Transcript Folkehelsearbeid - Centrum för Salutogenes

Med salutogenes som
grund för
hälsofrämjande arbete i
kommuner:
Goda erfarenheter från Norge –
kommunenes egne erfaringer
Oktober 2013
Geir Arild Espnes og Monica Lillefjell,
Senter for helsefremmende forskning
NTNU
• 20.000+ students
• 7.500 staff
• 4.5MRD NOK
ISH
• 240 masterstud.
• 50 PhD kand
• 30 i instituttet
Senter for
helsefremmende forskning
Beste Translasjon Senter
(Klargjøring
Praksis for forsking/
for
Enhet
FOU
praksis)
(BPE)
(S-FOU)
4 nøkkelområder
Bærekraftige
samfunn
–
Bærekraftig
helse
Disposisjon for presentasjonen
• Bakgrunn/kontekst
• Teoretisk referanseramme/begrepsavklaringer og
definisjoner
• Utfordringsbildet
• Kunnskapsbasert folkehelsearbeid med basis i
salutogenese – utfordringer - muligheter
• Praktiske eksempler
• Oppsummering
Spesialisthelsetjenestens
definisjon på friskhet
• ”en frisk
person er en
person som
ennå ikke er
undersøkt
grundig nok”
Folkehelseopplysning
Et viktig spørsmål:
Hvordan skaper vi det
salutogene samfunn
• Salut= helse
• Genese=opprinnelse
– Aron Antonovsky 1987
• RCHPR har verdens første professor i
salutogenese fra sept 2011
Bakgrunn Norge
• Fylkeskommuner og kommuner er gjennom ny
folkehelselov pålagt å drive et kunnskapsbasert
folkehelsearbeid (Lov om Folkehelsearbeid
1.1.12)
• Krever samarbeid og nye samarbeidsformer
mellom FoU, forvaltning og praksis
Teoretisk referanseramme
Begrepsavklaringer og definisjoner
Helsefremming og forebygging
• ”Health promotion” etablert med Ottawacharteret i 1986
• Defineres av WHO som den prosess
som setter folk bedre i stand til å få økt
kontroll over og forbedre og bevare sin
helse (Ottawa-charteret; WHO 1986).
• Dekker det vi gjerne benevner som
folkehelsearbeid – som omfatter både
det helsefremmende og forebyggende
arbeidet.
Teoretisk referanseramme
Begrepsavklaringer og definisjoner
Helsefremming og forebygging
• Den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for aktiv
innflytelse over egen situasjon
• Tiltak for å bedre livskvaliteten for enkeltindividet, i
lokalmiljøet og i samfunnet
• Prosesstenkning, brukermedvirkning og aktivt samspill er
forutsetningene for dette arbeidet
(Mæland, 2010; Raphael, 2010)
Teoretisk referanseramme
Begrepsavklaringer og definisjoner
Helsefremming og forebygging
• Helsefremming - fokus på ressurser for helse jfr Antonovskys teori
om salutogenese - helsens opprinnelse (Antonovsky, 1979; 1987;
Lindström B. & Eriksson M. (2010)
• Primærforebyggende arbeidet består i å forhindre eller utsette at
sykdom utvikles, sekundærforebygging i at en sykdom ikke
kommer tilbake eller videreutvikler seg, mens tertiærarbeidet skal
minske negative konsekvenser en sykdom skaper i livskvalitet og
funksjon (Næss, 2003; Mæland, 2010)
Teoretisk referanseramme
Begrepsavklaringer og definisjoner
Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan
helsen fordeler seg i en befolkning
Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke
faktorer som direkte eller indirekte fremmer
befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og
somatisk sykdom, skade og lidelse, og som beskytter
mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling
av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
(Lov om Folkehelsearbeid 01.01.12)
Helsetilstand og utfordringsbilde Norge
• Siste hundre år - forbedring i helse og økt
levealder i befolkningen
• Utvikling av den norske velferdsstaten;
universelle velferdsordninger; felles skole, bedre
boliger, vann- og sanitærforhold, vaksinering,
helsetjenester med høy kvalitet,
arbeidstakerrettigheter etc.
