Transcript Strategisk planlegging og mobilisering Strategisk planlegging

Planlegging av samfunnsutvikling i
eit folkehelseperspektiv
Foredrag, Folkehelsedagane Førde 2010
7. desember 2010
Professor dr. Roar Amdam
Folkehelsearbeid
og 90/10 regelen
• Den vesle folkehelsepolitikken, 10 %.
Dette kan eg lite eller ingenting om.
• Den store folkehelsepolitikken, 90 %.
Mitt bidrag til folkehelsearbeidet er
her, dette er organisasjons- og
samfunnsutviklingsarbeid.
www.hivolda.no
2
Budskap 1:
Folkehelse er empowerment
• Folkehelsearbeid har som grunnleggande
bodskap at folk både som individ og
kollektiv må ta større ansvar for eiga
helse fordi offentlig sektor ikkje makter
å tilfredsstille alle helsebehov
• Folkehelsearbeidet er i teorien
empowerment der målet er å auke både
individuell og kollektiv handlingskapasitet
www.hivolda.no
3
Målet med empowerment er
individuell og kollektiv kapasitetsbygging
Tilrettelegging utenfra
(eksogent)
Individuell og kollektiv kapasitetsbygging
www.hivolda.no
Ressursmobilisering innenfra
(endogent)
4
Den store utfordringa
The empowerment discourse of health promoters,
legitimised by the Ottawa Charter for Health
promotion (WHO 1986), has created a major
tension in health promotion today: Many health
promoters continue to exert power over the
community through top down programs, whilst at
the same time invite people into emancipatory
bottom up processes, without having a clear
understanding of how community empowerment
can be accommodated within health promotion
programs.
Laverack and Labonte (2000:261): A planning framework….
www.hivolda.no
5
Ekspertmåten å arbeide på
Den instrumentelle fornuften skaper klientar
Forsking: Finne årsaker til verknader (evidens)
Årsak
Objektiv kausalkunnskap Verknad
Ekspertmakt
Middel
Mål
Planlegging: Finne middel som fremmar måla
www.hivolda.no
6
Krav til instrumentell planlegging
Innsats, produkt og resultatmåling
bygger på årsakssamanhengar og
nyttemaksimering, det vil seie:
•
•
•
•
•
Full oversikt over nosituasjonen
Klare og eintydige mål er formulert
Finne alle alternativ som oppfyller måla
Finne alle konsekvensar av alle alternativ
Velje det alternativ som har konsekvensar
som best oppfyller måla
• Korrigerer i samsvar med resultatmålinga
www.hivolda.no
7
Sosialteknokrati
• Det vil seie at økte ressursar, økt kunnskap,
meir informasjon, betre metodar og større
effektivitet i offentlig sektoren er vegen å
gå for å løyse problema (evidensbasert
intervensjon)
• Samfunnet sine ulike formelle institusjonar
er for lite utbygde og samordna, og det er
behov for meir fagfolk som kan hjelpe
menneska.
• Gir meining til helsereparerande og
sykdomsforebyggande strategiar som
hindrar at miljø i vid tyding påfører
personar uhelse (helsebeskyttande).
www.hivolda.no
8
Dialogmåten å arbeide på
Den kommunikative fornuften inkluderer folk
Friedmann (1978) The epistemology of social practice
Kunnskap
Ny
erkjenning
Visjonar
www.hivolda.no
Strategiar
Endra
praksis
Handlingar
9
Krav til kommunikativ planlegging
Bidreg til individuelle og kollektiv kapasitetsbygging i prosessar med
maktlikevekt og begrunningsstvang, det vil seie:
•
•
•
•
•
•
•
•
At alle viktige aktørar er representerte
At dei er legitime representantar for dei som dei taler på vegne av
At dei er kompetente og likeverdig i stand til å representere
At dei er interesserte i å kome til sams forståing og semje med
kvarandre
At alle har same grad av innflytelse gjennom deltakinga
At alle må kunne innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei
vert møtt med betre argument
At alle antakingar og ytringar må kunne kritiserast og diskuterast
At det ein seier til kvarandre (talehandlingar) er:
– sant, dvs. inneheld fullstendige fakta
– ekte i tydinga stå for det ein seier, ufalsk, påliteleg m.m.
