Transcript Utdanning nummer 04 2011

4
25. februar 2011
www.utdanningsnytt.no
medlemsundersøkelsen:
lønn viktig
for å bli i jobb
side 12–17
> klok musikal om klima > – vil lage «næringslivets skolesekk» > lettere løft >
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
leder.
Klare signaler fra grasrota
i forbundet
> Den nye medlemsundersøkelsen til Utdanningsforbundet viser at
grasrota i hovedsak er tilfreds med den jobben organisasjonen gjør.
Mange medlemmer svarer at de enten er svært eller ganske fornøyd
med den hjelpen de har fått av tillitsvalgte i forbundet. Undersøkelsen
er gjennomført av Kristine Nergaard og Bård Jordfald i forskningsstiftelsen Fafo, og Jordfald sier til Utdanning at Utdanningsforbundet er
i en heldig situasjon, med både oppegående medlemmer og aktive tillitsvalgte. Han peker på at medlemmene går på møter, deltar i diskusjonene og bruker det lokale apparatet. De tillitsvalgte gir også en positiv
respons, og mange av dem vil fortsette i vervene sine – men noen
steder kan det likevel være problemer med rekrutteringen.
En så stor undersøkelse blir imidlertid ikke gjennomført for bare å få
fram de positive sidene ved medlemskapet og organisasjonens arbeid
lokalt og sentralt. Like viktig er det å se på hva medlemmene er mindre
fornøyd med og på hva som må gjøres for å snu negative utviklingstrekk. Blant annet svarer tre av ti medlemmer at de har vurdert å melde
seg ut i løpet av de siste årene, og klarest er denne tendensen blant
lederne. Det er et alvorlig signal. Det er også flere medlemmer i videregående og i barnehage enn i grunnskolen som har vurdert utmelding.
Mange av dem som har vurdert å melde seg ut, sier at det er fordi
organisasjonen ikke ivaretar deres yrkesgruppe godt nok. Her er lønn et
viktig stikkord, naturlig nok. Andre uttrykker misnøye med enkeltsaker
eller med uttalelser fra forbundet.
ord for seg en framtid et annet sted enn i barnehage eller skole, og
det er alarmerende i en tid hvor det ropes på økt pedagogtetthet begge
steder. Det hjelper lite å arbeide for økt rekruttering hvis mange tusen
lærere og førskolelærere havner andre steder enn der de trengs aller
mest. Ved kommende mellomoppgjør og neste års hovedtariffoppgjør
er det gode muligheter for å få gjort noe med den negative utviklingen,
hvis signalene fra grasrota blir tatt på alvor.
For oss som arbeider i Utdanning og i tidsskriftene til forbundet, er
medlemsundersøkelsen i all hovedsak hyggelig lesning. Fire av fem
medlemmer sier at papirutgaven av Utdanning er en svært viktig eller
ganske viktig informasjonskilde, mens tidsskriftene regnes som viktige
for deres faglige virke. Også nettutgaven vår har en sterk stilling blant
medlemmene. Vi tar dette en som en tillitserklæring og lover å gjøre det
vi kan for både å opplyse, engasjere og gjerne også provosere leserne i
tiden som kommer.
Knut Hovland
> Ansvarlig redaktør
For både ledelsen i forbundet og for sentrale og lokale politikere er det
også all grunn til å merke seg at én av seks medlemmer ikke tror de
kommer til pensjonere seg i det yrket de har i dag. De ser med andre
UTDANNING
www.utdanningsnytt.no
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland
Nettredaktør:
Paal M. Svendsen
Desk:
Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk
Journalister:
William Gunnesdal, Sonja Holterman,
Kjersti Mosbakk, Lena Opseth,
Kirsten Ropeid, Marianne Ruud,
Liv Skjelbred
Formgivere:
Inger Stenvoll,
Tore Magne Gundersen
Redaksjonskonsulent:
Hege Neuberth
2
Markedssjef:
Synnøve Maaø
Markedskonsulent:
Helga Kristin Johnsen
Salgskonsulenter:
Berit Kristiansen, [email protected]
Randi Skaugrud, [email protected]
Design: Gazette
Besøksadresse:
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse:
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse:
[email protected]
Godkjent opplagstall:
Per 1. halvår 2010: 143.516
issn: 1502-9778
Trykk: Aktietrykkeriet
Abonnementsservice:
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler
seg urettmessig rammet, oppfordres til å
ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler
klager mot pressen. PFUs adresse er
Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet:
I Utdanningsforbundets ferske medlemsundersøkelse sier 12 prosent av
medlemmene at de vil fortsette i yrket til
de er 67 år eller mer. Fire av ti svarer at
høyere lønn kan få dem til å bli.
Arkiv/ill.foto: Tom-Egil Jensen
Leder:
Mimi Bjerkestrand
1. nestleder:
Haldis Holst
2. nestleder:
Ragnhild Lied
Sekretariatssjef:
Cathrin Sætre
innhold.
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
SIDE 17
Tema:
Medlemsundersøkelsen
12
14
16
17
17
....
....
....
....
....
Lønnspålegg er avgjørende
Ønsker seg flere kolleger
Lederne minst fornøyde
Fungerer best lokalt
– Står sterkt blant medlemmene
SIDE 12–17
Aktuelt:
Virke og viten:
4
5
6
7
8
9
22 ....... Vil lage «næringslivets skolesekk»
27 ....... Viste Erik Solheim elv og fisk
28 ....... Gjør løftene færre og lettere
.........
.........
.........
.........
.........
.........
Vil fjerne støtten til antimobbeprogrammer
Veilederkorpsene kommer
Færrest mulig under 3
Rektor trekker seg i protest
Ønsker grenseoppgang
– Behov for mer nasjonal styring
SIDE 20
SIDE 24
SIDE 48
Rett fram:
Faste spalter:
38 ....... Innspill: PISA 2009: Etter regn kommer sol
39 ....... Innspill: Per Engene og Klimaklok-kurset
40 ....... Innspill: Refleksjoner etter å ha lest
«Fra interaksjon til relasjon»
41 ....... Innspill: Ferskisrådgiver
42 ....... Debatt
47 ....... Rett på sak: Eva Nærby
48 ....... Kronikk: Lærernes profesjonelle utvikling
og elevenes læring – skolelederens ansvar?
10 ....... Aktuell profil: Gunnar Stave
18 ....... Litt av hvert
20 ....... Mitt tips: Klok musikal om klima
24 ....... Portrettet: Observerer alvoret
30 ........ Fotoreportasje: Variasjoner i Verdal
34 ....... «Langskudd»
35 ....... Aktuelt teater
36 ....... Lett
37 ....... Gylne øyeblikk
Stilling ledig/kunngjøringer: 52–62 Forbundssider: 63–67
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
aktuelt.
> Mobbing i skolen
Vil fjerne støtten
til programmene
Utdanningsdirektoratet vil stanse millionstøtten til programmer mot mobbing og bruke den
annerledes.
TeksT: Fred Harald Nilssen og
Paal M. Svendsen
> De siste ti åra har staten gitt 48 millioner kroner i støtte til anti-mobbe-programmer i skolen.
Nå foreslår Utdanningsdirektoratet overfor Kunnskapsdepartementet å knyte igjen pengesekken
og bruke pengene annerledes.
Godt læringsmiljø
Direktoratet konkluderer med at både programmer og kampanjer har en begrenset betydning
for varige endringer av læringsmiljøet i skolen.
Videre blir det vist til forskning som konkluderer med at et godt læringsmiljø reduserer
omfanget av mobbing.
Det er blant Utdanningsdirektoratets faglige
råd for å bedre læringsmiljøet og bekjempe mobbing i skolen. Direktoratet slår dessuten fast at
forskning ikke gir entydige svar på at antimobbeprogrammer har noen effekt i arbeidet for å
skape et godt læringsmiljø på skolene.
Det blir vist til at Berit Lødding og Nils Vibe
i Nifu-rapporten «Hvis noen forteller om mobbing» finner andre forklaringer med lite mobbing enn bruk av ett eller flere av de mange
programmene mot mobbing som brukes i norsk
skole.
Over 1100 skoler har brukt slike programmer de siste åra uten at de skiller seg ut fra de
skolene som ikke har brukt programmer. Forskerne konkluderer med at et godt læringsmiljø
reduserer omfanget av mobbing. I tillegg viser
Programmene mot mobbing i skolen bidrar ikke med en langsiktig bedring av læringsmiljøet,
konkluderer Utdanningsdirektoratet. Ill.foto: SXC
forskning at et godt læringsmiljø bidrar til økt
læringsutbytte, sosial utjevning, mindre fravær
og bedre helse og trivsel for elevene.
Utdanningsdirektoratet konkluderer på bakgrunn av dette at programmer mot mobbing
ikke egner seg for å oppnå langvarige forbedringer av læringsmiljøet på skolene.
Direktoratet mener derfor at sentrale utdanningsmyndigheter ikke bør gi direkte støtte til
drift, forskning eller gi annen form for godkjenning eller anbefaling til spesielle antimobbeprogrammer. Videre blir det tatt til orde for
at det må være opp til den enkelte skoleeier
å bestemme om en ønsker å bruke program-
støtter direktoratet
Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth
Aspaker synes det er spennende at Utdanningsdirektoratet vil se på bruken av pengene.
> – Vi ser dessuten at det i skolene ofte er skippertakstilnærmelser og ikke et vedvarende trykk
på dette arbeidet, og da er vi like langt. Hvis vi
ikke har mulighet til å gjøre dette hver dag, hver
uke, hele årer, taper vi kampen mot mobbing.
Antimobbearbeidet er en kamp vi må ta hver
dag, sier Aspaker.
– Jeg har derfor stor forståelse for at Utdanningsdirektoratet vil se på effekten av pengebru-
4
ken. Vi kan ikke bruke så mye penger på tiltak
som ikke virker, sier hun.
– Mener du mer penger er løsningen?
– Jeg mener vi må lete dypere. Vi må finne de
skolene som oppnår gode resultater mot mobbing og gjøre det de gjør, sier hun.
Aspaker mener det finnes flere enn ett svar
på dette.
– Vi må bestemme oss for å finne en standard for omgang med elever – et kontant og
tydelig språk, og vi må slå ned på mobbing før
det blir for store problemer. Tidlig inngripen er
viktig, sier hun.
mer eller ikke. Statens oppgave bør heller være
å oppfordre skolene til i større grad å arbeide
forskningsbasert og ha langsiktige strategier
for arbeidet med læringsmiljøet. Det kan gjøres gjennom videreføring og videreutvikling av
satsinga «Bedre læringsmiljø» fram mot 2014.
[email protected]
– Feil grunnlag
Dan Olweus mener direktoratet baserer sin
anbefaling på en undersøkelse som «har en
rekke problemer».
– Undersøkelsen gir ikke grunnlag for noen
som helst konklusjoner om hva som virker og
ikke virker. Den innbefatter brukbare data på
kun ett tidspunkt og kan ikke trekke konklusjoner om at den ene eller andre metoden virker
eller ikke virker, sier Olweus til Utdanning.
– Direktoratet ser ut å tro at dersom man
legger ut en veileder eller generelle anvisninger,
så er det nok for skolene. Noen skoler kan nok
jobbe noenlunde bra ut fra dette, men mange
lager kun en form for handlingsplan som til
slutt havner i en skuff, sier han.
Han ønsker seg en bedre tilsynsordning for
skolene for å få dem til å arbeide systematisk,
langsiktig og forskningsbasert.
> UnderVisning
Veilederkorpsene kommer
I disse dager marsjerer 11 veiledningskorps inn i 99 skoler med
råd og veiledning om hvordan
skolen kan gjøres bedre. Utdanningsdirektoratet står bak.
TeksT: Lena Opseth
> Et prøveprosjekt har vist at det er
nyttig med et eksternt blikk, en kritisk venn, i forhold til eget utviklingsarbeid.
– Opplegget er i ordinær drift
fra januar i år. Veiledningsavtaler
av halvannet års varighet er undertegnet. I alt er 49 veiledere i sving i
11 team fordelt på 28 kommuner og
én fylkeskommune, informerer prosjektleder i Utdanningsdirektoratet,
seniorrådgiver Håvard Lunnan.
Det er Utdanningsdirektoratet
som administrerer opplegget. Selve
ideen kommer fra Kunnskapsdepartementet og Stortingsmeldingen
om Kvalitet i skolen (2007–2008).
Tanken er at et korps erfarne skoleveiledere skal hjelpe skoler og skoleeiere som har spesielle utfordringer
til å utvikle seg i en bedre retning.
Skoler som gjør det dårlig i nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller
gjennomføringen av det 13-årige
skoleløpet, har fortrinnsrett til å få
hjelp av veiledningskorpsene.
– I alt søkte 33 kommuner og 140
skoler om å få bli med i prosjektet. I
Veilederjobben går ut på å hjelpe skolene med å kartlegge problemer, bli enig om felles fokus og veilede i implementeringen av prosjektet. Arkiv-/ill.foto: Erik M. Sundt
enkelte kommuner er samtlige skoler med i opplegget, sier Lunnan.
Den opprinnelige tanken var at
veilederkorpsene skulle arbeide ett
år med skoler og skoleeiere. Med
bakgrunn i erfaringer fra prøveprosjektet er veiledningsperioden utvidet med et halvår slik at det første
halvåret kan brukes til å kartlegge
problemområdene. Ved skolestart
påfølgende høst settes tiltakene i
sving.
Det er rektorer og skoleeiere
med bred erfaring som er valgt til
å være skoleveiledere. Det var ca.
140 søkere til de 50 veilederstillingene. Veilederne er frikjøpt 20
prosent fra sine ordinære stillinger.
Veilederjobben går ut på å hjelpe
skolene med å kartlegge problemer,
bli enig om felles fokus og veilede i
implementeringen av prosjektet.
– Tilbakemeldingene fra prøveprosjektet viser at det er særdeles
viktig at skoleeier holder hånd om
utviklingstiltakene som blir igang-
satt. Tiltakene må være forankret
hos skoleeier, som har ansvar for
å følge opp arbeidet, sier Lunnan,
og tilføyer:
– Utfordringen er å få alle
berørte parter motivert og å holde
på motivasjonen over tid.
Han håper at skoleeiere og
skoler blir enige om hvilke utviklingstiltak som skal prioriteres,
og at politikerne følger opp med
ressurser.
[email protected]
– en gavepakke
Utdanning presiserer
Alle de tre barneskolene i Lindesnes har deltatt i prøveprosjektet
med veilederkorps, som har vært
så vellykket at kommune har fått
forlenget det med ett år.
> Under fjorårets nasjonale tilsyn
med elevenes psykososiale miljø
kunne fylkesmennene gi maksimalt
fire pålegg til en og samme skole.
Fylkesmennene kunne dermed
gi til sammen 396 pålegg. Totalt
ble det gitt 235 pålegg. En måte å
illustrere omfanget av lovbrudd er
da å slå fast at tilsynet avdekket at
60 prosent av de rettslige kravene
ikke var oppfylt ved de kontrollerte
skolene.
Etter å ha fått tilgang til fylkesmennenes rapporter fra det felles nasjonale tilsyn 2010, kunne
Utdanning i nr. 3/11 bare identifisere én skole i Trondheim som
> Etter at Lindesnes i Vest-Agder
fikk forlenget prosjektavtalen,
kom også ungdomsskolen i kommunen med i prosjekt, slik at hele
grunnskolen er involvert.
– Prosjektet har vært en suksess,
sier Nina Skjeseth, som er veileder
i prosjektet og til daglig leder av
pedagogisk senter i Kristiansand.
– Prosjektet er et nyttig verktøy
for skoleutvikling – forutsatt at vei-
lederne er kompetente til å forstå
hvordan utviklingsprosesser settes
i gang, ledes og rundes av på en
heldig måte, sier hun videre.
Hun opplyser at Lindesnesskolen gjennom prosjektet er kommet
langt i å utarbeide systemer, ordninger og rutiner for utviklingsarbeid som involverer alle ledd i
kommunen. Skolene er blitt enige
om felles praksis i å undervise i
grunnleggende ferdigheter, undervise i utvalgte fag, utvikle læringsmiljø og vurderingsarbeid. Det er
utarbeidet en felles standard på
områdene som politikerne er gjort
kjent med.
oppfylte alle lovkrav i tilknytning
til elevenes psykososiale miljø. I
ettertid er vi blitt kjent med at dette
også gjelder Skram skule og Naustdal barne- og ungdomsskule i Sogn
og Fjordane.
I Utdanningsdirektoratets oppsummering av det felles nasjonale
tilsynet med elevenes psykososiale
miljø høsten 2011 går det fram at
det i nesten samtlige kommuner
som det ble ført tilsyn med, er gitt
pålegg om retting. Videre heter det
at ca. 1 prosent av de 99 kontrollerte skolene oppfylte de samlede
rettslige kravene.
5
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
aktuelt.
> Vurdering
Ved hjelp av ekstrainnsats for elever på
10. trinn med svake
resultater skal så få
som mulig avslutte
ungdomsskolen med
karakterer under
3 på vitnemålet.
Ill.foto: Anne Lise
Flavik
Færrest mulig under 3
Gjennom en intensiv og forsterket opplæring
for svake elever vil utdanningsdirektør i Oslo,
Astrid Søgnen, at så få elever som mulig skal få
karakterer lavere enn 3.
TeksT: Paal M. Svendsen
> Utdanningsetaten vil at 49 skoler i Oslo umiddelbart skal iverksette en intensiv og forsterket
opplæring for elever med svake resultater.
Innsatsen rettes mot elever på 10. trinn og
gjennomføres våren 2011, og målet med prosjektet er at færrest mulig elever skal ha karakterer
lavere enn 3 i basisfag på grunnskolevitnemålet.
8–10 timer per uke
I brevet fra utdanningsdirektør Astrid Søgnen til
de 49 skolene heter det at hovedutfordringene
for osloskolen er at det fremdeles er for store forskjeller i resultatene mellom skoler og mellom
skoleklasser på samme skole.
Som oppdrag og forpliktelse ønsker Søgnen
at alle skoler skal gjennomføre «en forsterket og
intensivert innsats våren 2011 for elever på 10.
trinn med karakterer under 3 i norsk og matematikk ved halvårsvurderingen desember 2010».
«Elever som mottar spesialundervisning, skal
ikke omfattes av tilbudet, med mindre skolen vurderer dette tilbudet som mer målrettet for eleven
enn spesialundervisningen på dette tidspunkt»,
skriver Søgnen.
Når det gjelder organiseringen, har departementet lagt til grunn at opplæringen skal
omfatte 8–10 timer per uke. Det kan bli aktuelt
å ta timer fra norsk/engelsk fordypning, men i
utgangspunktet skal undervisningstimene man
har til rådighet, brukes på en annen og forsterket
måte.
Statlige og kommunale midler
Utdanningsetaten i Oslo legger opp til at skolene
selv må vurdere omdisponeringer som sikrer
ytterligere innsats, og Søgnen skriver at det er
flere måter å gjennomføre denne opplæringen
på. Det kan gjøres gjennom forsterket opplæring innenfor den vanlige klassen, det kan skje i
Takket nei til forelesere
Mange videregående skoler takket nei til å få
besøk fra en gjesteforeleser fra Universitetet i
Oslo.
TeksT: Paal M. Svendsen
> I forbindelse med Universitetet i Oslos
200-årsjubileum tilbød universitetet forelesninger til videregående skoler på Østlandet. Mange
takket ja til besøk fra blant andre Thomas Hylland Eriksen, Willy Pedersen, Johan Tønnesson
og Liv Finstad, men ifølge Julie Øybø ved UiO
takket overraskende mange nei.
– Vi har tilbudt 150 videregående skoler å få
besøk av en foreleser, men bare 50 har vist sin
6
interesse. Det er jo overraskende, men vi er jo
kjempeglade for dem som har sagt ja, sier Øybø,
som er ansvarlig for skoletilbud i Jubileumssekretariatet UiO: 200.
– Hvorfor tror du så mange skoler ikke er interesserte?
– De har ikke oppgitt noen grunn, men skolene har det jo travelt om dagen og er nøye på
hvordan de bruker tiden sin, sier Øybø.
Gjesteforelesningene startet allerede i januar
og avsluttes 3. mars. Torsdag 10. mars er det
åpen dag på UiO, hvor forskerne vil holde sitt
foredrag igjen, slik at elevene kan få med seg
flere enn det man hadde besøk av på egen skole.
Fristen for å få foreleser til skolene har gått ut.
nivådifferensierte grupper, det kan gjøres ved å
omdisponere bruk av tolærer-ressursen eller ved
å benytte leksehjelpressursen gjennom å gjøre
den obligatorisk med kvalifiserte lærere.
Det åpnes også for å øke det totale ukentlige
timetallet for elevene som deltar, dersom lokale
prioriteringer gjør det mulig og skolen finner det
tjenlig.
Denne innsatsen finansieres gjennom avsatte
statlige og kommunale midler på 4 millioner kroner. Pengene fordeles ut fra antall elever som er
omfattet av ordningen, og sendes ut når skolene
har sendt inn en plan for gjennomføring og hvor
mange elever som deltar.
[email protected]
Tviler på tiltaket
Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno,
har ikke den helt store troen på opplegget.
> – Jeg er usikker på hvilken kvalitet det er i
dette tilbudet. De ordinære elevene skal jo ha
sin undervisning og de andre skal ha sin, og det
settes jo ikke inn noe nytt her, sier Vilno.
– Hva med tidsaspektet? Innsatsen skal gjøres i
løpet av vårsemesteret. Er dette en hastejobb?
– Ja, det kan du si. Dette er et resultat av Ny
Giv, hvor Oslo kommune følger opp Kunnskapsdepartementet, men de utvider områder og legger mye byråkrati i det. Jeg har ikke den store
troen på dette, sier Vilno.
– Er det gjennomførbart?
– Intensjonen er bra, men det er store utfordringer knyttet til dette, og de burde lagt mer
penger i det. 4 millioner kroner er forsvinnende
lite i den store sammenhengen, sier han og minner om at det er kuttet over 100 millioner kroner
i Oslo-skolen i år. Kommunen har ikke anledning
til å pålegge lærerne ekstraarbeid, så de må fjerne
noe, og da må de fjerne noen fra én type undervisning for å gi til en annen, sier han.
> MålsTyRing
Rektor trekker seg i protest
Avdelingslederne i skolene i Sandefjord skal fra
neste skoleår vurderes etter elevenes resultater.
Knut Søyland trekker seg som rektor ved Framnes skole på grunn av det nye styringssystemet.
TeksT: William Gunnesdal
> Ifølge den nye styringsmodellen skal avdelingslederne måles etter det resultatet elevene får
hos de lærerne som sorterer under den enkelte
leder.
– Jeg er ikke mot at det skjer forandringer i
skolen. Det har tidligere skjedd endringer som
har grepet inn i lærernes og elevens skolehverdag. Jeg er heller ikke mot politikernes visjon om
at de nå vil at læringsutbyttet og læringstrykket
i skolen skal økes. Jeg får imidlertid problemer
med entusiasmen og lojaliteten når det legges så
stor vekt på noen enkelte resultatmålinger. Jeg er
også kritisk til selve måten ny styringsstruktur er
innført på, sier Søyland til Utdanning.
Ifølge Søyland har han etter samarbeid med
personalsjefen i kommunen fått en annen kommunal jobb.
– Dette har vært en ryddig og korrekt personalbehandling, understreker han.
– Er den generelle læreplanen et fremmedord i den
kommunale skolepolitikken i Sandefjord?
– Det var en interessant spørsmålsformulering. Denne delen av læreplanverket er nevnt i
forbindelse med arbeid mot mobbing og tiltak
for å redusere frafall i den videregående skolen.
Men menneskesynet i den generelle delen av
Rektor knut søylands ønske om å forlate rektorstolen på Framnes skole har skapt stor diskusjon om
skoleutviklingen i sandefjord. Foto: Olav Akselsen
læreplanen er det lite fokus på, sier Søyland, som
sier han har fått støtte både fra enkelte rektorer,
mange lærere, foreldre, elever og mange andre.
gir mediene skylda
Pressen har skapt et unyansert bilde av saken,
mener skole- og barnehagesjef Simen Seeberg i
Sandefjord kommune.
> «Det som vi leser om i avisene, er dessverre
basert på antagelser, som ikke nødvendigvis er riktige, eller saken er mer nyanserte eller kompleks
enn det som er kommet fram i mediene», uttaler
han i et skriftlig svar på Utdannings spørsmål.
– Hvor i de nasjonale dokumenter som gjelder
skolen, fins det belegg for å begrense resultatmålene
i skolen til resultatene av de nasjonale prøvene – det
er jo uttalt at avdelingslederne ved skolene skal måles
etter disse resultatene?
«Vi begrenser ikke resultatmålene til de nasjonale prøvene. Det er definert seks delmål hvorav
ingen nevner nasjonale prøver. Før øvrig anser
jeg frykten for nasjonale prøver å være betydelig
overdrevet. De er ett av flere verktøy vi har for
å vite hvorvidt elever når sine læringsmål eller
ikke», skriver Seeberg og henviser til kommunale
dokumenter som vil nyansere bildet.
– Hvilke reaksjoner er det kommet fra skolelederne når det i skolene i kommunen satses så ensidig på kunnskapsmål, målt gjennom de nasjonale
prøvene?
«Noen velger å tro at dette handler om nasjonale prøver, men flertallet innser at det handler om hvorvidt vi stor nok grad evner å gi den
enkelte elev mulighet til å kunne foreta reelle valg
for sin egen framtid», skriver etatssjefen.
– Hvilken plass er den generelle læreplanen tenkt
å ha i skolene i Sandefjord? Mange vil hevde at den
er den viktigste delen av læreplanverket.
«Den generelle læreplanen har en like naturlig plass i Sandefjord-skolen som i alle andre
skoler i Norge. Vi legger for øvrig til grunn at
begrepet «helhetlig menneske» også innbefatter
det å kunne ta aktivt del i yrkes- og samfunnslivet når man er ferdig med skolegangen», skriver
Seeberg.
[email protected]
– Motstand
under overflaten
Mange skoleledere er fortvilet over den nye styringsstrukturen, men ingen andre ville stå fram,
ifølge Tine Stendal, leder i Utdanningsforbundet
Vestfold.
> Hun forteller at Utdanningsforbundet har hatt
et møte for rektorer og avdelingsledere, der også
representanter fra de ulike nivåene i organisasjonen deltok. Her diskuterte man den foreslåtte
styringsstrukturen i Sandefjord-skolen.
– Mange støttet det utspillet Knut Søyland
har kommet med. Vi i Utdanningsforbundet
etterlyste noen flere som kunne stå fram og protestere mot nyordningen, men alle vegret seg.
Debatten ble imidlertid ivrig, der mange skoleledere uttrykte stor fortvilelse over den foreslåtte
styringsformen, resultatorientert målstyring. De
ville at hele samfunnsmandatet skulle vektlegges.
Heller bør skolelederne vises tillit, for tilliten må
være på plass om en skal få til utvikling i skolen.
Ikke minst bør en ha en diskusjon om hva som
skal ut, hvis en vil ha inn i skolen noe annet som
krever tid. Skolelederne var engstelige for hvor
utviklingen skal ende, sier Stendal.
7
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
aktuelt.
> Pedagoger og assisTenTer
Utdanningsnytt.no
det kan bare kalles undervisning når den utføres av en pedagog, var ett av synspunktene som
kom fram i representantskapets debatt om bruk av assistenter. Ill.foto: Marianne Ruud
Ønsker
grenseoppgang
Utdanningsforbundet må ta initiativet i debatten om assistentenes oppgaver i barnehager og
skoler, ellers gjør andre det. Det var den klare
meldinga fra forbundets representantskapsmøte
i Hurdal.
TeksT: Harald F. Wollebæk
> Andelen assistenter i skoler og barnehager
øker, og tendensen er at de i stadig større grad
blir satt til pedagogiske oppgaver. Det er bakgrunnen for at Utdanningsforbundet nå vil
tydeliggjøre hva som skal være oppgavene til
assistentene, og hva førskolelærere og lærere
skal ha ansvaret for.
Sentralstyremedlem Elin Bellika utfordra
representantskapet 11. februar med følgende
problemstilling: «Hva gjør vi med at foreldre
ikke ser forskjell på en førskolelærer og en
assistent?» Hun uttrykte også bekymring for at
i skolene får assistentene i økende grad ansvar
for undervisning.
– Dette handler om å sette grenser for profesjonen vår; hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal
gjøre i kraft av den kompetansen vi har. Dersom
noen av oppgavene skal gjøres av andre; hvem
skal i så fall bestemme dette, og hvilken kompetanse skal disse ha?
Vel 30 prosent av de ansatte i barnehagene er
førskolelærere. Rundt 60 prosent av de ansatte
har verken utdannelse innen pedagogikk eller
som barne- og ungdomsarbeider.
– I praksis er det dessverre lite skille mellom
assistenter og førskolelærere. Det skyldes delvis
en flat struktur der alle skal gjøre alt, men også
utydeligheter i rammeplanen. Samtidig gjør
mangelen på førskolelærere at assistenter er
nødvendige for å få alt til å gå rundt. Derfor er
det viktig at en debatt om grenser for oppgavene
8
er basert på respekt, sa hun.
Økonomiske hensyn
Det var Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
som foreslo at spørsmålet om bruk av assistenter skulle behandles i representantskapet.
– Vi får flere og flere meldinger om at bruken av assistenter i barnehager og skoler skaper
problemer i praksis. Derfor er det nødvendig å
skape en debatt på arbeidsplassene og reflektere
rundt dette. Det er helt tydelig at det er økonomiske betraktninger som er grunnen til at
assistenter tas mer i bruk i skoler og barnehager,
sa fylkesleder Gunn Lisbeth Nordstrøm.
Karin Rørnes eksemplifiserte skvisen skoleledere lett kan havne i når de må navigere i spenningsfeltet mellom pedagogikk og økonomi. En
konsekvens kan være at assistenter får ansvar
for spesialundervisning.
– Hvis mye av pengene går til spesialundervisning, blir det mindre til tilpassa opplæring,
og dermed risikerer man å ikke bli ansett som
en god skoleleder, sa hun.
Ikke undervisning
Tor Anders Råbu la vekt på at det må gjøres helt
tydelig at når ufaglærte settes inn som vikarer,
får de ikke undervisning.
– Jeg kjenner til rektorer som sender melding
til hjemmet om at den dagen har elevene fått tilsyn, og ikke undervisning. Denne forskjellen er
også svært viktig å få fram i opinionen, sa Råbu,
som understrekte poenget med å legge til:
– Hvis flygeren som skal fly meg hjem til
Kristiansand i dag, får influensa, regner jeg med
de setter inn en annen flyger som vikar, og ikke
en som bare er god til å kjøre bil og godt kjent
om bord i flyet.
[email protected]
Må rette opp lovbrudd
Den norske skolen på Gran Canaria mister ikke godkjenningen, men må gjøre
omfattende endringer og tiltak for å få
til en lovlig praksis. Det er klart etter at
Utdanningsdirektoratet 11. februar sendte
det endelige vedtaket og tilsynsrapporten
til styret ved skolen. Skolens frist for å
rette opp lovbruddene er 2. mai. Dersom
skolen ikke overholder fristen, kan ikke
direktoratet utelukke at de trekker tilbake
godkjenningen. [18.02.]
Måler den digitale tilstanden
i høyere utdanning
En nasjonal spørreundersøkelse på universiteter og høgskoler skal avsløre om bruk
av Facebook og annen teknologi hjelper
studentene å lære mer. [17.02.]
Én av fem forsker ikke
Én av fem forskere ved Universitetet i
Tromsø leverte ikke resultater i perioden
2005 til 2008. Forsker Gunnar Sivertsen
ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), sier
til Aftenposten at det ikke er grunn til å tro
at det er annerledes andre steder. [16.02.]
Internasjonal konferanse
om lærerutdanning
Konferansen fokuserer på utfordringer ved
undervisning og læring i dagens samfunn,
med særlig vekt på språk og realfag. Det er
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Lektorprogrammet ved Universitetet
i Oslo, forskningssatsningen Kunnskap i
skolen og Utdanningsforbundet som står
bak konferansen «Visions for Teaching
and Teacher Education» 18.–20. mai i
Oslo. [14.02.]
– Mer opptatt av pedagogisk
innhold
Ved siden av barnehagens beliggenhet er
foreldre blitt mer og mer opptatt av det
pedagogiske innholdet når de skal velge
barnehage til barnet sitt. Det forteller
kommunikasjonsleder Mette Garmanger
i barnehageselskapet Kanvas til Vårt Land.
[14.02.]
> TidsBruk i skolen
– Behov for mer
nasjonal styring
Staten fraskriver seg ansvaret med å legge føringer på lærernes tidsbruk, mener Steffen Handal,
sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
> danmark
lærer morsmålet
senere
TeksT: Harald F. Wollebæk og
Fred Harald Nilssen
> Fredag 11. februar innleda han til debatt om
temaet i forbundets representantskap.
– Stortingsmeldinga «Tid til læring» avgrenser de nasjonale myndigheters ansvar og er en
understreking av det kommunale selvstyret.
Dette skaper frustrasjon blant medlemmene
våre, særlig med tanke på at KS ønsker endringer i arbeidstidsavtalen som vi ikke ønsker oss,
understreka Steffen Handal da han innleda til
saken på Utdanningsforbundets representantskapsmøte i Hurdal i Akershus.
Han pekte blant anna på at i rapporten fra
Tidsbrukutvalget sto det at skoleeiere bør være
tilbakeholdne med å gå utover sentrale forskrifter
når det gjelder omfanget av dokumentasjonsarbeidet.
– Dette punktet ble tatt bort i stortingsmeldinga. Kristin Halvorsen sier med dette at skoleeierne er i sin fulle rett når for eksempel Oslo
bygger ut sitt testregime i skolene og kanskje
også i barnehagene, poengterte Handal.
Han understreka at arbeidet med lærernes
tidsbruk vil være en viktig sak for Utdanningsforbundet framover.
– Stortingsmeldinga er ikke et endelig punktum i kampen om tida, konkluderte han.
