignende, og som er interessert i utenrikspolitikk og internasjonale spørsmål. foredragsholderne er framtredende
eksperter på sine fagområder, men undervisningen forutsetter ingen spesialkunnskaper hos deltakerne. Instituttet dekker reiseutgifter og yter tilskudd
til diett. Påmelding skjer skriftlig gjennom lærerorganisasjonene.
•
•
•
•
•
3 %* sparerente fra første krone
Kredittreserve p.t. 10,65 %* nom. rente
Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet
Gebyrfri nettbank
Fri årsavgift første år, deretter kr 100,-
* Betingelser pr. mai 2011. Effektiv rente ved bruk av kreditt:
Kr 50 000: 11,85 % Kr 25 000: 12,52 % Kr 10 000: 14,54 %.
Alle mulighetene
samlet i ett kort
For mer info og søknadsskjema,
se www.udf.no/medlemskort
Kundeservice: tlf 815 22 040
Medlemskort med bankfordeler
– et produkt fra DnB NOR Bank ASA
25
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
AKTUELT.
2009 og 2010:
Tre av fire skoler brø
831 tilsyn avdekket 3222 brudd
på arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS).
TeksT: Fred Harald Nilssen
> I 2009 og 2010 gjennomførte Arbeidstilsynet
et landsomfattende tilsyn med HMS i skolen,
som en del av kampanjen «Med skolen som
arbeidsplass». Målet var å få skoler til å rette
søkelyset mot eget HMS-arbeid ved å undersøke
om de ansatte har et sunt og trygt arbeidsmiljø.
I 76 prosent av tilsynene fant Arbeidstilsynet
brudd på arbeidsmiljøloven. Det er derfor gitt
over 3000 pålegg om å rette på forholdene.
Mange mangler
I en oppsummering slås det fast at skoler og
skoleeiere ikke hadde satt lovpålagte HMS-tiltak
i system i tilstrekkelig grad. I rapporten «Tanker
og tall etter to år med tilsyn i skolesektoren»
går det videre fram at en rekke skoler hadde lite
kjennskap til skoleeiers HMS-system. Mange
skoleeiere synes å være lite opptatt av hvordan
det står til på skolene, og at HMS-systemet fungerer i praksis. Én av fem rektorer hadde ikke
fått HMS-opplæring. Mange skoleledere har
dessuten mangelfull kjennskap til kommunenes avtale med bedriftshelsetjenesten.
Tilsynet viste at de fleste skolene har verneombud, men at dets rolle er lite kjent.
Verneombudet kontaktes oftest i fysiske arbeidsmiljøspørsmål.
70 prosent av skolene hadde i 2009 rutiner
for å kartlegge og risikovurdere psykososiale
arbeidsmiljøutfordringer. I 2010 hadde andelen økt til 75 prosent. Selv om Arbeidstilsynet
betegner dette som relativt høye tall, påpekes
en god del mangler i HMS-arbeidet. I rapporten antydes det at etablert kartlegging ikke er
tilpasset de reelle utfordringene, og at lærernes
arbeidsmiljøutfordringer derfor ikke fanges opp
i tilstrekkelig grad. Derfor foreslås det at skolene
kartlegger det som oppleves som reelle arbeidsmiljøutfordringer bedre.
Svikt i rutinene
Tilsynene har avdekket at oppfølging av ansattes meldinger om uønskete handlinger ikke blir
fulgt opp godt nok. Det skjer derfor at ansatte lar
være å melde om vanskelige situasjoner.
Tilsynene viste at bare 40 prosent av skolene i 2009 hadde rutiner for å melde fra og
håndtere konflikter, omstillinger, vold og trusler.
2010 viste en forbedring, men fortsatt kjente
ikke over halvparten av de ansatte i skolene
rutinene.
I rapporten pekes det på at mange kommuner mangler tilstrekkelige systemer for vedlikehold av skolene samt tidfestede planer for det
kommende vedlikeholdet. Hovedårsaken er
stramme kommunebudsjetter.
Tilsynet viser at skolene kan forbedre seg
– Ikke overrasket
Lene Cecilie Skahjem, prosjektleder for tilsynet,
sier til Utdanning at hun egentlig ikke er overrasket over omfanget av brudd på arbeidsmiljøloven.
Høy arbeidsbelastning er blant temaene i tilsynet av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved
skolene. Arkiv-/ill.foto: Bjørn Erik Larsen
FAKTA.
> – Vi var kjent med at HMS-arbeid var litt
nedprioritert i skolesektoren.
– Hva la dere til grunn for valg av tilsynet?
– Sykefraværsstatistikken fra Nav har styrt
utvalget av skoler. Både offentlige og private
grunnskoler og videregående skoler har hatt tilsyn.
– Hvor alvorlig er svikten?
– Graden av alvor varierer, men det totale
omfanget er alvorlig. Målet med et oppegående
HMS-system er jo å være føre var og minske
risikoen for skader. Det er viktig å få verktøyet
til å virke, og skolene må selv sørge for det, sier
Skahjem. Hun opplyser at Arbeidstilsynet ikke
har kapasitet til å følge opp alle skoler som har
rettet opp manglene.
– Derfor kan vi ikke si noe om kvaliteten på
HMS-arbeidet.
Arbeidsmiljøloven
> Ifølge paragraf 4–1 (2) plikter arbeidsgiver å planlegge arbeidet slik at arbeidstakere ikke utsettes for psykiske og fysiske belastninger.
26
– Hvorfor svikter HMS-systemene på skolene?
– Det er vanskelig å peke på spesielle grunner. Arbeidet blir ikke høyt nok prioritert. Et
godt HMS-arbeid krever tid, ressurser, kunnskap og bevissthet.
Skahjem trekker fram at det er grunn til å tro
at etablerte HMS-systemer ikke er tilpasset skolens reelle arbeidsmiljøutfordringer. Dette kan
føre til at tilsynet ikke fanger opp utfordringene.
I rapporten blir det vist til samarbeidsutfordringer med kolleger, elever og foreldre. Videre
listes det opp høy arbeidsbelastning, høye forventninger fra foreldrene, utfordrende elevatferd og opplevd mangel på kompetanse til å
håndtere utagerende elever.
Skahjem opplyser at HMS-tilsynet blir fulgt
opp med et tilsyn av skolenes inneklima.
– Må ta mer ansvar
– Vi har hatt nok av arbeidsmiljøundersøkelser
som bekrefter hvor risikofylt det kan være å
jobbe i skolen. Nå er det viktig at denne rapporten ikke blir lagt i en skuff, sier fylkesleder for
Utdanningsforbundet Østfold, Terje Skyvulstad.
Han har representert Unio i referansegruppa
for tilsynet. Han er for øvrig veldig fornøyd med
Arbeidstilsynets nasjonale satsing på skole.
– Det er første gang vi har hatt ei slik satsing.
øt loven
når det gjelder å sikre et aktivt og systematisk
arbeidsmiljøarbeid, blant annet med forebygging og tilrettelegging av arbeidsmiljøet før
sjukefravær inntrer. Tilsynet har videre vist at
skolene kan forbedre det å spre kunnskap til
de ansatte om å benytte seg av HMS-systemet.
Dette ses som svært vesentlig for at ansatte skal
kunne forebygge forekomst og omfang av risikofaktorene i skolen.
Idédugnad for å bedre skolemiljøet
I skolerapporten blir et tilsyn ved Nesoddtangen
skole og en skolefritidsordning i Akershus spesielt nevnt. Tilsynet førte til at skolen ble pålagt
et utviklingsarbeid for å bedre det psykososiale
arbeidsmiljøet. Verneombudet for skolen, Kenneth Andersen, opplyser at resultatet har vært
positivt. En omfattende idédugnad for å bedre
skolemiljøet er holdt. Noe av arbeidet er finansiert med penger fra Nav.
Også skolene har vært fornøyd med tilsynet. Nå
er oppfølging viktig, særlig å få en aktiv vernetjeneste, sier Skyvulstad.
Han trekker fram at dette fungerer best på
skoler hvor en aktiv skoleledelse har blikket rettet mot arbeidsmiljøet.
Selv om det er arbeidsgivers ansvar, mener
han Utdanningsforbundet må ta et eget ansvar
for at verneombudet styrkes. Det kan skje ved
et godt samarbeid mellom tillitsvalgte og vernetjenesten.
– Jeg kan tenke meg at verneombudet er med
når tillitsvalgte drøfter medbestemmelse med
ledelsen, sier han.
Han er også opptatt av at skolene må bli
bedre når det gjelder avviksmeldinger og
behandlinga av dem.
«Et godt HMS-arbeid
krever tid, ressurser,
kunnskap og
bevissthet.»
70 prosent av skolene hadde i 2009 rutiner
for å kartlegge og risikovurdere psykososiale
arbeidsmiljøutfordringer. I 2010 hadde andelen
økt til 75 prosent. Arkiv-/ill.foto: Tom-Egil Jensen
Lene Cecilie Skahjem
27
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
Fotoreportasje.
Foto: Tom-Egil Jensen tekst: Lena Opseth
Drømmejobb i drømmehagen
> Å jobbe i Botanisk hage i Oslo er alle gartneres våte drøm. Det er
gartner in spe, Eirik Wolland Larsen, overbevist om. Han går tredje året
på Natur videregående skole i Oslo og har sin aller siste praksisperiode
i drømmehagen. Selv gressklipping er en nytelse når himmelen er blå,
kirsebærtrærne rosa og eksamen noen uker unna!
– Life begins when you start growing a garden, siterer Eirik den gamle
kineser Confucius. Han er blid som sola og lykkelig over sitt, omsider,
jordnære utdanningsvalg. Tidligere har han prøvd seg på både journalis-
28
tikk og logistikk – før han endelig stakk fingeren i jorda og valgte som sin
oldefar å bli gartner. Interesse for blomster og hager har han alltid hatt.
Selv om det neppe blir jobb i Botanisk Hage på Eirik i første omgang,
siden jobbene der henger høyt, er han sikker på han vil trives med jobben han får. For jobb får han; med gartnerlinje fra videregående er det
lett match.
Hviler ikke på laurbærene
> I en skog av laurbærtrær titter gartnerlærling Gøril Storteig fram med
glimt i øyet: – Laurbær er ikke til å hvile på! Nei, her skal samtlige gulnede blader fjernes fra laurbærtrærne, som ennå står i drivhus. Hvilken
dag som helst skal de plantes ut. Da må de framstå i sin grønneste skrud.
Også Gøril er utdannet gartner til sommeren etter tre år Natur videregående skole og har sin siste praksisperiode i Botanisk hage.
– Her er det storveies, sier hun og smiler. Planting og luking er favorittbeskjeftigelsen, spesielt i avdelingene Fjellhagen og Oldemors hage,
begge med et vell av pensumrelaterte planter. Det er trivelig å jobbe ute,
holde på med jord og bli ordentlig skitten, sier hun blidt. For blid blir man
av å være utendørs. Og blir neglene for ille, er svart neglelakk redningen!
Gartner står likevel ikke fremst på yrkesdrømmen. Det gjør læreryrket.
– Unger bør lære mer om botanikk og planter, sier Gøril bestemt.
Neste skoleår vil hun skaffe seg studiekompetanse. Lærerdrømmen er
til for å følges.
29
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
Fotoreportasje.
Ikke helt «Graveyard Paradise»
> Gartnerlærling Malene Norli luker vekk brennesle fra ei grav på Vår
Frelsers gravlund i Oslo. – Ikke akkurat ei plante med god symbolikk,
smiler Malene, som formelig synes hun hører sukket av lettelse fra
nedenunder idet planten fjernes. Akkurat det siste er usannsynlig på
mer enn én måte: Bare asken stedes til hvile på Vår Frelsers gravlund.
Det er kun plass til urner på Oslos kirkegårder.
Selv om Malene verken er særlig overtroisk eller redd av seg – hun
hadde jobb i militæret som andre yrkesvalg – ville hun ikke likt å jobbe
på kirkegården nattetid – vernesko til tross!
30
– Men på dagtid når sola skinner, er her paradisisk, sier hun, og derfor
har hun da også søkt seg jobb her etter skoleslutt. Her er nok å henge
grønne fingre i: Kirkegården skal holdes i orden, graver stelles, bed spas
opp og beplantes.
Malene er fornøyd med skolegangen på Natur videregående. Her er
små klasser, et godt miljø, faglige utfordringer, mye å lære. Og lett å få
jobb etter endt skolegang!
Midt i rabatten
> Rett utenfor Kjeller flyplass ved Lillestrøm i Akershus har gartnerlærlingene Vegard Gulli og Andreas Nitteberg Bjørseth den trivelige
jobben med å plante ut stemorsblomster i midtrabatten. Her skal bli
vakkert til 17. mai!
Også Vegard og Andreas går siste året på Natur videregående skole og
er ferdigutdannete gartnere i sommer. Nå har de sin siste praksisperiode
i Skedsmo parkvesen, og begge er enige om at det er det beste stedet
de har vært! Vegar har sågar søkt sesongjobb her og fått den allerede.
Til høsten tenker Vegard å bygge videre på studiet, han sikter mot
landbruksutdanning, inspirert av pappa med jobb i Norske Skog. Andreas
vil skaffe seg jobb. Han er sjeleglad for yrkesvalget: Skolen har vært super,
utsikten til jobb er bra, og han trives ute i frisk luft.
Bare seks videregående skoler i landet tilbyr gartnerutdanning som
rent skoleløp uten lærlingperiode. Under 40 elever ble uteksaminert ved
disse skolene i 2009, til tross for at planter og grønnsaker er den tredje
største sektoren innen norsk landbruk.
31
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
aktuell bok.
Klar mening om norsk skolepolitikk
Birger Paulsen legger ikke fingrene
imellom når han elendighetsbeskriver den utviklingen norsk
grunnskole, og spesielt ungdomsskolen, har gjennomgått siden
begynnelsen av 1970-tallet.
> Forfatteren har selv erfaring
som realfagslærer gjennom
nærmere førti år. Han henger
uten omsvøp bjella på katten,
eller snarere på kattene, på
skolepolitikken til Sosialistisk
Venstreparti og Arbeiderpartiet.
De læreplanene som kom for
grunnskolen i 1974, avskaffet
delingen i tre nivåer (kursplaner) i de skriftlige fagene
i ungdomsskolen. I denne
enhetsskolen skulle elever flest
undervises i samme klasse. Det
er en ordning vi har som hovedprinsipp også i dag.
Læreren skulle gå rundt i
klassen og hjelpe hver enkelt elev
med de oppgaver som læreren
hadde valgt ut for elevene, som
var på ulike nivåer. I snitt vil
hver elev få besøk av læreren ved
pulten et par minutter i løpet av
en skoletime. Paulsens betimelige spørsmål er hva den enkelte
elev får ut av de resterende ca.
40 minutter av timen, mens
læreren er opptatt med de andre
elevene på sin rundtur i klassen.
Slagordet var «Ansvar for egen
læring». Undersøkelser viser at
mange lærere ikke har sett over
og gitt tilbakemelding på elevenes
skriftlige arbeider. Jeg har selv
vært til stede ved en presentasjon
av forskning som bekrefter det
Paulsen skriver.
Paulsen vil ha fjernet fystemplet på tavleundervisning/
gjennomgang av nytt stoff og
oppgaver foran hele klassen. God
fagformidlende gjennomgang ved
hjelp av tavle eller datamaskin
er i dag mangelvare i grunnskolen, ifølge Paulsen. Det virker
samlende og gir et grunnlag for
å arbeide med oppgaver av ulik
vanskegrad i deler av timen. Godt
voksne lærere vil kjenne seg igjen
her.
Et annet av Paulsens ankepunkt mot dagens skole er at
lærerne som hadde utdanning for
32
å arbeide i den sjuårige folkeskolen, også ble satt til å arbeide
med realfagene i ungdomsskolen
da den ble innført. Den faglige
innsikten lærere flest av denne
kategorien hadde, var mangelfull.
Undervisningen ble ofte deretter. Vi fikk et forfall i realfagene i
ungdomsskolen, ja, en realfagenes kollaps, ifølge Paulsen. Det
som tidligere var barneskolens
matematikk, er nå for vanskelig i
ungdomsskolen. Laboratorieforsøk ble sjeldne hendelser, og da
også med magert faglig utbytte.
