Transcript Utdanning nr 19/2011

Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke
Intervju | 22 – Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp
19
18. NOVEMBER 2011
utdanningsnytt.no
Hovedsaken Lærere og IKT
Digitale utfordringer
Redaksjonen
19
18. november 2011
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Innhold
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
William Gunnesdal
Journalist
[email protected]
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Lena Opseth
Journalist
[email protected]
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
12
Hovedsaken: lærere og ikt
Kravet til at lærere behersker datateknologi, blir stadig større.
men det mangler en helhetlig plan for hvordan de skal få den
nødvendige opplæringen.
Inger Stenvoll
Grafisk formgiver
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Grafisk formgiver
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Helga Kristin Johnsen
Markedskonsulent
[email protected]
Randi Skaugrud
Salgskonsulent
[email protected]
Berit Kristiansen
Salgskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Ståle Johnsen
Markedskonsulent/
korrekturleser
[email protected]
2 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Frisonen
For lærere fra Nordkapp videregående
skole er det ikke nok å bruke kunnskapene
sine i arbeidstida. Etter jobb samles de til
quiz, og med laget «Back to Basic» fikk de
dele TV-ruta med Dan Børge Akerø i beste
sendetid.
Innhold
Aktuelt
4
Aktuelt navn
10
Aktuelt
11
Hovedsaken
12
Kort og godt
18
Ut i verden
19
Min favorittlærer 20
Intervju
22
Reportasjer
24
Fotoreportasje 34
Friminutt
38
Frisonen
39
Bøker
Dilemma
Reportasje
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling ledig/
kunngjøringer
Minneord
Lov og rett
Fra forbundet
40
42
43
44
48
54
58
62
63
64
20
Min favorittlærer
Det var helt i orden å vise seg fram i timene til lærer Kirsten Mæhlum. Det
passet utmerket for Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen.
Utdanning på nettet
Leder
På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no
Utdanning
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2011: 145.512
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
trykk
Aktietrykkeriet
34
Fotoreportasje
– Dette var surt! Utdanning var med da elever
ved Nordstrand skole i oslo fikk utforske
smakssansen sin.
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk. Den som
likevel føler seg urettmessig rammet,
oppfordres til å ta kontakt med
redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet
Elever ved Fyrstikkalléen
skole i Oslo er langt framme
i bruken av digitale verktøy,
som ungdommer flest.
Blant lærere er det derimot
store forskjeller.
Foto Bo Mathisen
24
Den engelske metoden
Private akademier med streng disiplin og høye
forventninger er veien å gå for å få skikk på ungdommer fra underprivilegerte områder, mener
sir Michael Wilshaw, rektor ved Mossbourne
Community Academy i London. Andre advarer
mot rasering av enhetsskolen.
knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Rektorer som
ikke blir hørt
Bare én av tre rektorer i landets hovedstad mener at Oslo
kommune benytter råd fra rektorene i skoleutviklingen. I
landet for øvrig er det nesten en dobbelt så stor andel av
rektorene som opplever at kommuner og fylkeskommuner
legger vekt på deres råd. Det går fram av en undersøkelse
Norsk Skolelederforbund har gjort. Undersøkelsen viser
også at Oslo kommune er svært opptatt av å måle skoleledernes suksess basert på elevenes faglige resultater. I
hovedstaden svarer over 90 prosent av rektorene at dette
gjelder i svært høy grad, i resten av landet svarer 21 prosent
av rektorene i svært høy grad og 33 prosent høy grad.
For mange av oss er dette tall som ikke overrasker, men det
er likevel skremmende. At landets desidert største kommune legger så lite vekt på råd fra sine egne rektorer, er rett
og slett en skandale. Tidligere har vi her i Utdanning hatt
oppslag om Oslo-rektorer som er redde for å si sin mening
offentlig, nå kommer det fram at de like godt kan spare seg
for å si det de mener internt også. De blir ikke hørt likevel. I en kommune som ønsker å framstå som den beste
skolekommunen i landet, er dette svært korttenkt politikk.
Er det virkelig dette Høyre mener med økt kvalitet og økt
kunnskap i skolen?
En av skolelederne som heldigvis ikke nøler med å si det
hun mener, er assisterende rektor ved Lilleaker skole, Brit
Boye Pedersen. Til Aftenposten sier hun at hun er kritisk
til måten Oslo-rektorene måles på. – Problemet er ikke å
måles på resultater, men at det er så snevre resultater. Man
er bare opptatt av nasjonale prøver, Oslo-prøver og statlige
kartleggingsprøver. Vi er faktisk forpliktet til å lære elevene våre mye mer enn det som måles på disse prøvene, sier
Boye Pedersen.
En som – langt fra overraskende – ikke ønsker å lytte til
slike signaler, er utdanningsbyråd i Oslo, Torger Ødegaard
fra Høyre. Sin vane tro avfeier han all kritikk og sier at
«det er et fantastisk gledelig resultat» i undersøkelsen.
Han mener undersøkelsen viser at politikken virker når ni
av ti Oslo-rektorer sier de måles ut fra elevenes resultater.
På spørsmål om han synes det er et problem at så mange
rektorer sier de ikke blir tatt med på råd, svarer Ødegaard:
«Der kan vi alltids bli bedre». Samtidig mener skolebyråden at rektorene har stor frihet. Vi for vår del synes det
er synd at Dusteforbundet i Dagbladet er nedlagt, her hadde
vi hatt en soleklar kandidat.
leder Mimi Bjerkestrand
1. nestleder Haldis Holst
2. nestleder Ragnhild Lied
Sekretariatssjef Cathrin Sætre
3 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Aktuelt
dyskalkuli-elever kan nektes kalkulator på eksamen
Det er ikke diskriminerende å nekte en elev med dyskalkuli å bruke kalkulator på eksamen i matematikk,
slår likestillings- og diskrimineringsombudet fast, og støtter dermed ikke klagen fra et foreldrepar.
etter ombudets syn ville eleven i så fall ikke bli reelt prøvd i en viktig del av faget.
Arbeidstidsforhandlingene
Prioriterer kontaktlæreren
og seniortiltak
arbeidstidsforhandlingene
mellom Utdanningsforbundet
og ks er i gang. Utdanningsforbundet legger særlig vekt på
tid til for- og etterarbeid,
seniortiltak og kontaktlærerens arbeidstid.
tekst Paal M. Svendsen | [email protected]
Målet for forbundet er at forhandlingene skal være
starten på et langsiktig samarbeid for å utvikle en
robust og profesjonsrettet regulering av arbeidstiden.
Medlemmene har sagt fra til ledelsen i Utdanningsforbundet om hva som er viktig for dem,
og det er utgangspunktet for årets forhandlinger.
Bjerkestrand påpeker at lærerens arbeidshverdag
har endret seg «ganske kraftig» de senere årene og
peker på kravet om dokumentasjon, kartlegging og
rapportering.
– Mange lærere synes de bruker mindre tid på
forarbeid, etterarbeid og undervisning. Når vi skal
Hovedkravene:
•
•
•
•
•
•
•
Tidsressurs til kontaktlærertjenesten
Klargjøring av undervisningsbegrepet
Tid til for- og etterarbeid for lærere som
benytter seg av seniortiltak.
Tydeliggjøring av kommunenes/
fylkeskommunens ansvar for tilstrekkelig
tid til pedagogisk ledelse
Tydeliggjøring av formålet med og krav til
utforming av arbeidsplaner
Sentral avtale med muligheter for lokale
avvik ved enighet
Forpliktende samarbeid om langsiktige
løsninger.
4 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand (til venstre) har tro på en løsning i arbeidstidsforhandlingene med KS.
Her sammen med administrerende direktør i KS, Sigrun vågeng.
aRkiVFOtO PAAl M. SveNDSeN
gå inn i et langsiktig arbeid om arbeidstidsavtalen,
så må vi få til en avtale som sikrer lærernes tid til å
gjøre det viktigste, nemlig forarbeid, etterarbeid og
undervisning, sier hun.
– Langsiktig, er det fire år eller lenger?
– Det er et forhandlingsspørsmål. Når vi sier
langsiktig, handler det om at vi som parter blir enige
om et forpliktende løp der vi underveis skal vurdere
ulike modeller og måter å gjøre dette på, med de
erfaringene vi har fra de lokale avtalene som foreligger i dag, sier hun.
enes om hvor forpliktende og hvor langsiktig et slikt
arbeid skal være, vil bli krevende.
– Men jeg tror at både KS og vi er opptatt av å
få ned konfliktnivået og etablere en større tillit til
den avtalen vi skal framforhandle. Dette handler
om hva som er best for kvaliteten i norsk skole, og
at tilfeldige kompromissløsninger gjennom tvistebehandlinger i forhandlingssystemet ikke nødvendigvis gir oss den gode avtalen for å få til kvalitet i
utdanningen, sier hun.
Senke konfliktnivået
Dersom KS og Utdanningsforbundet ikke blir enige
i denne runden, blir forhandlingene rundt arbeidstidsavtalen en del av hovedoppgjøret til våren.
Men Bjerkestrand sier at de går inn i forhandlingene for å komme fram til et resultat.
– Vi har også oppfattet at arbeidsgiver har den
samme ambisjonen om at ingen av partene ønsker
at dette skal være et tema i tariffoppgjøret. Men det
er også den nødvendige sikringen vi har som også
er et pressmiddel for at vi skal komme til enighet,
sier Bjerkestrand.
Forhandlingene skal etter planen være avsluttet
9. desember.
Fylkeslaget i Telemark sier i et innspill til forbundet
at disse forhandlingene er viktigere enn lønnsforhandlingene.
– Stemmer det?
– Som forhandlingsleder vil jeg ikke sette forhandlingene opp mot hverandre. Vi jobber for bedre
lønnsvilkår som skal være i bedre samsvar mellom
oppgaver, ansvar, utdanning og den lønna vi får.
Arbeidstid handler om de vilkår vi har for å gjøre
den jobben, og våre medlemmer er svært opptatt
av denne avtalen.
Bjerkestrand er forberedt på at arbeidet med å
Kan havne i tariffoppgjøret
Oslo-rektorene føler de ikke blir hørt
Flere vil ha tidlig barnehagestart
77 prosent av rektorene i Oslo mener skoleeier i liten grad benytter råd fra
dem i skoleutviklingen. For resten av landet er det kun 38 prosent av rektorene som svarer det samme, går det fram av en undersøkelse som Norsk Skolelederforbund har utført blant drøyt 300 rektorer i hele landet.
I løpet av det siste tiåret er foreldre blitt mer positive til å ha barna i barnehagen fra de er små. I 1999 sa 20 prosent av foreldrene at de ønsket å være
hjemme med barna til de ble to år. I 2010 var dette tallet redusert til 8 prosent,
viser tall fra Statistisk sentralbyrå ifølge Bergens Tidende.
Likestilling
Første plan på 20 år
For første gang på 20 år har
en norsk regjering lagt fram
en overordnet plan for styrket
likestilling mellom kvinner
og menn.
tekst Merethe Ruud
Planen omfatter 86 tiltak, som skal gjennomføres
innen 2014. Regjeringen vil også sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om likestilling. Den
vil være basert på innspill fra blant annet Likestillingsutvalget.
Å merke retusjert reklame var ett av flere konkrete ønsker likestillingsminister Audun Lysbakken
trakk fram på pressekonferansen. Det vil redusere
reklamens bilder av uoppnåelige kroppsidealer.
Lysbakken, som la fram planen 8. november, ønsker
seg samarbeid med reklamebransjen om slike tiltak.
– Påbudet om merking er mer effektivt enn et
forbud mot retusjering. Det blir mindre attraktivt å
retusjere hvis man må bruke en slik tekst, sier han.
Fra et annet felt trakk han fram at regjeringen vil
utvikle et eget program for å øke kompetansen og
innsatsen for integrering av likestillingsperspektivet
i kommunal politikk og tjenester.
Regjeringen vil øke bevisstheten omkring likestilling
gjennom en ny handlingsplan.
ill.FOtO INgeR STeNvOll
Vil bruke utdanningssektoren
Regjeringa uttrykker stor tro på at
utdanning kan gi bedre likestilling.
tekst Kirsten Ropeid | [email protected]
Å øke bevisstheten om likestilling i
barnehage og skole står på andre plass
blant regjeringas ni mål for likestilling.
På førsteplass står målet om å motvirke kjønnsstereotypier. I planen sier
regjeringa uttrykkelig at barnehage
og utdanningssektoren skal fremme
likestilling. Blant måla er 20 prosent
menn blant arbeidstakere i barnehagen og 40 prosent i grunnskolen,
jevnere kjønnsbalanse i førskole-,
allmennlærer- og barnevernpedagogutdanninga og at gutter og jenter blir
stimulert i skolen til å ta mer utradisjonelle yrkesvalg.
For å oppnå dette vil regjeringa
blant anna ha en kompetanseheving
blant lærere og rådgivere i ungdomsskolen og videregående skole. Det skal
gjøre at lærere og rådgivere bedre kan
ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet i sitt arbeid.
Det skal dessuten opprettes likestillingsteam i alle fylker for å rekruttere
og beholde menn som arbeidstakere i
barnehagene. Teamet skal også legge
til rette for tiltak for å fremme arbeid
for likestilling mellom gutter og jenter
i barnehagen.
Dette er to av i alt 15 tiltak for bedre
likestilling i utdanningssystemet.
Kompetanseheving for å bedre gutters
leseferdigheter, en barnebokantologi
med tekster som belyser kjønn og
kjønnsroller, kurs i grensesetting for
kropp, kjønn og seksualitet i videregående skole, er andre tiltak.
– Vi kan ikke droppe gode mål fordi
vi ikke har nådd dem, sa likestillingsminister Audun Lysbakken på pressekonferansen der han presenterte
planen.
Likestilling 2014
Regjeringa har ni mål i
handlingsplanen:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
motvirke kjønnsstereotypier
øke bevisstheten om likestilling i barnehage og utdanning
et familievennlig arbeidsliv og
likestilt foreldreskap
jevnere kjønnsbalanse i
arbeidsmarkedet
likere fordeling av økonomiske ressurser og makt
likestilt folkestyre
like muligheter til god helse
frihet fra vold og tvang
likestilling i internasjonal
politikk
5 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Aktuelt
arbeiderpartiet vil ha debatt om gutter i skolen
Arbeiderpartiets Marianne Aasen (Ap) vil ha debatt om hvorfor guttene henger etter i skolen.
– en seks år gammel gutt har større sjanse for å mislykkes på skolen enn en seks år gammel jente,
sier hun til Dagsavisen.
Politikk
– Svikter
lærerne
Høyrepolitiker elisabeth aspaker mener
regjeringen svikter lærerne med den nye
avtalen for videreutdanning. – dette betyr at
færre lærere får tilbud om videreutdanning, og
regjeringen sender en større regning til lærerne,
sier aspaker til Utdanning.
tekst Jørgen Jelstad | [email protected]
Lærernes andel av kostnadene til
videreutdanning vil øke fra 20 til 25
prosent i den nye avtalen som ble
presentert av regjeringen 27. oktober.
– Ikke bare må de ta en større del
av regningen, men i tillegg jekker
regjeringen ambisjonene kraftig ned
når bare 1700 lærere skal få tilbudet
årlig, i skarp kontrast til søkertallet.
Målet med å redusere kommunenes
utgifter må være at kommunenes
midler skal strekke lenger og at flere
lærere får tilbud om videreutdanning, sier Aspaker, som er utdanningspolitisk talskvinne i Høyre.
Hun peker på at 7 av 10 lærere
ønsker seg videreutdanning under
denne ordningen, som i år hadde
4000 søkere til 2500 plasser. Fordi
kommunene mente ordningen var
for dyr, ble imidlertid bare 1500 plasser fylt opp.
– Høyre foreslo på ettersommeren at staten skulle ta 60 prosent og
kommunene og lærerne 20 prosent
hver. Den gang sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen at Høyre kom
med forslag som ikke virker, sier
Aspaker.
Hun mener det er oppsiktsvekkende at målet om å gi 2500 lærere
videreutdanning årlig, nå er senket
til 1700.
– Halvorsen foreslår nå et spleiselag som betyr at lærerne får en større
regning, og jeg stiller meg svært
undrende til at lærerne virkelig har
gått med på dette, sier Aspaker.
Venstre-leder Trine Skei Grande
er heller ikke fornøyd med statens
satsing.
– Dette er uten tvil et skritt i riktig retning, ved at staten betaler mer,
men det blir feil å belaste lærerne
med større utgifter. Dette bør løses
ved at staten betaler 60 prosent, sier
Skei Grande til Dagsavisen.
Høyrepolitiker Elisabeth Aspaker reagerer på at det nå kun er 1700 lærere som
skal få videreutdanning i året.
Foto HØYRe / [email protected]
– Høyre overdriver kritikken
Marianne aasen i arbeiderpartiet mener Høyres kritikk av den nye videreutdanningsordningen er feilslått.
– Overdreven ordbruk av Høyre, for dette er en
løsning alle parter er fornøyde med, sier Aasen.
– Denne avtalen er ikke trædd nedover hodet på
partene, men fremforhandlet mellom kunnskapsministeren, Utdanningsforbundet og KS. Når alle
6 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
partene vil ha denne avtalen, skal vi glede oss over
at vi får en modell alle går for, sier Aasen.
– Ambisjonene er vel lavere med kun 1700 plasser?
– Det er allikevel mer enn de plassene som hittil
er blitt fylt opp. Realitetene er at plassene ikke har
blitt brukt, sier Aasen.
Staten tar nå 50 prosent av regningen, og kommunene slipper unna med 25 prosent. Lærerne
dekker 25 prosent selv, noe som er fem prosent
mer enn i den gamle ordningen.
– Når staten og lærerne strekker seg lenger i den
nye avtalen, øker forventningene til kommunene.
Unnskyldninger nytter ikke nå, hvis plassene ikke
blir fylt opp, sier Aasen.
Hun mener KS nå sitter med ansvaret for å finne
mekanismer som gjør at alle plassene blir fylt i
den nye ordningen.
– Lærerne må godta ulikheter
Flere med fritak fra nasjonale prøver
– Lærere kan ikke lenger være del av en prosess som vil gjøre alle like, sier Juan
Arancíbia, professor ved UNAM i Mexico. Nå ber han lærerorganisasjonene
kjempe for urfolks utdanningsrettigheter. På et seminar i Oslo nylig la han fram
en rapport om flerspråklig og interkulturell utdanning i Latin-Amerika.
Flere kommuner ligger over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene i
lesing i år, men flere har fått fritak for prøvene enn før. I 2011 lå 30 prosent
av kommunene over landsgjennomsnittet i nasjonale prøver i lesing på 5. trinn,
opplyser Utdanningsdirektoratet på sine nettsider.
Økonomi
Politikerne må sette
av sentrale midler
øremerket barnehagene
og øke bydelsrammen,
så ikke barnehagene
må kutte så mye, mener
Utdanningsforbundet.
arkivFoto INgeR SteNvOLL
Dette er førskolelærerne
opptatt av:
Lønn
Vikarer ved fravær
Styrerressurs i hver barnehage
Større fagmiljø med færre barn pr. pedagog
Færre barn i barnegruppene
Faglige utviklingsmuligheter
På www.utdanningsnytt.no kan du laste ned AFIrapporten «Arbeidsmiljøet i barnehagen»
– Trenger mer penger
På budsjettskoleringsmøtet
for Utdanningsforbundet i
slutten av oktober sa Hanne
Brunvoll seg uenig i at mangel
på tilgjengelige vikarer er et
problem i barnehagene.
tekst Merethe Ruud
– Løsningen er mer penger. Politikerne må sette
av sentrale midler øremerket barnehagene og øke
bydelsrammen, så ikke barnehagene må kutte så
mye, sier Hanne Brunvoll, leder for barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet i Oslo.
– Får man ikke vikarer, er ikke det en langvarig
utfordring. Det er bare å opprette en vikarpool, selv
om det kan bli mye å administrere for kommunen,
sier hun til Utdanning.
Brunvoll sier mange søker på barnehageassistentjobber og at mangel på folk var et større problem for et par år siden.
Brunvoll er opptatt av at førskolelærerne fortsetter i jobben, at nye rekrutteres og at førskolelæ-
rerne får vikarer ved fravær. De er opptatt av lønn
og arbeidsvilkår for å bli i yrket, og det er også det
som tiltrekker flere førskolelærere.
– Engangssum ved ansettelse, lønn for å ta deltidsutdannelse og lønn for videreutdanning er tiltak
som ser ut til å fungere, sier hun.
I tillegg forteller Brunvoll at førskolelæreryrket
må «selges inn» til ungdommen.
– Ikke alle rådgivere vet nok om yrket. Vi har noe
å hente med en kampanje mot ungdomsskolene og
videregående skole, sier hun.
Brunvoll sier at barnehagestyrernes balansegang
mellom å holde budsjettene og sikre forsvarlig drift
skaper en lojalitetskonflikt.
– Noen setter inn vikar uansett og overskrider
budsjettet siden underbemanning går ut over barn
og ansatte, sier Brunvoll.
Hun forteller at årsaken til høyt sykefravær er
sammensatt, og at noe skyldes stor smittefare i lite
miljø og mange bakterier. I tillegg spiller tidspresset inn.
Arbeidslivsforskningsinstituttet (AFI) utga rapporten «Arbeidsmiljøet i barnehagen» i 2008. Den
forteller om høy intensitet i jobbene i barnehager.
Fokusområde for arbeidstilsynet
arbeidstilsynet har til enhver tid en person
med spesielt ansvar for arbeidsmiljøet for
barnehageansatte.
– Hovedfokus for Arbeidstilsynet er å bidra til –
ved kontroll, krav og veiledning – at arbeidsgiver
systematisk sørger for å forebygge og redusere
fysiske og psykiske uheldige helsebelastninger,
skader og sykdom som følge av risikoforhold i
arbeidsmiljøet, sier avdelingsleder Pål H. Lund i
Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet i Oslo følger også
opp tips om helsebelastende arbeidsmiljøforhold i
Oslo-barnehagene.
Regiondirektør Ulrika von Sydow i Kommunenes Sentralforbund (KS) henviser til Oslo kommune å svare på spørsmålene om det er mangel
på tilgjengelige vikarer eller pengemangel som er
hovedutfordringen for barnehagene. Ingen i byrådsavdelingen har svart på Utdannings henvendelser.
7 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Aktuelt
Barn drømmer om å bli lærer
Lærer er den nest mest populære drømmejobben for barn, viser en undersøkelse gjort for den svenske nettsiden Blocket Jobb, ifølge Lärarnas tidning.
ARKIVFOTO MARIT BENDZ
Seksualundervisning
Uke Sex godt mottatt
En evaluering av første runde av pilotprosjektet
Uke Sex viser at lærere synes seksualundervisningsopplegget for 7.–10. trinn fungerte bra.
Nå kommer et oppdatert opplegg for Uke Sex
i 2012.
TEKST Lena Opseth | [email protected]
Prosjektleder Gry Stordahl har fått
en million kroner over statsbudsjettet til Uke Sex for 2012. Nå håper hun
på flere deltagere i det gratis undervisningsopplegget som foreningen
Sex og Politikk står bak, med støtte
fra Helsedirektoratet.
Skal forenkles
I februar 2012 vil et
oppdatert opplegg for
Uke Sex, seksualundervisningsopplegget for
7.–10. trinn, kunne tas
i bruk.
FOTO SXC
Evalueringen, en spørreskjemaundersøkelse til lærere og helsesøstre som har brukt opplegget, viser at
90 prosent av de som har svart, vil
anbefale andre å bruke det. 92 prosent opplevde opplegget som relevant for aldersgruppa og at det førte
til gode diskusjoner i klassen, mer
elevaktivitet og mindre forelesning.
80 prosent mente at materiellet var
enkelt å benytte og bød på mange og
Overvåkingsverktøy for deg
En ny nettportal og en faktabok
gir relevante, samkjørte data og
informasjon om arbeidsmiljøet nå
og tidligere. Begge deler er lansert
av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens
arbeidsmiljøinstitutt.
– En Sareptas krukke for arbeidslivsentusiaster, sier Mimi Bjerkestrand,
leder i Utdanningsforbundet.
De rundt 200 deltakerne under
8 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
forbundets arbeidsmiljøkonferanse i
Oslo 1. november fikk innføring i det
nye verktøyet.
– Dette er et utgangspunkt for
diskusjoner som kan føre til videre
prioriteringer, sier avdelingsdirektør
Steinar Aasnæss i NOA.
Målet er å bidra til å styrke forebyggingen mot arbeidsrelaterte helseskader og mot utstøting gjennom
sykefravær og uføretrygding som følge
av risikoforhold i arbeidslivet.
Slik bruker du
nettverktøyet
Velg en indikator, for eksempel
støy, på stami.no/noa.
Les mer om temaet under
Fakta og øvrige faner.
Aktuell indikator kan lastes
ned som PowerPointpresentasjon og brukes
i foredrag eller
rapporter.
Kilde: NOA
varierte oppgaver. Det var rundt
34.000 elever som fikk seksualundervisning med utgangspunkt i
materiellet fra Uke Sex. 442 undervisere benyttet seg av opplegget.
– En av tilbakemeldingene vi fikk,
var at opplegget var for omfattende,
mens andre ønsket flere oppgaver.
Ut fra evalueringen vil vi endre og
kanskje forenkle opplegget, sier
Stordahl.
Hun tilføyer at det er kommet
henvendelser om at Uke Sex bør ta
opp overfallsvoldtekter.
Gir ikke svar på alt
– Vi skal vurdere om egne hefter
med denne problematikken bør
utarbeides. Uke Sex gir ikke svar på
alt. Materiellet tar utgangspunkt i sex
som en positiv samhandling mellom mennesker og der det å unngå
å krenke noen og å lære å sette grenser inngår.
De som har benyttet materiellet,
roser det for at det gir god innsikt, er
enkelt å bruke, er relevant både for
elevenes alder og læreplanen.
– Elevene på sin side har meldt at
de har lært mye, sier Stordahl.
Hun avslutter med å si at når
såpass mange har benyttet seg av
materiellet, står det kanskje mindre
skralt til med seksualundervisningen i skolen enn man lett får inntrykk av.
Hun håper flere vil benytte seg av
det oppdaterte materiellet som vil
foreligge for Uke Sex 2012.
Rektor handlet i nødverge
En 59 år gammel rektor er i Jæren tingrett frifunnet for voldstiltale mot en elev. Tingretten mener rektoren handlet i nødverge da han brukte fysisk makt mot tiåringen, som lider av ADHD og Aspergers syndrom. Rektoren grep inn da eleven kranglet med en ansatt på skolen og slo vedkommende i ansiktet. Han
dro gutten etter armen gjennom korridoren og inn på et grupperom.
Lærere og IKT
– Må ha tilpasset opplæring
forskjellene i digitale ferdigheter blant lærere
er enorme, viser undersøkelser som senter
for ikt i utdanningen har gjennomført. den
enkelte lærer trenger tilpasset opplæring, er
konklusjonen.
tekst og foto Marianne Ruud
Det er store individuelle ulikheter
i læreres kompetanse innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det er også store
forskjeller i hvordan kompetansehevingen skjer på dette feltet.
– Lærerne rapporterer at de lærer
mest gjennom «prøving og feiling»
og selvstudium. Litt færre svarer at
de lærer av kollegaveiledning. Færrest lærer på eksterne og interne
kurs.
Det fortalte Torbjørn Drotninghaug
Moe og Gunstein Egeberg ved Senter
for IKT i utdanningen på skolelederkonferansen «Skolen i digital utvikling» på Lillestrøm 10.–11. november.
Resultatene fra Monitor, den store
undersøkelsen av IKT-bruk i skolen,
som gjennomføres annethvert år, vil
først foreligge i mars 2012. Likevel
kunne innlederne allerede nå røpe
at forskjellene i IKT-kompetanse er
så store at hver enkelt lærer trenger
tilpasset opplæring.
I løpet av parallellseminaret stilte
de to innlederne følgende spørsmål til
skolelederne i salen og ba dem svare
ja eller nei på sms umiddelbart: «Blir
lærernes digitale kompetanse innen
pedagogisk bruk av IKT kartlagt på en
regelmessig og systematisk måte?»
Svarene på spørreundersøkelsen
ble avslørt på slutten av seminaret.
96 av deltakere svarte nei, og bare ni
svarte ja.
Kartlegging
De mener lærernes digitale ferdigheter må kartlegges regelmessig og
systematisk og at skolelederne må
få tilgang til resultatene, for å kunne
iverksette målrettet kompetanseheving.
– Vi er nå i dialog med Utdanningsforbundet for å finne ut av
hvordan dette kan gjennomføres på
en etisk og juridisk forsvarlig måte,
sier Egeberg til Utdanning.
Egeberg anbefalte den læringsmetoden som samsvarer best med
lærernes pedagogiske måte å arbeide
på: Bli kjent med teknologien, ta den
i bruk, integrere den i det pedagogiske arbeidet, reorientere seg i valg
av verktøy og metoder og deretter
utvikle seg videre.
Senter for IKT i utdanningen lanserer nå to digitale hjelpemidler som
de ønsker at skoler skal prøve ut:
«skolementor» og «lærermentor».
Dette er ment å være nyttige verktøy
både for å kartlegge kompetanse og
for å tilegne seg digitale kunnskaper
og ferdigheter.
Torbjørn Drotninghaug Moe (til venstre) og Gunstein Egeberg mener læreres IKTkompetanse er så forskjellig at individuell opplæring er nødvendig.
et
h
y
N
www.lingit.no
LingdysTysk
LINGDYS
eysk les g
t
g
i
d
r
o
e
– fullv støtte i ett
e
v
i
.
r
m
og sk
progra
samme
Scanpartner
Ulikt nivå
– Dette samsvarer godt med de
foreløpige resultatene fra Monitor,
fortalte de to innlederne.
Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil,
ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. Skjermleseren
Lingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fra
alle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjent
av NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens.
Nå får du altså komplette lese- og skrivestøtteprogrammer fra Lingit
for både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris og
bestilling, gå inn på www.lingit.no
LingdysNorsk
LingdysTysk
LINGDYS
LingrightEngelsk
Se også hovedsaken på sidene 12–17.
Les flere nyheter på
utdanningsnytt.no
– større leselyst og skriveglede på PC og nett
9 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Aktuelt navn
Helgejobbmotstanderen
Avtroppende leder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, taler
arbeidsgiverorganisasjonene KS og Spektrum midt imot når hun sier at
sykepleierne ikke vil jobbe flere helger.
tekSt Lena Opseth | [email protected]
fOtO Berit Roald/Scanpix
Lisbeth
Normann (51)
Hvem
Ansatt i Norsk
Sykepleierforbund de
siste ti årene, først
som hovedtillitsvalgt,
dernest fagsjef.