I sitt innspill til kirke,- utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget legger Utdanningsforbundet vekt på at det må bli tydeligere
nasjonale føringer på lærernes tidsbruk og en
oppfordring til å stanse det som oppfattes som
en byråkratisering av lærerrollen.
For å lette lærernes arbeidssituasjon framholder forbundet dessuten at gruppene hver lærer
har ansvar for, må være små nok til at individuell
oppfølging er mulig.
Representantskapet ble delt opp i grupper og
Fakta.
korT fra kloden
– det er viktig med nasjonale føringer på lærernes tidsbruk. samtidig er dette også en debatt
som må tas på den enkelte arbeidsplass, sier
steffen Handal. Foto: Harald F. Wollebæk
utfordra til å komme med innspill på hvordan
Utdanningsforbundet skal bidra til at lærere kan
få konsentrere seg mer om undervisningsrelaterte oppgaver gjennom en framtidsvisjon for
2016. Flere trakk fram behovet for å gjøre synlig hva som er god skoleledelse og styrke skolehjem-samarbeidet.
– Etter sterkt press får vi på plass en norm for
ressurser. Vi får fram at lærernes interesser faller
sammen med elevenes interesser, sa fylkesleder
John G. Torsvik i Hordaland etter at gruppa hans
hadde sett i krystallkula fram mot 2016.
Etterlyser penger
I innstillinga til stortingsmeldinga, som kirke-,
utdannings- og forskningskomiteen avleverte 17.
februar, vil Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre at regjeringa kommer tilbake til Stortinget
med en finansiell opptrappingsplan. Partiene
synes det er for defensivt at regjeringa nøyer
seg med å oppfordre skoleeier og skoleledere
til å følge opp anbefalingene fra Tidsbrukutvalgets rapport. Selv om regjeringspartiene og
opposisjonspartiene har ulike merknader i innstillinga, er det lite uenighet om oppfølginga av
stortingsmeldinga.
Stortingspolitikerne peker blant anna på at en
sikring av en høy lærertetthet er viktig for lærernes tid til å følge opp elevene.
lærernes tidsbruk
> Tidsbrukutvalget ble satt ned i desember 2008, med kirsti kolle Grøndahl
som utvalgsleder. utvalget konkluderte med at lærernes tid må brukes til
det som blir definert som kjerneoppgavene: undervisning, vurdering og
planlegging av undervisningen.
> utredningen er grunnlaget for stortingsmelding nr. 19, «Tid til læring»,
som ble behandla ferdig av kirke,- utdannings- og forskningskomiteen
17. februar.
> Forskere ved Center for Børnesprog ved
Syddansk Universitet har funnet ut at danske barn bruker lengre tid på å lære seg språket enn norske og svenske barn, ifølge NRK.
Det er de vokaliserte konsonantene som
gjør språket så vanskelig, som for eksempel
«gade», som høres ut som «geee». Svenske
barn på 15 måneder kan ca. 130 ord, mens
danske barn på samme alder kan ca. 80. Forskerne ble overrasket over de store forskjellene mellom norske og danske barn, siden
bøyingssystemene i språkene er så like.
> sTorBriTannia
sprayet barn
med luftfrisker
> En lærer i Swansea i Wales sprayet asiatiske elever med luftrenser fordi hun mente
at de luktet karri, ifølge avisa The Mirror.
Læreren, som også skal ha gått fra barn
som hadde skitnet seg til og tvunget dem
til å stå på en avis til foreldrene hentet dem,
har mistet retten til å være lærer i to år. De
lokale skolemyndighetene kom fram til at
hun har oppført seg uprofesjonelt, og at hun
viste mangel på respekt for sårbare elever
og anger for det hun hadde gjort. Læreren
nekter for alle anklagene.
> usa
demonstrerte
for lærerne
> Elever ved Appleton East High School i
Wisconsin i USA demonstrerte mot guvernør Scott Walkers plan om å frata lærere og
mange andre offentlig ansatte retten til kollektive forhandlinger. Hundrevis av elever
ropte slagord som «Redd våre lærere, redd
vår skole» i friminuttet. Da skoleklokka
ringte, gikk de rolig inn igjen. Det har vært
liknende protester på andre skoler i Wisconsin, skriver avisen The Post-Crescent.
9
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
aktuell profil!
Foto: Høgskulen i Volda
Kven: Gunnar Stave (64)
> Førsteamanuensis ved Møreforsking
Aktuell med:
Leier arbeidet med ny rammeplan for førskolelærarutdanninga.
!
skal gi
førskolelærarane namn
Den som spør Gunnar Stave kva som bør vere
profesjonstittelen til pedagogane i barnehagen,
må vere budd på at han kan svare «nobody
knows» med full bass og swingrytme.
TeksT: Kirsten Ropeid
> Men vi ser for oss at han 20. januar neste år
slengjer jazzfoten først av senga og stemmer opp
med «My Lord, What a Morning». Eller kanskje
han vel å tonesetje den mørke vintermorgonen
med «Oh, Freedom» i synkopisk glede. Denne
dagen er nemleg jobben gjort. Det tyder mellom
anna at han har gitt eit klart svar på kva han meiner om spørsmålet om yrkestittel for dei som i
dag kallar seg førskolelærarar.
Gunnar Stave er leiar for gruppa som skal
leggje fram forslag til ny rammeplan for førskolelærarutdanninga. Blant spørsmåla gruppa skal
ta stilling til, er om, og i så fall til kva, førskolelærartittelen bør endrast.
Gunnar Stave er ikkje pedagog. Vi kan spekulere
i om det var ein viktig årsak til at Kunnskapsdepartementet ville ha akkurat han til å leie utvalet.
Departementsfolka kan ha resonnert med at vi
ofte ser best på litt avstand. Om det skulle vere
slik, er det likevel klart at Stave har fleire kvalifikasjonar enn berre å vere langsynt. Blant dei
er: Ti år som rektor ved Høgskulen i Volda, leiar
i Universitets- og høgskolerådet og medlem av
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut),
for å nemne noe. Han er sosiolog og førsteama-
10
nuensis
v ved Høgskulen i Volda. Undervisninga
som følgjer med stillinga, har i stor grad vore
knytt til utdanningane for sosiologar og barnevernspedagogar. Og overfor Utdanning har Stave
uttrykt undring over kor lite både desse utdanningane og førskolelærarutdanninga er interessert i å lære av kvarandre. Å framheve kor ulike
dei er, framstår som mye viktigare enn å sjå etter
likskap.
Frå utvalet blir det meldt at Stave berre trong
eitt møte for å gjere inntrykk med sitt sterke
engasjement for innhaldet i sosialpedagogiske
utdanningar. Elles var «inkluderande» og «raus»
omgrep som er nytta for å skildre førsteinntrykket han gjorde der.
Likevel kan han godt vere solist, til dømes når
koret ved Høgskulen i Volda har konsert, og helst
om det er kyrkjemusikk på repertoaret. Gunnar
Stave er fødd i Ørsta, og som så mange sunnmøringar har han vore korsongar heile livet. I
førti år, frå 1967 til 2007, var han andre bass i
Freedom Quartet, ei gruppe menn som song
spirituals i swing-form. Gruppa har gitt ut fleire
CD-ar, sunge på prestisjefylte arrangement både
i inn- og utland og spelt saman med dei største
av norske jazzmusikarar. Forbildet for gruppa var
karane i amerikanske Golden Gate Quartet og
musikken deira. Etter kva vi har høyrt, vart det oh
what a day, what a happy, happy day da dei song
på jazzfestivalen på Kongsberg sist på 1960-talet
og Stave fekk høyre heltane live.
Så dei som er redde for at dei estetiske faga skal
få trongare kår i førskolelærarutdanninga i framtida, kan truleg ta det med ro. Dei bør kunne vere
trygge på at dei estetiske faga har ein sterk forsvarar i Stave.
Mange meiner mye om barnehagar for tida, og
det er diskusjon om kartlegging og målbare kvalifikasjonar. Utvalet skal ikkje ta stilling til dette.
Men det må kome fram til rammer for førskolelærarutdanninga som sikrar at førskolelærarane
er fagleg sterke sjølv om krava endrar seg.
Stave har vore forskar ved Diakonhjemmets
sosialhøgskole og har skrive Diakonhjemmet si
historie. Religionssosiologi saman med utdanningshistorie står oppført blant faglege interesser
på nettsida hans. Så det bør ikkje overraske noen
at han er oppteken av at førskolelærarar må ha
solid kunnskap om religion for å få ein barnehage med religiøst mangfald til å fungere godt.
Men vi må tru at han maktar å setje dette fram i
ei formulering som blir akseptert også av dei som
ikkje er så personleg engasjert i religion, for «all
together now» har alltid vore ei kjær oppfordring
både i gospelmusikk og barnehage.
[email protected]
«Dei estetiske faga har ein sterk forsvarar i Stave»
Kursinvitasjon våren 2011
TELL FORLAG
Kursinvitasjon
våren 2011
IKT-boken 1
Tuba Luba 1
2
ANALOG METODE –
DIGITAL KOMPETANSE
BEGyNNERuNDERvISNING
I NORSK MED Ny uTGAvE Av TuBA LuBA
v/ forfatterne Randi Bauge Skevik
og Kristina Johnsdatter Andreasen.
PROGRAM
• Presentasjon av IKT-boken
– elevbøker og lærerveiledninger
• Tips og ideer til praktisk
organisering av IKTundervisningen
• Konkrete eksempler på
bruk av IKT i ulike fag
v/lærebokforfatter Ebba Sporstøl.
kurssteder:
21.mars
Oslo vest,
Akershus
22.mars
Oslo øst,
Akershus
23.mars
Drammen
24.mars
Sarpsborg
IKT-boken er et sammenhengende undervisningsopplegg i digital kompetanse
for barneskolen. Kunnskapsløftets krav om bruk
av IKT i alle fag er utgangspunktet for dette verket.
29.mars
Hamar
30.mars
Porsgrunn
4.april
Kristiansand
5.april
Stavanger
6.april
Haugesund
Eleven vil møte krav om bruk
av IKT på mange områder i
løpet av grunnskolen. Dette er
ferdigheter som må utvikles
gjennom flere år, og som vil
kreve en systematisk opplæring.
7.april
Bergen
11.april
Trondheim
12.april
Bodø
13.april
Tromsø
Alle kursene starter kl. 14.00 og varer
i 3 timer, inkludert pause og servering av
rundstykker og kaffe/te.
2
PROGRAM
• Nyheter i Tuba Luba 1-2
– den nye utgaven.
• Tidlig lesestart – progresjon
• Begrepsundervisning og
systematisk presentasjon
av språklyder og bokstaver.
• Praktiske tips og bruk av
konkreter i undervisningen.
Tuba Luba 1-2 – ny utgave
De fleste enhetene i norskverket Tuba Luba er kommet
i nye utgaver for 1. og 2.
trinn. De nye utgavene er et
sammenhengende opplegg
for de to første årene og
omfatter til sammen åtte enheter og en felles ressursperm.
Læremiddelserien bygger på
tidligere utgivelser, men inviterer
til en tidligere lesestart og med
innlæring av de små bokstavene i
sentrum fra begynnelsen.
Alle kursene starter kl. 14.00 og varer i
3 1/2 time, inkludert pause og servering av
rundstykker og kaffe/te.
Påmelding:
på vår hjemmeside www.tell.no, ring oss på telefon 66 78 09 18 eller send en mail til [email protected].
Husk å merke mailen med «Påmelding til kurs». Det er viktig å oppgi skolens navn og adresse,
deltakers navn og emailadresse, samt hvilket kurs og kurssted du ønsker å delta på.
Påmelding senest to uker før din kursdato.
Vi sender bekreftelse på påmelding til kurs og informasjon om kurssted.
Medlemsundersøkelsen:
Lønnspåle
er avgjøren
Utdanning > nr 4/25. februar 2010
tema.
Ifølge Utdanningsforbundets ferske medlemsundersøkelse vil bare
12 prosent av medlemmene fortsette i yrket til de er 67 år. Høyere lønn,
flere pedagoger og bedre muligheter til å konsentrere seg om
kjerneoppgaver kan få dem til å bli.
Side 12–17 >
egg
nde
Ill.foto: Inger Stenvoll
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
tema.medlemsundersøkelse
Ønsker seg
flere kolleger
Lønn er viktig, men flere kvalifiserte pedagoger og mer tid til
kjerneoppgavene står øverst på ønskelisten til tre lærere på Slattum
skole i Nittedal kommune i Akershus.
TeksT: Marianne Ruud
FoTo: Tom-Egil Jensen
> I februar fikk Utdanningsforbundet resultatene
fra medlemsundersøkelsen for 2010. Av 8336
har 3842 medlemmer svart. Svarprosenten er
48. Undersøkelsen er en oppfølging av tidligere
undersøkelser i 2007 og 2004.
Forskningsstiftelsen Fafo har analysert svarene. Utdanning har også besøkt en tilfeldig
skole for å finne ut om lærernes og de tillitsvalgtes synspunkter der samsvarer med svarene i
medlemsundersøkelsen.
Slattum skole har 350 elever fra 1. til 7. trinn
og rundt 40 ansatte.
Utdannig møter klubbleder i Utdanningsforbundet, Anne-Cesilie Moltzau-Andersen, lærerne
Silje Bøkestad og Ingjerd Knutsen i et klasserom
for 3. trinn. Fargerike elevtegninger pryder veggene.
Ingjerd Knutsen har vært klubbleder på skolen
tidligere. Silje Bøkestad er vanlig klubbmedlem
som nesten alle pedagogene på Slattum skole.
Bare de aller ferskeste har ikke helt bestemt seg
for fagforening ennå. Som svarene i undersøkelsen viser, er lojaliteten til Utdanningsforbundet
sterk.
Støtter lønnspolitikken
Klubbmedlemmene støtter i stor grad Utdanningsforbundets lønnspolitikk.
– Vi synes også forbundet har stått på bra for å
Fakta.
ivareta våre pensjonsrettigheter. Unio har jo oppnådd en del, selv om ikke alle krav er innfridd,
sier Moltzau-Andersen.
En stor andel lærere i medlemsundersøkelsen
svarer at de vil gå av med pensjon tidlig og at
mange vurderer å pensjonere seg i et annet yrke.
Det forstår de tre lærerne.
– Det er tøft å være med på stadig nye reformer etter å ha fylt 60, sier Bøkestad. Samtidig
skjønner hun dem som vil prøve andre yrker.
– Dokumentasjonskravet kan også være tøft.
Elevene skal vurderes skriftlig to ganger årlig.
Derfor tenker vi nøye igjennom alt vi formulerer
på papir. Vi diskuterer oss fram til det mest korrekte og presise. Dette sendes jo videre og blir
stående i årevis, sier Knutsen.
Utdanningsforbundets lønnspolitikk sentralt
diskuteres i klubben.
– Det har ikke alltid vært like lett å forstå prioriteringene. Men solidariteten blant lærere er
sterk. Får vi vite at en gruppe har sakket akterut i
lønn, og denne gruppa er prioritert, har vi forståelse for det, sier Ingjerd Knutsen og får nikk fra
sine to kolleger.
De siste årene har klubben også diskutert mye
rundt lokale forhandlinger.
– Strategien har vært å legge vekt på objektive kriterier og prioritere funksjoner og grupper
framfor enkeltlærere, sier klubblederen.
– Har dere fått gjennomslag for dette i kommunen?
– I stor grad. De lokale forhandlingene har
Medlemmene
> Medlemmene i grunnskolen, lederne unntatt, utgjør nesten halvparten av
medlemsmassen og er derfor den største gruppen i undersøkelsen. Med pedagogiske stillinger i barnehagene og i videregående opplæring utgjør de tre firedeler i
utvalget. Medlemmer i lederstillinger utgjør åtte prosent av medlemmene. Medlemmer i andre typer stillinger utgjør ni prosent. Pensjonistmedlemmene er ikke med i
undersøkelsen.
14
fungert greit her, sier Moltzau-Andersen.
Skjermer fritiden
Et annet tema er arbeidstidsavtalen, både sentrale
og lokale bestemmelser.
– Mange kvinner jobber i redusert stilling når
de har småbarn. Da gjelder det å finne fram til
ordninger som fungerer i praksis, sier Knutsen,
som akkurat nå jobber 80 prosent.
– Klarer dere å skjerme fritiden?
– Hvis man lar være å svare på e-post og sms
utenom arbeidstiden, aksepteres det at også
lærere har fritid. Men begynner du å svare, får
du oftere flere henvendelser, sier Knutsen.
Unge lærere uten egne barn kan ha større problemer med å sette grenser, bekrefter den yngste
av lærerne, Silje Bøkestad.
– Jeg har nok hatt litt lett for å jobbe etter
arbeidstid, sier Bøkestad som har 1. trinn.
Ellers står god tid til kjerneoppgavene og flere
kvalifiserte pedagoger høyt på ønskelista. Plassmangel er et problem på Slattum skole. Barnetal-
skal kunnskapsminister kristin Halvorsen treffe blink i skolepolitikken, bør hun satse på å gi lærerne flere kolleger og bedre tid. Det mener
Anne-Cesilie Moltzau-Andersen, Ingjerd knutsen og silje Bøkestad.
let stiger i kommunen. På tredje trinn deler tre
lærere ansvaret for tre klasser, men disponerer
bare to klasserom.
– Rent praktisk er dette krevende. Det samme
gjelder på flere trinn, sier klubblederen.
Elevgruppene kontaktlærer har ansvar for ved
Slattum skole, varierer fra 10–11 til 27.
Skolen fra 1934 har fått tilbygg i flere faser,
sist i 1997.
– Skal vi få flere klasserom, må vi ta heimkunnskaps- og sløydrommet, påpeker Knutsen.
Leser Utdanning
På spørsmål om hva de synes om forbundets
kurs og skolering, vanker det ros.
– Vi har fått interessante kurstilbud, god skolering av tillitsvalgte og nyttig innføring i lokale
forhandlinger. Og kontakten med lokallagsleder
og hovedtillitsvalgt er god. Vi får en følelse av
at vi gjør en viktig jobb og blir sett, sier klubblederen.
– Hvor henter dere informasjon fra Utdanningsforbundet?
– Først og fremst i papirutgaven av Utdanning. Av og til leser vi også forbundets og Utdannings nettsider. Men for oss er PC-en mest et
arbeidsverktøy. Når vi kommer hjem, liker vi å
lese på papir, sier klubblederen. De to andre er
enige.
– Nettet bruker vi først og fremst til å lete opp
ting, sier Knutsen.
Temahefter fra forbundet settes i bokser på et
sted der alle kan finne dem. De er nyttige som
oppslagsverk, mener de tre lærerne.
På spørsmål om rekruttering av nye tillitsvalgte blir det stille et kort sekund. Det er ikke
alltid så lett å finne noen som vil bruke tid på
tillitsverv. Ingjerd Knutsen har en mor som har
vært lærer og tillitsvalgt på samme skole, så hun
ble tidlig valgt som klubbleder. Moltzau-Andersen etterfulgte henne etter to år og har nå sittet
i fire. Silje Bøkestad rister på hodet når vi spør
om hun er neste:
– Jeg tror ikke jeg passer så godt til det. Jeg
synes det er litt skummelt, sier hun.
Klubbmøtene på Slattum skole holdes en
gang i måneden. Oppmøtet er bra.
– Samarbeidet mellom skoleledelse, lærere og
tillitsvalgte fungerer godt, sier klubbleder.
De tre lærerne er opptatt av nyrekruttering til
yrket og fra i år har skolen en mentor for nyutdannede. På spørsmål om de kunne tenkt seg en
mentor da de selv begynte, er svaret et klart ja.
Kommunens ordfører tilbyr nyansatte pedagoger skipakke og badering. Det fikk skiesset
Odd-Bjørn Hjelmeset til å tilby gratis skikurs.
Han har barna sine på Slattum skole.
>
15
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
tema.medlemsundersøkelsen
Lederne
minst fornøyde
Ni av ti medlemmer i Utdanningsforbundet er
svært eller ganske fornøyd med den hjelpen de
har fått av lokalt tillitsvalgte. Tre av ti medlemmer
har imidlertid vurdert å melde seg ut de siste tre
årene fordi de synes forbundet har for lite fokus
på deres interesser eller fordi de er misfornøyde
med lønnspolitikken.
TeksT: Liv Skjelbred
> Størst er misnøyen blant lederne. Dette kommer fram i den ferske medlemsundersøkelsen
utført av forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra
Utdanningsforbundet.
Lønns- og arbeidsvilkår viktigst
Sju av ti er medlem av Utdanningsforbundet for
å få hjelp ved problemer på arbeidsplassen. Mer
enn halvparten er medlemmer fordi forbundet
ivaretar deres lønnsinteresser. En av tre mener at
man prinsipielt skal være fagorganisert.
Svarene viser at forbundet står sterkest i barnehage og skole, men har utfordringer jo høyere
opp i utdanningssystemet man kommer, og der
det er konkurrerende organisasjoner.
På de arbeidsplassene der Utdanningsforbundet har tillitsvalgt, holdes det regelmessige
klubbmøter. Mer enn ni av ti medlemmer oppgir at lønns- og arbeidsvilkår er oftest på dagsorden. Tema nummer to er arbeidstid og dernest
arbeidsmiljø og trivsel.
Misfornøyd med lønna
Halvparten av medlemmene ved høgskoler og
universiteter og medlemmene uten lederstillinger i barnehagene svarer at de ikke er fornøyde
med lønna. Et stort flertall av medlemmene støtter likevel opp om forbundets lønnspolitikk. De
mener forbundet framstår som en viktig bidragsyter i faglig-pedagogisk og utdanningspolitisk
debatt, at forbundet er en viktig samfunnsaktør
og bidrar til økt yrkesstolthet blant sine medlemmer. Likevel sier fire av ti seg enige i at det er
stor avstand mellom det de er opptatt av og det
forbundet er opptatt av.
Høyere lønn for å bli
Hvert sjette medlem sier at de ikke tror de kommer til å pensjonere seg i det yrket de har i dag,
men i et annet. Kun 12 prosent av medlemmene
sier de vil fortsette i yrket til de er 67 år eller mer.
Men andelen som sier at de vil gå over i et annet
yrke, minker betydelig når de nærmer seg 50 år.
16
De som tenker seg at de vil gå over i et annet
yrke, blir spurt om hva som skal til for å bli i
yrket. Fire av ti svarer at høyere lønn kan få dem
til å bli, bortimot tre av ti svarer å fokusere på
kjerneoppgavene i yrket. Blant de barnehageansatte oppgir seks av ti at de kan tenke seg å gå
av som 62-åringer. Tilnærmet samme verdier er
oppgitt for grunnskole og videregående skole.
Blant de universitets- og høgskoleansatte medlemmene oppgir halvparten at de vil gå av som
62-åringer.
Medlemmene som har oppgitt at de vil slutte
tidlig, blir også spurt om hva som skal til for at
de skal fortsette. Fire av ti oppgir at høyere lønn
kanskje kan få dem til å bli. Bortimot tre av ti sier
at mulighetene til å fokusere på kjerneoppgavene
i yrket er det viktigste. Dernest kommer mulighet
til etter- og videreutdanning, egen helsesituasjon,
mulighet for å fortsette i redusert stilling med full
lønn, mindre barne- og elevgrupper og diverse
forhold knyttet til arbeidsmiljøet.
Tre av ti vurderte utmelding
Rundt tre av ti medlemmer svarer at de har vurdert å melde seg ut i løpet av de tre siste årene.
Blant ledere og mellomledere har nær fem av ti
vurdert dette. Flere i videregående og barnehage
enn i grunnskolen har vurdert utmelding. Dette
er omtrent det samme resultatet som i 2007 og
2004. Særlig på arbeidsplasser med alternative
tilbud vurderer flere medlemskap i en annen
organisasjon.
Over halvparten av dem som har vurdert
utmelding, oppgir som årsak at forbundet ikke
ivaretar deres yrkesgruppe godt nok, mens hver
tredje krysset av for dette i 2004. Blant dem som
jobber i barnehage oppgir to av tre dette som
årsak, blant de ansatte i grunnskolen en av tre.
Blant skolelederne krysser seks av ti av for dette.
I videregående oppgir nær halvparten dette som
grunn.
Samlet er nær halvparten av dem som har
vurdert å melde seg ut, misfornøyd med lønnspolitikken. Like mange synes kontingenten er for
høy og at de får for lite igjen for pengene. Rundt
en tredjedel er provosert over enkeltsaker eller
uttalelser fra forbundet.
Fornøyde med hjelpen
Tidligere undersøkelser har vist at medlemmene
i stor grad ber tillitsvalgte om hjelp og at det store
flertallet er fornøyd med dette. I 2010 oppga
rundt fire av ti medlemmer at de har søkt hjelp
Mer tid til kjerneoppgaver kan få flere lærere
til å bli i skolen.
Arkivfoto: Tom-Egil Jensen
hos tillitsvalgte, andelen er størst i videregående
opplæring. Lokal lønn, andre lønnsspørsmål,
rettigheter i arbeidsforhold og arbeidstid er de
vanligste årsakene til å søke hjelp. Flertallet er
fornøyd med hjelpen.
Viktig informasjonskilde
Fire av fem medlemmer oppgir at bladet Utdanning er en svært viktig eller viktig informasjonskilde om forbundet. Bladet holder dermed stand
fra tidligere undersøkelser. Hvert tredje medlem
synes at nettutgaven av Utdanning er viktig, en
økning på 11 prosentpoeng fra 2007. Sju av ti
oppgir allmenn presse, radio og TV-oppslag
som viktig. Nesten like mange svarer at skriftlig
informasjon og oppslag fra tillitsvalgte er viktig.
Gruppen som sier de leser nyheter på forbundets
nettside en gang i måneden er doblet fra 2007.
Fungerer best lokalt
– Utdanningsforbundet er i en heldig situasjon
med oppegående medlemmer og aktive tillitsvalgte, sier forsker Bård Jordfald.
> – Skuta ligger på rett kjøl. Utdanningsforbundet har all grunn til å være fornøyd, sier Bård
Jordfald, forsker i Fafo, som sammen med Kristine Nergaard har utført undersøkelsen.
– Hva er utfordringene?
– At såpass mange ledere vurderer å melde
seg ut. At ledere og ikke-ledere er i samme
organisasjon, og hvordan håndtere dette, er
ikke unikt for Utdanningsforbundet. Konkurransen versus de andre organisasjonene varierer
også mellom medlemsgruppene. Jo høyere opp
i utdanningssystemet, jo sterkere blir konkurransen fra de andre. På litt lengre sikt skal man
heller ikke se bort fra sterkere konkurranse om
studentmedlemmene.
Jordfald mener det lokale arbeidet fungerer
godt.
– Med unntak av de aller minste barnehagene
har forbundet en sterk lokal tilstedeværelse.
Medlemmene går på møter, deltar og bruker
det lokale apparatet. Også de tillitsvalgte trives
og de fleste vil fortsette i vervet.
– Vi ser at bruken av forbundets og Utdannings nettsider øker. Vi vet ikke her om det skyldes at folk har blitt flinkere og mer vant til å
bruke nettet eller om kvaliteten på nettsidene er
blitt bedre eller om
det er en kombinasjon av dette.
– Er det noe som
overrasker deg?
–
Usikkerheten blant de eldste
medlemmene når
det gjelder egen
pensjonsalder. At de
Bård Jordfald.
yngre er usikre, er
Foto: Privat
forståelig, men blant
medlemmene tidlig i
sekstiårene er fortsatt tre av ti usikre på hva de
vil velge å gjøre. Trolig tar mange ett år av gangen. Da blir det utfordrende både for forbundet
og arbeidsgiver å skape en seniorpolitikk.
Han mener forbundet bør være fornøyd med
at åtte av ti medlemmer av Pedagogstudentene
(PS) sier at de sannsynligvis blir medlemmer
etter endt utdanning. Gjennom PS og medlemsbladene får studentmedlemmene innblikk i framtidig yrkesliv og sosialiseres inn i
en yrkestilværelse der forbundet spiller en sentral rolle.
– I videregående skole er det ikke så mange
som kommer inn som studentmedlemmer. Her
tar man selv kontakt eller blir vervet av tillitsvalgte. God gammeldags verving skal en aldri
undervurdere, sier Jordfall til Utdanning.
– står sterkt blant medlemmene
– Det viktigste medlemsundersøkelsen viser er
at Utdanningsforbundet fortsatt står sterkt blant
medlemmene. Det er lite indre uro og stor oppslutning om forbundets politikk.
> Slik tolker sentralstyremedlem Hege Valås
undersøkelsen.
Valås mener undersøkelsen gir et tydelig
bilde av at forbundet har et sterkt tillitsvalgtapparat.
– Fire av ti medlemmer oppgir at de får hjelp
av sin tillitsvalgte. Ni av ti oppgir at de blir kalt
inn til klubbmøter. Unntaket er barnehagene
hvor det er lavere aktivitet. Møter i lokallag og
kurs samler mange medlemmer, og dette er
arenaer hvor ledere deltar i større grad enn de
øvrige medlemsgruppene. Som tidligere undersøkelser også har vist, er det deltakelse i klubb
på arbeidsplassen som særlig oppleves som
utfordrende for ledermedlemmene.
Hun synes det er interessant at studentmedlemskap er den viktigste rekrutteringskanalen
for medlemmer i barnehage og grunnskole. I
videregående skole og universitets- og høgskolesektoren blir de i større grad vervet av tillitsvalgt
eller melder seg inn selv. Det mener hun også
er interessant, for det er her forbundet møter
konkurrerende organisasjoner.
– Dette er viktige funn som vi må ta med oss
i vårt arbeid med verving.
– Nytt i denne undersøkelsen er spørsmål
rundt hvor lenge folk har tenkt å jobbe. Blant
dem over 50 år varierer svarene sterkt. Det er
tankevekkende at bare 10 prosent i barnehagene
tror de vil fortsette til de er 67, mot 42 prosent
i universitets- og høgskolesektoren.
– Hva ser du som de største utfordringene?
– 40 prosent av medlemmene oppgir at
de i løpet av de to
siste årene har vurdert å melde seg ut.
Høyest er andelen
blant lederne. Disse
funna må vi ta på
alvor. De fleste oppgir at manglende
ivaretakelse av egen
yrkesgruppe er den
Hege Valås.
viktigste grunnen.
Arkivfoto: Kirsten Ropeid
Ledermedlemmenes situasjon er ikke
ukjent for oss. Men vi har gjort og gjør viktige
tiltak for å styrke ivaretakelse av denne gruppa.
For eksempel vil den sterke profesjonssatsingen
vi nå har, gagne lederne. Og forbundet trenger
lederne i utviklingen av en sterkere profesjonsorganisasjon, sier Valås.
17
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
litt av hvert.
Norad-statistikk
til skolebruk
2011 er FNs internasjonale
kjemiår
> FNs generalforsamling vedtok
for tre år siden at 2011 skal være
kjemiens år. FN-organisasjonen
Unesco og Iupac (International
Union of Pure and Applied
Chemistry) skal samarbeide om
prosjektet.
Norsk kjemisk selskap (NKS)
har påtatt seg ansvaret for gjennomføringen av det internasjonale
kjemiåret i Norge. Det vil være
naturlig at temaer som tas opp i
forbindelse med kjemiåret, også
får oppmerksomhet i skolen, og da
spesielt i naturfag- og kjemiundervisningen.
Et viktig mål for NKS er å vise
allmennheten i Norge den store
betydningen kjemi har for menneskenes materielle og kulturelle
utvikling, både historisk og i framtida. Man skal også få fram at det er
en direkte sammenheng mellom
økt satsing på kjemisk vitenskap
og mulighetene for å finne kreative
løsninger på verdens ressurs-,
helse- og miljøproblemer.
Det er i år hundre år siden det
internasjonale forbund av kjemiske
selskaper ble stiftet – forløperen
til Iupac. Det er også hundre år
siden Marie Sklodowska-Curie fikk
Nobelprisen i kjemi.
Av William Gunnesdal
Samlet inn 100.000 til Nairobi
> Norad har lagt ut en ny statistikkportal som gir enkle oversikter over hva norske bistandskroner
går til. Portalen er enkel å bruke,
og her kan man laste ned både
grafikk og tall til rapporter, presentasjoner og nettsider.
Tanken er at både elever,
lærere, forskere, journalister, politikere og bistandsfolk kan benytte
seg av disse statistikkene.
Alle tall og land fra 1960 og til
i dag som har fått bistand, er lagt
inn i portalen. Som bruker kan
man søke seg fram og be om statistikk innenfor de tidsperioder,
bistandssektorer og geografiske
områder man ønsker. Man kan
også få opplysningene visualisert
på den måten man ønsker seg,
som kart, grafer, grafikk og så
videre. Kjapt og enkelt kan man
eksempelvis få opp et kart som
viser hvilke land som mottok
mest norsk bistand innenfor
spesifikke områder en bestemt
tidsperiode, og man kan få en graf
over hvor mye bistand et spesielt
land har mottatt de siste 20 årene.
Norad ønsker med satsingen
å bidra til full åpenhet om norsk
bistand og økt innsyn i forvaltningen.
All norsk bistand i tall finner
du på http://norad.no/statistikk
Av Lena Opseth
«Bare en vei fører til lykke, og det er å holde
opp å bekymre seg over ting som vi ikke kan
beherske med vår vilje.»
Epiktetos (ca. 55-ca. 135), gresk filosof
18
Emilie Engstrøm, Ellen Winstrup (rektor), Hannah Elisabeth Berget, Jenny
Røste, Trygve Hval Andersen, Erlend Staberg og Gisle Grahl Jacobsen.
Foto: Drammen videregående skole
> Drammen videregående skole
samlet inn 100.000 kroner, og nå
reiser flere elever til Nairobi for å
hjelpe. Turen til Pumwani-slummen i Nairobi starter 23. februar.
Da reiser fire elever og fire ledere
til det afrikanske landet. Turen er
første utvekslingsbesøk i et langsiktig solidaritetsprosjekt som
skolen etablerte forrige skoleår,
skriver Buskerud fylkeskommune
på sine nettsider.