Norsk matematikkråd har
siden 1982 årlig gitt førsteårsstudenter på høgskoler og universiteter samme oppgavesett i
matematikk. Det første året hadde
studentene i gjennomsnitt 85 prosent riktige svar, i 2007 var denne
andelen falt til 35 prosent!
Et stykke på vei kan vi dele
Paulsens beskrivelse av det som
har skjedd i skolen de siste 30–40
årene. Men når det går som en
rød tråd, nei, vi får heller si blå
> aKtuell boK
Keiserens slitte Klær
Av: Birger Paulsen
444 sider
Kolofon
tråd, gjennom hans framstilling at det er venstresida i norsk
politikk som har skylda for den
elendigheten han beskriver, deler
jeg ikke helt et så ensidig syn. Det
er nok heller slik at politikerne
har fått dårlige råd fra fagpedagogene. Paulsens beskrivelser
av hva som har foregått og i dag
foregår i skolen, fortjener derfor
ikke karikeringene hans.
I boka står Paulsen fram som
en varm tilhenger av nasjonale
prøver, uten å diskutere mulige
negative konsekvenser det testveldet som rir norsk skole i dag,
kan ha. Skolen har mange viktige
mål som ikke er gjenstand for
målinger, og ett av dem er å gjøre
de unge til gagns mennesker –
kanskje skolens viktigste oppgave.
Boka er omfangsrik, med
mange, mange gjentakelser.
Derfor hadde en strammere redigering vært på sin plass. De vel
fire hundre sidene i boka kunne
med fordel ha blitt redusert til det
halve – det hadde gitt os ei mer
leservennlig bok.
Omtalt av
William Gunnesdal
Fra en undervisningstime ved bøler ungdomsskole i oslo i 1967. siden er det gått nedover med skolen, ifølge
forfatteren av «Keiserens slitte klær». Foto: H. Laurvik/NTB/Scanpix
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
KORT OM BØKER.
Nyhet
Norske statsministre
> Slår vi opp i et leksikon, kan vi
finne ei liste over de statsministre
vi har hatt i Norge. I boka «Mellom plikt og lyst» har alle norske
statsministre etter 1873 nå fått
sine korte biografier. Forfatterne
kaller boka både ei lesebok og ei
lærebok. Parlamentarismen ble
innført i Norge i 1884, og da med
Johan Sverdrup i statsministerstolen. Kanskje ikke overraskende har
nokså mange av våre statsministre
hatt en juridisk utdanning. Og
noen har også hatt skolen som
arbeidsplass: Jørgen Løvland (var
både lærer og redaktør), Wollert Konow (han var blant anna
folkehøgskolelærer), Abraham
Berge (lærer), Peder Ludvik Kolstad (landbruksskolestyrer), Jens
Hunseid (lærer og redaktør) og
Lars Korvald (rektor på landbruksskole).
Historiker Olav Njølstad har
skrevet en opplysende innledning
> AKTUELL BOK
MELLOM
PLIKT OG
LYST
Av:
Gudleiv
Forr og Per
Egil Hegge
448 sider
Dinamo
Forlag
der han redegjør for den posisjonen de norske statsministrene har
hatt i vårt styringssystem helt fra
unionen med Sverige i 1814 og
fram til i dag.
Denne boka bør finnes i skolebiblioteket og på lærernes arbeidsrom.
Av William Gunnesdal
Krigerske ord
> I dagligspråket vårt bruker vi
mange ord uten at vi tenker over
deres opprinnelige betydning.
Et eksempel er «batteri». Opprinnelsen er det franske ordet
battre (slå), der flere kanoner
kunne virke sammen. Benjamin
Franklin eksperimenterte med
såkalte leidenflasker, som hver
for seg kunne lades opp. Oppstilt
sammen kunne slike flasker illudere et kanonbatteri. «Batteri» blir
hos oss brukt selv om det bare er
snakk om ei «flaske», ett element.
Det er svenske Olle Bergman
som i boka «Krigiska ord» beretter
dette. Han sier selv at han er ukrigersk, men vedgår at krig er interessant. Opp gjennom historien har
krig snarere vært regelen enn unntaket. Norsk og svensk har mange
felles ord som har samme opphav.
Ordet «dry Martini» tilskrives den
romerske krigsguden Mars (Martis
i genitiv). Mamelukker forbinder
vi med en viss type kvinneundertøy. Opphavet til ordet er spansk
2011!
> AKTUELL BOK
Psykologi 2 dekker læreplanen for programfag
i Psykologi for videregående skole.
Psykologi 2 - Mennesket i gruppe og samfunn
følger opp Psykologi 1- mennesket i utvikling, som
fikk en svært god mottakelse i fjor.
Lærestoffet er tydelig strukturert etter kompetansemålene i læreplanen. Innholdet i boka er tilpasset
elevene og gjør faget lett tilgjengelig og inspirerende. Spørsmål og eksempler utfordrer elevene
til refleksjon.
KRIGISKA ORD
Av: Olle
Bergman
128 sider
Historiska Media
– mameluco, soldater i muslimsk
tjeneste, og de bar løst hengende
bukser av orientalsk utseende.
En historielærer kan med denne
boka i hand krydre sin undervisning med forklaringer på mange av
de «krigerske» ordene som skulle
dukke opp i historietimene.
Av William Gunnesdal
komponenter:
•
•
•
•
Lærebok med teori og oppgaver
Elevnettsted, gratis
Lærernettsted, gratis
Lydbokfiler på nett, gratis
• psykologi.cappelendamm.no
Bestill vurderingseksemplar
av nyheter på cdu.no
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
lett-side.
NRKs supersvamp på hjemmetavla
Foto: Privat
Petit:
Av: Ole Foss
> skribent og lærer
Personalrommet
av Jorunn Hanto-Haugse
«De brenner bål under
vann òg.»
34
> Noen sier at barna hjernevaskes
av oss pedagoger. No problem,
så lenge NRK gjør jobben med
svamp og vasker bort resten
hjemme.
For første gang har jeg gjort
det alle svampebrukere med
respekt for sine elever og seg sjøl
bør gjøre: sett en hel episode med
Svampebob.
Svampebobs univers er et
undervannsstrandlandskap
befolket med artige skapninger.
Svampebob er den artigste, iført ei
knytebukse. Og denne er noe av
essensen i den porøse, vasstrukne
episoden. Den tragiske skikkelsen utretter dvaske, kroppslige
prestasjoner i det sporty strandmiljøet. Volleyball, frisbee, surfing
eller vektløfting … alt feiler. Aner
vi konturene av en tapers kamp
for å få hodet over vann? Fiskebermen flirer seg skakk. To hunnfisk
òg. Kjønnsforskjellen er nettopp
for-skjellene jentene har som
bikinitopper. Svampebobs beste
venninne er et strandekorn som
heter Sandy, med dykkerdrakt.
Hovedmotstanderen er den bøllete
hummeren Harry.
Hvordan disse figurene kan
leve og ånde på en strand under
vann, sies det ingenting om, men
foruten sol, luft og undervannsbølger er det også telefoner, gitarer og
mikrofoner laget av sand. Sandelig
er det! De brenner bål under vann
òg. I denne vannvittige hyggen
gjennomgår Svampebob sin lille
krise: fra å bli hånet for det han
ikke kan, til å bli hånet og ledd
av fordi buksa sprekker. Noe han
vender til en styrke med et vell av
vitser.
Ved isvogna:
– Skal det være en Banana
Split?
– Nei, jeg har buksesplitt!
Til den hamburgerstekende
kokken:
– Har du bestilt 20 kasser med
buksehull?
Det dramatiske vendepunktet i historien er surfeulykken.
Svampebob drukner, og vi aner at
også svamper kan nå sitt metningspunkt. Men jammen spretter
han ikke opp og utbryter «Jeg må
ha en skredder, fordi jeg har hull i
buksa!».
Vennene får nok og vender
ham ryggen. Tilbake står den
ensomme dusten. Til og med
buksa spaserer vekk, men gjennom en medrivende sang der
andre sjølerklærte duster også
hyler i kor, gjenoppstår Svampebob. En angrende, forhånet synder
i underbukse som også sprekker.
Men vennene er tilbake!
Jippi!
Takk, NRK!
Takk, amerikanske og koreanske animatører og innovatører!
Jeg har fått et fornyet forhold til
svampen min!
Men pedagogisk? Vel.
Bob-bob …
Tilbakeblikk:
For 25 år siden:
Personalkonflikter øker jevnt:
Konflikt mellom ledere
mest vanlig
Den mest typiske personalsaken
i skoleverket og på barnehagesektoren er konflikt mellom
ledere på forskjellige plan.
Vanligst er problemer mellom
rektor og undervisningsinspektør,
rektor og skolesjef og internt på
skolestyrekontoret. Konflikter
mellom lærerpersonalet og skoleadministrasjonen, altså mellom
leder og underordnet, forekommer sjeldnere.
Norsk Skoleblad nr. 18/1986
For 50 år siden:
Norges Lærerlag –
Norsk Lektorlag
Den 29. og 30. april holdt en
del av skoleutvalgene og
styrene i Norges Lærerlag og
Norsk Lektorlag et fellesmøte
(…) På programmet var det
satt opp emner som begge
lags medlemmer er interessert
i: ungdommens holdning til
lov og rett, det tiende skoleåret
og rådgivningsvirksomheten
i skolen. (…) Vi konstaterte
med glede hva vi for så vidt
visste på forhånd, at det finnes et fundament av enighet i de sentrale skole- og
oppdragelsesspørsmål.
Den høgre skolen nr. 9/1961
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
GYLNE ØYEBLIKK.
> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktes
særlig godt med.
En nesten umulig
oppgave
– Jeg kunne bitte litt tysk fra gymnaset, der jeg
gikk reallinja. Da beordret rektor meg til å ta
en ungdomsskoleklasse i tysk muntlig.
TEKST: Ylva Törngren
FOTO: Per Ravna
> – Da du spurte meg om et slikt gyllent øyeblikk, kom jeg i
tanker om noe som skjedde da jeg var nyutdanna lærer ved
Løding skole utafor Bodø. Den erfaringa er det som i sterkest
grad har formet mitt syn på læring og den lærende, det være seg
ungdomsskoleelev eller lærerstudent, sier universitetslektor
Elisabeth Nilsen.
– Vi satte alle stor pris på vår gode og støttende rektor,
Hogne Hognset. Selv om han til tider kom med umulige krav,
som dette med at jeg skulle lære et dusin åttendeklassinger tysk
muntlig! Riktignok hadde disse elevene valgt laveste nivå tysk i
1960-tallets kursplansystem, men likevel …
– Vel, det var jo krise. Han hadde ingen andre å ta av. Jeg gikk
i gang med å tenke over hvordan jeg skulle gripe det an. Jo: gi dem
lyst til å lære, og skaffe læremidler.
– Var du ærlig overfor elevene når det gjaldt hva du kunne av tysk?
– Ja, virkelig! De ville jo gjennomskuet det uansett.
– Vi må finne ut av hvordan vi skal lære dette i lag, sa jeg til dem.
– Hva kan vi bruke? Og elevene kom med flust med gode forslag: lese tyske
aviser og magasiner, lytte til lydbånd. Vi brukte både folkesanger og pop. Jeg
tror blant annet vi sang «Seemann, deine Heimat ist das Meer».
– Vi forsøkte så langt det var mulig bare å snakke tysk. Underveis i året
måtte de forberede presentasjoner, som de framførte for klassen.
Nilsen forteller at om hun ikke hadde store kunnskaper, hadde hun
en viss muntlig trygghet, Hun vokste opp i en tid da mange tyske turister
besøkte Nord-Norge. Under lærerutdanninga opplevde hun et språkbad
under «Tysk-skandinaviske sang- og musikkuker» i Flensburg, der hun
levde og turnerte sammen med tyske og nordiske lærerstudenter i to uker.
– Ved årets slutt kom klassen opp i muntlig. Med ekstern sensor. Og jeg
skulle eksaminere elevene.
– Oi.
Hvem: Elisabeth Nilsen (66)
> universitetslektor i pedagogikk, Universitetet i Nordland
Godt å tenke på:
At jeg lyktes da, og at jeg lykkes nå, i å få studenter til å være
aktører i egen læring.
– Men det aller mest gylne skjedde nettopp da! Jeg glemte min egen prestasjonsangst, elevene fikk stå fram i samtalen med sensor. De imponerte på
en måte vi nesten ikke kunne ha forestilt oss. De stolte sånn på at de kunne
noe, de turte «å la det stå til»! Særlig husker jeg en elev – han sleit i de fleste
fag. Han gjorde det så bra! Han fikk toppkarakter. Som flere av de andre.
– Du vet, i dag ville jeg jo sagt at de fikk oppleve seg selv som aktører i
egen læring, som det heter så fint. Det regnes som lakmustesten på god
læring! Jeg bruker dette året som eksempel i arbeidet mitt ved lærerutdanninga her. Et eksempel på hva en pedagog kan gjøre, selv uten faglige
kunnskaper, men med en pedagogikk som mobiliserer lærelyst.
Hun blir stille et øyeblikk. Deretter tar hun seg inn igjen:
– Mitt syn er jo likevel at et solid faglig grunnlag er viktig!
– Slår ikke erfaringene dine beina vekk under den påstanden?
Elegant overhører hun spørsmålet og fortsetter:
– Tenk hvor langt vi kunne kommet – hvis jeg hadde kunnet enda bedre
tysk!
[email protected]
35
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
innspill.
Tanker fra en relativt fersk lærer
Av: Magnus Sørbye
> lærer
Privat foto
> «Det første året som lærer er meget slitsomt.» Stort sett alle lærere jeg
har snakket med, sier nettopp dette, og jeg må si meg helt enig. Etter ett og
et halvt år som lærer har jeg erfart og lært veldig mye. Etter min mening
litt for mye. Jeg synes rett og slett at de forberedelsene jeg fikk igjennom
min utdanning, ikke var gode nok.
Etter seks år på lærerhøgskolen var jeg veldig motivert og klar for å ta
fatt på min yrkeskarriere. Gjennom utallige vellykkede praksisperioder
hadde jeg også en relativt høy selvtillit på området. Jeg kom til ny jobb
med friskt mot og tusen ideer og planer for hvordan jeg skulle lage en
meningsfull og spennende skolehverdag. Bare en uke ut i semesteret var
alt dette erstattet av en ny og enklere plan: å overleve. Jeg var fullstendig
utslitt. Dette var ikke fordi jeg hadde en god del elever som bråket mye,
eller fordi de ikke gjorde det jeg sa de skulle gjøre. Jeg var utslitt på grunn
av min egen måte å takle disse problemene på. Planen var i utgangspunktet å være rolig, forståelsesfull og rettferdig, men helt uventet endte
jeg opp med en helt annen væremåte. Denne besto som regel i en todelt
taktikk når ting «ikke fungerte»: fordele skyld og å true – begge to gjerne
høyrøstet eller skrikende. Deretter kom den dårlige samvittigheten snikende, overfor de elevene som ikke hadde gjort noe «galt», de som hadde
gjort noe «galt» (og ble kjeftet på), overfor foreldrene og overfor kollegaer.
Jeg sa også stadig vekk til meg selv: «Det er da ikke sånn man skal holde
på som lærer. Hva er det du driver med?»
Mitt øverste og viktigste mål som lærer er todelt: faglig utvikling hos
elevene og gode relasjoner til elevene. Den siste delen hørte jeg ikke så
mye om i utdanningen min. Hvordan skal man oppnå respekt «fortjent»?
Altså uten å skremme eller true. Selv mener jeg at man ikke kan «sette
seg i respekt». Respekt er en gjensidig prosess – at eleven tar hensyn til
det læreren ønsker, og at læreren tar hensyn til det eleven ønsker. Ofte tror
jeg de to partenes ønsker kan vise seg å være nokså like. Uansett mener
jeg det legges veldig lite til rette for læring hvis elevenes motivasjon er
redselen for konsekvenser (hvis de ikke gjør som læreren sier).
Hva kan gjøres?