• Lover og regler, kunnskapsutvikling,
folkeopplysning
(St.Meld. 34, 2012-2013)
Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011
Fødselsår
Kilde: OECD Health Data 2011
Helsetilstand og utfordringsbilde
• Utfordringer: Global trend med endring i
sykdomsmønsteret:
• Sykdommer knyttet til livsstil – noncommunicable
diseases (NCDs) (ikke smittsomme sykdommer)
• Mer enn 36 millioner mennesker dør av NCDs hver år
• Fire risikofaktorer knyttet til NCDs: Røyking, fysisk
inaktivitet, overdreven bruk av alkohol og usunt kosthold
(WWW.WHO.no, fact sheet updated March 2013)
Risikofaktorer for sykdom i Norge, 2010
Percent national DALYs
Kilde: Murray, 2012. Global Burden of Disease Study 2010.; Presentasjon Guldvåg, Oslo, January 2013
Helsetilstand og utfordringsbilde Norge i dag
• Økt levealder – flere eldre – flere med kroniske
lidelser
• Sykdomsbyrden preges i større grad av
sykdommer vi lever med
• Bærekraftig utvikling – helse
(St.Meld. 34, 2012-2013)
Helsetilstand og utfordringsbilde
• Befolkningens helse og sosiale forskjeller i
helse påvirkes av velferdsutviklingen og
forskjeller i levekår
• Legge til rette for en samfunnsutvikling
som gir gode betingelser for helse
(Marmot, 2010: Fair Society, and Health Lives. The Marmot Review;
St.meld. 34, 2012-2013)
Folkehelsearbeid i Europa
- Health 2020
• Strategiske målsetninger
• Områder for politikkutforming
Nasjonale mål i folkehelsearbeidet
• Norge blant de tre landene i verden som har
høyest levealder
• Flere leveår med god helse og trivsel og
reduserte sosiale helseforskjeller
• Skape et samfunn som fremmer helse i hele
befolkningen
(St.Meld. 34, 2012-2013)
Hvordan nå målene?
WHO – 5 helsefremmende tiltak
1. Bygge en helsefremmende offentlig politikk
2. Utvikle støttende omgivelser
3. Styrke folkehelsa gjennom samfunnsplanlegging
4. Utvikle personlige ferdigheter
5. Re-orientering av helsetjenesten
Hvordan nå målene?
• Bedre oversikt over helsetilstanden og
påvirkningsfaktorene
• Effektive tiltak
• Evaluering
• Styrke folkehelseperspektivet i aktuelle utdanninger
• Kompetanseheving i kommune og fylkeskommune
• Tverrsektorielt arbeid
(Krokstad, 2009; St.Meld. 34, 2012-2013; Lillefjell et al, 2012; Lillefjell ,
Knudtsen, Wist & Ihlebæk, 2013; Rychetnik et al., 2002)
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Samhandlingsreform
Ny helse og omsorgslov
Ny lov om folkehelsearbeid
Plan og bygningsloven etc.
Kontekst
Forskningsbasertkunnskap
KBP
Erfaringsbasertkunnskap
Brukerkunnskap og
brukermedvirkning
(Kunnskapssenteret, 2010)
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Kunnskapsbaserte beslutninger
1. Benytte best tilgjengelig
kunnskap/evidens i alle stadier av
politikk og program/ tiltaksutvikling
2. Tydeliggjøre kriterier for inkludering
eller ekskludering av evidens
3. Benytte et variert datagrunnlag
(bred samfunnsvitenskapelig
tilnærming)
(Raphael, 2000; 2010; 2012)
http://www.ntnu.no/documents/12446710/16798533/Folkehelse+Samhandlingsrefo
n+i+Orkdalsregionen.pdf
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Forts. kunnskapsbaserte beslutninger
4. Generer data gjennom ulike forskingsmetodiske
tilnærminger
5. Identifisere og vurdere effektive intervensjoner
6. Formidle forskningsresultater og tilrettelegge for at disse
skal gjøres tilgjengelig politisk for beslutningstakere
(Raphael, 2000; 2010; 2012)
Arbeidsmetodikk Kunnskapsbasert
folkehelsearbeid
Trinn 1
Trinn 2
Lovverk
Sterkere evidens / kunnskapsutvikling
Registerdata:
Kommunehelseprofiler
Kostra-tall
SSB data
NAV
etc.