I mai 2010 fikk Drammen
videregående skole besøk av to
ungdommer og tre ungdomsledere fra St. John's Community
Centre i Pumwani. Besøket
resulterte i at det ble undertegnet
en samarbeidsavtale mellom
Drammen videregående skole
og St. John's, og turen som nå
planlegges til Kenya, er første
gjenbesøk.
– Dette prosjektet er en del
av skolens internasjonaliseringsarbeid, og det handler om
solidaritet og utvikling, men også
om å dele erfaringer og knytte
relasjoner mellom ungdommer
i Pumwani og Drammen, sier
mellomleder og initiativtaker til
prosjektet, Gisle Grahl-Jacobsen.
En del av avtalen gikk ut på at
de norske elevene skulle utføre
en dags solidaritetsarbeid, og her
kom det inn 100.000 kroner.
Pengene skal gå til å gi flere ungdommer i Pumwani videregående
utdanning.
– Målet er at dette utviklingsog solidaritetsprosjektet skal følge
Drammen videregående skole i
mange år framover. Litt av hensikten med besøket nå, er å knytte
tettere kontakt og se prosjektene
der nede på nært hold, forklarer
mellomleder Erlend Staberg, som
nå er ansvarlig for prosjektet.
To nye fag ut på høring
Les meir på Utdanningsnytt.no
> Mange artiklar i Utdanning kan du finne vesentleg lengre versjonar
av i Utdanning si nettutgåve, Utdanningsnytt.no. Særleg gjeld dette
nyhende og debatt. Nyheitsbiletet i skule og barnehage vert oppdatert
dagleg, og med langt fleire artiklar enn det vi får plass til i bladet. På nettet kan du også følgje med og delta i aktuell debatt.
Legg inn Utdanning som startside, så vil du automatisk få nettutgåva
opp når du opnar nettlesaren. Korleis du gjer det, er avhengig av nettlesaren du har. Her er oppskrifta for Internet Explorer og Firefox.
Explorer: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Alternativer for
Internett», klikk på «Bruk gjeldende» under fanen «Generelt».
Firefox: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Innstillinger»,
klikk på «Bruk åpen nettside» under fanen «Hovedside».
Du kan også lagre Utdanningsnytt.no som favoritt. Dette gjer du ved å
klikke samtidig på «Ctrl» + «D» medan du er på nettstaden. Dette fungerer i
dei aller fleste nettlesarar.
Problem? Ta kontakt med nettredaktør Paal M. Svendsen (tlf. 24 14 22
09, e-post [email protected]).
> Utdanningsdirektoratet har sendt
på høring forslag om etablering av
reipslagerfaget og felemaker som
nye lærefag, og frist for innsending
av høringsuttalelsene er 30. april.
Forslaget om reipslagerfaget
har sin bakgrunn i en søknad fra
Hardanger fartøyvernsenter, men
søknaden om felemakerfaget har
sin bakgrunn i en søknad om nytt
Felemakerfaget er foreslått
lærefag i videregående opplæring som et eget fag i videregående
fra Ole Bull Akademiet.
opplæring. Foto: SXC
Hardanger fartøyvernsenter har
siden 1999 vært opptatt av å etablere reipslagerfaget som et eget
fag ut fra behovet for å ivareta og videreføre kunnskapen i dette
håndverket.
Søknaden om felemakerfaget har tatt utgangspunkt i en situasjonsrapport om de norske instrumentbyggertradisjonene. (Aksdal,
Bitustøyl, Kværne 2009) Hovedkonklusjonen i rapporten skisserer fire
satsingsområder for framtidige tiltak for å stimulere de tradisjonelle
instrumentbyggertradisjonene i Norge: Utdanning, spesialisering/
fordypning, prosjektstøtte og informasjon.
Utvalget som har utarbeidet rapporten erkjenner at det for en
rekke av de tradisjonelle instrumentmakerhåndverkene ikke vil
være behov for en egen yrkesutdanning. Derimot vil felemakerfaget være egnet som et eget fag på linje med andre håndverksfag i
videregående opplæring.
Faget er foreslått å bygge på Vg1 design og håndverk og skal
tilbys som særløpsfag, det vil si ett års opplæring i skole etterfulgt av
tre år som lærling i bedrift (1+3-modellen).
Kompetanse for kvalitet – Videreutdanning for lærere
Husk søknadsfristen 15. mars!
For mer informasjon: www.udir.no/videreutdanning
19
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
mitt tips.
> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være
tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om
dramatisering av miljøproblemer.
klok musikal om klim
På scenen kjemper vindkraft, vannkraft, atomkraft, bølgekraft, solenergi og kullkraft. Elever ved Eide
skole øker miljøbevisstheten gjennom pilotprosjektet «Barnas klimakonferanse».
TeksT og foTo: Marianne Ruud
> Miljøengasjementet er levende når 60 elever
fra 5. 6. og 7. trinn på Eide skole i Homborsund
i Grimstad øver inn miljømusikalen «Barnas
20
klimakonferanse» i gymsalen. Temaer som kan
bidra til å løse klimautfordringene, belyses gjennom sang, dans og drama.
– Det er mye jobb å huske alle replikkene, sier
hovedrolleinnehaver Thomas Johan Frigstad (10).
Han spiller miljøbevisste Gobi, som sammen
med Katla, spilt av Thea Borgen (10), vinner en
reise til København som observatører ved en stor
klimakonferanse.
Ikke rart premierenervene er frynsete denne
ma
morgenen i november 2010. I løpet av noen
timer skal elevene gjennom både generalprøve
og premiere. Til sistnevnte er både lærere, foreldre, søsken, ordføreren og andre interesserte
invitert.
– Vi har hatt veldig kort tid til å øve inn tekster,
sanger danser og alt vi skal gjøre på scenen. Og
vi som spiller flere roller, har veldig kort tid til å
skifte kostymer underveis. Men vi har lært mye
både om å spille i en musikal og miljøspørsmål.
Og jeg synes det er fint å få vist fram at barn kan
spille ulike roller, sier Cathrine Marie Ask Nilsen
(12). I musikalen spiller hun blant annet miljøvernminister Sol Kullstad og to andre roller.
– Vi bryr oss om miljøet. Det er jo vi som skal
overta. Derfor er det lett å engasjere seg, sier
Anders Kristoffer Voreland (12). Han spiller rektor og to andre roller.
Miljøbevisstheten vokser fram
Demonstranter utenfor lokalene til klimakonferansen i københavn. fra venstre; Anita
schjølberg, Martin Homestad Thorsen, Ingrid
svendsen, Mathias svendsen og Caroline
Voreland enger.
Tekst og musikk er laget av Kjersti Østnes Eggum.
Hun instruerer også elevene. Østnes Eggum er
utdannet pedagog og har mange år bak seg som
lærer i hjemkommunen Sørum i Akershus.
Denne formiddagen løper Østnes Eggum fra
scenen til garderoben og tilbake til scenen i et
forrykende tempo. Generalprøven nærmer seg,
og detaljene skal sitte.
I første del av musikalen konkurrerer elever
ved «Grønnengen skole» om å holde beste miljøappell. Rektor introduserer miljøvernminister
Kullstad som annonserer at Gobi og Katla er vinnerne. På klimakonferansen i København møter
de to både demonstranter, politi og presse. Utenfor bygningen der konferansen foregår, framføres danser fra flere land. Både irsk riverdance,
norsk halling, amerikansk hip hop og linedance,
australsk didjeridoo og afrikanske djember er
representert. Danseinstruktør Marikken Heitkøtter Bratlie har tatt turen fra Oslo for å instruere
«BARNAS
KlIMAKONFERANSE»:
> «Barnas klimakonferanse» prøves ut
på fire skoler. Først ute var elever på 5.
6. og 7. trinn ved Eide skole i Grimstad i
Aust-Agder, november 2010. I slutten av
februar 2011 står 7. trinn ved to skoler i
Vågå i Oppland for tur, og så elever på 8.
trinn ved en skole i Åndalsnes i Rauma i
Møre og Romsdal. Deretter skal læremidler ferdigstilles. De knytter arbeidet med
musikalen og miljøtemaet til læreplanene
i ulike fag på mellom- og ungdomstrinnet. Når utprøvingen er over, får elever
fra hele Norge tilgang. Prosjektet har
fått økonomisk støtte fra Musikk i Skolen,
Naturfagsenteret og Akershus Energi.
Kunnskapsdepartementet støtter utviklingen av læremiddelpakken.
kjersti Østnes eggum og Marikken Heitkøtter
Bratlie fikk velfortjent applaus.
elevene på Eide denne uken. Elevene gisper av
begeistring når Heitkøtter Bratlie viser dem sine
avanserte hip-hop-trinn på scenen.
Blant musikalens skurker finner vi Dollar og
Pund som har tjent seg rike på olje og gass. De
er opptatt av penger og vakre kvinner framfor
klima og miljø. En reporter fra NRK intervjuer
professor Tran som forklarer – eller bortforklarer
– klimakvoter og olje- og gassutslipp.
– Elevene må jobbe med begrepene i forkant,
særlig de yngste, sier Østnes Eggum.
Rektor og lærere med
Barnas klimakonferanse er en musikal for og
med barn der temaet er miljøvern og energiforbruk og hva den enkelte selv kan bidra med.
Ideen er at skolene i forkant skal få læremidler
med manus, CD og instruksjons-DVD, samt oppgaver til for- og etterarbeid i samfunnsfag, norsk,
naturfag, matematikk, musikk, kroppsøving og
livssynsfaget. Lærere og elever ved Eide skole testet ut en tidlig versjon av læremiddelpakken.
– Vi har jobbet med miljø i ulike fag hele
uken, og vi skal fortsette etter musikalen. Selv
om vi har hatt kort tid, synes jeg gjennomføringen gikk bra, sier kontaktlærer og kulturildsjel
Sølvi Kleiva Ugland. Hun har satt opp musikal
med elever før.
– Vi har gjort noen endringer i manus. Det var
viktig å ha passende oppgaver til alle 60 elever,
sier Kleiva Ugland, og får støtte av prosjektansvarlig ved skolen, Eirik Haakestad.
Kleiva Ugland var også stadig å se i garderoben, der hun var med på å passe på at alle elever
fikk på seg rett kostyme til rett tid og at de hadde
tekst og roller klart for seg.
Venstreordfører Hans Antonsen var begeistret over forestillingen og delte ut roser til deltakerne på slutten av forestillingen. Ordføreren
fikk i 2010 kommunestyret i Grimstad til å vedta
skjerpede klimakrav. Det førte til applaus fra deltakerne i «Barnas klimakonferanse».
[email protected]
Har du et tips ...
... som du vil dele med andre?
send det til [email protected].
Merk e-posten «Mitt tips».
21
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
reportasje.
– Vil lage «næringsliv
Næringslivet i Rogaland hjelper skolen med yrkesveiledningen. På Statoil får elever fra fem videregående skoler ta prøver av blåskjell.
TeksT og foTo: Sonja Holterman
> – Noen som vil prøve? Forsker Sjur Vingen
fra Iris (International research institute of Stavanger), ser på elevene rundt seg.
Sanne Risbakk rekker opp hånda. Hun får en
sprøyte og et blåskjell i hendene.
Iris overvåker det marine miljøet ved å spørre
dem som bor der. Denne gangen et blåskjell.
Sanne åpner skjellet så vidt med et verktøy,
stikker sprøyta inn og trekker den opp. Innholdet helles i et lite reagensrør. En prøve som kan
fortelle hvordan blåskjellet har det.
Elevene fra videregående skoler i Stavanger og Sola får praktisk yrkesveiledning denne
sanne Risbakk tar prøve av et blåskjell. forsker sjur Vingen fra forskningsbedriften IRIs Biomiljø overvåker arbeidet.
22
vets skolesekk»
dagen. Statoil er vert, men Force og Rogaland
fylkeskommune er arrangører. Force står for
Forum for reservoir characterization, reservoir
engineering and exploration technology cooperation.
– Er ikke yrkesveiledning egentlig en oppgave for
skolen?
– Skolene har ikke nok tid til yrkesveiledning. Det er det ene. Det andre er at den ofte
kommer for sent, sier Ute Schneider Lynghjem.
Hun er karrièreveileder i opplæringsavdelingen
i fylket.
Elevene går første året på videregående skole
og det er nå de skal velge retning. Etter denne
dagen håper arrangørene at flere velger fysikk,
kjemi, biologi, matematikk, geofag, teknologi og
forskningslære.
– Vi knytter yrkene til de enkelte fagene, slik
at det blir tydeligere for elevene hva de faktisk
kan bli hvis de velger matematikk, sier Lynghjem.
Elevene blir ønsket velkommen av unge
yrkesutøvere som alle har valgt realfag. Disse
er i arbeid hos IVAR (vann-, avløps- og renovasjonsselskap), Seadrill (boreentreprenørselskap),
Statoil, IRIS og andre steder der de bruker realfagene fra videregående skole.
Men målet er ikke å få alle inn på realfag.
– Vi vil tenne en gnist hos dem som kunne
tenke seg en av disse jobbene, men som ikke
hadde trodd de var realfagtypen, sier Lynghjem.
Drømmer du om å bli
Michelle skjæveland (t.v.) og Marit. g. Tindeland holder en vannprøve som er renset hos
IVAR, et vann-, avløps- og renovasjonsselskap.
Hun ønsker et lignende opplegg for språk og
samfunnsfag.
– Vi vil lage «Næringslivets skolesekk», slik
som vi har den kulturelle skolesekken (nasjonal
satsning der målet er å gi elever kulturelle opplevelser, red. anm.).
Makt til å velge
Force er et samarbeidsforum for olje- og gassselskap og -myndigheter i Norge. Deres mål med
samarbeidet med skolen er klart.
> – Næringslivet har behov for folk med realfag.
Nå vil elevene forhåpentlig bli inspirert til å se
hva de kan bli, sier Kjell Sigve Lervik, leder i
Force. Han mener det har vært for lite søkelys
på jobbmuligheter.
– Det er motiverende å se hvilke fag og yrker
det er behov for. Det var ingen som sa til meg
at dersom jeg valgte realfag, kunne jeg bli geolog og oppleve så masse spennende. Det vil vi
gjerne fortelle disse elevene, sier Lervik.
Samarbeidet kalles Ring, og står for realfag,
inspirasjon, næringsliv og glede.
– Vi har flere stasjoner rundt på bygget hvor
ulike firma viser hva de jobber med. Vi håper
elevene får se at det er en sammenheng mellom
kompetansemålene i ulike realfag og aktivite-
tene i næringslivet, sier karrièreveileder i Rogaland Ute Schneider.
I Rogaland har om lag 830 elever valgt realfaglig fordypning andre året på videregående skole.
Ring planlegger å lage et lignende tilbud til
disse elevene også.
– Det er viktig for næringslivet å komme på
banen tidligere enn vi har gjort. I dag er det mest
vanlig at bedrifter besøker universitetene for å
rekruttere studenter derfra. Men ved å begynne
allerede på videregående kan vi få flere gjennom
disse tre årene, og over til realfagstudier, sier
Lynghjem.
På stasjon 3 står Sanna og smiler. Om hun
ikke velger realfag, har hun i alle fall hatt en
fin dag.
– Dette var kjempekjekt, sier hun.
fransklærer?
Årskurs i fransk for lærere og lærerstudenter ved Universitetet i Caen byr på
en unik kombinasjon av språk, litteratur
og kulturkunnskap i landet der språket
blir snakket.
Studiet passer ypperlig for lærere som
søker nye utfordringer – kanskje kan
familien bli med?
For studenter er det en perfekt måte å
lære seg språket, og få undervisningskompetanse på kjøpet. Søkerne må ha
C-språk eller tilsvarende, og generell
studiekompetanse.
Studiet tilbys av Universitetet i Oslo, gir
60 studiepoeng og inkluderer fagdidaktikk som gir undervisningskompetanse.
Årskurset er godkjent av Lånekassen.
Mer informasjon finner du på
www.studeriutlandet.no/frankrike
Søknadsfrist 8. april 2011
[email protected]
23
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
portrettet.
Hvem: Klausine Røtnes (61)
Yrke: Forlagsmedarbeider.
Bakgrunn: Hovedfag i
førskolepedagogikk.
Aktuell: Har avslutta 24 år som
redaktør av Barnehagefolk.
Observerer
alvoret
– Når jeg kravler rundt med kameraet midt i
leken, er det alvoret som fester seg. Barn i lek er
barn i stort alvor, sier Klausine Røtnes.
TeksT: Kirsten Ropeid
FoTo: Tom-Egil Jensen
> I en leder i bladet Barnehagefolk i 2001 skreiv
redaktør Klausine Røtnes at å observere andre, er
også å observere oss selv.
– Jeg blir bare mer og mer interessert i å
observere barn; av å prøve å fange inn hvordan
de leker, hva de sier og hva de er opptatt av. Og
med kameraet ser jeg med nye øyne. Da ser jeg
alvoret, sier hun.
Hun har nå slutta etter 20 år som redaktør
for bladet med mottoet at det skal være av førskolelærere for førskolelærere. Snaut fire tusen
abonnenter søker inspirasjon i bladet fire ganger i året. Fortsatt arbeider hun med utgivelser
av bøker for forlaget Pedagogisk forum, og hun
fotograferer for Barnehagefolk.
24
– Ja, Jeg sier det sånn. Jeg fotograferer, jeg er
ikke fotograf, sier hun.
Utdannings fotograf har sittet fascinert i
sofaen som Klausine Røtnes’ sjømannsfar hadde
med seg hjem en gang på femtitallet. Vi er i en
gammel villa på Blindern, rett ved Universitetet
i Oslo.
– Et praktisk sted å bo for et ektepar uten sertifikat, sier husfruen.
Fotografen har beundra den vakre stua med
gamle, tidløse møbler og moderne kunst, og han
har fulgt vintersola som raust stråler inn fra tre
kanter. Nå er lysstråler og skygger der han vil ha
dem, og han griper kameraet. Klausine Røtnes
synes åpenbart det er moro å jobbe på andre sida
av linsa.
– En kunstner skal ha sagt at et portrett er
et bilde der det alltid er noe galt med munnen,
bemerker hun likevel tørt når vi er tilbake i intervjuet. Det er tid for streng saklighet:
– Hvorfor har det vært viktig alltid å understreke
at Barnehagefolk ikke bare er for, men også av førskolelærere?
– Fordi det er førskolelærernes ansvar hvordan ting gjøres i barnehagen. Det er vår særegne
oppgave å utforme barnehagene i Norge. For å
gjøre det må vi kunne snakke med hverandre,
formulere oss, ta stilling, diskutere og kritisere.
Det holder ikke å sitte på personalmøter og
mumle i halve setninger.
– Men har bladets, kan vi kalle det innadvendte
holdning, gitt dere posisjon til å delta i den offentlige
debatten om innholdet i barnehagen?
– Der har ikke Barnehagefolk vært gode nok.
Jeg har ment at det fikk først Norsk Lærerlag
– Her er jeg, sier klausine Røtnes seiersstolt. Men for å komme dit har hun sliten og redd gravd
hagen rundt.
og nå Utdanningsforbundet ta seg av. Den nye
redaktøren er flinkere til å knytte an til den politiske debatten enn det jeg var, og jeg håper hun
lykkes.
– Nå diskuteres intenst måling og kartlegging av
barnehagebarns mestringsnivå. Framstår førskolelærerne gjennom Barnehagefolk som autoriteter i den
diskusjonen?
– Nei, vi har ikke vært flinke nok i argumentasjonen. Politikerne får ikke nok motstand. Og
får politikerne gjennomslag for omfattende krav
om kartlegginga, har vi førskolelærere svikta vårt
ansvar. Kartlegging kan endre våre tanker om hva
barnehager skal være på måter som vi ikke kan
akseptere, sier hun, og fortsetter:
– Vi har mange gode barnehager i Norge som
raskt kan bli dårlige, og mange dårlige med gode
muligheter til å bli bedre. Helt sentralt for å verne
og heve kvaliteten er vår vilje og evne til sterk
faglig debatt og til å se på vår egen faggruppe
med sterkt kritisk blikk. Vi skal være glade for at
mange mener mye om barnehager. Og vi skal ta
imot kravet om åpenhet og vilje til å ta kritikk.
Men vi kan ikke svikte vårt ansvar for hvordan
ting skal gjøres.
Og så legger hun til at noe som har gjort debatten
vanskelig, er at førskolelærerne har vært så få.
Klausine Røtnes blei sjøl én av de to første kommunalt ansatte førskolelærerne i Tromsø kommune da hun flytta dit sammen med mannen sin.
Det var da hun begynte å bygge opp sitt enorme>
spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:
Noe om barnehagens
kulturformidling.
– Barn må få oppleve kunst og
kultur i barnehagen. Personalet
må bidra gjennom estetiske fag
og bruk av lokal kulturhistorie
Jeg ønsker også flere tilbud til
barnehagene etter mønster av
den kulturelle skolesekken, og en
større bevissthet om barnehagen
når lokale kulturinstitusjoner lager
utstillinger og forestillinger. Møte
mellom kunstnere og barn får øyne
til å funkle.
25
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
portrettet.
kontaktnett av førskolelærere landet rundt, som
hun siden profitterte på som redaktør.
– Jeg begynte å holde foredrag. Vi måtte jo
fortelle om hva barnehage var, i Tromsø og i kommunene rundt, forteller hun.
Etter at hun og mannen flytta til Oslo, fortsatte
hun med kurs og foredrag for og om barnehage
ved siden av styrerjobben, før hun i 1987 starta
på hovedfag i barnehagepedagogikk. Derfra
gikk veien, via noen korte omveier, til Barnehagefolk.
Men det er ikke bare som førskolelærer hun
har tilhørt ei lita gruppe:
– Ifølge Statistisk sentralbyrå er det fem i
Norge som heter Klausine! En er elleve år gammel. En tidligere nabo kom og spurte om det var
greit å kalle sin yngste datter det. Også fikk jeg
være fadder. De tre andre tror jeg bor, eller som
meg, har røtter i Vesterålen, forteller hun.
Det var oldefar som meinte den nyfødte pia
burde hete Klausine, etter oldemor som nettopp
var død.
– Han passet meg de første åra, i onner og
slikt når de andre var opptatt. Trilla jeg om kull
dro han meg opp med håndtaket på stokken.
Når vi senere kom på besøk fra Oslo, i somre
og gjerne i jula, spurte jeg ham om slikt som jeg
syntes var rart og underlig, og ofte fikk jeg svaret
at «Nei du, Klausine, det er like umulig som å
gå på månen.» Men da jeg var 18 år, så gjorde
astronautene det, smiler hun.
Da Klausine var tre år, flytta familien fra Vik i
Vesterålen til Oslo, og hun kom i barnehage for
første gang.
– Jeg tror mor sendte meg dit mest for at jeg
skulle treffe voksne, for hun kjente jo ingen i
Oslo, og far var på sjøen. Men jeg husker hvor
fantastisk jeg syntes det var med dokkestellebord,
piano, malerstaffelier og alt jeg nå skjønner en
skikkelig Fröbel-pedagogikk krevde, minnes
hun.
Det var nesten like fantastisk å begynne på
førskolelærerutdanning på Barnevernsakademiet
i Oslo.
– Lærerne der var kvinner jeg aldri hadde
møtt maken til. Kvinner med egne karrièrer, og
med fagforeningsengasjement. De lærte meg
dessuten et nytt ord: dysleksi. Det gjorde at jeg
for første gang i livet trivdes på skolen og fikk en
forklaring på alle vanskene jeg hadde hatt. Kvinnene sendte meg til utredning, slik at jeg fikk et
navn på problemene og spesiell tilrettelegging,
forteller hun.
Samtidig fikk studenten ny motivasjon til å ta
tak i problemene:
– Jeg måtte jo lese høyt for barna i barnehagen! Så det var bare å øve. Jeg leste høyt for
mannen min, og jeg skrev, og når han syntes jeg
hadde vært flink nok, gikk vi på kino.
oldefar og to år gamle klausine. Han ville at
hun skulle hete etter oldemor.
klausine er tre og et halvt år. Hun har flytta
til oslo for første gang og går tur med far og
lillesøster.
– Det er ikke mange redaktører med dysleksi.
– Det er ikke mange redaktører som har skrevet så lite som meg heller. Jeg har stort sett fått
andre til å skrive. Også tenkte jeg ut hva slags
bilder jeg trengte, og diskuterte motiv og fotovalg
med fotografene, sier hun.
daritet står sentralt i den nye formålsparagrafen
for barnehagene. Det fryder meg, for det er helt
i tråd med førskolelærernes tradisjon. Vi sitter
på toppen av fleskeberget og må lære å dele. En
solidaritetsgruppe drevet av førskolelærere i Tønsberg har bygd to barnehager i Nicaragua, og den
tredje er under oppføring. Det har også overbevist
meg om at det nytter å hjelpe, sier hun.
Men det var ikke det som fikk henne til å ta opp
kameraet sjøl. Grunnen var den samme som nå
får henne til å løfte armene over hodet som en
idrettsutøver på målstreken og seiersglad utbryter: «Her er jeg». Da hun for 11 år siden fylte
femti, burde det vært et jubileum med swung.
Hun hadde vært kreftfri i fem år og trengte ikke
frykte tilbakefall. Likevel var hun sliten og redd
og gravde rundt i hagen etter svar på spørsmålet:
Går det an for en femtiåring å lære noe nytt? Og
en dag satt hun på fly til Italia og fotokurs med
Morten Krogvold og leste bruksanvisninga til det
digre, nyinnkjøpte speilreflekskameraet.
– Jeg følte meg veldig modig, smiler hun. Hun
erfarte at det absolutt gikk an både å lære noe
nytt og begeistres av noe nytt etter femti. I 2008
tok hun fri fra jobben et halvt år og gikk på Nordic School of Photography. Året etter holdt hun
fotoutstilling med bilder fra barnehagen under
kunstfagkonferansen ved Høgskolen i Bergen.
Ikke bare norske barn er fanga opp av linsa til
Klausine Røtnes.
– Siden 2005 har jeg vært tre ganger i Nicaragua. Førskolelærerutdanninga ved Høgskolen
i Vestfold har praksisopplæring der, og Tønsberg
kommune er med i et fredskorpsprosjekt rettet
mot barnehagene. Dette opptar meg sterkt. Soli-
«Det er vår særegne oppgave
å utforme barnehagene i Norge.»
26
Den første store utenlandsreisa hadde Klausine
Røtnes mens hun fortsatt jobba i Keyserløkka
barnehage i Oslo. Oppdraget var å være med og
evaluere et prosjekt Norad hadde i India om småbarnspedagogikk- og helse.
– Jeg var skremt, for hvordan kunne jeg vurdere hva de gjorde i en så fremmed kultur? Men
jeg ble rista grundig på plass, med krav om å forstå at det var viktig for dem å snakke med noen
som tenkte fullstendig annerledes. Jeg har erfart
at en vei til kontakt over kulturskiller er barn: Vis
bilder av egne barn, det har fungert som døråpner for meg i Afrika, Latin-Amerika og India.
Fra India hadde Klausine Røtnes med seg
vakre og pussige saker og mange fortellinger til
bruk i barnehagen.
– Mamma, i dag har vi nesten vært i India,
forkynte ei glad jente ved hentetid.
– Da visste jeg at jeg hadde lyktes. Det hadde
vært godt for et barn å møte meg, avslutter hun
historien.
Og mens sola, som hele tida har lyst nådig
over oss gjennom sørvinduene, nå har smøget
seg fram til vestvinduet, kommer Klausine Røtnes med avslutningsreplikken:
– I barnehagen har vi stor frihet. Jeg orker
ikke tenke på barnehagen med begrensninger.
Grip friheten, lag god pedagogikk!
[email protected]
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
reportasje.
Viste solheim elv og fisk
Miljøvernminister Erik Solheim var invitert til laksetrappene i Lysakerelva i slutten av januar. Elever ved Sollerudstranda skole i Oslo
fortalte og viste hvordan skolen forvalter elva og kultiverer laks og
ørret.
TeksT og foTo: Marianne Ruud
> Sola skinte fra skyfri himmel da seks elever
og to lærere, Rune Sæthren og Kristin Bærøe,
tok imot miljøvernministeren. De kunne fortelle
at laksetrappene ble bygget av Sollerudstranda
skole og Lysakerbyen næringsvel for 20 år siden.
Siden da har elva vært adoptert av skolen og
elevene.
– Vi tenkte å markere jubileet med et besøk
av statsråden og ble glade da han takket ja. Vi er
dessuten stolte av at vi i i forrige sesong kunne
feire fangstrekord av laks og sjøørret, 100 kilo
laks og ørret, forteller Sæthren til Utdanning.
Skolen bevokter bestanden i grenseelva mellom Oslo og Bærum nøye. De selger også fiskekort. I fjor ble det solgt 55.
– Alle som fisker, må levere fangstrapport
til skolen. Slik kontrollerer vi bestanden, sier
Sæthren. Sesongen varer 1. juli–30. september.
Vinterlandskap
Siden laksetrappene er dekket av snø og is,
fikk statsråden se bilder av stedet sommerstid.
Elevene hadde også med seg fangstbilder. På
spørsmål fra elev Abid Hussain om hva miljøog utviklingsministeren synes om at en skole
forvalter en lakseførende elv, svarte Solheim at
han synes det er flott.
– At elever slik får en nær tilknytning til
naturen og kunnskaper om den, er bra. Og det
virker som om dere gjør dette på en god måte,
sa statsråden.
– Har statsråden hørt om andre skoler som
forvalter en elv?
– Nei. Det må være ekstra spesielt å være
alene om et slikt prosjekt i verden.
– Hvilket forhold har ministeren til Lysakerelva? ville Hussain vite.
– Jeg har ikke så mye forhold til denne elva.
Jeg har vokst opp ved Akerselva og har gått
mange turer langs den. Men nå som dere har
fortalt meg om en flott merket tursti fra Bogstadvannet og hit til Sollerudstranda, har jeg lyst
til å ta med meg mine to yngste barn og utforske
området nærmere til sommeren, sa Solheim.
på kaia. Fem minutters gange fra kaia ligger
skolens hovedbygning, som huser kontorer,
elevdrevet kantine og noen klasserom. Skolen
eier også en murvilla ved sjøen. I sjøbua har
elevene akvarier i første etasje og klasserom i
andre.
– Dette er leppefisk, forklarer Hussain.
Lærer Rune Sæthren legger til at leppefisken
brukes til å bekjempe lakselus. Slik kan man
blant annet redusere bruken av antibiotika i
oppdrettsnæringen.
Solheim bøyer seg interessert ned og tar leppefisken samt en større fisk nærmere i øyesyn:
– Spiser ikke den store fisken de små?
– Det skjer av og til. Derfor har vi fôret den
ekstra godt i det siste. Da lar den være, forklarer
lærer Kristin Bærøe.
– I år var det et stort overskudd av hannfisk i
elva, så vi fikk ikke satt ut så mye lakseyngel som
vi pleier. Tidligere har vi satt ut rundt 20.000
yngel, sier Sæthren til Utdanning.
Elev Maria Hovind spurte Solheim om han
mener elva er godt nok vernet.
– Den er vernet mot kraftutbygging. Samtidig
må vi kontrollere at det ikke slippes ut kloakk,
eller lekker giftige stoffer fra industribedrifter.
Solheim fikk boka «Blågrønn hovedstad –
jubel og gråt for Oslos elver og bekker», som er
gitt ut av Oslo Elveforum.
– Jeg er jo egentlig mest glad i rødgrønn. Men
jeg er glad for boka og skal lese den, sa han.
Yrkesrettet
Sollerudstranda skole er et praktisk og yrkesrettet alternativ for ungdom som fortrinnsvis kommer fra 9. eller 10. trinn i Oslo.
– Tilbudet er populært, og vi har som regel
ventelister. For tiden har vi rundt 80 elever. Vår
gruppe heter «Naturbruk» og har seks elever.
Vi bruker to dager i uka til praktisk arbeid. Da
har vi særlig fokus på den lakseførende delen av
elva. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet integreres i det praktiske arbeidet. Vi setter ruser,
har elektrisk fiskeapparat, driver overvåkning av
elva og holder øye med laksetrappa i tillegg til å
selge fiskekort, forklarer Sæthren. Han legger
til at skolen får overdratt forvaltningsansvaret
fra Lysakerbyens næringsvel, som eier elva, i
femårskontrakter.
Skolen holder til ved Lysakerfjorden, og
disponerer et stort område med strandlinje og
brygger, opplagsplass for båter og gamle og nye
hus og verksteder.
– Vi har også en gammel treskute som vi drar
på kortere og lengre turer med vår og høst, forklarer Sæthren og viser oss skuta.
Skolen holder også kurs for lærere og elever
og har dessuten tre underavdelinger: Maridalsprosjektet på Vaggestein gård i Maridalen,
Nordmarka skole på Bjørnholt i Nordmarka og
motorsenteret MASH på Haugenstua, alle tre
selvstendige enheter med tilbud til ungdomsskoleelever.
[email protected]
Akvarier og leppefisk
Etter besøket ved laksetrappa fikk Solheim bli
med ned til elveutløpet. Der holder de seks elevene på «Naturbruk» til i en av skolens sjøbuer
Miljøvernminister erik solheim fikk se laksetrappa og høre om skolens arbeid. Her i samtale med
lærer kristin Bærøe.
27
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
reportasje.
gjør løftene
færre og
lettere
Tunge løft og feilbelastninger gir barnehageansatte skader. Volden
barnehage i Bodø tilhører mindretallet av barnehagene som jobber
systematisk med å unngå det.
TeksT og foTo: Birgit Røe Mathisen
> Når Christian Ellingsen går opp på påkledningsbenken når uteklærne skal på, slipper
Ann-Hilde Hansen å bøye seg og gjøre tunge
løft.
– Sånn, Christian, nå kan du komme opp
på benken.
Styrer Ann-Hilde Hansen i Volden barnehage i Bodø har satt seg godt til rette og kan
hjelpe gutten på med utedressen uten vonde
stillinger og tunge løft. Siden 2008 har barnehagen jobbet systematisk med helse, miljø og
sikkerhet (HMS), og er opptatt både av forebygging og gode hjelpemidler. Men den er én av
få. Ifølge en kartlegging Arbeidstilsynet gjorde
i 660 norske barnehager i 2010, er det to av tre
barnehager som ikke arbeider systematisk med
å forebygge muskel- og skjelettplager.