For det første mener jeg at fokuset ligger altfor mye rettet mot det
faglige i lærerutdanningen. Hva med å lage et fag som rett og slett heter
kommunikasjon? Hvor studentene kan bli forberedt til å håndtere vanskelige situasjoner som ikke er fagrelaterte. Jeg kjenner ikke til mange
lærere som har problemer med det faglige i skolehverdagen, og jeg tror
ikke problemene ville vært så mye større hvis deler av tiden brukt på det
faglige i utdanningen heller ble brukt med tanke på relasjoner til elevene.
Ingen av problemene jeg har støtt på som lærer, har kun vært fagrelaterte.
For det andre synes jeg ikke at praksisen i lærerutdanningen står i stil
med det å være lærer. Vi var for eksempel stort sett alle studentene i klasserommet samtidig. Når jeg ser tilbake på dette, kunne jeg godt tenkt meg
å være mer alene med elevene. Kanskje til og med ha hele dager alene.
Jeg ser heller ingen grunn til at jeg ikke kunne vært lenger ute i praksis
og vært en slags lærlinglærer. Dette kunne både jeg, øvingslærer og en
klasse dratt nytte av.
På eget initiativ går jeg nå på flere kurs i Ikkevoldelig Kommunikasjon
(IVK, også kalt Kontaktskapende kommunikasjon – startet av Marshall
Rosenberg). Hvis jeg bare hadde hørt noe om dette i utdanningen min,
er jeg helt sikker på at mitt første år som lærer ikke hadde blitt så slitsomt
som det ble. Jeg har fått med meg at det er planer om å legge om lærerutdanningen nå. I Sverige er IVK blitt et av de temaene man fordyper seg
i på veien mot læreryrket. Det ville gledet meg utrolig mye hvis det ble
slik i Norge også.
«Hva med å lage et fag som rett og slett heter kommunikasjon?»
36
Bekymringsmelding til politikere
med interesse for barn
«Barnehagen skal drives
administrativt og pedagogisk
forsvarlig, avdelingene skal drives
av pedagoger.»
(jf. Lov om barnehage og rammeplanen for barnehage)
Av: Anne M.L. Gärtner
> pedagog
Foto: Privat
> «Vi ser på barn som en ressurs i dagens Norge,» sies det fra politisk
hold.
Dette har de siste årene påvirket innhold og form i barnehagene, og
ikke minst har det gitt utgangspunkt for en storstilt utbygging av nye
plasser. Tempoet på utbyggingen har vært slik at høyskolene ikke har
rukket å klekke ut nok pedagoger til innsats. Vi får derfor i dag et stadig
mer nyansert bilde av hvem pedagogen i barnehagen er. Det kan være en
barnevernspedagog eller en musikkpedagog. Det kan være en pedagog
med bachelorgrad fra universitetet, eller det kan være en skolepedagog
som vil ut av klasserommet. Det kan også være godt erfarne og voksne
assistenter som fyller rollen. Førskolelærerne er i ferd med å bli i mindretall her ute i virkeligheten. Det er problematisk i den forstand at det er i
førskolelærernes utdannelse man finner teori og praksis knyttet direkte til
barnehagefeltet. Ved hjelp av spesiell veiledning i barnehagene og generell
kursing utenfor barnehagen kan det likevel være nyttig å ha et noe mer
fargerikt pedagogkart.
Det vesentlige er at barn i barnehage ikke bør ha, men skal ha pedagoger. Barnehagen skal drives administrativt og pedagogisk forsvarlig,
avdelingene skal drives av pedagoger (jf. Lov om barnehage og rammeplanen for barnehage).
Det er behov for pedagoger med kunnskap om og med innsikt i blant
annet områdene utviklingspsykologi, sosialpsykologi, migrasjonspedagogikk, lederskap og veiledning. Du har sikkert hørt at man også må beherske hammer og spiker, kunne tegne og male, plastre og lime, bandasjere
og medisinere, rydde og koste, holde oversikt over hvilke barn som tåler
hvilke matvarer og – og slik kunne jeg fortsatt. I denne sammenhengen
er det imidlertid ikke denne praktiske delen av arbeidet jeg er ute etter
å belyse, ei heller den travle. Det er den gode og kompetente pedagogen
jeg vil sette inn i billedrammen et øyeblikk. Hun synes dessverre altfor
lite i medielyset.
Barnehagepedagogen kan utviklingsforløpet for barn mellom 0 og 6 år,
og hun vet hva som er fornuftig å vente av barn på de ulike alderstrinnene.
Hun vet at det som heter utviklingsforløp, er individuelt, og at barn er som
snøfnugg: De kan se like ut, men de er det ikke. Selv ikke når de kommer
i flokk. Hun vet hvordan barn i gruppe skal møtes, slik at de fortsatt får
opplevelsen av å være et individ. Hun vet hvordan man skaper fellesskap
og samhold i barnegruppen. Det er ikke tilfeldig hvilke svar pedagogen gir
barnet, det er fundamentert i kunnskap om at en god relasjon gir mulighet
for sunn vekst og utvikling. Et eksempel fra virkeligheten kan illustrere
dette (Lilli er et fiktivt navn):
«Lillis mamma hadde vært syk siden Lilli ble født. Det kunne se ut til at
mammaen hadde bestemt seg for å overvinne sykdommen, og hun greide
det lenge. Lillis mamma døde først da Lilli var fire år. Da Lilli kom tilbake
til barnehagen, visste vi det alle sammen, og det var viktig å bekrefte. Lilli
fikk en god klem og et kyss på kinnet da hun kom inn døren, og et varmt
«Så godt å se deg igjen, Lilli». Lilli sa ingenting, verken med ansikt eller
stemme. Da pedagogen, Kari, gikk inn på kjøkkenet, fulgte Lilli med. Kari
satte seg ned og sa: «Jeg vet at mammaen din er død, Lilli. Det er vanskelig
å være deg nå. Jeg er her, og jeg skal hjelpe deg.» Lilli svarte fortsatt ikke,
men hun kom nærmere og tok tak i Karis hånd. De gikk sammen inn på
avdelingen for å møte de andre barna.»
Kompetente voksne gir kompetente barn. Det ligger sosialpsykologisk
kunnskap bak når pedagogen tilrettelegger for lek og læring i gruppe.
Det er ikke tilfeldig hvordan barn møtes, enten de kommer med store
eller små utfordringer. Barnehagen skal være et sted for sunn vekst og
utvikling, og det krever tilgjengelige, og nok, voksne. Lov om barnehage
og rammeplanen for barnehage sier hva den nye barnehagen skal, og
hva personalet må. Det står ikke lenger bare hva barnehagen bør, eller
hva personalet kan. Har politikerne skjønt hva de har vedtatt? Greier de
å se loven og rammeplanen i sammenheng med utbyggingen? Ser de
konsekvensene av å øke antall plasser uten å øke antall pedagoger? Ser de
konsekvensene av det å ville redusere i det eksisterende personalet? Ser de
at antall barn i en gruppe ikke er uvesentlig? Verken for barnets mulighet
til å bygge relasjoner eller for stabiliteten i personalgrupper? Det er ikke
uvesentlig om barn befinner seg i grupper på 10, 14, 18 eller 20 barn. Det
er ikke uvesentlig om det er tre eller fire ansatte i en atten barns gruppe.
Det er ikke uvesentlig om det er pedagoger som leder arbeidet eller ikke.
Vil vi satse på gode relasjoner som gir god utvikling, må vi ha gode
pedagoger. Det er ikke slik at en førskolelærer kan gjøre en rørleggers
jobb. Det er heller ikke slik at en revisor kan gjøre en førskolelærers jobb.
Lov om barnehage og rammeplanen for barnehager uttrykker at det må
og skal være kvalitet på det arbeidet som foregår i barnehagene. I stedet
for å kutte i bemanning (slik det mumles om i Bærum kommune i disse
dager) må det investeres. Investering «er en utgift som forventes å lede
til framtidig avkastning» (Wikipedia). Ser vi på barn som en ressurs i
Norge? Noe som er verdt å investere penger i nå mens de ennå er små
mennesker? Ikke bare i påvente av at de skal bli voksne, men aller mest
fordi barndommen har sin egen verdi?
«Noen uker etter at Lilli var kommet tilbake, så Kari at hun gikk for
seg selv på uteplassen. Kari satte seg ned og vinket på henne. Lilli kom
bort og satte seg på benken. Følgende samtale fant sted: Kari: «Du ser
alvorlig ut, Lilli, jeg tenker at du savner mamma.» Lilli: «Ja.» Kari: «Jeg
savner mammaen din, jeg også. Hun var en god mamma.» Lilli var stille
en stund, så sa hun: «Mamma prøvde og prøvde og prøvde å bli gammel.
Men hun greide det ikke.»
Lilli var, og er, en klok unge som trengte tid og rom for å sette ord på det
hun hadde inne i seg. Det ville vært hjerteskjærende om hun ikke hadde
fått den tiden og det rommet. Det er ikke likegyldig hvor mange og hvilke
voksne man setter til å gjøre jobben i en barnehage!
37
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
debatt.
> Årsmøteresolusjon
Kvalifisert personale med høg kompetanse
er nøkkelen til gode barnehagar!
> Kvalitet i barnehagen avheng
av god pedagogisk bemanning.
Barnehagar med kvalifiserte
og motiverte førskulelærarar er
avgjerande for at barnehagane
skal kunne oppfylla læringskrava
i rammeplanen. Gjennom barnehagelova er barnehagen gjeve eit
tydeleg og stort samfunnsmandat.
Det er blitt ei sterkare presisering
og utdjuping av barnehagen sitt
innhald og oppgåver i tråd med
det nye føremålet. Nytt føremål
slår fast at barnehagen skal vidareføra eit heilskapleg læringssyn
der omsorg og leik, læring og
ei rekkje tiltak er naudsynte for at
det skal bli mange nok førskulelærarar, meiner utdanningsforbundet Voss. Ill.foto: Thor-Wiggo Skille
danning skal vera grunnlag for
den allsidige utviklinga til barna.
Førskulelærarmangelen er
aukande. Ei stor utbygging gjennom fleire år for å skaffe full barnehagedekning er ikkje blitt fylgt
opp med tiltak for å sikra den
lovbestemte pedagogtettleiken i
barnehagen. Førskulelærarane er
garantien for kvalitet i dette viktige leddet av utdanningsløpet.
Gode tiltak for å rekruttere og
behalde førskulelærarane i barnehagen er:
– betre lønn
– færre barn i barnegruppene
– auka total bemanning
– auka pedagogtettleik
– god og systematisk etter- og
vidareutdanning
– meir tid til førebuing
Barnehageeigarar må no syna
at dei tek ansvar for barnehagane, som er grunnmuren i
utdanningssystemet. Førskulelærarlønna må opp, pedagogisk
bemanning må aukast, og det
må fastsetjast ei norm for total
bemanning.
Arbeidstid til førskulelæraren:
Utdanningsforbundet Voss vil at
organisasjonen vår skal jobba for
at arbeidstida til førskulelæraren
vert tredelt. Det skal vera fastsett
tid til førebuing og planlegging,
tid til samarbeid og administrative oppgåver og tid til arbeid med
barna.
Utdanningsforbundet Voss
> Årsmøteresolusjon
Tidlig innsats = flere førskolelærere i barnehagen
> Barnehagen og skolen skal bli
bedre til å fange opp og følge opp
de som trenger hjelp og støtte,
sier kunnskapsminister Kristin
Halvorsen i en pressemelding.
Flere må få hjelp og støtte i
barnehagen og i de første årene i
skolen.
Utdanningsforbundet er helt
enig i denne målsettingen. Jo
tidligere det settes inn tiltak for
barn med særlige behov, jo større
mulighet har barnet for god
utvikling og læring. Tidlig innsats
er ikke noe nytt begrep, det har
lenge vært en uttalt målsetting
om at barnehagen er og forblir
en svært viktig arena for tidlig
innsats. De aller fleste barn er
i barnehagen, og det gir oss en
unik mulighet til å avdekke behov
for og bidra med tidlig innsats.
Utdanningsforbundet mener
at tidlig innsats i praksis fordrer
flere førskolelærere i barnehagen.
Førskolelærere har treårig høyskoleutdanning som gir dem en god
kompetanse og innsikt i barns
utvikling samt å tilrettelegge og
skape gode lærings- og utviklings-
betingelser for alle barn. Førskolelæreren har kompetansen som
gjør at tidlig innsats i praksis kan
gjennomføres. Denne fagkompetansen har barnehagen og barna
stort behov for.
Kunnskapsministeren sier at
det er viktig å forbedre førskolelærerutdanninga med henblikk
på å følge opp barn med særlige
behov. Utdanningsforbundet
mener det er et godt forslag.
Men barn skal ikke settes på
vent. De barna som allerede er
i barnehagen, har ikke tid til å
vente på at førskolelærerutdanninga skal endres. Deres liv er her
og nå. Utdanningsforbundet er
utålmodig på vegne av alle barna i
barnehagen som har krav på god
kvalitet i det tilbudet som gis.
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Tromsø krever at flere
førskolelærere må ansettes i barnehagene – det er tidlig innsats!
Utdanningsforbundet Voss,
seksjon for barnehage, meiner at
dette vil gje auka status.
Me vil kanskje i praksis verta
kalla barnehagelærar, men som
yrkestittel vil me heita lærar i
barnehage.
Barnehagen er med i utdanningsløpet. «Lærar i barnehage»
fortel at ein arbeider på ulike are-
naer i utdanningsløpet, og at ein
er like viktig. Dette underbyggjer
omgrepet livslang læring!
Utdanningsforbundet Tromsø
> Årsmøteresolusjon
Yrkestittel
> Utdanningsforbundet Voss vil
at organisasjonen vår skal jobba
for at yrkestittelen til førskulelæraren i framtida skal vera «lærar i
barnehage».
38
Utdanningsforbundet Voss
> sprÅKValg
Språk for livet
> Tusenvis av kommende norske
8.-klassinger står i disse dager overfor spørsmålet om hvilket språk
de skal velge på ungdomsskolen.
De aller fleste steder kan man velge
mellom spansk, tysk og fransk samt
engelsk, og noen steder også norsk
fordypning. Først, det å kalle det
engelske fordypningsfaget på ungdomsskolen for nettopp fordypning,
er i utgangspunktet misvisende og
feil. Navnet kan gi inntrykk av at
dette er ment som en fordypning for
elever med en særskilt interesse for
det engelske språket, slik vet vi jo at
det ikke er. Jeg våger meg på påstanden om at det på de fleste skoler vil
være slik at engelsk fordypning er
de gruppene med mest uro i form
av elever som kanskje heller skulle
hatt andre tilbud enn akkurat dette
teoretiske.
Det er noe feil med et system
som i det hele tatt åpner opp for
valg av språk. Det at vi i det Norge
som vi ellers ønsker å se på som
internasjonalt og nytenkende, i så
liten grad behersker flere språk
enn engelsk og litt mer enn det, er
nærmest pinlig! Det at vi ikke kan
lære oss enkle setninger og gloser
og uttrykk både på fransk, tysk og
spansk, er å prioritere feil.
Det er videre helt feil å tenke slik
at en først er i stand til å tilegne seg
et nytt språk idet en begynner på
ungdomsskolen. Hvilke undersøkelser og funn ligger til grunn
for en sådan tenkning? Språket er
forbundet med intellektuell, sosial
og emosjonell utvikling. Vi vet at
det ikke er begrensninger i hvor
mye et barn kan lære. Eksempelvis har man jo innført gradvis
NYHET!
DRIVSTOFFRABATT
50
øre
engelskopplæring allerede fra 1.
trinn. Det er helt på sin plass. De
store spørsmålene her er metoder
og kompetanse. Har den enkelte
lærer adekvat kompetanse til å
drive god språkopplæring, og hvilke
metoder vet vi om som best gir god
innlæring? Angående det første
spørsmålet vil det selvsagt være
snakk om tilrettelegging og tiltak
som sikrer læreren et godt formidlingsgrunnlag. Hva metoder angår,
er det lov å tenke nytt og kreativt.
Det er ingenting i veien for at også
de aller yngste kan lære seg både et
2. og 3. fremmedspråk allerede fra
skolestart.
Tilbake til ungdommene. Elever
som sliter med motivasjonen og
noen ganger også grunnlaget for å
lære seg språk, bør gis mulighet for
aktiv læring og kanskje en språk-
opplæring med vekt på det enkle
og det praktiske. Alle kan lære seg
enkle fraser som god dag, hva er
klokken, samt litt om kultur, mat
og historie fra de ulike landene.
