Transcript Presset KS til retrett

Hovedsaken | 12 Lærerne ønsker langsiktighet Min favorittlærer | 24 Inn i faget med hud og hår
Portrett | 28 Rabulisten Reportasje | 34 Vil ha svømmeopplæring fra skolestart
14
5. SEPTEMBER 2014
utdanningsnytt.no
Presset KS til retrett
Redaksjonen
14
5. september 2014
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Innhold
12
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
Hovedsaken:
Snart valg for Söta bror
snart velger svenskene ny riksdag, nye
kommunestyrer og nytt landsting.
politikerne frister velgerne med skoleløfter –
som lærerne fraber seg.
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Kari Oliv Vedvik
Journalist
[email protected]
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Frisonen
I løpet av et travelt år kan Brit Inga Hætta
frynse ferdig ti-tjue samiske sjal.
Hætta er til daglig lærer ved Alta
videregående skole.
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
[email protected]
Berit Kristiansen
Markedskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Carina Dyreng
Markedskonsulent
[email protected]
Sara Bjølverud
Markedskonsulent
[email protected]
2 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Innhold
Aktuelt
4
Hovedsaken
12
Kort og godt
18
Ut i verden
19
Reportasje
20
Min favorittlærer 24
Reportasje
26
Portrett
28
Intervju
32
Reportasje
34
Friminutt
38
Frisonen
39
På tavla
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling ledig/
kurs
Minneord
Lov og rett
Fra forbundet
40
42
48
54
58
62
63
64
24
Min favorittlærer
Artisten Jenny Jenssen trengte ikke gjøre noe særlig lekser da hun gikk
hudpleielinja. Faget satt av seg selv etter en skoledag med favorittlærer
Anne Kathrine Skjønberg Bergenhus.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no
Utdanning
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2013: 148.711
issn: 1502-9778
28
xx
Portrettet
– Det er mye mimikk og skuespill i politikken.
Kan du drama, kan du òg en del om kroppsspråk
og hersketeknikker, sier tidligere politiker, nå
lærer Hallgeir Langeland.
Design
Itera Gazette
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav og er svanemerket,
CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk. Den som
likevel føler seg urettmessig rammet,
oppfordres til å ta kontakt med
redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
34
Forsidebildet
Utdanningsforbundets leder
Ragnhild Lied (til venstre) og
leder Anne Finborud i Skolenes landsforbund (til høyre)
kan konstatere at KS-leder
Gunn Marit Helgesen måtte gi
opp kravet om at lærerne må
tilbringe mer tid på skolen.
Foto: Heiko Junge/
NTB Scanpix
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Nærmest en brakseier
Mandag 1. september var lærerstreiken over, og det innebar
at rundt 8000 lærere gikk tilbake til arbeidet igjen etter en
svært krevende, tøff og langvarig konflikt. Presset på både
lærerorganisasjonene og KS ble sterkere for hver dag streiken varte, men til tross for flere forsøk på å finne en løsning
strandet det gang på gang. Helt til natten til 1. september.
Det partene kom fram til, ligger tett opp til det lærerorganisasjonene krevde. Det er ingen tvil om streiken hadde
sin virkning. Den gamle arbeidstidsavtalen gjelder fortsatt
i skoleåret vi er inne i, og ingen lærere kan senere pådyttes
mer fast tilstedeværelse hvis de ikke selv ønsker det. At det
kan komme lokale varianter, er slett ikke umulig, men det
forutsetter altså at lærerne er med på det.
Streiken startet i sommer, men den fikk naturlig nok størst
effekt når det nærmet seg skolestart. Da senket alvoret seg
over både KS, politikere lokalt og sentralt, elever og foreldre,
presse og alle andre. En streik i begynnelsen av et skoleår
viste seg å være ekstra effektfull, men også smertefull for
mange. Ikke minst for lærerne som var tatt ut i streik, de
ville så mye heller ha vært i klasserommene og i verkstedene sammen med sine elever. Men noen ganger er det
nødvendig å sette foten ned og si at nok er nok. Det har til
de grader skjedd i dette tilfellet. Streiken er blitt gjennomført på en både effektiv og verdig måte. Over hele landet.
For regjeringen, og skolepartiet Høyre spesielt, har lærerstreiken ikke vært noen god sak. De er blitt konfrontert med
alle sin løfter og flotte visjoner for norsk skole. Dit kommer
de ikke uten å ha lærerne med seg. Både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg
har garantert merket presset. Vi regner også med at de har
trukket i de trådene de kan trekke i for å bidra til en løsning
på konflikten. Vi får kanskje aldri vite alt om det som har
skjedd i kulissene, men vi tror kunnskapsministerens og
statsministerens engasjement har virket positivt. I tillegg
fortjener de ros for ryddig opptreden under konflikten.
Arbeidstid for lærere har vært et gjennomgangstema og et
konflikttema i mange omganger opp gjennom årene – helt
siden 1980-tallet. Når det nå er kommet til enighet om en
ny avtale etter en langvarig konflikt, håper vi alle parter
ser behovet for å skape ro om saken. Ikke kom med nye
utspill og provoserende forslag allerede ved neste korsvei,
KS. Norsk skole er full av gode og motiverte lærere, la dem
få arbeidsforhold som får dem til å bli der.
Å svømme eller ei
I 2013 kunne ikke 1235 av 5648 Oslo-elever
svømme 25 meter etter 4. trinns obligatoriske
svømmeopplæring. Marianne bøter på manglende svømmeferdigheter ved sommerskolen
i Oslo.
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
De fleste sidene i denne utgaven av Utdanning, med unntak
av nyhetssider og kommentarer, gikk i trykken før streiken
ble avsluttet. Redaksjonen.
3 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Aktuelt
Mange takker nei til lærerutdanningen i Stavanger
Bare drøyt 40 av 130 søkere sa ja til plass ved lærerutdanningen for 1.-7. trinn i Stavanger.
– Én årsak til at mange takket nei, kan være konflikten mellom lærerne og KS, sier leder ved institutt
for allmennlærerutdanning ved Universitetet i Stavanger, Elin Thuen til NRK.
Streiken
Unios leder: – Full seier for læ
Lærerne må ikke være mer på skolen uten at det er enighet om
dette lokalt. Unio-leder anders Folkestad mener den nye avtalen
med KS er en stor triumf for lærerne.
- Et veldig
godt resultat,
mener Unioleder Anders
Folkestad.
teKSt Paal M. Svendsen | [email protected]
– Dette er en avtale jeg anbefaler våre medlemmer, sa Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
under pressekonferansen mandag 1. september.
Resultatet er nå sendt til uravstemning blant
Utdanningsforbundets medlemmer.
Nestleder i forbundet, Terje Skyvulstad, sier til
Utdanning at det er vesentlig at medlemmene blir
hørt i avstemningen.
Unio-leder Anders Folkestad sier dette er en full
seier for lærerne.
– Et veldig godt resultat. Lærerne bestemmer
selv om de vil gå med på mer tid, sier Folkestad.
Leder Anne Finborud i Skolenes Landsforbund
sier til Utdanning at det blir god tid til skolering i
den nye avtalen, som ikke gjelder før 1. august 2015.
– Ingen mistillit
Ragnhild Lied er trygg på at dette er en god avtale
for skoleverket.
– Vi måtte møtes på midten om seniortiltakene.
Der skulle jeg ønske at vi hadde fått til mer.
Ordet mistillit har ofte vært nevnt i denne konflikten. KS-leder Gunn Marit Helgesen sier at hun
ikke kjenner seg igjen i at det er mistillit mellom
partene.
– Det er noen problemer som ikke er løst og som
skaper frustrasjon, sier hun.
På spørsmål om forhandlingsansvaret må tilbake til
staten, svarer Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet:
– Dette har vi ikke tatt stilling til ennå. Vi har i
Bakgrunn
KS og Utdanningsforbundet, den klart største
lærerorganisasjonen, anbefalte begge et forslag
fra Riksmekleren i mai. I slutten av juni ble det
klart at Utdanningsforbundets medlemmer stemte
nei til den anbefalte avtalen. Over 100.000 elever
ved mer enn 200 skoler ble etter hvert rammet av
streiken, som begynte 11. juni.
4 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Foto UNIO
denne perioden jobbet for en løsning for å avvikle
streiken, sier hun.
Heller ikke Norsk Lektorlag har tatt stilling til
dette:
– Men vi trenger en debatt om styringssystemene i skolen og offentlig sektor, og da må personer med fagkompetanse tas med på laget, sier leder
Gro Elisabeth Paulsen.
Ingen tvang
Utdanningsforbundet mener den nye avtalen er
bedre enn den forrige, hovedsakelig fordi den ikke
åpner for tvungen tilstedeværelse.
På Utdanningsforbundets nettsted presenterer
ledelsen en liste over spørsmål og svar om den nye
avtalen. Ett spørsmål er:
– Hvorfor er dette en bedre avtale enn den
lærerne stemte nei til i juni?
– Først og fremst fordi avtalen ikke åpner for
påtvunget økt tilstedeværelse. Dette kan nå bare
avtales ved partsenighet på den enkelte skole, skriver ledelsen.
Blir partene ikke enige, gjelder samme tilstedeværelsesplikt som i den gamle avtalen.
– Vi har også fått på plass at overtidsordningen
blir værende som den var. Så har vi fått gjennomslag for å tidfeste den femte ferieuka, noe som gjør
det mulig å få erstatningsferie ved sykdom og foreldrepermisjoner, skriver ledelsen på udf.no.
Foto PAAL M. SVENDSEN
KS:
– Har følt et sterkt
– i KS har vi følt veldig sterkt for barnas
skolegang. Særlig derfor gikk vi enda en runde
for å finne en løsning, sier styreleder i KS,
gunn Marit Helgesen, ifølge KS’ hjemmeside.
Avtalen som nå anbefales av både KS og lærernes
organisasjoner; Utdanningsforbundet, Skolenes
Landsforbund, Norsk Lektorlag og Musikernes
Fellesorganisasjon, innebærer at hele ansvaret
for prosesser og avgjørelser om organisering av
arbeidstiden legges til den enkelte skole og kommune.
Belønner elever med null fravær med gavekort
Én av fem elever opplever krenkelser
Ordningen ble introdusert første skoledag ved Gausdal videregående skole av
rektor Erland Sandvik, skriver Oppland fylkeskommune på sitt nettsted. Hver
måned får fire elever som ikke har hatt fravær, ett gavekort hver.
Over 20 prosent av elevene opplever krenkelser som negative kommentarer
eller å bli holdt utenfor to til tre ganger i måneden eller mer. Mer enn 400.000
elever fra 5. trinn til 3. trinn i videregående skole har svart på Elevundersøkelsen 2013, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
ærerne
Ny arbeidstidsavtale
Avtalen slår fast at lærerne ikke kan pålegges
mer bunden tid enn i dag, men legger opp til
lokale forhandlinger om tilstedeværelse ved
den enkelte skole.
Dersom partene på en skole ikke blir enige
om arbeidstid, skal saken videre til mekling i
fylkeskommunene eller kommunen. Dersom
man heller ikke blir enige der, gjelder dagens
ordning.
Den nye ordningen gjelder fra 1. august 2015.
Gjeldende avtale fortsetter ett år til.
Dagens overtidsregler videreføres. I tillegg
sikrer avtalen nyutdannede lærere redusert
undervisningstid det første skoleåret.
Lærerne har også fått den femte ferieuken på
samme vilkår som andre arbeidstakere.
Lærerorganisasjonene fikk ikke gjennomslag for å beholde seniortiltakene for 55- og
56-åringer som er født etter 1962.
Gro Elisabeth Paulsen (Norsk Lektorlag), Ragnhild
Lied (Utdanningsforbundet), Gunn Marit Helgesen
(KS), Anne Finborud (SL) og Hans Ole Rian (MFO) går
nå inn for en avtale som skal stemmes over av alle
lærerorganisasjonene.
Utdanningsforbundet holder en ny uravstemning blant medlemmene i KS-området, det vil
si alle fylkeskommuner og kommuner unntatt
Oslo. Fristen blir 10. september.
Godtar de avtalen, er streiken slutt. I motsatt
fall gjenopptas den.
ansvar for barna
Resultatet fra
uravstemningen
skal være klart
10. september
Utdanningsforbundet må levere resultatet av
uravstemningen til KS innen onsdag
10. september.
teKSt Kari Oliv Vedvik | [email protected]
Forslag til avtale klargjøres og skal nå ut til
medlemmene, som skal stemme over den. Medlem i streikekomiteen i Utdanningsforbundet,
Kolbjørg Ødegaard, sier til Utdanning at forberedelsene til uravstemning er godt i gang.
– Vi diskuterer med fylkeslederne hvordan vi
best og mest effektivt kan gjennomføre uravstemningen. Vi har kort tid på oss og må levere et
svar til motparten innen 10. september, sa Ødegaard til Utdanning 1. september.
Vedtatt av KS
KS hadde forrige forslag til avtale ute til avstemning. Pressekontakt Kjell Erik Saure sier at
dagens forslag til avtale ikke skal ut til avstemning blant KS’ medlemmer.
– Hovedstyret i KS har allerede godkjent avtalen, sier Saure.
elevorganisasjonen
fornøyd
– Vi er godt fornøyd med at streiken er slutt.
det var på høy tid, sier Benjamin Skiaker
Myrstad, leder for elevorganisasjonen.
teKSt Ståle Johnsen | [email protected]
– Dette har vært et viktig prinsipp for oss som
jobber for lokalt selvstyre. Derfor er vi glad for at
lærerorganisasjonene har kommet oss i møte, sier
Helgesen, som imidlertid understreker at KS ikke
er like fornøyd med alle deler av avtalen:
– Vi har jobbet lenge for å få til en avtale for dem
som ikke klarer å bli enige lokalt, som sikrer mer
tilstedeværelse. Det har vi ikke fått til. Jeg er likevel overbevist om at på de fleste skoler vil dyktige
lærere og skoleledere sammen finne frem til gode
løsninger.
Streikeplakatene fjernes, nå som partene er enige
om et nytt avtaleforslag.
Foto KARI OLIV VEDVIK
– Nå er vi veldig spent på hvordan undervisningen elevene har gått glipp av, vil bli tatt
igjen. Utdanningsforbundet og KS må bidra til å
utarbeide en felles praksis for dette. Det må bli
snakk om overtid både for lærerne og elevene,
sier han til Utdanning.
– Vi er fornøyd med den fremforhandlede
avtalen, men vi har ikke hatt tid til å sette oss
nøye inn i den. Først og fremst er vi glad på elevenes vegne for at dette er over, sier lederen i Elevorganisasjonen.
5 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Aktuelt
Lærerne har mindre tid til forberedelser
Seks av ti lærere svarer at de har fått mindre tid til å forberede undervisningen de siste fem årene,
ifølge en undersøkelse gjennomført for Utdanningsforbundet. Bare 4 prosent sier de har fått mer tid
til dette, skriver Klassekampen.
Streiken
ingen garanti for tapt underv
– det er skoleeiers ansvar å
følge opp tapt undervisning, sier
kunnskapsminister torbjørn Røe
isaksen. imidlertid er det ingen
garanti for at elevene får undervisningen de har mistet.
tEKSt Kari Oliv Vedvik | [email protected],
Paal M. Svendsen | [email protected],
Ståle Johnsen | [email protected] og
Jørgen Jelstad | [email protected]
Kunnskapsministeren sier til Utdanning at det er
bra at partene ble enige og at lærerstreiken er slutt.
– Det skjedde ikke for tidlig, sier han.
Utdanning møtte han ved Åsjordet skole i Oslo
under et arrangement om mobbing 1. september.
Venstre:
– Læreryrket
er ingen kontorjobb
– Først og fremst er jeg glad for at streiken er
over og at elevene får komme tilbake til skolen,
sier iselin nybø, Venstres utdanningspolitiske
talsperson, til Utdanning.
Det er ingen garanti for at elevene får den undervisningen de har mistet under streiken.
iLL.Foto ANNE LISE FLAVIK
> FØLg UtViKLingEn PÅ UTDANNINGSNYTT.NO
6 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
– Venstre ønsker en skole med motiverte lærere,
vi arbeider for å heve læreryrkets status og å øke
rekrutteringen til læreryrket. Lærerstreiken var
ikke bra med tanke på dette, og nå har alle en jobb
å gjøre. Vi venter oss at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen leder an i arbeidet, blant annet
med å styrke etterutdanningsordningene, få inn
andre yrkesgrupper i skolen og redusere det stadig
økende skolebyråkratiet, sier Nybø.
– Vi er opptatt av at læreryrket ikke er, og heller ikke skal bli, en vanlig kontorjobb. Vi ønsker å
bevare læreryrkets egenart, og lærernes arbeidstid skal i størst mulig grad brukes direkte på elevene, avslutter Nybø.
ap-politiker vil bruke skolene i kampen mot radikalisering
Kjendislærer fikk Jonas-prisen
Ap-politiker Abdullah Alsabeehg vil bruke erfaringene fra arbeidet mot
nynazisme til å bekjempe ekstrem islamisme, og mener skolene må involveres
sterkere, ifølge NTB. Alsabeehg var medelev av Benjamin Hermansen, som
ble drept av nynazister i Oslo i 2001.
Universitetet i Oslo tildelte nylig Jonas-prisen 2014 til lærer, programleder
og debattant Håvard Tjora. Han mottok prisen for sitt engasjement for lærerrollens betydning i norsk skole, heter det i en pressemelding fra universitetet,
ifølge NTB.
visning
– Hva skjer med elevene som har mistet undervisning?
– Det er kommunenes ansvar. De eier skolene,
sier han.
– Vil du sikre at alle får undervisningen de mistet?
– Streikereglene er slik at en tredjepart rammes
hardt, og det er ingen garanti for at man får tilbake
undervisning man har mistet, sier statsråden.
– Kan bruke junidager
på tapt undervisning
SV:
Fortsatt tillitskrise
– Lærerne kjempet for skolen vår, nå må vi
politikere gjøre det samme, sier torgeir Knag
Fylkesnes.
Kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen
(H) sier tapt skolegang er
kommunenes ansvar.
Statsminister Erna
Solberg (H) sier litt mer
undervisning en periode
kan være aktuelt.
Foto ERIK M. SUNDT
Foto MARIANNE RUUD
Han er kunnskapspolitisk talsperson i SV og mener
tillitskrisen i skolen vil fortsette, hvis ikke KS og
Stortinget sikrer lærerne bedre mulighet til å gjøre
en god jobb, ifølge sv.no.
– Regjeringen må levere et statsbudsjett som
styrker lærernes mulighet til å gi hver enkelt elev
god oppfølging, sier Fylkesnes.
SV vil foreslå mer penger til skolen, blant annet
til flere lærere.
– KS varsler at de fortsatt står på samme linje,
selv om de tapte i denne omgang. Jeg frykter for
rekrutteringen av lærere og andre viktige velferdsyrker dersom KS fortsatt ønsker å overkjøre de
ansatte slik, sier Fylkesnes.
For øvrig har Knag Fylkesnes uttalt til Avisenes
Nyhetsbyrå (ANB) at pengene kommunene sparte
under streiken, bør gå uavkortet tilbake til elevene.
Statsminister Erna Solberg mener tapt undervisning kan tas igjen i juni, men lover ingen politiske
føringer.
– Vil regjeringen gjøre noe fra sentralt hold for å sikre
at elever tar igjen tapt undervisning?
– Det kan jeg ikke svare på. Vi må vurdere om
det er mulig å legge til rette for ekstra undervisning,
sier Solberg til Utdanning, og fortsetter: – Kanskje
man kan bruke noen dager i juni når undervisningen er mindre effektiv.
– Kan midlene kommunene har spart under streiken
øremerkes, eller kan kommunene gjøre som de vil med
dem?
– Vi kan ikke blande oss inn i hvordan kommunene bruker pengene sine.
– Kan skolegang i høstferien være aktuelt?
– Jeg kan ikke svare på så detaljerte spørsmål
uten at vi har diskutert dette politisk.
– Kan det komme påtrykk fra sentralt hold?
– Vi må finne ut hvor store konsekvensene er.
Det er fullt mulig å legge litt mer trykk og litt mer
undervisning for en periode.
Kristelig folkeparti:
Arbeiderpartiet:
Senterpartiet:
KS og kommunene må ta lærdom av lærerkonflikten, mener anders tyvand.
– det er bra at streiken er over. det er viktig for
elevene, og jeg tror også det er godt for lærerne
å komme i gang nå, sier stortingsrepresentant
Marianne aasen (ap).
– det er selvfølgelig gledelig at lærerstreiken er avblåst og at de rammete elevene kan
begynne skoleåret, sier anne tingelstad Wøien.
Håper Utdanningsforbundets
medlemmer sier ja
Han er skolepolitiske talsmann for Kristelig
Folkeparti.
Samtidig håper han Utdanningsforbundets
medlemmer sier ja til avtaleforslaget, ifølge NTB.
– KS og kommunene må ta lærdom av denne
konflikten. Det er altfor dårlig at 92 prosent av
kommunene ikke tok stilling til mandatet i forkant
av disse forhandlingene, og flere kommuner har
tatt avstand fra KS’ krav, sier han, og fortsetter:
– Nå kan mange elever endelig ta fatt på skoleåret. Det er ingen tvil om at en slik streik rammer
elevene, og at det er mange som har mye å ta igjen.
Vil diskutere flytting ingen kunnskapsskole
hvis regjeringen ikke
av arbeidsgiveransvaret for lærerne lytter til lærerne
– Hvordan er konflikten håndtert av partene?
– Enkelte har tatt til orde for å flytte arbeidsgiveransvaret. Det må vi kunne diskutere.
– Vil du flytte arbeidsgiveransvaret igjen?
– Vi må ha en åpen debatt, også om det.
– Hvor alvorlig er det at lærerne opplever dette
som mistillit fra arbeidsgiversiden?
– Det er veldig alvorlig og en stor utfordring.
I partiene må vi diskutere om skoleeierrollen er
organisert godt nok. Også blant en del lokalpolitikere har dette skapt uro, sier Aasen.
Hun ønsker at KS og Utdanningsforbundet
kommer inn i en tankegang som minner om samarbeidet mellom LO og NHO.
Hun er 2. nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget.
– Det er allikevel med en viss forbeholdende
optimisme jeg leser det partene har kommet fram
til, sier hun, ifølge partiets nettsted.
– Konflikten ble utløst grunnet uenighet om
arbeidstiden, men det underliggende dreier seg
om en rekke utfordringer denne avtalen ikke gir
svar på, sier hun.
Med adresse kunnskapsministeren sier hun:
– Skal det bli nødvendig arbeidsro i skolen, må staten bidra med å fjerne et overdrevent testregime
og legge til rette for og finansiere andre yrkesgrupper inn i skolen.
7 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Aktuelt
Harry Potter har påvirket unge amerikaneres politiske syn
Ifølge en studie av statsviteren Anthony Gierzynski, University of Vermont, har fans av Harry Potterbøkene høyere toleranse for ulikheter, er i større grad motstandere av tortur og mer politisk aktive
enn ikke-fans, skriver dn.se, nettstedet til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Streiken
fylkesleiar fryktar nei
Før 10. september
kan medlemmene i
Utdanningsforbundet røyste ja eller nei
til den nye avtalen.
foto PAAL M. SVENDSEN
Hordaland:
– streiken
slutta med
siger
streiken slutta med siger for
lærarane, meiner leiar for Utdanningsforbundet Hordaland, John g.
torsvik.
i Rogaland fryktar fylkesleiar i Utdanningsforbundet, gunn Reidun tednesaaserød, at medlemmer kan røyste mot arbeidsgivar i uravrøystinga.
tekst Kirsten Ropeid | [email protected]
Folk kan kome til å røyste mot KS
og seie nei, i staden for å røyste for
avtaleteksten, fryktar ho. Mange
lærarar har vorte mektig irriterte på
arbeidsgivar.
– Eg er glad for at elevane kan
kome til skolen att og at streiken er
over. Men det kjennest som om eg
må halde pusten til over uravrøystinga, seier ho til Utdanning.
Sjølv oppfattar ho den nye avtalen som ein siger for lærarane, sjølv
om ho ikkje har fått sett seg inn i alle
detaljane.
– Det aller viktigaste er at vi skal
tviste usemje om arbeidstid lokalt,
og at utan semje skal gammal avtale
gjelde, understrekar Tednes-Aaserød.
Ho legg til at ho trur forhandlarane
i Utdanningsforbundet er realistiske:
– Dette er det beste dei kunne få til,
seier ho, og understrekar at det hastar med å byggje opp tillit i skolen og
renommeet til lærarane.
Snautt 1100 lærarar har streika
i Rogaland, 100 til var klare til å
streike.
Mener streiken økte folks forståelse
– det beste med streiken er at den har ført til forståelse for lærernes profesjon og arbeidssituasjon
i opinionen, sier Bjørnar Mjøen, nestleder i Utdanningsforbundet finnmark.
tekst Marianne Ruud | [email protected]
– Jeg synes vi har fått gjennomslag for de mest vesentlige punktene i utkastet til ny avtale. Der vi gjerne skulle
8 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
oppnådd mer, er i seniorpolitikken, men det får komme
senere, sier han.
Anette Berger, leder i Utdanningsforbundet Alta, er
lettet over at streiken er over nå.
– Kampen har vært tøff, men helt nødvendig, sier hun.
Berger berømmer arbeidsgiversiden lokalt for ikke å
eskalere konflikten. Hun sier at de har opptrådt veldig
ryddig med tanke på at man fortsatt skal samarbeide når
ny avtale til slutt er undertegnet.
– Hovudkravet var å ha same fleksibiliteten i arbeidstid som før. Etter
den nye avtalen kan ingen tvinge
lærarar til å binde arbeidstid, meiner han.
– Men nokre lærarar har oppfatta at
dette er ein streik for forbetringar, ikkje
berre for å halde på det dei hadde?
– Alle som har følgt KS under streiken, vil sjå at det viktigaste var å slå
tilbake utspela frå KS. Og vi har fått
forbetringar i overtidsavgjerda, seier
Torsvik.
Torsvik kallar streiken historisk,
sidan lærarane har synt si misnøye
og sagt grundig ifrå.
– Vi må framleis arbeide for forbetringar i skolen. Men frå nå av må
vi utfordre dei sentrale politikarane.
Forbetringane vi treng, kostar pengar, som KS ikkje har. Dei må løyvast
av politikarar i storting og regjering,
seier han.
– Vi har vunne
Streikeleiar i Bergen, Bjarne Mohn
Olsvold, trur ikkje lærarar vil røyste
mot avtalen i uravrøystinga: – Dei
som meiner avtalen er dårleg, må
naturlegvis røyste mot. Men vi treng
ikkje trykkje meir mot KS nå. Vi har
vunne, seier han.
I Hordaland har 1200 lærarar vore
i streik. Hundre til var klare til å gå ut
i streik da avslutninga kom.
Øko-underskudd i utkant-danmark
oslo ap vil avskaffe sidemålskarakteren
Den danske regjeringen ønsker at økologiske produkter skal på menyen i
barnehagene. I storbyene og omegn legger man om til økologisk, men resten
av landets barnehager halter etter, ifølge Børn og unge, fagbladet til
Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund (BUPL).
I programutkastet foran kommunevalget i 2015, vil Oslo Arbeiderparti fjerne
både sidemålskarakter og sidemålseksamen, skriver VG. – Tre karakterer i
norsk på vitnemålet utgjør en uforholdsmessig stor del av elevenes totale
skoleresultat, sier programkomiteens leder Libe Rieber-Mohn. (NTB)
Streiken
skedsmo-lærere:
Lokale forhandlinger
skaper usikkerhet
i skedsmo er lærerne fornøyd
med at partene nå er enige og
med å være tilbake på jobb.
Men lokale forhandlinger i
framtiden skaper noe usikkerhet, mener de.
tekst og foto Torkjell Trædal
– De lærerne jeg har snakket med, er veldig glad for
å være tilbake. Det virker som om vi nå fortsetter
som før sommeren, og det er bra, sier tillitsvalgt ved
Kjellervolla skole i Skedsmo, Rune Vatn.
Da streiken startet i august, sa han og de andre
streikende lærerne ved skolen at de var villige til å
streike lenge for å få en god avtale. Nå sier Vatn at
de har vunnet.
– Vi ville ikke ha en dårligere avtale enn før. Jeg
har ikke rukket å se så nøye på den nye avtalen,
men det virker som om vi har vunnet, selv om seieren kanskje ikke er veldig stor.
Usikkerhet rundt lokale forhandlinger
For visse deler av den nye avtalen er det usikkerhet rundt. For lærerne er det noe uvisshet rundt
hvordan de lokale forhandlingene vil kunne slå
ut. Ved uenighet lokalt skal den sentrale avtalen
imidlertid fortsatt gjelde.
– Det vil kunne bli forandringer fra august neste
år. Det blir spennende å se hva resultatet blir lenger
fram i tid, sier Vatn.
– Skaper de lokale forhandlingene usikkerhet?
– Ja, det skaper nok noe usikkerhet. Det blir veldig
opp til hver enkelt skoleleder hvordan samarbeidsklimaet blir. Jeg tror det går fint hos oss, men det kan
bli en vanskelig sak enkelte steder, sier Vatn.
– Blir det ja eller nei fra dere nå?
– Si det. Jeg tror de som streiket, sier ja fordi de
vil tilbake i arbeid. Men vi må sette oss bedre inn i
avtalen først.
– De som streiket, stemmer nok ja i uravstemningen, fordi de vil jobbe igjen, sier Rune Vatn ved Kjellervolla skole i
Skedsmo. Her ser vi ham i front med fra v.: Vidar Hemmingby, Martine Viik og Vidar Hatlebø under streiken.
krevde ledelsens avgang
Utdanningsforbundet i kragerø med tidligere
lokallagsleder ole Hustoft i spissen krevde
tidligere i år at ledelsen i Utdanningsforbundet
skulle gå av.