Har vært leder av
forbundet de siste
fire årene.
Aktuell
Trekker seg som leder
av Norsk Sykepleierforbund for å begynne
som konsulent i det private kompetansehuset
KPMG.
«Regjeringen må
snarest ta fram
rapporten fra
Likelønnskommisjonen og lese
den på nytt.»
10 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Hvordan er det å forlate Sykepleierforbundet?
Hva liker du best med deg selv?
Det er alltid vemodig å forlate en organisasjon. Jeg
har hatt det morsomt her og jobbet med mange
spennende oppgaver. Jeg har brukt lang tid til å
tenke meg om, men når beslutningen er tatt, gleder
jeg meg veldig til å begynne i ny jobb.
At jeg har humor. Og at jeg ikke er tung – mannen
min bruker å si at jeg fort ryster av meg ting som
egentlig er vanskelige.
tror du sykepleierne vil måtte si ja til å jobbe
flere helger?
Jeg vil si at det er helt nødvendig.
Slik jeg oppfatter landsmøtet sist uke (7–11. november), ønsker ikke sykepleierne hyppigere helgevakter enn de har i dag. Hvis saken skal diskuteres mer,
må økt helgebelastning baseres på frivillighet og økt
kompensasjon. Regnestykker som ble framlagt på
landsmøtet, viser at dersom sykepleierne skal jobbe
fem helger mer slik det foreslås, vil de i praksis
jobbe annenhver helg dersom vi ser bort fra ferier.
Hvilke lag og foreninger er du medlem av?
det siste er kanskje en viktig egenskap for en
leder?
Ingen, ja bortsett fra Sykepleierforbundet da … Og
så Kjelsås Idrettslag. Og Human-Etisk Forbund. Og
Norske Kvinners Sanitetsforening. Hmm, det ble
fire – ikke verst!
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner?
Jeg pleier vanligvis å gå meg en tur – eller gjøre noe
fysisk. Det hender jeg tyr til husarbeid.
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
Det er så mange kloke hoder. Nei, her er jeg helt
blank. Dette må jeg komme tilbake til.
Hvem er din favorittpolitiker?
Hvem ville du gitt straffelekse?
Hva er ditt bidrag for å redde verden?
Hele regjeringen – unisont! De må snarest ta fram
rapporten fra Likelønnskommisjonen og lese den
på nytt. Der står det mye som de åpenbart må ha
glemt eller som har gått dem hus forbi.
Jeg er Redd Barna-fadder. Pengene går til den
gruppa det er viktigst å ha fokus på, barna, og sørge
for at de får utdanning. Som forbundsleder har jeg
dessuten vært med på å gi solidaritetsbevis som
takk til gjester og andre Sykepleierforbundet må
gi en gave til. Solidaritetsbeviset er et pengebeløp
som går til utdanningsstøtte til foreldreløse jenter
i utviklingsland.
du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om?
Om likestilling! Jeg ville særlig siktet timen inn mot
elever i ungdomsskolen og videregående skole og
vist hvor kort vi er kommet både i forhold til likelønn, kvinner i lederposisjoner og oppgavefordeling
i hjemmet. Ungdom trenger å høre dette. Vi som var
unge på 70-tallet, hadde feministene tettere innpå.
Barack Obama!
Og nå har du kommet på en kjent person du ville
hatt som lærer?
Det må være en som kan gi meg innblikk i nyere
politisk historie. Jeg tror det må bli Kåre Willoch.
Aktuelt
Forlik mellom staten og John Bauer Oslo
Utdanningsdirektoratet har inngått et forlik med den nedlagte privatskolen John Bauer Oslo, som
nå har betalt tilbake to millioner kroner. John Bauer Oslo gikk konkurs i 2008, etter at et tilsyn
viste at statstilskuddet og elevbetalingen ikke kom elevene til gode.
Arbeidsmiljø
Følger med på lærernes sykefravær
Arbeidsminister Hanne
Bjurstrøm vil bruke den revitaliserte avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) for å få
ned sykefraværet til lærerne.
TEKST Merethe Ruud
Hanne Bjurstrøm holdt innlegg om den ferske
stortingsmeldingen fra oktober om arbeidsmiljøet
på Utdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanse
i Oslo 1. november. Hun sa at lærerne er en gruppe
som man skal ha fokus på grunnet høyt sykefravær.
Bjurstrøm trakk frem utfordringen med at
yrkesgruppen har dobbelt så høyt fravær blant
kvinner som menn.
– Vi er redde for å ta debatten om hvorfor det er
slik, men den må vi ta, sa hun.
Arbeidsministeren vil jobbe videre med den revitaliserte IA-avtalen for å få ned det høye sykefraværet. Hun vil ikke si at det er for høyt; hvis folk er
syke, så skal de være hjemme. Nærere, raskere og
tettere oppfølging av den enkelte er viktig for å få
bukt med utfordringene.
– IA-avtalen trengte nytt liv, og det har den nå
fått. Det er en god avtale, sa Bjurstrøm.
Samstemte om IA-avtalen
– Hvorfor tror jeg fortsatt på IA-avtalen? Jo, fordi
vi ikke har noe bedre, sa administrerende direktør
i KS, Sigrun Vågeng. Hun poengterte at hun tror på
det daglige nærværsarbeidet på jobb først og fremst,
og så sykefraværsarbeidet.
Unio-leder Anders Folkestad kommenterte slik:
– IA-avtalen er et bra og nødvendig instrument,
så lenge vi ikke finner noe bedre.
Folkestad er overbevist om at det høye sykefraværet blant lærerne handler om at tid og ressurser
ikke strekker til, og oppfordret hver enkelt til å forklare det.
3000 varsler
Kontorsjef Kristian Munthe hos Nav forteller at
de har sendt ut 3000 varsler til arbeidsgivere som
ikke følger retningslinjene for sykefravær. Pr. i dag
har Nav kun ilagt ett gebyr, men har flere saker til
behandling. Staten bruker 40 milliarder kroner i
året på sykefravær. I tillegg kommer arbeidsgivernes utgifter på rundt 20 milliarder kroner.
Vinn Nysgjerrigpers språkpris!
Språkrådet og Forskningsrådet lanserer dette skoleåret en spesialpris
i språk i Årets nysgjerrigper, barnas forskningskonkurranse.
Slik er jurykriteriene: «Prisen går til et prosjekt
der et språklig emne blir utforsket. Emnet må
ha tilknytning til norsk språk eller forholdet
mellom norsk og andre språk. Vi bruker språk
enten vi leser, skriver eller snakker. Navn på
personer og steder, slang og dialekter, språk
og teknologi er bare noen eksempler på emner
som kan utforskes. Utfordringen er å vise
hvordan man skaffer kunnskap om språket og
bruken av det.»
Arbeid med språk inngår i alle fag. Derfor kan
en få spesialprisen i språk uavhengig av hvilket
skolefag elevene arbeider med i prosjektet.
Mer informasjon:
www.sprakradet.no
www.nysgjerrigper.no
11 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Hovedsaken
DIGITAL LÆRING
Ludvik Totland, elev ved Fyrstikkalléen skole i Oslo,
representerer den nye nettgenerasjonen. For å gi denne
elevgruppa digitale ferdigheter kreves det stadig ny og
oppdatert kompetanse både hos lærerutdannere,
lærerstudenter og lærere.
Foto: BO MatHISeN
12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Digit
endr
tale ferdigheter
rer lærerrollen
Nettgenerasjonen har
inntatt skolen. Men
forskning tyder på store
forskjeller i kompetanse
og bruk blant lærere og
lærerutdannere.
13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
DigitAl læriNg
Ett år gamle Fyrstikkalléen skole i Oslo er bygget for å
tilfredsstille den nye nettgenerasjonen.
Opphavsrett, personvern og kildebruk på nettet er
imidlertid et vanskelig felt.
– Dette hadde vi trengt bedre opplæring i, sier lektor
Ane Krogsæter Aarre.
tEKSt Marianne Ruud | [email protected]
Kritiserer lærerutdanningen
– Vi har ikke lært nok om ikt
Utdanning er på skolebiblioteket til Fyrstikkalléen skole i Oslo. Skolen åpnet høsten 2010 og er
bygget for å tilfredsstille den nye nettgenerasjonen.
Interaktive tavler har erstattet de gamle grønne i alle
klasserom, og mac-er har inntatt skolebiblioteket
og klasserommene. Skolen er en 8.-13.-skole, med
elever på ungdomstrinnet og i videregående. Elever
på videregående trinn får gratis bærbar mac av skolen. Ungdomstrinnselevene kan bruke bibliotekets.
Der fyller imidlertid bokhyller med bøker fortsatt
rommet. En flokk åttendeklassinger går forbi bokhyllene og over til de nye stasjonære mac-ene. Noen
setter seg foran skjermene, andre henger bak ryggene deres og gir innspill.
– Vi har fått en oppgave i engelsk og skal ha
framføring, forklarer elev Henriette Dahl Jacobsen.
Sammen med Aurora Lauvanger, Berkan Akin, Anja
Gjerpe, Ida Elisabeth Wibye Thomassen, Karoline
Fosvold Rustad og Oda Hegedatter Makumbi er hun
teknologivant i gang med å løse engelskoppgaven på
mac. Noen har også eget utstyr. Elev Ludvik Totland
ligger på ryggen på en benk i skolebiblioteket med
mac-en i fanget, inne i sin egen digitale verden der
et hav av aktiviteter åpner seg. På en plakat står det
imidlertid at mac-ene på biblioteket bare skal brukes til skolearbeid, ikke til Facebook og spill. Men
hva skjer når Facebook brukes til gruppearbeid, og
spill til avanserte matteoppgaver? Det sier plakaten
ingenting om.
Bøker har opphavsrett
Ludvik Totland blir etter kort tid omringet av en
flokk digitale dinosaurer med hver sin bok. Hassan
Iqbal dumper ned med en bunke papirkopier.
– Læreren har kopiert dem. Vi skal lese, sier han.
Boka synes han er forvirrende: – Den hopper fra
tema til tema, konstaterer han før han trøster seg
med at den sikkert blir bedre etter hvert.
14 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Thanh-Nga Le Phi er i gang med en annen bok:
– Det er vanskelig å forstå hva forfatteren vil med
det hun skriver, røper hun. Fraværet av digitale
verktøy skyldes at bøkene er opphavsrettsbeskyttet.
Elevene er plukket ut til å delta i «Ungdommens
kritikerpris» som én av ni klasser på landsbasis,
forklarer lektor Ingrid Agathe Glende stolt. Hun
underviser i norsk, har mastergrad i nordisk og var
ferdig med praktisk-pedagogisk utdanning i 2003.
Da var interaktive tavler og digitale læremidler
fortsatt fremmedord. Først fra 2006 ble «Nasjonal
digital læringsarena» (NDLA) utviklet med støtte
fra Kunnskapsdepartementet. Fra 2009 er det fylkeskommunenes ansvar å tilby kvalitetssikrede,
fritt tilgjengelige, nettbaserte læremidler i alle fag
i videregående skole via NDLA. Alle fylker unntatt
Oslo deltar.
– Vi er kurset i bruk av digitale læremidler på
interaktive tavler, men du må trene for å bli god,
røper Glende. Samtidig møter lærerne andre utfordringer. Både bøker, musikk, bilder, tegninger,
tegneserier og filmsnutter kan være opphavsrettsbeskyttet, og det finnes også personvernregler knyttet til nettet. Kildebruk er også et vanskelig felt.
– Spørsmål knyttet til opphavsrett, personvern
og kildekritikk er noe vi stadig diskuterer og som
vi hadde trengt bedre opplæring i, sier nyutdannet
lektor i naturfag, Ane Krogsæter Aarre.
Hun tar oss med til klassen sin for å vise den
interaktive tavlen i praksis. Der oppdager vi en
reserveløsning hvis teknikken skulle by på for
mange problemer.
– Vi har fått grått oss til noen papirtavler og tusjpenner. Men det meste som skjer i skolehverdagen,
foregår nå digitalt, forklarer Krogsæter Aarre. Hun
skryter av skolens sterke IKT-seksjon: – Her finnes
det god kompetanse både når det gjelder maskinvare og pedagogisk bruk av IKT. Også under lek-
Ane Krogsæter Aarre
har tatt i bruk digital
tavle, og elevene har
bærbar mac.
Foto BO MatHISeN
Berkan Akin, Oda Hegedatter Makumbi og
Karoline Fosvold Rustad
jobber med engelskoppgaven på mac på
skolebiblioteketv ed
Fyrstikkalléen skole i Oslo.
Foto BO MatHISeN
torprogrammet på Universitetet i Oslo hadde vi en
oppegående IKT-seksjon, sier hun, men legger til at
lærerutdannere i større grad kunne fulgt sine egne
råd om hvordan man lager en god powerpointpresentasjon og gitt studentene flere eksempler på
pedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT):
– Akkurat slik vi viser våre elever hvordan de
skal bruke digital teknologi til læring, burde lærerutdannerne vist oss eksempler på pedagogisk bruk
av IKT.
Langt igjen i Stavanger
På Universitetet i Stavanger møter vi studentene Ole
Henrik Fabricius Berg og Lill Mari Mundal. De to har
et ulikt forhold til IKT-bruk og passer inn i bildet
mange forskere har sett når det gjelder kjønnsforskjeller. For mens Fabricius Berg drømmer om å
fullføre studiene med tilgang til digitale læringsressurser på nett, er Mundal redd for at lærerne gjør seg
så avhengige av moderne teknologi at de glemmer
hvordan de skal undervise uten. Men med tanke på
kravene som nå stilles til digital kompetanse både
hos studenter og lærere, er begge misfornøyde med
hva universitetet har å tilby av IKT-kompetanse.
De føler det ligger en slags forventning til at studentene enten skal besitte digital kompetanse som
følge av at de er unge og har vokst opp med IKT, eller >
Lærerutdanningen svikter
i digitale ferdigheter
Ifølge Norgesuniversitetets rapport «Digital tilstand i høyere utdanning 2011» mener mindre enn
halvparten av lærerstudentene at utdanningen
bidrar til å øke deres digitale kompetanse. Samtidig krever læreplanene at elever tilegner seg
digitale ferdigheter i alle fag.
15 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Hovedsaken
lærere og ikt
Ole Henrik Fabricius Berg og Lill Mari Mundal går på den nye grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn ved Universitetet i Stavanger. De etterlyser både bedre tekniske
systemer og mer kunnskap om pedagogisk bruk av IKt i lærerutdanningen.
Foto MaRIaNNe RUUD
Forskerne Laurence Habib og Monica Johannesen
forsker på IKt-bruk i høyere utdanning. De har avdekket
store forskjeller og mener det er behov for mer helhetlige
planer.
Foto MaRIaNNe RUUD
«Ny teknologi kunne
gjort det
enklere å
studere når
og hvor
du vil.»
Ole Henrik
Fabricius Berg
16 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
at de skal tilegne seg digitale ferdigheter på egenhånd. Og siden Fabricius Berg er langt over middels interessert i bruk av teknologi, fungerer han
ofte som den som både lærer opp lærerutdannere
og medstudenter. Også på skolene der han har vært
i praksis, blir han raskt superbrukeren som løper fra
klasserom til klasserom med råd og hjelp.
– Studentene her møter ulike tekniske problemer, sier Fabricius Berg og ramser opp:
– Kompliserte innloggingsrutiner for å få netttilgang og tilgang til digitale plattformer, lærerutdannerne legger ikke ut powerpointpresentasjoner
automatisk, og forelesninger blir ikke lagt ut som
podcast. I stedet er det innført 80 prosent oppmøteplikt. Det misliker studentene sterkt. Ny teknologi
kunne gjort det enklere å studere når og hvor du
vil, sier han.
Fabricius Berg mener institusjonene i høyere
utdanning mangler både kommunikasjon med
hverandre og helhetlige planer for hvordan de skal
gjøre studentene digitalt kompetente. Det gjør det
blant annet komplisert å bytte institusjon eller
studere ved flere institusjoner samtidig. Det har
Mundal fått erfare. Hun studerer ved Universitetet i
Tromsø ved siden av studiene i Stavanger. I Tromsø
brukes læringsplattformen Fronter, i Stavanger It’s
learning. Samtidig benytter institusjonene ulike
e-postsystemer. Det gjør det vanskelig å få med seg
alle beskjeder, sier Mundal. Fabricius Berg opplevde
at da han skulle ta en eksamen om igjen, ble oppgaven lagt ut en fredag uten at han var klar over det,
fordi han ikke sjekket rett e-post.
– Jeg har flere ulike e-postadresser. Det nye systemet Universitetet i Stavanger nå bruker, kommuniserer ikke med mitt varslingssystem for nye
e-poster, forklarer Fabricius Berg.
Dermed fungerer ikke alltid de digitale systemene
som skal forenkle kommunikasjonen mellom institusjonene og studentene etter hensikten.
– Som tillitsvalgt student håpet jeg å få et ord med
i laget om valg av systemer. Men det skjedde ikke,
sier Fabricius Berg. Han mener universitetet har en
lang vei å gå når det gjelder å gjøre de administrative systemene brukervennlige. Heller ikke når det
gjelder pedagogisk bruk av IKT, er de to studentene
fornøyde. De mener lærerutdannerne har en lang
vei å gå.
– Institusjoner mangler helhetlig
IKT-strategi
I Kunnskapsløftet 2006 kreves det at alle elever
tilegner seg grunnleggende digitale ferdigheter i
alle fag. Derfor inntar interaktive tavler og bærbare
pc-er stadig flere klasserom. Ipad og smarttelefoner
dukker også opp, selv om de ennå eies privat. Tester,
kartlegging og vurdering skjer digitalt, og kommunikasjonen mellom skoleledelse, lærere, elever og
foreldre skjer via digitale plattformer som Fronter
og It’s learning. Men er lærerutdannere, lærerstudenter og lærere forberedt på en endret lærerrolle?
Kan de lede de lærende rett i den digitale verden og
samtidig oppnå ønsket læringseffekt?
Forskerne Laurence Habib og Monica Johannesen ved Høgskolen i Oslo deltar i et omfattende
forskningsprosjekt om teknologi- og mediabruk
i høyere utdanning, der fire institusjoner i høyere utdanning i Norge og tre institusjoner i høyere
utdanning i Frankrike samarbeider. Undersøkelsen
er både kvalitativ og kvantitativ og omfatter blant
annet lærerstudenter i tillegg til sykepleierstudenter,
ingeniørstudenter og andre.
Ifølge Habib og Johannesen ser det ut til at institusjonene i høyere utdanning henger etter og at teknologien først og fremst brukes administrativt. Det
kan skyldes både motvilje, manglende interesse og
manglende kompetanse, samt at den teknologiske
utviklingen går så fort at det er vanskelig for akademiske institusjoner å henge med. Dessuten strever
både lærerutdannere og lærere med at IKT brukes
til ikke-faglige aktiviteter. Lærerne ønsker å bruke
teknologien til å nå kompetansemål i læreplanene
og til vurderingsarbeid og strever ofte med klasseledelse i klasserom med ny teknologi.
– Blant lærerutdannere er det store forskjeller i
bruk av IKT, men få institusjoner har en helhetlig
strategi for hvordan alle lærerutdannerne skal gjøres
kompetente til å utdanne lærerstudenter til å sørge
for at deres framtidige elever får grunnleggende
Bøkene på skolebiblioteket
finnes der fremdeles selv
om Sujithra Kuganantha og
Farhat Fazli jobber på mac
her ved Fyrstikkalléen skole
i Oslo. Opphavsrett gjør at
ikke alt elevene etterspør, er
gratis tilgjengelig på nettet.
Foto: BO MatHISeN
ITU Monitor 2007
En bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos lærere vil kunne bidra til å redusere
digitale skiller hos både lærere og elever. For å gi
elever grunnleggende digitale ferdigheter foreslås
følgende tiltak:
•
Styrke bruk av IKT i lærerutdanningen.
•
God teknologisk infrastruktur på skolene.
•
Digitale læremidler med høy faglig, teknisk
og pedagogisk kvalitet som oppfyller de krav
læreplanene i kunnskapsløftet stiller.
•
Lærere må få kompetanse til å anvende IKT
som didaktisk redskap i undervisningen.
I mars 2012 kommer «Monitor», neste undersøkelse av IKT-bruk i skolen. Den utarbeides av
Senter for IKT i utdanningen.
Rolf Kristian Baltzersen
underviser på kurset «IKt
for lærere» ved Høgskolen
i Østfold. Han mener
lærere må kreve at det
settes av tid til å prøve ut
ny teknologi og forskjellig
pedagogisk programvare.
Foto MaRIaNNe RUUD
digitale ferdigheter i alle fag, sier Johannesen. Hun
har IKT-bakgrunn, jobber på lærerutdanningen og
holder på med doktorgrad om bruk av IKT i høyere
utdanning.
Noen tror kanskje Frankrike ligger lenger
framme. Men slik er det ikke, ifølge Habib.
– Da jeg sendte inn en artikkel om bruk av IKT
i høyere utdanning til et fransk tidsskrift, var tilbakemeldingen at dette er interessant, men hvor
er ikke-brukerne? I Frankrike er det akseptert at
noen som arbeider i høyere utdanning, ikke bruker
IKT i det hele tatt. Ikke engang til å sende e-post.
Samtidig har du de som bruker IKT daglig i undervisningen, sier hun.
Mange selvlærte
Lærere tar i bruk ny teknologi ved hjelp av prøving og feiling på egen hånd, viser ITU Monitors
undersøkelse av IKT-bruk i skolen fra 2007. Samtidig heter det ifølge undersøkelsen at «ulempen
med denne typen mer uformelle og ustrukturerte
opplæringsformer er at kompetanseutvikling av
lærere privatiseres og faller utenfor skolens strategiske satsning på utvikling av lærerkompetanse.»
Videre heter det: «Tilsvarende utfordringer finner vi
i lærerutdanningen knyttet til kompetanseutvikling
av lærerstudenter.» (Hetland & Solum, 2008).
Resultater fra deltakerne i ITU Monitors studie
viser dessuten at det er stor variasjon både mellom
skoler og mellom enkeltindivider knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Det gjelder både elever, lærere
og skoleledere. Samtidig forventes det at lærere,
uavhengig av om de er digitalt kompetente eller
ikke, skal lære elever hvordan de skal søke etter
informasjon, reflektere rundt etiske dilemmaer og
løse ganske avanserte problemer ved hjelp av IKT.
Det er derfor behov for nye forpliktende planer og
målrettede ressurser til en strategisk kompetanseheving av dagens lærere og lærerstudenter, heter
det i rapporten.
Gutter og jenter arbeider også forskjellig når det
gjelder IKT. Gutter bruker mer tid på digitale verktøy
enn jenter og er ofte bedre når det gjelder tekniske
ferdigheter. Men høy kompetanse i dataspill gir
ikke nødvendigvis gode karakterer i skolefag. For
PISA-testens resultater viser at gutter ligger ett år
etter jenter i digitale leseferdigheter. Digital lesing er
mer kompleks ved at tekst, lyd, bilde og film veves
sammen til såkalte multimodale tekster. Å navigere
i disse er krevende for mange.
Lite oppfølging hjemme kombinert med dårlige
digitale læringsstrategier og svak pedagogisk IKTbruk i skolen kan føre til en digital Matteus-effekt –
«den som har den skal få, og det i overflod», advarer
professor Rune Johan Krumsvik ved Universitetet
i Bergen i en kronikk i Klassekampen. I dag er det
ikke teknologitilgangen, men bruksmønsteret til
elevene som skaper skiller, ifølge Krumsvik. Han
mener den digitale kompetansen må utvikles gjennom hele skolegangen, og at særlig gutter må få
bedre kompetanse i digital lesing.
Må få avsatt tid
– Det blir umulig for lærerutdanningsinstitusjonene
å henge med i den teknologiske utviklingen hvis
ikke institusjonene legger temaet inn som en del
av etter- og videreutdanningen for personalet. Det
samme gjelder for lærere i skolen, sier Rolf Kristian
Baltzersen, fagansvarlig for kurset «IKT for lærere»
ved Høgskolen i Østfold.
Studiet gir videreutdanning for lærere i grunnskolen og ungdomstrinnet. I tillegg kan kurset tas
som valgfag av lærerstudentene.
– Det kreves også at både lærerutdannere og
lærere bruker tid på egen hånd for å prøve ut både
ulike verktøy og forskjellig pedagogisk programvare,
sier Baltzersen, samtidig som han ser dilemmaet
med at lærere har altfor dårlig tid til dette.
– Deltakerne på mitt kurs spør meg stadig når de
skal få tid til å lære IKT i tillegg til alt det andre de
har å gjøre. Jeg tror lærere må kreve å få satt av konkret tid til opplæring og utprøving av IKT, sier han.
Baltzersen er også opptatt av at lærere i tillegg til
å lære seg teknologien, har behov for langt bedre
kunnskaper om opphavsrett, kildekritikk og personvern. – På Høgskolen i Østfold har vi satt opp
12 obligatoriske arbeidskrav i IKT for studentene i
grunnskoleopplæringen.
Baltzersen mener dessuten at lærere må bli langt
flinkere til å dele undervisningsopplegg på nett. Selv
er han i gang med å lage en digital lærebok i musikk,
sammen med flere faglærere i musikk. Tanken er at
boken skal bli gratis tilgjengelig på nett.
17 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Kort og godt
«Gress vokser ikke under et stort tre.»
Kinesisk ordtak
Mental trening
– Yoga fra første klasse
FOTO SXC
– Norske skolebarn bør ha yoga på timeplanen allerede fra første klasse, sier
professor Ingunn Hagen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU). Hagen, som er professor i psykologi, sier til forskning.no at mange
norske barn er stresset, noe som kan være en følge av mange impulser i en
travel hverdag.
Hun mener at yoga og meditasjon er verdifulle redskaper for å komme i
kontakt med seg selv og den indre styrken vi alle har i oss.
– Også barn trenger også å lære seg teknikker og redskaper for å styrke egen
selvfølelse og slappe av. Jeg mener at vi må innføre yoga i skolen allerede fra
første klasse, sier Hagen.
Hun peker på at barn i India lærer teknikker for å fokusere på positiv energi
helt fra de er små, og det gjør de blant annet gjennom yoga og hinduistisk
filosofi.
Kryssordløsning
Sitat fra skolehverdagen:
3. trinn spiller skuespill på engelsk «Goldilocks and the Three Bears».
Elev: – Who’s been sleeping in my porridge?
Innsendt av Nina Warloe, Vestfold
Filmhjelp i grunnleggende ferdigheter
Vinnere
Vinnere av kryssordet i Utdanning nr. 15 ble Leif Fjeldberg, Parkveien 15, 3970
Langesund og Ruth Marit Igland, Iglandsvik, 6727 Bremanger. De får tilsendt
boksjekker på 500 kroner hver. Vi gratulerer!
18 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Nå foreligger filmserien «Lesing og
skriving på tvers av fag» med konkrete eksempler til nytte og inspirasjon for lærere som arbeider med
grunnleggende ferdigheter i ulike fag.
Ifølge læreplanen skal opplæring
i de grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag, men en rapport av
professor Frøydis Hertzberg har vist
at lærerne i liten grad har implementert og forstått dette.
Snöball Film har produsert serien,
i samarbeid med Lesesenteret,
Nynorsksenteret og Skrivesenteret,
som har det faglige ansvaret.
– Ønsket er å vise metodikk og
didaktikk slik at det kan ha direkte
overføringsverdi til eget klasserom,
sier prosjektleder i Snöball Film, Wenche Erlien.
Snöball Film har i en årrekke laget
filmer med undervisningsopplegg i
flere fag. Alle filmene ligger på skoleipraksis.no til gratis avbenyttelse.
Serien «Lesing og skriving på tvers
av fag» består av fire filmer. Den
første handler om lesing som grunnleggende ferdighet, og viser praktisk
arbeid med lesing og tekst i livssynsfaget på 4. trinn, samfunnsfag,
naturfag og matematikk på 10. trinn,
og samfunnsfag på 2. trinn i videregående. Den andre handler om skriving
som grunnleggende ferdighet, og
viser eksempler på tenkeskriving
og presentasjonsskriving i ulike fag
på ulike trinn. Den tredje handler om
lesing og skriving i naturfag, og den
siste er et lese- og skriveprosjekt på
10. trinn i samfunnsfag.
– Filmene varer ca. 30 minutter,
og inspirerer forhåpentlig lærere,
skoleledere, lærerutdannere og
lærerstudenter til å tenke nytt om
undervisning, sier Erlien.
Av Lena Opseth
Ut i verden
Kort fra kloden
Pakistan
Lærer Noorzia Khan (16) skriver
bokstaver fra Kalasha-alfabetet på
en tavle i en skoletime ved Kalasha
Dur-skolen og -kommunesenteret i
landsbyen Brun, Bumboret Kalashdalen i midten av oktober. I Pakistans
fjell-lendte nordvestre del bor Kalashafolket, en liten religiøs minoritet som
hevder å stamme fra Aleksander den
stores armé, og at de er under økende
press for å konvertere til islam. De
utgjør omtrent 3500 av Pakistans 180
millioner innbyggere og bor spredt
over tre daler langs grensen til Afghanistan. De er kjent for særegne klesdrakter, livfulle religiøse festivaler og
polyteisme/flerguderi. FOTO REUTERS/SCANPIX
Unesco
Storbritannia
USA kutter pengestøtte
USA kutter pengeoverføringene til Unesco i
protest mot at organisasjonen vedtok å
ta opp de palestinske
selvstyremyndighetene som medlem 1.
november. Ifølge BBC
utgjør støtten rundt
70 millioner dollar i
året, som utgjør vel 20
prosent av budsjettet
til Unesco, som er FNs
underorganisasjon for
utdanning, vitenskap,
kultur og kommunikasjon. Norge var blant de
107 medlemslandene
som stemte for palestinsk medlemskap. 14
land stemte imot, mens
40 avsto.
Store innstrammingar
i skulen
Dei offentlege løyvingane til skulesektoren
i Storbritannia har den
største nedgangen
sidan 1950-talet, ifølgje
Institute for Fiscal Studies. Utdanningsforskarane meiner det vil bli
ein realnedgang i løyvingane på 13 prosent frå
skuleåret 2010/11 til
2013/14. Ein talsmann
for utdanningsdepartementet seier til BBC
at regjeringa har vore
nøydd til å ta tøffe
avgjerder for å redusere
budsjettunderskotet,
men at det likevel er
snakk om ein nominell
auke på 3,6 milliardar
pund dei neste fire åra.
65,-
Ny trafikkbok!
✔ Grunnbok i trafikkopplæring
for 1.- 4.trinn
✔ Tematisk inndelt
✔ Gratis nedlastbare elevoppgaver og lærerveiledning
✔ Skolen trenger bare ett klassesett
✔ Detaljrike illustrasjoner
Ta kontakt hvis du vil ha et gratis eksemplar til din skole.