Befolkningsundersøkelser
HUNT
Helse og livskvalitet
(LEV VEL)
Allianse FoU og
kommune:
Analyse, tolkning,
fremstilling av
data
Foreslå
strategier:
Tverr-faglig
samarbeid
Politiske
verksted –
– kultur for
samhandling
og nyskaping
prosesser og
beslutning.
Valgte
Strategier
Offentlig/privat
involvering
Være i stand
til å måle
effekt
Tverr-faglig
samarbeid –
kultur for
samhandling og
nyskaping
Basere valg av
tiltak på evidens:
Erfarings-basert
kunnskap
Analyse av
helseforhold
Prioritere
settinger
Tiltak
Evaluere
resultater
Baseret på Dennis Raphael, 2010
2 eksempler
• LEV VEL – Malvik kommune
• Innovasjon i offentlig sektor: Fra kunnskap til
handling og fra handling til kunnskap
1. Helse og livskvalitet i
Malvik kommune - LEV VEL
• Fremskaffe kunnskap om
helsefremmende faktorer som påvirker
og bedrer folkehelsen og livskvaliteten
for innbyggerne i kommunen.
• Kunnskap om befolkningens levekår
skal benyttes systematisk inn i
kommunens plan- og utviklings arbeid
og ved valg av tiltak – og vil være med
å gi politikerne et kunnskapsbasert
beslutningsgrunnlag.
• Sammenstilles med øvrig kunnskap
Helse og livskvalitet i Malvik kommune LEV VEL
Kontekst -Malvik kommune
• Raskt voksende kommune
• Møter nye utfordringer knyttet til befolkningssammensetning og
infrastruktur.
• 12 500 innbyggere
• Fungerer som en “forstad” til Trondheim med sine 200.000
innbyggere (inkludert studenter).
• Mange bor i Malvik, men jobber i Trondheim
• Økt press på Malvik kommune i forhold til å
fristille areal til Trondheim kommune for
næringsutvikling
• Kommunene har tilgang til ulike typer nasjonale
helseregistre og offentlige statistikk. Disse gir en
god oversikt over sykdomstall og risiko for
sykdom i befolkningen, men gir i svært liten eller
ingen grad informasjon om hva som fremmer
helse.
Befolkningsundersøkelse
•
•
•
•
•
Befolkningsundersøkelse (N = 3000)
3 valgkretser
Randomisert utvalg aldersgruppen 18 år og oppover
Deltakere trukket ut fra kommunelista
Gjennomføres hvert 4.år for å følge populasjonens
helseutvikling
Hva oppnås gjennom prosjektet?
(Lillefjell, Maas, Espnes, 2013)
• Konsesjon fra datatilsynet – opprettelse av et
helseregister for forskning
• Forskning på hva som fremmer helse i befolkningen
• Utvikle et minimumssett av helsefremmende indikatorer
• Malvik – pilot kommune – sikrer spredning av kunnskap
gjennom Trøndelagsmodellen for folkehelse
• Samarbeid mellom aktørene i Trøndelagsmodellen
• Viktig kunnskapsgrunnlag for kommunen
Hva har samarbeid Kommune –
SHF skapt for kommunen?
• mer kunnskap og systematikk i folkehelsearbeidet.
• folkehelse har blitt satt på agendaen og fått høy prioritet
politisk.