– Barnehagene har gode systemer for å
ivareta ungene, og de jobber grundig med
årsplaner og pedagogikk. Men forebygging og
systematisk arbeid for de ansatte helse skorter
det derimot på. Hjelpemidler som kan redusere
antallet løft, er viktige, likeledes langsiktig forebyggende arbeid, sier Ann Charlott Lamark i
Arbeidstilsynet Nord-Norge.
Gode hjelpemidler og forebygging
Volden barnehage i Bodø er et positivt unntak
Fakta.
fra det store bildet. Barnehagen ble IA-bedrift
(inkluderende arbeidsliv) i 2008, og siden det
har de ansatte jobbet systematisk med helse,
miljø og sikkerhet. De begynte med å kartlegge
hvilke situasjoner de ansatte syns var belastende
og søkte støtte til hjelpemidler.
– Kom, Sigrid Marie, så skal du få ny bleie,
sier Janny Andreassen.
På stellerommet står et justerbart stellebord
som hun senker helt ned, slik at Sigrid Marie
selv kravler opp på det. Så heiser hun bordet
i riktig arbeidshøyde. Ute på avdelingen sitter
Lill-Merethe Sveggen på golvet med Tobias
Beiermann på fanget. Men i stedet for å sitte
rett på golvet, har hun plassert seg i en spesiell
vippestol, som gir støtte for ryggen. I garderobene står påkledningsbenk og skoknekter, og
dessuten stiger som festes på vognene, slik at
ungene selv kan kravle opp i vogna når de skal
ha formiddagsluren.
Sveggen og Hansen mener det er viktig å ha
hjelpemidler tilgjengelig når de ansatte trenger dem. Likevel advarer de mot for sterk tro
på hjelpemidler alene, og de mener helheten
er avgjørende.
– Fysisk aktivitet, et generelt godt arbeidsmiljø og ikke minst romslighet der de ansatte
kan komme på jobb, selv om man har vondt
i ryggen og slippe de tyngste takene, er vel så
viktig, understreker Hansen. Derfor har Volden
Muskel- og skjelettplager
> Årsaker til muskel- og skjelettplager er sammensatte, og kan være både uheldige
arbeidsstillinger, feil løfteteknikk, ensformige bevegelse, mangel på tilrettelegging,
psykososiale forhold, stress og andre påkjenninger.
«føre var»: Arbeidstilsynet gjennomfører en nasjonal tilsynskampanje i 2010 og 2011
med særlig fokus på forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager innafor en rekke bransjer, deriblant barnehagene.
Kilde: Arbeidstilsynet
28
barnehage også jobbet med å stimulere ansatte
til å trene og være fysisk aktive, og barnehagen
har jobbet med det sosiale miljøet.
– Merker dere effekt på sykefraværet?
– I fjor hadde vi det laveste sykefraværet
noensinne. Men det blir for enkelt å si at det
kun skyldes dette arbeidet alene. Men generelt
tror jeg at sykefraværet hadde vært enda høyere hvis vi ikke hadde drevet systematisk HMSarbeid, sier hun.
Verst i distriktene
Arbeidstilsynets kartlegging viser at det er store
forskjeller mellom by og land, og tilstanden er
verst i distriktene.
– Mange barnehageansatte i distriktene følte
seg glemt, og ofte ble det for tungvint og dyrt
for arbeidsgiver å sende dem på kurs. I disse
barnehagene hadde man også jobbet betraktelig
mindre med tilrettelegging, sier Ann-Charlott
Lamark i Arbeidstilsynet.
Men selv om det sto dårlig til i mange barnehager, mener hun at det skjedde forbedringer i
løpet av fjoråret.
– Da vi besøkte de siste barnehagene i
kan virke
motsatt
Tiltak mot løft virker ikke etter hensikten, advarer bedriftslege Jorunn
Simarud Stabell.
> – Nyere forskning viser at hjelpemidler og tiltak for å redusere
antall løft ikke har noe for seg.
Tvert imot kan det virke mot sin
hensikt, fordi man tror man kan
skade ryggen hvis man løfter uten
å tenke seg om, sier bedriftslege
Jorunn Simarud Stabell ved PBL
bedriftshelsetjeneste.
– Barnehagene bør kartlegge
risikofaktorene og sette inn målrettede tiltak. For de fleste er det
støy, tidspress og følelse av stress.
Støynivået i mange barnehager er høyt, for mange er det en
stressfaktor som kan utløse muskelspenninger i nakke og skuldre.
Støyforebyggende tiltak vil være
viktig, sier hun.
Helhetlig fokus, psykososialt
arbeidsmiljø og støtte fra ledelse
Når Christian ellingsen går opp
på påkledningsbenken, kan AnnHilde Hansen hjelpe ham på med
tøyet uten å belaste ryggen med
vonde stillinger.
og kolleger er ifølge henne viktige
forebyggingsfaktorer.
Lingit
sigrid Marie stokland kravler selv
opp på stellebordet etter at Janny
Andreassen har senket det ned.
Dermed sparer hun ryggen for et
løft.
Det handler om å kunne lese og skrive…
desember, så det langt bedre ut enn
i januar, sier hun.
…når andre leser og skriver. Om å forstå en tekst. Om å formidle det man
kan. Om ikke å bli fratatt undervisning. Nær tjue prosent av elevene i norsk
skole har lese- og skrivevansker. Rundt fem prosent av disse har dysleksi. Og
alle har krav på tilpasset opplæring.
Ut fra permen
Bevissthet er et viktig stikkord,
ifølge verneombud Lill-Merethe
Sveggen.
– Mange forbinder HMS med
kjedelig plikt, noe det står om i
en perm i hylla. Få HMS ned av
hylla og ut på avdelingene! Da er
det veldig spennende å jobbe med,
sier hun.
– Forebygging og kontinuerlig
fokus er avgjørende, ikke tro at
HMS-arbeid er noe man gjør ferdig en gang for alle, sier Ann-Hilde
Hansen.
Lingdys, Lingright og Lingspeak gir fullverdig lese- og skrivestøtte til lese- og
skrivesvake. Programmene er enkle å lære og enkle å bruke, og kan forandre
hverdagen fra et slit til et smil for eleven, læreren og hjemmet.
NAV Hjelpemiddelsentral gir støtte til programmene for elever med diagnosen
dysleksi, og lisensene kan installeres på pc-er som eleven benytter i det daglige.
Ta kontakt på [email protected] om du vil vite fremgangsmåten for NAV-søknad.
For elever med lese- og skrivevansker, men ikke diagnosen dysleksi, kan
skolelisenser bestilles på [email protected]
www.lingit.no
– spesielle bæreseler gjør at det
er lettere for ansatte i barnehagen
å unngå belastninger når man
bærer rundt på de minste barna,
sier Lill-Merethe sveggen, med
Tobias Beiermann på hofta.
LingitSkolepakke
– en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker
29
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
fotoreportasje.
foto: Leif Arne Holme/tekst: Liv Skjelbred
skole med mangfold og bredde
> Verdal videregående skole i Nord-Trøndelag tilbyr hele ni programområder. Her ser vi noen av helse- og sosialfagelevene. Håvard Brønstad
Pedersen er blid pasient mens (fra v.) Monica Kjeøy og Kristina Haugen
måler blodtrykket hans. Videregående trinn 1 helse- og sosialfag gir et
vell av valgmuligheter. På trinn 2 kan elevene velge ambulansefag, barne-
30
og ungdomsarbeiderfag, fotterapi og ortopediteknikk, helsearbeiderfag,
tannhelsesekretær og helsesekretær. Andretrinnselevene får også én eller
to uker av opplæringen på Frambu, en institusjon for barn og unge med
sjeldne funksjonshemninger i Ski kommune i Akershus.
Dyrker foto og teater
> På videregående trinn 2 og 3 valgfritt programområde ved studieforberedende med formgivningsfag kan elevene velge foto og trykk. Mathias
Hallem øver seg på portrettfotografering av Gry Elise Svartås mens Vegard
Holm justerer lyset. Dette faget tilbys vekselvis annethvert år med scenografi og kostyme. Fra neste år vil skolen i tillegg tilby teaterfag over tre år.
De teaterinteresserte elevene har senere muligheten til å søke teaterstudiet
ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Slik sikres rekrutteringen av skuespillere til Verdal teaterlag.
31
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
fotoreportasje.
trøndersk tæl
> Idrettsfag kombinerer idrett med studieforberedende. For første gang i år
har seks idrettselever valgt håndball som spisset toppidrett. Foran t. v. Tina
Jeanette Gylland, midt på bildet Hege Løken og Karoline Aakerhus, foran til
høyre Alexandra Skorobogataia og Trine Tustrup. I rød trøye til høyre Guro
Rolseth. De trener i Verdalshallen sammen med idrettselevene. Dette er et
fireårig løp spesielt rettet mot de beste håndballspillerne. For å komme inn
32
må elevene ha attest fra regionalt landslagsmiljø på at de er gode nok. De
får spesiell oppfølging både fra skolen og Levanger håndballklubb. Islendingen Agust Johannsson, trener for elitedivisjonslaget i Levanger, trener også
håndballelevene. Tilbudet er det nordligste i spisset toppidrett håndball i
Norge. Målet er å utvikle en prestasjonskultur i samarbeid med Levanger
Håndballklubb, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Olympiatoppen.
Teknologene
> Elever ved Industriteknologi som er det andre året ved programområde
Teknikk og industriell produksjon (TIP). Her lager elevene skrustikke ved
fresemaskinen. Fra venstre Kim Peder Rikter, Mathias Kang Johansen og
Jim Roger Hohjem, alle andretrinnselever.
Kurset er veien fram til fagbrev eller studiekompetanse som trengs
for å søke til høgskole eller universitet. TIP gir også grunnutdanning for
en lang rekke håndverksfag. Denne utdanningen kvalifiserer for arbeid
innen teknisk industri, skipsfartsindustri, tekoindustri, kjemisk prosessindustri og oljebransjen. Videregående trinn 2 industriteknologi leder til
over 20 yrker.
33
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
«langskudd»
> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi
i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår
ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og
nikker det pent inn.
Barnehagens århundre – nå eller aldri?
> Førskolelæreren satt med lommetørkleet klart
under resten av kurset etter lunsj. Rett som det
var, måtte hun opp i øyekroken med det. Det
hadde hendt noe i pausen. Vi hadde nemlig sagt
at vi gjerne ville ha kontakt med dem som hadde
vært bekymret for «Reidar» og «Lise» da de var
i barnehagen deres for 20–25 år siden, og at de
selv hadde blitt så lenge på samme sted at de så
at de fikk rett i sin bekymring. Det hadde ikke
gått bra for verken «Reidar» eller «Lise».
To fra samme barnehage hadde kommet til oss
i denne pausen. De fortalte om alle signalene
de hadde fått, og om gutten på 27 som nå satt
i fengsel på grunn av salg av narkotika. Det var
en lang, trist historie hvor problemer gikk som
en rød tråd fra barnehagen til skole til stoff og
til politi, inkludert to nær døden overdoser. Da
sier den ene: «Vi visste jo allerede at det kom
til å gå nedenom og hjem.» Da sier den andre,
hun som vi nå ser gråter, «hjem og nedenom.»
Hvorfor gråter hun? Hun gråter fordi hun var
glad i gutten fra første stund, gjorde alt hun maktet i barnehagen, fikk en god relasjon til ham,
men aldri til dem der hjemme. Hun hadde ingen
handlingskompetanse for hva hun skulle gjøre
med problemenes opphav, selv om det handlet
om uakseptabel foreldrepraksis. Hadde det vært
i dag, ville hun meldt bekymring til barnevernet,
tror hun, men hun er likevel ikke helt sikker på
det. Hvorfor sa hun «hjem og nedenom?» Det
sa hun fordi de begge visste hvordan det var der
hjemme: Fyll, vold, baluba, krisesenter, nabokrangel med trusler, med mer. Egentlig hadde
de tenkt at det var allment kjent hvor ille det
var der hjemme. Det var bare det at slik tenkte
de andre instansene også, inkludert politi som
kom hjem og krisesenteret som ikke ville ha noe
med barnevernet å gjøre. Satt på spissen kan vi
si at det fungerte som en sammensvergelse for
å holde barnevernet uvitende.
Førskolelærerne dekker seg bak formuleringen:
«barnevernet måtte jo vite hvor galt det var?»
De har et lite spørsmålstegn etter, og de vet vel
like godt som oss andre at barnevernet ikke er
oppdagelsesreisende. De er totalt avhengige av
at vi tar vår del av vern av barn på alvor. Det er
mye å gråte over.
Men nå, i selveste år 2011, er det på tide at førskolelærerne tørker tårene og blir klare i blikket.
Blant de barna som i dag begynner i skolen, har
96 prosent vært i barnehage de siste to årene.
Tallet på ettåringer som begynner i barnehagen
er nærmere 80 prosent. Det vil si at majoriteten av nasjonens barn ses av fagpersoner fem
dager i uken, og hver eneste av disse fem dagene
bringes og hentes de av personer med omsorgsansvar for dem. Det er blant annet på denne
bakgrunn vi skriver «barnehagens århundre»
i overskriften.
Da barnemishandling og forsømmelse av barn
ble nyoppdaget i begynnelsen av 1960-tallet
av amerikanske barneleger, het alle de første
bøkene og programartiklene «behind closed
doors». Så sent som for fire år siden erklærte
en av våre aller fremste barneleger at vi bare
oppdaget en tiendedel av den groveste mishandlingen av barn nå, over i ett nytt hundreår.
Vi kunne utvide utsagnet ovenfor: bak lukkede
dører foran lukkede øyne Sånn kan vi ikke ha det.
Ettertiden kommer til å felle en sviende dom
over vår samtid. Vi tror dommen vil bli formulert som følger:
«Vi dømmer dere fordi dere hadde all kunnskapen og alle pengene, men dere klarte ikke å
komme de verst utsatte barna til unnsetning.»
Nå har barnehagen muligheter de aldri før har
hatt til å ta et hovedansvar for nasjonens barn.
Og vi vil minne om alvoret og mulighetene.
Alvoret finner dere allerede i den nye kunnskapen om barnehjernens vekst og utvikling. Den
nye retningsgiveren for alvoret er formulert som
den «bruksavhengige hjernen». Fra dag én av
babyens liv bygger erfaringene hjernen. Hver
time i barnets våkne dagtid de første leveårene
skjer det to hundre og femti tusen nye oppkoblinger hver eneste time. Det finnes ikke noe mer
biologisk enn erfaringer, sier de nye forskerne.
Da blir det helt avgjørende hvilke gode og byggende erfaringer barna får, og der er vi allerede
på offensiven. Mest avgjørende for de barna vi
Arkiv/ill.foto: Inger Stenvoll
her skriver om, blir det at de blir beskyttet mot
skadelige erfaringer som fører til varige mangler
og feilprogrammeringer av den bruksavhengige
babyhjernen. Der har vi til nå vært på defensiven.
For anledningen har vi laget begrepet «barnehjerne-vernet!» Egentlig dreier det seg om å
hindre eller redusere skadene fra uvær i familien under byggingen av det livslange prosjektet. Barndommen varer hele livet, fordi hjernen
varer hele livet. Der ligger både alvoret og mulighetene. Foran oss har vi barnehagens århundre
og en god begynnelse består i å lese, fra start
til mål, Brenna-utvalgets utredning 2010: «Forskertrang og lærelyst.» Den handler om barnehagens århundre.
«Egentlig hadde de
tenkt at det var allment
kjent hvor ille det var
der hjemme. Det var
bare det at slik tenkte
de andre instansene
også …»
«langskudd»
Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz
Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet
Senter for krisepsykologi i Bergen.
Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter
om Vold og Traumatisk Stress.
34
Signatur
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
aktuelt teater.
trude Øines og Dennis Storhøi har rollene som Åsa og den alkoholiserte faren i «Meg eier ingen». Foto: L.P. Lorentzen
Alkoholisme og kjærlighet
For en praktfull alkis Dennis Storhøi er! Hans
spill som aleinefar og herdemester på metallverket i svenske Västerås på syttitallet gir stor
opplevelse. Men det er ikke overskudd av opplevelser i forestillinga.
> Riksteatrets forestilling er en dramatisering
av Åsa Linderborgs svært sjølbiografiske roman
«Meg eier ingen». Der forteller hun om oppvekten fra hun var fire og foreldrene skilte seg.
Veslejenta blei igjen hos faren, en humørfylt,
fantasifull og klassebevist far som drakk. Til
slutt drikker han bare, det er ingenting mer
igjen i ham.
Blant gledene i forestillinga er så absolutt de
andre skuespillerne. Trude Øynes spiller Åsa fra
hun er fire år gammel og til hun er nærmere
førti. Øines er så sterk og nyansert i scenene
hun spiller sammen med andre at vi lett bærer
over med hennes mer oppstylta monologer.
Brit Elisabeth Haagensli leverer flere gode roller. Likevel overskygger hun seg sjøl med den
vesle perla som Sonja-Anita, den supervulgære
og godhjerta naboen. Bare hvordan hun klarer å
si ja takk til en dram uten å si det, er fantastisk.
Og her er flere skuespillere og enda flere roller,
og alle har gleder å by på.
Det er også morsomt hvordan film i bakgrun-
nen viser scener fra livet til de to, som far og datter på sykkel på vei til barnehagen, og far på vei
inn til fabrikken. Når dørene i leiligheten slås
opp, slår sveiseflammer fra fabrikken inn.
Men jeg skjønner alt sammen ganske kjapt.
Det vesle jenta elsker sin far tross alkoholforbruket, men kjærligheten blir vanskeligere og
vanskeligere, han drikker mer og mer, og hun
blir eldre og eldre. Til slutt bryter hun, opptar
kontakt igjen, men den gamle fortroligheten
kommer ikke tilbake. Scenene følger hverandre
uten annen dynamikk en den overordna som
ligger i akkurat denne sjablonmessige framstillinga. Jeg betrakter opptrinnene som kan være
sterke nok, men som ikke gir meg noen dypere
eller mer nyansert innsikt det som skjer. Langt
på veg holder selve teaterforma, forvalta ikke
minst av dyktige skuespillere, på oppmerksomheten. Men det holder ikke i to timer, som er
tida forestillinga tar. Et svært konkret eksempel
kan være scenen der faren får vite at dattera skal
ha barn. Den er grei nok, jeg skjønner følelsene
og får nesten klump i halsen. Men å vise oss at
alt gjentar seg på akkurat samme måte når Åsa
venter barn nummer to, det er unødvendig.
Siden teateret bygger på en sann historie, veit
vi allerede før vi setter oss i salen at det «går bra»
med Åsa. Hun tar doktorgrad i historie og får
arbeid i kulturredaksjonen i Aftonbladet. Den
fortvilte mora, spilt av Ingri Enger Damon, som
vi i første scene ser forlate mann og barn, blir
et høyt respektert riksdagsmedlem for Vänsterpartiet. Fortellinga er så fæl at dette på mange
måter er godt å vite. Men dermed er mye av
spenninga i handlinga borte, og forestillinga
sier oss lite om hvorfor det gikk bra. Alt i alt er
det rart at virkelig, levd liv kan ligge bak ei så
klisjéfylt framstilling.
Forestillinga er ei av tre denne våren som
Riksteatret har laga skolemateriell til.
Anmeldt av Kirsten Ropeid
> aktuelt teater
Meg eier ingen
Dramatisert av Emma Broström. Oversatt av
Hilde Hagerup. Regi/bearbeidelse Michaela
Granit. Scenografi og kostymedesign Karin
Lind. Lysdesign Chrisander Brun. Lyddesign
Gunnar Innvær. På scenen: Dennis Storhøi,
Trude Øines, Brit Elisabeth Haagensli, Ingri
Enger Damon, Stein Grønli, Linda Tørklep,
Yngve Berven og Kai Kenneth Hanson.
35
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
lett-side.
På skolebenken
Privat foto
Petit:
Av: Hilde Eskild
> lærer, forteller og forfatter
> Det var 103 av oss. Alle lærere.
Alle på kurs en hel dag. Lokalet
var for lite, og mange av oss måtte
sitte vondt i krokene og balansere
kaffekopper, penn og papir i fanget. Vi fikk bekreftet av arrangøren at – jo da! Dette var et helt
uegnet lokale, men det var gratis.
Foreleseren skulle bruke powerpoint hele dagen, og vi måtte bøye
nakken i en vond knekk, der vi satt
halvvegs bortvendt. Vi hadde ikke
fått utdelt program. Det tekniske
utstyret virket ikke før etter en
halv time. Vi ventet og tenkte at vi
kunne ha sovet en stund til.
En del av oss hadde gjort det.
Mange av oss kom for sent til
den forsinkede oppstarten. Vi
brukte lang tid på å roe oss. Satt
og småpratet og kommenterte og
fniste. Da foreleseren var i gang,
satt mange av oss og fiklet med
andre ting. Noen satt fordypet i et
strikketøy og klirret med pinnene.
«Vi brøt de aller fleste reglene elevene våre må
forholde seg til hver dag.»
av Jorunn Hanto-Haugse
Personalrommet
Vi tegnet og drodlet og lo nesten
lydløst. Vi hadde mobilene på
lydløst, men merket når de ringte.
Da listet vi oss ut. I første pausen
kjøpte vi brus og sjokolade og
knitret med papiret når forelesningen fortsatte. Ti minutters pause
ble til minst tjue, fordi vi somlet
så skrekkelig. Etter hvert sitte-lå vi
med skodde føtter på nabostolen.
36
Tilbakeblikk:
Men noen av oss var veldig
med! Vi pratet lenge når vi først
hadde fått ordet og hadde et stort
behov for å holde miniforedrag
om vår metodikk. Noen av oss
følte oss veldig flinke fordi vi fant
noe vi kunne kritisere høylydt til
enhver tid. Noen fulgte med, kom
med gode innspill og viste positiv
interesse hele tiden.
Da det ble foretatt et halvhjertet
forsøk på gruppearbeid en time før
slutt, så noen av oss muligheten til
å stikke av. Vi mumlet noen merkelige unnskyldninger ut i luften
og snek oss over til handlesenteret på andre siden av gata. En av
oss listet seg ut sammen med de
andre skulkerne med en nyskrevet
petit i veska.
Arrangørene brøt de mest opplagte kravene som stilles til god
undervisning.
Vi brøt de aller fleste reglene
elevene våre må forholde seg til
hver dag.
Av dette kan vi lære…?
At elevene også er mennesker?
Vi vet jo at vi er det!
For 25 år siden:
Selsbakk-lektor foreslår
«gå-sakte-aksjoner»
På NUFOs landsstyremøte kom
det fram at medlemmer rundt
omkring i landet planlegger
ulovlige aksjoner foran lønnsoppgjøret. Etter at resultatet
fra mønsterplanforhandlingene var kjent, ble det holdt
medlemsmøte ved Selsbakk
ungdomsskole i Trondheim.
Medlemmene gikk på dette
møtet sterkt inn for et forslag om
å få medlemmer over hele landet med på gå-sakte-aksjoner.
Skoleforum nr. 5/1986
For 50 år siden:
Fransk eksperiment
Dei dårlege resultat som dei
franske olympiadeltakarane
nådde i Roma, har fått president
de Gaulle til å oppmode dei
franske skolestyresmaktene til å
leggje meir vekt på kroppsøving
og idrott. Det franske undervisningsdepartementet vil nå innføre ein skipnad som til no har
vori prøvd ved nokre høgare
skolar. Etter den skal føremiddagen nyttast til teoretisk undervisning og ettermiddagen til sport
og kroppsøving.
Norsk skuleblad nr. 8/1961
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
GYLNE ØYEBLIKK.
> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes
særlig godt med.
Lykkestund med
«Spretten» på besøk
– Er det du som er barnehagesjefen?
Spørsmålet kom fra seks barnehageunger som
banket på døra til oppvekstkontoret. De bar ei
svær pakke mellom seg.
– Selvsagt ble de invitert inn, sier Anne
Flaen.
TEKST OG FOTO: Lena Opseth
> – Med barnehageunger på besøk kjente jeg at
jeg kom i mitt rette element. Å få delta i den problemløse, glade verden unger lever i, å få høre hva
de driver med, er opptatt av, tenker på – ja, det
er noe jeg liker, sier Anne Flaen, førskolelærer og
barnehagesjef i Aurskog-Høland i Akershus.
Siden det var like etter jul at det banket på døra,
spurte hun selvsagt barna om de kom fra julenissen,
forteller barnehagesjefen muntert.
– Var det en forsinket julepresang de kom med?
Svaret var nei, på begge spørsmål. Ungene kom
fra avdelingen «Spretten» i Burholtoppen barnehage,
og gaven hadde de selv laget: Fire bilder til barnehagesjefen som hun kunne pynte opp oppvekstkontoret med. De
hadde hørt at hun ønsket seg noe fint å ha på veggene!
Og i dag var dagen for å overrekke gaven! De hadde flere
ærend, må vite: Etter gaveoverrekkelsen skulle de på besøk til det
flunkende nye kjøpesenteret for å spise boller og kjøre rulletrapp;
kommunens første!
– Jeg pakket opp gaven. Inni lå fire flotte, fargeglade malerier, to store
og to litt mindre. Jeg fikk vaktmesteren til å henge dem opp umiddelbart,
sier Flaen, som forteller at ungene ble invitert på frukt, og at praten straks
kom i gang.
Ungene skravlet i vei om barnehagen, om de andre ungene som hadde
vært med å lage bildene, om hva de er opptatt av, om en nabo som hadde
ei skummel bikkje, om reglene de har i barnehagen.
Hvem: Anne Flaen (55)
> enhetsleder barnehage i Aurskog-Høland kommune, Akershus
Godt å tenke på:
At jeg stortrives når jeg er sammen med unger, får prate med
dem og høre hva de er opptatt av.
– Jeg kunne fortelle at jeg også er litt redd bikkjer. Og jeg spurte dem
om hvilke regler de trodde gjaldt for oss i rådhuset?
Jo, de trodde det ikke var lov å løpe, ikke skrike og ikke kysse!
– Jeg ga dem rett på alle punkter – men fortalte at vi er fæle til å
klemme hverandre, og at jeg samme dag allerede hadde fått flere klemmer, ler Flaen.
Første etter tre kvarter vågde ungene seg frampå med spørsmålet om
det ikke var noen leker på oppvekstkontoret?
– Da viste jeg dem sprettmauren og spilledåsa som jeg har på kontoret mitt. Hver gang noen har bursdag drar jeg fram spilledåsa som spiller «Happy Birthday». Den har fulgt meg på alle arbeidsplassene mine.
Selvsagt benyttet jeg anledningen til å lære ungene litt om resonans og
demonstrerte når det blir best lyd i spilledåsa. Førskolelæreren i meg
kunne ikke dy seg.
[email protected]
37
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
innspill.
PISA 2009: Etter regn kommer sol
Tilbake til utgangspunktet
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, sier i sin
pressemelding av 7.12.2010 at PISA-resultatene viser at skolene har tatt
ansvar, og antyder med dette indirekte at dette ikke i stor nok grad har
vært tilfellet tidligere. Videre konkluderer KS med at grunnopplæringen
er på rett spor og påpeker korrekt at det har vært en markert fremgang
siden 2006 i lesing. KS sier videre at det også har vært fremgang i både
naturfag og matematikk, til tross for at det gjennom PISA-nettstedet her
til lands er presisert at fremgangen i sistnevnte er så liten at den ikke kan
legges vekt på.
KS mener videre at undersøkelsen viser at skoleeiernes og skolenes
arbeid med kvalitet i skolen gir resultater. Spesielt fremhever KS målrettet arbeid med kvalitetsvurdering, lesesatsing og kommunenes satsing
på kompetanseutvikling.
I sin tolking av undersøkelsen nevner KS først i siste linje at PISA 2010
i realiteten viser stillstand siden år 2000. Likevel tar altså KS fremgangen
fra 2006 til inntekt for blant annet kommunenes satsing på kompetanseheving som lærere i liten grad har merket effekten av før 2009, da
40-40-20-ordningen begynte å virke. Satsingen på kompetanseheving
Av: Preben Pettersen Uthus
> Leder/Hovedtillitsvalgt
Utdanningsforbundet Selbu
Privat foto
> 400.000 av elevene i verden deltok i fjorårets PISA-undersøkelse. Fra
Norge deltok 4700 15 år gamle elever fra 203 ulike skoler, og resultatene
ble offentliggjort i begynnelsen av desember 2010. Det er viktig å huske
at PISA ikke er et VM i god skole, selv om det er gledelig at norske elever
skårer bedre enn de har gjort i de siste utgavene av undersøkelsen fra
2006 og 2003.
I PISA 2009 var lesing, matematikk og naturfag i fokus. Funnene i
Norge forteller at norske elever gjør et kraftig hopp fremover i lesing fra
2006-nivået. Sammenliknet med nivået blant norske elever i 2000 er
nivået omtrent stabilt. Fremgangen fra 2006 skyldes i stor grad en reduksjon i antallet svake lesere. Funnene viser at det fremdeles er forskjeller
mellom gutter og jenter når det gjelder leseferdigheter, med flere jenter
som presterer godt. Disse kjønnsforskjellene har ikke blitt mindre i noen
av landene i OECD. Få land har større kjønnsforskjeller enn Norge.
I matematikk går Norge noe frem fra nivåene fra 2003 og 2006, men
ikke nok til at den kan ilegges særlig vekt. Norske elever skårer relativt
godt på oppgaver knyttet til statistikk og sannsynlighet, men mindre godt
i tallforståelse og «rom og form». Alt i alt er norske elevers prestasjoner
ørlite bedre enn gjennomsnittet i OECD. Til tross at færre elever presterer
på laveste nivå, har også antallet elever på de to øverste mestringsnivåene
i matematikk gått ned.
Når det gjelder naturfag, er Norge et av landene som har stor fremgang
siden 2006- undersøkelsen. Som følge av denne fremgangen kommer
Norge nest best ut av de nordiske landene ved årets undersøkelse, men
vi befinner oss til tross for fremgangen bare omtrent på gjennomsnittet i OECD. Funnene i PISA 2006 forteller at færre elever befinner seg
innenfor de to laveste mestringsnivåene i faget, og at det i Norge er svært
liten forskjell i prestasjonene fordelt etter kjønn.
Fra undersøkelsen er det ellers verdt å nevne at OECD ikke finner
noen kvalitetsforskjell mellom offentlige og private skoler. Derimot er det
elevenes hjemmebakgrunn som forklarer det som måtte være av forskjeller i prestasjonsnivå. Det er også verdt å merke seg at det blir funnet en
sammenheng mellom høye lærerlønninger og gode elevprestasjoner.
er i realiteten en større bruk av målretting av ressursene, og slik sett har
lesesatsingen og satsingen på realfag ført til flere kurs og muligheter for
faglig påfyll innenfor disse fagene. Man gir kurs til lærerne i de fagene
som måles og testes internasjonalt og nasjonalt.
I andre fag, som de praktisk-estetiske eller samfunnsfag, har derimot
tilbudene om faglig oppdatering vært få. Blant skolefolket ventes det spent
på nye undersøkelser som viser at nivået innenfor disse ikke prioriterte
fagene har dalt i løpet av tiårsperioden slik at søkelyset flyttes dit.
Er vi egentlig bare tilbake til utgangspunktet? Til tida før KS tok over
arbeidsgiveransvaret for lærerne i 2002? Etterpå har skolen i større og
større grad blitt preget både av individualisering og av stadige dragkamper
om arbeidstid, press om økt bruk av lokale lønnsforhandlinger, delegering av økonomi- og personalansvar til rektorene, samt at lærerne har
blitt pålagt mange nye oppgaver i forhold til blant annet rapportering og
testing.
Alt dette skjer til tross for skoleledernes ønske om mer tid til pedagogisk ledelse og til tross for at Tidsbrukutvalget, hvor også KS var med,
allerede før jul i 2009 gav fra seg sin rapport hvor konklusjonen blant
annet var at lærerne måtte få disponere mer av sin tid til kjerneoppgavene
i skolen: planlegging av undervisning, undervisning og vurdering. Konklusjonene fra denne rapporten har i svært liten grad blitt gjort kjent for
politikerne rundt omkring i de norske kommunene. Det blir en smule
komisk når KS i sin pressemelding signaliserer at de fortsatt vil ha fokus
på skolene som lærende organisasjoner og å skape gode læringsmiljøer
som fremmer elevenes faglige læring, samtidig som landets kommuner
pålegger rektorene oppgaver knyttet til økonomi og administrasjon som
fratar dem muligheten til å være til stede i den pedagogiske hverdagen
på egen skole.
Rykk tilbake til start?
Faglig viser altså PISA at vi er omtrent er tilbake der vi startet i år 2000.
I den forbindelse kan være interessant å se på hva som er realitetene
når det gjelder personalinnsatsen i den norske skolen nå sett opp mot
situasjonen for ti år siden.
Tall fra GSI (Grunnskolenes informasjonssystem) forteller oss at det
i 2000 var knyttet 52.780 hele årsverk utført av undervisningspersonale
med og uten godkjent utdanning til undervisning i skolene i her til lands.
I ti år senere var tilsvarende tall 51.704, altså en nedgang på 1076 årsverk.
Et positivt trekk i perioden var at sistnevnte (uten godkjent utdanning)
gikk ned med 1035.
Antallet årsverk til assistenter gikk i samme periode opp fra 4946 ved
tusenårsskiftet til 7700 i 2010. Det har også vært en økning i elevtallet
«Pedagogene som har stått rakt i motvinden og pissregnet som har
hamret mot dem fra alle kanter, får nå et gløtt av sol.»
38
Per Engene og
Klimaklok-kurset
Datagrunnlag
Av: Bjørn Gunnar Steen
Privat foto
> kjemiker og senioringeniør,
Institutt for natur,- helse- og miljøvernfag
Høgskolen i Telemark, Bø
tilsvarende 23 533 elever i løpet av tiårsperioden, og timetallet i skolen har
økt med 1204 timer.