Nå har Hustoft pensjonert seg, og lokallaget har
ny leder. Men Hustoft sier at han er mer fornøyd
nå enn tidligere.
– Jeg ser at løsningen som kom, var uunngåelig. Jeg er glad lærerne reiste seg i opprør, og jeg
håper det får konsekvenser for framtiden, slik at
KS skjønner at tillit og samarbeid må til for å lage
en god skole, mener Hustoft.
– Men jeg liker ikke dette med lokale forhandlinger. Jeg synes ikke dette er noen stor seier for
Utdanningsforbundet, men jeg er fornøyd med at
man har en brems man kan trekke i dersom man
ikke blir enige lokalt og som sikrer arbeidstiden
man har nå.
– Du krevde ledelsens avgang tidligere i sommer. Hvordan stiller du deg til ledelsen i forbundet i dag?
– Jeg ser på det som naturlig at Utdanningsforbundet oppsummerer det som har skjedd. I den
oppsummeringen må ledelsens rolle på alle plan,
fra sentralstyret og nedover, tas opp, mener han.
Nåværende leder i Utdanningsforbundet i Kragerø, Marianne Stærk Gurrich, sier de er skeptiske
til det nye forslaget.
– Det ligger fortsatt et press på mer bunden
arbeidstid fra KS. Man har lagt inn en bremsemekanisme, men har ikke klart å stoppe opp og
markere seg skikkelig, sier Gurrich.
9 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Aktuelt
Nesten halvparten av asylsøkerguttene sliter med psyken
Av 160 asylsøkergutter hadde 42 prosent minst én psykisk diagnose, viser en studie fra Nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, omtalt på forskning.no. I studien ble den psykiske
helsen til 406 enslige asylsøkergutter mellom 15 og 18 år som ankom Norge 2009-2011, kartlagt.
Streiken
– Det ble slutt på streiken,
og lærerne har fått mye
støtte. KS ble hardt
presset, sier Åsmund Arup
Seip.
FOTO HARALD F. WOLLEBÆK
FOTO SONJA HOLTERMAN
Arbeidslivsforsker
mener KS ble presset
– Lærerorganisasjonene vant
fram etter å ha gjennomført
en godt organisert streik med
støtte i opinionen, sier arbeidslivsforsker Åsmund Arup Seip i
Fafo.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
Forskeren var ikke så optimistisk da lærerne
stemte nei til resultatet av uravstemningen i vår.
I mai sa han til Utdanning: «Jeg tror det vil bli
vanskelig for lærerne å finne støtte i opinionen for
en streik mot 7,5 timers tilstedeværelse på arbeidsplassen.»
– Men lærerne vant fram likevel. Hva tenker du nå?
– Lærerorganisasjonene har klart å gjennomføre
en godt organisert streik med bred støtte i opinionen. KS er blitt presset fra flere hold, sier Åsmund
Arup Seip til Utdanning.
– Mange lærere har uttalt at de mener KS som arbeids-
10 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
giver har uttrykt mistillit til lærerne. Har streiken og det nye
forslaget til arbeidstidsavtale gjort noe med tillitsforholdet
mellom KS og lærerne?
– Jeg vet ikke om det er skjedd noen endringer
i tillitsforholdet med det nye avtaleforslaget. Sett
fra arbeidsgivers side er det slik at mange av utfordringene som lå i den eksisterende arbeidstidsavtalen, også vil være der med den nye. Forslaget til
ny avtale endrer ikke det, sier Seip og fortsetter:
– KS hevder at nye pedagogiske arbeidsformer
krever mer tilstedeværelse og mer tid til samarbeid.
Arbeidsgiversiden vil nok fortsatt ha et ønske om
at lærerne skal bruke mer tid på skolen. Skal KS få
til det de ønsker, må de altså forhandle lokalt. Det
gjenstår å se hvor stort press det blir på å inngå slike
lokale avtaler.
– Unngikk danske tilstander
– Den nye avtalen medfører at det må være enighet mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiversiden lokalt, dersom
mer binding av lærernes tid skal innføres. Betyr ikke det
at lærerne har fått gjennomslag for sitt syn?
– Lærerorganisasjonene har fått beholde en sentral arbeidstidsavtale. Det viser at norske lærere
i alle fall er langt unna danske tilstander, sier
Åsmund Arup Seip.
I Danmark mistet lærerne sin sentrale arbeidstidsavtale etter en lovendring.
– Det har vært høy debattaktivitet i sosiale medier under
streiken. Hvilken rolle har de sosiale mediene spilt under
konflikten?
– Debatten i sosiale medier har nok hatt betydning for utfallet av konflikten. Sosiale medier kan
rett og slett bidra til å endre spillet, sier Seip.
Han mener at organisasjonene i arbeidslivet
har fått en stor utfordring med bruken av sosiale
medier, som de er nødt til å håndtere.
– Organisasjonenes informasjons- og mediestrategier bruker vanligvis ganske lang tid på å nå ut
til medlemmene. Men i sosiale medier kommer
responsen umiddelbart. Alle organisasjoner, både
på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, er derfor nødt å ta hensyn til det som skjer i de sosiale
medier der og da. Det fører til en mer krevende
mediehåndtering enn tidligere. Sosiale medier
vil nok også over tid føre til andre informasjonsstrategier, sier han.
Også verb kan danne diminutiver på russisk
studentar tør ikkje seia frå
I en ny doktorgradsavhandling hevder Anastasia Makarova at det på russisk
kan lages diminutiv (forminskingsord) av verb. Ifølge Makarova plasserer
diminutiv fra verb seg langs en skala av handlingsintensitet, ifølge uit.no,
nettstedet til Universitetet i Tromsø.
Nesten 19.000 studentar, det vil seie sju prosent av landets studentar, seier dei
har late vera å varsla om meir eller mindre alvorlege forhold ved studiet sitt, fordi
dei frykta represaliar. Det viser ei undersøking Sentio har utført på oppdrag frå
avisa Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO), skriv forskning.no.
Streiken
elevene må starte rett på
Første dag etter streiken må
lærerne i Bergen møte elevene
uten å ha fått mulighet til å
planlegge.
tekst Kari Oliv Vedvik, Bergen | [email protected]
Informasjonsdirektør i Bergen kommune, Eva
Hille, sier til Utdanning at kommunen vil sette i
gang skolen så raskt som mulig etter streiken. Det
er ikke tatt stilling til om det skal settes av ekstra
tid til planlegging i etterkant, eller om lærerne får
jobbe overtid kvelder eller helger for å planlegge.
– Vil elevene møte på skolen når lærerstreiken er over?
– Vi venter oss at elevene er tilbake neste dag.
Det avhenger av når lærerne kan være på plass
og hvor fort vi klarer å nå ut med informasjon til
elevene, sier Hille.
– Får lærerne anledning til å ta igjen tapt planlegging?
– Det har vi ikke tatt stilling til.
– Vil overtid være aktuelt for å få løst behovet for å
planlegge?
– Det er ikke noe vi kan ta stilling til i forkant.
– Hvor mye sparer kommunen per måned på at så
mange lærere streiker?
– Det har vi ikke regnet ut, sier Hille.
Etter streiken må Bergens-lærerne møte uten planlegging. Rothaugen skole (bildet) skulle hatt tre planleggingsdager i
uke 33. FOtO PAAl M SVeNDSeN
Ulike løsninger
I Førde har skolesjef Helge Sæterdal uttalt til NRK
at når streiken er slutt, vil det ikke være forsvarlig
å starte rett på.
– Lærerne trenger én dag til planlegging før
elevene kommer, sier Sæterdal.
På Askøy utenfor Bergen var pr. 20. august 138
lærere i streik, 21. august ble ytterligere 17 tatt ut.
Derfor er kommunens tre ungdomsskoler stengt.
– Partene bør avtale sentralt hvordan planleggingen bør løses slik at det blir likt for alle, sier
Frode Kåre Wolberg, lærer og tillitsvalgt på Askøy.
– ikke vært innom arbeidsplassen
Ved Rothaugen skole i Bergen har de fleste av
Utdanningsforbundets lærere streiket fra
1. juli. Ved denne skolen ble de første 33
lærerne tatt ut.
I neste omgang ble åtte tatt ut, og 21. august ble
de tre siste av forbundets medlemmer tatt ut, også
mellomlederne.
– Vi har ikke vært innom arbeidsplassen og
ikke planlagt slik vi normalt ville gjort, sier Roar
Ulvestad, lærer og tillitsvalgt ved skolen.
Han tror at elevene møter på skolen morgenen
etter at streiken avblåses.
– De første skoledagene avvikler vi vel fint på
rutine, men behovet for å få planlagt og samhandlet vil melde seg. Dette fremholder jo KS som viktig. Jeg håper vi får anledning til det, sier Ulvestad.
Rektor ved skolen, Atle Fastland, sier til Utdanning at lønnsutgifter per måned til de pedagogiske
stillingene er 2,4 millioner kroner. Fordi noen
jobber, anslår han at om lag 2,2 millioner kroner
spares.
– Min erfaring er at skolen ikke får de midlene etter en streik. Det er litt opp til kommunen
hvordan de gjør det. Vi har ikke diskutert det, sier
Fastland.
Skolen skulle hatt tre planleggingsdager i uke 33.
– Når skal de få tid til å planlegge?
– Vi skal ha en fastsatt planleggingsdag 15. september. Lærerne får jo også bruke trinn- og samarbeidstid. Avdelingslederne har jobbet frem til nå,
så timeplanene er klare. Men behovet for ekstra
planlegging må kanskje løses med noe overtid,
sier han.
Ungdomsskolen skulle ha gitt 511 elever undervisning fra 18. august.
11 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Hovedsaken
valget i sverige
Lærerne ønsker
12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
langsiktighet
Siden skolen står høyt på svenske velgeres prioriteringsliste, hagler
det med skoleløfter fra partiene. Svenske lærere vil ha fred og ro,
men sier ja takk til høyere lønn, færre elever og tid til å gjøre jobben.
13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
valget i sverige
Dårlige PISA-resultater, mislykket overføring av
ansvar til kommunene og større sosiale forskjeller.
Denne skolen vil Sverige ikke være bekjent av. I valgkampen konkurrerer alle partier om tiltak som skal
bedre kunnskapsresultatene.
tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | [email protected]
iLLUStRaSJOn Egil Nyhus
Har lite tro
på valgløftene
Valget
i Sverige
14. september er det
valg til Riksdagen,
kommunestyrer og
landsting.
Sveriges borgerlige
regjering består av
Moderaterna (svensk
Høyre), Folkpartiet
(svensk Venstre),
Centerpartiet og
Kristdemokraterna.
Regjeringspartiene kalles Alliansen.
Den rødgrønne opposisjonen består av
Socialdemokraterna,
Miljöpartiet, Vänsterpartiet (svensk SV) og
Feministiskt Initiativ.
Sverigedemokraterna
profilerer seg som et
demokratisk og nasjonalistisk parti. Partiet
er uten gruppetilhørighet, men støtter den
borgerlige regjeringen i
ni av ti voteringer.
Svenskarnas parti er
et ytterliggående parti
med sterke bånd til
nynazistiske grupper.
Partiet stiller lister i 35
kommuner.
14 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Partienes utspill om skolepolitikk har sittet løst i
den svenske valgkampen: Flere pedagoger. Mindre
klasser. Høyere lærerlønn. Mindre administrasjon.
Karakterer i orden og oppførsel. Økt likeverdighet.
En overføring av ansvaret for skolen fra kommunene til staten. Mer fysisk aktivitet. Karakterer fra
4. trinn. Forbud mot å ta ut utbytte fra friskoledrift.
Mulighet for kommunene til å legge ned veto mot
etablering av friskoler. Flere spesialpedagoger.
Mer leksehjelp. Forbud mot muslimske skoler,
luciafeiring og skoleavslutninger i kirken. Obligatorisk videregående skole. Strengere krav til å
komme inn på lærerutdanningene. Mulighet for
akademikere til å bli lærere med en kort påbyggingsutdanning. Økte bevilgninger til etter- og
videreutdanning av lærere.
I en spørreundersøkelse Göteborgs-Posten har
gjennomført, er skole det temaet avisens lesere
prioriterer nest høyest, etter helse.
Vil ha fred og ro
På Fjällboskolan i Göteborg har lærerne mest lyst
til å holde seg for ørene. Selv om de liker mange av
forslagene politikerne kommer med, har de lite tro
på at en ny regjering vil klare å holde alle valgløftene når budsjettene skal utarbeides.
Utdanning møter noen av Fjällboskolans lærere
på personalrommet en uke før elevene er på
plass. Denne formiddagen har lærerne fått besøk
av Lotta Söderström, nestleder i Lärarförbundet
Göteborg og Göran Wall, heltids tillitsvalgt og
hovedverneombud. Lärarförbundet er Sveriges
største lærerorganisasjon, med tyngdepunktet av
medlemmene i grunnskolene og barnehagene.
Ledelsen i Lärarförbundet i Göteborg besøker
alle kommunens skoler før skolestart. Her snakker de om aktuelle temaer som lærere og tillitsvalgte ønsker å ta opp. Lærerne på Fjällboskolan
har planleggingsdag denne formiddagen, og på
programmet står forberedelse i svensk, matema-
tikk og engelsk. Den nåværende regjeringen har
innført nye læreplaner i alle fag, så det er mye å
sette seg inn i.
– Det vi først og fremst ønsker oss, er fred og ro
og tid til å utføre jobben. Vi har ikke behov for nye
skolereformer nå, sier lærer Petra Rundby.
Lærerne er lei av reformer som medfører mer
byråkrati i skolen. Stadig nye oppgaver og et økt
krav til skriftlig dokumentasjon har ført til at
lærerne har fått mindre og mindre tid til kjerneoppgavene sine.
– Vi er lei valgflesk. Vi ønsker oss politikere
som tenker langsiktig. Slutt med alle «kortpasningene». Det er på tide med noen «langskudd»,
sier lærer Ingerid Jonsson.
Vil ha mindre administrasjon
– Ett eksempel på økt byråkrati er utviklingssamtalene. Foran slike samtaler skulle vi lærere fylle ut
ett skjema til foreldrene om hver elev. Jeg brukte
masse tid på å fylle ut skjemaene og kopiere dem.
En gang forsøkte jeg å finne ut av hvor nyttige
skjemaene egentlig var. Av de 22 foreldrene jeg
hadde samtaler med, hadde kun ni lest igjennom
dem. Foreldrene var mer interessert i at jeg muntlig formidlet hvordan det gikk med deres barn. De
var ikke opptatt av den skriftlige informasjonen.
Språket i skjemaene var dessuten så byråkratisk
at innholdet var vanskelig å forstå for foreldrene.
Selv vi lærere hadde problemer med å tolke dem,
forteller lærer Lotta Tjärnskog.
Nå er det slutt på skjemaene. De siste par årene
har både politikere og skolemyndigheter tatt inn
over seg at det er blitt for mye administrasjon. Nå
minsker den, forteller lærerne.
Dårlig kommuneøkonomi er en annen tidstyv.
– Når kommunen bevilger for lite penger til
skolen, blir vi satt til å gjøre en rekke andre oppgaver i tillegg til lærerjobben. Vi kopierer, vasker,
borer og snekrer, forteller lærer Ingerid Jonsson.
Denne plakaten henger i vinduet
i Lärarnas Hus i Göteborg. Den
oppfordrer lærerne til å påvirke
politikerne foran valget.
Sverige vil mangle 43.000
lærere om seks år. Med denne
brosjyren forsøker Göteborgs
universitet å lokke flere til
lærerutdanningen.
Planleggingsdager på
Fjällboskolan i Göteborg.
Fra venstre Lotta Tjärnskog, Ingrid Jonsson, Petra
Rundby og Inger Svedbergh. De har fått besøk
av Lotta Söderström,
nestleder i Lärarförbundet
Gøteborg. Hun oppfordrer
lærerne til å komme på
valgdebatt 2. september.
– Bedre lønn høyner statusen
Lave lærerlønninger er også et tema på personalrommet på
Fjällboskolan. En rapport Lärarförbundet utarbeidet i 2013,
viser at svenske lærere tjener langt dårligere enn kollegene i
Danmark og Norge.
I Sverige er lønnssystemet dessuten mye mer individbasert
enn i Norge. Her er det skoleleder som bestemmer lønnstillegget til den enkelte lærer etter å ha hatt en medarbeidersamtale
med vedkommende.
Lønnssystemet har ført til at det er lite åpenhet om lønn
på arbeidsplassene. For arbeidsmiljøet er det negativt, mener
lærerne på Fjällboskolan. I tillegg har det ført til at mange lærere
bytter jobb for å presse lønnen opp.
I hele Sverige er lærerne bekymret for rekrutteringen til yrket.
– Hvis myndighetene skal klare å rekruttere nok lærere i
årene framover, må statusen til læreryrket heves. En god lærerutdanning er bra, men først og fremst må lønnen opp, sier Petra
Runby og får fullt samtykke fra kollegene.
Kommunalt ansvar under press
I 1991 kom reformen som overførte ansvaret for skolen fra staten
til kommunene. Helt siden den gang har kommunaliseringen
vært heftig debattert i Sverige.
Men i år kom en rapport fra regjeringens utreder Leif Lewin, som
konkluderer med at kommunaliseringen av skolen er mislykket.
«Målet med kommunaliseringen i 1991 var å effektivisere og
høyne kvaliteten i skolen. Forbedringer skulle skje gjennom at
mange beslutninger om skolens hverdagsarbeid skulle desentraliseres til kommuner, rektorer og lærere», skriver Lewin.
«I stedet har kommunaliseringen de siste 20 årene bidratt til
dårligere resultater, mindre likeverdighet og lavere status for
læreryrket», konkluderer han. Lewin hevder at kommuner,
rektorer og lærere er for presset på tid.
«Staten og kommunene må dele ansvaret for læreryrkets
synkende status,» fastslår Lewin. Han gir også kommunene
ansvar for lærernes svake lønnsutvikling, som gjør yrket mindre attraktivt.
«Selv om ansvaret for skolen er delegert fra staten til kommunene, kan ikke staten abdisere fra sitt ansvar», fastslår Lewin.
Utredningen førte til at også utdanningsminister Jan Björklund fra Folkpartiet har konkludert med at kommunaliseringen
har vært mislykket.
I Lärarförbundets lokaler i Göteborg sentrum treffer Utdanning lederen for Lärarförbundet i Göteborg, Elisabet Mossberg.
Hun sier til Utdanning at formålet med kommunaliseringen
egentlig var god.
– Tanken bak reformen var å flytte makt fra en sentralstyrt
statlig skole og over til skoleledere og lærere. Men nå ser vi at
det ikke har lyktes, sier Mossberg.
Stenger døra for ytre høyre
Hun er i gang med forberedelsene til en skolepolitisk debatt
i regi av Lärarförbundet. Seks partier er invitert, men ikke
Sverigedemokraterna og heller ikke det nynazistiske partiet
Svenskarnas parti.
– Sverigedemokraterna er ikke så opptatt av skolepolitikk,
og når vi arrangerer valgdebatt, så bestemmer vi hvem vi vil
invitere, sier Mossberg.
Slik er det ikke når valgdebatter skal arrangeres på skolene. Da har Skolverket pålagt skolene å åpne dørene også for
Svenskarnas parti. Det har ført til at Lärarförbundets leder EvaLis Sirén forlanger en lovendring.
– Vi har ikke bare ansvar for demokrati og ytringsfrihet. I
skolen har vi også et ansvar for menneskerettighetene og å drive
antidiskrimineringsarbeid. Vi kan ikke invitere partier som vil
stenge grensene for alle som ikke er etnisk svenske, når det
sitter innvandrerbarn i rommet, sier Mossberg.
Eva-Lis Sirén har skrevet et langt innlegg på Lärarförbundets hjemmeside der hun redegjør for forbundets holdning. Hun
oppfordrer skolene til å stenge dørene for alle politiske partier
>
15 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Hovedsaken
valget i sverige
Skoleløfter
i alle retninger
De svenske partienes
skolepolitiske utspill er
mangfoldige.
Moderaterna vil øke antallet lektorer i skolen,
redusere lærernes administrative arbeid og
øke lærertettheten i utsatte områder.
«Vi ønsker
oss politikere
som tenker
langsiktig.»
Ingerid Jonsson
lærer ved Fjällboskolan i Göteborg
dersom Svenskarnas parti skulle dukke opp. At
vi må gå til det skrittet viser hvor gal Skolverkets
beslutning er, skriver hun.
– Hvilke saker er Lärarförbundets medlemmer opptatt
av før valget?
– Høyere lønn og tid til å gjøre jobben kommer høyt på dagsordenen. Dessuten trengs det
bedre standard på skolenes tekniske utstyr. Veldig
mange lærere rapporterer om IT-stress i hverdagen, sier Mossberg.
Hun savner dessuten at politikerne oftere ser
til forskning når de foreslår nye tiltak i skolen. I
stedet for alle populistiske valgkamputspill synes
Mossberg at politikerne burde lytte mer til skoleforskerne.
Fjällboskolan som ligger
i østre Göteborg har 400
elever. Hovedverneombud
og heltids tillitsvalgt ï
Lärarförbundet Göteborg
Göran Wall og nestleder i
Lärarförbundet Göteborg
Lotta Söderström holder
båten på vannet.
16 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Socialdemokraterna lover 3,5 milliarder årlig
til å høyne læreryrkets status, samt investere
i bedre kvalitet på lærerutdanningen, samt
mindre klasser, kompetanseutvikling for
lærere, leksehjelp til alle elever, 1000 nye
spesialpedagoger samt en stopp i jakten på
utbytte fra friskolene.
Miljöpartiet lover 3,75 milliarder svenske
kroner til økt lærerlønn. Det innebærer at
en lærer med en normal lønnsutvikling vil få
10.000 kroner mer i løpet av åtte år. Totalt
lover partiet 11,5 milliarder til skolen de nærmeste fire årene. Av dette skal 6,6 milliarder
gå til økte lærerlønninger og rekrutteringstiltak. Satsingen vil partiet finansiere gjennom
økt skatt. Partiet foreslår også at alle skoler
skal ha tilgang til pedagoger som arbeider
med likestilling og antidiskriminering. De vil
også ha to vegetariske dager i uken.
Økt etnisk segregering
– Vi var skeptiske til kommunaliseringen da den
ble innført og advarte mot en utvikling som kunne
føre til større forskjeller og økt segregering, sier
heltids tillitsvalgt Göran Wall. Han gikk på Fjällboskolan som barn og har de siste årene undervist
på en av naboskolene, Solbackeskolan.
Skolene ligger nær hverandre, og begge er kommunale. Likevel er de svært forskjellige. Mens nesten alle Fjällboskolans elever er født og oppvokst
i Sverige, består Solbackeskolan nesten utelukkende av barn med innvandrerbakgrunn.
De to skolene illustrerer godt ett av temaene i
svensk skoledebatt, den økte segregeringen.
– Segregeringen handler i stor grad om bosettingsmønsteret. Med jevne mellomrom kommer
politikerne opp med ulike tiltak som skal bidra til
å dempe utviklingen, men så langt har forskjellene
bare økt. Ingen politikere vil ta ansvar for å gjennomføre tiltak som endrer situasjonen, sier Wall
til Utdanning.
Ett av forslagene i denne valgkampen er fra
Socialdemokraterna. De har en ambisjon om at
maks 25 prosent av elevene i en klasse skal behøve
ekstra støtte til å lære svensk.
Folkpartiet vil innføre karakterer fra 4. trinn
og karakterer i orden og oppførsel. Partiet vil
ha tidlig innsats for å bedre elevenes karakterer i lesing, skriving og regning fra 1. trinn.
Mulighet for skriftlige tilbakemeldinger til
alle elever fra 1. trinn.
Alliansen har ikke villet tallfeste sine skoleløfter.
Elisabet Mossberg er leder
i Lärarförbundet Göteborg. Hun sier at høyere
lønn og mer tid til å gjøre
jobben er tiltak lærerne vil
prioritere.
Feministisk initiativ mener at skolen skal ha
et etisk og ressursmessig ansvar for demokrati og læreprosesser gjennom å lytte til
pedagoger, elever, skoleforskere og psykologer. Mindre klasser og flere spesialpedagoger foreslås. Pedagogene skal etterutdannes
i likestilling og antirasisme. En kjøttfri dag i
måneden foreslås for å spare miljøet.
Vänsterpartiet vil ha forbud mot å ta ut
utbytte fra drift av friskoler. De foreslår
også innføring av feministisk selvforsvar og
leksehjelp på alle skoler.
Sverigedemokraterna
vil ha statlig
skole
Sverigedemokraterna hevder at
svensk skole befinner seg i en alvorlig krise og at karakterinflasjon
dekker over elevenes synkende kunnskaper. Partiet mener en ansvarsløs
innvandringspolitikk i kombinasjon
med fri etableringsrett for friskoler
har skapt en splittet skole der kvaliteten varierer.
Sprikende og
svakere resultater
De siste 20 årene har forskjellene i resultater skolene imellom økt.
En av dem som har vært særlig kritiske, er tidligere gymnaslærer og
skolestrateg Per Kornhall.
Kornhall har skrevet boka «Barnexperimentet –
svensk skola i fritt fall» som kom ut i fjor.
Dette er Kornhalls oppsummering: «Det finnes
ganske enkelt ikke en bra svensk skole lenger. Alle
barn får ikke en bra utdanning. Vi har fått en skole
der de med dårlige resultater mislykkes i stadig
høyere grad, men der de beste elevene også gjør
det dårligere enn tidligere».
Kornhall konkluderer med at svensk skole er
blitt «et eksperimentverksted for plikttro pedagoger, klåfingrete byråkrater og besparingsivrige
politikere.»
Dårlige PISA-resultater
Da de dårlige PISA-resultatene ble presentert, ble
det fart i svensk skoledebatt. Er det kommunaliseringen, friskolereformen, fritt skolevalg eller
ordningen med at offentlige skolepenger følger
eleven som har skylden for den negative utviklingen? Det er laget en rekke forskningsrapporter,
men forskningen leder ikke til en entydig konklusjon. Bildet er sammensatt, skal vi tro forskerne.
Mange lærere er leie av kommunaliseringsdebatten, fordi den har pågått så lenge og fordi få
har tro på at ansvaret for skolen igjen overføres
til staten.
– Skolepolitikken har feilet når
arbeidslivet ikke får den arbeidskraft
som trengs. Gruveindustrien får ikke
tak i arbeidskraft, sa Åkesson utenfor Stortinget da han var i Oslo for å
sanke stemmer fra svensker i midten
av august.
Sverigedemokraterna vil at ansvaret
for skolen skal overføres til staten. De
vil ha tiårig grunnskole, karakterer fra
4. trinn, bedre skolemat og flere voksne
i skolen.
I programmet heter det: «For oss er
det selvsagt at man uavhengig av hvor
man er født, eller hvor man bor, skal
tilbys en god utdanning. Gjennom å la
staten ta over ansvaret for skolen, kan
vi begynne på veien mot en rettferdig
og likeverdig skole der lærernes status
høynes en gang for alle.»
Siden friskolereformen ble innført
i Sverige i 1992, har antallet friskoler
stadig økt. Fra midten av 1990-tallet
økte antallet frittstående grunnskoler
fra 200 til nesten 800. Antallet frittstående «gymnasieskolor» økte fra 70 til
drøyt 450.
Sverige har vært i en unik posisjon i
Norden ved å åpne for at aksjeselskaper
kan drive friskoler samtidig som det er
tillatt å ta ut gevinst av overskuddet.
De siste årene har flere internasjonale investeringsselskaper tatt ut store
gevinster fra svenske friskoler som er
offentlig finansiert. Da John Bauerkonsernet gikk konkurs i juni 2013,
ble 11.000 elever fordelt på 36 skoler
berørt.
Det førte til at utdanningsminister
Jan Björklund har gått inn for å innskjerpe bestemmelsene i gjeldende
lover og forskrifter.
17 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Kort og godt
«Fremover blir det kanskje litt mindre stas å få kronprinsparet på skolebesøk.»
Thorgeir Kolshus, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo,
i en kronikk om kronprinsparets skolevalg.
Tekstilindustri
Miljøvern
Omstridt tekstilproduksjon
blir lærestoff i videregående
Tekstilproduksjonen i Asia
foregår ofte
under svært
kritikkverdige
forhold. Nå skal
norske elever
i videregående
skoler kunne få
undervisning om
en realityserie
derfra.
ILL.FOTO MIKKEL ØSTERGAARD / SAMFOTO / NTB
SCANPIX
FOTO DAN PETTER NEEGAARD NTBSCANPIX
Serien om tre norske ungdommers møte med
Kambodsjas tekstilindustri blir nå undervisning
for norske videregåendelever.
Global Skole og Framtiden i våre hender har
skapt et undervisningsopplegg med utgangspunkt i tre episoder fra realityserien «Sweatshop», skriver fivh.no, nettstedet til Framtiden
i våre hender. Nær 400.000 nordmenn har sett
serien på Aftenposten.no.
Gjennom ulike tekster lærer elevene om tekstilarbeiderne i lavkostland og om tekstilindus-
trien. Ungdommene skal i oppgaver reflektere
rundt og debattere lokale myndigheters rolle,
kleskjedenes ansvar og forbrukerperspektivet.
De skal diskutere arbeidsforhold, levelønn og
organisasjonsfrihet.
Opplegget er et gratis supplement til blant
annet samfunnsfag og flere av programfagene
i politikk, individ og samfunn som lærerne kan
ta i bruk i undervisningen.