Elever med utstrakt evne til å lære
seg språk på et litt bredere nivå, bør
gis sjansen til det.
Vi er så redde for å lære og
samtidig også så lite flinke til
utprøving av metoder og bruk av
didaktikk som åpner opp for nye
muligheter. Norge må bli seg mer
bevisst sin rolle i den store verden
og ikke minst i et fremtidsrettet
perspektiv legge til rette for en
videre og annerledes språkopplæring enn den vi ser i dagens skole.
Elin Sebjørnsen
> adjunkt
Esso MasterCard er mer enn
gode rabatter på drivstoff.
Det er også et fullverdig
kredittkort uten årsavgift,
som sparer deg for penger.
Les mer om alle fordelene
på nettsiden vår.
fra første liter
Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62%
39
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
debatt.
> Kommentar til lederen i utdanning nr. 8/2011
Kontantstøtta – farlig for ettåringer?
> Redaktøren i Utdanning hadde
en leder i bladet for april som
konkluderer med at kontantstøtta
bør avvises – kort og kontant! At
ettåringer må være hjemme med
foreldrene sine, kan rett og slett
være skadelig for språkutviklinga,
spesielt for innvandrerbarn, fastholder han. Hvilke entydige forskningsresultat er det han støtter
seg til i sine påstander? Er ikke
lenger foreldrene i stand til å gi
er ikke lenger foreldrene i stand til
å gi ettåringer nok språkstimulering? spør innsenderen.
Ill.foto: SXC
> Årsmøteresolusjon
40
Laila Beadle
> pedagogisk leder
> tilstedeVærelse
Kutt i skolesektoren
i Bodø kommune
> I Bodø signaliserte politikerne
en reduksjon på 28 lærerstillinger
i kommunen. Grunnskolekontoret
har i sitt forslag landet enda høyere,
nesten 33 stillinger ned.
Dette er svært alvorlig og vil gi
bodøskolene både større utfordringer og sannsynligvis også
dårligere kvalitet i tiden fremover.
Dette skjer parallelt med at vår
utdanningsminister i media understreker viktigheten av lærerens
tilstedeværelse i klasserommene.
Hun lover også å sikre en minstenorm for lærertetthet i skolene.
Lærertettheten i Bodø er på
rundt 12 elever per lærer. Disse
tallene ser fine ut på papiret, men
gir ikke et riktig bilde av hvordan
hverdagen er for flertallet av elevene. I dag fylles de fleste klasserom i de fleste timer med godt
over 20 elever.
Selv de beste lærerne vil streve
med å tilpasse undervisningen til
hver enkelt elev når de er alene.
Klassene vil med innsparingene
bli enda større. Samfunnet har
gjennomgått store forandringer
de siste tiårene og er blitt mer
kompleks. Dette gjenspeiler seg
ettåringer nok språkstimulering?
Kan det hende at likestillingsperspektivet noen ganger bør vike for
barnets interesser? Redaktøren
må være lett å skremme hvis han
blir målløs av påstanden om at
innvandrerbarn godt kan få være
hjemme med egne foreldre de
første to åra. Kanskje det handler
om at han glemmer å underbygge
sine påstander, men er mest opptatt av å fremme egne personlige
og politiske synspunkt?
også i skolen.
Det må også kuttes i tilbudet
til elever uten lovpålagt tilrettelegging, som i dag får tilbud om
ekstra hjelp.
Et slikt sparetiltak vil være
dramatisk for dem av elevene
som rammes. Hver elev vil med
dette få mindre tid med lærer til
å nå de mål som samfunnet og
Stortinget gjennom læreplanen
forventer.
Vi frykter en økt teoretisering
av bodøskolen, der særlig timer
til mindre grupper i praktiske fag
rammes.
Vår kunnskapsminister har
uttalt at det med de siste reformer
har blitt for mye ånd og for lite
hånd, og at tiden er inne for å
snu pendelen. I vår hverdag ser vi
også at mange elever sliter med
å holde motivasjonen oppe, og at
praktiske fag er viktige i denne
sammenheng. Delingstimer til
slike fag står i fare for å forsvinne.
Utdanningsforbundet Bodø
Fjern fraværet
> På vei til undervisning møtte
jeg en av elevene mine på gangen.
– Hei, sa jeg. – Kommer du til
timen?
– Jeg har hatt heldags, så jeg
skal ikke ha fravær, svarer hun.
– Ok, sier jeg, – jeg skal ikke
sette fravær på deg. Men du kan
delta på undervisningen likevel.
Du er vel på skolen for å lære,
ikke for å unngå fravær?
Eleven så forvirret ut.
– Er du klar over at den beste
måten å unngå fravær er å slutte
på skolen? spør jeg, før jeg gjentar
at hun ikke risikerer noe ved å
ikke møte, men hun har alt å
vinne på å prioritere undervisning.
Jeg gikk til timen med små
forhåpninger, og eleven dukket
ikke opp.
Hver dag opplever jeg elever
som er på skolen for å unngå
fravær, men som er fullstendig
fraværende i timen. De tar ikke
ansvaret for egen læring på alvor,
og det er ikke overraskende. Vi
gir dem ikke muligheten, ikke
egentlig. Vi tør ikke. Vi stoler
ikke på at elevene vil klare å
møte opp på eget initiativ, presist, uten trusler om fravær og
anmerkninger.
Jeg skulle ønske jeg slapp å
springe rundt med fraværsblokka,
og at klasserommet ble stengt for
dem som kommer for sent. Dette
kunne kanskje dreid fokuset mot
det faktum at videregående opplæring faktisk er et velferdsgode
og en rettighet, ingen plikt. Innleveringer som ikke kommer inn til
fristen, og manglende læremateriell kan gi nedsatt orden. Å slutte
å føre fravær trenger ikke bety at
eleven ikke skal følges opp, eller
at vi som lærere ikke skal ha oversikt over hvem som er til stede
og deltar i undervisningen. Om
eleven faller fra faglig eller sosialt,
bør man sette inn tiltak. Og man
bør hele tiden jobbe for et godt og
positivt klassemiljø, slik at elevene trives. Men fokuset bør være
på læring, ikke fysisk tilstedeværelse. Jeg tror 15–16-åringer kan
klare å ta såpass ansvar hvis de
får muligheten, og for tredjeklassingene vil det være en stor fordel
at de har lært litt selvstendighet
før de møter hverdagen i høyere
utdanning. Men tør vi?
Ingvild Buhaug
> VideregÅende sKole
Konsekvenser ved overtallighet
> Som en følge av Kunnskapsløftet, med uklare linjer (blant annet
på hjemmesidene) for muligheter
og valg for fagene «Studiespesialiserende med formgivningsfag»,
er søkningen til dette meget lav i
Akershus.
Fritt skolevalg gjør også at
lærere «kastes» rundt i systemet
for overføring til en ny arbeidsplass, i beste fall!
Vi kommer i «stillingspoolen»!
Innen mitt fagfelt er det få stillinger og mange om jobbene.
Det er betydelige ulemper med
dette og store negative konsekvenser for den enkelte, både
økonomisk og helsemessig. Store
geografiske avstander mellom
skolene har en betydning for
jobbsituasjonen for den enkelte.
Hvilke rettigheter og plikter
har en lærer i så måte som har
vært i 16 år på samme skole og
blir overtallig? Har i det hele tatt
noen tenkt konsekvenser i denne
omleggingen av skoletilbudet?
Har en tenkt på helse, miljø og
sikkerhet? Gjør en noe med dette?
Hvis ikke noe gjøres: Hvorfor
tar en ikke tak i denne problematikken? Har en sikret et kompetanseløft som passer til den som
er overtallig? Jeg opplever ikke
det!
Det er en situasjon som oppleves svært sterkt når en nærmer
seg pensjonsalderen.
Mette Nordahl Pellerud
> sprÅK
Ikkje lat Høgre svekkje nynorsken
> Landsmøtet i Høgre har gått
inn for å fjerne obligatorisk
sidemålsopplæring i ungdomsskulen og i vidaregåande skule.
Med dette vedtaket set dei i gang
ein kampanje mot jamstillingsvedtaket frå 1885, då nynorsk vart
jamstilt med bokmål. Kampanjen
rettar seg mot nynorsken. Det
gjekk tydeleg fram av det Bent
Høie sa på Dagsrevyen sundag:
«Eg stemmer for at nynorsk skal
vera valfritt sidemål.»
Dersom Høgre skulle få gjennomslag for sitt syn i Stortinget,
kan partiet i neste omgang hevde
at Noreg ikkje kan tilby nynorsk
som hovudmål, fordi lærarar utan
tilstrekkeleg nynorskkompetanse
blir diskriminerte på arbeidsmarknaden. Elles vil mange
lærarar i realiteten få yrkesforbod
i nynorskstrøka, fordi det ikkje
finst system for eller vilje til å gje
dei den kompetansen seinare.
Kva er Høgres agenda?
I Aftenposten 9. mai får Erna
Solberg spørsmål om Høgre også
vil fjerne regelen om å svare på
same språk i korrespondanse
mellom offentleg sektor og
private, og seier: «Ja, det er jo ein
naturleg konsekvens.» Ungdomsskuleelevar avgjer sjølve kva
valfag dei vil ha, utan godkjenning frå foreldra. Om ein skal ha
sidemål eller ikkje, er eit val ein
må ta det fyrste året på ungdomsskulen. Med dei konsekvensane
Solberg sjølv strekar opp, har
Høgre dermed lagt heile berebjelken for den norske språkpoli-
tikken i hendene på 13-åringar.
Mange trur på myten om at
elevar blir svakare i hovudmål når
dei òg må lære sidemål. Med god
og tidleg opplæring er det faktisk
motsett. Små ungar har ei utruleg
evne til å lære fleire språk samtidig. Dette veit Unge Høgre. Dei
fekk Høgre-landsmøtet med på at
ein bør begynne med to framandspråk alt frå fyrste klasse. Kvifor
berre anerkjenne born si språklæringsevne i framandspråk og ikkje
i sidemål? Kvifor denne nedvurderinga av eit norsk skriftmål med
ein rik skriftleg tradisjon?
Gjennom ord blir verda stor,
seier Noregs Mållag. Høgre gjer
verda mindre og landet delt.
Mållaget vonar alle som er glade i
nynorsk både i og utanfor partiet
Høgre sitt vedtak om frivillig skriftleg sidemål fører til ei svekking av
nynorsken, meiner innsendaren.
Ill.foto: Harald F. Wollebæk
Høgre, blir med i kampen mot
det som i realiteten handlar om å
fjerne statusen nynorsk har som
eitt av to offisielle norske språk.
Håvard B. Øvregård
> leiar i Noregs Mållag
> Årsmøteresolusjon
Lærerprofesjonen i Nittedal
> Lærerne i Nittedal-skolen jobber
med faglige og sosiale opplæringsmål for barn og unge. Lærerne har
ansvar for undervisning og individuell oppfølging av den enkelte
elev i grupper og klasser. Undervisningen er planlagt og strukturert og utføres av profesjonelle og
faglig kompetente pedagoger.
I arbeidstiden utfører lærerne
undervisning, som vi planlegger
godt og evaluerer. Vi samarbeider
med elevene og hjemmene om
utvikling av kunnskap, kompetanse og holdninger. Vi vurderer
elevene for å oppnå læring. Vi har
en strukturert og løpende dialog
med elevene og hjemmene, hvor
den muntlige kontakten er vel så
viktig som den skriftlige.
Vi samarbeider med kolleger i
profesjonelle fellesskap for å løse
felles oppgaver. Barn i Nittedal
skal oppleve at det er en helhet
rundt deres oppvekst. Derfor er
det nødvendig med et tverrfaglig samarbeid som noen ganger
omfatter flere instanser og profesjoner. Lærerne utgjør da en del
av et slikt samarbeid.
For at lærere skal kunne
gjennomføre sin yrkesutøvelse,
må det legges til rette for gode
fysiske og praktiske løsninger ved
skolene, og lærere må få vernet
sin profesjon. Vi skal ikke gjøre
oppgaver som ligger under andre
profesjoners yrkesområder, ei heller skal de gjøre våre. Det betyr at
skoleeier må sørge for at skolenes
behov for støtte fra andre profesjoner dekkes.
Utdanningsforbundet Nittedal
41
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
debatt.
> Årsmøteresolusjon
Pedagogtetthet i barnehagen
> Utdanningsforbundet Melhus
stiller seg kritisk til den stadig
økende trenden med utvida
barnegrupper i barnehagene.
Ifølge forskriften om pedagogisk bemanning i barnehagene
skal det være minimum én
pedagogisk leder per 14–18 barn
når barna er over tre år, og én
pedagogisk leder per 7–9 barn
når barna er under tre år. Dersom
antall barn økes utover dette, skal
det tilsettes en ekstra pedagog.
Dette er en fortolkning departementet og Utdanningsforbundet
er enige om. Vi ser at forskriften
ofte ikke blir fulgt ved utvidelse av
gruppene. Kravet om full barnehagedekning gjør at kommunene
velger å utvide barnegruppene
uten å øke pedagogtettheten
tilsvarende.
«Jeg ser alvorlig på at ikke alle
barnehager følger regelverket om
pedagogisk bemanning. Mange
barnehager legger til grunn en
prosentvis pedagogressurs per
barn, noe som ikke er i tråd med
regelverket.» Dette skrev Kristin
Halvorsen i pressemelding
69/2010. Departementet sier de
vil komme med en presisering av
forskriften i løpet av mai.
Hvordan virker dette på
kvaliteten i barnehagen? Førskolelærerne mener at det går på
yrkesstoltheten deres. De får ikke
tilstrekkelig tid til å følge opp
enkeltbarnet. Det blir mindre tid
til å se og høre på barnet. Kravene
til kvalitet og innhold i barnehagene har økt de siste årene. Større
grupper krever mer organisering
og tilrettelegging og stjeler av
tiden pedagogen skal bruke i
direkte arbeid med barna.
Forskning gjort i Sverige viser
at reduksjon av gruppestørrelsen
gir bedre tid og ro til å utføre de
ulike oppgavene barnehagen har
ansvar for. Personalet opplevde at
det ble større rom for barnas lek,
utvikling av sosial kompetanse,
gode samtaler, læring, språkutvikling, bedre foreldresamarbeid og
mer tid til personalets refleksjon
over barnehagens kvalitet og innhold. I tillegg medfører mindre
barnegrupper en støyreduksjon
som er vesentlig for tidlig språkutvikling og for å skape bedre
arbeidsmiljø.
Barnehageloven har de samme
reguleringer om bemanning og
kompetanse som den første loven
som kom i 1975. Barnehagen har
endret seg vesentlig etter det!
Spesielt med tanke på at i dag er
nesten alle barn i barnehage, og
kravet til innhold har økt.
Utdanningsforbundet ber om
at Melhus kommune innstil-
ler den ulovlige praksisen som
foregår i dag. Gruppestørrelsene
må holdes innenfor normen per
pedagog, ellers må det tilsettes
ekstra pedagog i avdelingene.
Vi er svært betenkt over denne
måten å løse barnehageinntaket
på. Flere barn per avdeling fører
til trangboddhet og økt press på
barn og personale.
Vi håper den politiske og
administrative ledelsen i Melhus
tenker kvalitet i tillegg til kvantitet
og tar hensyn til både brukere og
ansatte. Utdanningsforbundet
Melhus oppfordrer kommunen til
å øke pedagogtettheten i barnehagen. Dette vil minske førskolelærernes flukt til andre yrker,
øke stabiliteten i barnehagene,
øke kompetansen og dermed øke
kvaliteten på tilbudet som gis.
Utdanningsforbundet Melhus
> BarneHager
Venstre vil heve språkkompetansen
> Venstre vil sikre språkopplæring av ansatte med mangelfulle
norskkunnskaper.
Venstre har mottatt en rekke
henvendelser fra foreldre som
er bekymret for at norsk språk
ikke er i bruk i tilstrekkelig grad
i enkelte barnehager. Dette er
bekymringer som også kommer fra foreldre som selv har
en annen etnisk tilknytning enn
norsk, og som ønsker at deres
barn skal lære norsk i barnehagen.