• skapt tverrpolitisk enighet om satsningen.
• ser at dette er et langsiktig og en helhetlig og proaktiv
tilnærming for å oppnå resultater.
• fikk etablert stilling som folkehelserådgiver som ble organisert
i Areal og samfunnsplanlegging, har nok gjort at flere har «fått
opp øynene» for det tverrsektorielle arbeidet og innsatsen.
• Fokus på opplysning ” Sommer - og VinterMalvik”
Praktisk
•
•
•
•
•
•
•
Lang sammenhengende tursti langs sjøen mellom Trondheim og Stjørdal
«Lyst på Livet» - her arbeider pensjonister med å fremme egen helse og
livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. Lyst på Livet
foregår gjennom Livskaféer.
Gratis folkebad
Helsefremmingsus. benyttes i overordnet planleggingsarbeid/ strategiarbeid;
bl.a. i utredningssaker knyttet til oppvekststruktur
Fattet vedtak om nytt kulturbygg, tett koblet til sykehjem og omsorgsboliger i
Hommelvik
Utredet hvordan hverdagsrehabilitering kan innføres i kommunen. Vi ønsker
å fokusere på helsefremmende pasientforløp og koble dette med
velferdsteknologi og etisk refleksjon. Vi planlegger nå å innføre dette i
samtlige virksomheter innen helse/ velferd.
helsefremming gjennom arealforvaltning og etablert planforum(
tverrsektorielt forum) der arealsaker drøftes på tvers
Fokuset på salutogenese?
• Nytt perspektiv  - bidratt til nye, innovative løsninger!
• Sammenheng -har også bidratt til at flere sektorer ser at
de har et ansvar for folkehelse( bl.a. tekniske områder)
• At dette gjennomsyrer tenkningen har skapt
engasjement på tvers av sektorer og nivå.
• Ingen ting kommer av seg selv… det krever tydelige mål,
at vi er samstemt, ser sammenhenger og klarer å
samhandle på tvers av nivå og fagområder – er viktig for
å sette kursen – her har salutogenesetenkningen vært
nyttig.
2. Innovasjon i offentlig sektor: Fra kunnskap til
handling og fra handling til kunnskap
• Tre-årig samarbeidsprosjekt: Steinkjer kommune,
Vikna kommune og Malvik kommune, SørTrøndelag fylkeskommune (STFK), NordTrøndelag fylkeskommune (NTFK), Fylkesmannen
i Nord-Trøndelag (FMNT) og Sør-Trøndelag
(STFM), Kommunenes sentralforbund NordTrøndelag (KS), HUNT forskningssenter NTNU
(HUNT) og Senter for helsefremmende forskning
HiST/NTNU.
• Prosjektet bygger på erfaringer fra forprosjektet
«Kunnskapsbasert folkehelsearbeid» (Lillefjell,
Knudtsen & Wist, 2011; Lillefjell et al., 2013).
Formål – hva vil vi oppnå?
• Bedre kvaliteten på implementering av folkehelsearbeidet i
kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å
omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap.
• Utvikle konkrete eksempler på effektive styringssirkler i
folkehelsearbeidet som kan standardiseres.
• Gjøre metodene og modellene som viser seg å fungere best
tilgjengelig.
Publisere
implementeringsforskning
• .Conclusions: The complex relationship
between context and behaviour and the
necessity of influencing systems and
structures as well as individuals to
promote change underlines the need
for a clear national initiative to
facilitate knowledge exchanges
among practitioners, policy
makers, and researchers.