For ungdomstrinnet viser tallene at mens det i 2000 var 9,18 elever
pr. hele årsverk på ungdomstrinnet, hadde dette tallet steget til 10,58 i
2009. I 2009 var det 17,7 prosent flere elever i ungdomsskolen enn det
som var tilfellet i 2000 mens antallet lærerårsverk til undervisning på
ungdomstrinnet hadde øket med 2,2 prosent i samme tidsrom.
Tallene viser med andre ord en massiv nedgang i pedagogtettheten i
skolen i perioden 2000–2010, og at det ikke ressursmessig har skjedd en
satsing på skolen i dette tidsrommet.
Et skritt frem, etter to tilbake
Årets PISA-resultat er i seg selv et skritt i riktig retning. Likevel er det lett
å følge oppfordringen fra lederne av lærerorganisasjonene i Norden, som
tidligere i uka bad om at politikere og andre ikke måtte misbruke resultatene fra PISA-undersøkelsene. Det er nærliggende å beskylde KS for å gå
i denne fella i deres pressemelding med påfølgende forsøk på å sole seg i
glansen av PISA-rapporten. Samtidig viser vel tallene fra GSI at de har litt
rett også: Skolene har tatt ansvar – der skoleeierne har sviktet.
Man skal være forsiktige med tallene fra både GSI og PISA. Fallgropene
er mange når man skal sammenholde store mengder av informasjon og
forsøke å dra konklusjoner ut fra dette. Likevel kan analyser av utviklingstrekk over tid også gi gode data for videreutvikling av skolen. I fortsettelsen
av dette arbeidet kan det være lurt å lytte til blant annet Olli Luukkainen
fra Undervisningssektorens fagorganisasjon i Finland, som sier at han i
utgangspunktet synes PISA er et positivt verktøy for å utvikle skolepolitikken. Videre stiller han seg svært kritisk til måten resultatene brukes på.
Ikke glem at elevene bare måles på noen få ferdigheter; når man setter
lysstrålen på et bitte lite felt, blir det veldig mørkt rundt, påpeker han.
Dette bør ansvarlige skolebyråkrater og politikere på alle nivå nå ta inn
over seg før man forsøker å sole seg for mye i glansen av et solgløtt etter
ti år med regn over norsk skolesektor.
De som derimot kan sole seg i glansen fra PISA og den siste fremgangen der, er skolens folk. Lærere, rektorer og andre ansatte i skolene har
fortsatt sin iherdige jobb til tross for negative og tendensiøse internasjonale rapporter med påfølgende negativt mediefokus. Pedagogene som
har stått rakt i motvinden og pissregnet som har hamret mot dem fra alle
kanter, får nå et gløtt av sol.
Det fortjener de virkelig!
> I Utdanning 17. desember kommer Per Engene med et nytt innlegg om
klimaendringer. Vi som har diskutert med han tidligere, kjenner igjen de
gamle argumentene. Disse er blitt imøtegått mange ganger, men han serverer
dem likevel usminket på et fat – nå som før. Engene synes det er ille at en
ikke-realist holder foredrag på Klimaklok-kurset sammen med Siri Kalvig. Jeg
har ikke deltatt på Klimaklok, så jeg kan ikke uttale meg om foredraget.
Men som realist burde Engene vite forskjellen på egenskapene til vanndamp og CO2 og ha hørt om begrepet «hydrogenbindinger» hos vann. Han
påstår at det er temperatur og trykk som avgjør hvor mye CO2 som lufta
kan ta opp og holde på – akkurat som med vanndamp. Uansett er det bare
temperaturen som betyr noe for vanndampkonsentrasjonen i lufta, men ikke
for CO2-konsentrasjonen. CO2 er fullstendig blandbar med luft i alle konsentrasjoner ved enhver temperatur som vi kan tenke oss på jorda. Begrepet
«overflødig CO2 som løses opp i havet» er derfor helt misvisende.
At havet tar opp en stor del av den CO2-mengden som blir tilført atmosfæren i dag, er helt riktig. Men Engene puster som vanlig godt til myten
om at det «lille» tillegget på 25 milliarder tonn av CO2 fra brenning av fossilt
brensel betyr svært lite sammenliknet med de store mengdene CO2 som
veksler mellom å være oppløst i havvannet og gass i atmosfæren. Åpner du
krana til et badekar og sørger for at det renner like mye ut av sluket som det
renner inn, vil det aldri renne over. Men øker du vannmengden inn i karet
med bare et par prosent, vil det etter hvert renne over. Akkurat dette skjer
med CO2 i atmosfæren i dag.
Per Engene ser på havet som en uendelig kilde til å ta imot CO2. Men to
faktorer vil begrense dette opptaket: For det første vil den økte temperaturen
minke havenes evne til å ta opp CO2. For det andre er CO2 en sur gass, og
en økt surhet i havet vil gi den samme effekten. En annen side er at den økte
surheten allerede nå har gitt skader på korallrev i havet.
Engene sammenlikner de menneskeskapte utslippene av CO2 med utslippene fra vulkaner. Hans tall på 40–50 milliarder tonn CO2 per år stemmer
svært dårlig med det en kan finne i publiserte artikler (Gerlach et. al, 2002),
der vulkanenes gjennomsnittlige utslipp av CO2 er beregnet til under 1 prosent av de menneskeskapte.
At det bare er politikere som sitter i FNs klimapanel, IPCC, er helt feil. IPCCforskerne skal være aktive klimaforskere som skal ha publiseringserfaring i fagfellebedømt litteratur. Forskerne blir også byttet ut med jevne mellomrom.
Men det verste med Engenes innlegg er påstanden om at en temperaturstigning på 2–4 grader på jorda vil være en velsignelse. Her har vi en «Skitt i
Norge – leve Toten»-innstilling av første rang. At permafrosten vil tine mer enn
den gjør i dag og sende store mengder av klimagassen metan ut i atmosfæren,
bekymrer selvfølgelig ikke Engene. Han bekymrer seg tydeligvis heller ikke
for scenarioene om at tørre områder vil bli enda tørrere og våte områder vil få
enda mer nedbør. Engene burde ta en tur til Spania og snakke med spanske
bønder. Engene bekymrer seg heller ikke over stigningen i havnivået, siden han
tydeligvis bor i et område som ikke blir direkte berørt av dette.
Per Engene vil sikkert komme med flere innlegg i aviser og tidsskrifter. Da
vil de samme argumentene som før dukke opp til glede for oss alle.
39
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
innspill.
Refleksjoner etter å ha lest «Fra
interaksjon til relasjon»
Fysiologiske omveltninger
I to perioder av livet skjer det store fysiologiske omveltninger. Boken tar
for seg den første og vil være en nyttig innføring for alle nybakte foreldre
generelt og ansatte i barnehager spesielt. Som et eksempel kan nevnes
at hjernes vekt tredobles i løpet av det første leveåret. Den andre perioden er puberteten. Kroppens alle fysiologiske omstillinger rammer også
hjernen. Hjerneforskning generelt har gjort store framskritt de siste 10
årene. Barnepsykolog Magne Raundalen skrev i fjor at ungdom burde
være utstyrt med en varselskilt på pannen med følgende budskap: «Stengt
på grunn av stor ombygging». Omveltningene i puberteten opplever alle vi
som arbeider på ungdomstrinnet og den videregående skolen. De samme
tilknytningstemaer er igjen aktuelle, men nå med aktører som venner og
lærere. Det er i denne kontekst at boken er så relevant. Når man nylig har
konkludert med at utviklingen av pannelappen foran i hjernen først er ferdig for kvinner ved 20 års alder og menn ved 25 års alder, får jeg tidligere
pedagogisk erfaring til å henge sammen. Pannelappen styrer evnen til å
forstå langsiktige konsekvenser og planlegging. Kanskje forklarer den en
bit på vei hvorfor gutter i 16–25 års alder er overrepresentert i kriminali-
Av: Clemens Saers
> lektor og tillitsvalgt ved Persbråten
videregående skole i Oslo
Privat foto
> Det er ikke ofte at jeg som pedagog blir så berørt av en fagbok som
naturlig hører hjemme i psykologistudiene. Men i boken «Fra interaksjon
til relasjon» oppsummerer Susan Hart og Rikke Schwartz på en utmerket
måte 80 års forskning om fenomenet tilknytning. Boken har fokus på
barns første to leveår, der menneskets medfødte evne til å knytte nære
følelsesmessige bånd til sine omsorgspersoner vektlegges.
Dette samspillet mellom omsorgspersonen og barnet er selve bærebjelken for barnets videre utvikling som sosialt vesen, ikke bare de første
barneårene, men i resten av livet. Forstyrrelser og understimulering i en
tidlig fase fører ofte til at hjernen ikke utvikles like godt som under gode
kår. Forfatterne går kronologisk fram ved å løfte fram sentrale funn fra
fem tilknytningsforskere:
Donald W. Winnicott (1896–1971) foregrep vesentlige deler av tilknytningsteorien da han undersøkte hvordan foreldrenes omsorg bidrar til å
skape et rom hvor barnet kan realisere sitt potensial og utvikle seg.
John Bowlby (1907–1990) var tilknytningsteoriens egentlige grunnlegger og viste hvordan tilknytningsrelasjoner mellom barn og omsorgspersoner er avgjørende for utviklingen av barnets personlighet.
Daniel N. Stern (1934–) har videreutviklet tilknytningsteorien, særlig
gjennom studier av tidlig interaksjon mellom spedbarn og mødre. Han
tydeliggjør sterkere hvordan tidlig interaksjon er avgjørende for utvikling
av selvopplevelse og agens.
Allan N. Schore (1943–) har bygget bro mellom tilknytningsteorien og
nevrovitenskapen og vist hvordan utviklingen av barnets hjernestrukturer
avhenger av dens erfaringer med tilknytning. Han var særlig opptatt av
utvikling av affektregulering i den relasjonelle kontekst.
Peter Fonagy (1952–) har forent psykoanalyse, tilknytningsteori og
nevrobiologi i en teori om mentalisering – evnen til å forstå sammenhengen mellom atferd og mentale tilstander, både hos en selv og andre.
tetsstatistikken. Og ikke minst kan den forklare hvorfor ungdom har så
store problemer med å forholde seg til alle de planer vi lærere er pålagt
å lage de siste årene. Ungdommens perspektiver har en langt kortere
tidsaspekt enn voksnes.
Skolereformer
Kanskje burde denne boken først og fremst anbefales til de pedokrater
som lager rammene for oss som arbeider med barn og ungdom. For
eksempel «ansvar for egen læring», som var et slagord for 10 år siden og
som nå er et «fyord».
Sentralt i tenkingen til de fem tilknytningsforskerne er behovet og
nødvendigheten av klare faste forutsigbare rammer. Og like viktig, at
barn og ungdom vet hvem de skal forholde seg til over tid, forpliktende
omsorgspersoner. Disse ytre rammene er helt avgjørende for at generell
utvikling skal finne sted.
For det er et tankekors at mye nyere forskning om barn og oppvekst,
enten det er ren hjerneforskning eller forskning omkring tilknytning, til
syvende og sist ikke blir tatt hensyn til når stadige skolereformer går fra
faste rammer til mer «upløyde» løsninger. Ta for eksempel baseskoler.
Hvor blir det av forutsigbarheten og tilknytningen til faste omsorgspersoner, les lærere, når elever i første klasse mister sitt klasserom, skifter
timeplan hver eller hver annen uke? Hva skjer når eleven ikke vet om
det skriftlige arbeidet blir rettet eller bare sett over? Hvordan opplever
eleven det når ulike lærere tolker og agerer en pedagogisk praksis som er
lite samkjørt og enda mindre forutsigbar? Alt med hjemmel i den siste
skolereformen.
Det er et uttrykk som heter at man ikke skal «kaste ut barnet med
badevannet». Vi lærere som har vært arbeidsledere for så mange unge
over tid, bør komme på banen igjen og bli tatt på alvor. Vi bør med bakgrunn i nyere forskning, slik den presenteres i boken «Fra interaksjon
til relasjon», bli tatt på alvor når vi ønsker å få tilbake de faste rammer
en klasse gir oss, med klare rolleforventninger. Vi bør høres når vi sier at
mange elever forholder seg til for mange voksne i en krevende lærings- og
mestringssituasjon.
Det er vi lærere, enten i barnehage, grunnskole eller i den videregående
skolen som vet hvor skoen trykker og som hver dag ser barnet, ungdommen gi uttrykk for behovet for en forpliktende interaksjon. Slik vet vi at
utvikling, læring og kunnskap igjen vil komme i fokus.
«Når man nylig har konkludert med at utviklingen av pannelappen foran
i hjernen først er ferdig for kvinner ved 20 års alder og menn ved 25 års
alder, får jeg tidligere pedagogisk erfaring til å henge sammen.»
40
Ferskisrådgiver med framtidsplaner
Av: Mette Mari Wold
> rådgiver og lektor,
Thora Storm videregående skole,
Trondheim
Privat foto
> For et år siden ferdigstilte jeg masteroppgaven min som slutten på
en femårig lærerutdanning med mastergrad i rådgivning. Da jeg og
fem andre begynte på denne utdanningen i 2005, fikk vi høre at den var
opprettet på forespørsel fra Kunnskapsdepartementet og skreddersydd
jobben som skolerådgiver. I løpet av utdanningen var det lite snakk om
skolerådgivning, verken i mastergradsemnene i rådgivning eller i lærerutdanningen. Rådgiveren ble nevnt i bisetninger, gjerne sammen med
helsesøster, spesialpedagog og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Men nøyaktig hvilke oppgaver som tilfaller rådgiveren i skolen og hva for
eksempel Opplæringsloven sier om elevenes rett til rådgivning, lærte vi
lite om. Av de fem som skulle blir framtidens skolerådgivere, er jeg den
eneste som i dag arbeider i skolen.
Nå har jeg akkurat arbeidet i et halvt år som sosialpedagogisk rådgiver
ved en videregående skole. Rådgiverressursen min er 40 prosent, og i
tillegg underviser jeg i sosiologi og engelsk. Jeg har deltatt på kurs, rådgiversamlinger, møtt andre skolerådgivere og blitt en del av et stort system
også kjent som «skolen».
Da jeg studerte, drømte jeg om å kunne infiltrere rådgiverens sfære og
oppleve hvordan det egentlig er å være skolerådgiver. Jeg hadde mange
ideer om hvordan rådgiveren kunne spille en større rolle i skolens og
elevenes hverdag, både på individ- og systemnivå. Jeg leste forskningsrapporter og bøker som for det meste konkluderte med at det er stor
avstand mellom forskning og praksis innenfor rådgivningsfeltet i skolen.
Det gjorde meg bare enda mer nysgjerrig, da bøker og rapporter sa lite
om hva praksis var annet enn at avstanden mellom det jeg leste og virkeligheten var «stor».
Avstanden mellom min utdanning og den hverdagen som skolerådgiver skulle også vise seg å være betydelig. Lite visste jeg om de ulike
diagnosene, skole- og stipendsøknadene, legeerklæringene, de sakkyndige
vurderingene, individuelle opplæringsplanene og dilemmaene jeg møtte
i min nye jobb.
Jeg har hatt et ekstremt lærerikt halvår og er glad for å ha elever, foreldre og erfarne lærere og rådgivere som læremestere. Det viktigste jeg
har lært og lærer, er at det er komplisert å arbeide i skolen. Jeg må ha
mange masker og en evne til å bytte dem raskt; Jeg er her for eleven,
foreldrene, avdelingsleder, rektor, fylkesrådmann, for PPT, lærerkollegaer
og for meg selv. Jeg tar med meg både hjerte, sjel og hode i det jeg bytter
mellom de ulike maskene og multitasker meg gjennom en utfordrende
arbeidshverdag. Så langt ser jeg det som en fordel å bytte maskene, å
utføre mine arbeidsoppgaver som både fagutdannet, medmenneske og
følelsesmenneske.
Etter hvert som jeg møter flere elever, lærere, rådgivere og foreldre,
føler jeg en frustrasjon vokse frem. Jeg kan ikke la være å se det som skulle
vært så mye bedre, det som kunne vært gjort hadde rammene vært mer
romslige. De jeg møter vet hva ungdommene trenger, men må fortrenge
dette til fordel for et fjell av forefallende gjøremål. Kommer jeg noen gang
til å bli fortrolig med at det «er sånn det er å jobbe i skolen»? Neppe.
Jeg mener mange ungdommer og voksne kunne fått et bedre liv, hadde
den firkantede skoleboksen fått litt rundere kanter og favnet flere. Det
koster meg mye å se dem som faller ut av skole og arbeidsliv, samtidig
som det koster elevene å leve det og skolen og samfunnet å betale for
ettervirkningene. Det er kanskje en klisjé, men det er alltid verre når det
skjer med noen du kjenner. Og snart kjenner alle noen. Med ungdommelig, og muligens naivt, pågangsmot tenker jeg at «dette må vi gjøre noe
med». Og når jeg sier vi, mener jeg både meg selv og deg.
Jeg oppfordrer deg til å overføre aksjer av glede, inspirasjon og framtidshåp til nærmeste «skolebank». Sett inn alt du ikke har råd til å tape.
Enhver investering i skole, være det seg av økonomiske eller menneskelige
ressurser, vil resultere i høy avkastning både for elever, foreldre, lærere
og samfunnet som helhet.
«Det koster meg mye å se dem som
faller ut av skole og arbeidsliv, samtidig som det koster elevene å leve
det og skolen og samfunnet å betale
for ettervirkningene.»
41
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
debatt.
> Kompetanseheving
Igjen og igjen prioriteres skolelederne
> Resultatene knyttet til PISA
2009 er det absolutt grunn til å
glede seg over.
Jeg er imidlertid, etter
over 40 års virke i det norske
skolesystemet (hovedsakelig
i ungdomstrinnet knyttet til
fagene matematikk og naturfag, men også som pedagogisk
vegleder knyttet til matematikk,
miljølære, skolens undervisning om alkohol og narkotika,
prosjektarbeid med hovedvekt
på natur/miljø/samfunn – og
pedagogikk i lærerutdanninga)
ikke imponert over skoleeiers
nåværende evne til å legge til
rette for nødvendig etter- og
videreutdanning. Igjen og igjen
får først og fremst skolelederne
i min kommune nyte godt av de
relativt sparsomme ressursene
som hvert år settes av til kompetanseheving.
Det er så mange flere lærere
enn rektorer/inspektører/
enhetsledere som kunne trenge
både oppdatering/påfylling og
eventuelt kompetanseheving
gjennom videreutdanning. De
stadig gjentatte lovnadene om å
heve kompetansen til lærerne i
Redaksjonen i Utdanning tek imot
langt fleire meiningsytringar enn
det er plass til i papirutgåva. Her
følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar som har vorte publiserte på Utdanningsnytt.no:
Lovlig dumt – om norsk
Cathrine Rysst, norsklektor ved
Universitetet i Oslo argumenter
mot førsteamanuensis Espen
Andersen som i Aftenposten, 20.
januar foreslo at folk som snakker flytende norsk skal få være i
Norge. [03.02.]
Kutt ut frivillig leksehjelp
– gi hjelpen til dem som
trenger det
Frivillig leksehjelp virker mot sin
hensikt. Det er for mange barn
per voksen, tilbudet når ikke
dem det er tiltenkt, skriver rektor
Christer Høyning. [04.01.]
igjen og igjen får først og fremst skolelederne i min kommune nyte godt
av de relativt sparsomme ressursene som hvert år settes av til kompetanseheving, skriver innsenderen. Arkiv-/ill.foto: Erik M. Sundt
ungdomstrinnet er så langt ikke
innfridd!
> etterutdanning
Universitetsstyrt lek
> De etterutdanningskursene vi
er tilbudt i Kristiansand, har så
langt vært latterlige. Nå sist var
det et kurs i Web2.0 som skulle
gi oss en kunnskap som de aller
fleste som er på nettet allerede er
i besittelse av. Det virker som om
universitetene ikke er interessert
i å gi oss faglig påfyll, men heller
konsentrerer seg om å lage enkle
kurs. Slik bruker de lite på utgifter, mens staten betaler i bøtter og
spann. Staten tror de har oppfylt
sin rolle, mens de i virkeligheten
er ført bak lyset av kreative byråkratspirer på universitetene. Det
er jo besynderlig at ikke ett eneste
42
Meiningar
på nettet
kurs er tilbudt som har vært av
interesse innenfor min fagkrets,
filologi. Staten må i mye større
grad styre utdanninga slik at de
kan holde utgiftene nede og få
flere kurs for flere deltakere.
Evalueringssystemet må
være slik at dersom flertallet av
kursdeltakerne er misfornøyde,
får ikke universitetet utbetalt pengene. Hensikten må være å tilby
matnyttige kurs med et godt faglig innhold. Kanskje kunne noen
spørre oss lærere hva vi vil ha?
Arne J. Løvland
Når det gjelder ønskene om
nå å motivere guttene enda
bedre til å lese, minner jeg om
at det også er snakk om lesing
som ferdighet i matematikk og
i naturfag. Da må både lærebøkene være faglig oppdaterte
og sterke, og de informasjonsteknologiske løsningene enkle
og driftssikre med hensyn til å
kunne hente nettsider på alle
undervisningsrommene i skolebygningene!
Atferdsregler – den pedagogiske tanken bak
I blant annet Bergen kommune
iverksettes det nå regler for hva
som ventes av elever i skolen
hva oppførsel angår, skriver Elin
Sebjørnsen. [03.01.]
Misforstår norske lærere
konstruktivismen?
Utviklingen av matematisk
forståelse i norsk skole har vært
trist, skriver Ronald Bradal, og
argumenterer for at mangelfull
forståelse av dagens rådende
didaktiske teori, konstruktivismen, er en sterkt medvirkende
årsak. [01.06.]
Karl-August Haslestad
har du mykje på hjertet?
> det er du ikkje åleine om. utdanning mottek store mengder kortare og
lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. men det er trongt om plass.
difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang
tid at dei vert uaktuelle. vårt tips er: skriv kort! held du debattinnlegget
ditt på under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen
større for å få plass – på debattsidene: [email protected]
> pensjon
> pensjon
Et dilemma om
avtalefestet pensjon
Til «Et dilemma om
avtalefestet pensjon»
> For noen måneder siden rundet
jeg 62-merket og avtalefestet
pensjon (AFP) blinker forut som
en mulighet. Jeg er dermed inne
i skal/skal-ikke vurdering. Med
en trivelig 9.-klasse reiste det seg
noen motstridende interesser.
Orker jeg 10.-klassemaset i juni
2012? Er klassen tjent med at jeg
halvhjertet fortsetter når hodet sier
et tydelig «Nei!»?
Økonomisk er det klart lønnsomt å fortsette for eventuelt å
møte den velkjente veggen underveis. (Jeg vet den er der foran meg
et sted.) Men er dette redelig spill
overfor klassen og meg selv? Eller
skal jeg si at det ikke er mitt problem, og la pengene styre valget
> Jeg har passert 62 år og arbeider i 100 prosent stilling. Fra 1.
januar tar jeg ut tidligpensjon i
folketrygden i tillegg til full lønn.
Brutto blir det ca. kr 700.000 per
år. Denne inntekten kan jeg ha i
mange år. Så kommer vi til din
problemstilling. Hva gjør jeg når
jeg blir mer sliten? Jo, jeg snakker
med min rektor.
Gjennom medarbeidersamtale kommer vi fram til hvilke
arbeidsoppgaver jeg kan klare i
forhold til det faktum at jeg blir
mer sliten for hvert år som går. I
tillegg har vi i vår kommune en
utmerket seniorpolitisk plan som
gir meg 7 prosent fri per uke,
samt muligheter til å ta ut hen-
mitt? Hver ekstra måned i jobb
pluss eventuell sykmelding vil gi
meg en grei økonomisk uttelling.
Det hele minner meg om gutten som spurte sin far om hvordan
han raskest kunne bli rik. «Husk
at ærlighet varer lengst», svarte
faren hvorpå sønnen gjorde et ran
fordi han ikke hadde tid til å vente.
Egentlig er jeg enig med faren
i det han sa. Jeg er tjent med å
være ærlig overfor meg selv og
omgivelsene selv om jeg taper på
det. Fair play bør fremdeles være
viktig. Men et dilemma er det. Kan
det løses?
Truls Kjellesvig
holdsvis 7, 12 og 14 dager ekstra
ferie mellom 62 og 67 år. Med de
fem dagene vi har fått sentralt,
samt høst- og vinterferien, kan
jeg få noen pusterom hver høst
og vår.
Med andre ord, det er ikke
ditt problem å overleve i jobben.
Arbeidsgiver må sørge for at dine
arbeidsoppgaver er slik at du
klarer det! Lykke til!
Kai Bråthen
> arKiteKtur
Flest ulemper med baseskole
> Vi har barn på en baseskole.
Jeg ser noen pedagogiske fordeler med det (som bare er til stede
hvis lærerne trives med baseløsningen), men flest ulemper.
Turer, spillekvelder og lignende er viktig for klassemiljøet,
slik at barn og foreldre får felles
opplevelser, og vi kan bli kjent
med de andre barna og foreldrene og vårt eget barns rolle
i elevflokken. Men når det er
nesten 50 barn i én klasse (i vårt
tilfelle), blir det veldig vanskelig å arrangere tilstelninger. Det
eneste som har vært arrangert,
er foreldreavslutninger til jul og
sommer. Men med altfor mange
mennesker til å holde lydnivået
akseptabelt for bli-kjent-prat, ble
det kanskje mer en formalitet
enn kos.
Noe annet – kanskje verre – er
at for å holde ro og orden skolen
bruker Positiv atferd, støttende
læringsmiljø og samhandling i
skolen (PALS), som inkluderer et
systematisk belønningssystem.
Man har tydeligvis gitt opp å
kunne skape ro ved vanlig klasseledelse og spennende faglig
innhold til fordel for å belønne
elevene for å gjøre slik lærerne
ønsker. Forskning har vist at
dette er uheldig for indre motivasjon, i tillegg til at det viser manglende tro på at elevene faktisk
ønsker å samarbeide og å lære.
Lærerne får ansvaret for elevenes atferd ved å sette inn riktig
stimuli til rett tid. Å gi elevene
riktig mengde ansvar er en
vesentlig, men vanskelig læreroppgave. Når klassen blir så stor
og uoversiktlig, vil lærerne måtte
ta mye ansvar som elevene ellers
selv kunne ha tatt. Å gjøre noe
for barn som de kan og bør gjøre
selv, er å frata dem en mulighet
til å lære ansvar. Dagens barn
får ikke for mye ansvar for det
de kunne ha greid sjøl. Vi har
ikke tid, og å hjelpe dem er mest
effektivt. Dermed blir å gi barn
ansvar en enda viktigere oppgave
for skolen.
Både elever, foreldre og lærere
har mindre oversikt enn hva
tilstelninger er viktig for klassemiljøet, slik at barn og foreldre kan bli
kjent. men er det nesten 50 barn i én klasse, blir det veldig vanskelig å
arrangere slikt, skriver innsenderen. Arkiv-/ill.foto: Inger Stenvoll
de ville hatt med færre elever
i én gruppe. Som forelder har
jeg virkelig gått inn for å være
delaktig i skolehverdagen til
barna, men kan ikke huske om
1.-klassingen er i rød, blå eller
grønn gruppe, men jeg tror at
han er i rektangelgruppen, og
ikke i kvadrat. 2.-klassingen er på
grønn gruppe, men jeg kan ikke
huske om hun er måne, sol eller
stjerne. Jeg husker ikke navnet
på alle åtte lærerne som så langt
(på halvannet år) har vært involvert i de to klassene, og i hvert
fall ikke navnet på assistentene.
Jeg nøyer meg med å vite hvor
klasserommene ligger, og hvem
som er kontaktlærer til hvert av
barna.
Ingrid Alnes Buanes
43
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
debatt.
> YrKestittel
Barnehagelærer lanseres igjen
> Skal pedagogene i barnehagene
være førskolelærere eller barnehagelærere?
Gruppa som skal legge fram
forslag til ny rammeplan for
førskolelærerutdanninga i år, skal
blant anna ta stilling til om yrkestittelen bør endres. Artikkelen om
dette har vakt enorm debatt på
www.utdanningsnytt.no. Redaksjonen bringer noen få utdrag:
Barnehagestyrer bør hete
barnehageleder. Førskolelærere
bør hete pedagoger. Resten av
de ansatte bør hete pedagogiske
medarbeidere.
Anne Grete Ekker
Førskulelærarar har pedagogisk
utdanning, og er den yrkesgruppa
innafor lærarutdanninga som
har mest pedagogikk i utdanningsløpet. Pedagogisk leiar,
støttepedagog, spesialpedagog,
barnevernspedagog er alt innarbeidde yrkestitlar. Førskulelærar
syner i dag at du er uteksaminert
frå førskulelærarskulen, sånn
sett er yrkestittelen OK, men det
spørst om namnet på utdanninga
også bør endrast viss ein vel vekk
yrkestittelen. Tittelen barnehagelærar er snever og viser ikkje at
ein har breiare kompetanse enn
å berre arbeida i barnehage. Ser
at tittelen barnehagepedagog er
lansert. Langt viktigare enn yrkestittelen er at utdanninga må vera
likeverdig med anna bachelorutdanning og at det må leggjast til
rette for og skapa system for vidareutdanning med lønnsmessig
utteljing for å halda på dei gode
pedagogane innan fagfeltet.
Berit Ystsnes
Det er bra om yrkestittelen
endres til barnehagelærer! … Å bli
definert som barnehagelærere gir
føringer for mer vekt på målrettet, planlagte læringsaktiviteter
sammen med omsorg. Det gir
også føringer for at det er barnehagelærerne som setter opp mål
og retning; ikke den store assistentmassen som til nå kan ha for
44
gruppa som skal legge fram forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanninga i år, skal blant anna ta stilling til om yrkestittelen bør endres. Ill.foto: Inger Stenvoll
stor makt. Dette er det beste for
barna (særlig barna som strever
med sin læring og/eller atferd),
foreldrene og for de ansatte.
Bente Baaserud
Pedagog eller lærer er greie titler
både i barnehage og i de ulike
skoler. Det vil kanskje også være
med på å tydeliggjøre at læring
ikke begynner først ved skolestart?
Nina Dahl
Barnehagepedagog er det eneste
rette. Vi er ikke bare lærere, vi er
mye mer! Det høres ikke rett ut
å si førskolelærer om dem som
jobber med barna fra 0–3. Dessuten har vi jo allerede titler som
musikkpedagog og spesialpedagog. Er det ikke på tide at vi løfter
pedagogikken frem i lyset?
Karen Christensen
Dersom de som tar denne utdanningen fortsatt skal kunne jobbe
innenfor både barnehager og
skoler blir både førskolelærer
og barnehagelærer misvisende
betegnelser. Dersom man kalte
denne gruppen småbarnspedagoger kunne man omfatte begge
arbeidsområdene samtidig som
man tydeliggjorde at det å drive
pedagogisk virksomhet overfor
små barn krever en egen kompetanse som lærere lengre opp i
skolesystemet som oftest ikke har.
Svein Angelskår
Tittel bør være småbarnspedagog
eller barnehagepedagog: en mer
beskrivende tittel på vår yrkesprofesjon og vår kompetanse.
Disse titlene er også med på å
underbygge det barnehagen skal
være; barnehage som et eget livsavsnitt og med den verdien dette
innehar.
Lou Cathrin Norreen
Jeg håper jeg fortsatt kan få være
førskolelærer. Denne tittelen forteller andre at jeg har utdanning
for pedagogisk arbeid med barn i
førskolealderen, det vil si fra 0 år
til skolestart. Vi som i tillegg har
utdanning i småskolepedagogikk,
er også småskolelærere.
Anne Syrdahl Grette
Jeg arbeider som førskolelærer i
skolen, og vet at vi som har denne
utdannelsen har noe viktig å tilføre småskoletrinnet. Den unike
pedagogikken vi har i vår grunnutdannelse, kan også komme skolen til gode. En glidende overgang
mellom barnehage og skole sikres
bedre ved å ha førskolelærere i
begge leirer. Det blir derfor feil å
forandre denne tittelen fra førskolelærer til barnehagelærer.
Astrid Bræck Simonsen
Det har ikke noe å si hva pedagogens tittel er, men at vi må
få skikkelig betaling for den
krevende jobben det er å jobbe i
barnehage.
Grete Siv Gabrielsen Larsen
Man burde bruke pedagogisk
leder og førskolelærer på disse
stillingene. En barnehagelærer
løfter ikke yrket vårt opp og frem
i samfunnet (noe vi jobber hardt
for). Dette har med autoritet for
yrket og hva vi egentlig står for,
en tittel som bachelor i barnehagelærer høres ut som en lek,
noe det i alle fall ikke er med det
ansvaret denne jobben inneholder.
Katrine Helene Aasen-Broback
Tittelen førskolelærer bør avskaffes, dagens førskolelærere bør
kalles pedagoger. Førskolelærerutdanningen inneholder i første
rekke pedagogikk, metodikk og
spesialpedagog. Utdanningen
gir en solid kunnskap om barns
utvikling helt fram til voksen
alder og kompetanse i å forstå
barn og hva og hvordan de har
forutsetning for å lære og utvikle
seg på best mulig måte på ulike
alderstrinn. Førskolelærere er en
viktig og verdifull ressurs i småskolen, på barnehjem og i andre
barneinstitusjoner, i tillegg til i
barnehagen.
Line Holsen
Hva med barnehagepedagog?
Tittelen barnehagepedagog
gjenspeiler et mangfold som finnes i barnehagetradisjonen og i
førskolepedagogikken.
Marit Heldal
> pensjon og arbeid
Kjære Anders Folkestad!
> Vet du hva du har gjort? Jeg
tviler på det, men du skal få min
historie, så ser du i hvert fall noen
konsekvenser. Jeg er født i 1944,
altså blir jeg 67 år i år. Jeg er
fortsatt ved god helse, og ønsker
å fortsette i min fantastiske jobb
som lektor ved Sandefjord videregående skole. Jeg er privilegert og
arbeider med utvalgselever som
har valgt rettslære og økonomi på
Studiespesialisering International
Baccalaureate.