Barnehagene er bydelenes
ansvar. Dette er derfor noe som
må følges opp i bydelene, spesielt
i bydeler med høy andel minoritetsspråklige barn. For Venstre
er det viktig at den økonomiske
belastningen ikke overlates til
bydelene alene.
Oslo Venstres årsmøte vedtok
i 2010 flere tiltak til kompetanseløft i barnehagene, blant annet
42
øremerking av midler til barnehager med særlige utfordringer i
språkstimulering og kompetanseheving av alle ansatte og til økt
pedagogtetthet i bydeler med høy
andel minoritetsspråklige barn.
Dette etter initiativ fra blant andre
Grorud Venstre.
Barnehagen er en viktig arena
for barnas språkutvikling, der personalets språkkompetanse spiller
en nøkkelrolle. Venstre tar disse
utfordringene på alvor. I Venstres
bystyreprogram vil Venstre sikre
språkopplæring av ansatte med
mangelfulle norskkunnskaper og
sørge for at vi får flere utdannede
førskolelærere, blant annet ved
å utvide tilbudet om etter- og videreutdanning.
Det er viktig at kommunen
som arbeidsgiver tar vare på sine
ansatte og tilbyr norskopplæring
til de som trenger det. Det er lite
hensiktsmessig med språktesting
av alle barnehagebarn slik SV
og kunnskapsminister Kristin
Halvorsen tar til orde for, når det
ikke finnes nok kompetanse i barnehagen til å følge opp med gode
språkstimulerende tiltak.
Barnehagen kan være en
god integreringsarena, også for
voksne med minoritetsbakgrunn.
Men dette krever at det finnes
gode opplegg for norskopplæring
for de ansatte som trenger det.
Det er også viktig at dette må gjøres på en måte som ikke belaster
den enkelte barnehage og det
øvrige personalet.
Jon Julius Sandal
> Venstres førstekandidat til bydelsutvalget i Bydel Grorud og bystyrekandidat for Oslo Venstre
ansatte med manglende ferdigheter i norsk må sikres språkopplæring, mener Venstre.
Ill.foto: Harald F. Wollebæk
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
rett på sak.
Informasjon
I et møte med redaktøren av Utdanning fikk vi høre at de fleste medlemsgrupper hevder det samme som pensjonistene, nemlig at det står altfor
lite om nettopp deres medlemsgruppe i bladet (sic!). Men vi er blitt enige
om at vi skal fortsette med våre bidrag til «Rett på sak»-spalten hvert 4.
nummer. Videre vil redaksjonen gjerne ha tips fra pensjonistmedlemmer
om saker den kan ta opp – vi er jo mer enn 23.000 nå, så blant oss er det
sikkert mange som har gode ideer og interessante innspill å komme med.
Men det må være lov å tilføye at redaksjonen godt kan få lov å grave litt
også – og dypt skal man ikke grave før man treffer på skatteskjerpelser for
pensjonister mens Jens Stoltenberg bedyrer at skattenivået skal ligge på
2004-nivå, urettferdig underregulering av trygden i forhold til lønnsvekst
og kjøpekraftutvikling og urettferdige trygdeoppgjørsdrøftinger der staten
opptrer så smålig at det er en skam!
Vi har fremmet forslag om at bladet kunne ha en fast spalte eller fast side
i hvert nummer der informasjon til og om pensjonistmedlemmene kunne
inngå. Et annet alternativ vi har lansert, er et eget «innstikk» 4–5 ganger i
året med pensjoniststoff. Ingen av disse forslagene har vunnet gehør. Vi
vil også undersøke muligheten for å få informasjon til pensjonister inn
under spalten «Fra forbundet».
Informasjon om planlagte aktiviteter og referater fra møter og turer i lokallag og fylkeslag er kanskje ikke det mest interessante for andre lesere, men
vi har foreslått at det burde kunne opprettes en slags idé-bank utviklet av
www.utdanningsnytt.no, der medlemmer og tillitsvalgte i pensjoniststyrer
lokalt og på fylkesnivå kan gå inn og hente inspirasjon og ideer til eget
arbeid fra aktiviteter andre steder. Dette håper vi kan bli noe av.
Informasjon om aktiviteter finnes også nå, men det er litt omstendelig å
finne frem. Man må inn på Utdanningsforbundets hjemmeside, klikke
seg inn på «Andre» til pensjoniststyret eller via det enkelte fylkeslag til
pensjonistaktivitetene der og lokalt. (Vi synes nå for øvrig at en medlemsgruppe på 23.000 fortjener egen «fane» uten å måtte plasseres blant
«andre»!)
Av: Eva Nærby
Foto: Ingunn B. Christiansen
> Nokså ofte får vi i pensjoniststyret henvendelser fra medlemmer om at
de får altfor lite informasjon fra forbundet om saker som angår pensjonister. En gjenganger er at «det står aldri noe om pensjonister eller pensjonistsaker i bladet». Pensjoniststyret har diskutert saken og har fremmet
flere forslag som kanskje kan bedre situasjonen noe.
> leder av styret for pensjonistene
i Utdanningsforbundet
«Det viser seg ofte at medlemmer
som blir pensjonister, melder seg
ut av Utdanningsforbundet da de
ikke er klar over at både lokallag,
fylkeslag og sentralleddet har tilbud
til pensjonister.»
Det viser seg ofte at medlemmer som blir pensjonister, melder seg ut av
Utdanningsforbundet da de ikke er klar over at både lokallag, fylkeslag
og sentralleddet har tilbud til pensjonister. Vi mener det burde være en
selvfølge at det på hver eneste arbeidsplass deles ut informasjon til medlemmer som planlegger å gå av med pensjon. Det må informeres om
medlemstilbud og om aktiviteter lokalt og på fylkesplan. Det burde også
være en selvfølge at arbeidsplasstillitsvalgte er kjent med forholdene for
pensjonister i eget lokallag og kan gi relevant informasjon videre.
Utdanningsforbundet har utarbeidet en brosjyre om pensjonsforhold og
om medlemstilbudene. Siden det har skjedd nokså mye i forbindelse med
pensjonsreformen, er brosjyren overmoden for revisjon, og vi i pensjoniststyret håper at det arbeidet vil bli startet opp med det første.
43
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
kronikk.
Schools for Health in Europe (SHE)
– et europeisk nettverk
av helsefremmende skoler
Schools for Health in Europe (SHE) er et internasjonalt nettverk av helsefremmende skoler som har
som mål å støtte skoler, organisasjoner og andre profesjonelle aktører i å utvikle, implementere og
videreføre helsefremmende arbeid i skolen.
Foto: Universitetet i Bergen
Foto: Universitetet i Bergen
Foto: Høgskolen i Bergen
Av: Nina Grieg Viig, Oddrun Samdal og Bente Wold
> førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen, avd. for lærerutdanning, og stipendiat ved Hemil-senteret, Universitetet i Bergen
> professor og forsker ved Hemil-senteret, Universitetet i Bergen
> professor og forsker ved Hemil-senteret, Universitetet i Bergen
> Nettverket er koordinert fra NIGZ (Nasjonalt institutt for folkehelse i
Nederland), og 46 land i Europa, deriblant Norge, er tilknyttet SHEnettverket. Hvert av medlemslandene har utpekt en nasjonal SHE-koordinator til å være ressursperson for helsefremmende skoler i sitt land.
Nina Grieg Viig ved Høgskolen i Bergen og Hemil-senteret, Universitetet i Bergen, er SHE-koordinator i Norge.
SHE er en direkte videreføring av European Network of Health
Promoting Schools (ENHPS), som ble initiert av Verdens helseorganisasjon (WHO), EU og Europarådet tidlig på 1990-tallet. Norge var medlem i dette nettverket fra 1993. I Norge var nettverket bedre kjent som
HEFRES ((Nettverk av) Helsefremmende skoler) og var et forsøksprosjekt med ti helsefremmende skoler som alle utviklet og gjennomførte
helsefremmende tiltak på egne skoler i løpet av prosjektperioden. Forsøksprosjektet ble avsluttet i 2003, og erfaringene fra dette nettverket
er blant annet blitt integrert inn i prosjekter som for eksempel «Fysisk
aktivitet og måltider i skolen».
Hvorfor helsefremmende arbeid i skolen?
Utdanning og helse har felles interesser, og det å forene disse interessene kan bidra til å gjøre skolen til et bedre sted å lære, undervise og
arbeide (Vilnius-resolusjonen). Skolens viktigste oppgave er å forberede
elevene for kompetent deltakelse i samfunnet, og en helsefremmende
skole kan ses på som en investering i både læring og helse. Helsefremmende arbeid i skolen har tre overordnede mål: 1) å oppnå bedre helse
og trivsel for alle i skolesamfunnet, 2) å bidra til å skape gode undervisnings- og læringsforhold og 3) å stimulere elevene til en helsemessig
gunstig livsstil gjennom å jobbe med holdnings- og ferdighetsskapende
arbeid (Samdal 2009).
I læreplanverket for grunnskolen (LK06) og opplæringsloven blir
skolens oppgave presisert til å skulle ivareta hele mennesket, både
44
kognitivt, sosialt, fysisk og mentalt. Opplæringsloven inkluderer også
helsefremmende arbeid som en del av skolens ansvarsområder blant
annet gjennom paragraf 9a, «Elevenes arbeidsmiljølov».
«Helseundervisning», «undervisning i helserelaterte tema» og «den
helsefremmende skole» – mange ser på disse begrepene som ensbetydende, men de har til dels ulik ideologisk bakgrunn påvirket av historisk
og faglig utvikling. Enkeltstående helserelaterte/helsefaglige tiltak kan
karakteriseres som helsefremmende aktiviteter, men skoler som gjennomfører denne type aktiviteter, kan ikke på den bakgrunn automatisk
karakterisere seg som «en helsefremmende skole» (Cushman 2008).
Videre vil en skole som har iverksatt en lengre rekke helsefremmende
tiltak, heller ikke kunne omtale seg som «en helsefremmende skole»
med mindre tiltakene er blitt utviklet og implementert som en integrert
del av skolens virksomhet og plattform og iverksatt som et resultat av felles engasjement og deltakelse fra hele skolesamfunnet. Undervisning i
enkeltstående helsetema stod sentralt i Mønsterplanen av 1974 og 1987.
Denne satsingen var i tråd med prinsippene for forebyggende helsearbeid på 1970- og 1980-tallet. På slutten av 1980-tallet ble helsefremmingsfeltet etablert med vekt på betydningen av å utvikle stimulerende
miljø der deltakerne selv har en aktiv rolle i utvikling og gjennomføring
av tiltak. Denne typen tenkning gjenspeiles i de to siste læreplanene fra
1997 og 2006, som i større grad har lagt vekt på at det i tillegg til helseundervisning må tilrettelegges for utvikling av et godt miljø i skolen som
kan bidra til å fremme trivsel, helse og læring. Videre har elevmedvirkning fått økt fokus i læreplanene, noe som også er i tråd med den sterke
vektleggingen av deltakelse i helsefremmende arbeid.
Den helsefremmende skolen
En helsefremmende skole er en skole som på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og læring
>
45
Illustrasjon: Lars Aurtande, www.aurtande.no
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
kronikk.
> Schools for Health in Europe (SHE)
– et europeisk nettverk av helsefremmende skoler
for elevene og alle som hører til på skolen, og der alle som er tilknyttet
institusjonen, arbeider sammen for å utruste elevene med integrerte,
positive erfaringer og strukturer som kan fremme og beskytte deres
helse (IUPHE 2008; WHO 1999). Dette inkluderer både det formelle
og det uformelle pensumet innenfor helserelaterte tema og utviklingen
av et sunt og trygt læringsmiljø. Forskning og erfaringer fra flere tiår
med helsefremmende tiltak i skolen viser at program og prosjekter som
er kjennetegnet ved at de er holistiske, strategiske og integrerte i hele
skolens virksomhet, ser ut til å produsere bedre helse- og utdanningsmessige resultater enn program som i hovedsak er informasjonspregete
og utviklet til bruk på klasseromsnivå (IUPHE 2008).
Nyere forskning viser at det er en sammenheng mellom god mental
og fysisk helse og skoleprestasjoner (se bl.a. IUPHE 2009; St. Leger
mfl. 2007). WHO anbefaler to hovedstrategier for forebyggende og
helsefremmende arbeid i skolen: 1) helseundervisning med fokus på
kunnskap og holdningsskapende arbeid og 2) å skape et støttende og
godt læringsmiljø som gir elevene grunnlag for mestring og utvikling
(WHO 1999; Samdal 2009). Dette er strategier som beveger seg utover
det som foregår på klasseromsnivået – hele måten skolen er organisert
og ledet på, vil virke inn og ha innflytelse på arbeidet med å skape støttende og gode læringsmiljø.
En helsefremmende skolemodell er en kombinasjon av flere strategier og tilnærminger som til sammen utgjør en integrert modell for
helse og læring, og som blir tatt i bruk når skolene skal prioritere sine
aktiviteter og program. Komponenter i den integrerte modellen kan
være undervisning i helserelaterte tema, fysisk aktivitet, sunne måltider,
trygt og godt fysisk og psykososialt skolemiljø, samarbeid med foreldre
og skolens nærmiljø og helsefremmende arbeidsmiljø for lærere og
andre ansatte på skolen. Utgangspunktet for valg av fokus er skolens
analyse og vurdering av hvilke tiltak skolen trenger for å fremme trivsel,
helse og læring.
I en helsefremmende skole legger en vekt på at elever, lærere, foreldre og andre aktuelle parter aktivt deltar i analysen av skolens behov
og utviklingen av skolens helsemålsettinger, og at de helsefremmende
aktivitetene blir et produkt av felles innsats av alle aktørene i skolen
(Samdal 2009). Tverrfaglig samarbeid og deltakelse blir derfor satt høyt
på dagsordenen i en helsefremmende skole. Forskning peker på at
mulighet til deltakelse i beslutningsprosesser i utdanningsinstitusjonen
eller på arbeidsplassen også viser seg å være viktige årsaker til både
elevers og voksnes tilfredshet med sin arbeidssituasjon, og derved også
deres helse (Samdal 2009; Karasek og Theorell 1990). Hovedfokuset
i en helsefremmende skole er således en hel-skole-tilnærming der alle
parter i skolesamfunnet involveres i både beslutninger om målsettinger
og utvikling og implementering av tiltak.
Hva kan SHE gjøre for den enkelte skole?
SHE blir omtalt som et av de ledende internasjonale nettverkene
innenfor skolebasert helsefremmende arbeid. I Europa er det et økende
antall forskere og praktikere med skole- og helsefaglig bakgrunn som
er interessert i og involvert i utvikling og implementering av helsefremmende skoler. Basert på erfaringer fra en rekke land, deriblant Norge,
tilbyr SHE-nettverket på en enkel måte tilgang til informasjon, gode
eksempler på hvordan drive helsefremmende arbeid i skolen, kontakter
og utveksling av informasjon. På denne måten kan det internasjonale
samarbeidet bidra til å minimere duplisering i utvikling av tiltak, gjennom å tilby eksempler og rammeverk som fremmer og viderefører
46
innovasjonsarbeid i skolen. SHE-nettverket vurderes å være interessant for dem som jobber innenfor utdanningssektoren, helsesektoren,
barnevern og andre tilsvarende sektorer. Medlemskap i SHE-nettverket
er åpent for alle skoler, organisasjoner og individuelle praktikere som er
interessert i helse- og trivselsfremmende arbeid i skolen.
SHE-nettverket tar også initiativet til å organisere internasjonale konferanser om helsefremmende arbeid i skolen. Her møtes praktikere og
forskere for å dele erfaringer, utveksle evidensbasert kunnskap og bidra
til å sette skolebasert helsefremmende arbeid høyere på den nasjonale
og internasjonale agendaen. Den seneste europeiske konferansen ble
holdt i Vilnius i Litauen i juni 2009, og den bar navnet «Better schools
through health». Her deltok til sammen 300 spesialister fra utdannings-, helse- og sosialsektoren, sammen med politikere, representanter fra foreldre- og ungdomsorganisasjoner og forskere fra hele Europa
(Buijs 2009). Et av resultatene fra konferansen er Vilnius-resolusjonen
(kan lastes ned fra www.schoolsforhealth.eu) som gir retning for den
videre utviklingen av helsefremmende skoler i Europa.