Bøkene kan kjøpes her: www.tryggtrafikk.no/nettbutikk
19 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Min favorittlærer
Torbjørn Røe Isaksen
– Det var greit
å ville brife litt
Eleven
Hvem
Torbjørn Røe Isaksen
Født 28. juli 1978 i Ålesund.
Oppvokst i porsgrunn i Telemark.
Stortingsrepresentant for Høyre
Mastergrad i statsvitenskap fra
Universitetet i Oslo.
Også cand.mag. med idéhistorie,
medievitenskap og statsvitenskap.
Leder Telemark Unge Høyre 1996–97.
politisk sekretær i Unge Høyre 1999.
Medlem av porsgrunn bystyre 1999–2003
og 2008–2009.
Leder av Unge Høyre 2004–2008.
Redaktør i tidsskriftet Minerva 2008–2009.
valgt inn på Stortinget i 2009.
Medlem av arbeids- og sosialkomiteen.
Lærer'n
Hvem
Kirsten Mæhlum
Født 14. mars 1948 i porsgrunn.
Gikk på lærerskolen på Hamar.
Har jobbet i Rælingen, Bamble og porsgrunn.
Har de siste 30 årene vært lærer
ved Stridsklev skole i porsgrunn.
20 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Torbjørn Røe Isaksen sier han var en liten «besserwisser» på barneskolen. Da var det greit at favorittlæreren Kirsten Mæhlum aldri ga inntrykk av at
utlegninger om romersk historie og norrøn mytologi
var irriterende.
tEKSt Jørgen Jelstad | [email protected]
– Selv om det sikkert til tider kunne være litt irriterende at jeg av og til skulle briefe med det siste
jeg hadde lest, slo læreren aldri ned på det. Hun
oppmuntret heller til det, og det var veldig fint,
sier Røe Isaksen.
På Stridsklev skole i Porsgrunn hadde han lærer
Kirsten Mæhlum som klasseforstander, og hun er
den Røe Isaksen utpeker til sin favorittlærer gjennom et langt skoleliv.
– Jeg husker henne veldig godt, og jeg følte vi
hadde et nært forhold. Hun var på en måte «min
frøken», men jeg tror absolutt alle andre i klassen
følte akkurat det samme, og det må jo bety at hun
var veldig flink til å se hver enkelt elev, sier Røe
Isaksen.
Mæhlum var klasseforstander for Røe Isaksen
som gikk i en klasse hun betegner som «en veldig
hyggelig klasse».
- Han var veldig interessert i historie og mytologi, og han gikk mye på biblioteket, sier lærer
Mæhlum.
– Mytologi?
– Ja, han kunne mye norrøn mytologi som ingen
av de andre elevene kunne.
Over til Stortinget
– Altså …
Røe Isaksen trekker pusten i andre enden av
telefonlinjen der han sitter i et hastig øyeblikk
klemt mellom møter og dokumenter på Stortinget.
– Nå høres det fort ut som jeg hadde en veldig trist barndom. Som alle andre var også jeg på
den tiden opptatt av amerikansk wrestling, og jeg
hadde normale venner og sånn, ler han.
– Men norrøn mytologi var en greie?
– Ja, jeg hadde en periode. Jeg tror det kom fra
tegneserien Valhall, som jeg leste på den tiden, og
dermed begynte jeg å lese bøker om norrøn mytologi. Og når man leser noe nytt som barn, så er
det lett å bli litt besserwisser i klasserommet, hvor
man skal vise at man kan navnet på Draupner og
Sleipner og Hugin og Munin og hva spydet til Odin
het og hvilken båt som tok de døde til underverdenen … jeg tror jeg kunne alle disse navnene, sier
Røe Isaksen.
Han tar en kort pause, tenker seg om.
– Jeg var nok litt irriterende av og til med slike
utlegninger, men frøken ga aldri inntrykk av at det
var irriterende, så det var veldig fint, sier han.
t
– Veltalende elev
Kirsten Mæhlum sier Røe Isaksen var en morsom,
flink og interessant elev.
– Han var veldig veltalende allerede den gangen, og flink til å formulere seg.
– Så han var litt politiker allerede?
– Han var sterk verbalt, og nå synes jeg jo han
er blitt veldig god til å formulere sine budskap når
jeg ser han på TV, sier Mæhlum.
– Var han en ledertype?
– Han skilte seg ikke ut som noen veldig ledertype i klassen, men han begynte med politikk
ganske tidlig her i Porsgrunn.
– Hva var hans beste fag?
– Det var nok muligens norsk. Han var ikke så
glad i idrett, men jeg mener å huske at han var
med i speideren i mange år, sier Mæhlum.
Ungdomspolitikeren
Røe Isaksen bekrefter at han var med i speideren,
men han sier at han heller ikke var helt fremmed
for idrett – turn og håndball.
– Men jeg begynte nok på håndball fordi alle
vennene mine gjorde det. Dette var på den tiden
da Urædd var veldig store i Porsgrunn, så alle
skulle spille håndball. Jeg sluttet i det øyeblikk det
begynte å bli seriøst, sier Røe Isaksen.
Isteden begynte han allerede på ungdomsskolen
å interessere seg for politikkens verden.
– Siste året på ungdomsskolen meldte alle
kameratene mine seg inn i AUF, mens jeg meldte
meg inn i Høyre, sier han.
– Hva var favorittfagene?
– Jeg var en typisk norsk- og orienteringsfagelev. Jeg har alltid likt slike fag bedre enn matte og
kjemi. Realfag har aldri vært min sterke side, sier
Røe Isaksen, som har vokst opp med to foreldre
som er lærere.
– Hva er en god lærer?
– Det må være at alle elevene i klassen føler seg
sett, at læreren har vært deres lærer. Hvis 30 elever
føler at læreren har gjort en forskjell for akkurat
dem, må det være en god lærer, sier Røe Isaksen.
Lærer Kirsten Mæhlum sier klassen Torbjørn Røe
Isaksen gikk i var en svært god klasse. – Og han var veldig
veltalende allerede den gangen, sier Mæhlum. Her ser vi
klassebilde fra 6. klasse ved Stridsklev skole.
Enighet og uenighet
På dette punktet er Mæhlum og Røe Isaksen svært
enige.
– Det viktigste som lærer er at du prøver å se
hvert enkelt barn, og det synes jeg vi lærere er blitt
flinkere til nå enn tidligere. Vi må tilrettelegge for
hver enkelt og bygge på det som er bra, for alle har
noe i seg som man kan bygge på, sier Mæhlum.
– Hva tenker du når du nå titt og ofte ser din tidligere
elev på TV?
– Jeg synes han er flink til å få fram det han
mener, og han er tydeligvis interessert i mange
forskjellige temaer, sier Mæhlum.
Det blir en liten pause.
– Men jeg er jo ikke alltid enig i alt han sier, sier
hun og ler.
Røe Isaksen ler også når han får høre gamlelærerens vurdering.
– Det er bare én jeg har møtt i mitt liv som er
hundre prosent enig med meg, og det er meg selv.
Kirsten Mæhlum er fortsatt
lærer ved Stridsklev skole og
mener en god lærer klarer å
se hvert enkelt barn og bygge
på det som er bra.
Foto pRIvaT
21 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Reportasje
Frank Aarebrot:
– Kast munnkurven!
Frank Aarebrot sier lærere og rektorer må kaste av seg den munnkurven myndighetene
har utstyrt dem med. Han utfordrer også Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon til å bli mer opptatt av profesjonens rett til å delta i den offentlige debatt.
tEKSt arne Solli, Første steg
«Skolemyndighetene
bruker disse
ideologiene til å føre
kontroll med
og kneble
lærere og
skoleledere.»
– Lærernes og rektorenes ytringsfrihet knebles, sier Frank
Aarebrot, professor ved Institutt for sammenlignende politikk
ved Universitetet i Bergen, til Utdanning.
– Ondets røtter heter New Public Management (NPM) og
Programme for International Student Assessment (PISA), sier
han. – Dette er ideologier for mistillit, og skolemyndighetene
bruker disse ideologiene til å føre kontroll med og kneble
lærere og skoleledere. I dag er situasjonen den at det står alle,
elevene inkludert, men lærerne unntatt, fritt å uttale seg om
skolen og dens tilstand.
Aarebrot mener det ikke er noen grunn til at lærerne skal fraskrive seg sin grunnlovsfestede ytringsfrihet ut fra en etter hans
mening misforstått lojalitet til lærernes overordnede i byråkratiet og innen politisk ledelse, en lojalitet som ikke gjengjeldes
av de samme overordnede.
– Det skal ikke så mye til for å ta ytringsfriheten tilbake, sier
han. – Unngå å nedtegne kritikken på skolens eller kommunens brevpapir, bruk ditt eget private. Unngå å undertegne det
kritiske innlegget i avisen eller på nettet med konkret arbeidsplasstilhørighet, som skolens navn. Skriv heller navnet ditt og
«lærer» eller «cand.philol.». Da kan du ikke tas for å blande
kortene på en utilbørlig måte, og det spiller ingen rolle om alle
som ser innlegget vet hvem du faktisk er.
– Frykten for represalier er ikke reell. I den forbindelse
mener jeg dessuten at det må være opp til Utdanningsforbundet
å kjempe for lærere som står i fare for å bli fratatt sine borgerrettigheter, sier han.
– En profesjonsorganisasjon må være opptatt av profesjonsmedlemmenes rett til å delta i den offentlige debatten.
Aarebrot var en av foredragsholderne på konferansen Tvivl
2011, med temaet tillit, på Schæffergården i København 15.–18.
september, der Utdanning møtte ham.
Rektorenes varslingsplikt
Jan Fridthjof Bernt, professor i offentlig rett ved Universitetet i
Bergen, har liten lyst til å kritisere rektorer og lærere som sitter
fast i en styringsstruktur som er blitt stadig mer hierarkisk og
autoritær, jf. nedleggelsen av lærerrådene for en del år siden. Derimot har Utdanningsforbundet etter Bernts mening vært påfallende lite aktiv i debatten om ikke minst lærernes arbeidsvilkår.
– Spesielt gjelder dette utviklingen av en økt byråkratisering
og detaljstyring av lærernes arbeidsmetoder og rammevilkårene for undervisningen. Mitt bestemte inntrykk har vært at
avlønning og behovet for ikke å provosere politisk ledelse har
fått sette altfor stort preg på den faglige virksomheten, sier han
til Utdanning.
– Særlig rektorene har en etisk varslingsplikt når de ser at
forholdene i skolen er kritikkverdige eller uakseptabelt dårlige.
Bernt begrunner dette politisk overfor Utdanning: – Velgerne
har krav på ufiltrert informasjon om kvaliteten på en viktig tjeneste som finansieres av skattebetalernes penger.
Han påpeker, med støtte i et rundskriv fra Kommunaldepartementet, at det er ulovlig å pålegge kommunalt ansatte
taushetsplikt i form av «offentlighetsreglement» eller lignende.
– Vi har rett og plikt til å delta i debatten
terje Vilno, leder av Utdanningsforbundet oslo, sier at
lærere og skoleledere har både rett og plikt til å delta i den
offentlige debatten om utdanning og skole.
– Oslos bystyre har vedtatt at det er ønskelig at kommunens
ansatte deltar i debatten om aktuelle saker, også om kommunen
kommer dårlig ut i debatten, sier Terje Vilno.
Vilno viser til den profesjonsetiske plattformen forbundet
arbeider med for tiden, en plattform han håper vil tydeliggjøre
22 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
lærernes posisjon som «en ansvarlig og offensiv profesjon».
- Den vanligste diskusjonen som lærere og skoleledere bør
delta i, er hvordan man organiserer skolen og læringen best
mulig, og hva det er formålstjenlig at man bruker tid og krefter på. Dette er særlig viktig i en debatt om skolebudsjettet. De
konsekvensene budsjettet får på skolenivå, kommer ofte ikke
godt nok fram. Her mener jeg både skoleledere og lærere har et
ansvar for å synliggjøre budsjettets konsekvenser i skolehverdagen, og de valg man står overfor, sier han.
Frank Aarebrot. ill. foto Sverre DallanD/Scanpix
– Må legge bånd på seg
Ytringsfriheten er viktig, men ikke uinnskrenket, mener Jan Sivert Jøsendal i KS.
– KS er meget opptatt av ytringsfriheten, og vi
arbeider kontinuerlig med etikk i den forbindelse.
Noen ganger må imidlertid ansatte legge bånd på
sine ytringer, sier Jan Sivert Jøsendal, fagleder
utdanning i Kommunesektorens interesse- og
arbeidsgiverorganisasjon (KS), til Utdanning.
Jøsendal synes Aarebrots kobling av ytringsfrihet, NPM og PISA er tendensiøs. Han mener at et
kritisk søkelys på kvalitet i skolen neppe i seg selv
er en trussel mot læreres og skolelederes ytringsfrihet.
Jøsendal forsvarer begrensninger i ansattes
ytringsfrihet i visse tilfeller, men sier at slike
begrensninger skal begrunnes av arbeidsgiver, og
de bør bare gjelde ytringer som påviselig skader,
eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser
på en unødvendig måte.
23 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Reportasje
England
Den nye engelske
skolestriden
Akademier med streng disiplin og
høyt forventningspress har blitt
en delvis suksess, ifølge National
Audit Office rapport 2010. Men
regjeringens ønske om å konvertere så mange grunnskoler som
mulig til den nye modellen møter
sterk motstand fra lærere og tilhengerne av enhetsskolen.
tEKSt Kjetil Gyberg og Yngve Leonhardsen
FOtO Yngve Leonhardsen
Hackney, London: Et steinkast fra Pembury Estate,
åstedet for noen av de mest brutale konfrontasjonene mellom politi og ungdom under opptøyene
i august, ligger ungdomsskolen Mossbourne Academy bak et høyt sikkerhetsgjerde. En uniformert
vakt peker ut en liten portal i metallgitteret der en
gangsti leder opp til administrasjonsbygget. Her
blir besøkende ønsket velkommen av et bilde av
Tony Blair, på veggen ved siden av skolens mange
utmerkelser og æresbevisninger. For Mossbourne
Academy er utstillingsvindu for en skolepolitikk
som ble innledet under New Labour, og som nå
har vind i seilene under den liberalkonservative
koalisjonsregjeringen, ifølge BBC.
Etter opptøyene i august var de konservative
raskt ute med å kritisere lærerne og skolesystemet.
Statsminister David Cameron trakk frem Mossbourne Academy som et eksempel på hvordan
De kommunale mursteinshusene fra 1930-tallet ser idylliske ut, men her i Pembury Estate i Hackney bor mange av
ungdommene som vandaliserte London-bydelen i august. En tredel av de unge som ble tatt for delaktighet i opptøyene i
sommer, var blitt utvist fra skolen i løpet av det siste året.
24 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Rektor Sir Michael Wilshaw
inspiserer en av klassene ved
Mossbourne Community Academy i bydelen Hackney nordøst
i London. Suksessrektoren som
sverger til den gamle skole, ble
nylig utpekt til sjef i det britiske
utdanningstilsynet Ofsted.
uniformsplikt, strenge regler for adferd og høye
forventninger til elevene kan skape gode resultater
selv i et av Londons mer belastede områder, ifølge
ukemagasinet New Statesman.
Mye av æren tilfaller Sir Michael Wilshaw, rektoren med steinansiktet som har formet Mossbourne i sitt eget bilde.
– Nøkkelen til skolens suksess har vært en kultur fri for unnskyldninger, sier han på sitt hjørnekontor med utsikt mot skolegården.
– Vårt utgangspunkt er at elevene våre kommer
fra en vanskelig bakgrunn, og at det er vår oppgave
å kompensere for dette.
Det har skolen etter alle solemerker lyktes svært
godt med. Til tross for at 40 prosent av elevene er
kvalifiserert til gratis skolemat, og at mange kommer fra dysfunksjonelle familier og problemområder som Pembury Estate, har to tredeler av årets
O
uteksaminerte elever kommet inn på et av de 20
beste universitetene i England, ifølge avisen The
Guardian.
– Barn som kommer fra en vanskelig bakgrunn,
trenger en strukturert skolehverdag, sier Wilshaw.
– Kall det gjerne disiplin. Vi innprenter rutiner,
ritualer og adferdsmønstre så fort de kommer hit.
Strukturer frigjør barna til å gjøre det godt og til å
bli kreative.
Overlæreren understreker også nødvendigheten
av strenge og umiddelbare sanksjoner. Disse holdningene, sammen med et fokus på å rekruttere
unge og idealistiske lærere, har gjort Mossbourne
til et forbilde.
– Skolen har forandret holdningene og hevet
lista for mange andre skoler i området, sier Wilshaw og belegger utsagnet med forbedrede eksamensresultater i hele Hackney-området de siste
par årene, noe som også bekreftes av nettstedet til
Hackney’s Schools and Children’s Centres.
– Vi har vist at hverken fattigdom, familiebakgrunn eller etnisitet er en faktor. Det er ingen unnskyldning for ikke å lykkes.
Skolerevolusjonen
Mossbourne Academy tok i sin tid over for
Hackney Downs ungdomsskole, en kommunalt
drevet institusjon som ble ansett for å være blant
Storbritannias dårligste skoler da den ble lagt ned
i 1995, ifølge The Guardian.
Å innføre akademier der tradisjonelle ungdomsskoler feilet, var New Labours kreative forsøk på å
løse de sosiale problemene i vanskeligstilte bydeler
gjennom å åpne opp skolesektoren for delvis privatfinansiering og kompetanse fra næringslivet,
ifølge boken «School Wars» av Melissa Benn.
–Enkelte akademier gjør det bra, og andre gjør
det dårlig, men prinsippet er riktig, mener Wilshaw.
– De lokale myndighetene var ikke i stand til å
forbedre skolen, så man brakte inn folk fra andre
sektorer som vet hvordan ting skal drives.
Elevene i slike akademier betaler ikke skolepenger.
Akademistatus gir skolene betydelige friheter i
forhold til den tradisjonelle ungdomsskolen, hvilket ifølge rektoren er en vesentlig del av suksessoppskriften:
– Vi avgjør lønn og betingelser for de ansatte; vi
organiserer skoledagen og skoleåret slik vi ønsker
uten å måtte følge nasjonal læreplan; og vi gir
bonuser til de ansatte om vi finner det nødvendig.
Vi opererer som en privatskole, sier han.
Den liberalkonservative regjeringen har funnet
25 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Reportasje
Lærer Craig Parr mener akademiene utnytter sin frie
stilling til å undergrave rettighetene til de ansatte.
Emeka Egbuonu jobber med ungdom som har falt
utenfor utdanningssystemet. Han er positiv til mer
disiplin i skolen: – Akademiene er strenge, men folk lærer
faktisk noe, sier sosialarbeideren, som selv har fortid i
gjengmiljø.
Melissa Benn har gitt ut den omstridte boka «School
Wars». Ideen om enhetsskolen har aldri stått sterkt i
England, og forfatteren frykter at satsingen på de nye,
fristilte akademiene vil svekke den ytterligere.
skoleforsøket så interessant at de også har begynt
å gi gode, veletablerte skoler akademistatus. Siden
de kom til makten i fjor, har antallet akademier
økt fra et par hundre til over 1000, med nye skoler
som konverterer nærmest daglig, ifølge BBC News.
– Det er definitivt en skolerevolusjon på gang,
sier Melissa Benn, forfatter av den ferske boka
«School Wars».
– Målet er å få oss bort fra enhetsskolen, en
modell som egentlig aldri har blitt fullt ut implementert her i landet.
Ideen om en lik, statsfinansiert utdanning for
alle til og med ungdomstrinnet, har alltid slitt i
motbakke i et land der privatskoler og eliteskoler
har sterke røtter. Reformer på 1960- og 1970-tallet
brakte riktignok skolesystemet nærmere enhetsidealet, da en lang rekke latinskoler som opererte
med svært strenge opptaksprøver (såkalte «grammar schools»), ble erstattet av moderne ungdomsskoler i regi av de lokale myndighetene. Men siden
begynnelsen av 1980-tallet har markedsmekanismer gradvis blitt introdusert og på nytt fragmentert utdanningssektoren i England.
Ifølge rapporten NFER Teacher Voice Omnibus
November 2010 Survey: The Government's Education Reforms, frykter nå mange at den raske
ekspansjonen av den uavhengige sektoren, med
akademier og etter hvert friskoler basert på den
svenske modellen, vil gi nye sosiale ulikheter.
Ifølge forfatteren driver for eksempel Mossbourne med en subtil form for seleksjon når
skolen arrangerer opptaksprøver på lørdager for
sine unge søkere.
– De sørger for at de som virkelig ønsker å
komme inn, stiller opp, mens problemet i mange
vestlige samfunn med store ulikheter er de 10 til
20 prosent av foreldrene som mangler kunnskap
og selvtillit. Deres barn havner nå oftest i den vanlige ungdomsskolen.
Ifølge Benn har de uavhengige skolene også
lettere for å utestenge elever på grunn av dårlig
adferd (Mossbourne er et unntak), og hun viser
til at dobbelt så mange blir permanent utvist fra
akademier som fra vanlige ungdomsskoler. Rundt
en tredel av de unge som ble tatt for delaktighet
i opptøyene i sommer, var blitt utvist fra skolen i
løpet av det siste året.
– Dette er et av de underliggende problemene,
bekrefter sosialarbeideren Emeka Egbuonu som
jobber med gjengproblematikk ved et ungdomssenter i Hackney.
– De er ikke lenger skolens problem, men før
eller senere blir de samfunnets problem fordi de
føler seg ekskludert.
Emeka har observert at mange som kommer til
senteret, har adferdsproblemer som egentlig skyldes manglende lese- og skriveferdigheter.
– Hadde man vært mer oppmerksom på denne
typen problemer i skolen, kunne man kanskje
unngått at elever blir kastet ut på grunn av dårlig
oppførsel og til slutt ender opp i gjenger, mener
sosialarbeideren, som selv har bakgrunn fra denne
typen miljøer. Han er likevel positiv til det de
lokale akademiene har oppnådd: – De er strenge,
men folk lærer faktisk noe. De er langt bedre enn
hva som var der før, sier han.
Lærerkritikk
Sorteringsskolen
Ifølge Melissa Benn representerer den uavhengige
sektoren en skjult gjeninnføring av sorteringsskolen.
– Akademiene står friere når det gjelder både
utvelgelse og utestenging av elever, hvilket gir
dem bedre forutsetninger for å lykkes, sier hun.
26 | Utdanning nr. 18/4. november 2011
De som synes å være minst fornøyd med den
nye modellen, er lærerne og deres organisasjoner, som Englands største fagforening for lærere,
National Union for Teachers, og Anti Academies
Alliance.
– Jeg sluttet på grunn av måten de behandlet de
ansatte på, sier Craig Parr, som inntil nylig jobbet
ved et akademi sørøst i London.
Han var tillitsvalgt for en av fagforeningene
og mener akademier blant annet utnytter sin
frie stilling til å undergrave de ansattes sosiale
rettigheter. Samtidig driver de en intens overvåking av lærernes prestasjoner i klasserommet
og legger opp til en mest mulig resultatorientert
lønnspolitikk.
– Disse skolene er rene bedrifter. Det er et voldsomt press for å produsere gode eksamensresultater så fort som mulig, hevder han.
Mange lærere har også problemer med den
strenge disiplinen ved skoler som Mossbourne
Academy. Craig kjenner flere som jobber der og
hevder de er mindre begeistret.
– Det er som et fengsel. Elevene kan ikke røre
hverandre, de kan ikke snakke, og de må si et
mantra før hver time. Det er ikke den beste måten
å oppnå resultater på, sier han.
Ifølge Melissa Benn er det nå vanskeligere for
lærere å ta til orde mot det nye regimet i en del
av akademiene. Siden akademiene ikke lenger
er underlagt de lokale myndighetene, finnes det
ingen uavhengig, demokratisk appellinstans.
Enkelte akademier skal også ha pålagt sine lærere
munnkurv overfor media. Den tradisjonelle latinskolen med streng disiplin og faktadrilling synes
dermed å seile opp som det nye forbildet i den
engelske skolen.
Aktuelt
Et løft for ungdom
Skoletrøtte 10.-klassinger med mye fravær har fått
ny tro på seg selv gjennom «Ny giv» ved Kruseløkka
ungdomsskole i Sarpsborg.
TEKST OG FOTO Terje Hansteen
Sarpsborg er pilotkommune i Østfold for det treårige prosjektet «Ny
giv», initiert av regjeringen i fjor
sommer. «Ny giv» tilbys i vårsemesteret til 10.-klassinger. I sentrum står
det å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lesing, regning og å bruke digitale
verktøy. Alle ungdomsskoler i kommunen deltar.
Ved Kruseløkka ungdomsskole ble
timeantallet økt, slik at to dager hver
uke bare er viet «Ny giv» i tillegg til
ekstratimer i kroppsøving og kunst
og håndverk. Resten av uka følger
elevene sin vanlige klasse.
– Kravet til «Ny giv» er åtte til
ti timer i uka, men vi ga dem tolv.
Grunnet mye fravær i disse fagene
var det vanskelig å sette karakterer,
derfor ønsket vi å gi dem mer påfyll,
forklarer rektor Kristia Svendsen.
I vår besøkte kunnskapsminister
Kristin Halvorsen skolen og skrøt av
opplegget.
– Ny sjanse
Ansatte ved skolen gikk gjennom
karakterstatistikkene. Av 15 elever
som ble tilbudt «Ny giv», begynte 13.
Kravet for å delta var at de var motiverte. Elevene forpliktet seg gjennom
å undertegne en kontrakt. I forkant
av prosjektet var det samtaler både
med elever og foresatte.
– Prosjektet burde kanskje heller
hete Ny sjanse, for dette er snakk om
ungdommer som ikke har utnyttet
kapasiteten sin, ungdommer som vi
bare måtte gjøre noe med. Det siste
halvåret i tiende klasse skal gi dem
en basis til å klare seg i videregående skole. Vi plukket ut elevene
aller nederst i sjiktet, elever som
manglet karakterer og som hadde
mye fravær. På torsdager og fredager
fikk de et eget rom til disposisjon.
Elevene fikk også tilbud om å møte
uka før de andre elevene på vide-
regående skole, forteller Svendsen.
De videregående skolene har
også forpliktelser i «Ny giv», derfor
sendte de lærere til Kruseløkka for å
snakke med elevene.
– Motiverende
– Jeg var motivert for «Ny giv» fordi
jeg trodde at jeg kunne lære mer,
og det gjorde jeg også. Både elever
og lærere var veldig greie mot meg,
forteller bosniske Edin Besic.
Han opplevde at elevene i den første klassen lo av hans dårlige norsk.
Det førte til mye fravær. Med «Ny
giv» ble det ikke lenger noe fravær.
– Jeg lærte både å skrive og snakke
norsk, og bruke det jeg lærte i alle
fagene. «Ny giv» var kjempebra.
Aller best likte jeg framføringen i
slutten av uka, da lærte jeg å tenke
på norsk. Jeg hadde nok begynt på
videregående skole uten «Ny giv»,
men det hadde vært mye vanskeligere, sier Besic som nå går på Kalnes
videregående skole i Sarpsborg.
Lindis Jensen har begynt på Borg
videregående skole, Helse og sosialfag. Hun var redd for hva de andre
elevene ville si da hun begynte i «Ny
giv», men det gikk greit. Før hun tok
til, hadde hun en del fravær på grunn
av krangling med andre elever og et
dårlig forhold til læreren.
– Men med «Ny giv» ble det mye
mindre fravær. Jeg fikk mye mer
hjelp enn i den andre klassen. Det
ble morsomt å lære, og lærerne var
alltid i godt humør. Det var helt klart
motiverende for å begynne på videregående skole.
Elevene blomstret
– I vår sammensatte gruppe elever
var ikke alle like motiverte. Noen
var skoletrøtte, noen fant skolen for
vanskelig og teoretisk, forteller lærer
Hege Tangen. Hun og kollegaene Pet-
Edin Besic fra Bosnia sier han ble godt motivert for videregående skole gjennom «Ny
giv». Her sammen med faglærer Ingrid Fløtra ved Kalnes videregående skole.
ter Wikstrøm Nilsen og Pål Espen
Olsen sto for undervisningen.
– Hver uke jobbet vi med et tema,
og i slutten av uka presenterte de
for de andre det de hadde jobbet
med, både muntlig og skriftlig. Vi så
at elever som tidligere ikke hadde
mestret særlig mye, blomstret. De
fikk mer oppmerksomhet, og følte
seg nok tryggere. Og noen som hadde
mye skolefravær tidligere, kom nå
hver dag på skolen.
– Opplevde elevene «Ny giv» som stigmatiserende?
– Tvert imot. Dette var stor stas,
sier Tangen, som har stor tro på «Ny
giv».
Det eneste hun savnet, var mer tid
til å prøve ut nye strategier. Både hun
og kollega Nilsen ble skolert i forkant
av «Ny giv».
– Samfunnsnyttig prosjekt
– Ungdommene i «Ny giv» virket
veldig fornøyde. Kun én elev takket
nei til videregående skole. Og alle
kom inn på de fagene de ønsket. Jeg
føler at vi lyktes med «Ny giv», og vi
ser på det som veldig samfunnsnyttig. Lærerne i prosjektet har skapt et
kjempeopplegg. Videregående skole
er også mer ansvarliggjort, sier rektor
Svendsen: – Utfordringen var at det
ikke fulgte ekstra midler til prosjektet, men som en stor skole klarte vi
å omfordele ressursene.
– Kruseløkka har fått til en
god organisering, hvor de ivaretar
intensjonene; å øke grunnleggende
ferdigheter i regning, lesing og skriving, med praktiske og estetiske fag
i fokus. Disse fagene har ofte «Ny
giv»-elevene manglende vurderingsgrunnlag i. «Ny giv» har gjort
at de har tatt tester og fullført skolearbeider slik at de får et bedre vurderingsgrunnlag, sier prosjektleder
for «Ny giv» i Sarpsborg, Ann Kristin
Jacobsen.
– Hva er tilbakemeldingene fra videregående skole og fra elevene selv?
– Fra videregående skole har vi
fått tilbakemelding om at elevene
har fått en ekstra god og trygg start,
lærerne er bedre informert om elevene i forkant og kan slik gi dem et
bedre tilbud allerede ved skolestart.
En evaluering blant elevene viser at
to tredjedeler sier at de er blitt mer
motivert for videregående. De fleste
melder om at de trivdes godt med en
mer praktisk tilnærming til fagene,
og de følte at de ble «sett» i denne
gruppa. Karakterene viser at de fleste
har hatt en positiv utvikling faglig,
sier Jacobsen.