Global Skole er en digital samling undervisningsressurser om globale utviklingsspørsmål,
finansiert av Norad.
Oslos første passivhusskole åpnet
Bjørnsletta skole er Oslos første passivhusskole,
og 18. august ble skoleanlegget åpnet av klima- og
miljøminister Tine Sundtoft. Skolen tar i bruk et
nytt skoleanlegg og er utvidet fra ungdomsskole
til barne- og ungdomsskole. Skolen har en naturvitenskapelig profil. Bygningen, kunstverkene
og utearealene er ment å skape en helthetlig
læringsarena. Skolen er én av fire nye grunnskoler
i hovedstaden i høst. De tre andre er Berg (1-7),
Løren (1-7) og Sofienberg (8-10).
Språk
Mer satsing på samisk i Alta
Alta Samiske Språksenter inviterer til nybegynnerkurs i samisk fra 1. september, skriver sagat.no.
Selv om det femårige voksenopplæringsprogrammet, initiert av Sametinget via Samisk høgskole,
er avsluttet, har folk i Alta altså fortsatt sjansen
til å lære samisk.
Gjennom kurset tilegner studentene seg samisk
og kunnskap om samisk kultur og historie. Kurset
går på dagtid over fem ukessamlinger før jul. De
18 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Internett
som vil, kan ta muntlig eksamen som gir 15 studiepoeng. Det er fortsatt ledige kursplasser. Eneste
inntakskrav er at man ikke kan samisk fra før av.
Aktivitetskveldene for tospråklige barn og de
samiskspråklige barnekveldene for barn på 6-12
år fortsetter som tilbud ved senteret. I år får også
samiske ungdommer bosatt i og rundt Alta et fritidstilbud ved senteret.
Universitetet i Oslo
hevder seg på nettet
Universitetet i Oslo kommer på 73. plass i verden,
og er nummer to i Norden, på en liste over universiteters synlighet på nettet, skriver Uniforum.
Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet
ligger på 133. plass, tett fulgt av Universitetet i
Bergen på 142. plass. (NTB)
Ut i verden
USA
Mat til sultne skolebarn i sommerferien
Bahrain
Demonstranter krever at
politiske fanger slippes fri
Leger, ingeniører og
lærere demonstrerer i
Bahrain.
FOTO HUSSAIN HASHIM SAEDY,
DEMOTIX / NTB SCANPIX
Leger, ingeniører og lærere demonstrerer i Bahrain. De krever frihet for
politiske fanger, demokrati, opphør av sensur og full åpenhet om myndighetenes aktiviteter.
Myndighetene i Bahrain har nylig fengslet 22 aktivister for å ha deltatt i
demonstrasjoner for demokratiet.
Lørdag 16 august dømte en domstol i landet 18 innbyggere til tre års fengsel
og fire andre til to års fengsel for deltakelse i protester i landsbyen Bani Jamra,
i nordvestre Bahrain.
Dagen før holdt tusenvis av mennesker en protest mot regimet i landsbyen
Diraz på landets nordvestre kyst for å vise solidaritet med journalister og
fotografer som ble arrestert, melder den iranske avisen Tehran Times
Siden midten av februar 2011 har det vært en rekke demonstrasjoner i den
lille staten ved Persiabukta, med krav om at kongefamilien gir fra seg makt.
Amnesty International har kritisert myndighetene for omfattende bruk av
tortur, ifølge CNN.
Bahrain har rundt 1,35 millioner innbyggere og består av 36 øyer i Persiabukta mellom Saudi-Arabia og Qatar.
Verden
Vil lytte til lærere i alle land
Den britiske avisa The Guardian inviterer verdens lærere til å fortelle hvordan
de opplever arbeidsdagen sin. På et skjema på avisas nettsider blir de oppfordra
til å svare på hva de mener er den største utfordringen ved å være lærer, hva de
synes er det beste ved utdanningssystemet i landet de bor i og hva de er mest
stolt av å ha gjort som lærer. Svarene vil bli brukt i avisas dekning i forbindelse
med den internasjonale lærerdagen 5. oktober.
21 millioner skolebarn i USA defineres som fattige, ifølge den arabiske nyhetskanalen Al-Jazeeras
nettutgave. Under den to måneder lange skoleferien
går mange av dem sultne, siden de da heller ikke får
skolens måltider. I nord-østlige Tennessee bidrar
såkalte matbanker, der gratis lunsj blir levert i buss,
til å mette noen av barna i ferien.
Sverige
Over 1400 lærerstillinger står
tomme ved skolestart
Ved månedsskiftet juli-august var det 1461 ledige
lærerstillinger i Sveriges grunnskole, 374 i videregående og 648 i barnehagen, ifølge tall fra Arbetsförmedlingen gjengitt i Dagens Nyheters nettutgave.
Flere skoler måtte bruke pensjonerte lærere og
vikarer uten godkjent lærerutdanning. Analytiker
Håkan Gustavsson ved Arbetsförmedlingen mener
problemet skyldes økning i antall elever i grunnskolen. Også landets største friskolekonsern, Academedia, melder om rekrutteringsproblemer til dn.se.
HAR DU ANSVARET FOR
STUDIE-/GRUPPEREISEN i ÅR?
kontakt oss og
gJØr studiErEisEn
En klassE BEdrE!
Studie-&
fagligebesøk
Voksengrupper
Trygghet&
sikkerhet
Erfarne
reiseeksperter
Spar tid • Spar penger • Styrk det faglige • Sikker avvikling av reisen
Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer,
gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en
sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den
beste service og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele
prosessen.
Her er prisforslag på fly og 4/5 overnattinger på noen av våre mest
populære destinasjoner.
Amsterdam ......... fra 1 960,Krakow ................ fra 2 320,Barcelona ............ fra 2 670,Praha ................... fra 1 850,Berlin ................. fra 2 380,Reykjavik ........ .... fra 2 295,Fra-priser basert på min. 10 reisende, fra Oslo Gardermoen. Prisen inkl. fly + 4/5 netter på
laveste kategori ungdomshotell/herberge. Vi tar forbehold om prisendring og plassproblemer ved
reservasjon.
kontakt for mer:
• 23102340•[email protected]
www.kilroygroups.no
19 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Reportasje
Foreldre protesterer
mot barnehagekutt
– Tre av fem dager i uka er det åtte barn per ansatt på basen. Det er langt under det kommuneadministrasjonen sier er gjennomsnittet for barnehagene, sier Robert A. Langerud.
tEKSt Og FOtO Kirsten Ropeid | [email protected]
– Og verre skal det bli, legger han til.
Han leder Foreldrenes arbeidsutvalg i Kalvsjø
barnehage i Lunner, den sørligste kommunen i
Oppland. Kommunen må spare 7 millioner kroner
på budsjettet i år og 13 millioner neste år. Barnehagene må ta sin del, som er 610.000 i år og like mye
neste år, ifølge kommunalsjef Bente Rudrud. Dette
må i all hovedsak tas fra personalkostnadene. Det
er styrerne i den enkelte barnehage som avgjør
om kutt skal tas i den ordinære bemanninga eller
i vikarbudsjettet.
Den som ikke synes dette framstår som dramatiske kutt, får svar av Langerud:
– Dette er den fjerde nedskjæringa på åtte
måneder. Nå er også tilsynelatende små kutt dramatiske, sier han.
Bemanning
«Bemanningen må
være tilstrekkelig
til at personalet kan
drive en tilfredsstillende pedagogisk
virksomhet.»
Barnehageloven
paragraf 18.
Redde for sikkerheten
Robert A. Langerud har henta den bærbare datamaskinen til spisebordet sitt i det hvite huset rett
ved Lunner jernbanestasjon. Der finner han fram
et Excel-dokument som viser hvordan barn og
ansatte nå, før de siste nedskjæringene, fordeles
i Kalvsjø barnehage. Den er nest størst i kommunen, med 5 baser og nesten 100 barn. Kommunalsjef Bente Rudrud har fortalt Utdanning at det
i snitt er 6,3 barn på hver ansatt i barnehagene i
Lunner kommune. Da er barna under tre år, som
ifølge barnehageloven krever dobbel bemanning
sammenlikna med de eldre, «regna om» til barn
over tre år.
– Ingen av basene i Kalvsjø holder dette snittet
hele uka igjennom. Det beste er en base som holder dette måltallet fire dager i uka. To baser holder det bare to. På det meste er over åtte barn per
ansatt på basene, sier han og viser på skjermen.
Oversikta har Langerud fått fra kommunen.
20 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
– Det er disse talla vi foreldre er opptatt av, sier
han og viser til skjermen igjen. Der har han markert talla høyere enn 6,3 med rødt.
– Hva som er gjennomsnittstalla, er lite interessant. Men at det flere dager er åtte barn på hver
ansatt, det gjør oss foreldre svært bekymra. Når
vi tar det opp, får vi til svar at det er sjelden alle
barna er til stede. Men det er slett ikke alltid at alle
ansatte er det heller, sier han.
Foreldra er framfor alt redde for sikkerheten når
det blir så mange barn på hver ansatt.
- Men vi ser jo også at turer og anna pedagogisk
opplegg stadig blir droppa. Med så liten grunnbemanning blir barnehagen svært sårbar, sier han.
- Bemanningen i barnehagene er for lengst skåret ned til langt under det forsvarlige. Vi kan ikke
ta enda en runde med nedskjæringer, sier Robert
A. Langerud.
– Kutt vil føre til lovbrudd
– Med de foreslåtte
kuttene risikerer Lunner kommune å bryte
barnehageloven, advarer
Brita Bollum Mala, leder
for Utdanningsforbundet
Lunner.
Grunnen til at antallet barn per ansatt kan variere
så mye fra det som skal være gjennomsnittet, kan
ingen gi Utdanning noe klart svar på.
– Men det har vist seg vanskelig å få fram
sammenliknbare tall for bemanning i Lunnerbarnehagene, konstaterer Brita Bollum Mala,
hovedtillitsvalgt og leder i Utdanningsforbundet
Lunner.
Utdanning møter henne på kontoret hun deler
med Fagforbundet i tilbygget bak rådhuset.
– Skal for eksempel lærlingen telle med? I så
fall hvor mye? Og hva med andre som eventuelt er
inne i barnehagen med ulike oppdrag eller oppgaver? Dette har vært uklart, sier hun.
Sjøl arbeider Brita Bollum Mala i nettopp Kalvsjø
barnehage én dag i uka. Dermed fyller hun opp
årsverket sitt, som ellers består av frikjøp for til-
– Turer og anna pedagogisk
opplegg blir stadig droppa.
Med så liten grunnbemanning blir barnehagen svært
sårbar, sier Robert A.
Langerud, representant
for foreldrene i Kalvsjø
barnehage.
«Dette er
den fjerde
nedskjæringa
på åtte måneder. Nå er også
tilsynelatende
små kutt
dramatiske.»
Robert A. Langerud,
leder av foreldrenes arbeidsutvalg i
Kalvsjø barnehage i
Lunner
21 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Reportasje
litsvalgtarbeid og andre aktiviteter. Oppgavene
hennes i Kalvsjø illustrerer den stramme bemanningssituasjonen:
- Da jeg begynte, var formålet at jeg skulle
drive pedagogisk veiledning av de ansatte i den
store barnehagen. Men bemanningssituasjonen
blei raskt så stram det ikke var mulig å ta folk ut
av arbeidet på basene for veiledning, sier Bollum
Mala.
Nå arbeider hun på base i denne tida. Opplevelsene derfra, sammen med erfaring som
pedagogisk leder i en av de minste barnehagene
i kommunen og styrer i en av de mellomstore,
gir henne førstehånds erfaringer med at stadige
nedskjæringer i bemanningsnormen gjør arbeidet
svært tøft.
– Kuttene kommunen nå vil gjøre, kommer med
stor sannsynlighet til å medføre lovbrudd innafor
all opplæring i kommunen, skriver Utdanningsforbundet Lunner i sitt høringssvar til kommunen.
– For barnehagene vil ikke barnehagelovens
paragraf om barns behov for omsorg og trygghet
bli overholdt hvis to voksne skal ha ansvar for 18
barn, heter det videre.
– Lite å hente på effektivisering
Kuttene vil også omfatte barnehageteamet, som
arbeider på tvers av barnehagene, som sist fikk
redusert bemanninga i oktober 2013. Dette vil
utfordre målet om et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud ut fra barnets utviklingsnivå, skriver
Utdanningsforbundet Lunner.
– Men dette er utfordrende, sier Brita Bollum
Mala.
– Et konsulentfirma har på oppdrag fra kommunen sammenlikna pengebruken i Lunner kommune med tilsvarende kommuner. Hensikten var
å se om vi på noen områder dreiv dyrere enn
andre. Med bakgrunn i denne rapporten er tillitsvalgte fra arbeidstakerforeningene i kommunen
tatt med på kommunens leiting etter overforbruk
i budsjettene. Vi har vært gjennom en grundig prosess sammen med politikere og administrasjon. Og
vi så klart at det var lite å hente. Så når Utdanningsforbundet krever mer penger til vår sektor,
veit vi at det er like vanskelig innafor for eksempel
helse og omsorg. Og skal vi få mer, må andre få
mindre, sier hun, og fortsetter:
- Som arbeidstakere er det ikke i vår interesse at
kommunen bruker mer penger enn den har. Likevel meiner vi det er rett å vise hva nedskjæringene betyr for arbeidet i barnehage og skole, og vi
har sagt dette tydelig i høringssvaret, som også er
offentliggjort i lokalavisa, sier Brita Bollum Mala.
22 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
– Økende folketall koster
– Vi er en vekstkommune og opplever at økningen i inntekter ikke holder tritt med utgiftene,
sier ordfører Harald tyrdal (ap).
Endringene i bemanningsnormene i barnehagen
er en konsekvens av dette, ifølge ordføreren i Lunner.
– Hvert år er det store spørsmålet om vi har barnehageplasser nok, sier Tyrdal.
– La meg først få vist fram alle hattene mine,
svarer ordføreren når han blir spurt om han forstår
at barnehageforeldre i Lunner er bekymra over
bemanninga i barnehagene. Tyrdal var undervisningsinspektør i Nittedal kommune før han blei
ordfører, og han er medlem av Utdanningsforbundet.
– Jeg har ei datter i barnehage på Lunner sjøl.
Som utdanna allmennlærer har jeg ingen problemer med å følge barnehagepedagogenes argumentasjon for høyere bemanning, sier han.
– Ordførerens konklusjon blir at vi sterkt ønsker
oss en høyere bemanning i Lunner-barnehagene
enn både den vi har i dag og den vi kommer til å
få. Bemanningen vil likevel være forsvarlig, sier
ordfører Harald Tyrdal.
Kommunen har seks kommunale og ti private
barnehager.
Harald Tyrdal (Ap),
ordfører i Lunner.
FOtO REGIONRÅDET FOR HADELAND
Foreldre er urolige
over lav bemanning
Uro over liten bemanning i barnehagene er det
som oftest får foreldre til å ta kontakt med
Foreldreutvalget for barnehager.
Det bekrefter leder Lena Jensen overfor Utdanning.
– Det er svært alvorlig at foreldre er urolige over
bemanningen. En god bemanning er en forutsetning for høy kvalitet i barnehagene, sier hun.
Hun synes det er svært beklagelig at det er usikkert hvem som skal regnes med i bemanningen,
slik som i Lunner.
– At barnehagene har lærlinger, er viktig. På sikt
er det med på å sikre et barnehagepersonell med
høy kvalitet. Men lærlingene er i barnehagen for å
lære, og de skal ha veiledning. Derfor må bemanningen økes når lærlingene kommer, ikke reduseres, sier hun.
Lena Jensen, leder
i Foreldreutvalget for
barnehagen.
FOtO FUB
- et ferdigpakket
undervisningsopplegg om snus og røyk
FRI er et gratis og effektivt program for ungdomsskolen. Mestring og evne til å stå imot press er
sentrale temaer, og metodene i FRI kan benyttes på flere temaområder.
Mer enn halvparten av alle ungdomsskoleklassene bruker allerede FRI. Programmet er ekstra aktuelt
i forbindelse med den nye loven om tobakksfri skoletid. Meld på klassen din på fristedet.no, og få
hjelp til å nå målene i læreplanen!
Min favorittlærer
Inn i faget med
hud og hår
Eleven
Hvem
Jenny Jenssen (50)
artist fra Bjerkvik
i Nordland.
avsluttet utdanningsløpet ved hudpleielinja
ved Stovner videregående skole fra
1986–1987.
Anne Kathrine Skjønberg Bergenhus lærte
Jenny Jenssen hudpleierfaget.
Og det ved å bruke hendene og kroppen.
tEKSt torkjell trædal
Foto FrEDriK arFF/DiNaMO/NrK
Læreren
Hvem
anne Kathrine
Skjønberg Bergenhus
(64).
Utdannet hudpleier,
tok lærerutdanning
fem år senere.
Jobbet ved Stovner
videregående skole
som yrkesfaglærer
i 20 år fra 1979.
Deretter gikk hun
tilbake til yrket som
hudpleier og terapeut.
Jenssen hadde allerede gått treårig musikkgymnas i Narvik, et utvekslingsår i USA og to år på
Blindern før hun bestemte seg for å bli hudpleier.
Etter ett år helse- og sosialfag for å bli kvalifisert,
kom hun inn på hudpleielinja sammen med 14
andre jenter ved Stovner videregående skole i
Oslo, året 1986/87. Der lærte lærer Anne Kathrine
Skjønberg Bergenhus bort hvordan faget skulle
gjøres, med hender og kropp.
– Én ting var at hun var flink i teori og god verbalt, men hun fortalte det gjennom hendene og
kroppsspråket. Vi lærte å massere hverandre, og da
Anne Kathrine skulle vise oss hvordan man gjorde
det, var det best å ligge i stolen for å få kjenne forskjellen, forteller Jenssen.
– Vi bruker jo hendene våre i yrket vårt, sier
lærer Bergenhus.
– Hendene er vårt beste redskap. Og er du glad i
yrket, får du gode hender. Jeg har alltid vært veldig
glad i faget mitt, og det kan smitte over på andre.
Trivdes i mangfoldet
Da Bergenhus hadde jobbet noen år etter å ha
blitt utdannet som hudpleier, ble hun spurt om
å søke jobb ved Stovner videregående skole. Hun
tok lærerutdanning over noen år ved siden av
24 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
arbeidet, og i 1979 begynte hun som lærer, 29 år
gammel.
– Det var en ny skole med alt under ett tak, noe
som var nytt for tiden. Sosiale fag, bilmekanikere
og tømrere var på ett sted. Det var mange ulike
elever å prate med ute i skolegården, og for oss
unge kvinnelige lærere var det morsomt å få treffe
noen kjekke gutter, husker Bergenhus.
Hun opplevde hudpleieelevene som spesielle.
– Jeg husker at jeg kunne plukke ut elevene
mine ved å se på dem da de stod i skolegården
første dag. De visste hvor de skulle og var veldig
opptatt av faget de skulle lære. Når du liker det
du skal lære, har du en helt annen måte å ta inn
faget på, og det blir lettere å forme faget til sitt
eget.
Åpnet seg for elevene
Jenny Jenssen bedyrer at hun ikke hadde én dag
fravær under året med hudpleie, tross ekstrajobb
som taxisjåfør, kursleder for Grete Roede og planer om å åpne sin egen salong. Alt dette fikk hun
tid til fordi hun ikke gjorde mye lekser – det hun
hadde lært på skolen, satt godt av seg selv etter en
skoledag med læreren.
– Jeg husker at Anne Kathrine hadde en liten
På hudpleielinja ved Stovner videregående skole tok Jenny Jenssen og de andre elevene imot kunder i salongen. Foto Privat
yorkshireterrier som alltid matchet antrekket
hennes. Den ene påska hadde vi kjøpt gult skjerf
og topplue til hunden, og jeg pleide å steke lever
som jeg matet den med under pulten. Den elsket
lever, ler Jenssen, som blir beskrevet som en samlende elev av sin tidligere lærer.
Bergenhus ble en naturlig del av gjengen, minnes Jenssen, da hun tok de 20 år gamle jentene
med til Stockholm med nattoget. Men respekten beholdt likevel læreren blant de kommende
hudpleierne, mens de lærte makeup, dyprens og
hårfjerning.
– Vi hadde respekt for Anne Kathrine og måten
hun utførte faget på. Hun var en ener der, mener
Jenssen.
– Man skal være litt personlig som lærer, sier
Bergenhus.
– Man skal ikke delta på fester og bli en av jentene, for man skal ta avgjørelser og være streng
når man må. Men skal man få tillit, må man åpne
seg litt. Lukker du deg, er det heller ingen som
åpner seg for deg. Og det var viktig for oss på
hudpleielinja som skulle øve på hverandre, at vi
for eksempel turte å vise oss i trusa for hverandre,
forteller læreren.
Ikke bare gjennom bøker
Forskjellen på favorittlæreren og andre lærere kom
tydelig fram for Jenssen da hun gikk fra filosofiforelesninger med 2000 studenter i Studentersamfundet i Oslo til hudpleietimene på Stovner.
– Filosofi er egentlig kjempespennende, men
mannen med mikrofon nede på gulvet gjorde det
tørt. Men en levende lærer, og det var akkurat
det Anne Kathrine var, i et klasserom med bare
14 elever, er annerledes. Hun formidlet ikke bare
gjennom bøkene, mener Jenssen.
– Balansen mellom teori og praksis er helt
avgjørende, konstaterer Bergenhus.
– Vi hadde noen rene teoritimer, men jobbet
mye praktisk i vår egen flotte salong, og da kom
teorien inn av seg selv. På den måten lærte elevene faget, samtidig som vi hadde i bakhodet hva
teorien sa hva vi kunne og ikke kunne gjøre.
– Vær stolt av yrket ditt, er oppfordringen fra
den tidligere yrkesfaglæreren.
– Enten man er lærer, elektriker eller hudpleier,
bør man være stolt av faget sitt. Da blir man god til
det. Jeg var stolt av faget mitt, og det var en fin tid
for meg, forteller Bergenhus.
– Og for hunden min, Basse.
Anne Kathrine Skjønberg
Bergenhus.
Foto Privat
25 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Reportasje
Elev Aud Elin Heskje på 1. trinn ved Rosseland skule leitar etter rett bokstav, medan inspektør Heidi Barvik nyttar høvet til å hjelpe ein av dei andre elevane i gruppa.
– Me trong eit lyft
Til jul kunne alle elevane på
1. trinn ved Rosseland skule på
Bryne lese, og i februar skreiv dei
eigne tekstar.
TEKST OG FOTO Lise-M. Vikse Kallåk
26 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
– Å lære to bokstavar i veka samt bruke lyd på øyra
har gitt gode resultat, men me starta skuleåret etter
gammal metode, med å lære elevane ein bokstav i
veka, seier inspektør Heidi Barvik ved skulen, som
ligg i Time kommune i Rogaland.
Etter oppslag i media om lese- og skriveopplæring, og forsking som viste at elevane knekk lesekoden raskare ved å lære fleire bokstavar i veka,
byrja kollegiet ved skulen å reflektere over temaet.
– Korfor driv me med det gamle, når det ikkje
gir framgang? var spørsmål lesepedagog Mari Lura
Elvedahl stilte.
Både ho og Barvik har vore pådrivarar for den
såkalla STL+-metoden (Skrive seg til lesing). Når
elevane trykker på ein bokstav på PC-tastaturet,
blir bokstavlyden lese opp, og heile ordet når det
er ferdigskrive.
– Å kople dei to tinga er veldig viktig, fordi du
får repetert. Har du skrive eit ord mange gonger,
kan du det, hevdar lesepedagogen, som har brukt
pedagogiske treningsprogram tidlegare ved ein
annan skule.
Nå har ho fått kollegiet ved Rosseland skule på
gli.
– Dei har ikkje visst kva STL+ var, men har blitt
interesserte etter kvart, seier ho og tar oss med inn
i klasserommet for å vise oss korleis elevane jobbar.
Langs den eine veggen står seks stasjonære
datamaskinar. Ved ein av dei sit førsteklassingen
Bjørnar Heigre Gjerdevik. Han skriv at han skal
på stranda i sommar og at der er sanden varm.
Han tastar inn bokstavane v-e-r-m-e. Stemma frå
datamaskinen les «verme».
– Seier du «verme»? spør Barvik.
Ho er òg med inn i klasserommet og nyttar
høvet til å hjelpe.
– Ja, eg seier det, svarar Bjørnar.
– Eller er det «varm» du seier?
Barvik gir seg ikkje før eleven har skrive ordet
rett. Han får setninga på øyra att.
– Åh, «varm sand», seier han, og endrar e-en
til -a.
stoppar opp dersom det ikkje er teikn i ein tekst.
Då les stemma utan stans.
– Brukar elevane berre datamaskin?
– Me har øvd på bokstavforming parallelt, men
ikkje så mykje, røper ho.
Mari Lura Elvedahl forklarar at dei ikkje reindyrkar STL+ ved skulen, det vil seie at dei ikkje lar
blyanten liggje til 2. trinn.
To vaksne på 23 elevar
Gode resultat på kartleggingsprøver
– Det er krevjande. Elevane skal lære å skrive
orda rett og må ha vaksne som kan rettleie, seier
inspektøren, som har skjerma desse timane.
– Du er ganske sveitt på ryggen, du skal rundt
og sjå at alle meistrar, seier lærar på 1. trinn, Lise
Emberland.
Ho fortel at dei alltid er to vaksne i ei gruppe (23
elevar). Resten av elevane driv med sjølvgåande
aktivitetar medan dei andre skriv.
Å bruke datamaskin fenger gutane, meiner ho.
– Dei er tekniske, ikkje så motoriske, forklarar
ho.
Emberland har hatt 1. klasse tre gonger tidlegare og fortel at gutar som berre skriv tre ord med
blyant, gjerne skriv ei halv side når dei får bruke
PC. Ho finn fram ei bunke med arbeidsbøker der
elevane har limt inn tekstane sine, som dei har
illustrert med teikningar.
– Dei flinke skriv masse og spør etter ord.
Medan dei i andre enden er kjempenøgde med å
ha skrive to setningar, seier Emberland.
Ho meiner alle får utfordringar på sitt nivå. Teksten dei har skrive, får dei i heimelekse.
– Dei synest det er lystprega å lese eigne tekstar.
Det blir differensiert, meiner Emberland. Elevane
har òg øvd på høgfrekvente ord.
– Det har òg hatt ein verknad. Det er noko me
ikkje har gjort før, seier læraren på 1. trinn.
– Dei blir òg veldig medvitne om punktum,
påpeikar ho og forklarar at talesyntesen ikkje
På slutten av skuleåret gjennomførte alle elevane
på 1. trinn Utdanningsdirektoratet sin kartleggingsprøve i norsk. Den viser opplyftande resultat.
– I år var det ein ny test, så me har og tatt den
gamle, for å kunne samanlikna med tidlegare år,
forklarar inspektøren. Også denne prøva viser
framgang.
Barvik peikar på tala for 2011, der 16 prosent
(12 elevar) er på eller under kritisk grense når det
gjeld «å trekkje saman lyd». I år var prosenten
null. Ser ein på «å lese ord», var prosenten 16,67 i
2013 og 3,6 i 2014. Å lese setningar viser høvesvis
6,7 og 2 prosent.
Samanlikna med andre skular i regionen talar
òg resultata for seg.
Barvik legg fram statistikken som syner at dei
òg skårar betre enn andre skular i regionen når det
gjeld «å trekke saman lydar til ord», «å lese ord»
og «å lese er å forstå».
– Me ser at me har gjort noko som er rett når det
gjeld resultat, meistringsnivå og iver, seier Barvik,
som måtte hente inn lesebøker frå 2. trinn til elevane for å møte dei på rett lesenivå.
– Ingen skil seg ut
– Er det nokre elevar som meiner læraren har gått for
fort fram?
– Nei, ingen, seier Mari Lura Elvedahl.
– Kva med dei elevane som har lese- og skrivevanskar?
– Gjennom heile året har elevane blitt testa, og
dei me har fanga opp, har fått ekstra støtte med
lyd, seier lesepedagogen.
At alle brukar datamaskinar med tale, meiner
ho er ein fordel. Ingen skil seg ut. Ho meiner òg
at metoden er bra for tospråklege. Når dei høyrer
bokstavlyden, erfarer dei samanhengen mellom
lyd og bokstav. Denne samanhengen er utfordrande å forklare til elevar som ikkje kan lese og
skrive, og som ofte heller ikkje forstår opplæringsspråket.
– Har lærarane fått nokon form for opplæring før dei
starta?
– Logoped Tone Finne, candidatus spesialpedagogikk (cand.paed. spec), som har vore ein
pådrivar for STL+, var her ein planleggingsdag og
ho har òg gitt rettleiing undervegs. Samstundes er
Mari Lura Elvedahl ein ressursperson når det gjeld
pedagogiske treningsprogram, opplyser Barvik.
Programmet er òg introdusert for foreldra, som
blei tipsa om kva dei kan øve på med ungane. Mari
Lura Elvedahl fortel at foreldra kan laste ned ein
app for nettbrett med talesyntese.
– Me har tru på dette, me har sett at det verkar
og vil utvikla det vidare, seier Barvik.
Viktig å ha med administrasjonen
Inspektøren og lesepedagogen understrekar at
det er viktig å ha med administrasjonen når slike
omleggingar skal skje. Både når det gjeld lærarressursar og det å motivera medarbeidarane. Begge
innrømmer at ikkje alle pedagogane var overtydde
då dei endra metode sist haust. Dei fortel at einskilde lærarar var noko skeptiske og redde for at
elevane skulle bli prøvekaninar, men at alle lærarane på 1. trinn var positive.