Tidlig sist høst fikk jeg brev fra
Nav. Der ble jeg spurt om jeg ville
ta ut pensjon fra nyttår eller fra
den måneden jeg faktisk fyller 67.
Dette var flott, tenkte jeg, pensjon
pluss lønn i inntil tre år er fint, og
så er jeg jo garantert 66 prosent av
lønnen når jeg slutter, for det har
vi jo hørt i alle år. Fortrøstningsfullt sa jeg ja takk til pensjon (altså
folketrygddelen) fra nyttår. Jeg
tenkte som så at dette har jeg jo
fortjent, etter å ha innbetalt i 40 år.
Men så blir jeg gjort oppmerksom på pensjonskalkulatoren på
Statens Pensjonskasses hjemmesider. Og jeg fyller ut etter
beste evne, og ser på forskjellige
alternativer. Da kommer overraskelsen: Hvis jeg fortsetter å
arbeide, og betaler inn som vanlig
til SPK, vil min tjenestepensjon bli
redusert med 50.000 kroner pr.
år når jeg blir pensjonist ved 70
år. Men går jeg av nå, får jeg altså
fulle 66 prosent og 50.000 kroner
mer i året resten av livet, enn om
jeg arbeider tre år til. I min familie
lever vi en stund, så pensjonens
størrelse er betydningsfull.
Konsekvensen blir da at jeg sier
opp og går av med pensjon før
jeg ønsker det. Det sies at det skal
lønne seg å arbeide, men ifølge
SPK gjelder det bare dersom man
ikke allerede har full opptjening,
og det har jeg jo. Er det dette fagforeningen har ønsket?
Jeg kan muligens få lov til å
Konsekvensen blir da at jeg sier opp og går av med pensjon før jeg
ønsker det, skriver innsenderen. Foto: SXC
undervise noe fortsatt, men det
blir da til pensjonistlønn som er
kr 160,- pr. time. Det lyder ikke
så veldig fristende, så jeg får vel
heller se meg om etter noe i det
private næringsliv; kanskje det kan
være behov for en gammel juristlektor der. Eller har du et bedre
forslag, Anders Folkestad?
Atle Sandberg
> til «Kjære anders FolKestad»
> til «Kjære anders FolKestad»
Alle beregninger
foretas av Nav
Sjekk i forkant!
> Interessant å lese at det oppfordres til å ta kontakt med Statens
Pensjonskasse eller Nav for beregning av pensjon. Da jeg forsøkte
å få kontakt med SPK, fikk jeg
melding om at alle pensjonsberegninger foretas av Nav. Mitt
40-årige medlemskap i SPK er
altså ikke lenger gyldig som kanal
for henvendelser om pensjonsspørsmål. Kan dette være riktig?
Ada-Helene Graven
> Som Anders Folkestad påpeker,
er det først og fremst statsminister Jens Stoltenberg og regjeringen du bør rette frustrasjonen din
mot i denne saken. Men når dét
er sagt, forstår jeg innlegget ditt
slik at du ikke sjekket med SPK
hvordan din framtidige pensjonsutbetaling ville bli, før du valgte
å be om å få ut folketrygd fra
> svar til atle sandberg
Ja, jeg vet hva Unio har gjort!
> Og jeg forstår du er frustrert
over avkorting av din tjenestepensjon hvis du fortsetter å jobbe
samtidig som du tar ut folketrygd
etter du er 67 år. Jeg kan forsikre
deg om at Unio sammen med
de andre hovedsammenslutnin-
gene i flere runder har protestert
overfor Arbeidsdepartementet
mot den samordningsteknikken
de har valg mellom folketrygd og
tjenestepensjon. Dette er ikke en
løsning vi har forhandlet fram.
Slik samordningen nå praktise-
res, skal jeg være forsiktig med å
gi deg et råd om som er best for
deg å gjøre.
Anders Folkestad
> Unio-leder
1.1.2011 mens du samtidig skulle
fortsette å jobbe. Det burde du jo
ha gjort. Ofte er det jo slik at noe
som høres for godt ut til å være
sant, er det jo nettopp dét. Og jeg
vil innstendig oppfordre alle til
å få framtidig pensjon forhåndsberegnet av SPK eller Nav før
de treffer sine beslutninger om
når og hvordan de vil gå av med
pensjon. Men det grunnleggende
spørsmålet er jo egentlig hvorfor
det skal være mulig å få utbetalt
folketrygd hvis man fortsetter å
jobbe samtidig? Bør ikke pensjon
først og fremst være en sikring
av inntekt for de som ikke orker
å arbeide? For det lønner seg jo
fremdeles å fortsette å jobbe – det
lønner seg altså bare ikke å ta ut
folketrygd samtidig.
Geir Lyngstad Strøm
45
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
debatt.
> Fastsetting av ansiennitet
Hva er relevant privat praksis for en lærer?
> Jeg har mottatt to ulike svar
fra Utdanningsforbundet når det
gjelder fastsetting av lønnsansiennitet etter hovedavtalen.
Svar 1: «Når det gjelder
godskriving av lønnsansiennitet
står det tydelig hva som gjelder
for undervisningspersonale. I
paragraf 12.2 avsnitt 5 står det:
«For undervisningspersonale
godskrives lønnsansiennitet for
privat tjeneste etter fullført faglig
og pedagogisk utdanning.» Dette
punktet forteller hva som gjelder
for lærere som ansettes i skolen.»
Svar 2: «Fastsetting av
lønnsansiennitet paragraf 12.2:
Ved tilsetting i annen stilling,
godskrives offentlig tjeneste fullt
ut. I tillegg godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat
tjeneste som er av betydning for
stillingen. Dette punktet gjelder
også der det har vært avbrudd i
tjenesten. For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført
faglig og pedagogisk utdanning.
Det innebærer at det vil være et
skjønn når det gjelder godskri-
ving av tidligere privat tjeneste
før fullført faglig og pedagogisk
utdanning i forhold til hva som
er av betydning for stillingen.
Etter våre undersøkelser, kom
bestemmelsen om godskriving av
tidligere privat tjeneste av betydning for stillingen (før fullført
faglig og pedagogisk utdanning)
inn i tariffavtalene med staten pr.
1.8.1998, og de ble videreført ved
overgangen til KS som avtalepart
pr. 1.5.2004.»
Det betyr at det eksisterer ulik
praksis mellom kommuner og
mellom kommuner og fylkeskommuner, og ulik forståelse
internt i Utdanningsforbundet.
Jeg har forsøkt i nærmere
tre år å få forbundet til å ta tak i
denne ulikheten. Det virker som
om Utdanningsforbundet synes
det er helt greit at det eksisterer
så pass ulik praksis og holdninger.
Slik det er nå, vil en personalkonsulent i en kommune kunne
underkjenne privat praksis med
lærlingansvar, bedriftsledelse og
håndverkspraksis, om dette er
det er problematisk at kommuner og fylkeskommuner vurderer privat
praksis ulikt når lønn skal fastsettes, skriver innsenderen.
Arkiv-/ill.foto: Alf Ove Hansen
praksis før pedagogisk utdanning.
Hvis man derimot etter endt
pedagogisk utdannelse jobber
som buljongpakkemesterassistent i 16 år før man begynner sitt
første år som lærer, vil man starte
med full lønnsansiennitet. Er det
bare jeg som ser urimeligheten i
dette?
Hvorfor vil ikke Utdanningsforbundet mene noe om dette,
men overlater alt til arbeidsgiver?
Øystein Bjorøy
delta i debatten på nettet: utdanningsnytt.no
> politisK debatt
Hvilke grep er tatt for å få mer ro og orden,
Kristin Halvorsen?
> I Dagsrevyen på NRK 22.
januar gikk professor Thomas
Nordahl hardt ut mot en del
reformpedagogiske utspill. Han
dømte baseskoler, ansvar for egen
læring og aldersblanding nord
og ned. Thomas Nordahls utspill
kom i forbindelse med et innslag
om to mødre som begge hadde
flyttet sine barn fra en baseskole
til en vanlig type skole. (Se eventuelt her: www.nrk.no/nett-tv/
klipp/704856/, ca. 19 minutter
ut).
I Kveldsnytt samme dag sa
46
kunnskapsminister Kristin Halvorsen seg enig med Nordahl i at
gode tilbakemeldinger, struktur
og «minimalt med bråk og uorden» var nødvendige faktorer for
å få til god læring. Dette hadde
man ifølge Halvorsen lenge satset
på. De uheldige grepene var
ifølge Halvorsen noe som hørte
Reform 97 til og lå langt tilbake
i tid. (Se www.nrk.no/nett-tv/
indeks/247596/ fra begynnelsen.)
Da tillater jeg meg å spørre:
Hvilke grep er de siste seks år (og
gjerne de fem-seks årene før der
også) tatt av skolemyndighetene
sentralt for å oppnå for eksempel
bedre ro og orden, som Nordahl
trakk fram som sentrale kriterier for god læring? Jeg tenker
på landsomfattende tiltak som
nettopp har gått på å skape ro og
orden. For statistikken viser jo at
uro og elevvold har økt helt opp
til i dag. Statistikken viser også at
forskjellen i prestasjoner mellom
barn fra ressurssterke og mindre
ressurssterke hjem har økt fram
til i dag, og begge deler koples
ofte og ikke uten grunn nettopp
til mangelen på enhetlige rammer, administrative bestemmelser
og strukturelle forhold, som for
eksempel skolebygg. Baseskoler,
som forskere og et stort flertall
lærere er enige om skaper uro og
dårlig læring, og aldersblanding,
er da vel langt fra noe skraphaugplassert stadium i vår skolehistorie? Eller tar jeg dundrende feil,
Kristin Halvorsen?
Bjørn Høvik
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
rett på sak.
Vi er mange, og vi vil høres!
Vedtekter er kanskje ikke det mange ynder å beskjeftige seg med, men
skal vi styrke vår plass i organisasjonen, kommer vi ikke utenom. Vi vil
konsentrere oss om følgende tre områder:
1. Organisering av pensjonistarbeidet i lokallag og fylkeslag. Her må
vedtektene få mer forpliktende ordlyd slik at det faktisk settes i gang
arbeid med å få opprettet pensjoniststyrer i alle lokallag, og kanskje med
interkommunalt samarbeid der lokallagene er veldig små.
2. Representasjon. Vi mener pensjonistene må ha minst like god
representasjon som Pedagogstudentene både på landsmøtet, i representantskapet og på fylkes- og lokallagsårsmøter. Dette må også gjelde
sentralstyret og fylkesstyret.
3. Stemmerett. Slik vedtektene nå lyder, har hverken representantene for
Av: Eva Nærby
Foto: Ingunn B. Christiansen
> Lesere med god hukommelse vil huske at det sentrale pensjoniststyret
skrev i bladet i desember 2009 om manglende gjennomslag på landsmøtet for våre vedtektsendringsforslag. Vi bebudet at vil ville fortsette
å arbeide for å styrke pensjonistenes plass i organisasjonen, og det er
styret i full gang med. Begrunnelsene er mange:
• Det er mer enn 22.000 pensjonistmedlemmer i Utdanningsforbundet, det vil si at vi utgjør ca. 15 prosent av medlemsmassen. En så stor
medlemsgruppe må synliggjøres.
• Som følge av pensjonsreformen blir det trolig langt flere medlemmer
som etter hvert vil være både pensjonister og yrkesaktive over lengre tid,
noe som vil gi organisasjonen nye utfordringer.
• Kontingentøkningen fra 2010 og indeksjustering av kontingenten i
2011 gir grunn til en sterkere organisatorisk stilling for pensjonistmedlemmene.
• Medlemsbladet og nettsidene for Utdanningsforbundet må vise større
interesse for en så stor medlemsgruppe som pensjonistene og for saker
som angår dem.
• Arbeidsplasstillitsvalgte må settes i stand til å kunne informere om
pensjonistaktiviteter lokalt, på fylkesnivå og sentralt.
• Pensjoniststyrer lokalt, på fylkesnivå og sentralt må sikres drift gjennom en forutsigbar og forsvarlig økonomi.
> leder av pensjoniststyret
i Utdanningsforbundet
Pedagogstudentene eller pensjonistene stemmerett. Vi mener vedtektene
må åpne for at vi får stemmerett på landsmøtet, i representantskapet og
på fylkesårsmøter i saker som angår egne medlemsgrupper.
Så snart vårt sentrale pensjoniststyre er ferdig med å finpusse vedtektsaken og begrunnelsene for våre endringsforslag, vil vi arbeide for å få
saken så godt kjent i organisasjonen som mulig. Vi vil selvsagt sende
den til sentralstyret og til organisasjonsutvalget som vi håper vil gi saken
velvillig behandling, støtte våre endringsforslag og legge dem frem for
landsmøtet. Men for å sikre oss at saken kommer frem til behandling på
landsmøtet, er vi avhengig av drahjelp fra et fylkesstyre og gjerne flere.
Vedtektene sier nemlig:
«Melding om saker som ønskes tatt opp på landsmøtet, må være sendt
sentralstyret gjennom et fylkesstyre. Med saken skal følge en anbefaling
fra fylkesstyret om videre behandling og innstilling til vedtak.»
Derfor vil vi også sende saken til pensjoniststyrene og pensjonistkontaktene i alle fylker med anmodning om at saken formidles videre til
pensjonistkontakter og pensjoniststyrer i lokallagene i fylket. Når tiden
for landsmøtet 2012 nærmer seg, håper vi at så mange lokallagsstyrer som
mulig har hatt saken til behandling, og at alle fylkesstyrer tar saken opp
til behandling og gir våre forslag sin støtte.
Litt drahjelp fra 22.000 pensjonister er heller ikke å forakte – stå på!
«Vedtekter er kanskje ikke det mange ynder å beskjeftige seg med,
men skal vi styrke vår plass i organisasjonen, kommer vi ikke utenom.»
47
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
kronikk.
Lærernes profesjonelle utvikling
og elevenes læring –
skolelederens ansvar?
I denne artikkelen ser vi nærmere på ledelse og læreres læring som grunnleggende betingelse for
kjernevirksomheten i skolen, elevenes læring.
> Først skriver vi om ledelse i skolen slik den er presentert i nasjonale
styringsdokumenter. Deretter løfter vi frem læring i praksisfellesskap og
lærerens betydning for elevenes læring. Videre beskriver vi ansvarlighet
i skolen og hvordan lærerne stilt overfor en ytre ansvarlighet gjennom
nasjonale myndigheters krav, må respondere til denne gjennom en
indre ansvarlighet. Vi avrunder teksten med å fremme at det må stilles
krav til nasjonale myndigheter om å bidra til kompetanseheving når det
gjelder endrings- og utviklingsarbeid for både lærere og ledere.
Ledelse i skolen
Skolelederen blir tillagt det overordnede ansvaret for opplæringen
ved egen skole, også ansvaret for elevenes læringsutbytte. Det legale
grunnlaget for dette omfattende ansvaret kan blant annet knyttes til
opplæringslovens paragraf 10–8 Kompetanseutvikling. Målet med kompetanseutviklingen er blant annet å realisere myndighetenes ambisiøse
skolepolitiske intensjoner slik de kommer til uttrykk i styrings- og plandokumenter (Kunnskapsdepartementet, 2010). I stortingsmelding nr. 31
Kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2008) er hovedbudskapet
at kvaliteten i opplæringen må forbedres og at den negative trenden i
internasjonale undersøkelser må snus. Som skoleeiere har kommunene
ansvaret for gjennomføringen av statens skolepolitiske intensjoner, og
denne meldingen klargjør på den måten roller og ansvar i utdanningssektoren.
Nasjonale styringsdokumenter uttrykker klare rolleforventninger til
skoleledere. I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring (Kunnskapsdepartementet, 2004) sies følgende: «Lærende organisasjoner stiller
særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap»(s. 99). I samme
melding får vi vite at: «Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til
læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier,
til nettverksbygging og teamarbeid» (s. 27). De perspektivene på ledelse
som kommer til uttrykk i mange av styringsdokumentene, har til felles
et sterkt fokus på lederen, i skolen forstått som rektor.
I dagens styringsdokumenter er det rasjonalistiske lederperspektivet (Møller, 2006) tydelig. Det støtter seg i stor grad på amerikansk
forskning og forskning innenfor «school effectiveness»- tradisjonen. En
hovedintensjon er her å finne kausale sammenhenger, «årsak – virkning», mellom utøvelse av ledelse og de resultatene ledelsen er ansvarlig for.
Innenfor målstyringens rasjonalitet kommer elevenes læringsre-
48
Av: Roy Asle Andreassen, Gunnar Engvik, Kjell
Atle Halvorsen, May Britt Postholm og Klara L.
Rokkones
> universitetslektor
> førstelektor
> førstelektor
> professor
> universitetslektor
Program for lærerutdanning NTNU
sultater i fokus, og ledelsens ansvar for resultatene vil kunne dreie
perspektivet på ledelse i retning av ledelse som ansvarlig for resultatene. I en skole med komplekse og ofte motstridende målsettinger vil
«overmåling» på noen områder og innenfor noen fag kunne føre til
en uønsket og «målstridig» målforskyvning. Hvordan ledelse utvikles,
fortolkes og utøves på den enkelte skole, vil derfor kunne være forskjellig, og slik også avgjørende for sammenhengene og helheten i elevenes
læring.
Styringsdokumentene er ikke entydige. Vi finner også uttrykk for
relasjonelle perspektiver på ledelse (Lillejord, 2003). I stortingsmelding
nr. 11 Læreren – rollen og utdanningen (Kunnskapsdepartementet,
2009) står følgende: «Det kollektive ansvaret for den enkelte skoles samlede oppgaver har økt.(…) Dermed stilles det større krav enn
tidligere til samarbeid mellom ledere og lærere og til samarbeid lærere
imellom (s. 12). I et relasjonelt perspektiv er ledelse noe et lederteam
utfører sammen med lærerne, og ikke noe som blir utført av enkeltpersoner (Wadel, 1997). Videre er læreren en del av et skolefellesskap ledet
av skolelederen og skolelederteamet i nyskapings- og endringsprosesser
hvor lederteamet også er det avgjørende suksesskriteriet.
Læring i praksisfellesskap
Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring i skolen
(Hattie, 2009; Nordenbo, m.fl. 2008). Betydningen av lærerkvalitet
for elevprestasjoner er også dokumentert i nyere internasjonal utdanningsøkonomisk forskning (Falch & Strøm, 2009). Høyt kvalifiserte
lærere skapes ved at lærerne oppdaterer og videreutvikler sin kunnskap >
49
Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no www.tonelileng.blogspot.com
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
kronikk.
> Lærernes profesjonelle utvikling og elevenes læring – skolelederens ansvar?
gjennom yrkesløpet (Vibe, Carlsten, & Aamodt, 2009). Lærere i velfungerende praksisfellesskap utveksler erfaringer og deler gode undervisningsopplegg som også legger til rette for videreutvikling (Postholm,
2008). Som del av kunnskapsutviklingen i lokale praksisfellesskap er
deltakelse i større kompetansenettverk, som kanaliserer kunnskap via
tidsskrifter, internettsider og teknologiske redskaper (Engvik, 2009;
Jensen, 2008), viktige forutsetninger for håndteringen av den økende
kompleksiteten i de fleste yrker.
I skolekonteksten er det beste utgangspunktet for læreres videreutvikling av egen praksis, observasjon av andre læreres undervisning
(Elmore, 2000; McGee, 2008; Savoie-Zajc & Descamps-Bednarz,
2007). Lærernes kunnskap om kollegers undervisning er en av de
faktorene som har størst betydning for lærernes opplevelse av egen
effektivitet (Newmann, Rutter, Marshall & Smith, 1989). Observasjon
og refleksjon knyttet til konkret praksis resulterer ikke nødvendigvis i
endret lærerpraksis dersom ikke skolen som organisasjon har fokus på
dette (Elmore, 2000). Forbedring skjer ifølge Elmore gjennom sosial
læring, og det blir dermed skolelederens oppgave å legge forholdene
til rette for læring i et kollegium. Sosial, kollektiv læring er derfor en
forutsetning for utvikling, og skolelederen og skolelederteamet blir et
helt avgjørende suksesskriterium, slik det fremstilles i NOU2003:16, s.
283–294 (Kunnskapsdepartementet, 2003).
Endringer i skolen er ofte prosessdrevet. De drives frem av engasjement som kommer «nedenfra» og «innenfra», fra lærerne selv. Lærerne
må derfor få ansvar når utviklingsprosjekter utformes og fremdriften i
arbeidet planlegges. Det er en forutsetning at lederen tåler å miste litt
kontroll. Prosessen slik den skrider frem er med på å definere retningen for det videre arbeidet. For at endring og utvikling skal skje, må
ledere gi lærere mulighet til å konsentrere seg om få prosjekter om gangen. Samme tema må få være i fokus over et lengre tidsrom (Postholm,
2010). En slik forståelse må inngå i en skoleleders ledelsespraksis i
utviklingsarbeid dersom det skal bli en suksess.
Fortrolighet, tillit og dialog er ifølge Krogh, Ichijo og Nonaka (2005)
forutsetninger som legger grunnlag for utvikling. Argyris (1990)
poengterer at en atmosfære som inviterer mennesker til å være åpne, er
en forutsetning for fremgang og utvikling i læringsarbeid.
Ledere må forstå dette som et viktig grunnlag for endringsprosesser,
og de må videre være støttende pådrivere både i forkant når rammer
og struktur legges og tema velges, og i selve endringsarbeidet når det
«Det er en forutsetning at lederen
tåler å miste litt kontroll.»
50
pågår. Slik krever endrings- og utviklingsarbeid en demokratisk holdning (Woods, 2005).
Kompetanseutviklingen blant lærere har endret seg de siste fem-seks
årene (Hagen & Nyen, 2009). Hagen og Nyen fremhever betydningen av at lærerne har praktisk erfaring, at de viser evne til å øke sin
kompetanse gjennom samarbeid med andre lærere og at de tar ansvar
for sin egen faglige utvikling. Alt dette vil ha betydning for elevenes
resultater og lærernes egen kompetanseutvikling. I artikkelen fremgår
det at lærerne sjelden opplever tilbakemelding fra rektor og ledelsen på
arbeidet som de gjør, spesielt i videregående skole. Svak oppfølgingskultur i skolen gjør det vanskelig å forankre endrings- og utviklingsarbeid
på ledernivå.
Ansvarlighet i skolen
Krav som nasjonale myndigheter retter mot skolen, blir av Elmore
(2008) benevnt som en ytre ansvarlighet (external accountability). En
slik form for ansvarlighet har en tendens til å sikte oppmerksomheten
mot testing og kontroll uten at det legges vekt på å utvikle kunnskapen, ferdighetene og innsatsviljen til de som arbeider i skolen. Det er
ikke gitt at informasjon om effekten av egen undervisningspraksis vil
forbedre praksisen. Elmore mener imidlertid at informasjon av denne
karakter kan bidra til å videreutvikle undervisningspraksisen dersom
den gis i sammenheng med ny kunnskap og nye ferdigheter. En politikk som ikke tar hensyn til kunnskap og ferdighetskrav, vil ikke virke,
ifølge Elmore. Han sier videre at en forbedring av undervisningspraksisen i fremtiden vil være knyttet til om ledelsen på skolen er suksessrik
eller ikke. En skole som lykkes og gir gode elevresultater, er skoler som
har en sterk «indre ansvarlighet» (internal accountability). En indre
ansvarlighet innebærer at det i skolen er en enighet om normer, verdier,
forventninger, og prosesser for å få arbeid gjennomført, som i neste
prosess fører til en høy kapasitet når det gjelder å respondere på det ytre
presset som skolene står overfor (ibid.). Elmore hevder at skoler ikke
forbedrer seg ved å følge regler, men at de blir bedre ved å engasjere
seg i praksiser som fører til at de lykkes med enkeltelever i spesifikke
kontekster.
Avsluttende kommentar
Dersom skoler skal lykkes, er det en forutsetning at ledere og lærere
utvikler en kultur som responderer på ytre krav og bruker handlingsrommet til å videreutvikle undervisningen for elevene. Skal dette
være mulig, fordrer det at både ledere og lærere innehar endrings- og
utviklingskompetanse. Dette innebærer at det eksisterer en indre
ansvarlighet i skolen og at kompetente lærere involveres i den pedagogiske ledelsen. I et slikt utviklingsfellesskap kan lærere være støttespil-
«For at endring og utvikling skal
skje, må ledere gi lærere mulighet
til å konsentrere seg om få
prosjekter om gangen.»
lere, pådrivere og også initiativtakere i utviklingsarbeid. Ledere har det
formelle ansvaret, men for at praksisen i skolen skal kunne forbedres,
er det en forutsetning at alle i skolefellesskapet ansvarliggjøres. Det
betyr at både ledere og lærere må bli skolerte, slik at de har endringsog utviklingskompetanse til å ta dette ansvaret. Både ledere og lærere i
skolen må investere i endring og utvikling og kontinuerlig lære dersom
elevenes resultater skal forbedres. Det stiller krav til nasjonale myndigheter om å bidra til kompetanseheving når det gjelder endrings- og
utviklingsarbeid.
Litteratur
Argyris, C. (1990). Bryt forsvarsrutiner. Hvordan lette organisasjonslæring. Oslo: Universitetsforlaget.
Elmore, R. F. (2000). Building a New Structure for School Leadership. American educator, 23(4), 1–9.
Elmore, R.F. (2008). Leadership as the Practice of Improvement. I
Improving School Leadership, vol. 2: Case Studies on System Leadership (s. 39-67). OECD.
Engvik, G. (2009). «Hvordan skal jeg (...) utvikle meg selv?» En
studie av nyutdannede lærere i deres første yrkesår. Tidsskriftet FoU i
praksis, 3(1), 7–19.
Falch, T., & Strøm. (2009). Lærerkvalitet, lærerrekruttering og
konjunkturer. I Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse, s.
113–129. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Hagen, A. & Nyen, T. (2009) Kompetanseutvikling for lærere. I
Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse, s. 149–165. Oslo/
Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Hattie, J.A.C. (2009). Visible Learning: a Synthesis of over 800
Meta-analyses Relating to Achievement. London: Routledge.
Jensen, K. (2008). Profesjonslæring i endring. Oslo: UiO, Pedagogisk forskningsinstitutt, i samarbeid med Senter for profesjonsstudier,
Høgskolen i Oslo.
Krogh, G.V., Ichijo, K., & Nonaka, I. (red.) (2000). Enabling Knowledge Creation: How to Unlock the Mystery of Tacit Knowledge and
Release the Power of Innovation. Oxford: Oxford University Press.
Kunnskapsdepartementet (2003). NOU 2003:16. I første rekke. En
forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Forfatteren.
Kunnskapsdepartementet (2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003–
2004). Kultur for læring. Oslo: Forfatteren.
Kunnskapsdepartementet (2008). Stortingsmelding nr. 31 (2007–
2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Forfatteren.
Kunnskapsdepartementet (2009). Stortingsmelding nr. 11 (2008–
2009). Læreren: rollen og utdanningen. Oslo: Forfatteren.
Kunnskapsdepartementet (2010). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven). Lastet ned fra verdensveven
1.8.2010. Oslo: Forfatteren.
Lillejord, S. (2003). Ledelse i en lærende skole. Oslo: Universitetsforlaget.
McGee, A. (2008). Critical Reflections of Action Research Used for
Professional Development in Middle Eastern Gulf State. Educational
Actions Research, 16(2), 235–250.
Møller, J. (2006). Hvilke svar gir forskning om god skoleledelse? I J.
Møller & O.L. Fuglestad (red.), Ledelse i anerkjente skoler. Oslo: Universitetsforlaget.
Newmann, F.M., Rutter, R.A., Marshall S. & Smith, M.S. (1989).
Organizational Factors that Affect School Sense of Efficacy, Community,
and Expectations. Sociology of Education, 62(4), 221–238.
Nordenbo, S.E. m.fl. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i
barnehage og skole. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag.
Postholm, M.B. (2008). Teachers Developing Practice: Reflection as
Key Activity. Teaching and Teacher Education, 24(7), 1717–1728.
Postholm, M.B. (2010). Læring i reflekterende lærerteam: prosess og
forutsetninger. I R. A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik (red.).
Kompetent skoleledelse (s. 195-209). Trondheim: Tapir Akademisk
Forlag.
Savoie-Zajc. L., & Descamps-Bednarz, N. (2007). Action Research
and Collaborative Research: Their Specific Contributions to Professional
Development. Educational Action Research, 15(4), 557–596.
Vibe, N., Carlsten, T. C., & Aamodt, P. O. (2009). Å være ungdomsskolelærer i Norge: Resultater fra OECDs internasjonale studie av
undervisning og læring (TALIS). Oslo: NIFU STEP.
Wadel, C.C. (1997). Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur.
I O. L. Fuglestad & S. Lillejord (red.), Pedagogisk ledelse – et relasjonelt
perspektiv (s. 39-56). Bergen: Fagbokforlaget.
Woods, P.A. (2005). Democratic Leadership in Education. London:
Paul Chapman.
51
65
GU
D
ss
16
annonser: Øst-Norge
Halden kommune
A L D EN
M ED O
Halden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo – 20
min. fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunen
ligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivt
kultur- og organisasjonsliv i kommunen, som har ca. 28.000
innbyggere. Byen har høgskoler for bl.a. lærerutdanning,
økonomi, informasjonsteknologi og samfunnsfag.
Administrativ stilling – grunnskolen i Halden
Stilling ledig som enhetsleder/rektor
ved Hjortsberg skole.
Tiltredelsesdato: 01.08.11.
Aktuelle søkere til rektorstillingen vil bli innkalt til intervju.
Opplysninger om rektorstillingen fås ved henvendelse til kommunalsjef
Marie E. Axelsen, tlf. 69 17 45 84/951 98 109, e-post:
[email protected]
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
Fullstendig utlysingstekst er lagt ut på Halden kommunes hjemmeside:
www.halden.kommune.no
Elektronisk søknad (ID 468) fylles ut på kommunens hjemmeside
under fanen «Ledige stillinger». CV vedlagt kopier av attester og
vitnemål leveres ved innkalling til intervju.
Søknadsfrist til stillingen: 15. mars 2011.
Enebakk kommune
Enebakk er en grønn kommune med unike naturmuligheter, både på
land og til vanns. Kommunen ligger bynært i Akershus, fire mil øst for
Oslo sentrum, mot køen og har 10 153 innbyggere. Enebakk kommune
er en spennende og framtidsrettet organisasjon, der det satses på
nettbaserte tjenester, offentlig servicetorg og kvalitetssikring av
tjenester. Enebakk kommune har ca. 500 årsverk.
Kultur- og oppvekstavdelingen
Lærerstillinger i Enebakk
skoleåret 2011-2012
Fra 1. august 2011 blir det ledig et antall hel- og
deltidsstillinger, faste og vikariater i grunnskolen.
Enebakk kommune har 4 barneskoler og 2
ungdomskoler. Skolene har brede og solide
fagmiljøer, og de deltar i ulike organisasjons- og
kompetanseutviklingstiltak.
Fullstendig utlysning og nærmere
informasjon om våre skoler og kommunen for
øvrig finner du på www.enebakk.kommune.no
Søknadsfrist: 11.03.2011
frantz.no
H
Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no
Hobøl kommune
Elvestadveien 1000, 1827 Hobøl, tlf. 69 92 44 00
Hobøl kommune med sine 4 800 innbyggere, er en sentralt
beliggende landkommune med kort avstand til Oslo, Moss,
Askim. Kommunen har en ungdomsskole beliggende på
Knapstad. Forøvrig er det barneskole i hvert av tettstedene
Tomter, Knapstad og Ringvoll. Skolene er organisert i to
virksomheter der Hobøl ungdomsskole og Knapstad skole er én virksomhet og
Tomter og Ringvoll skoler er én virksomhet.
Gjerdrum kommune
Midt mellom Oslo og Gardermoen
Ledige stillinger i Hobølskolen fra høsten 2011
Fra 1.august er det et antall ledige stillinger, vikariater og faste, ved
alle skolene. Vi tilbyr jobb i et aktivt, pedagogisk miljø. Søknad på
elektronisk skjema sendes Hobøl kommune innen 10.mars.
Flere opplysninger og elektronisk skjema: www.hobol.kommune.no
Rakkestad kommune
Engasjerte og faglig
dyktige lærere
søkes til skolene i Gjerdrum kommune.
Fra 01.08.2011 vil det i grunnskolen bli ledig et antall hel-/
deltidsstillinger som vikariater/faste stillinger.
Fullstendig utlysingstekst finnes på kommunens hjemmeside:
www.rakkestad.kommune.no.
Søknad sendes elektronisk på eget skjema som finnes på
hjemmesiden.
Søknadsfrist 8. mars 2011.
52
For fullstendig utlysning se vår nettside
www.gjerdrum.kommune.no
Svarfrist: 11. mars 2011
Vi har de spennende stillingene!!!
www.htr.no
Ledige lærerstillinger i grunnskolen
i Rakkestad kommune
Skedsmo kommune
Ski kommune
Stillinger i ny barnehage
NYE LANGHUS BARNEHAGE skal stå ferdig ca. til nyttår
2012. Her er det ledige stillinger som pedagogiske ledere
og førskolelærere, og stillingene skal besettes i god tid på
forhånd. Nærmere opp-lysninger ved styrer Mariann Gunneng
tlf. 64 91 16 90.
Saksnr. 219.
Pedagogiske ledere og førskolelærere
Vi tilbyr lønn etter avtale.
Ski kommune ligger ca. 2 mil sør for Oslo, med sentral
beliggenhet og gode kommunikasjoner. De kommunale
barnehagene har ledig et antall faste stillinger og vikariater
fra 1. august 2011. Mottatt søknad vil gjelde stillinger som
blir ledige i alle barnehager. Det kreves utdanning som
førskolelærer. Søkere som ønsker å arbeide deltid er
velkomne.
Nærmere opplysninger ved barnehagekonsulent
Ketil Aldrin tlf. 64 87 86 33 eller konsulent
Morten Gulbrandsen tlf. 64 87 84 61.