Alle som er interessert i helsefremmende arbeid i skolen, er invitert
til å delta i og knytte seg til SHE-nettverket. SHE har egne aktive nettsider der man kan finne veiledninger og annet materiell som kan være
nyttig for eget utviklingsarbeid. I tillegg blir det produsert nyhetsbrev
som man kan abonnere på (www.schoolsforhealth.eu).
Forskning om skolebasert helsefremmende arbeid
SHE-nettverket har også knyttet til seg en egen forskergruppe. Denne
forskergruppen er en sammenslutning av forskere og forskningsinstitusjoner fra SHE-medlemsland rundt om i Europa. Forskergruppen har
som mål å støtte opp om etableringen av helsefremmende skoler og
tiltak, gjennom å stimulere, legge til rette for og koordinere ulike typer
forskning om helsefremmende arbeid i skolen. Alle med forskerbakgrunn og interesse for skolebasert helsefremmende arbeid er velkomne
til å delta i forskergruppen.
Med utgangspunkt i erfaringer og forskning fra det tidligere
europeiske nettverket av helsefremmende skoler, det videreførte SHEnettverket samt andre internasjonale initiativer med helsefremmende
arbeid i skolene er det utviklet et sett retningslinjer for hvordan fremme
helse i skolen (IUPHE 2008). Erfaringene fra disse initiativene har alle
det til felles at de har hatt et fokus på skolen som helhet, med en forståelse av at alle sider og aspekter ved skolen har potensiell innflytelse på å
fremme god helse. Ifølge disse retningslinjene kjennetegnes en helsefremmende skole ved at den 1) fremmer helse og trivsel for alle elevene,
2) bidrar til å forbedre elevenes læringsutbytte, 3) ivaretar sosial likhet
og rettferdighet, 4) sørger for et trygt og godt miljø, 5) legger til rette for
elevdeltakelse og empowerment, 6) skaper bindeledd mellom helse og
utdanningstema og -systemer, 7) ivaretar personalets helse og trivsel,
8) samarbeider med foreldre og nærmiljøet, 9) integrerer helse i hele
skolens virksomhet, 10) setter seg realistiske og kunnskapsbaserte mål
og 11) søker kontinuerlig forbedring gjennom regelmessig oppsyn med
og evaluering av pågående helsefremmende innsatser (IUPHE 2008,
Achieving health promoting schools, kan lastes ned fra www.iuhpe.org).
I Norge har forskningen på helsefremmende skoler lagt vekt på iden-
tifisering av tilnærminger til hvordan en best mulig kan implementere
aktiviteter som imøtekommer retningslinjene presentert over. Lærernes motivasjon og interesse for arbeidet og i hvilken grad de erfarer at
satsingen er forenlig med skolens verdier og oppgaver, er funnet å være
en viktig faktor for deres deltakelse i satsingen (Tjomsland mfl. 2009a).
Studier fra de norske skolene viser også at læreres deltakelse stimuleres
av gode planleggingsprosesser som involverer deltakerne i skolemiljøet,
utveksling og samarbeid med andre skoler som jobber med helsefremmende arbeid, og forankring av satsingen i skolens planer (Viig og
Wold 2005). De samme faktorene ser ut til å ha betydning for i hvilken
grad skolene opprettholder satsingen på helsefremmende arbeid fem
år etter at det nasjonale pilotprosjektet formelt ble avsluttet. (Tjomsland
mfl. 2009b). En viktig faktor for å få til både en god implementeringsprosess og videreføring av satsingen synes derfor å være et samspill
mellom å stimulere lærernes individuelle motivasjon til å engasjere seg
i satsingen og organisatorisk tilrettelegging for satsingen. Ledelsens
rolle i den organisatoriske tilretteleggingen og som inspirator for satsingen ble funnet å spille en avgjørende rolle både for implementeringen
og for videreføringen av prosjektet (Viig og Wold 2005; Tjomsland mfl.
2009b; Tjomsland mfl. 2010). Tilsvarende faktorer er også funnet å
være viktige ikke bare for læreres deltakelse, men også for integrering
og implementering av helsefremmende skoletilnærminger i andre land
(Bowker & Tudor-Smith 2000; Deschenes et al. 2003; Inchley et al.
2007).
Hvordan komme i gang med helsefremmende arbeid
i skolen?
Skoler som ønsker å integrere helsefremmende arbeid i skolen, vil
få gode ledetråder og tips gjennom nettsidene til SHE-nettverket.
Basert på de norske erfaringene er de viktigste elementene for vellykket endringsarbeid å arbeide systematisk med 1) analyse av behov og
formulering av målsetting, 2) identifisering av eksisterende effektive
tiltak eller utvikling av tiltak som kan bidra til å nå skolens målsettinger,
3) involvering av lærere, elever, foreldre og andre relevante parter, som
for eksempel skolehelsetjenesten og 4) aktiv deltakelse og tilrettelegging
fra skolens ledelse. Nærmere beskrivelse av prinsipper for arbeidet er
publisert tidligere (Samdal 2009; Samdal, Wold og Viig 2001)
Referanser
Bowker, S og Tudor-Smith, C. (2000): The Health-Promoting School in
Wales: an Overview. Health Education; 100 (4): 154–60.
Buijs, G. (2009): Better Schools through Health: Networking for Health
Promoting Schools in Europe. European Journal of Education; 44 (4),
Part I: 507–520.
Cushman, P. (2008): Health Promoting Schools: a New Zealand Perspective. Pastoral Care in Education; 26 (4): 231–241.
Deschenes, M., Martin, C. og Jomphe-Hill, A. (2003): Comprehensive
Approaches to School Health Promotion: How to Achieve Broader
Implementation? Health Promotion International; 18 (4): 387–96.
Inchley, J., Muldoon, J. og Currie, C. (2007): Becoming a Health Promoting School: Evaluating the Process of Effective Implementation in
Scotland. Health Promotion International; 22 (1): 65–71.
IUPHE (2008): Achieving Health Promoting Schools: Guidelines for
Promoting Health in Schools, 2. ed. International Union for Health
Promotion and Education. http://www.iuhpe.org/uploaded/Publications/Books_Reports/HPS_GuidelinesII_2009_English.pdf
IUPHE (2009): Promoting Health in Schools: From Evidence to Action.
International Union for Health Promotion and Education. http://
www.iuhpe.org/uploaded/Activities/Scientific_Affairs/CDC/PHiSE&A_3Mar2010_WEB.pdf
Karasek, R. og Theorell, T. (1990): Healthy Work: Stress, Productivity,
and the Reconstruction of Working Life. New York: Basic Books.
Samdal, O. (2009): Trivsels- og helsefremmende arbeid i skolen. I:
Klepp, K.-I. & Aarø, L.E. (red.): Ungdom, livsstil og helsefremmende
arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk: 321–345.
Samdal, O., Wold, B. og Viig, N.G. (2001): Helse- og trivselsfremmende
arbeid i skolen: Hvorfor og hvordan. Spesialpedagogikk; 5: 22–28.
St. Leger, L., Kolbe, L., Lee, A., McCall, D.S. og Young, I.M. (2007):
School Health Promotion. Achievements, Challenges and Priorities.
I: McQueen, D. og Jones, C. (eds.): Global Perspectives on Health Promotion Effectiveness. New York: Springer Science & Business Media:
107–124.
Tjomsland, H., Iversen, A. og Wold, B. (2009a): The Norwegian
Network of Health Promoting Schools: A Three-Year Follow-Up Study
of Teacher Motivation, Participation and Perceived Outcomes. Scandinavian Journal of Educational Research; 53 (1): 89–102.
Tjomsland, H.E., Larsen, T., Samdal, O. og Wold, B. (2010): Sustaining
Comprehensive Physical Activity Practice in Elementary School: A Case
Study Applying Mixed Methods. Teachers and Teaching: Theory and
Practice; 16 (1): 73–95.
Tjomsland, H.E., Larsen, T.M.B., Viig, N.G., og Wold, B. (2009b):
A Fourteen Year Follow-Up Study of Health Promoting Schools
in Norway: Principals’ Perceptions of Conditions Influencing Sustainability. The Open Education Journal; 2: 54–64, doi:
10.2174/1874920800902010054
Viig, N.G. og Wold, B. (2005): Facilitating Teachers’ Participation in
School-Based Health Promotion – A Qualitative Study. Scandinavian
Journal of Educational Research; 49.(1): 83–109.
WHO (1999): The European Network of Health Promoting Schools:
The Alliance of Education and Health. Copenhagen, WHO Regional
Office for Europe.
«Medlemskap i SHE-nettverket er åpent for alle skoler, organisasjoner og
individuelle praktikere som er interessert i helse- og trivselsfremmende
arbeid i skolen.»
47
H
65
D
ss
GU
annonser: Øst-Norge
16
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
Halden kommune
A L D EN
M ED O
Halden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo –
20 min. fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunen
ligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivt
kultur- og organisasjonsliv i kommunen, som har ca. 28.000
innbyggere. Byen har høgskoler for bl.a. lærerutdanning,
økonomi, informasjonsteknologi og samfunnsfag.
Eidsberg kommune
Vil du bli vår neste rektor?
Administrativ stilling – grunnskolen i Halden
Midlertidig stilling ledig som
enhetsleder/rektor ved Iddevang skole
Eidsberg kommune har ledig 100 % stilling som rektor ved
Kirkefjerdingen skole fra 1.8.2011.
For fullstendig annonse, se vår hjemmeside
www.eidsberg.kommune.no
Søknadsfrist 10. juni 2011
Tiltredelsesdato: 01.08.11.
Aktuelle søkere til rektorstillingen vil bli innkalt til intervju.
Opplysninger om rektorstillingen fås ved henvendelse til rektor Ann
Kariin Kildal, tlf. 69 19 61 64,
e-post: [email protected],
eller kommunalsjef Marie E. Axelsen, tlf. 69 17 45 84/951 98 109,
e-post: [email protected]
Rælingen kommune har ca. 16 000 innbyggere og ligger sentralt i Akershus fylke
med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du vil møte en moderne og
utviklingsorientert kommune med nærhet til både det urbane og det landlige.
Marikollen ungdomsskole
Fullstendig utlysingstekst er lagt ut på Halden kommunes hjemmeside:
www.halden.kommune.no
Rektor
Elektronisk søknad (ID 530) fylles ut på kommunens hjemmeside
under fanen «Ledige stillinger». CV vedlagt kopier av attester og
vitnemål leveres ved innkalling til intervju.
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finnes på
www.ralingen.kommune.no. Søkere kan ikke skjermes fra offentlig
søkeliste. Søknadsfrist: 10. juni 2011
Søknadsfrist til stillingen: 10. juni 2011.
Ski kommune
Fredrikstad med er med sine vel 72.000 innbyggere, Norges sjette største by,
sentralt beliggende i Østfold ved utløpet av Glomma. En urban bykjerne
i et innbydende og vidstrakt kulturlandskap strekker seg mot skjærgård og
hav. Fredrikstad er kjent for sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner.
Gamlebyen er nordeuropas best bevarte festningsby – en levende bydel.
Sommerbyen, Teaterbyen, Fotballbyen, Plankebyen, Mediebyen og Skutebyen
forteller om et mangfoldig tilbud. Fredrikstad gir et godt bolig- og tjenestetilbud
til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår. Fredrikstad har et variert miljøog teknologibasert næringsliv. Rygge flyplass når du på 20 minutter, Oslo på en
time og Gøteborg på vel to timer. Det er et mål at alle i Fredrikstad kommune
skal oppleve nærhet, likeverd, trygghet og trivsel.
Virksomhetsleder/rektor ved
Borge ungdomsskole
Ved Borge ungdomsskole er det f.o.m. snarest ledig stilling som
virksomhetsleder/rektor.
Fullstendig utlysning se: www.fredrikstad.kommune.no
Søknadsfrist: 14. juni 2011
”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode
og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.
BARNEHAGESEKSJONEN
SPESIALPEDAGOG / VERNEPLEIER
100 % stilling, vikariat fra 12.09.2011 – ca. 31.07.2012.
Stillingen inngår i Spesialpedagogisk team. Arbeidsområde er
spesialpedagogiske tiltak med barn i barnehagealder, med hjemmel
i opplæringsloven.
Det søkes etter en person som spesielt skal arbeide med barn innen
autismespekteret. Det er ønskelig med erfaring fra systematisk
trening og strukturerte opplegg for barn.
Det kreves grunnutdanning som førskolelærer, samt mastergrad
i spesialpedagogikk eller utdanning tilsvarende 1. eller 2. avdeling
spesialpedagogikk, eller annen relevant høyskoleutdanning
f.eks. vernepleier.
Lønn etter tariffavtale, avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet.
Vanlige kommunale tilsettingsvilkår, arbeidstids- og ferieordninger.
Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Irene Eriksen Mørk
tlf. 64 87 84 69 eller barnehagekonsulent Ketil Aldrin tlf. 64 87 86 33.
Søknad m/ CV sendes fortrinnsvis elektronisk på
http://www.ski.kommune.no/NYHETER-OG-KUNNGJORINGER/
Ledige-stillinger-i-ski-kommune/ Ved bruk av skriftlig søknad sendes
søknad med CV, kopier av vitnemål og attester til Ski kommune,
Barnehageseksjonen, postboks 3010, 1402 Ski.
Den som ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest
i forhold til tuberkulose og politiattest av ny dato.
Søknadsfrist 14. juni 2011.
Saksnr. 1108.
48
Nes kommune
Vestby kommune
Vestby skole var ny i september 2008 og ligger ved Vestby
Ved Pedagogisk tjeneste (PT) er det ledig en 100 % stilling som PPrådgiver / spesialpedagog for tiltredelse snarest mulig.
PT består av pedagogisk-psykologisk tjeneste og pedagogisk
veiledningstjeneste. Tjenesten støtter skoler og barnehager i arbeid
med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Vi arbeider med
individ- og systemrelaterte oppgaver, inkl sakkyndighetsarbeid, for å
legge opplæringa bedre til rette for elever / barn med særskilte behov.
Vi ønsker nye medarbeidere med hovedfag / mastergrad innen
pedagogikk / spesialpedagogikk. Søkere med annen relevant
utdanning vil bli vurdert. Det er ønskelig at den nye medarbeideren har
kompetanse innenfor logopedi.
Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet.
Søkere må ha førerkort og disponere bil.
Spørsmål om stillingen kan rettes til leder av PT, Mona Andersen,
tlf. 63 91 11 17.
Søknadsfrist 18.06.11.
Husk å merke søknaden med ref.nr 2011/1971 og ID-nr. 586.
Pedagogiske ledere
Det er ledige stillinger ved flg. barnehager:
Skogbygda barnehage:
2 100% faste stillinger som pedagogisk leder fra 01.08.11.
Kontakt fung.styrer Wenche Blådammen, tlf. 63 90 87 10 , for nærmere
informasjon.
Auli barnehage:
1 100% fast stilling som pedagogisk leder fra 01.08.11.
Kontakt styrer Eva Hammeren, tlf. 63 90 63 25, for nærmere
informasjon.
Svarverud barnehage:
1 100% vikarstilling som pedagogisk leder fra 01.08.11 til feb./mars
2012. Kontakt styrer Grethe Skårerhøgda, tlf. 63 91 26 50, for nærmere
informasjon.
Kvalifikasjonskrav:
Godkjent førskolelærerutdanning.
Vi søker en person som er faglig engasjert, tar initiativ, viser
fleksibilitet, har gode samarbeidsegenskaper og evnen til å motivere og
inspirere. Personlige egenskaper vil bli tillagt vekt.
Søknadsfrist 17.06.11.
Vennligst merk søknaden med ref.nr. 2011/1976, og ID nr. 587.
Undervisningsinspektør
Ved skolen blir det ledig hel stilling som undervisningsinspektør.
Det er en forutsetning med tiltredelse i stillingen 01.08.11.
Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside
www.vestby.kommune.no
Søknadsfrist 17. juni 2011
Kongsvinger kommune
Kongsvinger Kommune
www.kongsvinger.kommune.no
Tlf. 62 80 80 00 Faks: 62 80 80 10
[email protected]
Ledige stillinger
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
PP-rådgiver / logoped i Pedagogisk
Tjeneste
annonser: Øst-Norge
sentrum, ca. 15 min. fra Vestby stasjon.