– Skepsis er i utgangspunktet sunt, og me ser
dei kjem etter kvart, meiner Barvik, som reknar
med det vil ta ein fem års tid før metoden er
implementert.
Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS!
ELEVOPPGAVER / MILJØ OG KLIMA / OM MOBBING / PLAKAT / BARNS RETTIGHETER / KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL
VE
NÅ O
R
80
ERI
MAT
ELL
✱ Ulike kilder – alt på et sted!
✱ Oppdatert og aktuelt materiell!
✱ Stort utvalg i forskjellige fag!
kostnadsfrie undervisningsmateriell
27 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Portrettet
Rabulisten
Hallgeir Langeland ville gi fredsprisen til Fidel Castro og har forlatt
kongemiddagen før kongen. Nå er den profilerte SV-eren tilbake i skolen.
tEKSt Lise-M. vikse Kallåk
Foto Guro Waksvik
Utdanning treffer ham på Austbø skole i Stavanger. Det er 17 år siden han sist sto bak kateteret.
Mye har forandret seg.
– Elevene drakk vin i timene, og det hendte vi
tok dem i sniffing av lim og lightergass. Det var
røft, ikke som nå. Elevene samarbeider, er høflige
og jobber, sier han og spør om vi vil ha kaffe.
Han reiser seg fra sofaen på personalrommet,
beveger seg med lett framoverbøyde skuldre mens
det glatte, skulderlange håret danser i takt med de
lette stegene. Han åpner den ene skapdøra etter
den andre på leting etter kopper, idet en tidligere
elev dukker opp: rektor ved Austbø skole.
Åsmund Gjende Jacobsen husker Langeland
som veldig energisk, en som var til stede og hadde
god kontakt med elevene.
– Hvordan blir det å få ham tilbake til skolen?
– Kompetansen og erfaringene hans blir det
veldig kjekt at elevene får, og så er han flink relasjonelt, noe som er viktig som lærer. Det blir spennende. Vi gleder oss til han begynner for fullt.
Langeland skal undervise i samfunnsfag, livssynsfaget, arbeidsliv og styrkningsfag. Han har
allerede forespeilt elevene en oppgave om naturressurser og religionsdyrking.
– Nigeria er et korrupt land. Jeg vil knytte det
opp mot nigerianske horer her i Stavanger, hvordan fattigdom tvinger kvinnene til prostitusjon,
forklarer Langeland entusiastisk.
SV-eren har vært kommunepolitiker helt siden
han innledet sin politiske karrière. Fra 1975 til han
28 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
flyttet til Stavanger i 1977, satt han i skolestyret i
Strand kommune. Året etter begynte han i kommunepolitikken i Stavanger.
– På Stortinget ble han valgt inn som Hallgeir.
Mange stemte SV på grunn av ham, til og med folk
som stemte andre partier, sier lærer og kamerat
Per Gunnar Rødland, som ble kjent med SV-politikeren i studietida.
Begge var engasjert i politikk.
– Han er veldig dyktig som politiker, legger han til.
Heidi Bjerga, fylkessekretær i Rogaland SV, er
enig. Hun beskriver Langeland som en åpen, lydhør og konstruktiv entusiast.
– Han er lyttende, spørrende og utfordrende.
Han sitter ikke med svaret, sier fylkessekretæren.
Hun beskriver ham som ærlig og oppriktig, en som
er seg selv også i politikken.
– Ærlighet varer lengst, svarer Langeland, som
har blitt utsatt for trusler for sine meninger og
utspill. I 2001 mottok han 3000 drapstrusler fra
eksilcubanere i Miami da han foreslo å gi Nobels
fredspris til Cubas president Fidel Castro og det
cubanske folk.
– Fly forbanna partitopper forlangte at jeg skulle
trekke forslaget, sier Langeland, som i stedet fremmet det to ganger til.
– Mange likte det. De som stemmer mot alt
mulig, stemte på meg, flirer han.
SV-politikeren har vært i Havanna to ganger.
– De har gratis skole, legetjeneste, mat og sko på
beina. I Rio de Janeiro er det sko i butikkene, men
mange går barbeint, sier Langeland, som ønsket å
Hallgeir
Langeland (58)
Yrke
Lærer
Bakgrunn
Utskrevet sersjantkurs
(USK), historie grunnfag,
lærerhøgskole inkludert
spesialpedagogikk/
drama. Lærer ved Møllehagen skole, Hundvåg
skole, lærer, rådgiver og
undervisningsinspektør ved austbø skole.
Medlem av Stavanger
bystyre 1991–1999
og stortingsrepresentant for rogaland
1997- 2013.
Aktuell
Er tilbake i skolen etter
16 år på Stortinget.
>
29 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Portrettet
Før sommerferien
hospiterte Hallgeir
Langeland ved austbø
skole i Stavanger. Her blir
han oppdatert av kontaktlærer audun Holvik, som
han blir kollega med i høst.
flytte fokuset fra manglende ytringsfrihet til andre
menneskerettigheter.
– Jeg har alltid interessert meg for utenrikspolitikk, men aldri sittet i Utenrikskomiteen på
grunn av dette, hevder SV-eren, som gikk inn i
politikken på grunn av foreldrenes historie. De var
aktive motstandsfolk under 2. verdenskrig. Mens
moren ble tatt og sendt til Grini i 1941, klarte faren
å rømme til Valdres. I 1944 ble hun sluppet fri og
han tatt.
– Jeg er sikker på at hun ble torturert, sier Hallgeir.
Han forteller at faren ble sendt til Akershus for
å bli skutt, men at han klarte å rømme.
– Han klatret ned en vedstabel som sto inntil
veggen.
Statskuppet i Chile 9. september 1973 var også en
medvirkende årsak til hans politiske engasjement.
– Da avsatte amerikanerne og Nato Salvador
Allende, presidenten. En masse flyktninger kom
til Norge.
– Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd som
politiker?
– Barnehageforliket og da Kristin Halvorsen
hadde tatt for mye Møllers tran og lovte full barnehagedekning, og at vi ikke var med på Irak-krigen,
sier Langeland, som er imot krig.
– Må ha røykepause, sier han, og tar på seg den
svarte skinnjakka. Den røde knappen på jakkeslaget viser at han også er mot kvinnevold.
På Stortinget var det to røykerom, og han kunne
røyke på kontoret.
– Jeg måtte provosere med klesstilen, sier han
og forteller om da han møtte i kongemiddag med
hestehale og tresløyfe formet som en laks og med
sløyfeband i det norske flagget. Også da kjente
Langeland på røykesuget. Han reiste seg fra bordet, gikk inn i naborommet, tente en sigarett og
blåste inn i peisen.
30 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
– Kirsti Kolle Grøndahl kjeftet på meg. Ingen
hadde reist seg før kongen på hundre år.
Langeland flirer og forteller at de andre stortingsrepresentantene som prøvde, ble holdt nede
av hoffet.
– Kongen sa til meg: – Jeg trodde du var sjuk,
Langeland, men så var du røykesjuk. Dronninga
kommenterte antrekket på følgende vis: – Det var
ei artig sløyfe.
Det ble med én stortingsmiddag til på Slottet.
– Jeg er republikaner, sier han, og siterer Bibelen: «Prøv alt, men hold fast ved det gode».
Langeland meldte seg ut av statskirka da han
ble slått med en paraply på kirketrappa i Strand.
Unge Langeland delte ut hyrdebrev for selvbestemt abort.
– De var så intolerante, forklarer aksjonisten,
som også var med på å organisere den ulovlige
lærerstreiken i 1988.
– Vi var tre her som trakk oss ut av styret og
organiserte streik, 700 lærere ble tatt ut i fem uker,
opplyser Langeland, som mener det var en godt
organisert streik.
Hver lørdag spiller 58-åringen fotball med en
gjeng kompiser. Treninga er hellig, selv da han
bodde i Oslo og pendlet hjem i helgene. Først trening, så røyk og øl.
– En får psykisk styrke og energi av trening, selv
om en røyker og drikker, sier han.
Strandamila har han løpt 30 ganger, men ikke
de to siste årene.
– Formen har blitt grævla dårlige, innrømmer
han.
Da han satt på Stortinget, spilte han fotball på
blanda lag to ganger i uka. Fotballkarrièren startet
på Tau i Strand kommune i Rogaland. 14 år gammel kom han med på A-laget, hvor han fikk kallenavnet Gullfaks.
Ullevål stadion i 1962
med Tau skolekorps: Hallgeir Langeland håndterer
cymbalene med kraft.
Foto PrivaT
Hallgeir Langeland gikk
idrettslinja ved St. Svithun
gymnas i Stavanger.
Foto PrivaT
Fotball er en aktivitet
Hallgeir Langeland fortsatt driver med. Her med
broren Svein Kåre (bakerst
t.h.) og noen kompiser.
Foto PrivaT
«Ingen hadde
reist seg før
kongen på
hundre år.»
– Der var det jantelov, sier Langeland, som sluttet og begynte på bohemlaget Storhaug.
– Vi lå i 7. divisjon. Ville ikke rykke opp.
Langeland har også vært trener for både volleyball- og fotballag. Midtbygdene Idrettslag (MIL)
ble kretsmestere. Samtidig satt han i skolestyret.
Det gikk ut over studiene.
– Jeg strøk i engelsk grunnfag, men fikk topp
karakterer på lærerskolen, sier han.
Fagene han har hatt mest utbytte av, er spesialpedagogikk og drama.
– Det er mye mimikk og skuespill i politikken.
Kan du drama, kan du òg en del om kroppsspråk
og hersketeknikker, sier Langeland.
Vi står utenfor blokkleiligheten hans i Stavanger.
En fireromsleilighet han kjøpte for 200.000 kroner
for 30 år siden. Langeland har også leilighet på Tau,
som han leier ut, pluss naust og hytte i Suldal.
– Eg é fødd med gullskei i munnen, sier sosialisten, oppført med 3,2 millioner i inntekt i 2011,
den som tjente mest på Stortinget.
– Det var på grunn av arv. Jeg måtte ta opp lån
for å betale forskuddsskatt, forklarer han, og låser
oss inn i en smal gang.
Den ene veggen er tapetsert med karikaturer av
den profilerte SV-politikeren. På bordet i stua ligger TV-programmet oppslått og en konvolutt med
logoen «Nei til EU».
– Gidde du å sidda ude med meg? Eg røyge ikkje
inne før itte klokkå 17.
Vi setter oss på en innebygd glassveranda. Han
åpner opp. Utenfor står motorsykkelen hans, en
Honda.
– Den er til salgs. Damå ville ikkje sidda på, sier
han i ei røyksky.
Nå er det slutt med samboeren. Langeland
skylder ikke på politikken, men mener det var en
medvirkende årsak til bruddet.
– Du har aldri fri, dokumenter må leses og
media ringer, sier han.
I fjor høst «datet» han via internett.
– Jeg sjekket opp damer på Facebook. Nå har jeg
tatt en pause, trives godt i eget selskap.
Langeland er oppvokst på Tau sammen med tre
søsken. Faren var byggmester og drev et trelastfirma. Moren var regnskapsfører.
– De jobbet mye, sier Langeland.
Da han gikk på idrettslinja på gymnaset, røykte
han hasj nesten daglig. En kamerat solgte og tilbød
ham stoff. Da kjæresten truet med å gå etter ett år,
sluttet han. Langeland har fått «Åpenhetsprisen»
for å ha stått fram.
Selv arbeidet han også i trelastfirmaet i skoleferien. Også mens han satt på Stortinget, var han
innom ulike yrker i sommerferien for å møte
folk. Han var på supplybåt offshore, smelteverket i Sauda, alders- og sykehjem, bondegård og
i politiet.
– Det var veldig lærerikt og ga mer tyngde i
argumentene på Stortingets talerstol, sier Langeland, som etter fem dager i politiet fikk sett en del
New Public Management i praksis.
– De måtte ta en som pisser i stedet for økonomisk kriminalitet, sier han.
Langeland har søkt på flere jobber etter at han
ikke ble gjenvalgt på Stortinget. Blant annet som
daglig leder i Røde Kors, en kommunikasjonsstilling ved Universitetet i Stavanger, og jobb innen
konsulentbransjen.
– Hvorfor har du ikke fått napp?
– Jeg er profilert på venstresida og uregjerlig,
pluss alderen, sier 58-åringen.
– Hvordan blir det å gå tilbake som lærer?
– Jeg ser veldig optimistisk på det. Jeg er tatt
godt imot av ledelsen og kollegaene, og elevene
virker strøkne.
Spørsmålet
jeg gjerne
ville blitt stilt
Hvorfor satses det så
lite på klimavennlige
tog og raske lyntog?
Tog er diskriminert,
det settes ikke av
penger til dette. alle
andre transportformer
kan låne penger, og
har egne inntekter. vi
bygger nå ut Gardermoen for 17 milliarder
kroner.
31 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Intervju
Vil ha mer
opprør
Irene Krutnes etterlyser mer opprør i barnehagesektoren, men nøler ikke med å anbefale
førskolelæreryrket.
tEKSt Og FOtO Birgit Røe Mathisen
– Jeg har fire tenner som er helt løse, se!
Mia Johansen fikler med fingrene i munnen,
mens Irene Krutnes hjelper ungene rundt matbordet. Sju unger sitter stille over frokosten denne
tidlige morgenen. Men det er mer enn bare vanlig feriestille i Trollhula barnehage i Bodø. Dette
er nest siste dagen barnehagen eksisterer. Ungene
skal flytte over til andre barnehager i byen. Ikke
styrer Irene Krutnes. For henne venter pensjonisttilværelsen. En over 40 år lang arbeidshverdag i
barnehagesektoren er over.
– Det er vemodig, jeg kan ikke si annet, medgir
hun, mens hun hjelper ei av jentene med å dele
opp frukten.
– Ulike støpeformer
For hun har trivdes i yrket sitt og gledet seg til å
gå på jobb. Ungene slutter aldri å fascinere henne.
– Det er spennende å se hvordan de utvikler seg
og hvor mange ulike støpeformer vi mennesker
kommer i. Jeg har sett så mange ulike personligheter gjennom disse årene, forteller hun.
Yrkesvalget foretok hun tidlig, og det har hun
aldri angret på. 19 år gammel fikk hun praksis i
barnehage. Året etter ble hun tatt opp til det første
førskolelærerkullet ved lærerskolen i Bodø. I 1973
kom den nyutdannede 22-åringen til Rønvik sanitetsbarnehage som avdelingsleder. Der ble hun i ti
år, de siste fem som styrer. Så ble hun mor selv til
to små, og valgte å være hjemme i tre år. Da hun
32 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
«Vi er for
snille.»
vendte tilbake til yrkeslivet, var det som styrer i
Trollhula barnehage. Hit kom hun i 1986, til en
relativt ny foreldredrevet barnehage med plass til
18 unger. Og her ble hun. Men etter 28 års drift er
det slutt. Huset skal selges, og barnehagen legges
ned. Irene syns det er trist.
– Vi er en liten barnehage, og det gir i seg selv
noen kvaliteter som de store kanskje ikke har, sier
hun.
Mer protest og opprør
Gjennom 40 år har Irene vært en del av en sektor i
stor utvikling. Endringene har vært mange. Seksåringene som forsvant til skolen. Kontantstøtten.
Utbygging. Fastpris og barnehagegaranti. Skiftende
Vil du smake rips? spør
Neo Christensen, mens
Mathias Utsi har krøpet
opp i fanget til Irene
Krutnes. Til venstre er
Markus Nedregaard
opptatt med sitt.
tig å formidle til politikerne. Utdanningsforbundet
har et stort ansvar og en viktig rolle her.
Varme, glede og sinne
Rundt spisebordet i Trollhula er frokosten over.
Ute lokker en uvanlig varm nordlandssommer.
Selv om akkurat denne dagen er grå, er det likevel en av de sjeldne dagene i nord der det bare er
å slippe ungene ut, uten å bruke tid på ytterklær
og påkledning. Ungene strømmer ut.
Irene tar plass ved kanten av sandkassa. Straks
er Neo Christensen borte hos henne og viser fram
en klase med rød rips.
– Vil du smake et bær? spør han, mens Mathias
Utsi kryper opp i fanget hennes.
– Det er så mye varme i denne jobben, så mye
følelser. Både glede og sinne, ungene viser hele
spektret, sier Irene.
Irene regner kjapt ut at hun må ha hatt ansvar
for om lag 1000 unger i løpet av disse årene. Hun
håper hun har gitt dem en trygg plattform.
– Jeg ønsker å være en voksen og støttende
person som er der når de trenger det. Målet er at
ungene skal møte verden med god selvtillit, oppdage at de mestrer, og akseptere at vi mennesker
er forskjellige. Vi trenger ikke alle være dyktige til
de samme tingene. Men alle skal føle seg akseptert, understreker hun, og smaker på det lyserøde
ripsbæret.
Hun nøler ikke med å anbefale yrket, til tross for
at hun etterlyser mer opprør og protest.
– Selvsagt har lønn og status mye å si for rekrutteringen. Vi har ikke vært flinke nok til å fortelle
hva jobben går ut på. Vi er ikke barnehagetanter og
-onkler, derimot har vi utdannet oss til en kompetanse for å jobbe med barn, sier hun.
Barnebarn og hobbyer
regjeringer har alle villet sette sine preg på sektoren, og mye av den politiske debatten handler
om omsorgen for de små. Likevel syns ikke Irene
det har gitt noen ny giv til barnehagene i form av
tryggere økonomiske rammer og styrket pedagogisk bemanning.
– Det har skjedd ei stor utbygging, men politikerne har ikke vært like opptatt av å følge opp med
økonomiske og pedagogiske ressurser. Det er blitt
mer krevende å drive barnehage.
– Vi må dokumentere mer. Det går på bekostning av samvær og oppfølging av barna. Vi er ikke
flere ansatte enn før. Økonomien er utfordrende,
og tilskuddsordningene har vært svingende og lite
forutsigbare, sier hun.
Irene Krutnes mener ansatte i barnehagene
burde protestere mer.
– Vi som jobber i denne sektoren, er lojale mot
mandatet vi har. Det klages og protesteres lite, for
eksempel når vi ikke har økonomi til vikarer ved
korttidsfravær. Det skulle vært gjort mer opprør,
men vi er for snille. Kanskje er det fordi vi er i et
typisk kvinneyrke?
Hun mener også Utdanningsforbundet må ta sin
del av ansvaret.
– Utdanningsforbundet har ikke hatt nok slagkraft, de har nok vært mer opptatt av lærerne enn
førskolelærerne. Førskolealderen er kanskje den
mest intense læringsperioden i livet, men hvordan
førskolebarn tilegner seg sine ferdigheter, er vik-
Nå venter noen dager med rydding og tømming
av huset der Trollhula har holdt til. Deretter skal
hun lukke barnehageporten for siste gang. Egentlig ville hun helst jobbet redusert noen år til, men
ordningen med avtalefestet pensjon gir ikke rom
for det.
– Hva skal du fylle dagene med?
– Rydde i huset!
Latter.
– Det blir mer tid og overskudd til barnebarna,
og det ser jeg fram til. Så skal jeg prøve å ta opp
noen hobbyer og nyte at jeg har mer frihet og
overskudd. Det blir godt å slippe ansvar for alt fra
økonomi, vedlikehold, innkjøp og personalansvar,
medgir hun.
– Men jeg kommer til å savne kontakten med
ungene, foreldrene og gode kollegaer.
33 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Reportasje
Vil ha svømmeopplæring
Barna bør lære å svømme når de
er seks år, mener Norges Svømmeforbund. Forbundet registrerer
at skoler og foreninger ikke kan
legge turer til vann eller sjø, fordi
så mange ikke kan svømme.
tEKSt Sonja Holterman | [email protected]
FOtO Erik M. Sundt
34 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
– Jeg har veldig lyst til å lære å svømme helt skikkelig, sånn at jeg kan få meg rundt hele bassenget,
sier Frida (8).
Det kan hun kanskje lære seg i sommer. Hun er
nemlig med på et svømmekurs på sommerskolen
i Oslo. Det samme er Sheros (7) og Marianne (7).
Begge kan svømme litt. Og det er de glade for.
– Hvis du faller uti vannet, er det dumt ikke
å kunne svømme, sier Marianne (7). Bildet av
de tre små barna som tar sine første tak, er noe
Norges svømmeforbund liker. De har lenge vært
bekymret for alle barna som ikke kan svømme
og som heller ikke lærer det.
– Det er første- og annenklassingene som bør
få svømmeopplæring. Kan man ikke svømme når
man er ti år, har man et stort sosialt handikap,
sier generalsekretæren i Norges svømmeforbund,
Bjørn Soleng. Han berømmer tiltakene Oslo har
iverksatt, men mener det er langt fra nok.
Oslo kommune samlet i fjor inn tall som viste
at 1235 av 5648 elever ikke kunne svømme 25
meter etter den obligatoriske svømmeopplæringen i fjerde klasse. Alle disse fikk tilbud om
forsterket svømmeopplæring. Generalsekre-
Tiltak for
å bedre
svømmeferdighetene
l Innsatsen «Forsterket
svømmeopplæring i
Osloskolen» rettes mot
elever på 4. årstrinn, som
ikke har tilstrekkelige
ferdigheter i svømming
etter det obligatoriske
10-timerskurset.
I første omgang har ni
skoler i Groruddalen og
Søndre Nordstrand fått
tilbud om svømmetrening, og over 80 elever
har meldt seg på til den
våte vinterferien.
Osloskolens intensivkurs
fokuserer på å styrke
elevenes grunnleggende
ferdigheter i svømming
l I loven åpnes det for
at man kan dele elevene
i grupper ut fra kjønn.
Det kan for eksempel
tenkes visse situasjoner
der elever vil oppleve det
integritetskrenkende
dersom de tvinges til å
måtte motta undervisning der begge kjønn er til
stede, en situasjon som
av og til kan oppstå for
eksempel i forbindelse
med svømmeundervisning og i andre deler av
kroppsøvingsfaget.
Kilde: Oslo kommune
Sheros (7) er trygg i vannet, og kan allerede svømme noen tak.
g fra skolestart
tæren i Norges svømmeforbund har andre tall.
– Det er ingenting i våre tall som sier at en så
stor andel av barna er svømmedyktige. Våre tall
viser at toppen 50 prosent av tiåringene kan
svømme, sier Soleng.
Han mener noe av problemet er at man bruker
ulike mål.
– Enkelte definerer at man er svømmedyktig
når man svømmer 25 meter, men vi vet at det kreves mer enn det for å kunne svømme ute i havet,
sier Soleng.
Ti år uten å flyte
– Vi har en del som ikke kan svømme når de starter med svømmeopplæringen i fjerde klasse, sier
Wenche Lund, assisterende rektor ved Rommen
skole i Oslo.
Skolen har en høy andel muslimske elever, og
en del har vært lite i svømmehallen før de starter
med svømming.
– Det er jo ikke sånn at de drar på stranda og
bader når sola kommer, og det gjør at enkelte
elever har lite erfaring med vann når de starter
med svømmeopplæringen, sier Wenche Lund.
Elevene ved skolen, som ligger i Groruddalen,
får ti timers svømmeopplæring. Det er ikke nok
for alle.
– De ti timene vi får til svømmeopplæring,
strekker ikke til. Det er en del som ikke lærer å
svømme i løpet av denne tiden, sier Lund.
Det samme opplever rektor ved en annen
hovedstadsskole med høy andel elever med innvandrerbakgrunn. Elevene på Tøyen har opplæring
i Tøyenbadet. En svømmehall som er lite egnet til
svømmeopplæring, mener rektor.
– Vi har en del fjerdeklassinger som ikke kan
>
35 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Reportasje
svømme når de starter med opplæringen, og det er
langt fra alle som lærer det i løpet av de ti timene
de har i Tøyenbadet, sier Geir Moen.
len. På Rommen er de glade for satsingen, men
bekymret for elevene de ikke når.
Privat basseng
«Vi er kjent med at enkelte muslimske foreldre
ikke ønsker at deres barn skal følge ordinær svømmeopplæring», stod det på Utdanningsetaten i
Oslo sine hjemmesider. Etter at Utdanning tok
kontakt med etaten om denne saken, er oppslaget fjernet. Årsaken er at etaten faktisk ikke har
eksempler på at muslimske foreldre holder barna
ute av bassenget. Utdanning har kontaktet flere
skoler med høy andel muslimske elever, og de
kjenner seg ikke helt igjen.
– De siste årene har jeg ikke merket noe til dette.
Alle barna våre deltar i svømmeopplæringen, sier
rektor ved Tøyen skole i Oslo, Geir Moen.
Ved Rommen skole opplever de innimellom at
enkelte foreldre stiller spørsmål ved svømmeundervisningen, men ingen slipper svømmingen av
religiøse årsaker.
– Alle deltar, og dersom noen forsøker å reservere barna sine mot å delta i svømmeopplæringen,
Ved disse skolene er det likevel svømmehåp for
10-åringene som ikke lærer å svømme i løpet av
ti timer. Utdanningsetaten i Oslo har kjøpt timer i
et privat basseng.
– Fjerdeklassingene som ikke lærer å svømme
på høsten, får tilbud om private timer om ettermiddagen. Dette benytter de seg av, og veldig
mange lærer å svømme i løpet av disse ekstratimene, sier Moen.
På Rommen får også elever som ikke kan
svømme etter ti timer, ekstra opplæring.
– I høst- og vinterferien kan elever som ikke
lærte å svømme, få ekstra svømmetimer, sier
Wenche Lund ved Rommen skole.
«Forsterket svømmeopplæring i Osloskolen»
heter et prosjekt som startet for tre år siden. Det
er rettet mot fjerdeklassinger som ikke har lært
å svømme etter de 10 timene de har fått på sko-
36 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Skiller jenter og gutter
lager vi en stor sak ut av det. Vi godtar ikke en
sånn type unnskyldning, sier assisterende rektor
ved Rommen skole, Wenche Lund.
Utdanningsetaten foreslo i skrivet at jenter og
gutter kunne ha svømming hver for seg, at muslimske elever skal kunne skifte i egne garderober
og ha på seg badetøy som er mer tildekkende.
Uten at assisterende rektor ved Rommen kjente
til rådene, har skolen fulgt dem.
– Vi følger rådene intuitivt. Vi vet hva som kan
være vanskelig og legger til rette for å gjøre svømmingen minst mulig problematisk, sier Wenche
Lund.
Tøyen skole har kjønnsdelt undervisning, men
ikke av religiøse hensyn.
– Av praktiske hensyn har vi jentene for seg og
guttene for seg, sier Geir Moen.
Selv om skolene får alle 10-åringene i bassenget
og tilbyr ekstra timer til dem som ikke blir svømmedyktige i løpet av den obligatoriske opplæringen, er det fortsatt en del som ikke kan svømme.
– Det er en gruppe vi ikke når: De som kommer
til skolen etter fjerde klasse. Vi har nyankomne fra
Svømmebasseng i
kommunene
Frida (8) og Marianne (7)
vil lære å svømme skikkelig på Sommerskolen i
Oslo. – Så kan jeg svømme
i vannet når jeg er hos
besteforeldrene mine, sier
Marianne (7).
Kommunene har levert
statusrapportering for
721 svømmebasseng
av totalt 848 registrerte svømmebasseng.
Dette gir en svarprosent på 85.
Siden forrige undersøkelse i 2010 er
det åpnet 16 nye
svømmeanlegg.
90 prosent av svømmebassengene var åpne
for trening og egenorganisert aktivitet
utover skoletid.
31 svømmebasseng er
lagt ned siden 2010.
Av disse bassengene er
28 opplæringsbasseng
og 3 er idrettsbasseng
(25m). De fleste av
disse anleggene har
vært stengt i flere
år før det har blitt
besluttet å nedlegge
anlegget.
Kilde:
Kulturdepartementet
mottak eller fra kommuner uten samme opplegget
som i Oslo. Disse lærer kanskje aldri å svømme,
sier Lund. Hun ønsker seg flere basseng og mer
tid i bassenget.
– I vårt område er det mange barn som ikke kan
svømme, men likevel bygges det ikke nye basseng,
sier Lund.
Sheros (7) crawler mot dypet. Om tre år får Frida, Sheros
og Marianne svømmeopplæring på skolen. Sommerskolen
i Oslo startet opplæringen nå i sommer.
«Kunnskapsministeren
er åpen for tidligere start»
Kunnskapsdepartementet har satt i gang et
arbeid for å se på akkurat dette, og ministeren
mener at svømmingen gjerne kan komme tidligere i skoleløpet.
- I læreplanen for kroppsøving står det at elevene
skal være svømmedyktige etter 4. trinn. Det betyr
ikke at kompetansemålene skal oppnås først i
4. klasse. De kan gjerne oppnås tidligere, sier
kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Departementet har bedt kommunene se på
dette.
- Jeg har satt i gang et arbeid for å se på om vi
trenger tydeligere krav i lærerplanen for å få kommunene til å ta ansvar og om kompetansemålene
i svømming er gode nok, sier kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen.
Foreslår handlingsplan
det er nødvending med en handlingsplan for å
styrke svømmeferdighetene, mener stortingsrepresentant abid Q. Raja (V).
– Det er veldig trist å lese, spesielt når man har
barn selv, at barn dør fordi de mangler helt grunnleggende ferdigheter som å kunne svømme. Jeg
har lenge vært frustrert over den manglende gjennomføringsevnen til norske politikere for å gjøre
noe med svømmeferdighetene til barna våre, sier
Abid Q. Raja til Dagsavisen.
– Å lære å svømme må bli en rettighet, det er
behov for en klar definisjon av hva det betyr å
kunne svømme, det må bli mer svømming i skolen, og Fylkesmannen må sørge for at skolene følger opp, sier Raja.