Saksnr. 219.
Styrere til to barnehager
BRAKKEBYGRENDA BARNEHAGE
VARDÅSEN BARNEHAGE
Årslønn kr 472.000. 100 % fast stilling, ledig våren 2011,
dato for tiltredelse etter avtale. Stillingen er plassert som
virksomhetsleder i Ski kommune.
Ski kommune legger spesiell vekt på styrers ansvar for den
pedagogiske ledelse av barnehagen. Det kreves utdanning
som førskolelærer.
Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Irene Eriksen Mørk
tlf. 64 87 84 69 eller barnehagekonsulent Ketil Aldrin
tlf. 64 87 86 33.
Saksnr. 218.
Søknad m/ CV sendes fortrinnsvis elektronisk på
http://www.ski.kommune.no/NYHETER-OGKUNNGJORINGER/Ledige-stillinger-i-Ski-kommune/.
Ved bruk av skriftlig søknad sendes søknad med
CV, kopier av vitnemål og attester til Ski kommune,
Barnehageseksjonen, postboks 3010, 1402 Ski.
De som ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest
i forhold til tuberkulose og politiattest av ny dato.
Søknadsfrist 7. mars 2011.
Rektor Kjellervolla skole
Kjellervolla skole ligger i Lillestrøm og har ca 370 elever på 8.–10.
trinn. Skolen flyttet inn i nytt bygg i 2000 og har gode fysiske forhold.
Lærerne er organisert på trinn med trinnledere og tett lærersamarbeid.
Skolen har over tid arbeidet med elevvurdering og har opparbeidet
høy kompetanse på området. Det legges vekt på IKT i undervisningen
og tiltak for å videreutvikle læringsmiljøet og det sosialpedagogiske
arbeidet.
Stillingen som rektor er ledig fra 1. august 2011.
Krav til søker
Til stillingen søker vi en rektor som er samlende og tydelig i sitt
lederskap. Vedkommende må ha evne og vilje til å involvere personalet
og skolens samarbeidspartnere i utviklingsprosesser som skaper gode
forutsetninger for elevenes læring, faglig og sosialt. Videre vektlegges
initiativ og gjennomføringsevne, en strukturert arbeidsform, ryddighet
og innsikt i økonomistyring.
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
BARNEHAGER
annonser: Øst-Norge
”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode
og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.
Lederutdanning og relevant ledererfaring er nødvendig. For øvrig
kvalifikasjonskrav i samsvar med opplæringsloven § 9–1.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til
kommunaldirektør Helge Dulsrud, tlf. 66 93 83 62/918 48 398, eller
rådgiver Reidun Galtrud, tlf. 66 93 83 58.
Inspektør Kjeller skole
Kjeller skole åpnet for drift 1.8.2010 og tar i høst byggetrinn 2 i
bruk. Skolebygget er tilrettelagt for fleksibilitet og tilpasset varierte
organiserings- og læringsformer innenfor rammen av en tydelig
romstruktur.
Kjeller skole er en 1 – 10 skole og vil høsten 2011 ha et elevtall på ca 480.
Skolen har spesielt fokus på utvikling av godt læringsmiljø og faglige
resultater. Samarbeid med omkringliggende institusjoner og næringsliv
er sentralt i dette arbeidet.
Vi har ledig fast stilling som inspektør med tiltredelse 1.8.2011. Skolens
lederteam består av rektor og 3 inspektører hvor denne stillingen skal
ha ansvar for ungdomstrinnet.
Krav til søker
• Sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater
• Vilje og evne til skoleutvikling og samarbeid
• Høyt engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør
• Gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre
• God kjennskap til IKT- baserte lederverktøy
Formell lederutdanning og ledererfaring vektlegges.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor
Stein Røssaak, tlf. 66 93 21 82/953 67 065, eller rådgiver Reidun
Galtrud, tlf. 66 93 83 58.
For begge stillinger gjelder:
Arbeidsvilkår etter gjeldende reglement og tariffavtale. Lønn etter
avtale.
Ansettelse er betinget av at det før tiltredelse, om nødvendig, kan
legges fram tilfredsstillende tuberkulinstatus samt politiattest i tråd
med opplæringslovens § 10-9.
Søknad utfylles elektronisk på kommunens nettside,
www.skedsmo.kommune.no
Søknadsfrist 11. mars 2011.
53
Aursmoen skole – Rektor
Aursmoen skole er en 1–10 skole, sentralt plassert på Aurskog i AurskogHøland kommune, ca 30 min fra Oslo og 20 min fra Lillestrøm. Antall
elever: 502. Antall ansatte: ca 60. Vi har rom for alle og blikk for den
enkelte, og vi setter trygghet, toleranse og talent svært høyt! Vil du lede oss
videre i dette arbeidet? Vår nye rektor skal ha solid og relevant ledererfaring,
være en tydelig, engasjert og synlig leder med evne til å motivere og
inspirere i utviklingsprosesser. For ytterligere informasjon om stillingen, gå
inn på vår hjemmeside: www.ahk.no
Eller kontakt kommunalsjef Grethe Rønning, tlf: 412 32 350.
Politiattest må framlegges før tiltredelse.
Stillingsid: 11 - 226. Søknadsfrist: 16. mars 2011
Lyst til å jobbe på Manglerud i Oslo? Vi søker etter:
1 pedagogisk leder i fast stilling
Se vår hjemmeside http://gaardstunet.barnehage.no/
for fullstendig utlysning og informasjon om vår barnehage.
Søknadsfrist 15. mars 2011.
Løten kommune
informerer
Lørenskog kommune - en kommune i utvikling
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
Rektor
frantz.no
Finstad skole (1-7) og Kurland skole (1-7)
Søk på finn.no eller
www.lorenskog.kommune.no
Ledige stillinger
Skolene i Løten er moderne læringsarenaer for de ca. 800 barna som
går der. Kommunen jobber aktivt med kvalitetsutvikling av innholdet i
skolehverdagen for barna. Østvang og Lund er to av fire barneskoler i
Løten kommune. Kommunen har en ungdomsskole. Vi har nå 2 100%
lederstillinger ledig fra 1. august:
•
•
Rektor ved Østvang skole
Rektor ved Lund skole
Søknadsfrist: 11. mars 2011.
Lørenskog kommune
- 15 minutter fra Oslo sentrum
For nærmere informasjon kontakt kommunalsjef
Vera Bergersen tlf. 62 59 30 00/ 90 58 84 22.
Lørenskog kommune
- en kommune i utvikling
Full utlysningstekst finner du på våre hjemmesider.
Her finner du også elektronisk søknadsskjema som skal benyttes ved
søknad.
Lærer?
Førskolelærer?
Vi ønsker kontakt med deg!
Vi har de spennende
stillingene!
Søk på finn.no eller
www.lorenskog.kommune.no
Søk på finn.no eller
www.lorenskog.kommune.no
frantz.no
annonser: Øst-Norge
Aurskog-Høland kommune
Løten kommune
Løten kommune • Pb. 113 • 2341 Løten • 62 59 30 00
www.loten.kommune.no • [email protected]
Ullensaker kommune
Områdespesialpedagog
i barnehagene i Ullensaker
100% spesialpedagog til oppfølging av barn med enkeltvedtak
om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5–7.
Spesialpedagogen er organisert i ett av tre spesialpedagogiske områder
og inngår i spesialpedagogisk forum med til sammen
10 spesialpedagoger. For fullstendig stillingsannonse se
www.ullensaker.kommune.no/ledigestillinger
Søknadsfrist 11. mars 2011
54
Parallellannonsering
på www.utdanningsnytt.no
uten ekstra kostnader
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
Undervisningsstillinger
i grunnskolen
skoleåret 2011/12
annonser: Øst-Norge
Skjåk kommune
Ledige lærarstillingar i Skjåk kommune
Skjåk kommune, fjellkommunen i Oppland fylke der aust møter vest,
har ledige faste lærarstillingar frå 01.08.2011.
Sjå nærare om kommunen og stillingane på http://skjaak.kommune.no.
Sør-Odal kommune har behov for utviklingsorienterte og
allsidige lærere med vilje og evne til samarbeid og som tar
ansvar for å arbeide mot kommunens felles mål og
satsingsområder.
Søknadsfrist 11. mars 2011.
Rådmannen
Vi trenger lærere med undervisningskompetanse innen de fleste
av læreplanens fag.
Modum kommune
Fra 01.08.11 blir det ledig et antall undervisningsstillinger i
grunnskolen.
For nærmere opplysninger, ta kontakt med den enkelte skole
eller gå inn på skolesidene http://www.sor-odal.kommune.no
Søknaden merkes med arkivsaksnummer: 11/244
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
Søknaden fylles ut på Sør-Odal kommunes elektroniske
søknadsskjema som finnes på
http://min.e-kommune.no/sor-odal_kommune
frantz.no
Aktuelle søkere vil bli invitert til intervju.
Vi trenger flere gode medarbeidere innen følgende områder:
Barnehage
Pedagogiske ledere, faste og vikariater
Søknadsfrist: 15.03.2011
Kommunal grunnskole
Sør-Odal kommune, Øgardsvegen 2, 2100 Skarnes.
www.sor-odal-kommune.no
1. Avdelingsleder, Stalsberg skole
2. Lærerstillinger, faste og vikariater
Skolen ved Modum Bad
Lærerstilling, fast
Ledig stilling
For fullstendig utlysning se www.modum.kommune.no
Lunner kommune har 8500 innbyggere, ligger sentralt på Hadeland, 50 km nord for Oslo sentrum og med
kort vei til Gardermoen. Basisnæringen er jord- og skogbruk, men kommunene har også mange pendlere.
Distriktet er med sin natur og sitt vakre kulturlandskap allerede en attraktiv boregion. Kommunens visjon er:
Det gode liv lever vi bedre i Lunner. Nær naturen – Nær byen.
Søknadsfrist for alle stillingene: 12. mars 2011.
De som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest ihht
Oppl. § 10–9.
Hvorfor jobbe i Lunner kommune?
• Mulighet til å jobbe med noe som betyr mye for andre - som barn og eldre
• Faglig interessante jobber, med mulighet for kompetanseutvikling og fornying
• Gode sykelønns- og pensjonsordninger
Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 måneders
prøvetid.
Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes:
Modum kommune, undervisningsetaten, Postboks 38,
3371 VIKERSUND
LÆRERSTILLINGER
SKOLEÅRET 2011-2012
Fra 1. august 2011 blir det ledig et uspesifisert antall stillinger i grunnskolen,
både vikariater og faste, hel- og deltid. Skolene i Lunner trenger dyktige
medarbeidere. I arbeidet med å utvikle «den gode skolen» er fokuset satt på
skolenes læringsmiljø. Elever skal trives – og de skal lære.
Skolene i Lunner er med i «Læringsmiljø Hadeland» - et felles utviklingsprosjekt
i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Høgskolen i Hedmark (SEPU).
Lærere og kommende lærere
Alle lærere er organisert i lærergrupper som deltar i et strukturert
utviklingsarbeid der temaet inneværende skoleår har vært KLASSELEDELSE og
RELASJONSKOMPETANSE. Neste skoleår blir VURDERING FOR LÆRING med
hovedfokus på utvikling av en god, riktig og systematisk
TILBAKEMELDINGSKULTUR.
Søknadsfrist: 11. mars 2011
2740 ROA. Tlf.: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09.
www.lunner.kommune.no
-
frantz.no
Det gis støtte til videreutdanning innenfor prioriterte områder.
For nærmere informasjon vedrørende stillingene se: www.lunner.kommune.no
Veggli skole, en av DE BESTE skoler på IKT.
mye og bra utstyr
god support
mye kompetanse på området
Vil du bli med på laget?
-
i en utviklingsorientert skole
med et ungt kollegium
og høy trivsel i lærer- og elevgruppa
Vekker dette din nysgjerrighet? Vi har ledige stillinger.
Fullstendig utlysning finner du her: www.rollag.kommune.no .
Søknadsfrist: 7. mars 2011
55
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
annonser: Øst-Norge
Krødsherad kommune
Krødsherad Kommune ligger i Buskerud fylke, ved foten
av Norefjell. Innbyggertallet er ca 2100. Totalt elevtall i
grunnskolealder er 225. Kommunen har to skoler:
Noresund skole (barneskole) og Krøderen skole (kombinert
barne- og ungdomsskole). Kommunen har svært gode lokale
lønnstillegg for kontaktlærere på alle trinn og for faglærere i
skriftlige fag på ungdomstrinnet.
Krødsherad kommune
www.krodsherad.kommune.no
Krødsherad Kommune ligger i Buskerud fylke, ved foten av
Norefjell. Innbyggertallet er ca 2100. Kommunen har to
kommunale barnehager: Noresund barnehage (i dag 4
avdelinger) og Krøderen barnehage (i dag 2 1/2 avdelinger).
Det er fattet politisk vedtak om å prosjektere ny 4-avdelings
barnehage på Krøderen, med byggestart høst 2011.
Ledige stillinger i barnehagene fra 01.08.2011
Ledige stillinger i grunnskolen fra 01.08.2011
1. Undervisningsinspektør Krøderen skole
Vi har ledig fast stilling som undervisningsinspektør i 50 % ved
Krøderen skole. Vår undervisningsinspektør går av med pensjon, og vi
søker en dyktig etterfølger som:
• I samarbeid med rektor skal videreføre skolens utviklingsarbeid
• Har stort engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør
• Har gode kommunikasjonsevner og evne til å motivere og engasjere
• Er en trygg og tydelig leder og samtalepartner, både for rektor og
personalet.
• Har pedagogisk utdannelse.
Stillingen som undervisningsinspektør i kombinasjon med
undervisningsstilling, utgjør en 100 % fast stilling. Søkers
fagkompetanse vil bli vurdert i forhold til skolens totale fagbehov.
Personlig egnethet vil bli vektlagt.
2. IKT – systemansvarlig i 50 % fast stilling
Vi søker en person som skal være virksomhetenes ressursperson for
innkjøp av IKT utstyr, drift av nettverk og tekniske systemer, samt
vedlikeholde og utvikle skolenes IKT infrastruktur.
Videre skal vedkommende bistå elever, lærere og administrasjon
ved begge skoler i pedagogisk bruk av IKT. Stillingen er tenkt
tillagt undervisning slik at stillingen blir 100 % fast stilling; 50 %
systemansvarlig og 50 % undervisning. Kommunen
utstyrer alle elever med egen bærbar PC fra og med 7. klassetrinn.
Personlig egnethet vil bli vektlagt.
• Fast stilling som pedagogisk leder. Arbeidssted p.t. Noresund
barnehage.
• Inntil 2 faste stillinger som førskolelærer. Arbeidssted p.t. Noresund
barnehage.
• En fast stilling som førskolelærer. Arbeidssted p.t. Krøderen
barnehage.
Kvalifikasjoner:
– Godkjent førskolelærerutdanning.
– Annen relevant utdanning i henhold til Barnehagelovens § 18.
Vi ønsker medarbeidere som:
– Tar ansvar og er faglig engasjerte, initiativrike og aktive
– Er positive, fleksible og åpne for nytenkning
– Kan lytte, kommunisere og inspirere
– Er gode rollemodeller
Vi kan tilby:
– Gode kollegaer med faglig fokus
– Kommunen avlønner alle pedagoger i barnehagene med full
lønnansiennitet. Kommunen har også svært gode funksjonstillegg for
pedagogiske ledere.
Opplysninger om stillingene gis av:
• Styrer Noresund barnehage Kari Kjensmo, tlf 45 40 51 54
• Styrer Krøderen barnehage Ingunn Svartås, tlf 45 41 08 55
Mottatte søknader vil også bli vurdert ved eventuelt ytterligere ledige
stillinger.
Søknadsfrist: 15. mars 2011
Søknad skal inneholde oppdatert CV, samt kopier av vitnemål og attester,
og sendes: Krødsherad kommune, Personalavdelingen 3536 Noresund
Hol kommune
– Vi sees på Geilo!
3. Faste undervisningsstillinger
Fra og med skoleåret 2011 – 2012 vil det bli ledige inntil 5 faste
undervisningsstillinger ved skolene i Krødsherad. Vi ønsker dyktige
pedagoger med god formell kompetanse innenfor de fleste fag i
grunnskolen. Tilsatte skal også kunne påta seg kontaktlæreransvar
både på barnetrinn og på ungdomstrinn.
Kompetansebehovene kombineres i størst mulig grad slik at de utgjør
hele stillinger. Personlig egnethet vil bli vektlagt.
Spesialpedagog, 100 % fast stilling,
oppstart snarest, ev. senest 01.08.11.
4. Vikariat for skoleåret 2011–2012
Mer info om kommunen og Geilo på
www.geilo.no eller http://holungdomsskole.no
Det blir ledig 100 % vikarstilling ved Krøderen skole for skoleåret
2011 – 2012. Stillingen er tillagt kontaktlæreransvar på ungdomstrinnet.
Personlig egnethet vil bli vektlagt.
Søknad med CV sender du til: [email protected] eller
Hol kommune, personalkontoret, 3576 Hol.
Opplysninger om stillingene gis av:
Rektor Krøderen skole Odd H. Bentsen, tlf. 454 12 101/993 87 151
Rektor Noresund skole Erling Brekka, tlf. 920 10 193
I henhold til krav i Opplæringslovens § 10–9 vil det bli krevd politiattest
for alle stillingene.
Mottatte søknader vil også bli vurdert ved ev. ytterligere ledige stillinger
ved våre to grunnskoler.
Hol Ungdomsskole på Geilo søker :
Søknadsfrist : 11. mars 2011.
Se fullstendig stillingsutlysning på www.hol.kommune.no
Lardal kommune
Søknadsfrist: 1. mars 2011
Søknad skal inneholde oppdatert CV, samt kopier av vitnemål og
attester, og sendes:
Krødsherad kommune
Personalavdelingen
3536 Noresund
Ledige lærerstillinger i Lardal
kommune skoleåret 2011–2012
Se fulltekst på: www.lardal.kommune.no
Kun søknader sendt via vårt digitale søknadssenter vil bli behandlet.
Søknadsfrist: 13. mars 2011
56
Hof kommune
Fra 01.08.11 er det ledig spennende rektorstilling i Hof
Rektor ved Hof skole
Skolen er eneste skole i kommunen og har inneværende skoleår 440
elever fra 1. til 10. trinn fordelt på 20 klasser.
Til sammen i skole og SFO er det ca. 70 ansatte.
Godt fysisk tilrettelagt læringsmiljø inne og ute.
Rektor er leder for sektor for undervisning og sitter i rådmannens
ledergruppe.
I tillegg til grunnskolen har rektor for tiden ansvar for voksenopplæring,
PPT og samarbeid med andre kommuner om skoleutvikling og
etterutdanning.
Skolens ledelse består av rektor, to inspektører og leder for SFO.
Lønn etter avtale.
Ledige stillingar i barnehagane og skulane
i Tokke kommune frå 01.08.11.
I våre barnehagar og skular treng vi:
• Rektorar
• Styrar
• Lærarar
• Pedagogiske leiarar/førskulelærarar
• Spesialpedagogar
Sjå fullstendig kunngjeringstekst på alle stillingane på
www.tokke.kommune.no Søknadsfrist: 12. mars 2011.
OPPVEKST
Nærmere opplysninger kan du få ved å kontakte rektor Åse Marie
Green, tlf 33 09 52 50.
Lærerstillinger
Fullstendig utlysning på kommunens hjemmeside,
www.hof.kommune.no eller www.nav.no
Søknad sendes elektronisk til
https://min.e-kommune.no/hof stillingsref. 11/271
I de vanlige grunnskolene er det fra 1. august
2011 ledig flere ordinære stillinger og et antall vikariater,
avhengig av antall permisjoner i Kristiansand kommune.
Søknadsfrist: 7. mars 2011
Se annonse i Fædrelandsvennen 18.02.11 og annonse med link
til søknadsskjema på www.kristiansand.kommune.no/jobb fra
samme dato. Søknad kan bare mottas elektronisk.
Søknadsfrist 18. mars 2011. Kopier av vitnemål og attester
sendes/leveres ved et eventuelt intervju.
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
Attester og vitnemål tas med til eventuelt intervju.
annonser: Øst-Norge/sØr-Norge
Tokke kommune
Hof kommune har en meget sentral beliggenhet nord
i Vestfold. Med 20 km til Holmestrand og ca 40 km til
Tønsberg, Kongsberg og Drammen, er vi midt i «smørøyet».
Hof har ca 3.100 hyggelige innbyggere og varierte kultur- og
fritidstilbud. Flott natur gir fine fritidsmuligheter.
Larvik kommune
Ledige lærerstillinger
Fra 1.8.2011 vil det bli ledige lærerstillinger ved grunnskolen i Larvik
kommune, både hel- og delstillinger, barne- og ungdomstrinnet.
De fleste stillingene er vikariater, men der hvor hjemler blir frigitt,
foretas fast tilsetting.
Politiattest må fremlegges før tiltredelse.
For fullstendig utlysingstekst og elektronisk søknad, se:
www.larvik.kommune.no
Søknadsfrist 11. mars 2011
Tønsberg kommune
Stilling ledig som
virksomhetsleder/rektor
ved hhv. Kongseik ungdomsskole (arkivsaksnr. 11/1119)
og Presterød ungdomsskole (arkivsaksnr. 1/1120) fra 01.08.2011
x
Neste utgivelse 11.03
For tekniske spesifikasjoner
www.utdanningsnytt.no
Se fulltekst på: www.tonsberg.kommune.no
Vil du vite mer om stillingen, ta kontakt med kommunaldirektør Pål
Thalmann ( mob. 918 50 425 )
Søknadsfrist 10. mars 2011.
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
57
Finnøy kommune
Undervisningsstillingar i skulen, ref. nr. 11/75
Finnøy kommune har ledige nokre undervisningsstillingar på barnetrinn og ungdomstinn frå 01.08.11. Vi har følgjande skular:
Finnøy Sentralskule
4160 Finnøy
tlf. 51 71 41 02
1–10 skule
fulldelt
ca. 330 elevar
Sjernarøy oppvekstsenter
4170 Sjernarøy
tlf. 51 71 20 40
1–7 skule
todelt
ca. 28 elevar
Halsnøy oppvekstsenter
4181 Skartveit
tlf. 51 71 07 16
1–7 skule
todelt
ca. 16 elevar
Ombo oppvekstsenter
4187 Ombo
tlf. 51 71 20 80
1–7 skule
todelt
ca. 18 elevar
Fogn oppvekstsenter
4164 Fogn
tlf. 51 71 46 80
1–7 skule
todelt
ca. 38 elevar
Pedagogiske leiarar i barnehagane, ref. nr 11/76
Finnøy Kommune har ledig fleire stillingar som pedagogiske leiarar i barnehagane frå 01.08.11. Vi har følgjande barnehagar:
Hagatoppen barnehage
4160 Finnøy
tlf. 51 71 41 40
4 avdelingar
Sjernarøy oppvekstsenter
4170 Sjernarøy
tlf. 51 71 20 40
2 avdelingar
Ombo oppvekstsenter
4187 Ombo
tlf. 51 71 20 80
1 avdeling
Fogn oppvekstsenter
4164 Fogn
tlf. 51 71 46 80
2 avdelingar
Talgje barnehage
4163 Talgje
tlf 51 71 29 38
2 avdelingar
I Finnøy kommune speler me på lag og «Saman for folk i Finnøy» er vår visjon. Me ynskjer medarbeidarar som er myndiggjorte, kompetente,
engasjerte, fleksible og lojale.
Løn etter avtale. Arbeidsvilkåra vil vere i samsvar med vedtekne tariffavtalar, lover, reglar og kommunale vedtak. Det vert trekt 2% i pensjon av
grunnlønna. Arbeidsspråket i kommunen er nynorsk.
Søknad, med ref. nr. vedlagt CV og kopiar av attestar og vitnemål kan sendast til Finnøy Kommune, 4160 Finnøy innan 4. mars 2011. Referansar må
førast opp. Ved ev. tilsetjing skal godkjend politiattest leggjast fram, jf. opplæringslova.
Flyttegodtgjersle etter gjeldande reglar. Kommunen vil hjelpe til med å skaffe hus. Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til kommunalsjefen
for OKO tlf 51 71 47 30/404 07 606 eller til rektor ved den einskilde skulen.
Kommunen søkjer
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
annonser: Vest-Norge
Finnøy Kommune ligg midt i Boknafjorden omkransa av sjøen og med fjella mindre enn ein time borte. Kommunikasjonane i Finnøy er gode med tunell
til Finnøy og Talgje og resten av øyane med ferjer og hurtigbåtar frå Judaberg. Frå kommunesenteret er det 45 minutt med hurtigbåt og ca 45 minutt med
bil til sentrum av Stavanger. Kommunen har relativt nye og oppdaterte skule- og barnehagebygg. Kommunen har til saman 6 barnehagar,
5 kommunale og 1 privat. Kommunen har 5 grunnskular og musikk- og kulturskule
Ledige stillingar i
grunnskulen
Bømlo kommune er ein godt utbygd øykommune i Sunnhordland med
ca. 11.300 innbyggjarar. Kommunen er landfast via Trekantsambandet.
Bømlo har allsidige service- og kulturtilbod, gode fritidstilbod, vakker
og variert natur og gode kommunikasjonstilhøve.
Det vert eit tal ledige undervisningsstillingar i grunnskulen i
Bømlo frå 01.08.11. Kommunen har behov for lærarar som til
saman kan dekke alle fag i grunnskulen, men det er eit særleg
behov for lærarar med kompetanse i leseopplæring, spesialpedagogikk og norsk som andrespråk. Søkjar er velkomen til å setje
fram ønskje om tenestestad.
Det vert truleg også ledige heile eller deltidsstillingar for
assistentar i grunnskulen. Vi søkjer i første rekkje barne og ungdomsarbeidarar, gjerne med idrettsfagleg kompetanse. I samsvar
med opplæringslova § 10-9 må gyldig politiattest framleggast
ved tilsetting. Nærare opplysingar ved skulefagleg rådgjevar
Bjørn Håvard Bjørklund - tlf. 53 42 30 66.
For full utlysningstekst og elektronisk søknad - sjå
www.bomlo.kommune.no/Ledige stillingar.
SØKNADSFRIST: 06.03.2011
Rådhuset, 5430 Bremnes
Telefon: 53 42 30 00
[email protected]
www.bomlo.kommune.no
58
Vi har ledige 3 faste stillingar som pedagogisk leiarar i 100% stl.
Vi er ein 4 avdelings privat andelsbarnehage med 64 plassar. Vi har to
pedagogar pr. avdeling, har vore IA- bedrift sidan 2004 og medlem i
PBL-A sidan 2007. De finn ut meir om oss på heimesida vår
www.furuhaugane.barnehage.no
For meir utfyllande opplysingar – kontakt styrar/dagleg leiar Kristin
Hessvik, tlf. 57 74 28 44/957 62 129. Send søknad med CV pr. post til
AL. Furuhaugane barnehage v/styrar, Furustien 4 6900 Florø. Eller
e-post [email protected]
Søknadsfrist 15. mars 2011
Det er frå 01.08.11 ledig fylgjande stillingar i Gaular kommune:
Undervisningsstillingar: Saksnr. 11/166.
Bygstad skule: Ei oppseieleg stilling, om lag 80%.
Fagynske: Matematikk, funksjon som kontaktlærar.
Sande skule: Inntil 5 stillingar, av dei ei oppseieleg.
Fagynske: Spes.ped., musikk, elles vanlege undervisningsfag.
To av dei tilsette må ta på seg funksjon som kontaktlærar på barnesteget.
Spørsmål kan rettast til: Skule-/kultursjef Jetvard Kalland tlf. 57718541.
Sjå full utlysing av stillinga på:
www.jobbdirekte.no/gaularkommune
Søknadsfrist 15. mars
Jobbdirekte AS/CASKEL Design
Velkomen som søkjar til spennande og utfordrande jobbar i Bømlo
kommune!
Pedagogisk leiar i
Furuhaugane barnehage
(Florø)
Høyanger kommune
Lærarstillingar
Eit tal pedagogstillingar vil vere ledige i grunnskulen i Høyanger
kommune frå 1.08.11.
Faste stillingar og vikariat for skuleåret 2011–2012. Stillingane skal
(saman med alt tilsette lærarar) dekke alle fag på dei aktuelle skulane.
Aktuelle skular
Bjordal skule
1–10 trinn
Vadheim skule 1–7 trinn
Høyanger skule 1–10 trinn
Ca. 46 elevar
Ca. 36 elevar
Ca. 375 elevar
Tlf. 57 71 42 70
Tlf. 57 71 47 30
Tlf. 57 71 00 02
Interesserte søkarar må kontakte skulen direkte for opplysningar om
dei ledige stillingane. Dei som spesifikt ønskjer seg til ein spesiell skule
må føre det opp i søknaden.
Då vi er opptekne av å ha ei lik kjønnsfordeling blant vårt
undervisningspersonell oppfordrar vi menn til å søke.
Løn etter gjeldande tariffavtale.
For fullstendig annonse sjå: www.hoyanger.kommune.no
Søknad med rettkjende vitnemål og attestar skal
innan 10. mars 2011 sendast:
Høyanger kommune, postboks 159, 6991 Høyanger.
annonser: Vest-Norge/Nord-Norge
Ledige stillinger
Bodø kommune er en by i vekst med ca. 47 000 innbyggere og ligger
sentralt i Nordland fylke i naturskjønne omgivelser med gode
muligheter for friluftsliv. Byen er kjent for et rikt kulturliv og høy
idrettsaktivitet.
Grunnskolekontoret i Bodø
UNDERVISNINGSSJEF
Bodø kommune er en aktiv og målrettet skoleeier.
Vi trenger en leder med visjoner for skoleverket,
stor faglig integritet og med et godt blikk for å ivareta skolens
samfunnsmandat.
Søknadsfrist: 11.03.2011
Annonsen er merket: 2011/1365
Grunnskolen i Bodø
UNDERVISNINGSSTILLINGER FRA 01.08.2011
Bodø kommune er en aktiv og målrettet skoleeier.
Vi ønsker oss pedagoger med samarbeidsevne og endringsvilje
som ser nye læringsmåter og organiseringsformer som
spennende utfordringer. Gjelder alle stillingskategorier i
kommunens 24 barne- og ungdomsskoler og voksenopplæringen som vi får behov for fram til skolestart.
Søknadsfrist: 01.04.2011
Annonsen er merket: 2011/1210
Fullstendig utlysningstekst, samt elektronisk søknadsskjema
finner du på www.bodo.kommune.no under ledige stillinger
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
Telefon 75 55 50 00 - Telefaks 75 55 50 18 - www.bodo.kommune.no
Sunndal kommune
Ledige stillinger fra 01.08.2011
Rektor
Stilling som rektor ved Gjøra skole.
Undervisningsinspektør
Stilling som undervisningsinspektør ved Sunndal ungdomsskole.
Lærerstillinger
GRUNNSKOLEN
Inntil 100% stilling for lærer med spesialpedagogisk kompetanse
Evt. andre stillinger som måtte bli ledige utover våren.
INTERNASJONAL SKOLE
Ledig 2 faste 100 % stillinger som lærer for innvandrere og flyktninger
over 16 år.
Fullstendig utlysningstekst og mer informasjon om Sunndal kommune
finnes på www.sunndal.kommune.no. Se «ledige stillinger» med link til
søknadsskjema. Elektronisk søknadsskjema skal benyttes.
Hammerfest kommune har om lag 10 000 innbyggere og er en
kommune i vekst og utvikling. Vi er fylkets petroleumssentrum
og er vertskommune for Snøhvit LNG.
Vi har fra august behov for flere dyktige medarbeidere,
og søker etter
Lærere
Pedagogiske ledere
Førskolelærere
Bunn
Støttepedagoger
For faste stillinger er det mulighet for dekning av flytteutgifter,
eller husleietilskudd, etter kommunale regler, med bindingstid
Søknadsfrister: 10. og 24. mars 2011
Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no,
der fullstendig utlysningstekst også finnes.
Jobbnorge.no
Sunndal kommune ligger i Møre og Romsdal og har ca
7500 innbyggere, hvorav ca 4000 bor i kommunesenteret
Sunndalsøra. Sentral beliggenhet i forhold til Molde,
Kristiansund og Trondheim. Godt utbygd barnehage, kultur og
fritidstilbud. Gratis barnehageplass eller SFO-plass for ett
barn i ett år for den som flytter til kommunen, og samme
tilbud til innbyggere som får barn nummer tre eller flere. Kommunen tilbyr
gratis byggeklare tomter i flere kretser. Grunnskolen i Sunndal har ca 900 elever,
fordelt på 8 barneskoler og 1 ungdomsskole. Kommunen har investert mye i
skolebygg, og ny ungdomsskole åpnet i januar 2010. Skolen er samlokalisert med
ny kulturskole og med nærhet til sportshall, svømmehall og idrettsanlegg.
Søknadsfrist: 1. april 2011.
59
Ved Nordisk avdeling ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald i
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
annonser: sVALBArd/UtLANdet
Tyskland skal en
Longyearbyen ligger på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med
gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med ca.
2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bla. full barnehagedekning,
svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og kulturliv.
Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF er ansvarlig for driften av byens
barnehager og Longyearbyen skole. Longyearbyen lokalstyre eier og drifter tre
barnehager: Kullungen barnehage, Longyearbyen barnehage og Polarflokken
barnehage. Alle tilbyr heldags barnehageplass for barn i alderen 1–6 år.
Longyearbyen skole, med 250–260 elever, er en moderne grunnskole med avdeling
for videregående opplæring, skolefritidsordning og kulturskole. Longyearbyen
skole drives etter Forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på
Svalbard.