27 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Reportasje
Takkebrev til Island
«Så vil jeg nu skrive
og takke for pakken
som jeg har fåt»
Under siste verdenskrig besørget islandske barn pakker
med mat og klær til norske barn. Nå har det dukket opp
245 takkebrev som norske barn og deres foreldre sendte
til Island like etter at krigen var over.
TEKST William Gunnesdal
av foreldrene til barn som hadde fått
pakker. I flere av brevene spørres det
om familien kan få ytterligere hjelp
til fornødenheter, spesielt mangler
familiene tøy eller klær. Brev som
barna har skrevet, forteller om hvordan situasjonen var mens krigen varte,
blant annet om skjulte radioapparater.
Brevene vil bli digitalisert
Her overrekker Utdanningsforbundets
leder Mimi Bjerkestrand (t.v.) samlingen
av 245 takkebrev til arkivar Solveig Lindbach Jensen fra Arkiv i Nordland.
FOTO WILLIAM GUNNESDAL
28 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Det skal fra og med 1943 være sendt
16.000 pakker til Norge, og de inneholdt klær og matvarer av ulike slag
- kjeks, ost, margarin, kaffe, syltetøy,
brød, salat og sardiner.
Formidlingen av pakker og brev
gikk via Sverige gjennom SÍBs Børnehjælp (Barnahjálp SÍB). Nesten en halv
million islandske kroner ble samlet
inn blant islandske skolebarn. Innsamlingen var organisert av skolene.
Ja, i kommunene Hafnarfjördur og
Akureyri begynte de aksjonen før den
offisielt var dratt i gang. Ifølge en artikkel i det islandske Morgunblaðið fra 1.
mai 1945 var det først meningen at det
skulle sendes penger til Norge. Men da
det var lite varer å få kjøpt der, ble det
bestemt at man heller skulle kjøpe inn
mat og klær i Sverige og sende dette til
nabolandet. I hver pakke var det fem
kilo matvarer med et «vitenskapelig
sammensatt» næringsinnhold. Ifølge
nevnte avis ble Sveriges Røde Kors
knyttet til gaveformidlingen, etter
anbefaling fra en advokat.
Funnet på Island
Brevene som nylig dukket opp, er
adressert til Isländska Legationen i
Stockholm, Sverige og ble stemplet
i 1946. En grunn til at brevene ikke
ble videresendt til Island, kan være at
hjelpeorganiseringen var avviklet.
I alt skal det fra Norge ha kommet
3000 takkebrev som er blitt distribuert til skolene på Island etter skolenes
elevtall. Slik fikk nok de aller fleste
islandske elever et takkens brev.
Gjennom denne aksjonen ble pakker også sendt til Finland, men de
langt fleste gikk til Norge.
De nevnte «gjenglemte» takkebrevene er funnet av Arinbjörn Vilhjálmsson i Reykjavik. De lå i dødsboet
til hans bestefar Ingimar Jóhannessons, som blant annet var formann
for Forbundet af Islandske Folkeskolelærere i tidsrommet fra 1943 til 1950.
Brevene ble sommeren 1946 sendt fra
Stockholm til Island.
De fleste av disse nyoppdagede
brevene er fra barn i Lofoten og Vesterålen, men noen av dem er skrevet
Da Utdanningsforbundet deltok i
et møte på Island i regi av Nordisk
Lærersamråd, fikk forbundsleder
Mimi Bjerkestrand overbrakt brevene.
- Den gir en viktig dokumentasjon
av det vennskapsforhold som har
eksistert og som fortsatt eksisterer
mellom våre land – og mellom våre
lærerforeninger, sa hun.
Utdanningsforbundet har i et brev
til Kennarasamband Íslands takket for
denne historiske gaven.
Etter anbefaling fra Utdanningsforbundet er nå brevene overlevert det
fylkeskommunale Arkiv i Nordland
(AiN) ved Solveig Lindbach Jensen.
Bjerkestrand uttrykte da at det var en
glede for forbundet å kunne videresende denne unike samlingen til den
landsdelen der brevene hører hjemme.
Etter å ha gjennomgått materialet, vil
arkivet ifølge Lindbach Jensen digitalisere brevene og gjøre dem tilgjengelige
på Internett. Blant annet kan brevene
vise dagens norske barn at man den
gangen trengte hjelp fra andre. Samlingen er en del av nordnorsk historie,
og den representerer unike tidsbilder.
I flere av de 245 gjenoppdagede brevene fra Nord-Norge spørres det om hjelp til fornødenheter, spesielt klær. Her ser vi et bilde fra nordnorsk dagligliv høsten 1946.
FOTO NTB/SCANPIX
Fra en 16-åring:
«… For nu er vi glad for at krigen er
slutt. Og vi må håpes at det må ikke
bli mer krig i norge. Så vil jeg nu
skrive og takke for pakken som jeg
har fåt. Jeg er en pike på 16 år. Får jeg
har ikke fått gått til komfrimasjonen
for di jeg har ikke hatt tøy. For der er
jo ikke noe og få her i Norge. Så derre
må skriv tilbake. Adr ...»
Fra ei mor
«… Vi har hatt erstatning til mat og
papir til klæder i 5 år har jeg ikke fåt
kjøpt en meter tøi så der kan tro det
har vert en fryktelig tid vi har gennomgåd. Jeg har had 3 gutter barn i
krigstiden og unger og lite klæder
til så der har ikke vert greitt at vere
mor i en slik tid. Jeg vil nu bede våre
kjære Islandske venner om lit hjelp
med klæder, jeg har en datter som
heter Irene som går til konfirmationen i sommer, men jeg har ikke
noget til klæder til hende, Hun er 15
år og skulde ha gåd i fjor sommer
men jeg hadde ikke nogen ting at
klæ hende med så skulde jeg vente
til i år men det er like galt og så har
jeg en gutt på 11 år og en på 5 år en
på 3 en på 1 år og så mig selv jeg har
ingen ting til klær under tøj er her
heller ikke at opdrive så nu vil jeg
bede m lit klæder vis der er nogen
som kan ha lit avlakte klæder og
hjælpe mig med …»
FAKSIMILE
Glimt fra brevene:
29 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Reportasje
Rollespill
Menneskerettar blir
meir enn ord
Rollespelet startar med mykje leik, latter og tulling, men endar med
alvor. I ein time har elevane frå 9. trinnet ved Kjøkkelvik ungdomsskole
i Bergen spela borgarar, spionar, politi, fangevaktarar, journalistar og
opposisjonelle i det dei trur er eit oppdikta diktatur. Så får dei sanninga:
«Landet finst, og de har spela verkelege personar!»
tEKSt Og FOtO Ingebjørg Jensen
Menneskerettane blir meir enn ord når elevane
får øve seg på korleis det er å leve i eit samfunn
med overvaking, forfølging og avgrensa ytringsfridom. I vår starta Thorolf Raftos stiftelse for
menneskerettighetene, som held til i Bergen,
med undervisning for elevar frå ungdomsskule
og vidaregåande skule, nettopp for å gjere menneskerettane meir handgripelege. Så langt har over
500 elevar vore med.
Utdanning er med når Kjøkkelvik-elevane leikar seg inn i rollene. Her gjeld det å vere, ikkje
spele, rollene sine, understrekar spelleiar Solveig
Moldrheim. Utstyrte med norske namn og rollekort med informasjon i handa, skal dei tenke
seg inn i korleis personen ville tenkt, snakka og
handla. Dei får også vite at avisene i landet skriv
om opprør og terroristar, og at presidenten manar
til nasjonalt samhald og oppslutning om regimet.
Alle får vite at det kan vere ein eller fleire spionar
Antropolog Ingvild Bjørnstad Åberg (t.v.) og Maja Gloppen Norheim har utvikla rollespelet. Her er dei med for å
sjå korleis det utspelar seg i praksis.
30 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
i samfunnet, som skal informere om opposisjonell
verksemd. Men folk i tryggingstenesta veit ikkje
kven som er opposisjonelle eller berre vanlege
borgarar.
Arrestasjonsbølgje
Spelet er i gang: Dei opposisjonelle skal verve folk
til ein konferanse om korrupsjon og statlege menneskerettsbrot, medan journalistane skal intervjue
pårørande til dei som er fengsla eller forsvunne.
Vanlege borgarar må velje side: Skal dei sladre til
politi og tryggingstenesta, eller støtte og hjelpe
dei opposisjonelle? Tryggingsfolka blir drilla inn i
regimetru tankar: Spelleiar Moldrheim påpeikar at
dei har eit spesielt samfunnsansvar for å halde ro
og orden, og understrekar at det er mange etniske
minoritetar som vil ta over makta, og grupper
motarbeider staten gjennom terror og sabotasje.
I det store rommet sirkulerer elevane, først usikre på kva dei skal gjere. Spelleiar Solveig Moldrheim gir råd når elevane spør, men held seg stort
sett i bakgrunnen. Berre om det sporar av eller blir
heilt kaotisk, grip ho inn.
Spionen har fått instruksar om å «infiltrere
terroristmiljøet» og «vere merksam på propagandaverksemda deira». Vi ser ein gut som er litt
overdriven hyggjeleg, og pratar til høgre og venstre.
I starten er også dei opposisjonelle litt uforsiktige
når dei openlyst vervar deltakarar til seminaret
om menneskerettar, medan dei vanlege borgarane
ikkje kvir seg for å svare ja. Politifolka har snart
gløymd instruksen om berre å arrestere dei som
er eit trugsmål mot regimet: Dei er i gang med å
arrestere folk på springande band, og gutane som
er politi, morar seg med å slepe klassekameratane
til fengselet, utan å vite om dei er opposisjonelle
eller vanlege borgarar.
– Det kan fungere positivt. Er fangevaktarane
eller politifolka brutale, kan det få elevane til
å reflektere meir over den mekanismen, meiner antropolog Ingvild Bjørnstad Åberg og Maja
Gloppen Norheim, som har utvikla spelet etter
ein idé frå Moldrheim. Begge er no praktikantar
hos Rafto-stiftelsen.
No har arrestasjonane tatt heilt av. Etterpå fortel
den høgste autoriteten, «kommandøren», spela av
Maria Hauge, kvifor det gjekk slik:
– Vi visste ikkje kven vi skulle ta, alt var så
uoversiktleg! Eg synest alle oppførde seg som om
dei var skuldige, og då tenkte vi at dei måtte vere
terroristar. Så blei det veldig mykje styr, for tryggingspolitiet fant så mange som dei meinte var
skuldige, og dei uskuldige sa heller ingenting.
Utdanning er i cella for å snakke med dei opposisjonelle. At opphald i ei trong celle kan gå på forstanden laus, visar Adrian Brekke Skorpen med å
spele truverdig både redd og gal. Dei andre er også
godt inne i rollene sine og stoler ikkje på nokon.
For når vi spør fangane, seier alle at dei berre er
«vanlege borgarar».
Gutane som samlar inn opplysningar om ulovleg fengsling og summarisk rettargang, skjønar
snart at å vere journalist i eit diktatur ikkje er
nokon leik :
– Dette er eit veldig rart samfunn! Det må vere
veldig skummelt og vanskeleg å vere journalist,
når du ikkje kan seie til nokon at du er det. Du må
alltid passe på, seier «redaktør Ivar», spela av Morten Gundersen. Han lagar veggavis om valfusk og
snakkar med pårørande til forsvunne slektningar.
«Alle var litt mistenkelege»
Etter spelet samlar elevane seg: Alle rollegruppene
får fortelje korleis dei opplevde rolla si.
Opposisjonelle i fangeholet: Rachel Kashafali og Celina Hetland Eikrem.
31 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Reportasje
– Det var vanskeleg å halde ro og orden. For oss
verka alle kriminelle – alle gjekk jo og kviskra,
seier spionen, Espen Slettehaug.
– Kva blei dei kalla, dei som gjorde opprør? spør
spelleiar Moldrheim.
– Dei blei kalla terroristar, og vi hadde jo ei oppgåve vi skulle utføre. Alle var litt mistenkelege,
seier ein av politifolka.
Då gir Moldrheim dei noko å tyggje på:
– Hadde de behandla folk slik de gjorde om de
hadde visst at det ikkje var terroristar blant dei
arresterte? Er det viktig kva ord vi brukar, opposisjonelle eller terroristar?
Dei opposisjonelle erfarte etter kvart at dei
måtte vere forsiktige når dei skulle verve folk
til seminaret. Det var ulike grunner til at dei blei
opposisjonelle: Ein las i ei undergrunnsavis at
ministeren sin son hadde betalt folk for å røyste
på han, ein annan hadde høyrd om korrupsjon.
– Men kvifor er det viktig med journalistar i eit
demokrati? spør Moldrheim.
– Då får vi vite fleire sider av ei sak, svarer ein
av dei opposisjonelle.
Det verkelege landet
– Eg har loge. Etter pausen får de vite kva eg har
loge om, seier spelleiar Moldrheim, og elevane går
til pause medan dei spør seg kva det kan vere.
– No skal eg seie kva eg har loge om: Landet de
har spela, er ikkje oppdikta. Det heiter Aserbajdsjan, avslører Moldrheim etterpå. Og ikkje berre
det: No skal fleire av spelarane få vite kven dei
har spela!
Elevane sit forventningsfulle, mange med ein
konvolutt i handa. Inni ligg namn og opplysningar
om dei som har vore modellar for rollene. Adrian
Brekke Skorpen, som på eige initiativ spela ein
fange som blei gal, opnar konvolutten sin: Han
har vore Jabbar Savalan, som oppmoda til protestaksjon på Fridomsplassen. Han blei truga og
mishandla, og dømd til fengsel i halvtanna år.
– Eg er død! ropar Håvard Johan Wiken. Han har
vore Novruzali Mammadov, som blei dømd til 10
års fengsel i 2008, mellom anna for å ha skadd
Aserbajdsjans internasjonale rykte. Han døydde
i fengselet i august 2010. Internasjonale menneskerettsorganisasjonar trur at han blei utsett for
tortur og nekta mat og vatn, og at han ikkje fekk
naudsynt legehjelp. Simen Torsteinson Kvidahl les
at han har vore Alovsat Osmanli, meld til politiet
av utdanningsdepartementet fordi han hadde
påpeika feil i matematikkbøkene – forfatta av
presidenten sin son.
– Dette var gøy! Vi lærte mykje medan vi gjorde
ting, om korleis folk har det i Aserbajdsjan. No tenker eg meir på korleis andre har det, seier Rachel
Kashafali, som spela journalisten Malahat Nasibova, som fekk Rafto-prisen i 2009. Heilt til slutt
32 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Nesten som i det verkelege landet: Politiet arresterer alle dei finn mistenkelege: Her tar Tony Rahner Rasmussen (t.v.)
med seg Martin Valding Steen-Hansen.
fekk elevane møte henne i ein dokumentarfilm
som blei laga i samband med prisen. Dei sat klistra
og såg på scener frå gatevald og demonstrasjonar.
Elevane blir medvitne
– Måten Solveig opna på, og filmen til slutt, vekka
elevane. Eg er veldig nøgd med pedagogikken,
seier lærar Siri Hellebø på tampen. Ho har elevane i samfunnsfag og norsk, og ho var på førehand
spent på korleis elevane skulle ta utfordringa med
rollespel. Men ho veit at dei likar å gjere noko som
er annleis enn skulekvardagen:
– Vi har om menneskerettane både i samfunnsfag og religion. I fjor hadde vi tema revolusjon, tale
og trykkefridom. Så skjedde revolusjonen i Midtausten, og då blei det veldig konkret for elevane.
I samfunnsfagtimane startar vi ofte med dagens
hendingar; lokalt, innanriks og utanriks. Det er
ikkje alltid elevane er like medvitne, men det er
viktig for oss som lærarar at dei blir klar over kva
samfunn vi har og korleis det er med på å forme
oss som menneske. Etter terrorhandlinga 22. juli
snakka vi om kva di røyst har å seie for demokratiet, seier Hellebø.
Utdanning spør spelleiar Moldrheim om kvifor
ho lyg for elevane ein heil time:
– Det er viktig å byggje opp med drama og spenning. Rollespel som metode er veldig spennande.
Vi tar utgangspunkt i at våre haldningar er basert
på erfaring. Ved å vere i eit anna menneske sine
sko nokre minutt, tar vi det opp i vår eigen erfaring. Også opplevinga av at ein ikkje kan stole på
kvarandre, seier Moldrheim, som understrekar at
haldningsendringar er eit langdrygt arbeid.
– Er det bra at elevane får medkjensle og forståing for
dei brutale tryggingsfolka i eit diktatur som Aserbajdsjan?
– For å få ein meir medviten haldning til val i
livet er det er viktig å forstå korleis andre tenkjer
og handlar. Til dømes om vi trur at konsentrasjonsleirane var moglege fordi Hitler var vond,
tenkjer vi oss sjølv ut av slike vonde handlingar.
Dermed kan vi ikkje forstå premissane for dei. Vi
vil vise elevane at menneske lett går inn i ei rolle,
slik at gode menneske kan gjere vonde handlingar.
Vårt læringsmål er å vise dei kor viktig tillit er i eit
demokrati, og kor viktig journalistane som gruppe
er for demokratiet.
Sander Basso Eide (t.v.) er journalisten «Henrik» og
Morten Rolstad Gundersen spelar «redaktør Ivar». Dei er
opptekne av å avdekkje korrupsjon og brot på menneskerettane. Her veit dei enno ikkje at journalistane dei spelar,
er Hakimeldostu Mehdiyev og Idrak Abbasov, som begge
opplevde brutalitet frå tryggleiksstyrkane i Aserbajdsjan.
Reportasje
Røykfri
Snusfri
Rundt 2600 påmeldte lærerne kunne under
Sørlandsk lærerstevne velge mellom 58 ulike kurs.
TEKST OG FOTO William Gunnesdal| [email protected]
Campusen myldret av kunnskapshungrige pedagoger som skulle delta
på de mange kursene 21. oktober ved
Universitetet i Agder. Deltakerne søkte
også ivrig etter gode pedagogiske tips
hos utstillere som under stevnet presenterte et stort spekter av undervisningsmateriell. Kursene varte alle i fire
eller fem timer.
– Her vil alle finne et kurs av interesse. Vi har knyttet til oss mange forelesere som er ledende innen sitt fagfelt
i Norge, sier Trude Jacobsen, nestleder
i Utdanningsforbundet i Aust-Agder.
Finansiering dekkes blant annet
ved deltakeravgiften på 330 kroner
og via inntekter fra utstillerne.
– Legger skoleeiere i fylket til rette
slik at lærerne kan delta?
– Denne kursdagen er lagt inn som
planleggingsdag, svarer Jacobsen.
Sørlandsk lærerstevne
Arrangeres av representanter fra
Utdanningsforbundet i Agder-fylkene, Universitetet i Agder (UiA), fylkesmannens utdanningsavdeling i de
to Agder-fylkene. Bak stevnet ligger
rundt 500 frivillige dugnadstimer.
2643 lærere var påmeldt stevnet i år,
ifølge nestleder for Utdanningsforbundet i Aust-Agder, Trude Jacobsen.
design og illustrasjon: [email protected]
Slukket
kunnskapstørsten
Er du klar
for en utfordring?
Vil du se hvordan skolen
din kan bli tobakksfri?
Trude Jacobsen, styreleder for stiftelsen
Sørlandsk lærerstevne og nestleder i
Utdanningsforbundet i Aust-Agder.
– I andre fylker kan vi oppleve at
slike kurs består av kortere foredrag,
oftest bare 45 minutter, men ikke her?
– Vi har lagt oss på at kursene
varer fire eller fem timer. Ellers har
vi i forkant fått om lag 250 forslag
til foredragstema og noen forslag fra
foredragsholdere som vil holde kurs.
Vi velger så ut 50–60 kurs, forteller
Jacobsen.
I år er det flest deltakere fra grunnskolen.
– Vi har i forkant forhørt oss i de
videregående skolene om hva slags
kurs de ønsker. Deltakerne evaluerer også kurset de deltar på og kan
komme med ønsker for neste år, som
vi tar hensyn til, forteller en travel
styreleder.
Få tips på www.tobakksfriskole.no om:
• hvordan dere kan lage felles retningslinjer – som alle på skolen kan etterleve
og respektere
• prosjektarbeid – om miljø, politikk,
økonomi, jus, globalisering, etikk, media
og markedsføring
• koblinger til læreplaner
• hvordan du kan snakke med ungdom om
snus og røyk
Tar din skole
utfordringen?
Snakk med rektor!
tobakksfriskole-96x265mm-Utdanningsnytt.indd 1
33 | UTDANNING nr.
19/18. november
10/18/2011
5:44:13 2011
PM
Fotoreportasjen
Smaken
Smaksløkene til sjetteklassingene
på Nordstrand skole i Oslo er
barskere enn de var. Elevene har
hatt Smakens uke, og vet hva de tåler.
Landbruks- og matdepartementet vil
at de som skal spise og lage maten i
framtida, skal lære mer om smak.
tEKSt Sonja Holterman
FOtO Kjersti Camilla Bergstrøm og Tone Tvedt
34 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Surt
Det smaker skikkelig surt, synes
Finn Lippestad. På skoler rundt om i hele
landet har lærere i mat og helse satt av
ei uke til smaken. Det er Landbruks- og
matdepartementet som sammen med
blant annet Opplysningskontoret for
brød og korn står for arrangementet.
Ulike smaker
Søtt, salt, surt, bittert og umami står klar til
testing. Sjetteklassingene i hele landet som har
vært med på Smakens uke, har fått undersøkt hvor
tøffe smaksløker de har.
35 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Fotoreportasjen
36 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Blindtest
Andrea Semdsrud
Gammelgård klemmer
bort lukta. Er det søtt,
salt, surt, bittert
eller umami? Umami
er smaksstoffene i
proteiner fra kjøtt og
alger.
Bestått
Agathe LystrupLydersen har smakt alle
fem og fått et bevis på
det.
Smaksprøver
Ivrige hender på jakt etter noe å smake på.
37 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Friminutt
Tilbakeblikk
For 25 år siden
Børsnoterte barnehagar
Petit
Dansende tusenbein
Hilde Eskild
lærer, forteller og forfatter
ARKIVFOTO: PRIVAT
Det var en gang et tusenbein som elsket å danse.
Hver morgen krabbet han opp på en flat stein i
skogen like før solen gikk opp, og i de første solstrålene satte han i gang. Det var et syn! Lyset
glitret i skjoldet, de ørsmå bena gjorde de yndigste spark. Tusenbeinet beveget seg grasiøst til sin
indre musikk.
Etter hvert gikk det rykter i skogen om dette dansende tusenbeinet, og dyrene begynte å samle seg
for å se. Flere og flere valfartet til den flate steinen
for å overvære skogens estetiske sensasjon. De satt
andektige og så på, de var opp i under i morgenens
tidlige timer.
Like ved steinen var det en liten dam. Der satt det
en padde. Padden var irritert. Han syntes det ble
mye renn og bråk av dette. Han ville ha ro og fred
og kvitte seg med det innbilske tusenbeinet. Men
padden var ikke dum. Han skjønte at han ville bli
upopulær hvis han jaget bort tusenbeinet. Derfor
la han en lur plan.
av Jorunn Hanto-Haugse
PERSONALROMMET
Neste morgen, før solen sto opp, før tusenbeinet var kommet, satt padden klar på steinen. Idet
tusenbeinet kravlet opp for å vente på solstrålen
og på å få danse, sa padden:
– Du bruker virkelig mye tid på å danse!
38 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Tusenbeinet så forvirret på ham og sa ikke noe.
– Ettersom du bruker så mye tid på dette, så
synes jeg det er på sin plass med en vurdering av
det hele. Den må selvsagt foretas med de kriteriene som foreligger for god dans. Jeg kan ikke ta
hensyn til at du er et tusenbein, for vurderingen
av hver enkelt må baseres på like kriterier. Du får
pluss for innlevelse og intensitet, men ettersom
sentrale kriterier som rytmikk, spenst og grunnposisjoner ikke kan sies å være oppfylt, må jeg
derfor gi deg en måloppnåelse som er litt under
middels.
«– Alt man holder på med,
må ha mål og mening.»
Tusenbeinet stirret overrumplet på padden og
sa fremdeles ingen ting.
– Ikke se så forskrekket ut, kvekket padden
irritert. – Alt man holder på med, må ha mål og
mening. Det å danse må brekkes ned i små og
tydelige delmål som kan dokumenteres og vurderes. Du har krav på å få vite om måloppnåelsen
din er lav, middels eller høy.
Padden hoppet fornøyd ned i dammen med
tusenbeinets forvirrede blikk i ryggen. Siden den
gangen har tusenbein aldri danset.
(Basert på en flere tusen år gammel kinesisk
visdomshistorie.)
Kravet om auka barnehageutbygging er
velkjend, alle er samde
i at utbygginga går for
sakte her i landet. Den
eine regjeringa etter
den andre seier dei vil
gjera noko med saka,
men framleis har berre
28 prosent av norske
barn under sju år plass
i barnehagen. Talet
er det lågaste i heile
Europa. Det er flaut –
og det er ei skam for
velstands-Noreg
Norsk Skoleblad nr.
36/1986
For 50 år siden
Kjetterske tanker om
lesebøker
«Den boka er så trøtt,
lærer», forteller de
unge meg. «Nei, det er
en festlig bok,» protesterer jeg. I dag skal
vi lese Gamle Noreg av
Ivar Aasen. I morgen
tar vi fatt på «Daglig liv
på en Hedmarks-gard».
Dette er selvsagt å
sette saken på spissen.
Men det spørs likevel
om vi ikke her rører ved
noe vesentlig. Treffer
våre lesebøker?
Den høgre skolen nr.
17/1961
Frisonen
I denne spalten forteller våre
lesere om hva de trives med å
gjøre i fritiden.
Dette trenger du:
Evne til å huske detaljer
Et quizlag
Gode spørsmål
En pub – eller et annet sted å konkurrere
Mine
tips
Hogne Heir
Statle
Hvem
Lærer i matematikk og
kroppsøving ved Nordkapp maritime fagskole
og videregående skole,
Honningsvåg
Hva
Quizer på Nøden Pub i
Honningsvåg sammen
med kolleger
Deltagerne fra Honningsvåg: Hogne Heir Statle, Roy Johansen, Edna Toften, Tor Arne Heim Andberg og Dan Børge Akerø.
FOTO TROND IVAR LUNGA, FINNMARK DAGBLAD
Pubquizerne
I årevis har quizlaget Back to Basic bestående
av bare lærere fra Nordkapp videregående
skole quizet på Nøden pub i Honningsvåg hver
torsdagskveld.
TEKST: Lena Opseth
17. september i år deltok de i lørdagsunderholdningsprogrammet QuizDan på NRK TV 1 og vant – nesten.
Sjefsquizeren på laget, Hogne Heir Statle, utdyper dette med nesten-seieren slik:
– Laget vi tapte mot, Trygve Grans Skiskole,
stilte i en helt annet klasse. De vant NM i quiz i
fjor, og svarte feil på bare ett spørsmål. Likevel
tapte vi med bare noen få poeng – og slo det tredje
laget, laget fra Hammerfest på riksdekkende TV.
Det var det viktigste for oss. Vi ble lokale helter! ler
Heir Statle over telefonen fra Honningsvåg.
Heir Statle forteller at de er en sju-åtte lærerkolleger på Nordkapp videregående som er bitt av
quizbasillen. På arbeidsrommet han deler med sju
lærere, er fire ivrige quizere.
– Det hender de øvrige tre synes det blir vel mye
quiz, sier Heir Statle.
Hjemme øver han og samboeren seg også mye
med quiz. Samboer er Edna Toften, rådgiver på
Nordkapp videregående og en av de fire deltagerne
i QuizDan.
De to øvrige på laget var kjemilærer Tor Arne
Heim Arnberg og norsklærer Roy Johansen. Heir
Statle er matematikk- og gymnastikklærer. Laget
dekker med andre ord et svært bredt fagfelt.
Hver torsdagskveld valfarter mellom 70 og 100
quizinteresserte til Nøden i Honningsvåg for å konkurrere i quiz.
– Svært mange av dem er lærere, sier Heir Statle,
som egentlig er forundret over at så få lærere deltok i QuizDan på TV. Back to Basic har vært eneste
lag bestående av bare lærere, og det har heller ikke
vært med så mange lærere på de øvrige lagene.
Nøden pub har holdt quiztradisjonen ved like i vel
ti år, og har sågar utarbeidet en egen nettside med
quiz: www.noden.no Her kan quizinteresserte som
har vært forhindret fra å møte på puben en torsdag,
gå inn og holde seg oppdatert på både spørsmål og
svar.
Nøden har visstnok fått navnet fordi den i sin tid
var eneste skjenkested i Honningsvåg som holdt
åpent på søndag – dagen da mange trenger til en
angstfordriver. I dag er Nøden kjent for quizens
skyld.
Heir Statle sier at pubquizen er blitt en viktig del
av Honningsvågingers liv.
– Pubquiz er en fin måte å gå ut på. Det er både
veldig sosialt og god hjernetrim. Man blir trent i å
huske detaljer, og kunnskap setter seg bedre. Og
så blir vi en godt spleisa gjeng som har det trivelig
sammen!
Han tilføyer at nær 500 lag konkurrerte om å få
være med på QuizDan. Bare de 18 beste kom med – i
tillegg til ni gode lag som var valgt ut på forhånd.
39 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
På tavla
Bøker
Aktuell bok ANMELDT AV Geir Martinussen,
Fakultet for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus
Nyttig matematikkverk for lærere
og foreldre
Tall og tanke
Av Ida Heiberg Solheim,
Bjørnar Alseth og
Gunnar Nordberg.
366 sider.
Gyldendal Akademisk
Slik bør kanskje ikke en bokanmeldelse starte,
men jeg velger å gjøre det likevel: Er du lærer
på småtrinnet eller mellomtrinnet, eller har du
barn som går i barneskolen: Skaff deg denne
boka!
Dette er et nytt læreverk i matematikk. I utgangspunktet er det beregnet for lærere og lærerstudenter, men også foresatte bør så absolutt stå oppført
i målgruppen. Denne første boka er beregnet for
1. til og med 4. trinn. Utgivelser for mellomtrinnet
og ungdomstrinnet vil følge.
Også på småtrinnet, kanskje spesielt der, er det
behov for lærere som kan inspirere og motivere
elevene, som kan utfordre dem og støtte dem. Og
ikke minst som kan legge til rette for utforskende
arbeid, både teoretisk og praktisk. Denne boka kan
virkelig sette lærere i stand til det. Og den kan gi
foresatte verdifull innsikt i hvordan barn lærer,
med impulser til hvordan de kan følge opp barna
i skolearbeidet. Forfatterne presenterer en rekke
konkrete og gode tips til bruk i klasserommet –
og i hjemmene. Det gis en lang rekke eksempler
på nyttige og spennende undervisningsaktiviteter
som lett lar seg gjennomføre, både på skolen og
hjemme.