Skolen ligger vakkert til og er universelt utformet.
Roverud barne- og ungdomsskole
• Engelsklærer
Søknadsfrist: 17. juni
Barn- og ungeenheten
• Logoped - 2. gangs utlysning
Søknadsfrist: 10. juni
Holt Ungdomsskole
• Vikariat for lærer
Søknadsfrist: 10. juni
For stillingene:
Kongsvinger kommune ønsker å motta alle søknader elektronisk.
For mer informasjon og fullstendig utlysningstekst:
www.kongsvinger.kommune.no eller kontakt
Servicetorget tlf. 62808000
For stillingene gjelder:
Lønns- og tilsettingsvilkår etter gjeldende lover, reglement og
tariffavtale. Medlemskap i Kommunal Landspensjonskasse/Statens
Pensjonskasse. De som blir tilsatt, må legge frem politiattest før
tiltredelse.
Papirsøknad med CV sendes Nes kommune, etat for skole og
barnehager, postboks 114, 2151 Årnes.
Kopier av attester og vitnemål tas med ved event. intervju.
Søkere oppfordres til å søke på elektronisk søknadsskjema, som
ligger på Nes kommunes hjemmeside. Nødvendige opplysninger om
utdanning og praksis må fylles ut.
Opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har
oppfordret om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Dersom oppfordringen
ikke blir tatt til følge, blir søkeren varslet om dette, jf. Offentleglova §25.
Neste utgivelse 17.06
For tekniske spesifikasjoner
www.utdanningsnytt.no
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
49
annonser: Øst-Norge
Hol kommune
– Vi sees på Geilo!
Kommunalsjef oppvekst
og kultur
Nærmere opplysninger ved henv. rådmann Eyvind Alnæs
tlf 404 29 232
eller http://www.sor-odal.kommune.no ledige stillinger.
Vi ønsker å motta alle søknader elektronisk:
https://min.e-kommune.no/sor-odal_kommune
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
Merk søknaden med arkivsaksnummer: 11/1036
Hol Ungdomsskole på Geilo søker:
Inntil 2 stk undervisningsstillinger i 100 %,
1 fast og 1 vikariat f.o.m. 01.08.11–30.07.12.
Lærere med kompetanse i: Tysk, musikk, matematikk og norsk.
Søknadsfrist : 13. juni 2011.
Søknadsfrist: 20. juni 2011
Se fullstendig stillingsutlysning på
http://www.hol.kommune.no/Ledige-stillinger/
Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søker til
stillingen kan bli offentliggjort selv om søker ikke ønsker å
stå på den offentlige søkerlisten, jfr. Offl. § 25.
Mer info om kommunen og Geilo på www.geilo.no eller
www.holungdomsskole.no
Søknad med CV sender du til: [email protected] eller
Hol kommune, personalkontoret, 3576 Hol.
Sør-Odal kommune, Øgardsvegen 2, 2100 Skarnes
www.sor-odal.kommune.no
Tolga kommune
Spennende rektorstilling i
Øvre Eiker Kommune !
Søknadsfrist: 16. juni 2011.
Tolga kommune søker
– Virksomhetsleder Tolga skole
Vil du bli rektor på vår 1-10 skole der det er:
Rådhuset
3300 Hokksund
Tlf. 32 25 10 00
Fax 32 25 10 90
Fullstendig utlysning fi nnes på kommunens
hjemmeside.
Vi ber om at det søkes via vårt elektroniske
søknadsskjema som ligger på hjemmesiden
www.ovre-eiker.kommune.no
– En aktivt og bevisst skoleeier
– En meget kompetent lærerstab
– Dyktig, motiverte og læringsvillig elever
Les mer på kommunens hjemmesider: www.tolga.kommune.no
Opplysninger om stillingen kan rettes til rådmann Stein Halvorsen,
[email protected], telefon 414 72 123, eller
utdanningssjef Bent Kvisle, [email protected],
telefon 909 34 774.
Søknad sendes innen 10. juni til Tolga kommune,
Kommunehuset, 2540 Tolga.
Det bes om at CV vedlegges da denne benyttes som utvidet søkerliste.
Søkere som ber om konfidensiell behandling må oppgi og begrunne
dette. Det vises for øvrig til Offentlighetslovens § 25.
Stillingsannonse i Utdanning
kontakt Berit Kristiansen
[email protected]
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
50
• Internasjonalt miljø
• Ledelse
• Utviklingsarbeid
Dagens rektor skal videreutvikle seg nasjonalt og internasjonalt,
og Jareteigen Montessori søker en etterfølger som gjennom
motiverende og tydelig lederskap vil være en pådriver i
videreutviklingen av skolen og barnehagen. Stillingen byr på
store muligheter både faglig og personlig, gjennom kurs og
videreutdanning, et internasjonalt miljø samt konkurransedyktige
betingelser.
For mer informasjon om stillingen se www.delphi-consulting.no.
Kontakt Randi Flugstad/Gorm A. Berntzen, Delphi Consulting AS,
tlf 23 33 27 70. Søknad merkes 64857 og sendes snarest til
[email protected].
25 år • 1986 – 2011
Executive search - Lederutvelgelse • Delphi Consulting AS,
Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo, tlf. 23 33 27 70,
www.delphi-consulting.no
Tønsberg kommune
Virksomhetsleder/rektor
Husvik skole (Arkivsaknr. 11/4318)
Ledig fra ca. 01.01.2012 (evt. tidligere)
Ved evt. intern omrokering kan det bli ledig stilling som skoleleder på
en av de andre skolene i kommunen.
Se fulltekst og søknadsskjema på:
www.tonsberg.kommune.no - ledige stillinger
Vil du vite mer om stillingene, ta kontakt med kommunaldirektør
Pål Thalmann, telefon 918 50 425.
Søknadsfrist 22. juni 2011
15_Midt-Norge
LEDIG STILLING
Rektor/enhetsleder
Vi har ledig 100 % fast stilling som rektor/enhetsleder ved Sodin skole fra 1.8.11.
Bildebokas mange stemmer
- iscenesatt samspill
Torsdag 29. september 2011
For fjerde år på rad arrangerer
høgskolen bildebokkonferanse
på Notodden.
Vi byr på aktuelle og
spennende foredrag fra:
• Akin Duzakin
• Lars Aurtande
• Trine Solstad
• Ingvild Birkeland
• Bjørn Rørvik
• Øyvind Torseter
• Liv Andrea Mostøl
• Per Dybvig
annonser: Øst-Norge/MiDt-Norge/kuNNgjØriNger
REKTOR/DAGLIG LEDER
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
Jareteigen Montessori skole og barnehage er
2 private stiftelser som er samlokalisert i godt
tilpassede lokaler på Jareteigen i Tønsberg
kommune. Skolen og barnehagen deler
administrativ ledelse som rapporterer til styret i
begge stiftelsene. Virksomheten fremstår som et
fyrtårn i Norge innenfor Montessori, og har et
sterkt faglig team med internasjonalt tilsnitt.
Jareteigen har barnehage (1-6år) med 54 plasser
og skole med ca 70 elever (1-7.kl) samt SFO
tilbud. Virksomheten har 23 faste årsverk, stabil
økonomi, jevn tilgang på elever og et godt
samarbeid med kommune, fylke og andre
Montessoriaktører.
For påmelding og informasjon se
www.hit.no/bildebokkonferansen
eller send oss en e-post:
[email protected]
For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med rådmann
Torger Aarvaag, tlf. 72 46 01 04, mob. 918 49 908.
Søknadsfrist: 13. juni 2011
Søknaden sendes elektronisk via Hemne kommune sin hjemmeside
www.hemne.kommune.no – her finner du også fullstendig utlysningstekst.
Iht. offentlighetslovens § 25 kan opplysninger om
søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet
om ikke å bli ført opp på søkerlisten
51
annonser: kuNNgjØriNger
SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning. SIU er
et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.
Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.no
Etterutdanning i Europa
Lærere kan søke om stipend for å delta på kurs
og hospiteringsopphold i Europa.
Stipendet dekker reise og kursavgift og gir tilskudd til opphold.
Lærere og andre ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole,
voksenopplæring og lærerutdanning kan søke.
Man kan reise til alle land som deltar i EUs program for livslang læring.
For mer informasjon og søknadsskjema: www.siu.no
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
Utdanningsledelse
Studieåret 2011 – 2012 gjennomføres studium i
Utdanningsledelse ved Høgskulen i Volda. Studiet er på
masternivå, og har et omfang på 30 studiepoeng.
Studiet retter seg mot lærere og ledere på alle nivå i vårt utdanningssystem.
Studiet kvalifiserer for ledelse av utviklingsarbeid og lederoppgaver på
organisasjonsnivå, på kommunalt administrativt nivå og på politisk nivå
(skoleeiernivå).
Studiet organiseres som deltidsstudium med samlinger i Volda. Studiet
kan tas som frittstående videreutdanningsmodul eller som valgfri del av
Mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging og leiing i Volda.
Undervisning legges høst- og vårsemesteret med i alt åtte todagerssamlinger med hovedtemaene:
Ledelse, læring og utvikling
• Skoleperspektiv
• Samfunnsperspektiv
• Utviklingsperspektiv
Skolen som organisasjon, mellom politikk, forvaltining og profesjon
• Grunnleggende organisasjonsteori
• Ledelse i ulike organisasjonsperspektiv
• Ledelse av utvikling i organisasjoner
• Arbeide i offentlig virksomhet/offentlige organisasjoner.
Studieavgift: Kun semesteravgift
Søknadsfrist: Løpende opptak fram til studiestart
Studiestart: Uke 36
Kontakt: Koordinator – Ann Iren Høgalmen, T: 70 07 51 37,
e-post: [email protected]
Fagansvarlig: Roy-Asle Andreassen, T: 70075257, e-post:[email protected]
www.hivolda.no
52
Søknadsfrist:
• 16. september (for kurs med oppstart etter 1. januar 2012)
Det aktuelle kurset må være avsluttet innen 30. april 2012.
53
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
annonser: kuNNgjØriNger
Fagrikt fellesskap
Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen
for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.
230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap.
Det bladet du holder i hånden er ett av dem.
- først og fremst på sitt område
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
lov og rett.
Fortrinnsrett for en ansatt som er
overtallig i kommunen – tilsetting
> Dersom en arbeidstaker har vært
ansatt hos arbeidsgiver i minst tolv
måneder i løpet av de siste to årene,
men er blitt sagt opp på grunn av
overtallighet, vil vedkommende ha
fortrinnsrett til en stilling i samme
kommune hvis det oppstår en stilling som arbeidstakeren er kvalifisert til. Fortrinnsretten varer ett år
etter at arbeidstakeren ble sagt opp.
Reglene om fortrinnsrett
Arbeidsmiljøloven kapittel 14 regulerer retten til fortrinnsrett. Arbeidsmiljøloven paragraf 14–2 fastslår at
arbeidstaker som er sagt opp på
grunn av virksomhetens forhold,
har fortrinnsrett til ny ansettelse i
samme virksomhet, med mindre
det gjelder en stilling som arbeidstakeren ikke er kvalifisert for.
Fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven paragraf 14–2 forutsetter
at arbeidstakeren er kvalifisert for
stillingen. I dette ligger det et krav
om at den overtallige arbeidstakeren har de nødvendige faglige og
personlige kvalifikasjonene. Det er
likevel ikke et krav om at søkeren er
best kvalifisert. Det er nok at søkeren er tilstrekkelig kvalifisert for
stillingen. Dersom mangler ved de
faglige og personlige kvalifikasjonene kan rettes opp ved kortvarig
og supplerende utdanning, skal
søkeren tilsettes på betingelse av at
vedkommende tar en slik tilleggsutdanning.
Lovens ordlyd innebærer altså
at arbeidsgiver ikke fritt kan velge
den beste kvalifiserte søkeren dersom det finnes en søker som er
tilstrekkelig kvalifisert og med fortrinnsrett.
«Dersom mangler ved de faglige og personlige kvalifikasjonene kan rettes opp ved kortvarig og supplerende
utdanning, skal søkeren tilsettes på betingelse av at
vedkommende tar en slik tilleggsutdanning.»
Saksbehandling
Kommunen og det offentlige skiller
seg fra det private ved at kommunen har en plikt til å sørge for en
saklig og forsvarlig saksbehandling.
Det er et grunnleggende ulovfestet krav til all offentlig forvaltning
at avgjørelsene skal være saklig
begrunnet, jf. forvaltningsloven
paragraf 24 og 25. Selv om disse
bestemmelsene ikke i utgangspunktet gjelder for tilsettingssaker,
jf. forvaltningsloven paragraf 3,
betyr ikke det at tilsettingsmyndigheten er unntatt fra plikten til å gi
en saklig begrunnelse samt sørge
for en forsvarlig saksbehandling.
I tråd med god forvaltningsskikk skal saksbehandlingsprosessen nedtegnes skriftlig. Hensynet er
at partene i ettertid skal ha muligheten til å etterprøve og dokumentere det faktiske grunnlaget for
avgjørelsen, herunder om søkeren
med sin utdannelse og erfaring
oppfyller kompetansekravene i stillingen. Dersom kommunen ikke
følger god forvaltningsskikk, kan
dette føre til at avgjørelsen blir satt
til side dersom det er grunn til å
tro at avgjørelsen ikke bygger på et
saklig grunnlag og/eller det er tatt
utenforliggende hensyn.
Kommunen har også en plikt til
å gi en tilbakemelding på henvendelser fra en søker om forbigåelse
Av: Vidar Raugland
Foto: Erik M. Sundt
> advokat
Arkivfoto: Erik M. Sundt
og fortrinnsrett etter tilsettingsvedtaket. God forvaltningsskikk tilsier at forvaltningen skal svare på
henvendelser fra en søker etter at
tilsettingsvedtaket er truffet. Dette
gjelder særlig saker med overtallighet hvor kommunen har en forpliktelse til å skaffe arbeidstakeren
annet passende arbeid.
blir forbigått i strid med reglene
om fortrinnsrett, kan kommunen
bli pålagt å tilsette den forbigåtte
søkeren i stillingen samt betale
erstatning.
Virkninger av brudd
på reglene
Dersom kommunen ikke har fulgt
god forvaltningskikk og en søker
55
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
fra forbundet.
Kompetanse
må verdsettes
> Utdanningsforbundet har mange
medlemmer som er ansatt i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), i spesialpedagogiske kompetansesentre, i
det lokale barnevernet, i barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF-etat), i
barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), i habiliteringstjenesten og i Nav. Eller de jobber som
rådgivere eller saksbehandlere ved fylkesmannskontorene, i opplæringsetaten i kommunene, i departement og
i direktorat. Det er dette vi kaller støt- Gunnar Opstad
tesystemene til barnehage og skole.
> medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet
Et fellestrekk for disse medlem- Foto: Marianne Ruud
mene er lang utdannelse og høy
kompetanse. I den ene NOU-en og
stortingsmeldingen etter den andre fremheves det hvor viktige disse funksjonene er for at barnehage og skole skal kunne gi et godt og forsvarlig
tilbud til barn og unge. Stortingsmelding 18 Læring og fellesskap vektlegger kompetanse og kompetanseutvikling for både PPT og Statped som en
viktig forutsetning for å videreutvikle disse tjenestene. I Helsedirektoratets
handlingsplan for habilitering av barn og unge fra 2009 fremheves hvor
viktig et tett samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten
er, for å gi barn og unge best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Og i BUP-ene og ved sykehusene
er spesialpedagogen og den kliniske pedagogen med sin solide erfaring
fra barnehage og skole og sin kompetanse ofte en avgjørende krumtapp
for å kunne forstå vanskene rundt et barn og kunne gi et hensiktsmessig
og tjenlig tilbud til de som henvises til BUP og habiliteringstjenesten.
Utdanningsforbundet har i sin uttalte lønnspolitikk at utdanning og
kompetanse skal verdsettes. I sentralstyrets strategiske plan heter det:
«Utdanningsforbundet arbeider for verdsetting av kompetanse, for lønnsforhold som er rekrutterende, … Dette er forutsetninger for at man i hele
utdanningssystemet skal kunne rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, lærere, lærerutdannere, ledere og ansatte i faglig og administrativt
støttesystem.»