Ledige stillinger
Barnehagestyrere:
– Fast stilling som styrer i Longyearbyen barnehage
– Vikariat, med mulighet for fast tilsetting, i Kullungen barnehage
Tiltredelse 1. juli 2011. Nærmere opplysninger om stillingene fås ved
henvendelse til daglig leder Anne Ellingsen, tlf. 79 02 23 20/979 54 391,
e-post: [email protected]
SFO-leder:
– Stillingen er på 85 % inkludert administrasjon og arbeid med barn
Tiltredelse senest 1. august 2011.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Anne
Gellein tlf 79 02 39 01, e-post: [email protected]
For alle stillinger gjelder følgende:
Lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende avtaleverk. Svalbardskatt
og folketrygd er på 15,8 %, og pliktig pensjonsinnskudd på 2 %. Tildeling
av bolig etter behov. Flyttegodtgjørelse etter nærmere avtale. Dekning
av en årlig feriereise iht. Longyearbyen Lokalstyres regelverk. Allsidig
velferdstilbud, bla gratis treningskort, ulike sosiale arrangementer, våpen- og
sikkerhetsopplæring m.m. De som tilsettes må kunne legge fram politiattest.
For fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema, se www.lokalstyre.no.
Søknadsfrist: 7. mars 2011
lektor i norsk
ansettes fra 1. 0ktober 2011, på heltid og begrenset til to år.
Stillingen omfatter undervisning i norsk språk og kultur fra nybegynner
til masternivå. Søkere bør ha norsk som morsmål eller tilsvarende
språkkunnskaper, mastergrad med norsk eller norsk som andrespråk
samt et fremmedspråk. Det forutsettes undervisningserfaring og
gode tyskkunnskaper. Nærmere opplysninger gir Prof. Dr. Joachim
Schiedermair på telefon +49(0)3834-863610 eller e-post:
[email protected]
Søknad med vedlegg sendes til: Ernst-Moritz-Arndt-Universität
Greifswald, Nordische Abteilung, Herrn Prof. Dr. Joachim
Schiedermair, Hans-Fallada-Str. 20, D-17489 Greifswald
Søknadsfrist er 31. mars 2011.
Den Norske Skole Gran Canaria er en godkjent
norsk privatskole med rett til tilskudd etter
privatskoleloven, og som gir opplæring etter norsk
læreplan, Kunnskapsløftet. Den Spanske stiftelsen, La
Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria,
eier og driver skolen. Vi tilbyr alle trinn i grunnskolen og videregående skole,
utdanningsprogram for studiespesialisering.
Fra skoleåret 2011/2012 har vi følgende ledige stillinger:
Skoleleder/rektor
Det skal tilsettes ny(e) skoleleder(e) fra 01.08.2011.
Leder for grunnskole. Ansvar for pedagogisk opplegg i grunnskolen
(barne- og u.-skole) Leder for videregående skole. Ansvar for
pedagogisk opplegg i videregående skole (utdanningsprogram for
studiespesialisering) En av disse lederne vil bli øverste administrative
leder for skolen.Godt kvalifiserte søkere kan søke begge stillingene.
Se fullstendig utlysningstekst på vår hjemmeside www.colegio.no
Fylkesmannen
i Vest-Agder
Stilling ledig i Frankrike
for lektor /adjunkt med
fagene norsk og fransk
Stillingen som seksjonsleder ved den norske
seksjonen i Bayeux blir ledig fra 1. september 2011.
Se utlysning på våre nettsider.
Stillingsannonse i Utdanning
kontakt Berit Kristiansen
[email protected]
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
60
Nærmere opplysninger ved
Kari Skogen tlf. 38 17 68 15 eller
900 98 150 og på vår side fivai.no
Søknadsfrist for stillingene er 30. mars 2011.
Søknaden sendes elektronisk på fast
søknadsformular som finnes under ledige stillinger
www.fylkesmannen.no/va og merkes ID 63
05
24. feb
11. mar
06
10. mar
25. mar
07
24. mar
08. apr
08
07. apr
20. apr
09
13. apr
06. mai
10
05. mai
20. mai
11
19. mai
03. jun
12
31. mai
17. jun
13
11. aug
26. aug
14
25. aug
09. sep
15
08. sep
23. sep
16
22. sep
07. okt
17
06. okt
21. okt
18
20. okt
04. nov
19
03. nov
18. nov
20
17. nov
02. des
21
01. des
16. des
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
annonser: KUNNgJØrINger
Utkommer
- Becoming a professional: the New Teacher in schools and kindergartens
Høgskolen i Oslo 30. – 31. mars 2011
Konferanse med fokus på:
- nyutdannedes profesjonsutvikling
- veiledning for nyutdannede
- veilederutdanning
For påmelding og informasjon:
www.nyutdannede.no
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
Utgivelser 2011
Nr.
Materiellfrist
SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning. SIU er
et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.
Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.no
Kurs i Europa
Er du opptatt av hva som foregår innen skole
og opplæring utenfor Norges grenser?
Pestalozzi-kurs gir deg kunnskap, kontakter og inspirasjon.
Stipendet dekker reiseutgifter, kost og losji.
Kursene tar opp aktuelle undervisningstemaer som menneskerettigheter, demokrati, toleranse, rettsstaten og fredelig konfliktløsning. Du får ideer, undervisningsmateriell og kontakter med
kolleger fra andre europeiske land.
Parallellannonsering
på www.utdanningsnytt.no
uten ekstra kostnader
Pestalozzi er administrert av Europarådet og rettet mot ansatte
i grunn- og videregående opplæring samt lærerutdanning. Årlig
arrangeres det om lag 30 Pestalozzi-kurs over hele Europa.
For søknadsfrister og mer info: www.siu.no/pestalozzi
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
61
annonser: KUNNgJØrINger
KALEIDOSKOP
- Ringvirkninger av strategiplanen
“Skapende læring - strategi for kunst og kultur i
opplæringen 2007-2010”
Kurs i stortingskunnskap for lærere
28.–30. mars 2011
Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 28. – 30. mars 2011
kurs for samfunnsfaglærere. Kurset inneholder forelesninger om
Stortingets oppgaver, organisasjon og arbeidsformer, Grunnloven,
parlamentarismen, skillelinjer i norsk politikk, medias makt, ungdom
og politikk mv. Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og
presentasjon av våre lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og
2050 – Valget er ditt) og Stortingets nettsider.
Professor Anne Bamford presenterer for
første gang hovedtrekk fra sin kartlegging av
status for kunst og kultur i opplæringen i Norge
Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly
fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige
utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv.
Paul Collard, leder for “Creativity, Culture and Education” og med erfaring fra de Engelske programmene Find
Your Talent og Creative Partnerships kommer.
Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De
som søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle
tre dagene.
Reisestøttestipend: Det utlyses 10 stipend på opp
til 5000 kr for rektor og minimum 1 lærer fra en
grunnskole eller vgo.
Søknadsfrist: 2. mars 2011.
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
NASJONAL KONFERANSE PÅ
UNIVERSITETET I NORDLAND
BODØ 29. - 30. MARS, 2011
Presentasjon av Nasjonalt senter for kunst og kultur
i opplæringen sitt arbeid med “Skapende læring”
Søknadsfrist 10. mars til [email protected]
Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på
www.stortinget.no/kurs
Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 44
eller e-post: [email protected]
Gratis deltakelse. Bindende påmelding på vår
nettside innen 5. mars, begrenset antall plasser!
Nordic Teacher Space Camp 2011
Meld deg på et spennende sommerkurs for lærere fra hele Norden. Nordic Teacher Space Camp 2011 arrangeres i tiden 7.–12. august.
Campen er for realfagsinteresserte lærere i grunnskolen og videregående skole.
Tid og sted: 7.–12. august 2011, Andøya Rakettskytefelt i Nordland
Pris: 3000 (inkl kost, losji).
Påmelding på NAROMs hjemmeside – www.narom.no – frist 1. mai
Professorer, ingeniører og forskere vil sørge for at dagene på rakettskytefeltet blir lærerike, inspirerende og uforglemmelige. Deltakerne vil få forelesninger i spennende
romrelaterte emner, samt gruppearbeid hvor kunnskapen settes ut i praksis. Slik får deltakerne ta aktivt i bruk unike nasjonale ressursene som finnes på Andøya rakettskytefelt.
Opplæringen blir tilpasset deltakernes faglige nivå. Det sosiale vil også bli ivaretatt, blant annet i form av fellesaktiviteter og hvalsafari. På slutten av oppholdet har Nordic
Teacher Space Camp sitt absolutte klimaks - oppskyting av rakett med nyttelast som deltakerne selv skal sette sammen og klargjøre. Hensikten med sommerkurset er
gjennom praktisk anvendelse av fysikk, matematikk og teknologi å øke interessen for, og i større grad ta i bruk, romrelatere emner og teknologi i skolen.
Flere skoleeiere i Norge (grunnskole og videregående skole) har egne stipendplasser på campen som lærere har muligheten til å søke på. Disse stipendplassene dekker
deltakeravgiften for campen. Ta kontakt med din skoleeier eller NAROM for mer informasjon om stipendplasser. Deltakerne bor på hotellfløyen ved Andøya Rakettskytefelt,
hvor det serveres frokost, lunsj og middag. Sommerkurset arrangeres av NAROM i samarbeid med Utdanningsforbundet og med støtte fra Kunnskapsdepartementet.
Forelesere: Professor Gunnar Stette (NTNU), professor Alv Egeland (UiO), utviklingsingeniør Jan-Erik Rønningen (Nammo Raufoss), studieleder Jøran Grande (NAROM),
sivilingeniør/faglærer Torstein Wang (NAROM), sivilingeniør/faglærer Stian Vik Mathisen, ingeniør/faglærer Tine Joramo (NAROM) og fysiker Ole Henrik Morgenstierne (NAROM)
Arrangør:
62
NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) i samarbeid med Utdanningsforbundet.
Målet med samarbeidet er å skape kunnskapsrike, interesserte og entusiastiske lærere som kan vekke interesse
og sikre rekruttering til real- og teknologifagene, samt gi økt kunnskap om og skape interesse for nytten av
romvirksomhet.
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
LOV&RETT.
Håndtering av legemidler i barnehage,
skole og skolefritidsordning
Skole og
skolefritidsordning
Opplæringsloven er slik å forstå
at kommunen har ansvar for å
sørge for at barnet mottar hjelp
til legemiddelhåndtering mens
barnet oppholder seg i skole eller i
skolefritidsordning. Styret for private grunnskoler har et tilsvarende
ansvar etter privatskoleloven.
For å sikre gode rammer rundt
legemiddelhåndteringen bør kommunen utarbeide overordnede
prosedyrer og lage rutiner for hvordan legemiddelhåndtering skal
gjennomføres i praksis. Formålet
med dette er å klargjøre ansvarsforholdene. I slike rutiner bør det
framgå hvilket personale som skal
bistå. Rutinene bør utarbeides i
samarbeid med foreldrene/foresatte, bygge på samtykke fra disse
og nedfelles i en skriftlig samtykkeerklæring. Hva en slik samtykkeerklæring bør inneholde, framgår
av rundskriv I-5/2008.
Samtykkeerklæringen
må
inneholde navn på den som skal
håndtere legemidlene, samt
enhetsleders (det vil si rektor eller
annen overordnet ansvarlig person)
signatur og dato for underskrift.
Av nevnte rundskriv går det
klart frem at ledelsen ved den
enkelte skolen, i kraft av sin styringsrett, ikke kan pålegge læreren å bistå elev med håndtering av
legemidler, siden dette ikke er en
del av den formelle utdanningen,
Av: Kirsten Bache Dahl
> advokat i Utdanningsforbundet
Foto: Erik M. Sundt
> Pedagogisk personale har rett til
å reservere seg mot oppgaver som
klart ligger utenfor vedkommendes
arbeidsområde, slik som håndtering
av legemidler.
Vi får med jevne mellomrom
spørsmål om lærere/førskolelærere
kan pålegges oppgaver i forbindelse med legemiddelhåndtering
av elever/barn.
I 2008 utarbeidet Helse- og
omsorgsdepartementet i samarbeid
med Kunnskapsdepartementet et
fellesrundskriv om emnet. Rundskrivet i sin helhet finnes her:
http://www.regjeringen.no/
upload/HOD/Dokumenter%20
FHA/Rundskriv/I-5_2008_Rundskriv%20av%2011_06_08%20
-%20rettet%2014_08_08.pdf
I utgangspunktet må foreldre
eller andre foresatte, i kraft av foreldreansvaret, sørge for at barnet får
nødvendige legemidler til rett tid
og på rett måte, i tråd med behandlende leges rekvirering. Når barnet
er i barnehage, på skole eller i fritidsordning, har foreldrene vanligvis ikke mulighet til å gi barnet
nødvendige legemidler.
«… at ledelsen ved den enkelte
skolen, i kraft av sin styringsrett,
ikke kan pålegge læreren å bistå
elev med håndtering av
legemidler …»
og også faller utenfor det som er
typisk for de ordinære arbeidsoppgavene. Den enkelte ansatte må
selv vurdere om han eller hun vil
gå inn på en avtale om å bistå ved
legemiddelhåndtering. Føler vedkommende at han eller hun ikke
har fått tilstrekkelig informasjon
eller opplæring, kan det være gode
grunner for å reservere seg mot å
bistå ved legemiddelhåndtering.
Det er viktig at arbeidsgiver ikke
forsøker å presse arbeidstakeren til
å påta seg oppgaver som vedkommende ønsker å reservere seg mot.
Dersom læreren velger å reservere
seg, må skolen finne en annen løsning, slik at barnet får den hjelpen
det trenger.
rundskrivet, er det Utdanningsforbundets oppfatning at reservasjonsretten også gjelder for ansatte
i barnehagen.
Erstatningsansvar
Dersom det oppstår feil ved legemiddelhåndteringen ved skoler,
skolefritidsordninger eller barnehager, som følge av manglende
organisering og opplæring, vil
dette kunne omfattes av arbeidsgiveransvaret og kunne føre til
erstatningskrav mot kommunen
eller barnehageeieren.
Barnehagen
Foto: SXC
Det kan ikke innfortolkes et tilsvarende ansvar for legemiddelhåndteringen etter barnehageloven som
etter opplæringsloven og privatskoleloven. Det anbefales imidlertid
at det inngås skriftlige avtaler med
samme innhold som i samtykkeerklæringen i skolen.
Selv om det ikke står direkte i
63
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
fra forbundet.
«Jeg ble ikke trodd»
> Kristin Oudmayer beskriver det smertefulle. Hennes barn ble mobbet,
men ble ikke trodd da hun varslet skolen. Hennes opplevelse av ikke å bli
trodd kan ikke avskrives som enestående. Den må ikke begrenses til en
personlig erfaring, selv om opplevelsen har det utgangspunktet. Dersom
vi gjør det, bidrar vi til problemet.
Alle vet at mobbing skjer. De fleste av oss har erfaringer med det. Vi forebygger og tar tak i mobbing hver dag. Så forekommer det likevel. På en
måte kan all forebygging mot mobbing da virke nytteløs. Men vi kan også
snu på det, slik Natteravnene har gjort det: «Vi var der da det ikke skjedde.»
Forekomsten hadde vært større om vi ikke hadde ytt en innsats.
Problemet er ikke nytt. At vi jobber mot mobbing, er ikke nytt. Men kanskje vi også må tenke og handle nytt. Vi vet at skoler og barnehager ikke
bare er arenaer der elever tilegner seg kunnskap. De er også arenaer der
relasjoner settes på prøve og der individer utvikler seg. Da vil også konflikt
oppstå og maktkamper utspille seg og tidvis prege relasjonene. Vi kan ikke
regulere eller vedta oss vekk fra det. Vi må anerkjenne det. Oppvekst og
sosialt samspill er ikke bare idyll. Å late som det vil bidra til mobbeproblemet. Det vet vi.
Som profesjonelle yrkesutøvere har vi hovedansvaret for både å forebygge,
oppdage og reagere mot mobbing. Når vi ikke lykkes, blir resultatet katastrofalt for den som blir rammet. Dersom vi ikke reagerer, vil praksisen
være i strid med våre forpliktelser og vi vil kunne straffeforfølges. Likevel
vet vi at mobbing kan og vil skje.
soleklart hvordan man skal kunne
si ifra. Bør ikke alle skoler ha en
e-postadresse der foreldre og barn kan
varsle om mobbing?
Skoleeier, skolen og lærerne er forpliktet til å ivareta elevenes psykososiale miljø gjennom opplæringslo- Steffen Handal
ven. Lærerne har et særskilt ansvar. > medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet
De valgene læreren gjør betyr veldig Foto: Marianne Ruud
mye. Det ligger en utøvelse av makt i
valgene. Refleksjonen rundt disse valgene er viktig. Dersom lærere overlates
til seg selv, vil muligheten for å begå feil øke. En som har mye makt bør gis
anledning til, og forpliktes på, å dele makten. Bør ikke alle skoler ha arenaer
for etisk refleksjon?
I stedet for å forholde oss til mobbeeksemplene, observere dem på avstand
og felle dom over de involverte, skal vi som virkelig ønsker å forebygge
mobbing, eie eksemplene. Vi skal ta på oss ansvaret. Stille spørsmålet, hva
gikk galt? Slik at vi kan bruke svarene til å bli enda bedra. Bør ikke alle skoler hvert år gå nøye gjennom de tilfellene av mobbing som har forekommet?
Det vil også i fremtiden bli gjort feil i dette arbeidet. Men første skritt på
veien til å lykkes bedre, er å tro på dem som sier de opplever mobbing.
Hvis vi ikke gjør det, er vi ikke vårt ansvar bevisst.
Vi har ansvaret for å forhindre, men klarer det ikke alene. Derfor må vi
legge til rette for at foreldre og barn/elever kan bidra. Det må være helt
stipend til fagforeningsforskning
Har du lyst til å fordype deg i organisasjonskunnskap, fagforeningshistorie eller et annet tema av
særlig interesse for Utdanningsforbundet? Da kan du søke om
stipend innen 1. mars.
TeksT: Marianne Ruud
> – Vi håper å nå medlemmer i forbundet som har lyst til å drive med
forsknings- og faglig utviklingsarbeid og som har lyst til å fordype seg
i historien vår. Det gjelder også de
som ønsker å se framover og ta for
seg utfordringer for fagforeningen
vår framover, sier Evy Ann Eriksen i
Utdanningsforbundets sentralstyre
til Utdanning. Hun representerer
stipendfondets styre.
– Vi håper på stor interesse og
mange søknader før fristen går ut,
sier Eriksen.
64
Siden stipendet er nyopprettet,
er søknadsfristen i 2011 ekstra tidlig. Fra 2012 vil den årlige søknadsfristen være 15. september.
Av dem som søker kreves det at
de må ha vært medlem i forbundet
i minst tre år. Hvem som får stipendet, avgjøres av fondets styre som
oppnevnes for tre år av gangen og
som konstituerer seg selv. Styrets
funksjonstid følger forbundets
landsmøteperioder.
Resultat av tildelingen publiseres
på forbundets hjemmeside og alle
søkerne får skriftlig beskjed.
I vedtektene heter det at stipendet skal gå til forsknings- og
utviklingsarbeid innen organisasjonskunnskap og fagforeningshistorie. Stipendet kan også brukes
til deltakelse på konferanser eller
seminarer om organisasjonskunnskap og fagforeningshistorie eller
andre områder Utdanningsforbundet anser som verdifulle.
Stipendpengene stammer fra
et konfliktfond som ble opprettet
i forbindelse med de vanskelige
arbeidstidsforhandlingene mellom
lærerorganisasjonene og staten i
1987. Fondet fikk navnet Stiftelsen
Norsk Undervisningspersonales
Fond (SNUF). Etter en generalforsamling i stiftelsen i desember
2008 ble det besluttet å avvikle
fondet og overføre fondets rundt
11. millioner kroner til Utdanningsforbundet. Det ble også besluttet at
pengene skal komme medlemmer
til gode i form av utdeling av årlige
stipender. Fondet er skjermet slik at
pengene ikke går inn i ordinær drift
av forbundet.
Det er også besluttet at 500.000
kroner skal brukes til innkjøp av en
skulptur som vil få plass utenfor
evy Ann eriksen håper på mange
søknader før fristen går ut.
Foto: Kirsten Ropeid
konferansesenteret i Lærernes Hus
i Oslo. Kunstneren Kristian Blystad
har fått i oppdrag å lage et hode i
granitt. Det blir rundt to meter høyt
og vil veie omkring fem tonn, får
Utdanning opplyst. Forbundets forrige nestleder Per Aahlin er leder
for fondsstyret.
[email protected]
God utdanningsleiing
Mimi Bjerkestrand
> leiar i Utdanningsforbundet
Foto: Erik M. Sundt
> Mange utdanningsforskarar har konkludert
med at kvaliteten på leiinga har stor innverknad
på resultata i utdanningsinstitusjonar. Mykje
dokumentasjon om temaet er samla i OECDprosjektet Improving School Leadership frå
2008. Denne kunnskapen blir no brukt til å
utvikle særskilte kompetanseutviklingsprogram
for leiarar i sektoren. Programmet som har som
siktemål å gi alle skuleleiarar ei formell leiaropplæring på minst 30 studiepoeng, er alt godt
i gang. Og ei tilsvarande opplæring for styrarar
i barnehagar er under utvikling. Vi tolkar dette
som ein aksept for vårt syn om at leiarar i utdanningssektoren treng særskilt leiarkompetanse
som er tilpassa oppdraget, kompetansen og
rammevilkåra for sektoren.
Den viktige diskusjonen no handlar om kva
som er og bør vere dei konkrete særkjenna for
utdanningsleiarar, og kva for rammevilkår desse
leiarane må ha for å kunne fungere som gode
leiarar. Mange undersøkingar i dei siste åra har
vist at utdanningsleiarar ønskjer å bruke mest
tid på å leie og utvikle kvaliteten av læringsarbeidet. Men arbeidsgjevarane deira, kommunar,
fylkeskommunar og private eigarar, har i staden
dynga dei ned i ymse administrative plikter, ofte
som resultat av såkalla administrativ rasjonalisering.
«Både leiarar og lærargruppene ønskjer
å ta profesjonelt ansvar for kvaliteten
på opplæringa.»
starta eit prosjektsamarbeid med KS for å utvikle
den gode utdanningsleiinga.
Prosjektet blei lansert ved eit arrangement i
Lærernes Hus 9. februar der direktør Sigrun
Vågeng og eg presenterte eit felles idé- og diskusjonshefte. Gjennomgangsmelodien i heftet
handlar om korleis betre leiing kan medverke
til høgre kvalitet på det arbeidet og dei resultata vi oppnår i skule og barnehage. I arbeidet
med kvalitetsutvikling og betre leiing må heile
personalet involverast. Vi er derfor einige om
at dei tillitsvalde har ei særs viktig rolle i dette
arbeidet. Det må vere tett samspel mellom styringslinja og lærarprofesjonen.
KS og Utdanningsforbundet er ikkje einige i
eitt og alt når det gjeld utdanningsleiing. Truleg er det ikkje full semje i eigne rekker heller.
Men det vi er samde om, er at vi skal arbeide
for at utdanningsleiing blir sett på dagsordenen,
både sentralt og lokalt, og at vi saman skal skape
større semje om kva god utdanningsleiing er, og
forståing for at god leiing er heilt nødvendig om
vi skal skape god utdanning.
Både leiarar og lærargruppene ønskjer å ta profesjonelt ansvar for kvaliteten på opplæringa.
Saman skal vi klargjere kva slags og kor mykje
ansvar vi kan ta under dei særs ulike vilkår barnehagar og skular har fått av lokale styresmakter
og private eigarar. I heftet som markerer starten
på prosjektet, blir vi inspirert og utfordra av to
forskarar og ein leiar. Dei har formulert viktige
og sentrale problemstillingar som bør vere aktuelle på dei fleste arbeidsplassar. God debatt!
Medan vi arbeider for å skaffe leiarane administrativ avlasting, må vi halde fram diskusjonen
om kva god utdanningsleiing er, både lokalt og
sentralt. Ettersom leiing har stor innverknad på
utviklinga av profesjonsrolla til lærarar og førskulelærarar, kan ikkje utvikling av leiing vere eit
tema berre for leiarane sjølve. Og leiing er mykje
meir enn å spele ei styrande arbeidsgjevarrolle.
Som den dominerande organisasjonen for både
lærarar og førskulelærarar, skuleleiarar og barnehageleiarar, er Utdanningsforbundet oppteke
av alle sider ved leiing og leiarrolla. Difor har vi
65
Utdanning > nr 4/25. februar 2011
fra forbundet.
> Disse sidene er utarbeidet av
kommunikasjonsavdelingen i
Utdanningsforbundet.
Videreutdann
skoleåret 2011
Ny rammeplan
for barnehagen
> Som følge av ny formålsparagraf for
barnehagen, er det gjort endringer i lov og
rammeplan.
Med det nye formålet skal barnehagen
videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg
og lek, læring og danning skal være grunnlag
for barns allsidige utvikling.
Barnehagens samfunnsmandat er blitt mer
omfattende og tydelig med den nye formålsbestemmelsen. Den stiller blant annet høye
krav til barnehagepersonalet som skal praktisere verdiene i daglig samspill med barna og i
samarbeid med foreldrene.
Endringene innebærer også en sterkere presisering og utdyping av barnehagens innhold
og oppgaver i tråd med det nye formålet.
Rammeplanen er nå endret, og de viktigste
følgeendringene er i kapittel 1 Barnehagens
formål, verdigrunnlag og oppgaver, særlig
kapittel 1.1, 1.2 og 1.3.
Med i utvalg om
førskolelærerutdanningen
> Utdanningsforbundet har fått en representant i utvalget som skal se på ny rammeplan
for førskolelærerutdanningen.
Utvalget skal ledes av Gunnar Stave ved
Høgskolen i Volda. Utvalget er bredt sammensatt, og har fått et mandat med et klart formål.
Mimi Bjerkestrand sier at hun er glad for
at målet er å utvikle en førskolelærerutdanning som er en integrert, profesjonsrettet og
forskningsbasert utdanning – og som skal
være attraktiv, innovativ, krevende og av høy
kvalitet.
Utvalget skal levere utkast til ny rammeplan innen 15. oktober. Og før 20. januar 2012
skal utvalget levere forslag til faglige kjennetegn for ny førskolelærerutdanning og vedta
nasjonale retningslinjer for de ulike programmene i utdanningen.
Planlagt oppstart for den nye utdanningen
er høsten 2012.
Mandatet kan du lese mer om på
www.regjeringen.no > KD.
Arbeidet i utvalget kan du følge på
www.hihm.no.
66
Elevenes psykososiale miljø må prioriteres
En fersk rapport fra fylkesmennene viser
mange lovbrudd med elevenes psykososiale
miljø. – Det er en trussel mot elevenes trivsel,
sier Utdanningsforbundets leder.
> Den foreløpige rapporten avdekker 237
lovbrudd på «mobbeloven» – eller § 9a i opplæringsloven. Så godt som alle skolene og kommunene har forbedringspunkter i arbeidet med
skolemiljøet.
Utdanningsdirektoratets rapport omfatter
tilsyn med 99 grunnskoler i 47 kommuner i
samtlige fylker. Tilsynet er det første av tre
tilsyn i 2010 og 2011. Undersøkelsen har hatt
fokus på forebyggende arbeid, skolens individuelt rettede arbeid og brukermedvirkning.
Planer på plass, men ikke oppfølging
De fleste skolene har planer og rutiner for arbeid
med det psykososiale miljøet. Men rektorer
og ansatte må bli flinkere til å sette dette ut i
praksis, men også til å gripe inn og stanse krenkende atferd i skolehverdagen, viser rapporten.
Utdanningsforbundet mener kommunene
som skoleeiere, må ta ansvar for at det blir
utarbeidet forsvarlige rutiner for at loven
følges opp. Det må igangsettes tiltak i den
enkelte kommune for å klargjøre hvilke krav
opplæringsloven innebærer. – Men alle må
bidra i dette viktige arbeidet, avslutter Mimi
Bjerkestrand.
Mer om resultatet på våre nettsider.
ning for lærere
1/12
Jobber du som lærer eller rådgiver i grunnskolen eller videregående? Nå
kan du søke om videreutdanning. Søknadsfristen er 15. mars.
> Det har vært en utfordring å fylle opp frikjøpte studieplasser. Er du interessert? Da bør du
notere deg søknadsfristen så du søker i tide.
Kompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet er strategien for videreutdanning av lærere, der staten og kommunene dekker 40 prosent hver av kostnadene
til vikar. De resterende 20 prosent er bruk av
lærerens egen tid – du beholder hele lønna
under videreutdanningen, og du skal frigjøres
fra deler av dine ordinære arbeidsoppgaver.
Skoleeier skal dekke eventuelle kostnader i
forbindelse med reise, opphold og læremidler.
Svært fornøyde deltakere
Strategien er i tråd med Utdanningsforbundets politikk på etter- og videreutdanning.
Deltakerne er svært fornøyd med tilbudet, og
videreutdanningen fører til bedre og mer variert undervisning. Hele 90 prosent vurderer det
faglige innholdet i studiet til å være godt eller
svært godt.
Det er imidlertid en stor utfordring at ikke alle
frikjøpte studieplasser blir fylt opp.
Kompetanse for kvalitet er
strategien for videreutdanning av lærere.
Foto: Ole walter Jacobsen
Søk på nettet
Alle lærere som er ansatt for å undervise i
grunnskolen eller videregående opplæring,
samt lærere som er ansatt for å undervise
voksne på disse områdene, kan søke om å
delta.
Nytt av året er at du må sende inn eget søknadsskjema på nett. Før du søker er det viktig at
du snakker med rektor for å få bekreftet at han
eller hun støtter søknaden. Det kan eventuelt
gjøres av en annen som rektor har overlatt
myndighet til.
Du søker innen 15. mars. Så sender kommunene og fylkeskommunene sine prioriterte søknader til Utdanningsdirektoratet innen 15. april.
Søknader må være prioritert av kommune eller
fylkeskommune for å bli vurdert av direktoratet.
Melding om opptak til videreutdanning blir
sendt til skoleeier innen midten av juni.
Søknadsskjema finner du på http://vu.udir.no.
Studietilbudene
I studiekatalogen på Utdanningsdirektoratets
nettsider finner du 96 ulike studietilbud fordelt
på 22 læresteder. Oversikt over studietilbudene
finnes på www.udir.no > videreutdanning.
www.UDF.NO
Mobbing – din historie!
> Utdanningsforbundet har signert nytt manifest mot mobbing. Nå har vi laget en temaside
om mobbing på våre nettsider. Her er det
lagt ut nyttige lenker, tips og ressurser. Det vil
komme mer på denne siden framover. Nå
ønsker vi innspill fra medlemmene om gode og
inspirerende historier og eksempler i arbeidet
mot mobbing – send inn til [email protected].
Klikk deg inn på www.udf.no/mobbing.
Våre meninger
> Lurer du på hva Utdanningsforbundet
mener om ulike saker? Du finner alle våre
høringsuttalelser på våre nettsider. Nyeste
høringsuttalelse: Med forskertrang og lekelyst,
Brennautvalgets NOU 2010:8.
www.udf.no/Horing.
Søk på stipend
> Som medlem i Utdanningsforbundet kan
du søke på fire stipend på våre nettsider. Les
mer om stipendene og søk på www.udf.no/
stipend.
Si din mening!
> På nettsidene har vi et diskusjonsforum hvor
medlemmer kan logge seg inn for å kommentere artikler eller starte andre debatter. Navnet
på den som kommenterer ligger synlig for
andre medlemmer som logger inn.
«I vår klubb vil vi IKKE hete barnehagelærer. Vi synest det virker useriøst, og tror ikke det
kommer til å øke statusen! Tvert imot. Man er
bare barnehagelærer, ikke en ordentlig lærer.
La oss heller være Lærer, (det heter heller ikke
barneskolelærer, ungdomskolelærer så hvorfor
barnehagelærer?) Småbarnspedagog, eller la
oss forbli førskolelærer.»
Rektorer i tidsnød
Rektorene har for liten tid til å være pedagogisk leder, viser nye undersøkelser.
mere på hvordan rektorene kan få bedre hjelp
med vaktmestertjenester og kontorarbeid.
trativ ledelse, mens bare seks prosent mener
hovedvekten ligger på pedagogisk ledelse.
> For mye av tiden til rektorene går med til
administrasjon og andre oppgaver, viser to ferske undersøkelser fra Utdanningsforbundet og
Utdanningsdirektoratet. Disse oppgavene stjeler
fra tiden de heller ville brukt til pedagogisk og
faglig oppfølging. Mimi Bjerkestrand, leder i
Utdanningsforbundet, mener rektorene må få
tid til å drive pedagogisk ledelse og konsentrere
seg om kjernevirksomheten.
– Det gir rom for å tenke helhetlig og skape
en god skole for elevene. Omfanget av oppgavene rektor har fått å gjøre er blitt alt for stort,
sier lederen. Hun mener det er viktig å se nær-
Mest administrasjon
Respons Analyse AS spurte i høst 300 rektorer i
grunnskolen på vegne av Utdanningsforbundet
i hvilken grad de synes at de som rektor har
tilstrekkelig tid til å være en faglig og pedagogisk støttespiller og veileder for skolens lærere.
Hele 43 prosent svarer i mindre grad og bare
fire prosent svarer i stor grad.
En undersøkelse Utdanningsdirektoratet
har gjort blant skoler og skoleledere i 2010
ved både grunnskoler og videregående skoler
bekrefter bildet. 59 prosent av rektorene mener
de bruker hovedvekten av sin tid på adminis-
Laber interesse
Kommunene fortsetter å bygge ned skolefaglig
kompetanse på kommunenivå og delegerer
mer ansvar og oppgaver til skolene, ifølge
Bjerkestrand.
– Dermed får rektor mindre tid til å drive
god pedagogisk ledelse og likner mer på en
mellomleder i kommunen. Denne dreiningen i
synet på rektorrollen har pågått over mange år.
Rektoren skal igjen bli den faglige og pedagogiske lederen lærerne trenger for å kunne gi
elevene god undervisning, mener hun.
Les mer på udf.no/ledere.
67
Fyll-annonse Fagpressen #15F1E7
27.05.05
12:26
Side 1
B-Postabonnement
Returadresse: Utdanning
Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo
Fagrikt fellesskap
Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen
for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.
230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap.
Det bladet du holder i hånden er ett av dem.
- først og fremst på sitt område