•
•
•
Scandinavian Journal of Public Health, 2013; 0: 1–7
From knowledge to action in public health
management: Experiences from a Norwegian context
M. LILLEFJELL1,2, M. S. KNUDTSEN3, G. WIST3 & C.
IHLEBÆK4,5
Oppsummering
• Bredt kunnskapstilfang
• Ulike metodiske tilnærminger
• Velg metoder som påvirker helse gjennom
livsløpet (Marmot 2010; Cattan 2010)
• Nye samarbeidsformer
• Kompetansebygging
• Brobygging forskning – utdanning -forvaltning –
praksis (-hos oss TRØNDELAGSMODELLEN
FOR FOLKEHELSEARBEID)
Folkehelseuke i Trondheim
International Health Promotion Forum:
"Next Health"
25.-27. august 2014
( http://www.ntnu.edu/healthforum )
Nordisk folkehelsekonferanse
27.-29. august 2014
(www.nordiskfolkehelsekonferanse.no)
Takk for
oppmerksomheten!
Kilder og ressurslitteratur
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Antonovsky, A. (1979). Health, Stress and Coping. New Perspectives on Mental and
physical well-being. San Francisco: Jossey-Bass.
Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health: how people manage stress and stay well. San
Francisco: Jossey-Bass.
Eriksson, M. (2007). Unravelling the mystery of salutogenesis. The evidence base of the salutogenic research as
measured by Antonovsky`s Sense of Coherence Scale. Akademisk avhandling, Folkhälsan Research
Centre. Åbo Akademi, Turku.
Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; Rapport 2010:2.
Gray, J.A.M. & Ison, E. (2009). Evidence-based healthcare and public health:how to make decisions about health
services and public health. Edinburgh, Churchill Livingstone Elsevier.
Helsedirektoratet (2011). Samhandlingsreformen og nytt lovverk: drøftings- og prosessnotat om kompetansebehov
og folkehelseutdanning/kurstilbud. ”Samfunnskompetanse”. Notat, Oslo.
Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle. Oslo: IS-1846.
Krokstad, S. (2004). Socioeconomic inequalties in health and disability. Social epidemiology in the Nord-Trøndelag
Health Study (HUNT), Norway. Trondheim, NTNU. Thesis.
Krokstad, S. (2009). Grunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid. Utposten Nr.4, s. 13-17.
Lillefjell, Knudtsen, Wist & Ihlebæk. (2013). From knowledge to action in public helalth management: Experiences
from a Norwegian context. Scandinavian Journal of Public Health, 0;1-7.
Lindström B. & Eriksson M. (2010). The hitchhiker`s guide to salutogenesis. Salutogenic pathways to health
promotion. Rapport 2010:2. Folkhälsan, Finland.
Kilder og ressurslitteratur
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Marmot, M (2011). The Marmot Review. Fair Society, Health Lives. Strategic Review of Health Inequalities in
England post -2010.
Mittelmark, M. B., & Hauge, H. A. (2003). Helsefremmende politikk for vurdering av helsekonsekvener. Hvorfor
lokalsamfunn og nærmiljø er de sentrale arenaene. I: Hauge, H. A. & Mittelmark, M. B. (red.)
Helsefremmende arbeid i en brytningstid: Fra monolog til dialog? Bergen, Fagbokforlaget s. 39-51.
Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget, Oslo.
Næss, (2003). Risikobegreper og folkehelse på to ulike måter – folkehelsemeldingen og WHOs årsrapport.
Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 22, s.3245-7.
Prop. 90 L (2010-2011): Flere leveår med god helse i befolkning og reduserte sosial forskjeller – Likhet og
rettferdighet, ”Helse i alt vi gjør”.
Raphael, D. (2000). The question of evidence in health promotion. Health Promotion International vol 15, No 4, s.
355-367.
Raphael, D. (2010). Health promotion and quality of life in Canada. Essential Readings. Canadian Scholar`s Press
Inc. Toronto, Ontario, Canada.
St.meld.34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar.
St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid.
Strategic Policy Directorate of the Population and Public Health Branch. (2001) Canada.
http://www.phacaspc.gc.ca/ph-sp/pdf/discussion-eng.pdf’
World Health Organization (WHO) (1986); The Ottawa Charter for Health Promotion.
http://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/index1.html.
www.kunnskapssenteret.no 12.12.2011
www.rchpr.org