– Vi skal lage et forslag som vi vil få regjeringen
med på. En konkret handlingsplan, med en nasjonal norm for hva svømmedyktighet er, sier Raja.
Forslaget skal fremmes når Stortinget åpner
igjen til høsten.
37 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Friminutt
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Hvorfor lese
Science Fiction?
Petit
«Karius og Baktus» – The Movie
Ole Foss
skribent og lærer
ARKIVFOTO: PRIVAT
Barn er lunefulle og upålitelige. Plutselig blir de
lei og drar opp det gjespet midt i et eventyr du prøver å fortelle. Og det endatil rett under det mest
dramatiske, der trollet skal til å knuse noens marg
og bein. Mens du rynker panna og forsøker å raspe
fram din ondeste stemme.
Det er vår skyld at de kjeder seg. Det er i våre velmaktsdager vi har forvent både oss sjøl og dem
med teknikk og sanselige overdoser vi knapt
kunne drømt om for 50 år siden. 3D, Dolby Surround, HD … nei, ikke ADHD… animerte katastrofer og levendegjøringer av våre og barnas verste
mareritt.
Det begynte selvsagt i det små, med flaprende
smalfilmer på åpne ruller, med lavoppløste Disney-filmer i datidens barne-TV. Til og med dukketeaterfigurer og levende hunder med navnet Bonzo
og andre rare skapninger ble vi eksponert for. Live!
Dette duger ikke lenger. Våre skjermede barn lar seg
ikke avspise med flate, dumme og langsomme historier på lavbluss. Livets 3D-mølle kverner nå ut nytt,
høyoppløselig dramastoff som impregnerer barnas
sinn og overflødiggjør deres indre bilder totalt.
GLIMT
Nå kommer også de gamle, gode historiene og
filmene i nye tapninger som revitaliserer det som
38 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
ellers ville støvet ned i bokhyllene eller bli
skrotet sammen med videoreolene. «Reisen til Julestjernen» kom forleden jul på ny.
Hanne Krogh, farvel!
Nå kommer de fykende; «Lego-filmen»,
«Postman Pat – The Movie», «Tingeling»
(den underkjente, lille feen til Peter Pan) og
«Bamse, verdens sterkeste bjørn». Og tenk
når Asbjørnsen og Moe trer inn i animasjonens rike og blir like levende som den hvinende, japanske Pippi-kloningen? Tøft!
«Du rynker panna og forsøker
å raspe fram din ondeste stemme.»
Så hvorfor ikke bare ta fatt på Norges til nå
heftigste animasjonsperle – «Karius og Baktus»? Den onde djevletannlegen med laserboret og de yndige små tanntrollene bør ikke
bare gjenoppstå i den fantastiske munnhulen,
men ta helt av! Søke verdensherredømme i
alles munnhuler, der de mest spektakulære
omgivelser type «Indiana Jones» eller «Star
Wars» finnes. Lumske farer, underskjønne
tannfeer, tannzombier, etsende plakk og
plomber fra helvete. Hu-hei! Og den endeløst
dype spytterenna = det sorte hull.
George Lucas eller Trinny og Susannah, hvor
er dere? To søte tanntroll søker total «makeover», for nå er de 65 år gamle, lider av tannråte, og barna våre kjeeeder seg!
Det finnes i dag tre
hver for seg forholdsvis små ting som er i
ferd med å revolusjonere vårt samfunn …
Det er magnet-tape,
elektronstyring og
programmering. Til
sammen gir det helautomatisert masseproduksjon – og det lager
allerede nå vansker
på det amerikanske
arbeidsmarked. … Du
kan få – og alle som vil
– kan få riktig mange
gode tips om mulige
konsekvenser fra S-F
– og attpå til er det
forståelig og til dels
morsom og underholdende lesning.
Norsk Skoleblad
nr. 35/1964
For 25 år siden
Ny giv i AIDSundervisningen
Etter en temadag om
sex og samliv uttalte
flere av elevene at nå
hadde de hørt så og så
ofte – og på så mange
måter – hvordan de
skulle unngå å bli HIVpositive at de var i ferd
med å bli trøtt av hele
AIDS-temaet.
Skoleforum
nr. 15/1989
«Hold deg i stolkarmen,
lek du er med»
Alf Prøysens «Hompetitten» blir fremført av
Jentekoret for Unicefs representanter Danny
Kaye og Josephine Baker, som var gjester i et
av Erik Byes TV-show høsten 1973.
FOTO SVEIN HAMMERSTAD, NTB SCANPIX
Frisonen
I denne spalten forteller
våre lesere om hva de trives
med å gjøre i fritiden.
Les mer
duodjin.com
Mine
tips
Frynser i kantene
Brit Inga Hætta kan sitte til langt på natt og
lage frynser på samiske sjal. Da tar det henne
en uke å bli ferdig med ett.
TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected]
Samiske kvinner pynter koftene sine med fargerike sjal med frynser. Når Brit Inga Hætta gjør den
møysommelige frynsejobben, må hun ikke bare
være grundig, men også motebevisst.
– Frynsene på sjalene er motebetinget, og hvordan folk ønsker at de skal se ut, endrer seg med
tiden, sier Hætta, som til daglig er lærer ved Alta
videregående skole.
Brit Inga
Hætta (58)
Ett sjal tar en uke
På streikekafeen i Alta viser hun Utdanning flere
flotte sjal hun har jobbet med. Hver eneste frynse
består av rundt 24 tynne tråder. Med intens jobbing tar det henne en uke å fullføre frynsene på
et sjal. I travle år har hun frynset ferdig ti-tjue sjal
på et år.
– Jeg frynset mitt første sjal i 1975. Det så ikke
så pent ut, sier Hætta og ler.
Nå har hun imidlertid full kontroll på arbeidet.
– Jeg har holdt på med dette en stund, og det blir
en rutine. Som med alt annet blir man flinkere og
flinkere etter hvert, sier Hætta.
Men det er ikke alle som holder ut frynsingen.
– Det tar veldig på fingrene, for det må knytes
skikkelig. Det er ordentlig pirkearbeid.
Myk duodji
Det var gjennom 1900-tallet at det utviklet seg en
tradisjon med å bruke sjal som pynt til de samiske
koftene, og Hætta sier at dette var noe samene i
starten fikk kjøpt fra Sverige. Frynsingene gjøres i
forskjellige farger og på forskjellige måter.
Å frynse er en del av det som på samisk kalles
duodji, en form for kunsthåndverkstradisjon.
– Vi har myk duodji og hard duodji. Den harde
handler om jobbing med harde materialer som tre
og bein, mens den myke duodjien er ting laget av
Hvem
lærer ved Alta
videregående skole.
Hva
Frynsing.
myke stoffer og skinn, sier Hætta.
Dyre sjal
Brit Inga Hætta lærte kunsten av moren sin, og hun
forteller at frynsing, som andre samiske skikker, er
noe som læres fra generasjon til generasjon.
– Samisk ungdom er fortsatt veldig interessert
i å lære frysning, og det har blomstret opp igjen de
siste årene. Det er også flere som bruker sjalene
uten at de har på kofte. Det er en måte å synliggjøre
den samiske bakgrunnen på, sier Hætta.
– Spør de deg om å få lære?
– Ja, det hender noen spør om et uformelt kurs.
Disse sjalene er også veldig dyre og koster rundt tre
tusen kroner stykket, sier Hætta.
Frynsing er en del av den
samiske kunsthåndverkstradisjonen duodji.
Dette trenger du:
Nål, tråd (frynser), noe
tungt å legge på sjalet
mens du jobber, så du
får dratt frynsene skikkelig til (skolebøker er
utmerket). God tid og
tålmodighet.
39 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
På tavla
Bøker
Aktuell bok
ANMELDT AV Kirsten Flaten, Høgskulen i Sogn og
Fjordane / Sogndal barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk (BUP)
Rakkerunger og
englebarn
Oppdragelse uten fasit
Av Stein Erik Ulvund
Cappelen Damm 2014
155 sider
Interessant og nyttig
Forfatteren er motstander av dem
som har alle svar på hvordan man
skal forholde seg til og oppdra barn
«rett». Men også i denne boka er
det jo noen råd og vink.
Ikke alle barn er like enkle å forhandle med. Foreldre kan ha god nytte av Stein Erik Ulvunds bok om ulike
temperamentstyper, ifølge anmelderen. FOTO WIKIMEDIA COMMONS/KJETIL REE
Forfatteren retter boka mot foreldre og har
derfor bestrebet seg på å unngå fagterminologi. Innholdet vil ha interesse for alle som
skal jobbe med barn i barnehage og overgang
til skolen. Den lettleste teksten er krydret med
kasusbeskrivelser, og det er satt inn små bokser
med tips til hvordan man kan støtte barnet ut
fra dets væremåte. Ulvund er en klar motstander av ekspertveldet som i sin suverenitet har
alle svar på hvordan foreldre (og andre) skal
forholde seg til og oppdra barn på den «rette»
måten. Men innimellom er det jo noen råd og
vink i denne boka også. Boka kan gi et godt
grunnlag for tema eller diskusjoner under faglige samlinger og gi tema for foreldremøter.
Temperamentet, denne medfødte tendensen
til ulike typer atferd, går som en rød tråd gjennom boka. Den gir ingen fasit på hvordan man
skal forholde seg til barn, heller en veiledning i
hvordan man ser barnets egenart og lar det styre
hvordan man relaterer til barnet. Noen barn er
stille og tilbaketrukne, mens andre jumper rett
ut i de fleste utfordringer, med varierende hell.
Foreldrene til tilbaketrukne barn er ofte bekym-
ret for hvordan barnet skal klare seg fremover, og
kan trenge hjelp i å støtte barnet til å bli litt mer
utadvendt. Forfatteren gir også eksempler på
hvordan egenskaper som i utgangspunktet er en
styrke for barnet, kan bli så forsterket at det ender
med å bli en negativ egenskap.
De fem temperamentstypene er forklart enkelt
og greit og satt inn i et personlighetsperspektiv.
Når det gjelder grad av medmenneskelighet, fungerer vi i et spekter fra positiv og samarbeidsvillig til den andre enden av spekteret, der man
er egoistisk og dominerende. Dette gjelder ikke
bare barn, her kan alle vurdere egen utadvendthet, menneskelighet, åpenhet, selvdisiplin og
følelsesmessige stabilitet.
Forfatteren er også innom tre foreldrestiler:
autoritær, ettergivende og autoritativ (myndig),
som ble lansert av Diana Baumrind for snart 50
år siden. At foreldre selv ikke har lett for å se
seg selv som autoritære, kom frem i en uformell
kartlegging gjennomført av Aftenposten i 2012.
Kun 5 prosent av foreldrene mente at de hadde en
autoritær oppdragerstil. Boka har også en gjennomgang av begreper som curling-, helikopter-
40 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
og tigerforeldre, begreper som dukker opp med
jevne mellomrom.
Barn som vokser opp i dag, blir forhandlet
med, delvis fordi man ønsker at barna skal vokse
opp med godt selvbilde, være sosiale og klare å
samarbeide med andre. Men dette kan også slå
den andre veien. Barn med utfordrende temperament kan etterhvert bli mer opptatt av å vinne
forhandlingene enn av å finne gode løsninger i
samarbeid med andre. Og litt tilbakeholdne barn
kan trenge forhandlinger for å øve opp det å være
med og bestemme.
Ros og belønning er viet et helt kapittel, og her
dukker også begrep som selvfølelse, selvbilde og
selvtillit opp. Ulvund mener det kun har akademisk interesse å skille mellom disse begrepene
og slår et slag for å bruke det jordnære og folkelige begrepet selvbilde. Samtidig understrekes det
at ros er viktig for å styrke dette selvbilde. Men
ros kan gis på mange måter, og forfatteren hjelper
oss å se hvilke fallgruber ros kan skape.
Dette er en lettlest og lett tilgjengelig fagbok
som både fagfolk og foreldre kan finne mye interessant og nyttig stoff i.
Aktuell bok
OMTALT AV Ståle Johnsen
Råd mot
eksamensangst
Bli en vinner på eksamen
Lær å prestere bedre under
press med mental trening
Av Helge Hauge og Bjørn
Wormnes
Fagbokforlaget 2014
128 sider
VIL DINE ELEVER
FORSKE?
Forskerne Helge Hauge og Bjørn Wormnes,
begge med psykologi som spesialfelt, har skrevet
bok med råd og vink til studenter som ønsker få
best mulig resultat på eksamen. Forfatterne har
solid erfaring fra feltet. Hauge har vært kursholder for studenter med eksamensangst, mens
Wormnes blant annet har vært tilknyttet Olympiatoppen for å utvikle effektive metoder for å
prestere bedre i idrett.
Bokas tittel, «Bli en vinner på eksamen»,
kombinert med forsidebildet av fire ungdommer
i rene hallelujastemningen, får nok en del lesere
til å rynke pannen. Innholdet og språkføringen i
boka er imidlertid holdt i en langt mer nøktern
tone enn førsteinntrykket antyder. Forfatterne
presenterer ingen hokuspokusløsninger eller
snarveier til suksess. De understreker betydningen av at studenter inngår «en fullstendig for-
pliktelse» og at de skiller skarpt mellom jobb- og
fritidsarenaen. Vi gjenkjenner begreper fra toppidrettsverdenen; for å oppnå suksess er det viktig «å fokusere på arbeidsoppgavene – ikke på
resultatet».
Stress og eksamensnerver er ubehagelige realiteter for mange studenter når semesteret nærmer
seg avslutning. Forfatterne gir korte innblikk i
ulike stressmestringsmetoder, som yoga, autogen trening, hypnose/selvhypnose, mindfulness
og tankefeltterapi.
Alle studenter, ikke bare de med eksamensangst, finner her nyttige tips til å strukturere
hverdagen. Er du i tillegg interessert i eller nysgjerrig på kognitiv terapi og/eller idrettspsykologi, vil lesing av boka være vel anvendt tid.
Holbergprisen i skolen inviterer elever og lærere i
videregående skole til å utvikle forskningsprosjekter
i samarbeid med forskere.
Gjennom å utvikle egne, spennende forskningsprosjekter innenfor
humaniora, samfunnsvitenskap,juss eller teologi blir elevene kjent med
forskning, aktuelle tema, spørsmål, utfordringer og muligheter.
Holbergprisen i skolen bidrar med ideer til undervisningsopplegg og
relaterte tema til fagplan. Vi knytter også forskere ved universitet og
høyskoler til hver enkelt skole.
Prosjektene blir en del av en forskningskonkurranse
hvor de vil ha innleveringsfrist i slutten av april, og
en fagjury som kårer tre vinnerfinalister i midten av
mai 2015.
Påmeldingsfrist 1. oktober 2014
Eget fagseminar for lærerne
5. og 6. november 2014
Foto: Helge Johan Stautland
Holbergprisen i skolen arrangerer et todagers
fagseminar den 5. og 6. november. Lærerne,
som deltar med skoleprosjekter, får innføring i
ulike metoder innenfor samfunnsfagene og de
humanistiske fagene, og eksempler på hvordan
elevene kan gå frem når de skal forske.
Holbergprisen dekker alle utgifter
deltagerne har med reise og overnatting.
For mer info:www.holbergprisen.no
e: [email protected]
t:55 58 90 45 – m:907 44 896
41 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Innspill
dørstokken heme og det mangfoldige samfun
Inge Eidsvåg
forfatter og lektor
ved Nansenskolen
på Lillehammer
FOtO LENA OPSETH
Jeg har ofte tenkt at hvis Alf Prøysen
ikke hadde levd, ville de færreste
av oss ha forbundet noe spesielt
med «Blåklokkevikua». Jula ville
ha vært litt gråere uten stjerna
over taket «der a Jordmor-Matja
bor», og vi ville kanskje ha glemt
hvordan det var å være «fire år i
romjul’n og kjint ei jinte som var
nesten fem».
«Steinrøysa neri bakken» kunne ha vært en
hvilken som helst steinhaug, og hvem ville ha
trodd at det eksisterte ei kjerring som noen ganger ble så lita som ei teskje? Både måltrosten,
pinnsvinet, haren og musa ville ha vært litt mer
fremmede for oss hvis vi ikke hadde hatt Prøysen.
Det flerkulturelle Ringsaker
Hvis kultur er «ideer, verdier og normer som en
gruppe mennesker mener å ha og som de ønsker å
føre videre - oftest noe forandret - til neste generasjon», da kan vi slå fast at Alf Olafsen vokste opp
i et flerkulturelt samfunn, der kulturforskjellene i
stor grad fulgte klassegrensene. I barndomserindringene «Det var da det og itte nå» (1971) skildrer
Prøysen dette slik:
Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken, «det røde
fylke» som dom kæilte det. (…) Vi kæin sea det
bynte med doen. Sjølvesfolket hadde egen do, den
var låst men dom som hadde fått foretrede der
kunne fortælja at der hang det bjønnskinnsfeller og
tulluper så det itte skulle kåmmå møll i dom. Inne i
bygningen var det ofte tre slags mat, i æillefæill på
somme garder. Da var det sjølvesfolka som åt inni
kammerset, hæindtverkera på kjøkkenet og tenera
i folkestugun. Og maten varierte. Det behøvde itte
42 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
vara så stor forskjell på kosten, men litt var det, så
en skulle væta å en hørde heme hen.
Dom kom æille i hop, hoppe over vasskulper og myrhøl og gikk i mot sangen og våren, og på skigarden
flakse de tre kråkonga. Dom ville vara med dom og.
Men det var også forskjeller tjenerne imellom.
Agronomen åt i hop med sjølvesfolket, hæin var
nå litt ta langrompslaget sjøl hæin, og jevnsies med
hæinnom sto selskapsdama. Selskapsdama var dotter ifrå et godt hem som skulle lære å laga mat og
«gå husmoren til hånde». Etter dom kom stæillkar’n
og kokka, dom hadde omtrent såmmå trinnet på
rangstægan, så kom stugujinta og sveiser’n omtrent
likt. Sveiser’n måtte som regel vara ute i meddasøkten om sammar’n, når krøttera gikk på beite, og
det måtte stugujinta og. Tel sist kom fjøsgutten og
under hæinnom sto bære griskokken, men da var
det jamt slutt. Lenger ned gikk det itte an å kåmmå.
I tillegg kom det langs Præstvegen kremmere,
tatere og vekkelsespredikanter, alle med sin spesielle kultur. Som barn gjorde Alf en gang seg
bemerket ved å by opp taterjenta Josefina til dans.
Det falt ikke i god smak hos de andre. Alf Prøysens far hadde forresten en merkelig filosofi når
det gjaldt hvem som kunne få nattlosji.
– Loffer og slask har vi itte lov tel å nekte, sa’n
far. – For det kæin vi bli før vi får snudd øss, men
tater kæin vi nekte, for det kæin vi itte bli.
Men kjerringa i nabostugun var itte enig der. – Vi
æ folk æille, sa a Æinnbjørg, – og når fattigmæinnsstjerna ha kømmi på kveldshimmel’n ha vi itte lov å
nekte noen et stelle å såvå, sa a.
Vekkelsespredikantene fra Brumunddal kom
om våren.
Det kæin itte beskrives åssen det var å kåmmå
på fysste vekkelsesmøte om våren. Vi møtte opp,
rubb og raka, de fysste som kom var dom som bodde
lengst inni skauen, der dom hadde ta fattigkassen og
var fire vaksne, sju barn – og tre tamme kråkonger!
«Både måltrosten, pinnsvinet, haren og musa ville
ha vært litt mer fremmede
for oss hvis vi ikke hadde
hatt Prøysen.»
Da Alf Prøysen begynte på skolen, møtte han
enda en ny og fremmed kultur – den borgerlige
og akademiske. Og selv om Alf allerede kunne
lese og var en gløgg gutt, så fikk han fort merke
kulturforskjellene.
Det var nesten ittno på skulen som passe inn i
hårdagen i Prøysenstugun. Je kjæm hau en gong
lærinna dreiv og tala på at det var gæli å ta det
støsste rommet tel finrom som æiller vart brukt,
det støsste rommet skulle vara soveværelse det, vi
skulle ligge for åpent glas om natta, så kunne vi ha
et lite rom tel finrom sa a, og trudde a reformerte. I
Prøysen var det bære ei stor stugu der, og et kjøkken
med bakeromn i pipen og en gammal komfyr der vi
værmte vatten to gonger om dagen så kua skulle få
lonkent drekke med litt mjøl på. Og så hadde vi rommet som vi kæilte petiko, der var det itte omn i det
hele tatt, så der kunne vi slett itte vara om vinter’n.
Og glasa var itte å få opp. Dom hadde trøtne att for
mange år sea.
Alf var glad i å tegne. Første gang de fikk stiloppgave om hva de ville bli når de ble store, var ikke
valget vanskelig.
Je skreiv kunstmaler, og lærerinna les opp stilen
som sikkert var nokså høytravende og sjølgod. Og
da hu les var det itte som det var såmmå stilen, det
var som det itte var je som hadde skrivi’n i det hele
tatt. Og onga flire. Sjøl satt je med illraue ører og
låvå meg sjøl at no så domt skulle je æiller skrive
mer. Det var med stilen min som med så mye lærinna
tala på, det passe itte inn i hårdagslivet i Prøysen
allikevæl.
En mer levende og presis beskrivelse av det flerkulturelle Ringsaker er det vel vanskelig å tenke
seg.
Alf Prøysens menneskesyn
Kjernen i Alf Prøysens diktning er at alle mennesker er like mye verdt, uansett alder, kjønn, klasse,
kultur, legning eller funksjonsevne. Mer enn noen
annen norsk dikter har han bidratt til å løfte opp,
inkludere og gi verdighet til de svake og utstøtte.
Her kunne vi begynne med hva Prøysen har
betydd for barna. Det er det imidlertid så mange
nn
som har belyst, at det skal få ligge her. Jeg vil gripe
en annen ende.
Da forfatteren Håvard Rem for ca. ti år siden
arbeidet med antologien «100 dikt om krig»,
undret han seg over at norske lyrikere ikke skrev
om jødeforfølgelsene, verken før eller under 2.
verdenskrig. De eneste unntakene Rem fant var
Gunvor Hofmo, Nordahl Grieg – og Alf Prøysen.
Hun skrev et ungdomsdikt om Krystallnatten,
men det ble ikke trykt før etter krigen. Nordahl
Grieg nevnte så vidt jødenes skjebne i diktet
«Sprinterne» (1936) - om «niggeren Owens»,
som vant fire gull under OL i Berlin.
I Arbeidermagasinets julenummer (1938) sto
Prøysens dikt «Jødene» på trykk. (I formen ligner det mer på Nordahl Grieg enn på Alf Prøysen.)
Det blusser en flamme som luende slår
og brenner med uklar ild.
Den spør deg i dag som den gjorde i går:
«Har vi rett til å refse i tusen år
og hevne i tusen til?»
Skal den aldri bli sonet og helt slettet ut
denne urett som en gang er skjedd?
Er det løgn dette gamle ærverdige bud
at herren din gud er en nidkjær gud
som hevner i fire ledd?
Det er flere enn dem som har naglet og kvalt
en tanke om likhetens rett!
Det er flere enn ham som har sagt når det gjaldt
sin mening og siden med tanken betalt
med sitt hode på bøddelens brett!
Diktet er velformet og med et krevende rimmønster. Prøysen viser at han kjenner påstanden
om at det var jødene som drepte Jesus, og han har
tydeligvis lest bibelordet om den nidkjære Gud,
«som hjemsøker fedres misgjerninger på barn
inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater
meg». I diktets siste vers relativiserer han Jesu
lidelser på en måte som må ha vært anstøtelig for
noen i 1938. («Det er flere enn ham …»)
Det er tankevekkende at den 24 år gamle Alf
Prøysen så å si var den eneste norske lyriker som
ved inngangen til 2. verdenskrig tok opp jødenes
situasjon.
«Eplekartens sang»
Alf Prøysens dikterblikk er alltid vendt mot den
svake og utsatte, alltid solidarisk med den hjelpe-
«Alf Prøysen skildrer den menneskelige variasjon
som en rikdom. Han vet at en eng med bare en type
blomster er sårbar.»
løse – om det så bare er en liten eplekart.
På en lakkplate fra 1946 finner vi «Eplekartens
sang», skrevet og sunget på sobert riksmål. Den
handler om den lille eplekarten som henger igjen i
treet etter at alle eplene er høstet inn. Den er grønn
og gusten og blir ikke enset av noen. Men etter at
gutten har lagt seg om kvelden (jeg tror det må
være en liten gutt), hører han gjennom ruta eplekartens bønn:
Plukk meg, kjære, plukk meg,
jeg fryser og spør:
Si, du kan da ikke mene
jeg skal henge her alene,
når du tenker på hvor kaldt og trist
jeg får det
når det
snør?
Eplekarten sier at den også hadde tryglet om å
bli plukket, men gutten hadde bare tatt de røde og
modne eplene. Nå ligger de i kjelleren og har det
lunt og trygt, mens eplekarten henger ute alene i
«den sure, kalde nattevind». Gutten åpner vinduet
og spør om ikke eplekarten kan henge der bare i
natt, så lover han å plukke den i morgen. Og eplekarten hvisker «ja».
Og neste dag så kløv jeg opp og plukket
karten ned
og la den blant de andre, så nå har den ro og fred.
Her er budskapet ikke vanskelig å få øye på:
Også det lille og umodne må inkluderes i fellesskapet. Mer enn noen annen norsk dikter har Alf
Prøysen gitt den svake og utstøtte verdighet og
oppreisning. Enten det er eplekarten, havregrøten,
den lille måltrosten, Lillebror eller teskjekjerringa.
Prøysen viser en rørende omsorg for alle som
er annerledes. Han hadde selv erfart hva det ville
si. Som sosialt bevisst kunstner i et sterkt klassedelt bygdesamfunn kjente han seg annerledes, var
annerledes, ble oppfattet som annerledes. Antakelig hadde Prøysen også en seksuell legning som
gjorde ham forskjellig fra de andre.
I 1965 skrev han lørdagsstubben «Om katter»
i Arbeiderbladet. Den handler om gutten i andre
klasse som har skrevet stil om katta: «Katta våres
er glad i fiskeboller og søt mjølk og ligg i sengen
med meg om natta.» Lærerinna stusser når hun
leser dette:
– Nei, men kæin det vara riktig detti da, Jon? sa
hu blidt. – Katta ska vara ute om natta, den, da ska
katta gå på jakt, den, hvis du vil ska du få låne ei bok
med mange kattebilder, og der ser du åssen katta
ska vara. – Katta våres kæin itte læsa, hu, sa gutten,
og så måtte’n sitta att for hæin hadde vari opsternasig. Men hæin hadde forsvart et lite liv som itte
oppførte seg etter videnskapens iakttagelser.
Gjennom hele sitt forfatterskap forsvarte Alf
Prøysen «liv som itte oppførte seg etter videnskapens iakttagelser».
Den aller siste sangen Alf Prøysen skrev, «Visa
om a Fjøs-Lisa og prinsen av Siam», handler også
om det flerkulturelle samfunn. Den navnløse sveiseren og fjøskatten Lisa møter fru Nobel og hennes
siamesiske prins. Etter mange viderverdigheter
havner eierne i krangel. Da benytter de to kattene
anledningen til å stikke av. Siste verset er imidlertid preget av forsoning.
Og her er resultatet slik som resultatet blir
når ingen kjenner rasehat og borgerlig papir.
Og sveiseren og fru Nobel drikker kaffe og er gla,
og bedre slutt kan ingen kjærlighetsvise ha!
Alf Prøysen skildrer den menneskelige variasjon
som en rikdom. Han vet at en eng med bare én
type blomster er sårbar. Mangfold er økologiens
alfa og omega. Det er også et kjennetegnet på det
gode samfunn.
Men det forutsetter at det finnes møteplasser,
at vi ser hverandre og behandler hverandre med
respekt. Respekt kommer av det latinske respicere,
som betyr å se på nytt igjen.
Alf Prøysen så oss på nytt igjen. Med vår forskjellighet, narraktighet, løgnaktighet – og storhet.
43 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Innspill
Stressmestring for lærere
Anne Grethe
Brandtzæg
prosjektleder,
Stressmestring i skolen
FOtO PRIVAT
Mindfulness-program for lærere
indikerer redusert stress og økt
innsikt om egen påvirkning på
elever og kolleger.
mestring, selvregulering og innvirkning på elever
og kolleger.
Stressmestring
Flere samlinger fokuserte på stressmestring,
og hvordan forholde seg til stress i hverdagen.
Lærerne fikk kunnskap og øvelser om hva som
skjer i oss når vi stresser. Flere tilbakemeldinger
uttrykker det denne læreren sier: «Jeg opplever
mindre stress i stressituasjoner. Jeg har blitt mer
bevisst, og jeg har fått teknikker for å stresse ned.
Har også fått teori, hva gjør det med oss. Det gir
velbehag, og jeg kan slappe av fortere.»
Selvfølelse
«Oppmerksomt nærvær» har de siste årene fått
stadig større oppmerksomhet, spesielt knyttet
til helseeffekter. Det siste tiåret viser forskning
økende interesse for hvilken betydning mindfulness kan ha i skolen. Denne artikkelen forteller
om effekten av kurs i oppmerksomt nærvær for
lærere, gjennomført ved to skoler i Norge.
Oppmerksomhetsmuskelen
Mindfulness handler om å være oppmerksomt til
stede i øyeblikket, med en vennlig og ikke-dømmende holdning. Det høres lett ut, men når vi øver,
vil vi oppdage hvordan vårt sinn til stadighet tar
oss bort fra nuet. Vi trener oppmerksomhetsmuskelen, selvinnsikten kan øke og gi oss muligheter
til å foreta bevisste valg i stedet for automatiske
stressreaksjoner.