Boka er i stor grad forskningsbasert. Den har en
tydelig teoretisk forankring samtidig som den er
skrevet slik at den er lett tilgjengelig både for leg
40 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Nytt og nyttig læreverk i matematikk. Boka kan brukes for å bringe elevene tilbake på matematikkbanen, hevder
anmelderen.
ARKIVFOTO: ERIK M. SUNDT
og lærd. Det kommer tydelig fram at forfatterne
er meget godt orientert om hva nyere forskning
viser; hva som gir de beste resultater for barns
læring. En lang litteraturliste og henvisninger
i teksten gjør at spesielt interesserte lett finner
fram i forskningsverdenen. Det gis en omfattende
innføring i matematikkplanen i Kunnskapsløftet,
LK 06. Vi får et godt innblikk i bakgrunnen for
planen, i kompetansemålene og hva elevene konkret skal lære. Dette er viktig for alle som er involvert i barns læring.
Boka tar for seg de viktige temaene for småtrinnet. Spesiell vekt legges på tallforståelse,
der forfatterne også påpeker viktigheten av å ta
utgangspunkt i barns måter å uttrykke matematikk på. De legger vekt på at begge tallmodellene,
både den lineære og grupperingsmodellen, må
arbeides med. Her er det mange eksempler på
barns tenkning og tilnærming – av uvurderlig
nytteverdi både for lærere og foresatte. I kapitlet
om tall og tallforståelse trekkes både geometri,
måling og statistikk inn. Disse temaene utdypes
så i senere kapitler.
Mange lærere er (for?) avhengige av lærebøker
– og ikke så rent få bruker disse ganske slavisk.
Gjennom innholdet i denne boka blir det lett å frigjøre seg fra læreboka når det er hensiktsmessig
– og det er det ofte. Som lærere har vi nok lett for
å tro at bare vi holder oss til læreboka og rekker
gjennom alt stoffet, så vil også kompetansemålene
i LK 06 være dekket.
Etter å ha lest og brukt denne vil ganske sikkert
mange lærere finne andre veier enn (bare) læreboka. Faktisk kan «Tall og tanke» i stor grad brukes som lærebok – eller lærerbok – gjennom hele
småtrinnet, med «den ordinære» læreboka som
supplement. Mange vil nok dessuten finne ut at
store utgifter til engangsbøker kan spares.
Også på mellomtrinnet – der mange elever sliter,
kanskje spesielt i matematikk, er dette verket etter
min mening uvurderlig. Boka kan brukes for å
bringe elevene tilbake på matematikkbanen. Den
tar opp igjen tema – på andre og mer fruktbare
måter – slik at elever kan fatte interesse for faget
– og få en positiv forståelse av hva matematikk
egentlig er – og handler om.
Lettlestbøker for
de aller yngste
Julia og nissen
Av Janne Aasebø Johnsen /
Johan Egerkrans
26 sider
Cappelen Damm forlag
Ødelagt
Av Janne Aasebø Johnsen /
Rikke Fjell Larsen
22 sider
Cappelen Damm forlag
Forfatter og lærer
Janne Aasebø Johnsen
har skrevet to nye
barnebøker for de aller
minste. Fortellingene
i begge bøkene har
tilknytning til jul, og
er sånn sett aktuelle
framover.
Bøkene kommer i
serien Løveunge og
er egnet for de aller
minste som holder på å
lære seg å lese. Bøkene
har kun versaler og
med én kort setning på
hver side.
Boka «Julia og nissen» handler om hva
nissens sønn gjør på
julaften. Han må jo ha
en forferdelig jul siden
pappaen alltid er på
jobbreise? Det er en
underfundig bok med
rare, fantasieggende
illustrasjoner av Johan
Egerkrans.
«Ødelagt» er tittel på
den andre boka. Lille Iris
knuser mammas favorittjulepynt og fortviler.
Hvordan skal det gå?
Heldigvis ender det
godt. I denne boka står
illustratør og grafiker
Rikke Fjell Larsen for
illustrasjonene.
Omtalt av
Lena Opseth
OMVENDT
JULEKALENDER
Bli med på
byers
SOS-barne
k
le alender,
omvendte ju
et for å få
og gi i sted
en.
i adventstid
På våre skolesider www.sos-barnebyer.no vil dere hver skoledag i adventstiden finne en ny kalenderluke med bilder
eller film. La elevene gjøre en innsats på en enkel måte for SOS-barnebyer, og delta i vår konkurranse.
I fjor deltok nesten 750 klasser fra 245 skoler. Til sammen ble det samlet inn 800 000 kroner til SOS-barnebyers
arbeid for sårbare barn over hele verden! Blir dere med i år?
– Det var flott å ha en kalender med fokus på å gjøre noe for andre, sier Siri Hestenes, lærer ved Geilo skole.
Les mer på våre skolesider på www.sos-barnebyer.no eller kontakt vår skoleavdeling
på tlf 23 35 39 48 eller e-post: [email protected].
www.sos-barnebyer.no
41 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Dilemma
Profesjonsutøvere i vår tid står i et spenningsforhold mellom to ulike
former for ansvar. Hvilket ansvar skal de sette høyest?
I denne spalten retter ulike bidragsytere innen
utdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiske
problemstillinger som de er opptatt av.
Tone Dyrdal
Solbrekke
Prosjektleder ved
Fakultetsadministrasjonen,
Det utdanningsvitenskapelige fakultet,
Universitetet i Oslo
Foto UIo
SpørSmål: profesjonelt ansvar eller regnskapsplikt?
enkelt situasjon. Profesjonelt ansvar er derfor nært
knyttet til skjønn.
New Publish Management (NPM) har de siste
20-30 årene gjort seg gjeldende innen de fleste
velferdstjenester. Det innebærer at kvalitet og mål
i økende grad defineres av politikere. Nye styringsog kvalitetssystemer innføres for å gjøre det profesjonelle arbeidet mer gjennomsiktig og mulig å
kontrollere etter målbare standarder.
«Accountability» kan oversettes med regnskapsplikt. Det dreier seg om å bli stilt til ansvar for noe
som andre har pålagt deg, og en plikt til å levere
resultater i henhold til forutbestemte mål. «Accountability» er et ansvar som kontrolleres av personer
utenfor profesjonen. Å handle ansvarlig blir målt
mot kriterier som rettferdig fordeling etter økonomiske indikatorer, ikke ut fra moralske vurderinger.
Lojalitet handler om å være lydig i forhold til ytre
krav.
Disse endringene har også skjedd innenfor utdanningsfeltet. Det betyr eksempelvis at førskolelærere
møter nye forventninger og utfordringer. Økt bruk
av standardiserte kartleggingsverktøy i barnehagen
kan ses som et eksempel på hvordan NPM griper
inn i førskolelærerens arbeid. Mens man tidligere
hadde tillit til førskolelærerens vurderinger av hva
som var det beste for barna, ser det ut til at dagens
politikere har mer tillit til vurderinger som gjøres ut
fra eksternt definerte standarder. Mange kommuner
pålegger barnehager å bruke bestemte kartleggingsverktøy. Dette betyr at barnehagens metodefrihet
ignoreres til fordel for «kvalitetssikring» gjennom
forhåndsdefinerte kriterier. Det betyr også en forskyvning av ansvar. Når kartleggingsskjemaer brukes som styringsverktøy for barnehagens arbeid,
flyttes noe av ansvaret for å tolke barnehagens mandat fra den enkelte profesjonsutøver til ekspertkulturer og kommersielle aktører utenfor barnehagen.
Profesjonsutøvere i vår tid står i et spenningsforhold mellom to ulike former for ansvar. Hva spenningen består i, kan tydeliggjøres ved å gå veien
om det engelske språket. Mens vi på norsk kun har
ett begrep for ansvar, opererer engelsk med både
«responsibility» og «accountability».
«Responsibility» dekker det vi tradisjonelt assosierer med profesjonelt ansvar. Dette ansvaret
springer ut fra at vi stoler på at profesjonsutøvere
forankrer sin praksis i både kunnskap og moral.
Lojaliteten ligger hos den profesjonsutøveren har
primæransvar for, for førskolelæreren vil det si barnet. Fordi det pedagogiske arbeidet i barnehagen er
preget av kompleksitet og uforutsigbarhet, kan ikke
førskolelærerens handlinger defineres på forhånd.
Beslutningene om hva som tjener barnet og fellesskapet best, forutsetter en rekke avveininger i hver
42 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Profesjonsutøvere skal selvsagt stå til ansvar
overfor det offentlige. Derfor trenger vi begge disse
dimensjonene ved profesjonelt ansvar. Myndighetene har rett til å etterspørre hvordan midlene til
utdanning brukes, og det er behov for innsyn og
kontroll.
Det problematiske er om regnskapsplikten får en
slik dominans at den moralske dimensjonen undermineres. Dette kan være tilfelle når førskolelæreren
pålegges å bruke kartleggingsverktøy som tjener
andre formål enn det som etter hans eller hennes
vurdering er i samsvar med lov og rammeplan. Da
kommer profesjonsutøveren i en lojalitetskonflikt. Å
la seg presse til en praksis som strider mot det som
ut fra profesjonsutøverens faglige og etiske vurdering er riktig, er å gi avkall på sin profesjonalitet.
Å være profesjonsutøver betyr at man har sagt ja til
å bære et personlig ansvar basert på faglig kunnskap
og moralsk skjønn. I motsetning til det ansvaret en
funksjonær pålegges gjennom rolleinstruks – der
regler og rutiner skal følges – kan en profesjonell
ikke unndra seg ansvar ved å vise til at han eller
hun følger arbeidsgiverens pålegg.
Vi har her forsøkt å beskrive et spenningsfelt, og
vi håper det kan åpne opp for dialog om hvordan
førskolelærere og andre profesjonsutøvere kan gi
innhold til det profesjonelle ansvaret i en ny tid.
For en grundigere drøfting av tematikken, se Tone Dyrdal
Solbrekke og Solveig Østrem 2011: Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies
in Education, Vol. 31 (s. 194–209).
Solveig Østrem
Førsteamanuensis ved
Fakultet for humaniora
og utdanningsvitenskap
Institutt for humanistiske
fag og samfunnsfagdidaktikk,
Høgskolen i Vestfold
Foto ErIk M. SUndt
«Det problematiske er
om regnskapsplikten får
en slik dominans at den
moralske dimensjonen
undermineres.»
Reportasje
At skyer absorberer
varmen fra jorda, var
en viktig oppdagelse av
John Tyndall. Dette er
forklaringen på en del av
det vi i dag kjenner som
drivhuseffekten.
FOTO: SXC
John Tyndall
Drivhuseffektens
oppdager
I år er det 150 år siden iren John Tyndall presenterte
en avhandling som blant annet viste at fuktig luft
absorberte 13 ganger mer varme enn ren luft. Det var
starten på forståelsen av drivhuseffekten.
TEKST William Gunnesdal | [email protected]
Naturlig nok blir Tyndalls vitenskapelige bragder
i anledning jubileet holdt fram i irske medier, blant
annet med en helside i avisa The Irish Times. Søker
vi på nettet etter Tyndall, finner vi lange artikler
om hans liv og virke. I norske oppslagsverk er han
så vidt nevnt.
Starten på en ny erkjennelse
Tyndalls oppdagelse var starten til forståelsen av
drivhuseffekten: dette at skyer, vanndamp og ozon
kan absorbere varme fra solen, slik at temperaturen
på jorden gjør det mulig for planter og dyr å leve
der. Før Tyndalls oppdagelse trodde en at tykkelsen på atmosfæren hadde betydning for hvor varmt
eller kaldt det var på de ulike steder på jorden. Men
Tyndall viste at det var atmosfærens sammensetning som var det avgjørende her. For å markere den
skjellsettende oppdagelsen ble det i Dublin nylig
arrangert en stor konferanse med klimaendringer
som tema.
En perfeksjonist
Tyndall var en dyktig eksperimentator, og han
prøvde å finne alle de faktorer som kunne påvirke
hans målinger, og først etter to år kom han med sin
konklusjon om atmosfærens absorpsjon av varme.
Mens noen er opptatt av at alt skal være rent, var
Tyndalls besettelse derimot støv.
Han var en gudbenådet foreleser, og han sam-
John Tyndall (1820-1893)
Foto: Wikimedia Commons
let store skarer under sitt kateter. En gang han var
i USA, ble det solgt over 200.000 kopier av hans
forelesning.
Tyndall var født i 1820. Faren var skomaker,
og den lokale skolemesteren ga unge John en god
utdanning. Han studerte matematikk og landmåling, den sistnevnte geskjeften praktiserte Tyndall
både i Irland og i England. Hans neste jobb var som
matematikklærer, og da traff han en kjemilærer.
De utvekslet kunnskaper om sine respektive faglige spesialiteter. I 1853 ble Tyndall professor ved
prestisjetunge Royal Institution of Great Britain, og
her etterfulgte han den i sin tid kjente kjemikeren
Michael Faraday som leder av lærestedet.
Forsvarer av Darwin
Tyndall talte varmt for forskning, og han mente den
måtte drives av nysgjerrighet og ikke av profitt. Han
var stri av natur, og han deltok aktivt i diskusjonen om religion versus vitenskap etter utgivelsen
av Darwins bok «Om artenes opprinnelse». Han
hevdet at kirken skulle holde seg borte fra saker
som passet bedre inn under vitenskapen. Her tente
han en brann som varte i årevis.
Tyndall led av søvnløshet, og en gang kona ga
han en gal dose sovemedisin, døde han, selv om en
prøvde både å gi han brekkmiddel og å pumpe han.
Det skjedde 4. desember 1893.
43 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Innspill
Er kunnskap nok?
I kronikken «Dumhetens tidsalder» (Aftenposten 22. mai 2011) peikar Nina Witoszek på eit
paradoks: Vi lever i eit kunnskapssamfunn. Vi har
blant anna kunnskapar om konsekvensane av å
sleppe ut store mengder CO2. Men trass kunnskapane brukar vi fossilt brennstoff som aldri før.
Vi forstår mange av mekanismane som utløyste
den globale finanskrisa, og vi veit kva vi kan gjere
for å unngå at noko liknande skjer igjen. Nokon
særlege endringar er det likevel ikkje å spore. Vi
veit at fusjonar i næringslivet ofte mislukkast, men
politikarane våre går likevel inn for gigantfusjonar
i helsevesenet. Vi veit at dagens forbruksmønster
vil utarme kloden og føre til økologisk kollaps.
Likevel held vi fram som før.
på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne
naturen for framtidige generasjoner» (LK 06,
Naturfag 10. trinn). Det vi treng no, er ikkje fyrst
og fremst meir kunnskap om moglege tiltak,
men evne og vilje til å setje tiltaka ut i verda. I
tillegg til fagkunnskap, må framtidige generasjonar ha evna til å gjere kloke val. Svaret på dette
finn ein ikkje i læreboka.
I skulen utdannar vi framtidas politikarar,
næringslivsleiarar og forbrukarar. Lærer elevane
våre å ta kloke val? I skulen er det for tida jaget
etter kunnskap som rår. Læreplanen vår – Kunnskapsløftet – skal sørgje for at dei unge kan delta
i kunnskapssamfunnet. Vi lærarar vurderer, evaluerer og dokumenterer. Vi forventar mest av alt
raske resultat, slik at vi kan dokumentere at eleven
har hatt framgang. Eleven må vise at han har tileigna seg ferdigheiter. Vi lagar delmål og delmål av
delmåla. Vi skriv dei på ark og kallar det målark.
Vi lagar kjenneteikn på måloppnåing og kryssar
av på skjema. Mange skular legg opp undervisninga med tanke på å gjere det bra på nasjonale
prøver og andre kartleggingstestar. Dette er ein
skule dominert av jakta på fragmentert kunnskap
og raske resultat. Ein slik skule trenar ikkje elevane
i å ta kloke og sjølvstendige val. Derimot trenar den
elevane i å vise læraren kva dei kan. Med andre
ord: Elevane lærer å logre for autoritetane og «systemet». Men det verda treng no, er folk som tør å
utfordre dei rådande system og autoritetar.
Witoszek etterlyser klokskap. Klokskap er meir
enn kunnskap. Klokskap er å bruke kunnskapen
i lag med sunn fornuft og godt skjønn, for slik å
gjere reflekterte val.
Teori er ikkje nok: For å løyse dei globale miljøproblema er det ikkje tilstrekkeleg å «forklare
korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje
økosystem og forureine jord, vatn og luft, og
drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast»
(LK 06, Samfunnsfag 7. trinn). Forklaring og
drøfting er vel og bra, men vi treng folk som kan
ta kloke val og handle rett. Det er heller ikkje
nok å «observere og gi eksempler på hvordan
menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn
For å ta kloke val må ein kunne reflektere. Ein
som er klok, har innsikt i korleis det er bra å leve
og kva som er bra å gjere. Desse opne spørsmåla
– «Korleis er det bra å leve?» og «Kva er bra å
gjere?» – må få større plass i skulen. Alle har tankar om dette, men langt frå alle har gjort desse
tankane til gjenstand for refleksjon. Kanskje er
vi ikkje heilt klar over kva verdiar vi styrer livet
vårt etter. Verdiane våre blir sjeldan gjort eksplisitte for oss. Men nettopp dette – å gjere verdiane
eksplisitte – er ein føresetnad for å kunne diskutere dei. Og å diskutere verdiar er ein føresetnad
for å kunne bli flink til å ta kloke val. Derfor må
skulen bli ein plass der ein samtaler om verdiar
og grunnleggjande spørsmål.
Ketil Rogn-Hamre
lektor og filosofisk
praktikar
FOTO PRIVAT
Er det på tide med eit klokskapsløft i norsk skule?
«Det vi treng no er ikkje fyrst og fremst meir kunnskap
om moglege tiltak, men evne og vilje til å setje tiltaka ut i
verda.»
44 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Aristoteles skil mellom to typar klokskap eller
visdom. Sophia er teoretisk visdom, innsikt i korleis verda er. Phronesis er praktisk visdom, evna
til å handle godt og riktig. For å utøve phronesis,
må ein ha den teoretiske, allmenne innsikta, og
i tillegg ha evna til å bruke den i konkrete praktiske situasjonar. Derfor krev phronesis at ein
har «sunn fornuft», evna til å «lese» konkrete
situasjonar og til å kunne improvisere. Phronesis er refleksjon manifestert i handling. Ein som
praktiserer kloke val, utøvar såleis phronesis. For
å utvikle denne praktiske klokskapen, treng ein
erfaring. Ein må trenast i å møte konkrete situasjonar, og denne treninga får ein gjennom å leve
og tileigne seg eit erfaringsgrunnlag.
Livserfaring er meir enn det skulen kan gje. Men
skulen kan gje elevane eit grunnlag for å lære av
sine erfaringar og bruke desse til å utvikle klokskap. Skulen kan trene elevane i å reflektere over
livet. For at det skal skje, må vi utvikle skulen til
noko meir enn ein rein kunnskapsfabrikk. Evna
til refleksjon krev for det fyrste at ein tek seg tid
til grundige samtaler i klasserommet. Å reflektere er ein langsam prosess. Elevane må få tid til
å formulere seg, og helst formulere seg godt. Evna
til refleksjon er også avhengig av at ein øver opp
elevane si evne til å lytte til kvarandre og tenkje
over det som blir sagt.
Ein samtale som skaper refleksjon, er både
open og strukturert. Open i den forstand at det er
elevane sine tankar og ytringar som står i fokus.
Svaret er ikkje gitt på førehand. Ein er ikkje bunden av pensum, kompetansemål eller vurderingskriterium, men ein er bunden av krav til relevans,
grunngjeving og objektivitet. Ikkje objektivitet
i den forstand at ein ikkje kan leggje fram sine
eigne meiningar og refleksjonar. Dette er jo nettopp det som gjev samtalen innhald. Objektivitet
i denne samanhengen betyr at ein vurderer eigne
utsegn frå «utsida». Det vil seie at ein set eigne
tankar og refleksjonar i eit kritisk lys, og er villig
til å skifte meining dersom det viser seg at ein tek
feil eller at andre tenkjer betre. Desse krava er det
som gjev samtalen struktur. Vi må tore å utfordre
våre eigne og andre sine tankar, noko som betyr
å gjere dei til gjenstand for kritisk refleksjon. Slik
trenast tanken, og slik dannar vi grunnlaget for
reflekterte og kloke val.
Vil skulen bidra til at tida som kjem blir klokskapens tidsalder?
Skui skole støtter drift av lærerskole i
Tanzania
klubbleder ved Skui skole, Bærum, Akershus
FOTO PRIVAT
Som beskrevet i bladet Utdanning 10/2011, er det lav
kvalitet på lærerkreftene i mange land i Afrika. Som
i Sierra Leone har det blitt bygd mange skoler etter at
gjeldsbyrdene ble redusert, men bygninger alene er
ikke nok.
Skui skole i Bærum i Akershus har i flere år, som mange andre, hatt fadderskoler. Våre fadderskoler ligger nord i Tanzania, i distriktet Magu i regionen
Mwanza. Dette er et av de fattigste områdene. Vi har sett opp til 1000 elever
under tak i noen brakkelignende bygg. 12–15 lærere har hatt ansvar for undervisningen i skoler som mangler pulter, bøker og annet materiell. Lærerne gjør
sitt beste, men det er et faktum at de fleste bare har avsluttet «secondary
school» før de blir ansatt i skolen.
Våren 2010 var noen av lærerne fra Skui på studietur til Tanzania for å
avslutte et treårig støtteprosjekt til Nyamikoma skole og for å opprette kontakt med et nytt prosjekt.
Dette er nybrottsarbeid i Tanzania. Det finnes lærerskole, men det er ikke
mange, og de er dyre.
Fylket har stilt tomt til disposisjon, men har ikke deltatt med midler, verken
til bygging eller drift.
KLASSETUR MED
CLUB ENGLAND
EN
UB GL
40
D
AN
Mr. Emmanuel Ndaki har i mange år vært ansatt som stedlig representant og
lokal arbeider for Care Norge i regionen Mwanza nord ved Victoriasjøen. I den
anledning har han besøkt Norge to ganger og truffet en av lærerne.
Han har i sitt arbeid blant annet sett behovet for bedre lærerkrefter. Samtidig
har han sett på jenters og kvinners muligheter for utdannelse og viktigheten av
at de, som mødre og rollemodeller, kan løftes opp fra neglisjering og fattigdom.
Han mener at hvis du utdanner en kvinne i Afrika, utdanner du hele familien.
Han har også sett at jenter som blir gravide i løpet av «secondary school»løpet, blir utestengt fra videre skolegang, i tillegg til at de marginaliseres i familie og miljø. Det er dessverre både sexpress og voldtekter som fører til uønsket
graviditet.
Sammen med sin lærerutdannete kone har han tatt initiativ til å starte en
skole for disse jentene. De vil gi dem mulighet til å fullføre skolegangen og
hjelp til å komme ut i arbeidslivet. Hvis skoleresultatene er gode nok, kan de
videreutdanne seg til lærere. Det kreves både initiativ, vilje og mot til å søke,
og vi fikk møte sterke og målbevisste jenter som med dette også har et håp om
å forandre synet på sin skjebne. I tillegg til klasserom er det bygget et internat
for jentene og deres barn. Barna er små, og for dem har de startet en barnehage
som etter hvert skal bli øvingsskole.
Regjeringen i Tanzania har forpliktet seg til tusenårsmålene (Millenium
Development Goals), med mål om et forbedret utdanningssystem, reduksjon
av fattigdom og hiv/aids. Imidlertid byr det på store utfordringer å gjennomføre
dette, særlig for fattige kvinner, barn og uføre i utkantstrøk.
Lærerne fra Skui skole fikk se og lære å kjenne familien Ndaki og elevene.
Vi ble imponert over arbeidet til familien, som har solgt sitt eget hus for å starte
dette. Ndaki håper gjennom sitt arbeid å skape forståelse for viktigheten av å
styrke lærerutdanningen.
Vi hadde med oss innsamlede barneklær og en manuell symaskin som vakte
stor begeistring. I tiden som har gått, har elevene på Skui hatt en ukes leksefri
i året mot at de engasjerer seg i å samle inn penger til lærerskolen. Det har gitt
ca. 70.000 kr, samlet av 350 elever! Det meste av disse pengene sendes direkte
til familien Ndaki. Noe blir også i to år sendt til en liten skole for døve barn i
Moshi. Vi vet at det har blitt både senger og madrasser, og internat med fint tak.
Mr. Ndakis skoleprosjekt finner du på nettet ved å søke på West Serengeti
Teachers College (WSTC).
CL
Lisbeth Christensen
YEAR
S
Velkommen på klassetur med Club England! I 40 år har de fleste
skoler besøkt oss, mange år etter år.
Lærerike programmer med dyktige guider. 3-10 dager fra kun 1695,pr. elev og gratisplasser for foresatte og lærere*. Vi hjelper gjerne
klassen med flyreisen. Velg mellom koselig pensjonat, vertsfamilier
eller hotell.
Bli med oss til fantastiske England og få et klasseminne for livet!
Brighton
Scarborough
Spennende og solfylt ferieby nær York,
med Englands råeste fornøyelsespark.
Klassetur-favoritten i 40 år.
Stor og berømt badeby nær London,
som vi besøker på dagstur. Et populært og
fantastisk reisemål.
York
Edinburgh
Verdenskjent kulturby med The Viking
Centre og den mektige katedralen.
Skottlands imponerende hovedstad er
et annerledes reisemål med rik historisk arv.
www.clubengland.net
[email protected]
* Priseksempel for arrangement i England.
Gratis lederplasser avhengig av gruppens størrelse.
22 11 13 33
55 56 02 02
90 02 23 10
45 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
Innspill
Reisebrev fra Ghana
Trine Nordstrøm
allmennlærer
FOTO PRIVAT
Jeg er 25 år og nettopp ferdig utdannet allmennlærer.
Med ønske om å få en litt annerledes sommer og
dessuten å kunne hjelpe noen, reiste jeg til Ghana for
å jobbe som frivillig på en barneskole.
Jeg arbeidet på Roman Catholic
School i Asuoso, en liten landsby i
Eastern Region, Ghana. Det viste seg
å bli en litt annen opplevelse enn jeg
hadde ventet meg.
De færreste i landsbyen snakket engelsk, og dersom jeg ville ha
kontakt med omverdenen på annen
måte enn ved sms, tok det meg i
hvert fall to timer å reise frem og tilbake til en internettkafé.
Skolen jeg arbeidet ved, var ganske liten, med rundt 125 elever. Den
var bygget i mur og inneholdt pulter med påhengende stoler, kateter,
tavle, kritt og lærebøker til noen av
elevene. Resten måtte overlates til
fantasien og drømmene.
Jeg visste på forhånd at skolene
var dårlig utrustet, og at jeg kom til
å bli møtt med en helt annen skolekultur enn hva jeg var vant med
hjemmefra. Allikevel var det mye
som var vanskelig å forholde seg til
når jeg sto der, helt alene i en liten
landsby langt borte fra min egen virkelighet.
Den første tanken som slo meg
etter første dag på skolen var hvorfor i alle dager jeg reiste ned dit
som utdannet lærer, fordi da lyste
så mange feil og mangler mot meg.
Neste tanke var hvordan i alle dager
jeg, alene, skulle kunne gjøre noe
46 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
med det? Det var like før jeg ga opp
før jeg i det hele tatt hadde begynt.
Det var vanskelig å sette seg inn i en
annen kultur og være ydmyk overfor
denne kulturen som jeg skulle lære å
kjenne, samtidig som jeg skulle forsvare egne tanker og verdier. Det var
også vanskelig å arbeide på en skole
som hadde minimalt med ressurser
og mangel på utdannet personale,
og der elevene egentlig ikke snakket samme språk.
Engelsk er offisielt språk i Ghana,
men det betyr ikke at majoriteten
snakker og forstår engelsk. Jeg følte
meg nesten litt naiv som hadde tenkt
at jeg kunne reise ned dit og utgjøre
en forskjell. Hvordan kunne jeg, som
ikke engang snakker samme språk
som elevene og ikke forstår meg på
deres kultur, lære elevene noe som
helst?
Første skoledag ble jeg møtt av
masse elever som kostet klasserommene med hjemmelagde pinnebunter og en rektor som satt i førskolens
klasserom og spiste spaghetti med
fingrene. Istedenfor å få en innføring i skolens retningslinjer og praksis eller informasjon om klassen jeg
skulle undervise i, ble jeg tilbudt å
spise med fingrene av samme skål
som henne.
Det neste jeg opplevde, var morgenoppstillingen. Hver morgen stilte
elevene opp på rekker på skoleplassen. Tre elever hadde en spesiell
oppgave som skolens trommeslagere. Trommisene holdt takten og
spilte marsjrytmer mens de andre
elevene sang nasjonalsangen, hilste lærerne og ba fadervår. Deretter
marsjerte de, klasse for klasse, inn i
klasserommene.
I klasserommet hang lærerne fast
i metoder som den norske skolen
har gått bort fra for mange år siden.
Læreren som i utgangspunktet
underviste fjerdeklassen jeg underviste i, rettet hver eneste lille oppgave elevene gjorde med rød penn og
avsluttet med poengsummer. Elevene var vant til dette og krevde at alt
de gjorde skulle bli rettet, helst med
en gang.
I tillegg til dette, straffet de barna
fysisk, enten med pinne eller med
slag på ryggen. De brukte også andre
former for straff, ofte ganske inkonsekvent og tilfeldig. Denne bruken
av fysisk avstraffelse var noe av det
som gjorde at jeg synes det var veldig vanskelig å tilpasse meg. I tillegg
til at det var forferdelig at elevene
skulle bli straffet på denne måten,
var det tydelig at det oppmuntret til
mer voldelig oppførsel blant elevene
i skolegården.
Lærerne fulgte også læreboken
slavisk. Lærebøkene ble på en måte
brukt som en læreplan. Skolen
hadde ingen andre retningslinjer enn
lærebøkene. Det finnes en nasjonal læreplan i Ghana, men denne
ble ikke fulgt. All undervisning var
lærerstyrt og svært lite innholdsrik.
I tillegg til dette brukte de ingen tid
til å planlegge undervisning. Til og
med rettingen av bøker gjorde de i
timene. På slutten av skoleåret ble
elevene møtt med eksamener som
de aller færreste hadde mulighet til å
få godkjent. Dersom de strøk, måtte
de gå skoleåret om igjen.