Men fra svært mange av våre medlemmer i PPT, Statped, BUP, HAB og
det øvrige støttesystemet får jeg stadige meldinger om at de ikke opplever
at deres utdanning og kompetanse verdsettes. Mange fortviler, fordi de
opplever at de «taper» titusener hvert eneste år sammenlignet med andre
med tilsvarende utdannelse og kompetanse. Stadig flere steder har man
vansker med å rekruttere nye pedagoger i disse stillingene, fordi lønnsnivået er for lavt. Av og til hører jeg både tillitsvalgte og andre medlemmer
si: Slutt å klage. Dersom dere ikke er fornøyd med den lønna dere har, kan
dere jo bare gå tilbake til skolen. Nei, det skal dere ikke. For vi trenger dere
der dere er. I støttesystemene rundt barn og unge. Løsningen ligger ikke
der. Vi må heller fortsette å intensivere arbeidet for en bedre lønnsmessig uttelling for utdanning og kompetanse. Jeg oppfordrer våre lesende
arbeidsgivere til å ta vare på pedagogene i støttesystemene og betale dem
for det utdannelse og kompetanse er verdt.
56
Utdanningsforbundet
Sør-Trøndelag
Sommerveita 4-6, 7011 Trondheim
Tlf.: 73 53 84 00,
[email protected]
Lisbet Strickert, leder
Tlf.: 73 53 84 01 / 91 33 95 29,
[email protected]
Unni E. Hegstad, nestleder
Tlf.: 73 53 84 02 / 72 55 75 82 / 95 14 85 53,
[email protected]
Trond Hedde Bergh, styremedlem
Tlf.: 73 55 98 39 / 90 87 00 55,
[email protected]
Brynhild Henriksen, styremedlem
Tlf.: 73 53 84 11 / 72 59 12 58 / 99 47 45 54,
[email protected]
Pål Heide Kielland, styremedlem
Tlf.: 72 86 78 87 / 93 05 39 88,
[email protected]
Hans Johan Lieng, styremedlem
Tlf.: 73 53 84 10 / 99 39 34 65,
[email protected]
Tor Melhus, styremedlem
Tlf.: 73 53 84 18 / 90 77 29 08,
[email protected]
Marit Magnussen Nordbotn, styremedlem
Tlf.: 95 88 87 56 / 73 94 43 83 / 95 88 87 56,
[email protected]
Ingeborg Nordbø Slettahjell, styremedlem
Tlf.: 73 53 84 25 / 41 69 89 04,
[email protected]
John Ola Snuruås, styremedlem
Tlf.: 73 53 84 18 / 98 43 61 15,
[email protected]
Medlem Monica Ølmheim
Tlf.: 97 95 65 20,
[email protected]
Medlem Jorid Oline Østvik
Tlf.: 73 53 84 24 / 73 53 35 69 / 92 62 75 18,
[email protected]
Hans Johan Lieng, HTV-KS-F
Tlf.: 73 53 84 10 / 99 39 34 65,
[email protected]
Dag Mæhle, Vara HTV-KS-F
Tlf.: 91 78 38 77,
[email protected]
Ingeborg Nordbø Slettahjell, Vara HTV-KS-F
Tlf.: 73 53 84 25 / 41 69 89 04,
[email protected]
Læreren er viktigst
> Den største utgiftsposten i norske skoler er
lærernes lønn. Det passer godt med at læreren
er den viktigste faktoren som påvirker elevenes
læring. Hvor store utgiftene er, avhenger av
lærernes lønnsnivå og antallet lærere. Lønnsnivået er temmelig likt over hele landet, og antallet
lærere er avhengig av antall elever på skolen.
Likevel varierer ofte lønnsutgiftene mellom like
store skoler i Norge ganske mye. Hvorfor?
Haldis Holst
> 1. nestleder i Utdanningsforbundet
Foto: Tom-Egil Jensen
Hovedårsaken er enkel: Antall elever per lærer
varierer mye i norske skoler. Noen av årsakene
til dette er åpenbare og handler om at Norges
geografi og kommunale organisering bestemmer en struktur av små og større skoler. Men
selv etter å ha tatt hensyn til slike årsaker, finner
vi store forskjeller i forholdstallet mellom lærere
og elever.
Når ansvarlige norske politikere blir konfrontert
med dette faktum, er svaret oftest at målet om
likeverdig opplæring må realiseres gjennom forskjeller. Det tror jeg de fleste er enige i. Omfanget av lærerinnsats som rettes mot ulike elever,
skal og må variere dersom opplæringstilbudet
skal være likeverdig og rettferdig. Men det blir
en kortslutning i dette argumentet når de nevnte
politikerne ikke kan begrunne hvorfor det totale
behovet for lærere ved skole A er større eller
mindre enn ved skole B.
«Det finnes ikke saklige argumenter mot
å regulere en minstestandard for forholdet
mellom antall lærere og elever på en skole.»
fordelt i henholdsvis store eller små elevgrupper. Det eneste kjente forskningsprosjektet som
tilfredsstiller disse kriteriene, viser at mindre
elevgrupper gir bedre resultater, særlig for de
elevene som har de dårligste forutsetningene
for læring i skolen. Og enda bedre, virkningen
er varig.
Utdanningsforbundet mener at det finnes saklige argumenter for at det er flere elever per
lærerårsverk på noen skoler. Men det finnes
ingen saklige argumenter mot at alle skoler har
behov for et garantert minimum av lærere som
står i forhold til elevtallet dersom de skal kunne
ta på alvor oppdraget om å gi likeverdig utdanning til alle elever.
Regjeringen har lovet at en slik garanti skal på
plass. Vi har svært vanskelig for å forstå hvorfor
det tar så lang tid. Er regjeringens strategi at
dette skal innfris seint i regjeringsperioden og
med et lavt ambisjonsnivå, samtidig som den
politiske gevinsten tas ut i form av retorikk?
KS gjør i alle fall alt de kan for å motarbeide at
regjeringens uttalte mål på dette området skal
realiseres. Siste tiltak i så måte er et bestillingsverk fra PricewaterhouseCoopers. Men noe må
ha slått feil i bestillingen. Rapporten fra PwC
viser nemlig til fulle at kommunesektorens
hovedproblem er at de verken vil eller kan
etterleve ressursregler som skal sikre borgernes
rettigheter, nærmest samme hvor dårlig dette
ressursnivået er.
For å motivere flere unge til å bli lærere trengs
rammevilkår for yrkesutøvelsen som gir muligheten til å utøve yrket på en profesjonell måte.
Det er det eneste bærekraftige på sikt.
Neste kortslutning er den gjentatte påstanden
om at lærerinnsatsen målt i antall elever per
lærer ikke spiller noen rolle for elevenes læringsresultater. Det er ikke sant, selv om det aldri så
mye henvises til forskning. For det første er
denne forskningen basert på det som finnes av
tester eller eksamensresultater, som bare utgjør
en liten del av elevenes kortsiktige og målbare
læringsresultater. For det andre finnes nesten
ingen forskning som er basert på kontrollerte
og tilfeldige utvalg av elever og lærere som er
57
Utdanning > nr 11/3. juni 2011
fra forbundet.
> Disse sidene er utarbeidet av
kommunikasjonsavdelingen i
Utdanningsforbundet.
Skal rekruttere flere
førskolelærere
Utdanningsforbundet støtter departementets nye kampanje for å rekruttere flere
førskolelærere.
> Gjennom kampanjen «Har du det i deg?»
har søkningen til lærerstudiet økt med rundt
50 prosent, mens søkningen til førskolelærerstudiet har gått ned tre år på rad. Nå
håper Kunnskapsdepartementet å overføre
rekrutteringssuksessen rettet mot lærere til
førskolelærerstudiet.
– Det er en helt nødvendig og viktig satsing
for rekruttering. Men skal vi lykkes må det
følges opp med forpliktende tiltak når det
gjelder førskolelærernes arbeidsvilkår og lønn,
sier Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand til NTB.
Sjekk lærertet
med vår kalk
Regjeringen har programfestet en ressursnorm for lærere for skoleverket. Nå kan du finne ut hvor mange flere lærerårsverk din skole trenger
med vår nye kalkulator.
> Utdanningsforbundet mener det er viktig at
en slik minstestandard for en lærerressursnorm
kommer på plass raskt. I vår nye brosjyre forklarer vi nærmere hvorfor det er så viktig med
en nasjonal norm for lærertetthet.
En slik norm vil heve kvaliteten i skoleverket
og sørge for et likeverdig opplæringstilbud til
barn og unge. Den vil også styrke den tilpassede opplæringen ved at rammebetingelsene i
ordinær undervisning blir bedre.
Hvor mange flere lærere trenger vi? Nå kan
du ved hjelp av en excel-fil på nettsiden vår
beregne gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 og
2, samt gjennomsnittlig antall elever per klasse.
Du kan også beregne konsekvensen av ulike
normer for minste lærertetthet og behovet for
Brosjyren «Minstenorm for lærertetthet».
Tariffavtale med
barnehagekjede
Lærerne miste
Lav lønn
Tall Utdanningsforbundet har innhentet viser
at rundt 10.000 utdannede førskolelærere ikke
lenger er i yrket. Mange peker på at årsaken
er lav lønn.
> Almanakken er vedlagt dette nummeret
av Utdanning. Medlemmer som ikke mottar
Utdanning, får almanakken tilsendt i egen
sending.
Ønsker du ikke almanakken, kan du reservere deg på ’Min side’ på www.utdanningsforbundet.no eller sende e-post til medlem@
udf.no.
58
Kommuneproposisjonen for 2012
Kommuneproposisjonen for 2012 ble lagt fram
13. mai.
– Det er ikke spor etter regjeringens programfestede lærerressursnorm for skoleverket i
proposisjonen, sier Mimi Bjerkestrand.
Minstenorm for lærertetthet
I brosjyren om lærertetthet definerer Utdanningsforbundet dette som en gjennomsnittlig størrelse
på elevgruppa i ordinær undervisning, dvs. gjennomsnittlig antall elever som deler på én lærer i
undervisningen eller forholdet mellom antall elevtimer og antall lærertimer. Spesialundervisning er
med andre ord ikke medregnet i vår definisjon.
Vi har lenge arbeidet for en nasjonal minstestandard for lærertetthet i skoleverket. En
slik norm vil være en sikring av ressursene for
å skape rammebetingelser for mer fleksible
organiseringsformer.
Normen tar utgangspunkt i gjennomsnittlig antall elever i en undervisningssituasjon.
Med jevnt over stram kommuneøkonomi og en
utvikling mot stadig større kommunal frihet til å
foreta prioriteringer mellom velferdstjenestene,
er det behov for sterkere nasjonale føringer for
ressursinnsatsen i sektoren dersom alle elever
skal kunne få et likeverdig opplæringstilbud.
Læreren er den viktigste faktoren for elevenes
læring. Derfor er det viktig at alle skoler har
et antall kvalifiserte lærere som står i rimelig
forhold til antall elever.
Brosjyren finner du på www.utdanningsforbundet.no under grunnskole.
Mangler 4000 førskolelærere
Regjeringen skal bruke 25 millioner kroner
over en fireårsperiode for å øke rekrutteringen
til førskolelærerutdanningen.
Barnehagene mangler 4000 førskolelærere
for å oppfylle kravet om at styrer og pedagogisk leder skal ha pedagogisk kompetanse.
Almanakken
vedlagt Utdanning
eventuelt flere lærerårsverk på den enkelte skole.
> Utdanningsforbundet er fornøyd med at
barnehagekjeden Læringsverkstedet AS har
inngått tariffavtale med oss ved å bli medlem i
Private barnehagers landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A).
Tariffavtalen gjelder fra 1. mai i år. Vi ser
fram til positiv dialog, og trygge og gode lønnsog arbeidsvilkår for medlemmene våre.
Læringsverkstedet AS eier 39 barnehager i ulike
fylker. Les mer på www.laringsverkstedet.no.
Undersøkelser viser at 66 prosent av lærerne
og 40 prosent av rektorene i norsk skole mener
fokus på resultatet på nasjonale prøver i for
stor grad styrer skolenes prioriteringer.
> Undersøkelsene ble gjennomført for Utdanningsforbundet av Respons i november 2010
og i april i år.
Steffen Handal, sentralstyremedlem i
Utdanningsforbundet, sier at disse prøvene er
ttheten
kulator
www.UDF.NO
Meklingsløsning i Oslo
> Det ble løsning i meklingen i Oslo 24. mai
om kvelden. Les mer om resultatet på nettsiden vår.
Her kan du også lese om forhandlingene i
PBL–A som pågår i skrivende stund. Forhandlingene i KA, HSH og FUS vil foregå i slutten
av mai og i juni. Følg med på www.udf.no/
lonn2011.
Komm.prop for 2012
> Vårt høringssvar om kommuneproposisjonen
for 2012 kan du lese på www.udf.no.
Bruk valgsidene
> Bruk våre nettsider om kommunevalget.
Der finner du mye og god informasjon om
hva Utdanningsforbundet mener om sentrale
temaer i barnehage, grunnskole og videregående. Vi håper sidene hjelper medlemmer og
tillitsvalgte til å gjøre skole til et viktig tema i
lokalvalget. Valgsidene finner du på www.udf.
no/valg2011.
Nye publikasjoner
> Løn ved tilsetjing
> Om offentlig pensjon (revidert utgave)
Du finner dem på www.udf.no/
publikasjoner.
Ikke tillatt med
karakterer
Det er viktig at alle skoler har et antall kvalifiserte lærere som står i rimelig forhold til antall elever.
Foto: Ole walter Jacobsen
er troen på nasjonale prøver
ment som et middel for å hjelpe elevene, men
middelet har i økende grad blitt målet. Alt
fokus er på resultatene, ikke på utviklingen
til den enkelte elev. Det gjør at lærerne har
begynt å miste troen på disse testene, sier
han til NTB
I undersøkelsen svarer 56 prosent av
lærerne at de ikke er enige i at testene bidrar
til å øke elevenes motivasjon, og 43 prosent
mener økt prestasjonspress er en viktig årsak
til at motivasjonen faller hos elevene.
Utdanningsforbundet advarer spesielt mot
utviklingen i Oslo.
– Ingen andre kommuner driver en så stor
grad av kartlegging og testing som Oslo, og
ingen andre steder blir resultatene brukt mer
politisk enn i Oslo, sier Handal.
Les mer om resultatene og om undersøkelsen
på www.utdanningsforbundet.no.
> Utdanningsdirektoratet presiserer at karakterer på barnetrinnet ikke er lov. Bakgrunnen
er debatten om karakterer på barnetrinnet
som har gått i media den siste tiden.
Opplæringsloven er klar på at det ikke
er anledning til å gi verken muntlige eller
skriftelige karakterer. Forskrift til opplæringsloven § 3-4 sier at «I grunnskolen til og med
7. årstrinnet skal det berre givast vurdering
utan karakter».
Regelverket skiller ikke mellom muntlige
og skriftlige karakter. En muntlig karakter
er også en karakter, og lærere skal ikke gi
karakterer før på ungdomstrinnet. Kommunen, som skoleeier, skal sørge for at
lærerne har en praksis som ikke strider med
forskriften.
Regelverket skal sikre at elevene får oppfylt sine rettigheter, skriver direktoratet på
www.udir.no.
59
B-Postabonnement
ludensreklame.no
Returadresse: Utdanning
Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo
HAR DU FÅTT MED DEG ALT SOM
HAR SKJEDD I SALABY I DET SISTE?
Salaby er i rivende utvikling! Ikke bare blir det stadig flere gjester. Byen har også fått mange
nye innbyggere, nye oppgaver, elementer og læringsobjekter, laget i samarbeid med brukere.
Hvis du ikke har besøkt Salaby på en stund, bør du gjøre det nå!
Sirkuset er blitt
oppgradert, med mange
nye oppgaver.
Etter hvert kommer det
kartleggingsprøver i flere
fag, det gjør Salaby enda
mer nyttig.
Det er kommet flotte nye
naturfagsider, som bl.a.
inneholder årstidene.
De splitter nye engelsksidene har over 100
morsomme oppgaver, sanger
og lesetekster.