Kursrekke
En kursrekke i oppmerksomt nærvær og stressmestring ble gjennomført ved en ungdomsskole
og en videregående skole høsten 2012. 16 lærere,
to rådgivere, en helsesøster og en leder deltok. Den
ene gruppen møttes åtte ganger à to timer hver
annen uke. Den andre gruppen hadde fem samlinger à tre og en halv time ca. hver tredje uke. Hver
samling besto av teori, øvelser, erfaringsdeling og
refleksjon.
Evaluering
Kursrekken ble evaluert anonymt i spørreskjema.
Svarene viste signifikant bedring når det gjaldt
mentalt stress. I tillegg viste skriftlig evaluering
og gruppeintervjuer interessante effekter i stress-
44 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Flere lærere uttrykker at deres selvfølelse ble styrket gjennom kurset: «Det har vært nyttig for meg
å kjenne på viktige grunnleggende følelser i mitt
eget liv. Anerkjenne disse følelsene, og kunne si til
meg selv at jeg er bra nok slik jeg er. Dessuten er
jeg mer til stede i mitt eget liv og mine barns liv.
Takk!» En annen lærer uttrykker: «Jeg setter av
mer tid til meg selv. Blitt mer bevisst om hva som
gir meg påfyll. Jeg blir mindre stresset og jaget. Det
er så mange valg, men nå er jeg ikke så redd for å
gå glipp av noe.»
Selvregulering
Når man øver på å være til stede i øyeblikket,
blir man også mer klar over hvordan man reagerer i ulike situasjoner. Man øver opp sin «indre
observatør» og evnen til å regulere egne tanker,
følelser og handlinger i stedet for å være fanget
i automatiske reaksjoner eller vaner som ikke er
gode. Dette kan gi nye tanker, innfallsvinkler og
handlingsmåter. En lærer sa: «Jeg ser meg selv
tydeligere. Flinkere til å analysere meg selv. Vekket interessen for sinnemestring for meg selv.»
En annen uttrykker at det er lettere å komme ut
av negative tankerekker, se hva som egentlig er
negativt og positivt, og rette oppmerksomheten
mot noe som er godt.
Oppdage pauser
I vår tid er betydningen av pauser undervurdert. Et
høyt aktivitetsnivå har tilsynelatende høy status.
De fleste tomrom er fylt, spesielt av teknologiske
verktøy. Pauser gir oss mulighet for å lade batteriene og få et mentalt og følelsesmessig overskudd.
I treningen på oppmerksomt nærvær øver vi på
å oppdage muligheter for pauser og pusterom til
tross for at hverdagen er travel og fylt av gjøremål.
Det kan for eksempel være å bestemme seg for
å øve på å gå roligere til klasserommet. Som en
lærer uttrykker det; «Jeg er flinkere til å ta pauser.
Elevene får tid. Effektivitet behøver ikke å være at
man gjør ting kjapt.» En annen lærer sier at hun
opplever «mindre stress i stressituasjoner. Jeg har
lært meg å stoppe opp oftere. Føle og være.»
Rollemodell
Flere sier at det påvirket lærerrollen og økt innsikt om egen påvirkning. «Jeg merker at hvis jeg
går inn i en time og er rolig, så smitter det. Jeg blir
tydeligere og kommuniserer bedre. Vi lærere er
viktige personer i elevenes liv. Vi er rollemodeller.» En annen sier at «jeg har blitt gladere, mer
fornøyd. Tror jeg lytter mer i stedet for å hevde
meg selv». En lærer sier at «kurset har gjort meg
til et bedre menneske, både profesjonelt som lærer,
men også, og kanskje aller viktigst, en mer anerkjennende og tilstedeværende forelder.»
Arbeidsmiljøet
På den ene skolen deltok rundt en fjerdedel av
personalet. De sier at kursrekken «endret organisasjonen og forbedret arbeidsmiljøet». De fikk en
felles måte å kommunisere på, de kunne gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger, være rausere
og mer aksepterende mot hverandre. En deltaker
sa: «Vi som har vært med, har fått et felles språk.
Vi har mer aksept for hverandre.»
Rektors refleksjoner
Rektor sier at det virker som om kurset hadde
stor påvirkning på dem som deltok. Kurset ble «et
rom» i skolen hvor deltakerne kunne ta opp ting
ut fra et indre fokus, og hvor de kunne bli bevisst
på at det er ikke noe galt selv om folk reagerer og
tenker ulikt. Rektor sier: «Lærere kan lett bli stresset eller slitne. Det kan være lett å komme inn i
mønstre eller reaksjoner som er uhensiktsmessige. Jeg ser at lærerne kommuniserer bedre, er i
stand til å stresse ned og ta et skritt tilbake. De er
«Et høyt aktivitetsnivå har
tilsynelatende høy status.»
mer bevisst egne reaksjoner og kan i større grad
regulere egen adferd.»
Organisering og motivasjon
Forholdene må legges til rette for å kunne gjennomføre oppmerksomt nærvær i praksis. Dette
programmet var forankret i ledelsen. Det var satt
av tid til samlingene i arbeidstiden. De som deltok,
meldte seg på frivillig og hadde høy motivasjon. En
lærer ble en ressurs på sin skole ved at hun gjorde
øvelser sammen med kolleger. Slike øvingsgrupper
kan planlegges, og sammen med undervisning i
oppmerksomt nærvær og stressmestring kan dette
gi positive effekter.
Lærer-elev-relasjonen er av stor betydning. Forsøket viste redusert mentalt stress blant lærerne
som deltok. Det fikk ringvirkninger for hvordan
de forholdt seg til elever og kolleger. Det kan dermed se ut til at trening i oppmerksomt nærvær
kan bidra til å utvikle relasjonskompetanse.
Forskning
Nyere internasjonal forskning peker på at det er
gjort lite angående læreres stress, selv om slikt
stress er veldokumentert. Oppmerksomt nærvær
kan være et viktig bidrag, ifølge artikkelen Integrating Mindfulness Training into K-12 Education:
Fostering the Resilience in Teachers and Students
(Meiklejohn m fl., 2012). Oppmerksomt nærvær
hjelper lærere med å redusere eget stressnivå,
øke selvfølelsen og utvikle strategier for å regulere egen adferd. Det kan forbedre klasseledelse,
lærer-elevrelasjoner og undervisningsstrategier,
ifølge artikkelen Mindfully Teaching in the Classrom: a Literature Review (Albrecht m fl., 2012).
De siste ti års forskning indikerer interessante
effekter også for elever, men forskningen er på et
tidlig stadium. Det anbefales at også elever lærer
oppmerksomt nærvær, men da ledet av lærere
som har fått slik trening og integrert dette i egen
væremåte.
NY
HE
T!
Lese- og skriveprogram for Mac.
Jobb enklere
www.lingit.no
45 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Innspill
Kvakksalvarar i klasserommet
Per Henning Uppstad
førsteamanuensis ved Nasjonalt senter
for leseopplæring og leseforsking
Universitetet i Stavanger
Foto ElisABETH TØnnEssEn
Eit innspel som tek tak i det store tilbodet
skolen har av teknologistøtta læring og
problemet som oppstår med manglande
dokumentasjon.
Digital læringsteknologi kan vera særs nyttig for elevar som
strevar med lesing og skriving. Likevel manglar tilbydarar og
kjøparar av læringsteknologi ei felles forståing for kva som er
god vare: Den eine tenkjer merkevare og forteneste, den andre
udekte pedagogiske behov. Me treng difor ei enkel ordning som
sikrar utvikling av høgaste kvalitet på produktet, samstundes
som tilbydarar får utvikla merkevara.
Innan industridesign finn me ei eksemplarisk ordning for
kvalitetssikring. Den såkalla Red Dot Award går til produkt
som oppfyller ei rekkje krav, slik som pris, funksjonalitet,
materiale og haldbarheit, ut frå ein tanke om at det er desse
kvalitetsteikna som brukaren ser etter og som derfor blir grunnlaget for kommersiell verdi. Det same burde vere mogleg innan
læringsteknologi.
I dagens situasjon står ei lang rekke produkt for teknologistøtta læring utan dokumentasjon på effekt eller forklaringar
på kva produktet eigentleg gjer. Når skolen eller foreldre kjøper
inn slike produkt, som spenner frå alt frå stavekontrollar, over
treningsprogram for augemotorikk, revolusjonerande læringsmåtar, til lydkjelder over hovudet som skal fjerne dysleksiproblemet, gjer dei det ut frå eit håp om at desse produkta skal ta
over der vanleg undervisning kjem til kort. Og ofte ligg det ei
bitter erfaring og historikk av nederlag bak.
Denne situasjonen representerer eit etisk problem. Kommersielle aktørar vender seg med store lovnader om effekt til
ansvarspersonar for utsette grupper elevar, samstundes som
lovnadene om effekt er naudsynte for at produktet skal ha ein
sjanse reint kommersielt.
Produkt for teknologistøtta læring blir også i svært liten grad
kritisert i det offentlege rom, kanskje fordi produkta omgir seg
med ein aura av innovasjon. Fleire av aktørane med mindre godt
funderte produkt har, paradoksalt nok, òg fått prisar for kreativitet og innovasjonsmidlar til å utvikle produkta sine vidare
marknadsmessig.
46 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Den som kjøper og brukar eit slikt produkt, har få eller ingen
haldepunkt for at lovnadene blir innfridde. Ingen av dagens
produkt innan teknologistøtta læring for lesing og skriving har
til dømes dokumentasjon av effekt som oppfyller akademiske
krav, slik som publikasjonar eller rapportar vurderte av fagfeller.
Det vil kunne innvendast at eg med dette stiller svært høge krav.
Og ja, dette er høge krav, som ikkje kan setjast lågare.
Me kan ikkje nytte potensielt dårleg programvare på elevar,
særleg ikkje på elevar som frå før strevar med å meistre skolekvardagen. At intensjonen frå dei kommersielle aktørane er god,
har me liten grunn til å tvile på, men det er ikkje nok. Enkeltståande kritikk av einskilde aktørar i dette feltet har truleg
også liten hensikt, fordi open konfrontasjon og kritikk tvingar
aktøren i skyttargrava, og kritikken druknar som ei meining
blant mange.
I staden bør me reflektera over om det er mogleg å få kommersielle aktørar til sjølv å strekkja seg mot høgare ideal, mot
ideal som i det lange løp tener eleven og skolen, samstundes
som dei tener pengar.
Ved å innføre den såkalla Red Dot Award har ein innan industridesign løyst noko av problemet mellom tilbydar og kjøpar om
kva som er god vare. Om du er kvalitetsbevisst når du handlar
kjøkkenmaskinar, vil du kjenna att Red dot-logoen i form av
ein liten skravert runding i raudt på produktet. Dette er inga
godkjenningsordning. Den er ei utmerking til nokre av produkta
som finst på marknaden, og går til produkt som oppfyller ei
rekkje kvalitetskrav. Ideen er at desse krava vil gi produktet
kommersielt potensial, samstundes som forbrukarane er nøgde.
Langs liknande spor burde det vera mogleg å tenkje heving av
kvalitet for teknologistøtta læring.
Løysinga er altså å gi utmerking for god læringsteknologi.
Eksempelvis kunne ein stiftelse i dialog med både kommersielle
aktørar og aktuelle målgrupper formulere eit sett kvalitetskrav
til produkt innan teknologistøtta læring. For kvart år kunne ein
peike ut uavhengige ekspertar som vurderte nominerte produkt.
Slike punkt til vurdering kunne til dømes vere: 1) Er ideen
forankra i godkjent tenkjemåte? 2) Er effekten dokumentert?
3) Held produktet kva det lovar? 4) Passar bruken av produktet
inn i den kunnskapen lærarar har? 5) Er produktet brukarvenleg?
Ei slik utmerking av kvalitet kunne gi skolen ei grundig kvalitetssikring av det dei betaler for, og samstundes styrka merkevare for dei som får utmerkinga. Produsentar av produkt som
ikkje når opp, ville strekkje seg etter å få utmerkinga i neste
runde. Ei slik ordning bør også vere frikopla frå offentlege og
kommersielle aktørar ved at tilbydarar betaler ein lik sum for
å bli vurdert. Organisatorisk kunne ein slik stiftelse vore lagt
til eit universitetsmiljø med nær kontakt med næringslivet,
eksempelvis eit innovasjonssenter, som ein arbeidsmåte og
mekanisme for innovasjon. Utan ei slik kvalitetssikring, blir me
verande i dagens situasjon, der skoleeigarar og foreldre ikkje
maktar å kjenna att teknologikvakksalvarar for kva dei er.
«Me kan
ikkje nytte
potensielt
dårleg programvare på
elevar.»
norsk skole er verdens beste, Erna!
Tormod Korpås
rektor og medlem av
utvalget for fremtidens
skole
Foto Tom-Egil JEnsEn
I Høyres stortingsvalgsprogram
2009–2013 var målsettingen at
Norge skulle ha verdens beste
skole.
Det var en visjonær målsetting tatt i betraktning
at PISA-undersøkelsene og medienes dekning av
disse på 2000-tallet ga oss et inntrykk av at den
norske skolen knapt nok kvalifiserte til ståkarakter: Norske elever var bråkete og umotiverte. De
kunne ikke regne og knapt nok lese.
Men det var jo aldri så galt. Tvert imot. Skolen
ble bare målt på feil premisser! Så se nå bort fra
Norges resultater i PISA og Timss. Glem fraværsproblematikken i grunnskolen en stund, og sett
et plaster på det gnagsåret som frafallet i videregående skole er. Ta en pause fra den pågående
lærerstreiken, den varslete lærermangelen, og finn
ro i vissheten om at norsk skole er verdens beste.
For er ikke Norge et av verdens mest velfungerende samfunn? Vi skårer i verdenstoppen på
sosiale, demokratiske, økonomiske og helserelaterte faktorer år etter år. I FNs World Happiness
Report 2013 rangeres Norge sammen med Danmark som verdens beste land å leve i, og vi er ett
av de få land hvor det i tillegg kan vises til positiv
utvikling år etter år. Kunne vi gjort det bedre enn
dette? Den 156 sider lange FN-rapporten tar for
seg flere forhold av betydning for innbyggernes
ve og vel, eksempelvis brutto nasjonalprodukt
per innbygger, sosial støtte, sjenerøsitet, fravær av
korrupsjon og valgfrihet.
I en samlet analyse konkluderes det med at landet vårt er det stedet i verden hvor det er best å
leve og arbeide, hvor det ligger best til rette for å
stifte familie og få barn, hvor den enkelte innbygger har frihet til å velge retning på sitt liv og sin
karriere – og ikke minst, hvor pensjonisttilværelsen kan oppleves som meningsfylt og verdig.
Jo da. Vi har også våre utfordringer, men likevel
er vi kanskje verdens mest velfungerende samfunn, noe som ikke har oppstått tilfeldig. Skolen
spiller en avgjørende rolle for utviklingen av, og
ikke minst vedlikehold av, et demokratisk velferdssamfunn som vårt. Dette premisset er det da
også bred akademisk og politisk enighet om. Likevel er det sjelden at nettopp skolen blir målt etter,
eller får anerkjennelse for, sitt bidrag til Norges
suksess på viktige samfunnsområder. Den norske
skolen har forberedt generasjon etter generasjon
av nordmenn på å gjøre sin innsats i samfunns- og
arbeidslivet, og resultatene er synlige på alle samfunnsområder.
Skolen er en svært viktig samfunnsinstitusjon.
Uten en eksepsjonell skole hadde vi ikke kommet dit vi er i dag. Likevel måles skolens kvalitet og samfunnsverdi nesten alltid instrumentelt
og innenfor en begrenset ramme av karakterer,
arbeidsro og tilstedeværelse. Det er mange som
setter likhetstegn mellom kvalitet i skolen og hvilken plassering vi får i PISA. Men når skolen skal
vurderes, må det også tas i betraktning i hvilken
grad den oppfyller sitt formål, og skolens formål
er ikke definert som en topplassering på OECDs
utdanningsbarometer. Skolen skal derimot ivareta
et bredt dannings- og kvalifiseringsoppdrag, slik
formålsparagrafen og læreplanverket i sin helhet
beskriver.
I en tid da skolens status og retning i stadig
større grad defineres og påvirkes av internasjonale sammenlikninger og trender, og av skoledebatten, er det i skoledebatten nødvendig å spille
inn de opplysningene vi har om hvordan det norske arbeidslivet og samfunnet fungerer som helhet. Norges status i 2014 er på mange områder det
sterkeste argumentet for at vi har – eller har hatt
– verdens beste skole, og debattanter og politikere må reflektere over hvilke unike egenskaper
den norske skolen representerer. Å identifisere og
dyrke disse egenskapene vil være avgjørende for
om Norge også i fremtiden skal være et av verdens
beste land å leve i.
I Høyres stortingsvalgprogram 2013–2017 er det
ikke lenger en målsetting at Norge skal ha verdens beste skole. Jeg ønsker formuleringen verdens beste skole tilbake i så vel Høyres som andre
partiers valgprogram, forutsatt at politikerne tar
seg bryet med å beskrive hva verdens beste skole
skal oppnå.
«Uten en eksepsjonell
skole hadde vi ikke kommet
dit vi er i dag.»
47 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Debatt
Streiken
Behold dagens avtale!
Lærerne bør ikke strekke seg lenger
enn å videreføre arbeidstidsavtalen
som gjelder i dag.
Helt siden sist på 1980-tallet har
arbeidsgiversiden pålagt lærerne
stadig nye oppgaver som ikke direkte
har med undervisning og for- og
etterarbeid å gjøre: kontorarbeid,
møtevirksomhet, prøve-/rapportbyråkrati, sosialarbeid, helsesøsterarbeid,
renholdsarbeid og vaktmesterarbeid.
Dette har over tid underminert lærernes autoritet og selvforståelse – og
læreryrkets status og egenart. Oppgavene kan være interessante i seg
selv, men ikke når de går ut over det
genuine, opprinnelige lærerarbeidet.
Og særlig ikke med de økte kravene
til synlige læringsresultater. I tillegg
er lærerne systematisk blitt holdt
utenfor beslutningsprosessene rundt
de stadig tilbakevendende reformene
i skoleverket.
Ekstra ille ble det etter at KS overtok arbeidsgiveransvaret i 2004, med
konflikt nesten hvert hovedoppgjør.
Det som gjorde at de fikk ekstra vann
på mølla i år med urealistisk høye krav
til økning i lærernes tilstedeværelsesplikt, var: En lignende konflikt i
Danmark i fjor vår der 50.000 lærere
ble kastet ut i lockout og måtte godta
en stor økning i både undervisningstimer og tilstedeværelse. Resultatet er
blitt en flukt fra både lærerutdanning
og læreryrke. Dessuten ble KS sterkt
motivert av den borgerlige stortingsvalgseieren i fjor høst. De trodde de
dermed fikk blankofullmakt til å kreve
hva som helst.
I dag har over 50 prosent av
lærerne ikke godkjente kontorplasser (6 kvadratmeter pluss krav til
lyd, lys og luft). Mange kommuner
og skoler bryter altså arbeidsmiljølov og arbeidsplasskrav allerede
Fjorårets konflikt i Danmark, som endte med lengre arbeidstid for lærerne, har inspirert
KS, mener innsenderen. ARKIVFOTO TINA HOLST
med dagens tilstedeværelsesplikt:
29 timer i videregående, 31 timer i
ungdomsskolen og 33 timer i barneskolen. Det lengste lærerne derfor
bør strekke seg, er å beholde dagens
arbeidstidsavtale, som fungerer til-
Å beholde antall timer bunden tid
er et minimum av kompromiss
Skolenes landsforbund (SL) har vært i konflikt
med KS siden 26. mai. SL har gjennom hele sommeren ønsket en dialog for å unngå en konflikt ved
skolestart. At vi nå likevel er i streik ved skolestart, må KS bære ansvaret for.
KS må ta innover seg det krystallklare neiet
lærerne har gitt til skissa som ble presentert i mai.
De bør også lytte til de klare signalene som har
kommet fra kommunene og fra samtlige partier
sentralt, med unntak av FrP.
SL mener at løsningen ligger i at KS går tilbake
på antall timer som er bundet til det nivået det er i
dag. Gjennomsnittlig arbeidstid for lærerne er i dag
43 timer i uka, merarbeidet avspaseres i skoleferiene. I dag har arbeidsgiver styringsrett over cirka
75 prosent av arbeidstiden. SLs krav var i utgangspunktet at den bundne tiden skulle reduseres, da
mener vi et minimum av kompromiss er å la den
bundne tiden bli som den er i dag.
KS mener at lærerne må ha mer tid til samord-
48 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
ning og samarbeid. I dag er det avsatt mer enn 10
timer i uka som kan brukes til dette. Det burde
være mer enn tilstrekkelig. Den ubundne tiden
trenger lærerne til for- og etterarbeid og til å følge
opp den enkelte elev og foresatte. KS må forstå at
vi ikke kan akseptere en avtale som er dårligere enn
den vi har i dag.
Dersom KS skal gjenopprette tilliten hos norske
lærere, må KS ta til fornuft og vise samarbeidsvilje.
KS har i mediene trukket frem skoler som har «kontortid» utover det som ligger i den sentrale avtalen.
Dette viser at det er fullt mulig å få til lokale avtaler innenfor rammen av dagens avtaleverk, men det
forutsetter tillit og et godt arbeidsmiljø.
Anne Finborud | leder for Skolenes landsforbund
fredsstillende. Tidsbruken er allerede
kartlagt og tidstyvene identifisert.
Det er på tide å ta dem til fange og
sette dem bak lås og slå!
Roald Killingbergtrø
En god
arbeidsgiver
lytter
Historien er full av eksempler på hva som skjer
når arbeidsgiver ikke er villig til å lytte. La nå
prestisjen fare og klokskapen seire! Legg grunnen
for fremtidig fruktbart samarbeid – ikke sløs bort
tid, entusiasme og ressurser på en ødeleggende
konflikt! Innrøm en feilslått politikk, og få tilgivelse istedenfor forbannelse! Kort sagt: Lytt til
lærerne, la oss få gjøre jobben vår slik vi vet den
skal gjøres, og la oss få fred til å konsentrere oss
om det som gjør oss til gode profesjonsutøvere!
Rune Chr. Dahl
Fritt Ord-konkurransen for
elever i videregående skole
Ytringsfrihetens helter
og antihelter
Streiken
Ikke noe å gå på
Jeg håper Utdanningsforbundets
forhandlere virkelig har tatt inn over
seg at medlemmene ikke har noe å
gi i disse forhandlingene. Resultatet
må bli en forbedret utgave av den
eksisterende avtalen (ikke den som
ble forkastet). Dette gjelder både
arbeidstid, overtidsbetaling og
seniortiltak.
Sigbjørn Ustad
Politikerne
må løse lærerstreiken
Uforpliktende løfter hjelper ikke i en
konflikt. Politikerretorikk i en valgkamp gjør den enda verre.
Særlig hvis dette er garantert
med uholdbare løfter. Slik jeg ser
det – for å bruke et banalt bilde: En
masete unge står ved godtedisken i
en butikk. Autoriteten (den som har
makt og økonomi) lover en gevinst
dersom maset fra ungen opphører.
Maset opphører. Men belønningen,
gevinsten, kom ikke.
Denne situasjonen har vært der i
mange tiår. De forskjellige politiske
ideologier har brukt skolen til å
fremme sitt syn. Skiftende regjeringer styrte skolen (les: pedagogene) i
de retninger de hadde politisk/ideologisk tro på.
I det konkurransesamfunnet vi har,
er samtlige politiske avskygninger i
Stortinget enige om skolen og forskningens betydning for det nåværende velferdssamfunn og enda mer
om å tilrettelegge for morgendagens
samfunn.
Og det er her eksplosjonen blant
lærerne kom nå: Nå ville de ikke mer!
3 av 4 lærere ville heller ut i streik,
enn å finne seg i å bli avvist av politikere som aldri holder løfter.
Denne gangen er det politikere
fra Høyre som må bære selve hovedskylden. Men de andre partiene har
også i årevis skyld i den reaksjonen
som kom nå. Retorikk har aldri vært
forpliktende!
Og så begynte spillet. I fire dager
satt lærerorganisasjonene sammen
med KS uten at en fant noen løsning. Dette er et spill. De virkelige
forhandlingene og avgjørelsene finner sted på bakrommet, og jeg har
spurt siden i vinter: Hvorfor greide
aldri statsminister og KS-leder, som
begge er fra Høyre, å finne vei inn til
lærerne og vinne deres tillit?
Fremdeles kan en storstreik
unngås: KS må trekke sitt forslag
som ble nedstemt av 73 prosent av
Utdanningsforbundets medlemmer
og de andre lærerorganisasjonene,
og så starte med blanke ark. Og
de arkene må ikke inneholde noen
blåkopi av uforpliktende løfter. Valgkampens retorikk bør høre fortiden
til. Tillit skapes ved å dyrke ansvarlig
frihet.
HVEM
ER
DIN
HELT?
Innleveringsfrist 2. mars 2015
Fritt Ord inviterer deg som er elev i
videregående skole til å utforske og
presentere ytringsfrihetens helter og
antihelter. Du kan delta med tekst eller
medieproduksjon.
Vinn kr 20 000,og tur til Strasbourg
Vi besøker skoler, arrangerer lærerseminar
og tilbyr hjelp og veiledning til deltakere.
Jan Pedersen
Søgne
Les mer og delta på
frittordkonkurransen.no
Følg debatten på utdanningsnytt.no
49 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Debatt
Streiken
Sommerskole
Per Kristian Sundnes,
vår forhandlingsmotpart
Den hatske og uforsonlige tonen Per Kristian
Sundnes viser på TV og i andre sammenhenger, er
alene en grunn til streik og konflikt. 3,8 prosent i
lønnsøkning og fjerning av kravet om økt bunden
arbeidstid på 7,5 timer på ungdomstrinnet og
videregående skole er et minimum. Jeg vil ikke
råde våre ungdommer til å satse på lærerutdanning som framtidsyrke. KS er ikke en arbeidsgiver
som tar vare på sine ansatte.
Lars Terje Langbakk
Innsenderen mener KS’ forhandlingssjef Per Kristian
Sundnes har en konfliktskapende tone.
FOTO KARI OLIV VEDVIK
Til «Underveisvurdering for KS» på Utdanningsnytt.no/11814
Best å være saklig
I noen tilfeller blir en så lei av gjentakelser på
gjentakelser at det er fristende både med sarkasme og ironi i håp om at det kan skjerpe.
Her må vi likevel konstatere at mottaker ikke
ønsker å forstå, men driver med spill for galleriet om at alle forhold omkring avtalen er åpen
for drøfting. Viss det var reell vilje til å oppnå
resultater av disse «drøftingene», hvorfor skulle
da samtlige av involverte arbeidstakerorganisasjoner trekke seg? Svaret sier selvsagt seg
selv ...
Likevel – jeg tror vi når lengst ved å være saklige. Å gi karakterer og lignende virker snarere
avstandsskapende både til forhandlingspart og
til tredjepart.
Min mening er at vi fortsatt må skape forståelse for at vi har et redelig ønske om å gjøre en
god jobb overfor elevene uansett skoleslag og
nivå. Det er jo her tillit er det sentrale ordet.
Erik Vintermyr
Kommunenes Hus i Oslo sentrum er
hovedkontoret til KS. FOTO PAAL M. SVENDSEN
50 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Full suksess
Sommerskolen er et svært populært tilbud i
Oslo. Stadig flere melder seg på, og stadig flere
ønsker å komme tilbake. Det er ikke rart at
interessen er så stor, for Sommerskolen er et
glimrende tilbud.
Tilbudet er gratis for alle elever i byen. Her
får både de elevene som ønsker flere faglige
utfordringer og de elevene som ønsker å forbedre sine grunnleggende ferdigheter, en god og
trygg læringssituasjon som språkfag, realfag,
IKT eller yrkesfag. Kombinert med fysisk aktivitet og kulturopplevelser er Sommerskolen både
lærerik og morsom å delta på. I år tilbys også
for første gang kurs i norsk for skolestartere
ved tre skoler. I en by med så store språkutfordringer som Oslo har, er dette svært viktig. Det
at barn har tilstrekkelige norskferdigheter til å
følge undervisningen når de starter på skolen,
er helt avgjørende. Venstre gleder seg over at
dette nå er tatt inn i Sommerskolens kurstilbud.
Hvert år deltar mer enn 13.000 elever. Totalt
tilbys 63 kurs på 37 kurssteder fordelt over
hele byen, og 600 ansatte følger opp elevene.
De ansatte i Sommerskolen er lærere, studenter og dyktige elever fra videregående. Mange
nyutdannete har sin første lærererfaring herfra.
Også de ansatte har mye å tjene på Sommerskolen. Den gir et unikt innblikk i hverdagen som
lærer og hvordan det er å jobbe med barn og
ungdom.
Vi har den siste tiden kunnet lese om byens
store utfordring med at mange barn og unge har
manglende svømmeferdigheter. Svømmeopplæring med intensivkurs er en viktig del av kurstilbudet i Sommerskolen Oslo, og den har trygge
rammer med instruktører med livredningskompetanse. For Venstre er det viktig å sikre at
alle som ikke kan svømme, får opplæring i det.
Det handler om barna og de unges frihet, og
manglende ferdigheter kan få tragiske konsekvenser. Derfor har vi også prioritert å doble
svømmeopplæringen for alle elever i byrådets
bademelding, som ble behandlet før sommeren.