Den andre dagen jeg kom på skolen,
forsvant læreren etter lunsj og kom
ikke tilbake før en uke senere. Der
sto jeg der da, med alt ansvar for 25
elever mellom 9 og 14 år som bare
lot som om de forsto hva jeg snakket om. Da forsvant også alle tanker
om tilpasset opplæring, tilrettelagt
undervisning og elevsamarbeid fra
mitt hode. Da var det bare snakk om
å komme seg gjennom skoledagen
uten den verste hodepinen og i håp
om at elevene i hvert fall hadde en
litt kjekk dag som det kanskje kom
noe lærenyttig ut av.
Etter hvert som dagene gikk,
begynte jeg å tenke over hvor utrolig mange faktorer som var med på å
ødelegge for elevenes læring. Klassen ble forstyrret av både galende
haner, kaklende høner, nysgjerrige
forbipasserende, lærere som kom
inn for å hilse på meg, skuelystne
førskolebarn, andre klasser som drev
med høylytt og repeterende pugging,
i tillegg til de vanlige problemene
som vi også har i norske klasser –
elever som snakker, kaster ting og
er generelt ukonsentrerte.
For det er nemlig ikke slik som
noen gjerne ser for seg i en typisk
klisjé fra Afrika, der alle barna sitter
rett opp og ned og er strålende fornøyd med bare å holde en blyant i
hånden. De trenger, på samme måte
som norske barn, å motiveres. Det er
ikke lett å motivere barn til læring,
når det ikke er noe utgangspunkt for
læring og når ressursgrunnlaget er så
minimalt.
Det største av Ghanas problemer
bunner etter min mening i utdanningstilbudet til landets kommende
generasjoner. Mitt inntrykk er at
skolen lærer elevene å være hjelpeløse. Det er ikke åpent for verken
samarbeid eller egen tenkning. Elevene blir heller ikke oppmuntret til
noen som helst form for kreativitet.
Dersom et samfunn skal utvikle seg,
er det vel helt essensielt å oppfostre
kreative og selvstendige samfunns-
Spørsmål om
opphavsrett i
klasserommet?
borgere? Hvordan kan et land klare
å utvikle seg om innbyggerne verken
kan samarbeide eller komme med
nye kreative løsninger? Det finnes
private skoler i Accra som visstnok skal være av bedre kvalitet enn
landsbyskolene, men jeg er skeptisk
til hvor mye bedre disse skolene
faktisk er, og det er heller ikke noen
løsning å skulle utdanne en elite
av de mest velstående borgerne. Å
utdanne gode ghanesiske lærere er
helt essensielt for å utvikle landet i
riktig retning. Slik jeg opplevde skolen, er utdanningen helt meningsløs
og et falskt håp om en bedre fremtid.
Dersom barna går på skole, ordner
alt seg. Det gjør ikke det, ikke når
skoletilbudet er så elendig.
Det viste seg for øvrig at selv om jeg
var satt til en håpløs oppgave, møtte
jeg mange gleder også. Jeg har aldri i
mitt liv opplevd at noen var så takknemlig for de minste små ting.
I dagens skole i Norge er det ofte
vanskelig å imponere elevene. Det
er ikke lenger belønning å se film i
timen. Elevene er blitt så vant til å se
filmer og klipp på YouTube at de har
mulighet til å være kresne når det
gjelder filmvalget.
I Ghana fikk jeg applaus da jeg
tegnet en blomst på tavlen og fikk
«God bless you» til svar da jeg delte
ut blanke ark. Elevene satte stor pris
på å lære engelske sanger og var
veldig fascinert av plakater jeg lagde
og hengte opp i klasserommet. Jeg
hadde også klippet ut navnekort på
papp i ulike farger til elevene. Det
ble nesten en slags seremoni hver
dag jeg delte ut disse navneskiltene,
og elevene var veldig ivrige etter å
samle dem inn igjen og passe på at
jeg fikk alle med meg hjem i trygghet. Jeg måtte samle dem inn etter
hver time, fordi klasserommene
var åpne og elevene var redd noen
kom til å ville stikke av med skiltene – altså A4-kartong klippet i to
og brettet over. I dette tilfellet var
nok elevene overbekymret, for jeg
opplevde de fleste ghanesere som
svært ærlige mennesker som heller
ville løpt to kilometer for å gi deg noe
tilbake enn å stjele det.
Alt i alt var det å arbeide i ghanesisk skole til tider frustrerende, og
jeg følte meg ganske hjelpeløs, men
det har også vært en opplevelse jeg
aldri kommer til å glemme og som
er verdt å ta med videre. Jeg tror og
håper også at elevene hadde mer
igjen for at jeg var der enn om jeg
ikke hadde vært der. Kanskje går
de fortsatt og nynner på noen av
sangene jeg lærte dem, og kanskje
har de fortsatt noen av plakatene
hengende i klasserommet og navneskiltet hengende over sengen. De
opplevde i hvert fall to uker med en
litt annerledes skolehverdag enn den
vanlige puggeskolen.
Jeg var nok like begeistret som
elevene ble da jeg tegnet en blomst,
da jeg kom tilbake til et norsk klasserom nå i høst. Tenk at vi har bøker
til alle elevene, ubegrenset med ark
og blyanter, bibliotek, datamaskiner,
formingsutstyr, Internett, smarte
tavler og andre hjelpemidler. Og tenk
at jeg får arbeide med elever som
ikke er døsige på grunn av underernæring og som stort sett har på seg
klær uten hull i og som faktisk forstår hva jeg sier når jeg snakker til
dem. Det er luksus det!
Se også reisebloggen www.trixiepaakantenighana.wordpress.com
?
www.delrett.no
DelRett
«Slik jeg opplevde skolen, er utdanningen
helt meningsløs og et falskt håp om en
bedre fremtid.»
47 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Debatt
Forslag til statsbudsjett 2012
Ansa ønsker Brik-støtte velkommen
det er langt mellom karamellene
for studenter i årets statsbudsjett.
Men utvidet språkstøtte til
studenter i de såkalte Brik-landene
(Brasil, Russland, India og Kina) har
kommet med. Det er Ansa glad for.
Ansa har lenge jobbet for at flere
skal få muligheten til å studere
i land som Kina og Brasil. Ekstra
støtte til språkopplæring i forkant
av studiene vil gjøre det lettere for
dem som ønsker å studere i ikkeengelskspråklige land. Likevel er
det langt igjen før det er like godt
tilrettelagt for å studere i Briklandene som i andre land.
En av Ansas hovedprioriteringer
til statsbudsjettet 2012 har vært
gjeninnføring av førsteårsstøtten
til bachelorgrader i USA og ikkevestlige land som Kina, India,
Russland og Brasil. Næring,- og
handelsminister Trond giske har
uttalt at han ønsker mellom 1000
og 3000 norske studenter i Kina,
men i dag har de færreste råd
til å studere der. De som ønsker
å studere i Kina og andre ikkevestlige land, får ingen støtte
fra Lånekassen det første året,
hverken til skolepenger, mat eller
bolig. I år er det bare 25 nordmenn
som tar en hel grad i Kina. Det
er flott at regjeringen ønsker at
flere studenter reiser til land
som er strategisk og økonomisk
viktige for Norge, men da må
man også bidra med virkemidlene
for å realisere dette. Utvidet
språkstøtte er et viktig skritt på
veien. Men fremdeles er det slik at
når språkundervisningen er over,
og man begynner på første året av
bachelorgraden sin, står man uten
Ekstra støtte til språkopplæring i forkant av studiene vil gjøre det lettere for dem som
ønsker å studere i ikke-engelskspråklige land, mener Ansa. Her ser vi en del av statsuniversitetet i Sankt Petersburg. FOtO I. ANDREYA, WIKIMEDIA COMMONS
noen som helst form for støtte fra
Lånekassen.
Hvis regjeringen virkelig ønsker
flere studenter i Brik-landene, er
ikke støtte til språkundervisning
nok. For de fleste blir det rett
og slett for dyrt å betale hele
førsteåret av graden sin selv.
Ansa (Association of Norwegian
Students Abroad)
v/president Kristiane Roe Hammer
Arbeidstid
Gi spesialskoler og spesialavdelinger en adekvat
byrdefullressurs
nye forhandlinger om arbeidstid
for undervisningspersonale nærmer
seg. De kommende forhandlingene
er en mulighet til å rette opp en
urett som ble påført spesialskolene
og spesialavdelingene da den
tidligere konverteringsressursen
for spesialundervisning forsvant.
Konverteringsressursen ble
erstattet med en ressurs til
byrdefullt arbeid. Ved enkelte
spesialskoler og -avdelinger
har samtlige lærere fått
økt undervisningstid fordi
byrdefullressursen utløses
etter samme bestemmelser på
spesialskoler og -avdelinger
som i ordinære skoler. Når hele
lærerkollegier har fått økt sin
undervisningstid, har dette ikke blitt
48 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011
kompensert på noen måte. Dette
gjelder spesialskoler og -avdelinger
for elever i opplæringspliktig alder
og i voksenopplæring.
I henhold til inneværende
arbeidstidsavtale utløses
byrdefullressursen med to
årsrammetimer per elev. De
særskilte forholdene ved
spesialskoler og -avdelinger
oppstår fordi disse skolene og
avdelingene har et mindre antall
elever enn ordinære skoler. Slik den
inneværende arbeidstidsavtalen er
formulert, vil beregningsgrunnlaget
alltid utløse en mindre
byrdefullressurs til spesialskoler og
-avdelinger enn til ordinære skoler.
Det finnes imidlertid ikke et én-tilén-forhold mellom spesialskoler/-
avdelinger og ordinære skoler
når det gjelder behovet for
den ekstra tidsressursen som
byrdefullressursen representerer. På
spesialskoler og -avdelinger utfører
lærerne utstrakte tilrettelegginger
av både undervisning og læremidler.
De utstrakte tilretteleggingene
gjelder for samtlige elever. Lærerne
på spesialskoler og -avdelinger
møter dessuten helt særskilte krav
til faglig ajourføring for å holde tritt
med medisinsk forskning på ulike
typer problematikker som elevene er
omfattet av.
Inneværende arbeidstidsavtale
gir anledning til å overføre
byrdefullressurs fra ordinære skoler
til spesialskoler og -avdelinger ved
lokale avtaler. Vår erfaring viser at
en slik overføring sjelden finner sted.
Situasjonen har imidlertid en
løsning. Utdanningsforbundet kan
arbeide for et beregningsgrunnlag
for byrdefullressursen som tar
høyde for at spesialskolene og
-avdelingene har et mindre antall
elever enn ordinære skoler.
Spesialskolene og -avdelingene
kan gis en større sats med
byrdefullressurs per elev. Slik kan
spesialskoler og -avdelinger gis en
adekvat byrdefullressurs.
Simon Moland Simonsen |
Utdanningsforbundet Akershus
1. vara
Anskaffelser
Offentlige innkjøp
som motor
Offentlige innkjøp har historisk
kunnet kanaliseres til å skaffe lokale
arbeidsplasser og utvikling på ulike
nivåer i samfunnet. Med stadig
skjerpete regelverk for offentlige
anskaffelser har kommunene
fått mindre mulighet til å bruke
offentlige innkjøp til å koordinere
innsats for næringsutvikling og
skatteinngang, samt reduserte
trygdekostnader. Helhetsperspektivet
forsvinner i stadig mer detaljerte
konkurranseregler. Mål om åpenhet,
effektivitet og kontroll har
nesten druknet i byråkratiserende
og fordyrende prosesser, der
nytteverdien ikke er dokumentert.
Det finnes ikke dokumentasjon
på transaksjonskostnadene ved
anbudskonkurranser, og det er ikke
forsket på hvilke negative effekter
det kan ha på andre politikkområder.
Les Helene Banks analyse av
handlingsrommet for lokale innkjøp og
behovet for revisjon av lovverket for
offentlige anskaffelser.
Asbjørn Wahl | daglig leder i
For velferdsstaten
Send inn ditt spørsmål
- advokaten vår svarer
om opphavsrett
Er det jeg eller skolen som eier
Powerpoint-presentasjonen min?
Kan jeg bruke klipp fra YouTube
i undervisningen?
Kan jeg nekte elevene mine å ta
lydopptak av undervisningen?
Til portrettintervjuet i Utdanning nr. 16
Skal Astrid Søgnen
vurdere om hun er omstridt?
det var med stor undring jeg og mange
av mine kolleger leste intervjuet med
direktør Astrid Søgnen i Utdanning nr.
16, der hun på spørsmål fra journalisten
svarte at hun ikke var omstridt. Jeg
trodde vel at de fleste ledere på
toppnivå i dag ville være ydmyke nok
(eller i det minste lure nok) til å svare at
det fikk andre bedømme.
Vi som arbeider i Osloskolen, vet
alle at Astrid Søgnen er en særdeles
erfaren og oppegående leder, og
vår konklusjon må derfor bli at hun
helt bevisst velger å ignorere den
kritikk som jevnlig framsettes av
Utdanningsforbundets tillitsvalgte
og av lærerne i Osloskolen mot både
lederstil og ledermetoder i Oslo.
Ett eksempel er at klubben vår
senest i mai i år sendte brev til
Utdanningsetaten med sterk kritikk av
måten lærerevaluering gjennomføres
på i Oslo. På Foss har vi drevet med
evaluering av praksis mye lenger enn
Utdanningsetaten, men da på en måte
som vi mener bidro til å heve kvaliteten
på undervisningen og ikke til å ta
selvtilliten fra lærerne. I brevet trakk vi
i tillegg fram at Søgnen i intervju med
Klassekampen 28. april 2010 sa at
lærerevalueringen har «vært vellykket»
og at «tilbakemeldingene har vært
positive». Dette til tross for at det til da
ikke var gjennomført noen evaluering
av prosjektet og at alle lærere vi har
hatt kontakt med, stiller seg negative.
Vi kjenner heller ikke til at det er gjort
noen evaluering av prosjektet blant
elevene, og vi vet at Elevorganisasjonen
har vært skeptisk.
Vi har også ved flere andre
anledninger brukt tjenestevei for å
uttrykke vår mening i henhold til etiske
regler for ansatte i Oslo kommune
der ansattes ytringsfrihet og rett
til å varsle er klart nedfelt i punkt
10. Dessverre må vi etter å ha lest
dette intervjuet konkludere med at et
slikt engasjement så langt har vært
bortkastet, men vi gir oss ikke!
DelRett er et offentlig nettsted der du
får svar på opphavsrettslige spørsmål.
Tjenesten er gratis og reklamefri.
www.delrett.no
DelRett
Anette Nielsen |
arbeidsplasstillitsvalgt ved Foss
videregående skole
49 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011
Debatt
Språk
Norskfaget
Ikke feil å si «Osjlo»
i Utdanning nr. 17/2011 har ThorOtto Bjørnsen en kommentar om
feil i norsk språk. Det meste av det
han skriver, er korrekt, men når det
gjelder uttalen av navnet på vår
hovedstad, tar han feil. I østlandske
dialekter blir bokstavkombinasjonen
«sl» uttalt «sjl». Vi sier «sjlippe»,
«kosjli», «aksjler», osv. Dette er
verken språkforsøpling, slurv eller
barnespråk, men et trekk ved disse
dialektene. Å si at dette er feil, er
som å si at trøndere må slutte å si
«mainn»; det heter jo «mann», må
vite. Men jeg vil ikke rette på uttalen
til en nordlending som sier «Oslo»
med spiss «s». Vi må respektere
hverandres dialekter.
For øvrig tror jeg ikke Finn-Erik
Vinje har forsvart uttrykk som «de
satte luene på hodene» ved å kalle
det samsvarbøying. Tvert imot har
han forsvart «de satte lua på hodet»
ved å vise til at setningen uttrykker
en handling som hver og en av de
tilstedeværende utførte, nemlig
å sette lua på hodet. En setning
som ville antyde at det dreide
seg om troll med flere hoder, kan
ikke forsvares ved henvisning til
matematikk; slikt har ikke noe med
matematikk å gjøre.
Når jeg først er på banen: Kan
alle norsklærere bøye «å slåss»?
Siden det kreves svært gode
karakterer for å komme inn på
journalistutdanning, og så mange
journalister gjør feil her, både
skriftlig og muntlig, er jeg i tvil. For
å slå det fast: «å slåss» bøyes helt
analogt til «å slå». Altså: slå – slår
– slo – har slått, og slåss – slåss –
sloss – har slåss. Det heter også
«slåsskamp» – ikke «slosskamp». «o»
skal uttales lukket, som i «sko» og
«bort». Jeg tror mye av forvirringen
oppstår fordi mange leser «sloss»
som «slåss». Derfor blir det ofte
uklart om de som sloss i går, slåss
fremdeles, eller om de som slåss,
er ferdig med kampen, altså at de
sloss. (Samsvarbøying i den nest
siste setningen ville være å si at
de er ferdige med kampen. Det er
obligatorisk i nynorsk, ikke i bokmål.)
Einar Jahr | pensjonert
førsteamanuensis i matematikk
Å uttale «Oslo» med sj-lyd er naturlig i østlandske dialekter, påpeker
innsenderen.
Norskfaget
Eneste vei ut av uføret!
Rammetildeling av ressurser
til kommunene, vanskelig
kommuneøkonomi, lovpålagte
oppgaver i konkurranse med
«mye kjekt» når budsjettene skal
utarbeides.
Eneste vei ut av uføret når vi nå,
over år, har sett at lærertettheten
har gått ned, blir å lovregulere dette
med en norm for lærertetthet –
øremerking om du vil. En rettesnor
for kommunene og en sikring av et
mer likeverdig skoletilbud landet
over.
50 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011
Mer enn 30 år som norsklærer
i ungdomsskolen på østlandet
har lært meg at å motivere for
nynorsk er som å rope «Stopp!»
til nordavinden. Når det ropes om
mer tid i skolen til språk, realfag og
kostholdslære, må vi bare innse at
noe bør ofres. Da blir hovedmålet
det viktigste. Sidemålsstilen er
avleggs, mens litteraturen er viktig
og vel verdt å satse på. Tenk om
vi kunne fått ungdommen til å
bli glade i nynorsk litteratur. Nå
kommer nynorskstilen totalt i veien
for leseopplevelsen. La oss heller
bruke energien til å skape dyktige
brukere og ihuga lesere av norsk,
svensk, dansk og engelsk litteratur.
Aller helst uten oversettelse. Jeg
klarer ikke skjønne at nynorske
bøyningsmønstre av verb og
substantiv skal være mer verdifullt
enn å kunne lese Astrid Lindgren på
svensk.
Truls Kjellesvig
aRKiVFOtO KJERSTI MOSBAKK
Lærertetthet
Sidemålsstilen
Utfordringene i skolen i dag er
store for alle. Forutsetningene
den enkelte lærer og rektor gis for
å møte utfordringene, kan være
ganske så ulike.
Men med lovendring og
norm for lærertetthet må det
følge finansiering. Ikke nok et
underfinansiert påbud.
Bjarte Nesheim
Positivt med to norske
skriftvariantar
Slik eg ser det, er nynorsk og
bokmål to ulike måtar å skrive
vårt felles språk, norsk, på.
Mange undersøkingar viser at
det er ein fordel for barn å lære
fleire talemål. Det gjeld å utvikle
skriftmålspedagogikk som på same
vis gjer det til ein fordel å lære dei
to skriftmåla, slik at dei gjensidig
styrkjer og utviklar kvarandre
og eleven samla sett blir betre i
norsk. Då vil korkje nynorsk- eller
bokmålsopplæring stå i vegen for
å lese Astrid Lindgren på svensk,
men tvert om gjere det lettare å
gå frå kunnskapar i norsk og til eit
nærslekta språk.
Olav Randen
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre
debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det
ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal
på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set
retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei
lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Arbeidstid i skolen
Utdanningsforbundets høringssvar
i lokallaget Målselv har vi hatt en
god prosess vedrørende høringen på
ny arbeidstidsavtale for lærerne.
Fra våre medlemmer i grunn- og
videregående skole kom følgende
tre krav:
– nedsatt leseplikt på barnetrinnet
(og på ungdomsstrinnet)
- økt tid til kontaktlærere i alle
skoleslag
– økt tid til pedagogisk ledelse
I forrige utgave av Utdanning
leste jeg Utdanningsforbundets
oppsummering av høringssvarene
fra lokal- og fylkeslag. Jeg reagerte
da på at nedsatt leseplikt ikke
er nevnt i oppsummeringen fra
Utdanningsforbundet sentralt.
Nedsatt leseplikt var det viktigste
kravet fra lærere i hele grunnskolen.
Kravene til vurderingsarbeid på
barnetrinnet er økt gjennom den nye
vurderingsforskriften. Å lage gode
læringsmål og kriterier krever mye
tid og mye samarbeid i kollegiet.
For å få dette til må leseplikten
reduseres på hele barnetrinnet. De
siste års fokusering på tidlig innsats
har også økt for- og etterarbeid på
barnetrinnet.
Det er derfor med undring jeg
nå leser at Utdanningsforbundet
sentralt heller ikke nevner
leseplikten med ett eneste ord i
Fylkesinfo 25/2011. Jeg konkluderer
derfor med at leseplikten ikke
var uteglemt i forrige Utdanning,
men faktisk utelatt å nevne av
Utdanningsforbundet. Jeg undrer
meg over om ikke andre fylkeslag har
bedt om redusert leseplikt – er dette
ønske og krav kun fra medlemmer i
Troms fylke. Utdanningsforbundet
Målselv ønsker et svar
fra den sentrale ledelsen i
Utdanningsforbundet på hvorfor
dette er utelatt i oppsummeringen
og i Fylkesinfoen.
Utdanningsforbundet må ta på
alvor alle de lærere som ber om
redusert leseplikt – eler lærere
som ber om tid til å gjøre arbeidet
i klasserommet i henhold til det
lov og forskrifter beskriver. Det
vil skuffe medlemmene hvis ikke
Utdanningsforbundet står opp og
krever dette på vegne av medlemmer
på barnetrinnet.
Med vennlig, men bestemt hilsen,
tove Fedje | leder i
Utdanningsforbundet Målselv
Hvor mange
av dine elever
leser bedre
med lydbøker?
I nesten alle klasser finnes elever med dysleksi.
Gratis lydbøker fra NLB kan gjøre lesing lystbetont!
NLB er et statlig bibliotek underlagt Kulturdepartementet. Vi tilbyr litteratur på lyd til alle som har problemer med å lese trykt
tekst og vanlige bøker.
• Velg blant 15 000 titler til barn, ungdom og voksne, både fag- og skjønnlitteratur
• Skolen eller den enkelte elev kan låne
• Bøkene sendes portofritt i posten og trenger ikke returneres
For mer informasjon se www.nlb.no, eller kontakt oss på tlf: 22 06 88 10 eller e-post: [email protected]
NLB samarbeider med Foreningen !les
51 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011
Debatt
Til nyhetssak på utdanningsnytt.no 25.10.
Ekstrakontingent
– småpenger?
Jeg synes ikke 300–600 kroner
er småpenger. Under streiken for
to år siden ble ingenting oppnådd
bortsett fra å skjemme oss ut for
omverdenen. Den var pinlig! Vi
betaler mye i kontingent. Jeg skulle
også gjerne visst hvor mye av den
som går til streikekasse. Og skal
det streikes, så får det være alvor!
Ikke noe halvhjerta utskjemming
som forrige gang. Jeg er på nippet til
utmelding.
Bente Midjås
Representantskapet i Utdanningsforbundet har åpna for at det kan skrives
ut ekstrakontingent om det blir streik i
forbindelse med tariffoppgjøret til våren.
ill. FOtO ERIK M. SUNDT
For dårleg jobb
Hovudpoenget med ein streik må
vere at medlemmene ser kvifor
vi streikar, og at det er noko vi
vil oppnå. Tidlegare streikar har
berre vore ein vits. Vi lærarar
har ei mindrelønsutvikling
samanlikna med mange andre.
Forhandlingsleiinga vår har gjort
ein altfor dårleg jobb ved tidlegare
lønsoppgjer. Eg er kritisk til
leiinga vår sentralt. Kor er dei?
Totalt borte frå det offentlege
rom. Men eg er klar til å betale ein
ekstrakontingent viss vi er villige ta
å ta ein skikkeleg kamp.
Arvid Økland
Streik og demokrati
dette er jo bare et varsel om en
mulig ekstrakontingent. Dersom vi
får et forslag til våren som flertallet
velger å godta i en uravstemning,
er det jo ikke aktuelt med ekstra
kontingent. Dersom flertallet av
medlemmene ønsker streik, er det jo
greit at de som da eventuelt blir tatt
ut i streik, får tapt lønn kompensert
fra streikekassa.
Hans Jørgen Østberg
Utdanningspolitikk
Den rødgrønne regjeringen har mye å være stolt av
det betyr noe hvem som styrer i
skole- og utdanningspolitikken. Den
rødgrønne regjeringen har mye å
være stolt av.
Vi har stanset den massive
privatiseringen av fellesskolen som
høyrepartiene hadde satt i gang
da de styrte. Vi har snudd nedgang
til fremgang på PISA-testene.
Konfliktene som florerte i SkoleNorge under Kristin Clemets regime,
er nå historie, og vi har levert full
barnehagedekning, som gjør at alle
får et best mulig utgangspunkt for å
lykkes i skolen.
Regjeringen har også en kraftig
innsats mot frafall i videregående
opplæring gjennom Ny giv, der vi
blant annet sørger for å løfte de
svakeste på 10.-trinnet så de er
52 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011
bedre rusta for videregående.
Vi arbeider med å yrkesrette mer
på yrkesfag. Eksamen i engelsk skal
heller ikke lenger være sentralt gitt.
Dette gjør at hvert fag i hvert enkelt
fylke kan finne den beste måten å
lære engelsk til sine egne elever
ut fra hva som passer dem best. Vi
ønsker også å vurdere om noen av
yrkesløpene har blitt for brede og
for smakebitorientert.
Framtidas arbeidsliv er ikke
statisk. Vår vilje til å samarbeide
med partene i arbeidslivet er
viktig for å kunne legge til rette
for utviklingen. I den sammenheng
arbeider vi nå med å få til en
samfunnskontrakt som kan sikre
at de som ønsker det, kan sluttføre
utdannelsen sin med fagbrev i hånda.
Det samfunnet der det bare
er de som velger et akademisk
utgangspunkt som kommer helt til
topps, er i ferd med å forsvinne.
Arbeidslivet etterspør allerede i
dag arbeidstakere med praktisk
bakgrunn og teoretiske kunnskaper.
Vi må diskutere hvordan vi
kan bryte ned skillene mellom
de ulike utdanningssystemene
våre, og mellom utdanning
og annen kunnskap og
kompetanse. Det europeiske
kvalifikasjonsrammeverket
signaliserer at dette er framtida,
det må også gjenspeiles i vårt eget
nasjonale rammeverk.
I dag foregår en stor del av
kompetansebygging og opplæring
på norske arbeidsplasser. Vi trenger
systemer for å kategorisere og
kvantifisere dette, sånn at vi kan
likestille denne kunnskapen med
annen kunnskap, gjerne kunnskap fra
høyere utdanningsinstitusjoner.
I tillegg trenger vi et
skikkelig system for etter- og
videreutdanning.
Hvis vi lykkes med dette, lykkes
vi med å skape et sterkt fundament
for norsk arbeidsliv og for at vi
kan fortsette å være et av de mest
produktive landene i verden, og vi vil
også i framtida ha noen av de mest
kompetente og omstillingsdyktige
arbeidstakerne i verden.
Truls Wickholm |
stortingsrepresentant (Ap)
Videreutdanning
Private barnehager
Gi oss videreutdanningen! Frykter for mangfoldet
Jeg er blant de heldige som i
år kom inn på videreutdanning,
Leseopplæring 1. Jeg søkte også i
fjor, men da ble jeg ikke valgt ut av
kommunen, men i år ble jeg det. Nå
nyter jeg virkelig faglig fordypning,
og jeg gleder meg til resten av
kompetansen jeg får gjennom
dette studieåret. Jeg jobber 60
prosent og har to studiedager, og
i tillegg tar jeg av min egen fritid
til studiene. Men aldri hadde jeg
søkt videreutdanningen dersom
jeg skulle dekket dette selv.
Ordningen med videreutdanning
fungerer bra der kommunen er
med på spleiselaget. Dessverre
er det ikke staten som er vår
arbeidsgiver lenger, men de «fattige»
kommunene i Norge. Vi får aldri
verdens beste skole med mindre
staten selv tar ansvar for lærernes
utdanning og videreutdanning.
Det vil bli tragisk for lærernes
kompetanseheving dersom det blir
krav om at lærerne må betale deler
av videreutdanningen selv. Med
det lønnsnivået lærerne har, blir
det langt færre søkere. Jeg har en
drøm og et ønske om å få fortsette
videreutdanningen neste år med
Leseopplæring 2, men det kommer
jeg ikke til å søke dersom jeg må
betale deler av studiet selv!
Irene Amundsen
Pensjon
Pensjonsbløff og
sosial dumping
nå kommer pensjonsbløffen
opp i dagen som forteller andre
sannheter enn det som er sagt
tidligere. Et av hovedargumentene
for pensjonsreformen var at det
skulle få folk til å stå i arbeid
lenger. Det blir neppe tilfelle når
pensjonstapet blir opptil 55.000
kroner pr. år hvis man jobber til
man er sytti år. Jeg synes det
er rart at Utdanningsforbundet
ikke har orientert sine
medlemmer om konsekvensene
av pensjonsreformen. Jeg tolker
det slik at organisasjonen ikke har
forstått reformen, eller at den er så
dårlig at man ikke vil at sannheten
skal komme ut. En annen sak er
den sosiale dumpingen som finner
sted i skoleverket. I det private
næringsliv er det ikke lov til å
underbetale sine ansatte. I staten
foregår sosial dumping i stor stil når
vikarlærere blir avspist med såkalt
pensjonistlønn, og det godkjent av
vår egen organisasjon.
Kåre Henriksen
Se mer debatt på utdanningsnytt.no
Stort mangfold og barnehager
med god kvalitet er et av de
fremste kjennetegnene ved norsk
barnehagesektor. Dette mangfoldet
er nå truet, og regjeringens
barnehagepolitikk rammer spesielt
de små barnehagene og barnehager i
Utkant-Norge hardt.
Nå ber Private barnehagers
landsforbund Stortinget gripe inn
for å berge mangfoldet i sektoren.
I høringer på Stortinget denne
uken krever PBL at politikerne
legger penger på bordet for å sikre
mangfoldet og fremtiden til de
små barnehagene. Politikken som
føres, rammer spesielt de små
distriktsbarnehagene i områder med
begrenset befolkningsgrunnlag. Det
er synd for barnehagene. Det er synd
for foreldrene. Og det er synd for
distriktene.
2011 er et kriseår for økonomien
i barnehagene, etter at kommunene
overtok finansieringsansvaret ved
nyttår. Forutsigbarheten er borte og
tilskuddene stuper.