Terje Bjøro | fraksjonsleder for
Venstre i Oslo bystyre
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane
kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du
debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større
for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Politiattest
Enda tryggere i barnehagen
1. Velg ønsket tema.
2. Finn foredragsholder.
3. Bestill til din skole.
www.forfatteretilskolen.no
Pedagogikk
Økonomi
Norgeshistorie
Marius Iversen | informasjonssjef
i PBL
Teknologi
Verdenshistorie
Språk
Politikk og samfunn
Grunnloven 200 år
Natur
Medier og kom.
Gratis
forfatterbesøk!
er opp til barnehageeier å gjøre en
konkret vurdering av hvilke konsekvenser eventuelle andre anmerkninger på politiattesten skal få.
PBL mener det må være strenge
krav til vandel for å jobbe i barnehage, at hensynet til barnas sikkerhet må gå foran andre hensyn – og at
den siste lovendringen derfor er et
nytt skritt mot å gi alle barna et enda
tryggere barnehagetilbud.
Godt nytt barnehageår!
det foreligger mistanke om at vedkommende har begått et lovbrudd
som kan gjøre ham eller henne uegnet til å jobbe i barnehage. Tidligere
kunne barnehagen kun få slik attest
ved ansettelse.
I fjor ble dessuten omfanget av
politiattesten utvidet, slik at det
nå ikke bare opplyses om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for
seksuelle overgrep mot barn. Også
andre typer seksualforbrytelser,
volds- og ranskriminalitet og narkotikalovbrudd anmerkes i attesten.
Det er absolutt yrkesforbud for
personer som er dømt for seksuelle
overgrep mot mindreårige, mens det
tryggere arena for de mange barna.
Mange barn tilbringer mye tid i
barnehagen, og personalet i barnehagen opparbeider et nært tillitsforhold til barna. Slik skal det
være. Men barn i barnehagealder
er sårbare, uten forutsetninger for
å forsvare seg mot overgrep eller
annen utilbørlig oppførsel fra en
voksenperson.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er derfor glad for endringene i lovverket, som trådte i kraft
fra 1. juli i år.
Nå kan en barnehage også kreve
politiattest for en ansatt som allerede jobber i barnehagen, dersom
Litteratur
Kunst og kultur
Kropp
Krig og konflikt
Folk og land
PBL er glad for endringene i lovverket
som trådte i kraft fra 1. juli i år der
barnehagen blant annet kan kreve
politiattest for en ansatt som allerede jobber i barnehagen.
I disse dager er det igjen full
aktivitet i Barnehage-Norge. Om lag
300.000 barn går nå i barnehage,
og for mange er dette deres første
møte med en helt ny og ukjent verden, borte fra det trygge fanget til
mamma og pappa.
Det er trygt i norske barnehager.
Men hele bransjen har et ansvar for
kontinuerlig å jakte endringer som
kan gjøre barnehagen til en enda
Forfattere til skolen er et tilbud til videregående skoler i Oslo,
Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Hordaland. Fritt
Ord og NFF tilbyr engasjerende sakprosaforfattere som foredragsholdere. De kan bestilles til din skole helt gratis.
I katalogen er det 64 sakprosaforfattere og over 100
ulike foredrag basert på nye bøker.
Aktuelle foredrag:
Maria Amelie: Trandum asylfengsel
Åshild Eidem: Spillet om Gaza
Bård Frydenlund: Eidsvollmennene: maktsyke ulver i fåreklær?
Kristin Fridtun: Ivar Aasen – rota til alt vondt?
Kristian Fjellanger: Norges tynneste tjukkas
51 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Debatt
Grunnleggende ferdigheter i skolen
Vi trenger en bredere tilnærming
Med Kunnskapsløftet ble det innført fem grunnleggende ferdigheter som skal være gjeldende i alle
fag: Digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter,
lesing, regning og skriving. Samtidig har flere og
flere tatt til orde for at sosiale ferdigheter også
bør inkluderes som en grunnleggende ferdighet.
Det hevdes at de grunnleggende ferdighetene
vi har i dag er for snevre og kanskje instrumentalistiske. Noen har bitt seg merke i at lytting ikke
er nevnt eksplisitt, selv om det er den ferdigheten
elever bruker mest på skolen, mens lesing og regning er nevnt eksplisitt. PISA er en viktig årsak til
at de grunnleggende ferdighetene er blitt som de
er blitt. Det som måles og veies i denne internasjonale storskalaundersøkelsen, er nemlig lesing,
matematikk og naturfag.
Det newzealandske skolesystemet har de siste
årene inspirert norske forskere og lærere. Hvert
år drar nordmenn til New Zealand for å se og lære
hva de gjør i skolen der når det gjelder å få til et
helhetlig skoleprogram. Og det er ikke så rart. Se
bare hvilke grunnleggende ferdigheter (crosscurricular skills) de opererer med der: «thinking,
using language, symbols and texts, managing self,
relating to others, participating and contributing».
Legg merke til de fire siste ferdighetene!
Dette er ferdigheter i å klare seg selv, inngå og
opprettholde relasjoner, delta og bidra. Vi er på
gyngende grunn når vi ikke eksplisitt fokuserer på
slike ferdigheter i norsk skole.
Vi er sosiale vesener som er avhengige av
hverandre. Vi bor i et velfungerende demokratisk
samfunn som er avhengig av vårt engasjement og
vår aktive deltakelse for å fortsette å være like
velfungerende. Vi trenger grunnleggende ferdigheter som ligner på dem de har i New Zealand.
Det må være ferdigheter som bidrar til at elever
behersker lesing, skriving, regning, snakking,
lytting og digitale ferdigheter i ulike faglige kontekster – men det må også være ferdigheter som
bidrar til at elever blir aktive, ansvarlige og delaktige samfunnsborgere i et bredere perspektiv.
Den amerikanske filosofen og pedagogen John
Dewey anså utdanning som et mål i seg selv, ikke
som et middel. Utdanning blir av Dewey beskrevet
som et liv på lik linje med livet utafor skolen. Den
generelle delen av læreplanen er riktignok innrettet mot et bredere perspektiv på utdanning, men
ser ut til å ha mista sitt grep i den norske skolen
på grunn av et instrumentalistisk syn i læreplanenes grunnleggende ferdigheter og et overdrevet
fokus på tester som PISA.
For å koble den generelle delen av læreplanen
tydeligere til de enkelte læreplanene i fag bør vi
kanskje vurdere å introdusere bredere grunnleggende ferdigheter, slik som de har i New Zealand?
Tony Burner | doktorgradsstipendiat ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Nynorskelevar
Kunnskapsministeren
må ta ansvar for utdanningstilbodet
Rapporten «Undersøkelse av nynorsk som hovedmål» syner endå ein gong at nynorskelevane vert
overlatne til seg sjølve og at kompetansen og oppfølginga sviktar på alle nivå frå ungdomsskule til
lærarutdanning.
Proba analyse har på oppdrag for Kunnskapsdepartementet utarbeidd ein rapport om språkskifte
i randsonene for nynorsken og stoda for nynorskopplæringa i lærarutdanninga. Konklusjonen i rapporten er at dei som skifter frå nynorsk til bokmål,
gjer det idet dei hamnar i språklege mindretal. Dess
mindre mindretalet er, dess større vert sjansane
for at nynorskelevane byter til bokmål. Skulane gjer
samstundes lite for å motverka mindretalskjensla.
Vidare syner rapporten at lærarutdanningane sjeldan kan dokumentera studentane sin kompetanse
i nynorsk, og at det mange stader er høgst usikkert
korleis og om studentane får den kompetansen forskrifta seier at studenten skal ha.
Kunnskapsministeren har no fått ein rapport som
syner at situasjonen for nynorskelevane i randsonene produserer språkskifte. Kunnskapsministeren
kan gjera nokre enkle grep for å betra situasjonen
52 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
noko: Lat elevane i ungdomsskulen ha dei same
rettane til å gå i eigen klasse i ungdomsskulen som
i barneskulen, så langt det er råd. Om dei ikkje er
mange nok til ein heil klasse, må ein samla nynorskelevane i same klasse. Lærarutdanningane må gje
betre opplæring i nynorsk, og nynorskkompetansen
må koma klårt til uttrykk på vitnemålet.
I dag har elevar berre rett til å få opplæring på sitt
eige språk i 7 av dei 13 åra dei fleste går på skule.
Denne mangelen på opplæring i hovudmålet råkar
nesten berre nynorskelevane. Idet mange nynorskelevar i randsonene kjem frå små grendeskular inn til
større ungdomsskular, hamnar dei i mindretal. Sjølv
om dei kunne vera nok elevar til ein eigen nynorskklasse, lèt svært mange skular vage sosiale eller
andre omsyn overstyra trongen desse elevane har
til å bli verande trygge i sitt eige språk. I dag er Odda
ungdomsskule den einaste skulen som praktiserer
retten til å gå i eigen bokmåls- eller nynorskklasse
òg på ungdomsskulen. Kunnskapsministeren burde
heller gjera ordninga nasjonal.
Rapporten syner vidare at det er store skilnader i
nynorskopplæringa mellom dei ulike lærarutdannin-
gane, og at denne kompetansen er svært vanskeleg
å sjå att på vitnemålet. Nynorskelevane som er intervjua i rapporten, meiner det skortar på nynorskkompetansen hjå lærarane. Når lærarstudentane ikkje
har vitnemål som syner nynorskkompetansen deira,
og rapporten syner at opplæringa sprikjer mellom
institusjonane og utdanningane, vert det vanskeleg
for arbeidsgjevar å vita om nynorskkompetansen til
nye lærarar er god nok. Skulen er grunnmuren i det
norske språksamfunnet. Dersom studentane ikkje
får fullgod opplæring i og om heile språkarven – bokmål og nynorsk – sprekk denne grunnmuren. Det er
avgjerande for framtida til nynorsk at nynorskopplæringa i lærarutdanninga vert styrkt kraftig.
Denne rapporten syner tydeleg at noko må gjerast. Den førre kunnskapsministeren gjorde inkje.
Me vonar Torbjørn Røe Isaksen ser at nynorskelevane i randsonene ikkje lenger kan overlatast til å
kjempa for seg sjølve.
Marit Aakre Tennø | leiar i Noregs Mållag
Rett
på sak
Til artikkel om å belønne null
fravær med gavekort på
Utdanningsnytt.no/22814
Lykke til!
Jeg ønsker lykke til med ordningen! Men det harmonerer ikke særlig med det vi ellers gjennomfører i arbeidslivet. Vanligvis skal vi holde oss borte
fra arbeidsplassen når vi er smittebærere av noe.
Ungdommer som har mulighet til å vinne penger
bare for å møte opp, vil jeg tro går på skolen så
sant de klarer det. En herlig cocktail av virus og
bakterier i klasserommet kan ikke være særlig
gunstig, verken for friske elever eller deres lærere.
Jeg har ikke tro på at fraværet vil minke i det lange
løp! Og det er vanlig at kroppen trenger ro og hvile
for å bli frisk. Det er rett og slett sånn den virker.
Kanskje et ukjent faktum for rektor?
Dagny Gaustad
Til saken «Kontorplass til alle
lærere koster
14 milliarder kroner» på
Utdanningsnytt.no
Hva med
kontorplass
til barnehagelærerne?
Det har aldri vært snakk om hva det ville koste
å lage kontorplasser da barnehagelærerne fikk
bundet opp deler av sin ubunden tid! Det virker
som om vår planleggingstid ikke er så viktig som
lærerne i skolens.
Lise Markhus
Norges neste
statsminister sitter
kanskje i ditt klasserom
Benjamin Skiaker Myrstad
leder i Elevorganisasjonen
FOTO ELEVORGANIASJONEN
Skolen har ansvar for å skape
bevisste, forståelsesfulle og
engasjerte elever som har gode
forutsetninger til aktivt kunne
ta standpunkt i samfunnet.
Det er derfor viktig at skolen legger til rette for
ytringsfrihet, likestilling og aktivt demokrati,
som alle elever får mulighet til å delta i. En slik
arena kan være elevråd.
Alle skoler er pålagt å ha et elevråd. Og hver
klasse er pålagt å ha en tillitsvalgt. For mange
er dette begynnelsen på en karrière som
bevisst samfunnsborger. Kanskje begynner
det med kampen mot læreren for å få tillatelse
til å drive med elevrådsarbeid, eller ansvaret
å skulle representere 25 jevnaldrende elever.
Med tillitsvervet kommer arbeidsoppgaver,
oppgaver som kan være tidkrevende og vil
kunne gå ut over skolearbeidet. Arbeidet kan
bli sett på som ekstraarbeid, det er derfor
viktig at vervet blir anerkjent og synliggjort
av lærere.
Læreren er en av de viktigste personene i
elevens liv. Læreren er et forbilde, mentor
og allviter. Men elevrådskontakten er deres
coach. Elevrådskontakten er deres første møte
med demokratiet. Det er ingenting som er så
flott som elevrådskontakter som stimulerer og
oppfordrer til elevdemokrati, og jeg er av den
oppfatningen at de utgjør majoriteten. Dessverre er mulighetene for samarbeid og erfaringsutveksling mellom elevrådskontaktene
minimale.
Ingen elever er like, og ingen elevråd er de
samme. I fjor var det kanskje en rebelsk elevrådsleder som ville gjøre opprør mot rektor, og
i år er det kanskje en beskjeden elevrådsleder
som ikke tør å ta et aktivt standpunkt uten en
dytt. Uansett hvordan elevrådet oppfattes, er
de valgt av sine klasser for å representere dem.
Til forskjell fra klasseundervisning har
ikke elevrådsarbeid kompetansemål, og det
er ingen heldagsprøve eller sluttvurdering.
Lærere er ofte vant med å ta styringen med
klare, konkrete mål i sikte. Slik er ikke elevrådsarbeid. Elevrådet er en arena hvor elevene selv bestemmer hva de vil jobbe med.
Elevrådskontakten skal være deres sparringpartner, motivator og inspirator. Når de har
spørsmål, har elevrådskontakten løsninger.
Rektor kan, for et elevråd, være både opposisjonen og posisjonen. Noen ganger er man
enige og noen ganger uenige. Noe av det verste kontaktlærere kan gjøre, er å være rektors talsperson. Det bør være lærerens mål at
elevrådet føler deres stemme blir hørt, og tatt
alvorlig av skolens ledelse.
Noen lærere har kanskje vært på skolen siden
før årets elever ble født, men dere må fremdeles passe på å ikke skyte alle forslag med
«jeg-vet-best»-retorikk. Elevråd skal være
en arena for kreativitet og nyskapning. Enhver
idé er en god idé inntil det motsatte er bevist.
Dette er viktige grunnpilarer i en skole med
aktive elever og ytringsfrihet.
Hvem vet, kanskje vår framtidige statsminister sitter i ditt klasserom?
53 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Kronikk
Matematikklekser –
ei hindring for elevars læring?
Cecilie Hem
lærar (adjunkt med
opprykk)
Høyanger vidaregåande
skule
FOTO PRIVAT
Dorthea
Sekkingstad
høgskulelektor i
utdanningsleiing
Høgskulen i Sogn og
Fjordane
FOTO INGEBJØRG VIKESLAND
54 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Fire av ti 10.-klassingar får
karakteren 1 eller 2 på skriftleg
eksamen i matematikk (Udir,
2014).
ILLUSTRASJON Lars M. Aurtande | aurtande.no
Ikkje i noko anna fag er det like mange som får
dei lågaste karakterane på eksamen. Resultat frå
PISA-undersøkinga viser òg at matematikkfaget
kjem dårleg ut. På kva måte kan lekser fremja eller
hemma læring i matematikkfaget?
Frå elevar har vi høyrt både «eg har ikkje gjort
leksene, for det var ingen som kunne hjelpa meg»
og «eg gidd ikkje gjera lekser, for eg får dei aldri
til.» Når temaet vert teke opp i lærarkollegiet, får
vi gjerne dette svaret: «Vi må gi lekser, elles kjem
vi oss ikkje gjennom pensum» eller «elevane må
rekna mykje for å læra seg matematikk». Dette
er gode poeng. Vi stiller likevel spørsmål ved kva
følelsar elevane sit att med dersom dei gang på
gang opplever manglande meistring av lekser.
Korleis påverkar dette elevane si læring?
For å forstå læring kan det vera verd å sjå nærare
på forholdet mellom lekser og meistringsforventning. Meistringsforventning seier noko om ein
persons vurdering av i kva grad han er i stand
til å meistra bestemte oppgåver (Bandura, 1997).
Forsking har vist at meistringsforventning er
bestemmande for val av aktivitetar, for innsats og
uthald, og for val av læringsstrategiar. Elevar med
høg meistringsforventning lærer betre og løyser fleire problem enn andre (Skaalvik & Skaalvik, 2013). Desse elevane vel gjerne å jobba med
vanskelege oppgåver, legg ned nødvendig innsats
for å meistra og oppnår dermed ny kunnskap og
auka meistringsforventning. I motsetnad vil ein
elev med lav meistringsforventning kunne føla
at sjølvoppfatninga blir trua dersom oppgåvene
blir for vanskelege. Lav innsats kan då brukast
som forsvarsstrategi. Resultatet blir gjerne dårlege
prestasjonar, liten grad av læring og utvikling av
lært hjelpeløyse. Lav meistringsforventning kan
dermed bidra til at elevar yter liten innsats for å
utvikla ny kunnskap. Dei gir opp.
Meistringsforventning kan påverkast
Bandura (1997) viser til fire hovudkjelder. Av
desse er autentiske meistringserfaringer viktigast. Tidlegare erfaringar med liknande oppgåver
kan auka eller redusera meistringsforventninga,
avhengig av om desse er positive eller negative. Dårlege meistringserfaringer er mest kritisk tidleg i innlæringa, då elevar kan tilskriva
(attribuera) manglande meistring til negative
eigenskapar ved seg sjølve. Ei anna kjelde til
meistringsforventning er det Bandura kallar
vikarierande erfaringar, som inneber å læra av
andre sine erfaringar. Her brukar eleven personar
det er naturleg å samanlikna seg med og vurderer
i kva grad han sjølv meistrar oppgåver ut frå om
desse har meistra tilsvarande utfordringar. Det
blir dermed avgjerande kven eleven identifiserer eller samanliknar seg med. Ei tredje kjelde
til påverknad av meistringsforventning er verbal
overtaling, der oppmuntring kan bidra til auka
innsats, som igjen kan bidra til at eleven lykkast
og opplever meistring. Verbal overtaling krev at
det er til stades ein person som er kompetent til
å vurdera kvar i læringsprosessen eleven er, for
å kunne vita når og korleis ein bør oppmuntra til
ekstra innsats. Fysiologiske og emosjonelle reaksjonar er ei fjerde kjelde til meistringsforventning. Lekser som vekkjer negative fysiologiske >
55 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Kronikk
og emosjonelle reaksjonar hos eleven, vil kunne
føra til lågare innsats, som igjen vil føra til lågare
grad av meistring.
Forsking om lekser og
meistringsforventning
Lekser som blir fullførte, fører til betre skuleprestasjonar. I tillegg kan lekser bidra til å gi elevar
gode studievanar, utvikla sjølvregulering og ha ein
positiv verknad på elevars meistringsforventning
(Ramdass & Zimmermann, 2011). Forsking viser
at prestasjonar blir betre med lekser. Her er hyppige, korte økter betre enn lange, då desse fører til
dårlegare prestasjonar (Kitsantas, Cheema, & Ware,
2011). På same tid er høg meistringsforventning ein
føresetnad for at elevar skal velja å fullføra lekser. Å
gi lekser har ingen effekt dersom dei ikkje blir fullførte. Forsking viser også at elevar med høg sosialøkonomisk bakgrunn har utbytte av lekser, medan
elevar med lav sosialøkonomisk bakgrunn gjer det
betre dersom dei ikkje får lekser (Rønning, 2010).
Dette inneber at vi som lærarar har ei utfordring
når det gjeld korleis vi skal praktisera leksegiving.
Utfordringar knytt til elevar
med lav sosioøkonomisk bakgrunn
Dersom eleven kjem frå ein familie der foreldre
eller sysken, som det kan vera naturleg å samanlikna seg med, ikkje har meistra liknande
oppgåver, kan dette påverka elevens meistringsforventning negativt. Barn blir påverka av personar
dei identifiserer seg med. Det er òg ei utfordring
dersom foreldre har vanskar med å gi leksehjelp
eller oppmuntring i læreprosessen. Er foreldre i
tillegg lite påpasselege med å følgja opp at lekser
blir gjorde, kan eleven koma inn i ein vond sirkel
der lekser vert nedprioriterte. Det er dermed viktig
at vi som lærarar er bevisst desse tilhøva når vi vel
kva type lekser vi gir elevane.
Tips for leksegiving
Lekser som ikkje er tilpassa elevens nivå, kan føra
til dårlegare skuleprestasjonar (Marzano og Pickering, 2007). Det er altså ikkje slik at lekser alltid vil
vera positivt. Forsking gir oss likevel indikasjonar
på kva som er effektivt. Leksene må vera såpass
utfordrande at dei ikkje blir kjedelege, men dei
må ikkje vera så vanskelege at dei krev rettleiing
frå ein kompetent person (Marzano & Pickering,
2007). Læraren må derfor forsikra seg om at elevane kan løysa liknande oppgåver før dei gir lekser
(Kitsantas, Cheema & Ware, 2011). Dette inneber
at lærar må ha god kjennskap til kvar enkelt elevs
utviklingssone, slik at vanskegrad blir tilpassa
denne. Det er også viktig å gi elevane reelle val
av lekseoppgåver, noko som kan styrka elevanes
oppleving av å vera sjølvbestemt. Dette vil bidra til
høgare grad av fullføring av lekser, som igjen kan
bidra til positiv meistringserfaring (Bembenutty,
2011a). Leksemengden bør ikkje overskrida ein til
to timar per dag, då dette fører til dårlegare skuleprestasjonar (Bembenutty, 2011b). I tillegg er det
viktig at læraren kommuniserer tydeleg kva som
er målet med leksene og kva eleven skal gjera for
å fullføra desse (Bembenutty, 2011a). Læraren må
òg visa at lekser er viktig gjennom ei oppfølging
i etterkant.
Matematikkfagets lekseutfordring
Matematikkopplæring er prega av ei hierarkisk
oppbygging. Ny kunnskap byggjer på tidlegare
kunnskap. Kva som er vanskelege lekser, vil vera
avhengig av tidlegare kunnskapsnivå. Har elevane
forstått prinsipp og strukturar i matematikk, kan
nye ferdigheiter utviklast på eiga hand. Elevar
bruker ulik tid til å oppnå sikker matematikkkunnskap. Fagleg svake elevar treng lang tid på
overlæring og repetisjon, medan elevar som er
fagleg sterke har behov for ein raskare progresjon
«Elevar som slit med faget, har så vidt kome i gang med
oppgåvene på skulen, og må fullføra dei vanskelegaste
oppgåvene på eiga hand.»
56 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
(Holm, 2012). Tilpassa progresjon når det gjeld
lekser blir dermed viktig. Ei anna utfordring er at
automatisering av ferdigheiter er viktig i matematikk. Elevane må læra seg ferdigheiter på eit
slikt nivå at dei ikkje krev bevisst tankeverksemd
(ibid). Dette krev mykje øving, noko som gjerne
vert opplevd som keisamt. Lekser med fokus på
automatiseringstrening er ein god måte å få mengdetrening på, men vil ikkje nødvendigvis bidra til
auka meistringsforventning hos eleven.
Tradisjonell leksegiving
og meistringsforventning
Tradisjonell oppbygging av undervisning er framleis mest vanleg i norsk skule (SkaaIvik og Skaalvik, 2013). I matematikk inneber dette først felles
gjennomgang av teori, deretter oppgåverekning.
Elevane får differensierte oppgåver ut frå mengde
og vanskegrad, der dei kan velja ulike «oppgåvestiar», ut frå kva dei sjølv føler dei meistrar. Ut
frå vårt syn gir ikkje dette eit reelt høve for tilpassa progresjon, då teorigjennomgangen i undervisninga gjerne følgjer ein felles vekeplan. Det er
ikkje uvanleg at det på planen står «vera ferdig
med oppgåver til og med side xx til fredag». Arbeid
elevane ikkje blir ferdige med på skulen, blir gitt
som lekse. Lærebøkene er som oftast bygd opp slik
at dei lettaste oppgåvene kjem før dei krevjande.
Elevar som slit med faget, har så vidt kome i gang
med oppgåvene på skulen, og må fullføra dei vanskelegaste oppgåvene på eiga hand. Avhengig av
nivået eleven er på, kan desse oppgåvene vera så
vanskelege at dei gir negative meistringserfaringar. Med ein felles vekeplan blir det gjerne også
lett synleg kven av elevane som ikkje har lykkast
med leksene. I tillegg viser Timss-rapporten frå
2009 at lærarar i liten grad viser interesse for eller
rettar leksene. Dei nyttar òg lite tid på å diskutera
leksene med elevane (Bergem & Grønmo, 2009).
Dette kan vera med på å forsterka ei oppleving av
lekser som meiningslause.
Potensialet for å fremja læring
er til stades
Høg meistringsforventning vil fremja læring,
medan lav grad av meistringsforventning vil
Kronikk
Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland,
[email protected].
Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant – og språket godt og forståeleg – for ei
brei lesargruppe. Stoff som byggjer på forsking, må vere popularisert. Det betyr blant anna at forskingsresultatet er det sentrale i teksten og at det som handlar om metode, har ein mykje mindre plass. Lengda
kan vere mellom 12.500 og 17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må vere
inkluderte i talet teikn. Eventuelle illustrasjonar må ikkje sendast limt inn i wordfila, men separat som
jpg- eller pdf-fil.
«I tillegg er det viktig at læraren kommuniserer
tydeleg kva som er målet med leksene og kva
eleven skal gjera for å fullføra desse.»
hemme læring. Meistringsforventning både
påverkar og blir påverka av fullføring av lekser.
Fullføring av lekser fører til betre skuleresultat,
men på same tid kan lekser verka hemmande på
læring for elevar med lav sosioøkonomisk status.
I matematikkfaget møter vi på utfordringar når
det gjeld å byggja opp om ei positiv meistringsforventning hos elevar. Døme på dette kan vera
ulike behov for progresjon og automatiserings-
trening. Dersom dette ikkje vert teke tilstrekkeleg omsyn til i undervisninga, kan det bidra til å
redusera elevens meistringsforventning. Den mest
vanlege måten å gi lekser på i matematikk er problematisk i høve til meistringsforventning på fleire
måtar. Fast progresjon, få reelle val for elevar når
det gjeld lekser, manglande oppfølging av leksene
og for vanskelege oppgåver kan alle bidra til negative meistringserfaringar. Potensialet for å fremja
læring er absolutt til stades. Ein bør derfor ikkje
unngå å gi lekser, men det er viktig at vi er bevisste i val, gjennomføring, oppfølging og tilpassing
av lekser til elevane våre. Lekser kan utformast på
ein slik måte at dei fremjar meistringsforventning
i matematikk, men kanskje er det behov for litt
nytenking i kva lekser består av?
Litteratur:
Bandura, A. (1997): Self-efficacy: The Exercise of Control. New York:
Freeman.
Bembenutty, H. (2011a): The Last Word: An Interview With Harris Cooper –
Research, Policies, Tips and Current Perspectives on Homework. Journal of
Advanced Academics 22(2), 340–350.
Bembenutty, H. (2011b): Meaningful and Maladaptive Homework Practices:
The Role of Self-Efficacy and Self-Regulation. Journal of Advanced Academics 22(3), 448–473.
Bergem, O. K. & Grønmo, L. S. (2009): Undervisning i matematikk. I Grønmo,
L. S., &
Onstad, T. (Red): Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk
og naturfag i Timss 2007 (s 113-138). Oslo: Unipub
Holm, M. (2012): Opplæring i matematikk. Oslo: Cappelen Damm Akademiske
forlag.
Kitsantas, A., Cheema, J. & Ware, H. W. (2011): Mathematics Achievement:
The Role of Homework and Self-Efficacy Beliefs. Journal of Advanced Academics 22(2), 310–339.
Marzano, R., J. & Pickering, D., J. (2007): The Case For and Against Homework.
Educational Leadership (64) 6, 74–79. Henta 3.4..2013 frå http://marzanoresearch.com/documents/GSASR_HomeworkArticle.pdf
Ramdass, D. & Zimmerland, B. J. (2011): Developing Self-regulatory Skills:
The Important Role of Homework. Journal of Advanced Academics 22(2),
194–218.
Rønning, M. (2010): Homework and Pupil Achievement in Norway. Evidence
from Timss.
SSB-rapport 1/2010. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Henta
3.4..2013 frå www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201001/rapp_201001.
pdf
Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2013): Skolen som læringsarena – selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget.
Udir (2014): Analyse av karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14. Henta
frå www.udir.no/Tilstand/Analyser og statistikk/Grunnskolen
LÆRERIKE OG AKTIVE KLASSETURER MED
CLUB ENGLAND
KR. 900,RABATT PR. PERSON - BESTILL NÅ!
«Living English» språkkurs og mye moro! Perfekt som start eller
avslutning på 10. klasse. Gratis lederplasser. Vær raskt ute hvis
klassen vil reise i juni eller om høsten 2015.
Scarborough med York
Brighton med London
Spennende ferieby med flotte
strender og Englands råeste
fornøyelsespark. Besøk den
verdenskjente kulturbyen York med
The Viking Centre. Kan kombineres
med London eller Skottland.
Englands mest berømte
ferieby - nesten en forstad til
London, som vi besøker på flere
dagsturer. Et fantastisk reisemål
hvor dere treffer ungdommer fra
hele verden.
www.clubengland.net
[email protected]
900 22 310
22 11 13 33
55 56 02 02
57 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/Nord-Norge
RENDALEN KOMMUNE
Rådmannen
Lillehammer kommune
Rendalen kommune ligger i Hedmark fylke og er en del av Fjellregionen.
Rendalen kommune har ca. 1900 innbyggere og er den største landkommunen
i Sør-Norge med sine 3178 km2. Rendalen karakteriseres av mange som et
levende bygdesamfunn med et rikt kulturliv.
FLYTTE TIL LILLEHAMMER?
Rendalen kommune har ca. 250 ansatte og vi jobber etter disse
verdiene:
Innlandets største grunnskole skal tilsette ny rektor.
Er dette noe for deg – vær velkommen som søker.
Respekt – Nyskapende – Lagfølelse
Rendalen kommune har ledig følgende stillinger:
• Virksomhetsleder - Fagertun skole
• Undervisningsstilling
• Pedagogisk rådgiver
For fullstendig utlysningstekst www.rendalen.kommune.no
SØKNADSFRIST: 19. september 2014.
REKTOR HAMMARTUN SKOLE
Vi skal også tilsette ny
REKTOR/STYRER ved
SAKSHEIM SKOLE OG NATURBARNEHAGE
Velkommen som søker.
Informasjon om stillingene finner du på
www.lillehammer.kommune.no/ledigestillinger og på nav.no.
For å søke på stillingene brukes Lillehammer kommunes
elektroniske rekrutteringssystem, WebCruiter.
REKTOR
– Sirdal videregående skole
Rektor Ballstad skole
Rektorstillingen ved Sirdal videregående skole
er ledig – vil du være med på å nå denne
målsettingen?
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad
på www.vaf.no/stillinger
Ett års vikariat med mulighet for fast tilsetting.
Ballstad skole er en 1-10 skole med ca. 160 elever og 30
ansatte og eget SFO-tilbud. Skolen ligger i et fiskevær og
bruker nærmiljøet aktivt i undervisningen.
Skolen ledes av rektor i 100 % stilling, som har tre
teamledere med seg i plangruppen. Skolen har kontorassistent
i 60 % stilling.
Vi søker etter en tydelig og engasjert leder som har fokus på
godt læringsmiljø og økonomistyring.
Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du
på www.vestvagoy.kommune.no.
Søknadsfrist: 22. september 2014
- i forkant
Søknadsfrist 7. september 2014
Pb. 203, 8376 Leknes
Tlf: 76 05 60 00 - Fax: 76 05 60 01
E-post: [email protected]
www.vestvagoy.kommune.no
58 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
frantz.no
“Sirdal videregående skole skal være Norges beste
skole på kombinasjonen idrett og utdanning”
utdrag fra skolens og fylkeskommunens
målsetting for 2015.
Annonser Kurs
Velkommen til
Nasjonal fagkonferanse 2014
Skolens betydning for utsatte barn og unge
11.– 12. november, Oslo Kongressenter
Hovedforelesere:
•RobertMcMahon,SimonFraserUniversity
•KnutSundell,Socialstyrelsen
•ØyvindKvello,RBUPØstogSør
•TerjeOgden,Atferdssenteret
•IvarFrønes,UniversitetetiOslo/Atferdssenteret
Åpningvedbarne-,likestillings-oginkluderingsminister
SolveigHorne
Seminarer:
Itilleggtilplenumsforelesningerbyrkonferansenpårundt
20fagseminarer–iårmedtemaersom:foreldretrening,
psykiskhelsearbeidiskolen,positivtlæringsmiljø,
implementeringavtiltak,mobbingiskolen,psykiskhelse
hoselevermedinnvandrerbakgrunn,atferdsproblemeri
skolenm.m.
Vol.
*Konferansenergodkjentsom12timers
vedlikeholdsaktivitetforpsykologer
Velkommen til alle sangglade lærere i barnehage, skole og
kulturskole som ser fram til årets høydepunkt eller til deg som enda
ikke vet hva du har gått glipp av!
Vi er på veien igjen, og tilbyr en ny livlig, lekende og levende dag!
Bruk din stemme sammen med andre og ta ideene med tilbake til
elevene! Her er det mye å lære uansett om du er utdannet innen
faget eller ikke.
Merinformasjonomkonferansen,programogpåmelding
finnerdupåvårhjemmesidewww.atferdssenteret.no
Reklame, Forbruk og Gjeld å lære om personlig økonomi
Hva får jeg ut av å delta på seminaret?
 Kunnskap om dagens unge og deres økonomiske utfordringer.
 Innsikt i måter å tilnærme seg undervisning i personlig økonomi i forhold til
Guri Jermstad AS • Foto: Egil Hofsli
Velkommen til et tverrfaglig seminar om opplæring i personlig økonomi
22. oktober 2014, ved Høgskolen i Oslo, Pilestredet 46.
Seminaret er rettet mot lærere i grunnskole- og videregående skole,
samt lærerstudenter ved høgskoler og universiteter.
Gratis adgang.
UKE
45
46
Rammeplanen for lærerutdanning, Kunnskapsløftet og reviderte læreplaner.
 Erfaringer med et utvalg av ressursmateriell, undervisningsmetoder og
opplæringsmateriell.
 Anledning til å diskutere med andre egne opplevelser med opplæring i personlig
47
økonomi.
 Inspirasjon til å prøve nye måter å undervise på i personlig økonomi.
Foredrag og paneldebatt ved bl.a Arild Hermstad (leder av Framtiden i våre hender), Elisabeth
Realfsen (redaktør i Forbukerportalen.no/Forbrukerrådet) og Christian Poppe (forsker ved SIFO,
Statens institutt for forbruksforskning). Dagen består av foredrag, diskusjoner, inspirasjon og
paneldebatt. Vel møtt!
18 m/CD
48
DATO
4. nov
5. nov
6. nov
11. nov
12. nov
18. nov
19. nov
19. nov
20. nov
25. nov
25. nov
26. nov
26. nov
27. nov
STED
Førde
Bergen
Stavanger
Kristiansand
Skien
Mosjøen
Bodø
Hamar
Tromsø
Oslo
Molde
Oslo
Trondheim
Oslo
Lær på øret!
Den naturligste måten
å lære en sang på!
KOR ARTI’ DIG
150 sanger på web
innen nov-14
www.korarti.no
Kursholdere: Ragnhild Skille, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar,
Bård Hestnes, Morten Huuse, Bjørn Sigurd Skjelbred og Ingrid Almås
Pris pr deltaker: kr 1490,- inkl materiell (hefte/ komp-CD) og lunsj
Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig.
Senest to uker før kursstart.
For mer informasjon og påmelding innen
6. oktober 2014 se: www.perlprojects.org
På oppdrag fra Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
www.kulturskoleradet.no [email protected]
7491 Trondheim T: +47 73 56 20 00
59 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Annonser Kurs
Skolelederkonferansen
SKOLEN I DIGITAL UTVIKLING
13. – 14
13
14. november
ember 2014
Thon Hotel A
Tho
Arena Lill
Lillestrøm
Påmelding og program
på våre nettsider:
skoleledelse.no/sdu
Målgruppe: skoleledere - skoleeiere - lærerutdannere - skoleansvarlig hos fylkesmennene
KURSSTED: BJØRNSUND LEIRSKOLE - Tidligere fiskevær, idyllisk beliggende på en liten øygruppe utenfor Molde.
TIDSPUNKT: SØNDAG 02.11. – TORSDAG 06.11.2014 (UKE 45)
MÅLGRUPPE: Leirskolelærere, leirskoledrivere og øvrig personale. Andre interesserte lærere og foreldre.
KURSET TAR OPP AKTUELLE LEIRSKOLEEMNER. DET BLIR LEIRSKOLEAKTIVITETER PÅ ELEV-VIS.
• Lokalhistorie
• Fiske med ulike redskaper (havfiske, fiske med garn og teiner)
• Fiskesorter og fiskeanatomi
• Livet i fjæra. Fjæreekskursjon med innhenting av alger, dyr og fisk
• Egen temaøkt for kjøkkenpersonale
• Krigshistorie med besøk på Ergan kystmiljøsenter
• Tur på nasjonal turistvei “Atlanterhavsveien”
• Praktisk førstehjelp
• Sikkerhet på leirskole (Brann, internkontroll, ROS analyse)
• Redningsselskapet: Demonstrasjon av båt og redning
• Bruk av lokale fortellinger i undervisningen. Historier og anekdoter
• Utveksling av erfaringer - leirskole som pedagogisk metode og leirskoledrift
Alle emner er tenkt rettet mot praktisk bruk i skole/leirskole.
PÅMELDING: Navn og arbeidssted sendes innen 1. oktober på e-post til (bindende påmelding):
[email protected] – kopi til: [email protected]
KURSAVGIFT: Kr 3900,- innbetales innen 14. oktober til kontonr.: 2480.09.77807
Inkluderer alle utgifter for full pensjon, båt t/r Bjørnsund, utflukter og ekskursjoner.
(Reiseutgifter t/r Harøysund utenfor Molde kommer i tillegg.)
Detaljert program og utfyllende informasjon vil bli lagt ut på Bjørnsund leirskoles nettsider:
www.bjornsundleirskole.no
60 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Les
digitalt
1. Gå inn på utdanningsnytt.no/eblad
2. Velg utgave
3. God lesing!
61 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Minneord
Per Engebretsen
Per Engebretsen var fødd 16. oktober 1946 og døydde 18. august 2014.
Vi som var nære kollegaer med Per Engebretsen, forstod at det kunne vere
alvorleg då Per blei sjuk i vår. Likevel kom dødsbodskapen brått, og det var
ein sorgtung dag i Unio då vi fekk vite at han hadde gått bort.
Per Engebretsen kom til Unio som forhandlingsdirektør i august 2003. Vi var
svært glade for å få del i hans formidable kompetanse, erfaring og autoritet.
Han var frå første dag ein særs verdfull ressurs, både i Unio-sekretariatet, i
dialogen med medlemsforbunda og i trepartssamarbeidet. Per Engebretsen
kom til Unio frå stillinga som statens personaldirektør, ei stilling han hadde
hatt frå 1995. Ei periode var han også konstituert som arbeidsdirektør.
Per Engebretsen var utdanna cand.oecon. frå Universitetet i Oslo i 1973. Etter ei
periode med faglege stillingar, mellom anna i Norges Skipsforskningsinstitutt,
kom han til organisasjonslivet som forhandlingskonsulent, og seinare forhandlingssjef i AF. Det var ein person med solid kompetanse frå fleire arenaer og
med eit breitt nettverk som i ei årrekkje har hatt ein sentral posisjon i Unio.
Pers engasjement og kunnskap stoppa ikkje ved lønns- og tariffpolitikken. Han
hadde meiningar om mangt, ofte sterke meiningar. Debatt og kollegasamtalar
var ein viktig del av arbeidsforma hans, noko vi alle kunne lære av.
Per hadde sine særpreg. Han var sterk, ofte sta, men
også smidig. Han kunne vere høgrøysta, men også
lun og roleg. I forhandlingar, på begge sider av bordet, brukte han kunnskapen sin til fulle, supplerte
med både språk og kroppsspråk. Han hugsa betre
og meir enn dei fleste. Stakkars den som prøvde seg
på omtrentlege historiefortellingar eller, endå verre,
omtrentleg omgang med tal og statistikk.
Foto privat
Men framfor alt – Per kunne du stole på. Eit ord var
eit ord. Eit kraftsentrum er borte frå arbeidskvardagen vår.
Han var stolt over dei to gutane sine og gledde seg over samveret med barnebarna og sine næraste. Og det er sjølvsagt dei som kjenner det største saknet.
Unio har mista ein svært god kollega, medarbeidar og kamerat.
anders Folkestad, Unio-leiar
ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef
Bergliot Nettum Hellerud
Med tungt hjerte tar vi farvel med kjære Bergliot, som døde 9. august. Hun
fylte 80 år i mai.
Etter artium ble hun vikar ved Ekeberg skole. Overlærer så her et utmerket
læreremne og fikk henne inn på Bodø Lærerskole med løfte om stilling ved
Ekeberg, som ble hennes kjære arbeidsplass i 44 år. Hun fikk bruke sin musikalitet, sine sosiale sider og sin ro og varme omtanke for alle.
Som sosiallærer så hun elever og foreldre som trengte hjelp. Mang en gang
kjørte Bergliot elever hjem hvis de ble syke. Det hendte elever møtte med
for lite klær eller ble våte i friminuttene. Bergliot hadde et lager med tøy hun
varmet barna med. Hun hadde en åpen dør for dem som trengte trøst.
Bergliot tok seg av arrangementer ved skolen. Skoleavslutninger før jul og
sommerferier, så vel som 17. mai, ble store opplevelser for alle. Lærerværelset
ble pyntet med hennes håndbroderte duker, blomster og hennes tradisjonelle
kake i flaggets farger!
Skolens tradisjoner var viktige for henne. Som pensjonist fortalte hun levende
om lokalmiljøet og skolens historie. Det var ikke uventet at hun fikk Kongens
fortjenestemedalje i 2001. Det er en gave å ha kjent Bergliot. Hvem skal nå
berike oss med sin smittende latter, sitt gode humør og med alt hun kunne
gjenfortelle? Alt gjennomtenkt og med taktfølelse. Takk, vår trofaste følgesvenn.
På vegne av tidligere kolleger og venner ved Ekeberg skole
Bergliot sa at hun ikke hadde angret en dag på sitt yrkesvalg. Det viste hun ved
sin glede over å være lærer. Hennes undervisning var variert og oppfinnsom.
Hun var levende opptatt av musikk, kunst og kultur lokalt. Hun akkompagnerte elever ved pianoet og gledet oss med selvskrevne sanger. Uhøytidelig
og med selvironi fikk hun et lett og uanstrengt forhold til elever og kolleger.
62 | Utdanning nr. 14/5.september 2014
anne Marie dvergsnes
Hanne-Ma Westby
Elin Løvold
Bjørg og daniel Hovind
Juss
Endre Lien |
Lov
og
rett
Advokatfullmektig
i Advokatfirma Raugland AS
FOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON AS
Oppfølging av sykmeldte:
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt
Arbeidsgiver skal sørge for kontinuerlig oppfølging av sykmeldte ved hjelp av ulike tiltak.
Det skal ved lengre tids sykmelding utarbeides oppfølgingsplaner, og det kan være nødvendig å
legge til rette arbeidsforholdene.
Arbeidsgiver skal legge til rette slik at arbeidstakere kan fungere i arbeidslivet, både når det
gjelder fysisk og psykisk arbeidsmiljø.
Alle virksomheter skal ha et system for helse-,
miljø og sikkerhetsarbeid. Systemet skal gi en
beskrivelse av rutiner og tiltak som kan forebygge utstøting og hindre arbeidsrelatert sykdom.
Arbeidstakere med ulike helseforutsetninger skal
med tilrettelegging kunne være i arbeid.
Arbeidsgivers plikter
Oppfølgingsplan innen 4 uker
Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplan til sykmelder så snart den er utarbeidet og senest etter fire
uker, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 4-6, tredje ledd.
Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker kommer raskt i gang, og at tiltak
og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes
grundig. Hvor omfattende planen og tiltakene skal
være, vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den.
Dialogmøte innen 7 uker
Dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
skal avvikles innen 7 ukers sykmelding, med mindre det er åpenbart unødvendig, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 4-6, fjerde ledd. Dersom arbeidsgiver
og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene, ønsker
det, skal sykmelder innkalles til dialogmøtet. Nav,
bedriftshelsetjenesten og andre relevante aktører
kan innkalles dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det.
63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
Innsending til Nav innen 9 uker
Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplan og rapporteringsskjema fra avholdt dialogmøte til Nav
senest innen ni uker etter at arbeidstaker blir sykmeldt, jf. Folketrygdloven paragraf 25–2, tredje
ledd. En arbeidsgiver som ikke overholder pliktene, kan ilegges gebyr, tvangsmulkt eller begge
deler.
til å utarbeide en oppfølgingsplan, fordi utarbeidelsen av slike planer forutsetter en dialog mellom
partene.
Arbeidstaker plikter bare å gi opplysninger om
sin arbeidsfunksjon. Arbeidstaker har ingen plikt
til å gi arbeidsgiver medisinske eller andre private
opplysninger.
Deltakelse på dialogmøte innen 26 uker
Nav skal innkalle til dette møtet, jf. folketrygdloven
paragraf 8–7 a. Her skal det foretas vurderinger av
hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle
for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering.
Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder eller Nav
kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver.
Etter et sykefravær er det viktig å forhindre at
arbeidstaker blir syk eller skadet igjen.
Det foreligger omfattende rettspraksis knyttet til
arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved sykdom.
Som eksempel kan vises til dom fra Agder lagmannsrett avsagt den 28. juni 2013.
Saken gjaldt en assistent i en barnehage som
mottok oppsigelse etter å ha vært sykmeldt i halvannet år, med en sykmeldingsgrad som varierte
fra 100 – 40 prosent.
Lagmannsretten kom til at oppsigelsen ikke var
saklig begrunnet, og kjente oppsigelse ugyldig.
Arbeidsgiver hadde ikke oppfylt tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljøloven paragraf 4-6, første
ledd, før man gikk til oppsigelse:
– Arbeidsevnen til arbeidstaker var ikke tilstrekkelig utprøvd.
Det var ikke tatt hensyn til at Nav like før oppsigelsen hadde fattet vedtak om arbeidsutprøving
på egen arbeidsplass.
– Arbeidstaker hadde ikke fått tilbud om deltidsstilling som alternativ til oppsigelse.
Dommen viser at arbeidsgiver har en omfattende tilretteleggingsplikt ved sykdom, også etter
utløpet av sykmeldingsperioden.
Arbeidstakers plikter
Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet
med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke,
vil arbeidsgiver bli regnet som fritatt fra sin plikt
«Arbeidstaker har ingen plikt til
å gi arbeidsgiver medisinske eller
andre private opplysninger.»
Dom fra Agder lagmannsrett
63 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Steffen Handal | 2. nestleder
FOTO MARIANNE RUUD
Sterkere sammen
Da Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001, var dette det sentrale slagordet. Og selv om vi har vist og visst at slagordet har
hatt et reelt innhold hver eneste dag siden fusjonen i mange
store og små saker, er det først gjennom årets tariffkonflikt at vi
har vist den enorme kraften fram for alle. Streiken og den påfølgende enigheten om en ny anbefalt avtale representerer et vendepunkt i møte med det presset som har vært retta mot lærerne
og lærerprofesjonen gjennom lang tid. Lærerne har vært pressa
av politikere og byråkrater som tror at skolens kvalitet og resultater kan forbedres gjennom styring med tvang. Disse kreftene
har vist at de ikke har forstått eller respekterer de grunnleggende verdiene og rammebetingelsene som er nødvendige for
å gjøre en god jobb som lærer. Lærerne er avhengig av tillit fra
sine oppdragsgivere. Og lærerne trenger et profesjonelt rom for å
kunne gjøre sine profesjonelle valg og prioriteringer når de skal
håndtere et svært bredt og omfattende samfunnsoppdrag og en
stadig skiftende og uforutsigbar arbeidshverdag.
Uten denne formidable innsatsen ville vi ikke ha vunnet bred
oppslutning fra elevene, fra foreldrene, fra pressen og fra opinionen. Våre argumenter har fått stor gjennomslagskraft, etter
hvert også blant mange lokalpolitikere. Summen av dette presset førte til at KS til slutt kastet kortene på det avgjørende punktet: Ingen steder kan lærerne presses til større tilstedeværelse
enn etter dagens avtale hvis man ikke kommer til enighet lokalt,
enten på skolen, eller på kommunenivået.
Fordi KS gikk så høyt på banen i sine opprinnelige krav sist
høst og i realiteten krevde at lærerorganisasjonene skulle fratas
forhandlingsretten når det gjelder arbeidstidsbestemmelser, ble
konflikten til en prinsippkamp. KS’ krav la i realiteten grunnlaget for et læreropprør, som virkelig ble synliggjort for alle da 73
prosent stemte nei til den skissen som ble sendt til uravstemning. Dette nei-svaret har vært avgjørende viktig for å kunne
mobilisere og drive en stor og eksemplarisk streik.
For å motivere til samarbeid er det viktig at lærerne får stor
innflytelse på hva det skal samarbeides om. Mange lærere har
meldt tilbake at fellestiden på skolen mange steder brukes til
oppgaver som lærerne ikke oppfatter som de viktigste for arbeidet med elevene. Nå skal dette snus. Nå er faktisk oppdraget
å skape lokale prosesser der hensikten så å si er å rydde på
lærerens bord, slik at arbeidstiden brukes til det som faktisk
betyr noe for undervisningen.
Å drive en stor streik setter hele organisasjonens kapasitet på
prøve. Utdanningsforbundets organisasjonsledd har taklet oppgaven med glans. Takk til alle som har en stor eller liten finger
med i arbeidet. Takk for det store engasjementet, for synligheten, for alle de gode innleggene og for all tiden dere har brukt
i samtaler med politikere, presse, foreldre, elever og folk flest.
Vi har vist for oss selv og for alle andre at sammen er vi sterke,
veldig sterke.
Nå har man et helt skoleår på seg til å diskutere hvordan man
vil gjennomføre vendepunktet og ta i bruk den nye avtalen på
en måte som hele profesjonsfellesskapet kan stille seg bak.
Veien videre må jobbes fram gjennom gode prosesser hvor alle
deltar. Da vil resultatet preges av lærernes kunnskaper og erfaringer. Det vil gi en bedre skole. Det fortjener norske elever.
64 | UTDANNING nr. 14/5. september 2014
Dette må bli et vendepunkt. Det blir så godt som umulig å
komme tilbake med krav om samarbeid gjennom tvang. Det
tror vi vil tjene samarbeidet lokalt. Lærere skjønner at samarbeid er nødvendig for å bedre kvaliteten på opplæringstilbudet.
Lærere skjønner også at når de skal samarbeide, må de være
sammen. Det er en viktig lederoppgave å motivere for og legge
til rette for samarbeid. Men lederen vil lykkes dårlig i sitt arbeid
dersom han eller hun prøver å ty til tvang.
«Dette må
bli et vendepunkt.»
Nyheter
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo og Stig Brusegard
www.udf.no
Utdanningsforbundet
PBL-oppgjøret:
Tittel
Mekling i september
Xxxx
Xxxx
Tittel
Xxxx
Det ble tidligere i år brudd
i hovedtarifforhandlingene
Les mer arbeidstakerormellom
www.udf.no
ganisasjonene
og PBL. Nå
Utdanningsforbundet
møtes
partene til mekling
Xxxx
torsdag
www.nettside.no18. september.
Xxxx
Xxxx
Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta
forhandlet sammen da de møtte PBL til forhandlinger i Bodø 16. juni i år. Det ble raskt klart at partene ikke klarte å komme til enighet, og bruddet
kom allerede tidlig den andre dagen av forhandlingene.
Uenighet om pensjon
Spørsmålet om pensjon var det vanskeligste i årets
forhandlinger, selv om lønn alltid er viktig i et
hovedtariffoppgjør. Mens man så langt har hatt en
ytelsesbasert pensjonsordning i PBL, ønsker PBL
nå å gå over til en innskuddsbasert pensjonsordning.
Det betyr at risikoen flyttes fra arbeidsgiver til
arbeidstaker. Flere undersøkelser viser at man da
risikerer å få en langt dårligere pensjon.
Tidligere er det hevdet på barnehage.no, som
eies av Private Barnehagers Landsforbund, at
det nå er klart at «de fleste i privat sektor får
en innskuddsbasert pensjonsordning i tråd med
arbeidslinjen i folketrygden». Dette medfører
ikke riktighet, poengterer Terje Skyvulstad. Han
er nestleder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for PBL-området.
- Nei, dette er feil. Banklovkommisjonen ser
nå på hvordan dagens ytelsespensjonsordninger
kan tilpasses nye bestemmelser i folketrygden.
Det betyr ikke at ytelsespensjonsordninger skal
avvikles. De vil vi kjempe for å beholde, sier han.
Nå har Riksmekleren innkalt partene til mekling torsdag 18. og fredag 19. september i Oslo.
Skyvulstad håper på en løsning slik at man unngår konklikt.
Disse skal være med på meklingen for Utdanningsforbundet. Fra venstre: Ingun Ottosen, Erik Brinck
Wessel Løvstad, Ellinor Gilberg, Terje Skyvulstad, Bjørn
Sævareid, Nina Beate Jensen, Tore Morten Villand og
Frank Bergli.
Foto UdF/STIG BrUSEGard
– Vi håper vi kan komme til en løsning gjennom mekling og dermed unngå streik, men det
betinger at PBL viser vilje til å komme oss i møte,
sier han.
Veien videre
PBL er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen
for private barnehager i Norge. Dersom partene
ikke kommer til enighet innen fredag 19. september kl. 2400, vil Utdanningsforbundet ta ut
medlemmer i streik som er omfattet av tariffavtalen med PBL. Utdanningsforbundet vil informere
medlemmene det eventuelt vil gjelde for. Du kan
følge meklingen på udf.no.
Pensjon
• Pensjon er bruddgrunnlaget i PBL-forhandlingene
• PB L krever en overgang fra ytelsespensjon til
innskuddspensjon
• Utd anningsforbundet, Fagforbundet og delta
krever videreføring av dagens pensjon fordi:
> Ytelsespensjon gir de
ansatte en trygg og forutsigbar pensjon
> Innskuddspensjon er usikker for de
ansatte, men gir trygghet for arbeidsgiver
> Ytelsespensjon gir medlemmene våre en
bedre pensjon enn innskuddspensjon
> Ytelsespensjon varer livet ut – det gjør ikke
innskuddspensjonen
65 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Kreative streikende i
arendal hadde sin egen
seilbåt.
Foto aNNE KarIN SæTHEr
Leder Ragnhild Lied ble
møtt med trampeklapp da
hun skulle holde appell i
Trondheim 19. august.
Foto HaNS H. BJørSTad
I Bergen samlet streikearrangementet 21. august
over 3000 medlemmer.
Foto SIV FJELdSETH
Stor kampglød over he
Streikearrangementene
har vist et sterkt samhold,
kreativitet og kampglød
blant lærere over hele landet.
66 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
Streiken har mobilisert svært mange av våre
medlemmer, og mange har reist langt for å komme
seg på de ulike streikearrangementene. Appeller
blir skrevet og framført med stort engasjement,
streike-T-skjortene båret med stolthet og sanger
sunget med styrke. Sammen er vi sterke!
Leder Ragnhild Lied møtte 4000 lærere på
Trondheim Torg tirsdag 19. august og sa dette til
folkemengden:
− Vi har vilje til å kjempe. Og vi har styrke til å
kjempe lenge! Utdanningsforbundet er medlem-
mene. Det er dykk som skapar det politiske trykket. Det er ein enorm styrke å ha dette i ryggen når
vi skal konfrontere KS. Takk alle saman, sa Lied.
Streikeviljen på topp
Fra Bergen kunne lokallagsleder Bjarne Mohn
Olsvold melde om at streikeviljen var på topp da
han ble intervjuet direkte på TV2 Nyhetskanalen
21. august.
− Stemningen er god i den forstand at streikeviljen er på topp, samtidig som at vi også, som alle
Nestleder Steffen Handal holdt appell i Bergen.
Vi vil høres, var ett av slagordene på streikemarkeingen på lillestrøm.
Foto Frode Andersen
Foto stiAn Green
Det var godt oppmøte på streikemøtet i kristiansand 21. august, melder den lokale
streikekomiteen.
Foto roAld AndreAs HAuper sAndøy
ele landet
andre, håper at konflikten skal ta slutt, sa Mohn
Olsvold. Bergen hadde en ny stor markering 27.
august, og nestleder Steffen Handal stilte med
appell.
− Takk til hver og en av dere som er i streik! Vi
har en god sak, vi er utholdende, og vi er sterke i
troen! sa Handal.
Streikerock
I Fredrikstad ble det arrangert streikerock 21.
august. Omtrent 1200 lærere fra hele Østfold var
Over 200 lærere på streikemarkeringen i Harstad 21. august.
Foto HArstAd kBu
til stede. Appellantene var streikeleder og lokallagsleder Odd Espen Høili, sentralstyremedlem
Frank Bergli, Jonas Bergløv fra Elevorganisasjonen,
lektor Magne Aasbrenn og fylkesleder Dagrunn
Lundsvoll.
Frank Bergli påpekte at lærermangelen vi opplever nå, er en varslet krise, og at denne streiken
er en politisk skandale. Bandet Break Even sørget
for stemningen, og de hadde med seg Odd René
Andersen på et par låter. På facebook.com/larerstreiken kan du se video fra dette arrangementet
og mange andre bilder, videoer, innlegg og aktuelle saker om streiken!
Utdanningsforbundet takker alle lærerne og
deres støttespillere for engasjementet!
> disse sidene ble sendt til trykking
fredag 29. august.
> Følg med på våre nettsider udf.no og
på facebook.com/larerstreiken for
oppdatert informasjon om konflikten.
67 | Utdanning nr. 14/5. september 2014
B-POSTABONNEMENT
Returadresse:
Utdanning
Postboks 9191, Grønland
0134 Oslo
Foto: Åsa Maria Mikkelsen
Kan dine elever nok om miljø og kildesortering?
Følger
emål
s
n
a
t
e
komp
lanen
i lærep
LOOP Miljøskole tilbyr gratis materiell og
aktiviteter tilpasset undervisning i barnehage,
barneskole, ungdomsskole og videregående
skole. Alt materiell tar for seg spørsmål om
Spill
Hefter
Tegneserier
kildesortering, gjenvinning og miljø. Du
kan bestille materiellet på miljøskole.no.
Interaktivt undervisningsopplegg finner du
på avfallspyramiden.no.
Musikk
Film
Oppgaver
Teaterforestilling