Og som ikke det er nok: I
forslaget til statsbudsjett foreslår
regjeringen å bremse den planlagte
opptrappingen mot 100 prosent
likebehandling mellom kommunale
og private barnehager. I stedet for
94 prosent likebehandling som
forutsatt, settes satsen til 92
prosent.
Med de generelle problemene
med finansieringen i 2011 burde
regjeringen bevilget mer penger og
gjennomført likebehandling raskere.
Ikke som nå, at de bevilger mindre
og settere hele likebehandlingen på
vent.
Mantraet til statsråd Kristin
Halvorsen det siste året har vært at
det må tenkes stort om de små. Det
er vanskelig å finne store tanker om
de små i årets statsbudsjett.
Private Barnehagers
Landsforbund organiserer om lag
2300 private barnehager.
• 76 prosent av PBL-barnehagene er
enkeltstående barnehager hvis eier
kun eier en barnehage.
Etter at kommunene overtok ansvaret
for finansieringen, er forutsigbarheten for
private barnehager borte, mener PBL.
ill. FOtO BIRgIT RøE MATHISEN
• 53 prosent av barnehagene
har under ti årsverk, det vil si
barnehager med opp til 70 barn.
• Mangfoldet er unikt: Store og små
barnehager, friluftsbarnehager
og ordinære barnehager, Musikkbarnehager, gårdsbarnehager,
kristne barnehager og kveldsåpne
barnehager.
• Barnehagene drives av mange
ulike aktører, som foreldre, lag og
foreninger og kommersielle aktører.
PBL frykter at dette spennende
mangfoldet blir borte om ikke
rammebetingelsene bedres. Det
er ikke noe i veien med de store
aktørene. De driver også gode
barnehager. Men de er en del av
et stort mangfold. Og mangfoldet
er en stor kvalitet ved det norske
barnehagetilbudet som vi må ta vare
på.
Arild M. Olsen | administrerende
direktør i Private barnehagers
landsforbund
53 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011
Kronikk
En anmeldelse av Stortingsmelding 22:
Kunsten å skrive ingenprosa
Egil Børre Johnsen
dr.philos., pensjonert
lektor og forsker
FOtO PRIVAT
Hvorfor har det vært så smertefullt å lese dette dokumentet,
som er en sakprosaisk høysang
til fremskrittet? Jeg tror at det
dels skyldes en ideologiskpraktisk misforståelse hos
avsender og dels en sjanger som
er i ferd med å overleve seg selv.
iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | [email protected]
Stortingsmeldingen ✽ er en tilråding fra Kunnskapsdepartementet, datert 29. april i år og godkjent i statsråd samme dag. Fristen for avgivelse
av innstilling er satt til 12. januar 2012. Meldingen
har følgende undertittel: Motivasjon – Mestring
– Muligheter. Ungdomstrinnet. Bakgrunnen er
sviktende elevmotivasjon, særlig i 10. skoleår, og
hensikten med meldingen er å motarbeide denne
tendensen. De 126 sidene i A4-format består av
tolv kapitler hvorav ni drøfter tilstand og tiltak. I
tillegg beskriver ett kapittel grunnskoleutviklingen siden 1936, mens et annet gjør rede for økonomisk-administrative konsekvenser og et tredje
sammenfatter meldingen.
Ingenprosa
✽
Det kongelige kunnskapsdepartement:
Melding til Stortinget 22 (2010-2011). Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet.
Fagbokforlaget.
54 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Under arbeidet med Meld.St. 22, heretter kalt
Nummer 22, er jeg blitt lei meg. Hvorfor har det
vært så smertefullt å lese dette dokumentet, som
er en sakprosaisk høysang til fremskrittet? Jeg tror
at det dels skyldes en ideologisk-praktisk misforståelse hos avsender og dels en sjanger som er i
ferd med å overleve seg selv.
På nivået styresmakter og politikk foregår det
i dag et språklig spill med oppnåelse og bevaring av makt som det primære mål. Den største
avledningsmanøveren av alle heter utredninger.
Komitéfolket eksellerer i kunsten å vri på gamle og
skape nye ord. Det er konsulenter og utredninger
og meldinger for alt ned til det minste stykke geit-
ost her i landet. Men geitosten smaker jo akkurat
som før. Et avsluttet utvalgsarbeid gir aldri noen
løsning, det består av gjentakelser og er kun en
utsettelse. Løsningen består da logisk nok i å nedsette nok et utvalg. Så kan praten gå. Man snakker
og skriver seg til en falsk overbevisning om at noe
skjer; vi har å gjøre med en kollektiv selvsuggesjon.
Se på kommunene, for eksempel. Der pågår det
en kontinuerlig strid om hvem som skal stelle med
omsorgen; det offentlige eller det private. Så blir de
ikke enige; de såkalte sosialistene vil ha offentlig
og de såkalte borgerlige privat. De nedsetter komiteer og utvalg over en lav sko: «Eldres verdighet
skal ikke settes ut på anbud,» skriver mindretallet
eller flertallet i komiteen i Vefsn eller i Grimstad.
«Eldres verdighet bør styrkes gjennom anbud,»
skriver mindretallet eller flertallet i komiteen
i Grimstad eller i Vefsn. De tror de kappes om å
perfeksjonere omsorgen. Men egentlig har de vel
så stor omsorg for ord som for mennesker.
Det er nå så mange muligheter i smeltedigelen norsk at det liksom alltid finnes ord som kan
ordne opp. Den offentlige litteraturen er blitt så
voluminøs og vag at den oppløser seg selv; den
representerer i dag norsk sakprosas nullpunkt.
Siden man ikke får vite hvem som fører tekstene
i pennen, kaller jeg forfatteren/forfatterne av
Nummer 22 for Ingen. Som tentativ betegnelse på
sjangeren utredningsspråk, som i høy grad eksemplifiseres av denne stortingsmeldingen, bruker jeg
Ingenprosa.
Begynnelsen
Meldingen begynner med omslaget, som er fargeillustrert med en montasje av vel et snes mennesker
i hektisk aktivitet. Åtte av personene er avbildet
en face; én lærer og syv elever. Av disse åtte er det
seks som smiler bredt, mens de to øvrige – uten
å smile – i det minste ser svært godt fornøyde ut.
Vi ser ni elever skrive på PC, og én på papir. Midt i
bildet henger en gitar og en svamp – her skal det
både læres og utøves i gamle og nye retninger. Ja,
det er en lekker anretning! Synet minner om alle
de fine reklamefotoene av vakre mennesker som
er gått ned 15 kilo på én måned. I sistnevnte tilfelle >
55 | Utdanning nr. 15/23. september 2011
Kronikk
er remediet som oftest pillebruk. I Nummer 22 er
det derimot ord. Og ord er da bedre enn piller?
Også innledningen i et dokument er en viktig
begynnelse. Det er synd at en gammel norsklærer skal anmelde Nummer 22. For jeg kan ikke dy
meg. Alt i meldingens aller første avsnitt finnes
en ukorrekt uttrykksmåte («opplever den [skolen] relevant»), samt en uheldig orddeling (opplærin-gen). Fjerde avsnitt kan by på et brudd på
en elementær kommaregel (komma foran og som
forbinder to helsetninger). Femte avsnitt rommer
en selvmotsigelse: «Elevene skal forberede seg
på en framtid som ingen kjenner, men som stiller store krav til faglig, sosial og kulturell kom-
«Man snakker og skriver seg
til en falsk overbevisning
om at noe skjer; vi har
å gjøre med en kollektiv
selvsuggesjon.»
petanse». [Her virker det ukjente svært så godt
kjent!] I sjette avsnitt er kommaet ekstra aktivt
uten noen innlysende grunn. Nok et omen?
Tilgi meg, Ingen! Dette er smålig pirk, ikke
minst fordi slike feil er ytterst få i resten av dokumentet. Så la oss heller straks gå videre til et med
rette rosverdig forhold – til det grunnarbeidet som
ligger bak dokumentet.
Dokumentasjon
Nummer 22 er for det første en tilstandsbeskrivelse og for det andre en programerklæring som
bygger på den. Beskrivelsen er dokumentets store
styrke; programerklæringen dets svakhet.
Meldingen gjør grundig rede for tilstanden på
ungdomstrinnet i Norge i dag. Kildematerialet er
imponerende i volum og omfatter alt fra elev- og
foreldresamtaler til nasjonale og internasjonale
undersøkelser. Litteraturlisten rommer bortimot to hundre titler – det gjelder stort sett nyere
forskning hvis resultater er samvittighetsfullt innarbeidet i brødteksten. Ikke minst verdifulle er de
mange tabeller, faktarammer og lokale rapporter
som utdyper stoffet; det spørs om man ikke kunne
danne seg et fullverdig bilde av situasjonen bare
ved hjelp av dem. Her foreligger grunnlagsdokumentet for den som ønsker å vite mye om hva som
skjer – og ikke skjer – på ungdomstrinnet. I tillegg
har departementet lagt ut en appetittvekkende
forsmak på nettet (http://www.regjeringen.no/
bedreungdomsskole).
56 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Her er som nevnt mer – meldingen avsluttes
med en historikk over ungdomstrinnets utvikling. Dette kapitlet skiller seg ut fra de øvrige ved
å mangle fotnotereferanser til forskningslitteratur.
Hvorfor er de sentrale undersøkelsene av hvordan så mye gikk alvorlig galt fra og med Gudmund
Hernes utelatt her? Det begynte med Forskningsrådets store evaluering som ble avsluttet i 2003.
Ledet av professor Peder Haug brukte 75 forskere
ved 20 forskjellige institusjoner 45 millioner kroner på å konstatere at de politiske intensjonene
ikke ble realisert i skolen. Inntrykket er blitt
bekreftet av senere enkeltundersøkelser.
Hvorfor er siste kapittel, «Økonomiske og
administrative konsekvenser», på under én side?
Her vises det vagt til kommende «gjennomføringsstrategi» og til kommende statsbudsjetter.
Kun på ett punkt er man konkret. Totalkostnadene for utviklingen av valgfag over tre år vil bli i
overkant av 470 millioner kroner, står det. Tallet
er avslørende. Norge har nesten 1200 skoler med
ungdomstrinn. Enhver kan regne seg til at her skal
det spinkes og spares – ikke på ord, men på kroner. Man trenger ikke være spåmann for å skjønne
at her vil kommunene bli bedt om å ordne opp.
Svært mye av det som står her, har departementet og Utdanningsdirektoratet skrevet før.
Man svimler en smule stilt overfor fortidig innsats.
I perioden 2006-2011 står deptet bak hele seks
stortingsmeldinger og to Norges offentlige utredninger i sakens anledning. Det har ikke manglet
på innfallsvinkler. Her er titlene: Kvalitet i skolen,
... og ingen sto igjen, Utdanningslinja, Læreren –
rollen og utdanningen, Tid til læring, Læring og
fellesskap, Rett til læring, Mangfold og mestring.
Nummer 22 blir på den måten både en oppfølger
og en fornyer.
Meldingen føyer seg dessverre inn i rekken av
forgjengere på ett skjebnesvangert punkt. Den
unngår å behandle det som fortsatt er skoletimenes kanskje mest styrende element, nemlig
lærebøkene. Har da de nedslående resultatene
fra den bredt anlagte norske lærebokforskningen gått departementet hus forbi? Har ikke Ingen
oppdaget det som kanskje er hovedårsaken til den
vantrivselen han skulle bekjempe? La meg i så fall
forsøke å hjelpe til:
Få – om noen – fremstillingsformer skal imøtekomme så mange forskjellige krav som læreboken;
krav fra styresmakter, læreplaner, vitenskapsfag,
lærere, foreldre og elever. Boken skal vise hvor
langt det store voksne «vi» er nådd her i verden,
men det skal skje på en måte som får mer eller
mindre uvillige lesere med. Alt må komprimeres
og forenkles. Slik blir bøkene utspent mellom
ideal og virkelighet og risikerer å forstrekke seg i
begge retninger. Fremfor alt er de en type offentlig
representasjon som ikke må støte noen. Språklig
sett blir resultatet dermed – når vi kommer så
høyt opp som til ungdomstrinnet – et upersonlig meldingslingua, et ingen-språk som tar knekken på lese- og læringslyst. Føyer vi til at bøkene
hver for seg er minst hundre sider for tykke/dyre,
blir det min påstand at vi her har å gjøre med en
hovedkilde til den vantrivselen som Nummer 22
tillegger alle andre slags faktorer.
For hver runde med lærebokspråket, som til
overmål stereotypiserer enkeltfagene, vokser
avstand og avmakt hos de mange som ikke er
skapt til å henslepe puberteten mellom slike permer. Det er for så vidt et sunnhetstegn like mye
som et symptom på vantrivsel at så mange gir opp
og vender tekstene/skolen ryggen.
Med dette har jeg ikke bare pekt på en kapital
mangel ved meldingen. Jeg har også oppdaget en
slem ironi som jeg snart kommer tilbake til.
Dokumentasjonsutnyttelse
Bakgrunnen for arbeidet er en alminnelig bekymring over motivasjonssvikt og frafall. Hovedsaken i
meldingen er botemidler som formuleres i punkt
1.3. Det gjelder i hovedsak styrking av fagene,
med særlig vekt på praktisk-estetiske fag og større
mulighet for valgfag og dessuten arbeidslivsfag. Få
fag styrker sosial kompetanse mer enn heimkunnskapsfaget; samlingen om komfyren betød i sin
tid innføringen av gruppearbeid i norsk skole. Og
gymnastikk – en hel ny generasjon lider av mangel
på kroppslig skolering. Derfor blir man overrasket
over å konstatere at nettopp disse kjernefagene ikke
blir omtalt stort mer enn summarisk.
I stedet finner man en hærskare av administrative forslag som mobiliserer alle, fra mannen i
gaten til morfar og til og med læreren. De enkelte
kapitlene avsluttes med et eller flere «Departementet vil»-mål. Disse er så mange og omfattende
at de kunne konsentreres i én sentens: «Departementet vil Alt». Troen på at administrasjon er
selve motgiften mot vantrivsel og frafall, styrer
fremstillingen. Ideologisk sett utgjør Nummer 22
dermed ikke en fornyelse, men en gjentakelse.
Man vil reparere systemet med enda mer system. I stedet for moral setter man styring. I stedet
for disiplin setter man tilrettelegging. I stedet for
vilje setter man rettleiing. Man går som katten
rundt den varme økonomien, og man flykter som
ulven fra lys over land. Med det siste tenker jeg
på grunnleggende spørsmål som har med menneskesyn og evaluering å gjøre, som for eksempel
dette: Skal skole nødvendigvis eller primært bety
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør
Knut Hovland [email protected].
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant - og språket
godt og forståelig - for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger
på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har
en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn
inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i
antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,
men separat som jpg- eller pdf-fil.
trivsel? Eller dette: Skal det være nødvendig å gå på
skole i ti år; er ikke verden i ferd med å distansere
vårt foreldede skolebegrep? Eller dette: Hvor stort
ansvar skal en institusjon som skolen ha for å rette
opp det som alt er ødelagt andre steder? Eller dette:
Hvor lenge skal hver fjerde nordmann leve med
vissheten om ikke å kunne norsk?
La meg begrunne synspunktet i det siste spørsmålet. I vårt land finnes det flere hundre tusen
voksne nordmenn som har fått sitt verbalpass
negativt påskrevet, og det strømmer årlig til nye
tusener. Det står i protokoller og eksamensbevis. «Ng», står det, eller nå til dags «2». Disse på
papiret knapt språkkyndige må oppleve norsk
skriftspråk delvis som et annet fremmedspråk.
De mestrer det ikke, står det, svart på hvitt. Norsk
skriftlig – ja, skriftlig overhodet – er en mektig
ekskluderende verdi. Derfor spør jeg om man
ikke burde se nærmere på hva som kan være det
bakenforliggende vurderingsgrunnlaget i en nasjon
som uteksaminerer over en fjerdedel av årskullene
til en foraktelig 2-er i morsmålet. Dét spørsmålet
er i sannhet en egen stortingsmelding verd.
Jeg har oppholdt meg ved alle dem vi kan kalle
«2-mennesker» fordi Stortingsmelding 22, som
skal bøte på skaden, selv er et dokument som står
til karakteren 2. Det er avfattet på korrekt norsk,
det er så. Men hvor leseverdig eller overbevisende
er det som står her – hvor er livskraften?
Vi har å gjøre med et stykke pedokratisk halvjournalistikk et sted mellom utopi og propaganda,
med jevnlige innslag av diskusjon av stilskrivningstypen «på den ene siden, på den andre
siden». Denne vrien gjentas og gjentas inntil
kjedsommelighet, hele tiden styrt av det som kan
kalles dokumentets overordnede ideologi. Den er
slik: «Vi har vært riktig flinke de siste årene. Alt er
nå nesten veldig bra i norsk skole, men det kan bli
enda bedre, særlig for verstingene». Dette er ikke
mye til ideologi dersom man ikke evner å samle
idealene om trivsel, holdninger, tro eller medmenneskelighet under klare ledestjerner.
Til dette kunne forfatter Ingen forsvare seg med
at meldingen er et praktisk innrettet arbeidsdokument og at det som sådant ikke skal avkreves noen
visjonsløftende profil. En slik innvending kunne ha
mye for seg dersom Nummer 22 var en slik praktisk tekst; en veiviser. Men det er den jo ikke. Den
er i stedet de tusen stiers detaljkart – en spraglete
ansamling av selvfølgeligheter, gjentakelser og tidvis inkonsekvenser.
Antoine de Saint-Exupéry skriver et sted at hvis
du skal få bygd et skip, må du ikke sette mennene i gang med å samle materialer alle mulige
steder, eller med å stykke opp arbeidet i tilmålte
porsjoner. Nei, du skal begynne med noe ganske
annet. Du skal i stedet inngi dem lengsel etter det
veldige, det uendelige havet. I Nummer 22 inngis
man ikke inspirasjon til å lengte etter så mye som
en andedam.
Ord, ord som verden bør forakte
Foran lovte jeg å avdekke «en slem ironi». Den
består i at regjerende læreboktekster og språket i
Nummer 22 er av samme ætt. Dermed blir meldingen selv en demonstrasjon av mye av årsaken
til at elever faller fra. Den som leser noe slapt, blir
selv slapp. Forfatter Ingen klarer ikke å Motivere
fordi han ikke Mestrer de Muligheter som språket
tilbyr en god bruker.
Tror du meg ikke, leser? Men så prøv å mestre
disse farkostene, da:
lesestrategiskolering, koordinerende lærersama
rbeid,veilederutdanning, praksisfelt, praksisnettverk, optimal strukturfunksjon, endringskapasitet,
endringsvilje, organisasjonsbygging, entreprenørskapskompetanse, gjennomføringsstrategi, reformimplementering, refleksjonsverktøy, ståstedsanalyse,
innfasing, tidstrender (for motivasjon), forklaringskraft, konsensuspunkter, læringstrykk, kontrollstrategier, å korrelere positivt, demokratisk beredskap,
prosjekt leksehjelp, prøvebank ...
Foran har jeg brukt nedsettende karakteristikker
som «selvfølgeligheter, gjentakelser og tidvis inkonsekvenser». Nå er det på tide å eksemplifisere.
Selvfølgelighet: I kapitlet Skole, hjem og fritid
står det: «Elevene gjennomgår en stor følelsesmessig og sosial modning gjennom utdanningstrinnet. Dette kan i seg selv oppleves som
vanskelig og problematisk.»
Gjentakelse: Lærerens betydningsfullhet fremheves både i eget kapittel og stadig vekk i teksten
for øvrig. Det blir fastslått at lærere har en meget
sterk «endringsvilje». Dette er nok korrekt i den
forstand at svake ledere i lærerorganisasjonene
lojalt har akseptert reform etter reform, på rekordtid. Men jeg tror at standen som sådan neppe er
mindre konservativ enn andre yrkesgrupper.
Maset utenfra bryter gode krefter ned og resulterer
i vantrivsel. Man spør seg hvorfor det ikke står noe
i meldingen om lærertrivsel; derimot side opp og
side ned om elevenes.
Inkonsekvens: «Elever i Norge trives generelt
godt i ungdomsskolen». Dette er meldingens første setning. Noen sider senere blir det fastslått at
«Nesten én av tre tiendeklassinger svarer at de
ikke liker skolearbeidet særlig godt eller ikke liker
skolearbeidet i det hele tatt».
Meldingen er en demonstrasjon av offentlig
makt og avmakt slik den fremstår i ingenpro-
saen. Den som ønsker fornyelse, må bekjempe
sjangeren. I stedet for at ordene skal slå hverandre
i hjel i massedokumenter og kvasisamtaler som
ingen følger får, må det komme en ordning der
de ansvarlige skoleres. De må avvennes fra å slå
om seg med nyord og reservasjoner som en annen
doktorgradsstipendiat. Noen med makt må bannlyse løsningen med å nedsette enda et frustrert og
frustrerende utvalg straks middelmådige statsråder eller ekspedisjonssjefer prøver å få andre til å
ta bladet fra munnen fordi de ikke våger selv. Vi
ser det jo når masken brister. Ett åpenbart feilgrep,
ja bare en forsnakkelse, er mer verdt som aktuell
samfunnslitteratur enn ti konsekvensutredninger.
Fremfor alt må vi få en statsråd med personlig
klasseromserfaring som voksen, en statsråd som
i tillegg er klok nok til å ta fatt på fundamentale
problemstillinger. Hvis ikke kan vi ende opp som
i Hans E. Kincks novelle Denne krakkjen (1897).
Den handler om en familie der flere generasjoner
er samlet i ei lita bu av et hus. Der liker de seg, de
sitter innendørs og glaner ut for å se om det kanskje kommer noen. Selv vil de helst ikke ut. Men
det står en krakk ute på tunet, og den skulle de
gjerne hatt under tak. Den revner under bygene,
men det er sånt tiltak å få den i hus. I stedet prater og prater de om denne krakken som det burde
gjøres noe med. Jobben blir så å si gjort, ja, har de
ikke nesten krakken under baken alt? Sier de! Det
skjer slett ingenting. Men de tror at det skjer noe;
de prater seg tiltaksvillige bort fra det enkle faktum
at dørstokkmila er den lengste.
Anmeldelsen ble første gang trykket i sin helhet i tidsskriftet Prosa nr. 4/2011. Denne versjon er kortet ned med
en tredjedel av den opprinnelige lengden. Red.anm.
«Troen på at administrasjon
er selve motgiften mot
vantrivsel og frafall, styrer
fremstillingen.»
57 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Nes kommune
PP-rådgiver/logoped
i Pedagogisk Tjeneste
Ser du for deg en spennende oppgave?
Seiersten ungdomsskole i Drøbak trenger
lærere i realfag, norsk og engelsk
Fra 1. januar 2012 er det ledig en 100 % fast stilling som språklærer
i norsk/engelsk og ett 100 % vikariat ut skoleåret i realfagene,
matematikk og naturfag, med stor mulighet for forlengelse skoleåret
2012/13.
Frognskolen er i gang med prosjekter innen klasseledelse, vurdering
for læring og et eget spennende matematikkprosjekt. Frognskolen
framstår med gode resultater sammenlignet med Akershus og Norge.
Seiersten ungdomsskole har 375 elever, 57 ansatte og er en god
arbeidsplass med mye flott faglig samarbeid. Kommunen kan tilby deg
flere goder som for eks. bedriftshytte, mentorordning for nyansatte,
rabatt på treningssenter, trening i arbeidstiden m.fl.
Utdanningskrav: Allmennlærer eller faglærer med kompetanse fra
høgskole eller universitet med godkjent PPU. For fast ansettelse kreves
60 studiepoeng i faget. Personlig egnethet vil bli vektlagt.
Det forutsettes at det ved ansettelse framlegges politiattest.
Kontaktperson: Rektor Kjell G. Moen, mobil 415 31 440
E-post: [email protected]
Søknadsfrist: 27. november 2011
Ref.nr.: 11/2342
Ski kommune
”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode
og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.
Ved Pedagogisk tjeneste (PT) er det ledig en 100 % stilling som
PP-rådgiver /spesialpedagog for tiltredelse snarest mulig.
PT består av pedagogisk-psykologisk tjeneste og pedagogisk
veiledningstjeneste. Tjenesten støtter skoler og barnehager i arbeid
med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Vi arbeider med
individ- og systemrelaterte oppgaver, inkl sakkyndighetsarbeid, for å
legge opplæringa bedre til rette for elever/barn med særskilte behov.
Vi ønsker en ny medarbeider med hovedfag/mastergrad innen
pedagogikk/spesialpedagogikk. Søkere med annen relevant utdanning
vil bli vurdert. Det er ønskelig at den nye medarbeideren har
kompetanse innenfor logopedi.
Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet. Søkere må ha førerkort og
disponere bil. Spørsmål om stillingen kan rettes til leder av PT,
Mona Andersen, tlf. 63 91 11 17.
Søknadsfrist 2. desember 2011.
Husk å merke søknaden med ref.nr 2011/4403 og ID-nr. 638.
Lønns- og tilsettingsvilkår etter gjeldende lover, reglement og
tariffavtale. Medlemskap i Kommunal Landspensjonskasse.
Den som blir tilsatt, må legge frem politiattest før tiltredelse.
Søkere oppfordres til å søke på elektronisk søknadsskjema, som
ligger på Nes kommunes hjemmeside. Nødvendige opplysninger om
utdanning og praksis må fylles ut.
Eventuell papirsøknad med CV sendes Nes kommune, etat for skole og
barnehager, postboks 114, 2151 Årnes.
Kopier av attester og vitnemål tas med ved event. intervju.
Opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har
oppfordret om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Dersom oppfordringen
ikke blir tatt til følge, blir søkeren varslet om dette, jf. Offentleglova §25.
Enebakk kommune
Enebakk er en grønn kommune med unike naturmuligheter, både på land og til vanns.
Kommunen ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, mot køen og har 10 153
innbyggere. Enebakk kommune er en spennende og framtidsrettet organisasjon, der det
satses på nettbaserte tjenester, offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Enebakk
kommune har ca. 500 årsverk.
BARNEHAGESEKSJONEN
Kultur og oppvekstavdelingen
Styrere til to barnehager
SKOLEKONSULENT
VARDÅSEN BARNEHAGE.
100 % stilling, vikariat fra 02.01.2012 til 31.10.2015.
Det
er ledig
% stilling ved avdeling forHelse
kulturbarn
og oppvekst.
Helseog100
omsorgsavdelingen,
og unge Enebakk
kommune er med i SKUP (et organisasjonsutviklings-prosjekt for skoleeiere), og
vi kan tilby en spennende jobb for deg som ønsker å arbeide med skoleledelse
og skoleutvikling på skoleeiernivå.
BRAKKEBYGRENDA BARNEHAGE.
100 % stilling, vikariat fra 20.02.2012 til 30.04.2013.
Lønn etter avtale. Dato for tiltredelse etter nærmere avtale.
Ski kommune legger spesiell vekt på styrers ansvar for den
pedagogiske ledelse av barnehagen. Det kreves utdanning
som førskolelærer.
Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Irene Eriksen Mørk
tlf. 64 87 84 69 eller barnehagekonsulent Ketil Aldrin
tlf. 64 87 86 33.
Søknad m/ CV sendes fortrinnsvis elektronisk på
http://www.ski.kommune.no/NYHETER-OG-KUNNGJORINGER/
Ledige-stillinger-i-ski-kommune/. Ved bruk av skriftlig søknad
sendes søknad med CV, kopier av vitnemål og attester til Ski
kommune, Barnehageseksjonen, postboks 3010, 1402 Ski. De
som ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest i forhold til
tuberkulose og politiattest av ny dato.
Søknadsfrist 28. november 2011. Saksnr. 11/2250.
58 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Søknadsfrist: 30.11.2011
frantz.no
Annonser Øst-Norge
Frogn kommune
Se fullstendig utlysning på våre nettsider www.enebakk.kommune.no
Utdanning
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
Parallellannonsering
på utdanningsnytt.no
uten ekstra kostnader
Utdanning
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
Nettannonse?
kontakt
[email protected]
Pedagogisk salgskonsulent
Hovedarbeidsområdet vil være utadrettet virksomhet
(salg) mot skoler og kommuner, og vi søker derfor en
person som liker å snakke med mennesker, både på
telefon og ute blant lærere som kursholder eller utstiller.
Du må ha praktisk erfaring med IKT i klasserommet og ha
blikk for de mange nye mulighetene dette kan gi i
undervisningssammenheng. Du er bevisst på at det er
mange veier til læring og at elever trenger ulike strategier
for innlæring.
Vi sitter ikke med et fasitsvar på hvem den beste søkeren
er. Du kan gjerne være en erfaren IKT-ansvarlig i kommune
eller skole med god innsikt i det tekniske, men med klare
meninger om hvordan IKT kan brukes i undervisningen.
Eller du kan være en ganske fersk lærer eller en erfaren
lærer med meninger om hva du vil med IKT i skolen. Du
kan være mest opptatt av teknologi og design/LEGO, eller
du kan ha ideer om å ”skrive seg til lesing” med IKT. Kan
hende er du mest opptatt av å gi hjelp til svake skrivere
eller finne nye veier i matematikkundervisningen. Dine
ideer må du kunne formidle til andre på en engasjerende
måte.
MikroVerkstedet holder til i moderne lokaler på Brynseng i
Oslo. Vi tilbyr god pensjonsordning, konkurransedyktige
lønninger og gode ferieordninger.
Interessert? Ta gjerne kontakt med Per Jørgen Ødegaard
eller Unni Skumsrud, eller send en søknad med kortfattet
CV i posten eller til [email protected] .
Eide kommune
Eide kommune med ca 3500 innbyggere er en vekstkommune
med størst prosentvis økning i regionen. Kommunen ligger
sentralt til mellom Molde og Kristiansund. Kommunen
har brukt betydelige summer de siste årene i nybygg og
oppgradering av skoler og barnehager. Disse gir nå gode og
framtidsrettede fysiske rammer for de ansatte. Kommunen
har gode kultur- og fritidstilbud med bl.a. idrettshall med fotball- og
flerbrukshall. Den kjente Atlanterhavsveien ligger i kommunen. Vi har svært
variert natur med fjord, fjell og hav som gir unike muligheter til aktiviteter.
Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/Nord-Norge
MikroVerkstedet i Norge er en del av et skandinavisk
samarbeid innenfor læremidler og verktøy innen IKT og
naturfag/teknologi. Sammen med våre
samarbeidspartnere i Danmark og Sverige er vi
Skandinavias største forlagshus for pedagogiske
læringsprogrammer, de fleste egenutviklede. Vi
representerer også LEGO® Education i Skandinavia. Til
sammen er vi ca 80 medarbeidere. I Norge er vi fortsatt en
liten organisasjon, men ser nå behovet for å knytte til oss
flere.
Ledige stillinger som pedagogiske ledere, faste og vikariat
Eide kommune ønsker å styrke pedagogressursen ved barnehagene i
kommunen og søker derfor etter flere pedagogiske ledere.
Opplysninger om enhetene og stillingene finnes på
www.eide.kommune.no
Søknadsfrist 25. november 2011
Sør-Varanger
- en grensesprengende kommune
9.800 innbyggere med Kirkenes som kommunesenter
http://www.svk.no
PP-tjenesten
Logoped
- Saksnr.: 11/2208
Det er ledig 1/1 stilling som logoped.
Stillingen er for tiden tilknyttet Kirkenes Kompetansesenter
men kan bli omorganisert og plassert innen annen kommunal
tjeneste.
Saksbehandler (2. gangs utlysning)
- Saksnr.: 11/1319
• 1/1 fast saksbehandler stilling
• ½ vikariat som saksbehandler til og med 30.06.2012
med mulighet for forlengelse eller fast tilsetting.
MikroVerkstedet as
Pb 224 Manglerud – 0612 Oslo
Tlf 4685 9960
www.mikrov.no
Barnevernet og PP-tjenesten
Konsulent/veileder
- Saksnr.: 11/2266
Det er ledig 1/1 stilling som konsulent/veileder.
Fullstendig utlysning vil du finne på www.svk.no
Søknadsfrist: 9. desember 2011
Jobbnorge.no
Søknadsfrist: 5. desember
59 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Annonser Kunngjøringer
Utdanning
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
For annonser – kontakt:
Stillings-/kunngjøringsannonser:
Berit Kristiansen - [email protected]
Produktannonser og bilag:
Randi Skaugrud - [email protected]
Nettannonser:
Helga Kristin Johnsen - [email protected]
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
101010010101010010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
101010010101010010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
101010010101010010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
101010010101010010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010100101
01010101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101
010101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010
101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101
01010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101
10101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101010
10101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101010
10101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101010
101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101
010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
Forventningene til å utvikle norsk skole er formidabel, og presset på skoleledere og
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
skoleutviklere er stort. Dette er en kvalitetskonferanse for skoleledere og andre som er opptatt
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
av å utvikle norsk skole gjennom godt lederskap.
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
Velkommen til spennende foredrag, workshops og erfaringsdeling!
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010
Ledelse og kvalitet i skolen
http://skoleledelse.no/
Arrangør: NTNU i samarbeid med Universitetet i Nordland, høgskolene i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Volda
Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune
60 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
jobbnorge.no
Rica Hell Hotel, Stjørdal, 9. og 10. februar 2012
Annonser Kunngjøringer
Systematisk arbeid med
læringsmiljø gir resultater
250 grunnskoler har siden 2002 brukt LP-modellen til
systematisk forbedring av læringsmiljøet. Vi inviterer nye
skoler til å delta.
For mer informasjon:
www.lp-modellen.no
[email protected]
R IN GE R I VAN N - KON FE R AN SEN 20 1 2
Læring i fokus!
•
•
•
•
•
Foreldrenes rolle i elevenes læring.
Hva kjennetegner dagens foreldre og deres oppdragelse
av barna?
Målgruppe:
Hva innebærer begrepet læring og hvordan kan vi
Lærere, skoleledere og
forbedre elevenes læringsprosess?
annet undervisningsperHva hjelper det med de riktige teoriene hvis det ikke
sonale – alle skoletrinn, samt
fungerer i praksis!
skoleadministratorer og
skolepolitikere – lokalt og
…og ikke minst – en workshop om vurdering for læring
nasjonalt.
for elever fra 1 til 10 trinn!
Quality Hotel 33, Oslo
23. og 24. januar 2012
Program og påmelding:
www.ringerivann.no/konferanser
R I N G E R I VA N N
61 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Minneord
Bjørn-Arne Dahl
Torsdag 6. oktober fikk vi på Øygard ungdomsskole en fryktelig trist
beskjed; inspektøren vår Bjørn-Arne Dahl sovnet inn etter kort tids sykeleie.
Bjørn-Arne ble ansatt på Øygard ungdomsskole i 1979 og underviste
hovedsakelig i norsk og musikk. Fra 1992 var han undervisningsinspektør ved skolen.
Bjørn-Arne var en raus, blid, vennlig, varm, snill, morsom, entusiastisk,
fargerik, levende og lekende person som betydde så grenseløst mye for oss
alle på Øygard; for skolens personale, elever og foreldre. Hans engasjement
for skolen var uten sidestykke, og han elsket jobben sin. Han var den som
kom først om morgenen og som gikk sist, alltid tilgjengelig for dem som
hadde behov for hjelp til hva det måtte være. Han hadde et øye for alle og
en arbeidskapasitet som mange kunne misunne ham. Mange er de som har
kommet til kontoret hans med helt dagligdagse spørsmål, og han hadde
alltid tid. Eller de kom med sterke følelser som sinne, angst, anger eller
fortvilelse. Både lærere og elever opplevde å gå fra kontoret hans med lette
Cristina Orheim
En liten kvinne med en stor personlighet er ikke lenger iblant oss. Cristina
Orheim døde uventet på Ullevål sykehus torsdag 20. oktober og ble gravlagt fra Aremark kirke fredag 28. oktober. Hun døde uventet fordi hun flere
ganger har kjempet seg tilbake til livet etter at hun fikk hjerneblødning
i mars 2004. Etter dramatiske døgn kom hun seg og kom etter hvert på
Sunnaas hvor hun feiret 60-årsdagen sin. Hun trente seg opp i bokstavelig
forstand, slet seg opp bakkene fra vannkanten og opp til Sunnaas sykehus.
Hun skulle bli frisk, og det ble hun. Stor var gleden da hun kunne være
sammen med oss på sommeravslutningen det året.
Og på høsten var hun tilbake på jobb. Det ble drøyt to år før sykdommen
igjen rammet. De siste årene bodde hun på sykehjemmet i Aremark med
faste besøksdager hjemme hos Asbjørn.
Cristina begynte på Rødsberg ungdomsskole en augustdag i 1985 og ble
en kjær kollega og venn for mange. Cristina var kunnskapsrik, effektiv og
dyktig og ble fagansvarlig i norsk. Det var nesten litt morsomt at en lærer,
opprinnelig fra Sverige, var så flink i norsk, både i sidemål (nynorsk) og i
hovedmål. Vi kunne spørre om alt, og hun hadde svaret. Engelskseksjo-
62 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
skritt. Kanskje var det hans humoristiske innfallsvinkel som gjorde at de
fleste problemer fikk en god løsning? Vi savner Bjørn-Arnes rungende latter.
Bjørn-Arne var en svært løsningsorientert person. Han ordnet opp
uansett om det gjaldt innkvartering for Tiverton-elever, ødelagt dodør,
lærebøker og materiell som manglet, skolebussen som ikke kom eller
permisjoner for lærere. Svaret var alltid: «Æ ordne det» på den klingende
Narvik-dialekten sin.
Bjørn-Arne var opptatt av at vi skulle utvikle oss som skole og tenke
nytt. Vi skulle likevel ikke ha forandring for forandringens skyld, men
for å gjøre skolen vår bedre.
Forestillingen som har vært en årlig foreteelse i nesten 20 år på Øygard,
var et av Bjørn-Arnes hjertebarn. Vi merket at forestillingen hadde funnet
sin form når Bjørn-Arne satt med tårer i øynene mens elevene framførte
sine roller.
Utvekslingen med Tiverton High School var et annet av hans hjertebarn. Hundrevis av norske og engelske elever har hatt stor glede av denne
utvekslingen. Uten engasjementet til Bjørn-Arne - eller «Banana» som
engelskmennene kalte ham – hadde ikke utvekslingen vært så vellykket
de siste tiårene.
Bjørn-Arne var en svært sentral person på Øygard. En av våre elever
formulerte det slik vi alle tenker: «Bjørn-Arne, du var Øygards hjerte.»
Personalet på Øygard ungdomsskole
nen hadde også stor glede av hennes dyktighet, og det var alltid en glede
å samarbeide med Cristina, hyggelig og velforberedt som hun alltid var.
Cristina tok ansvar og var med på å videreutvikle så vel norskfaget som
engelskfaget blant annet ved å søke om midler til forskjellige studieturer
og faglig fordypning. Hun var med på studieturer til Skottland og England.
Det viktigste var likevel hennes varme, vennlighet og omsorg, og ikke å
glemme hennes gode humør. Dette preget arbeidsdagene.
I tillegg til å ha ansvar for norskfaget på Rødsberg, var Cristina med
på å forberede og gjennomføre skolebesøk med utveksling til Krakow i
Polen. Da Utdanningsforbundet gjennomførte skolebesøk og utveksling
med skoler i Shkoder i Albania, var Cristina en av lederne for dette fra vår
skole. Gjestfritt åpnet hun og Asbjørn hjemmet sitt da vi hadde gjenvisitt.
I vennekretsen har vi hjulpet hverandre med alt fra dåp til konfirmasjoner, bryllup og begravelser. Cristina stilte alltid opp. I tillegg var hun
til stede for oss på dager som betydde noe spesielt.
Vi er mange som savner Cristina. Vi er takknemlig for at vi har fått være
en del av livet hennes. Minnene er mange og gode. De tar vi vare på.
Tankene våre går til Asbjørn og døtrene Cecilia, Lovisa og Maria og deres
familier. For dem blir tapet ekstra stort.
Vi lyser fred over Cristina Orheims gode minne.
tidligere kollegaer og gode venner på Rødsberg ungdomsskole
Juss
Ellen A. Gooderham |
Advokatfirma Raugland
FOTO INGER STENVOLL
Lov
og
rett
Varsling
Begrepet varsling kan både relatere seg til
det som betegnes som en varslingsplikt og
det som betegnes som en varslingsrett.
I henhold til arbeidsmiljøloven (aml.) paragraf 2–3 annet ledd
bokstav b, d og e følger det at alle arbeidstakere har en plikt til
å varsle arbeidsgiver eller verneombud dersom man blir kjent
med feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse,
at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen eller at en ansatt pådrar seg en yrkesskade. Brudd på
denne plikten kan medføre straff, jf. aml. paragraf 19–2.
For ansatte i skoler og barnehager gjelder det dessuten en særskilt varslingsplikt for den enkelte ansatte dersom det er grunn
til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Dette følger av
opplæringsloven og barnehageloven.
Det man oftest refererer til når man snakker om varsling, er
likevel den retten man som arbeidstaker har i arbeidsmiljøloven
paragraf 2–4 til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, samt vern mot gjengjeldelse som følge av slik varsling i
aml. paragraf 2–5. Merk at varsling etter aml. paragraf 2–4 er
en rettighet, og altså ikke en plikt.
Varslingsbestemmelsen gir arbeidstaker rett til å ytre seg om
«kritikkverdige forhold». De åpenbare kritikkverdige forholdene er forhold som er straffbare, eller forhold som på andre
måter er i strid med lovbestemmelser. I tillegg omfattes varsling av det som i forarbeidene omtales som «alminnelige etiske
standarder». Det må normalt være snakk om noe av en viss
allmenn interesse før det er tale om «kritikkverdige forhold»
i lovens forstand.
Dersom arbeidstakeren varsler om noe som ikke kan anses å
være et kritikkverdig forhold, vil man måtte vurdere ytringen
i lys av den alminnelige ytringsfriheten i Grunnloven paragraf
63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
100. Ytringen må da vurderes i lys av de begrensninger i ytringsfriheten som følger av lojalitetsplikten i ansettelsesforholdet.
Selv om en arbeidstaker alltid har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, har lovgiver satt en begrensning for ytringsfriheten på dette området ved å regulere fremgangsmåten for
varsling. Loven oppstiller krav om at fremgangsmåten ved varsling må være «forsvarlig».
Det problematiske er altså ikke at det varsles, men hvordan
det skal skje.
Hvorvidt varslingen har vært forsvarlig, beror på en konkret
helhetsvurdering. De sentrale momentene som skal vektlegges
i denne vurderingen, er følgende:
– Har arbeidstaker vært i god tro med hensyn til om opplysningene var korrekte?
– Hvem ble det varslet til, og hvordan ble det varslet?
– Hvilke opplysninger er det snakk om, og hvilket skadepotensial
har de for arbeidsgiver?
Det er uttalt i forarbeidene at det ikke er meningen å verne
arbeidsgiveren mot kritikk, så det kan derfor ikke stilles for
strenge krav til arbeidstakeren med hensyn til fremgangsmåten.
Det er dessuten inntatt en bestemmelse om at varsling i tråd
med virksomhetens rutiner eller til offentlige myndigheter alltid
vil være å anse som forsvarlig varsling.
«En som
har varslet
i tråd med
paragraf 2–4,
er altså
vernet fra
enhver
ugunstig
behandling
fra arbeidsgiver …»
For å verne varsleren er det i aml. paragraf 2–5 inntatt et særskilt forbud mot gjengjeldelse som følge av varsling. En som
har varslet i tråd med paragraf 2–4, er altså vernet fra enhver
ugunstig behandling fra arbeidsgiver, dette være seg advarsel,
oppsigelse, avskjed, negative endringer i arbeidsoppgaver m.v.
Bestemmelsen er videre bygget opp slik at dersom arbeidstakeren legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at
en reaksjon fra arbeidsgiver er en gjengjeldelse som følge av
varsling, så er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det
ikke er tilfellet. En arbeidstaker vil altså ikke oppnå vern etter
bestemmelsen i aml. paragraf 2–5 dersom arbeidsgiveren kan
sannsynliggjøre at det er helt andre forhold som ligger til grunn
for en reaksjon.
63 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011
v
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Mimi Bjerkestrand |
leder
foto ToM EGIL JEnSEn
Varig strategi
for vidareutdanning
Utdanningsforbundet har denne
veka skrive under på vidareføring
av vidareutdanningsstrategien for
perioden 2012–2015.
For Utdanningsforbundet har det vore eit langsiktig mål å utvikle ein varig strategi for vidareutdanning. Denne avtalen gjev våre medlemmar i
skuleverket tilbod om vidareutdanning der kostnadene vert delt mellom stat, kommune og den
einskilde lærar. Det betyr derfor mykje for oss
at strategien er vidareført sjølv om han har vore
omstridd. Både kostnadsnivået og dei sentrale føringane har vore utsett for kritikk. Ein del kommunar
har kritisert strategien på ein måte som har vore
oppfatta som ei form for boikott, trass i at KS er ein
av partnarane som har stilt seg bak.
Derimot har lærarane som har fått høve til å ta
vidareutdanning innanfor denne satsinga, vore veldig nøgde. Det viser deltakarundersøkinga for 2011 i
regi av Oxford Research og Danmarks Pædagogiske
Universitetsskole. I den grad dei er kritiske, gjeld det
i hovudsak manglande tilrettelegging frå skuleleiinga for at nye kunnskapar og kompetanse kan bli
delt med kollegaene.
Eit viktig prinsipp for strategien har vore kravet om
kvalitet. Den skal sikrast ved at dei som skal gjennomføre studiane, får nok tid til å studere. Løysinga
har vore at lærarane får redusert undervisninga si.
I tillegg har ein sett som krav at ansvar for studietilboda skal fordelast til dei studiestadene med best
kompetanse. Men gjennomføringa skal regionaliserast slik at ikkje studentane får for lang reiseveg
til samlingar.
64 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Vi er glade for at desse hovudprinsippa blir vidareført i den nye strategiperioden. Staten har auka
sin del av vikarutgiftene til 50 prosent av normert
studietid, og lærarane har fått redusert sitt frikjøp frå
80 til 75 prosent av normert studietid. Desse endringane er gjort for at det skal vere økonomisk mogleg
for fleire kommunar å delta. KS har på vegner av
sine medlemmar forplikta seg sterkare til å støtte
gjennomføringa av strategien. I skuleåret 2012/13
vil staten leggje inn middel som rekk til om lag 1700
studieplassar med den nye økonomifordelinga. Vi
hadde sjølvsagt gjerne sett at fleire lærarar fekk
høve til å ta slik utdanning kvart skuleår, for vi veit
at behovet er stort. Alt for mange lærarar blir sett til
å undervise i fag som dei ikkje har fagleg fordjuping
i. Vidareutdanning er derfor eit viktig tiltak for å
heve kvaliteten på opplæringa.
Regjeringa har varsla enno strengare krav til
fordjupingskompetanse i grunnskulen. Og i vidaregåande opplæring er det også mange lærarar som
manglar formell undervisningskompetanse. Dette
er eit viktig grunnlag for staten sitt økonomiske
engasjement i strategien. Derfor har partnarane
sentralt lagt føringar for kva for fag og fagområde
som skal prioriterast. Men vi er sjølvsagt klår over
at kompetansefordelinga mellom lærarane varierer
over landet. Difor er det opna for at delar av den
økonomiske potten kan prioriterast etter lokale
vurderingar.
Utdanningsforbundet vil følgje nøye med på om
den nye økonomifordelinga i strategien verker etter
intensjonane ved at fleire kommunar og fylkeskommunar tar del i satsinga, at tilhøva for lærarane vert
lagt godt til rette og at alle dei tilgjengelege studieplassane vert nytta. Vi vil arbeide for at midlane
til vidareutdanning for lærarar og førskolelærarar
aukar i seinare statsbudsjett.
«For Utdanningsforbundet har
det vore eit langsiktig
mål å utvikle
ein varig
strategi for
vidareutdanning.»
Utdanningsforbundet
Kolbjørg Ødegaard | Medlem av sentralstyret
Utdanningsforbundet oppland
Storgata 10, 4. plan /
Postboks 1234 Sentrum,
2806 Gjøvik
Tlf.: 61 13 74 00
[email protected]
foto InGER STEnvoLL
Undersøk
pensjonsvilkårene dine!
Heldigvis er det slik at de aller
fleste førskolelærere har gode
pensjonsvilkår, og det gjelder også
brorparten av Utdanningsforbundets medlemmer i private barnehager.
Noen barnehager har inngått tariffavtaler med
Utdanningsforbundet direkte, mens andre har
avtaler med oss i kraft av sitt medlemskap i en
arbeidsgiversammenslutning, som for eksempel PBL-A (Private Barnehagers Landsforbund
Arbeidsgiverseksjonen).
Likevel er det altfor mange av våre medlemmer
som ikke har gode tjenestepensjonsordninger, og
de fleste av disse er førskolelærere i private barnehager. I alt dreier det seg om 640 førskolelærere,
eller vel 8 prosent av de førskolelærerne som er
medlemmer i Utdanningsforbundet. I tillegg er
et altfor stort antall uorganiserte førskolelærere i
samme situasjon. De arbeider i private barnehager
der eierne vegrer seg for å inngå tariffavtaler som
sikrer gode pensjonsvilkår. Det er ikke akseptabelt
at virksomheter som i all hovedsak er finansiert av
offentlige midler, ikke gir sine ansatte likeverdige
vilkår med kollegaer i offentlige barnehager.
Jeg er ikke så sikker på at alle disse førskolelærerne har forstått konsekvensene av denne situasjonen. Det er ikke alltid så enkelt å sette seg inn i
pensjonsvilkårene sine, og unge mennesker tenker
ofte ikke over hvor viktig dette er. Når man etter
Oppland fylkeslag
Utdanningsforbundet
noen år i arbeidslivet oppdager at det faktisk betyr
mye, rekker man ikke å få full opptjening. Da går
man inn i pensjonistenes rekker med dårligere
råd enn de fleste av sine yrkessøstre. Dessverre
har jeg også opplevd at det gis feilinformasjon til
noen ansatte. Det hevdes for eksempel at man
ikke trenger en ordning med avtalefestet pensjon (AFP) fordi alle nå har rett på tidligpensjon,
eller det vises til en tjenestepensjonsordning som
langt ifra inneholder tilfredsstillende ytelser. Når
det gjelder pensjon, skal man slett ikke tro alt
man hører! Derfor er det en stor trygghet for den
enkelte å vite at hvis man er omfattet av en tariffavtale med Utdanningsforbundet, er vilkårene
akseptable. Alle våre tariffavtaler omfatter også
tjenestepensjon, og vi inngår ikke dårlige avtaler!
Private barnehager som har inngått tariffavtaler
med Utdanningsforbundet, kan godt bruke det
som et konkurransefortrinn! Tidligere i år startet
Utdanningsforbundet en offensiv på dette området. Vi vet at det vil ta litt tid, men målet er at alle
våre medlemmer i private virksomheter skal være
omfattet av en tariffavtale med gode pensjonsvilkår. Selvsagt informerer vi studentene om dette,
og vi ber dem foretrekke barnehager med tariffavtaler. Det er stor mangel på førskolelærere i dag,
og det er ingen grunn til å velge den barnehagen
som gir dårlige vilkår. Er du i tvil om din barnehage har tilfredsstillende avtaler for deg? Gå inn
på nettsida til Utdanningsforbundet, for der finner
du svar på det. Du kan også lese mer om dette på
bloggen min: Førskolelærere forskjellsbehandles!
(www.meldingsboka.com).
Ingebjørg Forberg, leder
Tlf.: 61 13 74 10 / 61 33 11 04 /
95 20 95 27
ingebjorg.forberg@ udf.no
Toril Walby van Dijk, nestleder
Tlf.: 61 13 74 08 / 61 19 67 44 /
40 22 74 88
toril.dijk@ udf.no
Terje Lerberg, nestleder
Tlf.: 61 13 74 01 / 61 32 29 34 /
97 40 83 82
terje.lerberg@ udf.no
Marion Kjelland Knudsen,
Tlf.: 90 19 24 93
Marion.Kjelland.Knudsen@ udf.no
Aud Irene Kvam
Tlf.: 61 13 74 07 / 61 25 02 64 /
92 64 31 34
[email protected]
Terje Lerberg
Tlf.: 61 13 74 01 / 61 32 29 34 /
97 40 83 82
terje.lerberg@ udf.no
Rannveig Theisen
Tlf.: 61 13 74 09 / 93 22 33 32
rannveig.theisen@ udf.no
Wenche Sveen Hellerud
Tlf.: 61 12 62 55 / 61 12 72 27 /
90 09 93 20
[email protected]
Geir Moen
Tlf.: 61 36 86 90 / 41 27 34 84
[email protected]
Torill E. Myhrstuen
Tlf.: 61 39 21 70 / 61 33 07 48 /
91 72 31 01
[email protected]
65 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Eli Kristine Korsmo, Stian Skaar og Nina Hulthin.
Gunstige forsikringsordnin
En ny avtale med Tryg Forsikring sikrer våre medlemmer nok et år
med svært gunstige priser på våre kollektive forsikringer.
Avtalen medfører at vi ikke har noen prisendringer på de kollektive forsikringene for 2012. I
markedet for øvrig ser vi en prisvekst grunnet
flere skader og større skadeutbetalinger. Det er
også viktig å merke seg at grunnbeløpet i folketrygden (G) økte med 4,8 prosent i år.
God rabatt på private forsikringer
I tillegg til gunstige priser på våre kollektive
forsikringer får medlemmer av Utdanningsforbundet opptil 29 prosent rabatt på private forsikringer hos Tryg Forsikring. Totalt sett fører den
reforhandlede avtalen til en besparelse på rundt
13 millioner kroner på de private og kollektive
forsikringene for våre medlemmer.
Det er kommet noen
vilkårsendringer for 2012:
Grunnforsikringen
Opphørsalder på Grunnforsikringen endres fra 67
til 70 år. Det er livsforsikringsdelen i forsikringen dette har betydning for, da Ulykkesforsikring 67-75 tidligere ivaretok disse medlemmene.
Økningen i opphørsalder endres nå for de som
fyller 68 år i 2012.
Uføreforsikring
I Uføreforsikringen tar vi konsekvensen av nye
regler hos NAV når det gjelder vedtak om ufø-
repensjon, og sikrer at de på arbeidsavklaringspenger får flere delutbetalinger og full utbetaling
etter fem år, uavhengig av vedtak fra NAV.
Reiseforsikring
Avbestillingsdekningen på reiseforsikring for
familie økes fra 60.000 kroner til 80.000 kroner
i 2012. Enkeltgjenstander dekkes nå med inntil
20.000 kroner, mot 15.000 kroner tidligere.
56.500 medlemmer har
valgt miljøvennlig!
Vi har nylig hatt en kampanje via nyhetsbrev
og SMS for å få flere til å velge elektroniske forsikringsdokumenter.
Godt over 10.000 medlemmer svarte ja på tilbudet. Totalt har da 56.500 valgt en mer miljøvennlig
løsning enn massive papirmengder sendt i posten.
De elektroniske forsikringsdokumentene ligger
hele tiden tilgjengelige på Min side på udf.no.
Utdanningsforbundets medlemmer kan se
fram mot nok et år med gunstige forsikringer.
I tillegg har mange valgt en miljøvennlig løsning.
Arbeidstidsforhandlinger i gang
Tirsdag 8. november startet Utdanningsforbundet forhandlinger med KS
om ny arbeidstidsavtale for lærere og
ledere i skoleverket.
– Målet er å få til en mer robust og profesjonsrettet avtale, sier leder i Utdanningsforbundet Mimi
Bjerkestrand. Utdanningsforbundets ambisjon i
forhandlingene er å legge grunnlaget for et mer
langsiktig arbeid som sikrer dette.
66 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
– De siste års erfaringer viser at det har oppstått
et behov for å beskytte lærernes tid til kjerneoppgavene og skoleledernes tid til pedagogisk ledelse.
Derfor må avtalen sikre lærere og ledere et profesjonelt handlingsrom, sier Bjerkestrand. De må
i større grad ha mulighet til å konsentrere seg om
de viktigste oppgavene og de forpliktelsene de har
overfor den enkelte elev og elevgruppe.
Noen sentrale krav som ble overlevert KS:
- Tidsressurs til kontaktlærertjeneste
- Klargjøring av undervisningsbegrepet
- Tid til for- og etterarbeid for lærere som benytter
seg av seniortiltak
- Tydeliggjøring av kommunens/fylkeskommunens ansvar for tilstrekkelig tid til pedagogisk
ledelse
God balanse mellom sentral avtale og
lokal frihet
– Avtalen må også på en god måte greie å balansere behovet for sentrale reguleringer som sikrer
likeverdighet og vern, med nødvendige tilpas-
Nyheter
nger i 2012
Forskerfrøkonferansen
Små barn er nysgjerrige på mange
ting: En død fugl, en lysende stjerne,
en fin stein kan bli et altoppslukende
utforskingsobjekt. Hvordan kan
barnas naturlige interesse og vitebegjærlighet utnyttes og utvikles i
barnehagens lek og læring? Årets
tema er naturfag og språk.
Konferansen arrangeres av Utdanningsforbundet og Naturfagsenteret
den 6.–7. februar 2012. Den finner
sted i Lærerens hus, Osterhaus'
gate 4A, Oslo. Konferansen er gratis.
Begrenset antall plasser, så meld
deg på snarest på www.udf.no/
forskerfro2012
forskrift. Departementet ønsket
innspill på endringer av opplæringslovens kapittel 13 om oppfølgingstjenesten (OT), og disse er nå sendt
fra Utdanningsforbundet. Les hele
høringsuttalelsen på www.udf.no
En hvit handel er enklere
enn du tror
Unio arbeider for å bekjempe økonomisk kriminalitet. I den sammenheng
er Unio med i alliansen «Samarbeid
mot svart økonomi». 1. november
starter kampanjen «Handle hvitt
– det lønner seg å vite». Målet er å
redusere omfanget av svart arbeid.
Les mer på handlehvitt.no
Tariffhøringen avsluttet
Høringen blant våre medlemmer
om hva vi bør prioritere i hovedtariffoppgjøret 2012 er over. Den
ble avsluttet 1. november. Vi er nå
i full sving med å gjennomgå alle
innspillene fylkeslagene har videreformidlet til oss. Din deltagelse og
ditt engasjement er nødvendig for
at Utdanningsforbundet skal lykkes
med å nå fram til gode resultater på
de ulike tariffområdene i 2012. Vi
takker derfor for de mange innspillene vi har fått inn.
Sentralstyret skal på sitt møte i
desember behandle innspillene, og
vurdere overordnede krav til tariffoppgjøret 2012. Deretter utformes
krav fra Utdanningsforbundet til
forhandlingsutvalgene i Unio. De
endelige kravene som fremmes overfor arbeidsgiver utformes – for de
fleste tariffområders del – i de ulike
forhandlingsutvalgene i Unio – som
er vår hovedorganisasjon.
ninger ut fra lokale forhold og behov, sier Mimi
Bjerkestrand.
Forhandlingene er planlagt avsluttet innen
9. desember. Tidspunkt for eventuelle endringer
er en del av forhandlingene. Skulle partene ikke
bli enige, vil spørsmålet om arbeidstid komme inn
som en del av hovedtariffoppgjøret i 2012.
Ønsker tettere oppfølging
Vi har levert høringsuttalelse om
endringer i oppfølgingstjenesten.
Utdanningsforbundet deler Kunnskapsdepartementets bekymring
for ungdom som ikke fullfører videregående opplæring, og ønsker en
tettere oppfølging av denne gruppa
for å sikre at de får det tilbudet de
har krav på etter opplæringslov og
Slå opp i Meldingsboka!
Flere av våre sentralstyremedlemmer skriver om utdanning, skole og
barnehage i den nye bloggen Meldingsboka. Utdanningsforbundet
ønsker å være en åpen og troverdig
organisasjon med stor takhøyde, og
håper at bloggen kan bidra til dette.
Følg med og kom med kommentarer.
Sjekk bloggen på http://meldingsboka.com
Nye rammeplaner for
lærerutdanningene
Utdanningsforbundet er sterkt inne
i arbeidet med nye lærerutdanninger
for 8.-13. trinn.
Kunnskapsdepartementet (KD)
har vedtatt at det skal utformes nye
rammeplaner for de lærerutdanningene som gir kompetanse til å
undervise på ungdomstrinnet og i
videregående opplæring:
• 5-årig integrert lektorutdanning
(og 4-årig adjunktutdanning)
• 3-årige faglærerutdanninger
• 3-årig yrkesfaglærerutdanning
• 1-årig praktisk pedagogisk utdanning – PPU
Les mer www.udf.no
67 | Utdanning nr. 19/18. november 2011
B-POSTABONNEMENT
Returadresse:
Utdanning
Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo
Statoils realfagspris
for elever på Vg2
Hvor smarte er elevene dine?
Statoils realfagspris er en konkurranse som tester elevenes evne til å løse oppgaver innenfor
verdens viktigste energi- og teknologiutfordringer.
Oppgavene er i tråd med kompetansemål i læreplanen og er nå lagt ut på nett.
Innleveringsfrist: 16. februar 2012.
Vinnerlaget får en tur til en av våre plattformer og et klassestipend på 50 000 kroner.
Sjekk www.morgendagenshelter.no/utdanning
Statoils realfagspris