– rett i høve til gjeldande normer, lover, reglar, planar m.m.
– forståelig
www.hivolda.no
10
Sosialpedagogikk
• Kommunikativ rasjonalitet basert på
kommunikasjon, integrering og personlig
vekst er vegen å gå for å løyse problema.
• Samfunnet sine uformelle institusjonar og
sosiale kontroll er for lite utvikla og må
styrkast, det vil seie sosiale nettverk,
sjølvhjelpsgrupper, direkte demokrati og
kollektive aksjonsformer m.m.
• Gir meining til helsefremmande og
sykdomsforebyggande strategier som
aukar meistringsevne og livskvalitet hos
personar og grupper
www.hivolda.no
11
Den store utfordringa
• Det moderne samfunnet strir med at den
instrumentelle logikken dominerer og fører til
egoisme, klientifisering, fragmentering m.m.
• Den kommunikative rasjonaliteten kan fremme
fellesskap, handlingskapasitet, heilskapstenking
m.m.
• Det store spørsmålet er korleis kombinere dei
og gjere den kommunikative overordna den
instrumentelle logikken
www.hivolda.no
12
Behov for Jing og Jang
tilnærming
www.hivolda.no
13
Budskap 2:
Folkehelse er politikk
• Oppnå aksept og legitimitet for
folkehelsearbeidet
• Sette folkehelse på den politiske
dagsordenen
• Organisere produksjonen
• Gjennomføre tiltak
• Evaluere og lære
www.hivolda.no
14
Systemmodell av den politiske prosess
Michael Hill 1998: The policy process – a reader
Legitimitetssida
Formulering av problem
Produksjonssida
Inntakssida
Inputs
Krav, støtte,
ressursar
www.hivolda.no
Det politiske
system
Avgjerder,
forhandlingar
m.m.
Resultatsida
Outcomes
Uttakssida
Outputs
Produkt,
prestasjon,
service
15
Variabler i kapasitetsbyggende planog utviklingsarbeid
Legitimering
Mobilisering
Kunnskap
Strategi
Legitimering
Mobilisering
Kunnskap
Visjon
Visjon
Organisering
Strategi
Organisering
Gjennomføring
Læring
Legitimering
Mobilisering
Kunnskap
Visjon
Strategi
Organisering
Gjennomføring
Læring
Gjennomføring
www.hivolda.no
Læring på ulike nivå
16
Verktøy i kapasitetsbyggende planog utviklingsarbeid
Institusjonell
planlegging
Strategisk
planlegging
Taktisk
planlegging
Operativ
planlegging
Årsmelding/evaluering
www.hivolda.no
17
Grubleoppgåve
• I kva for situasjonar er
kommunikativ planlegging
eigna?
• I kva for situasjonar er
instrumentell planlegging
eigna?
• Korleis heng dei saman?
www.hivolda.no
18
Budskap 3: Folkehelse som
partnerskap og styringsnettverk
Samfunnsstyring skjer gjennom:
1. Offentlig byråkrati, hierarki og
kommando
2. Marked med tilbud, etterspørsel og
lovregulering
3. Nettverk, partnerskap (samstyring og
styringsnettverk)
4. www.hivolda.no
Folkevalde
19
Partnerskap og
nettverksgovernance
• Partnerskap er framforhandla og meir
eller mindre bindande samarbeid mellom
gjensidig avhengige, men autonome partar
• Partnerskap i folkehelsearbeidet kan
kallast samstyring og styringsnettverk
fordi den omfattar både offentlig, privat
og frivillig sektor og fleire styringsnivå.
www.hivolda.no
20
Todelinga av samfunnsplanlegginga
Government:
Virksomhetsplanlegging
Nasjon
Fylke
Kommunar
www.hivolda.no
Nettverksgovernance:
Samfunnsplanlegging
Mellom nasjonar
Interreg m.m.
Mellom fylke
Landsdelar m.m.
Mellom kommunar
ABS-regionar
Nærmiljø
21
Styringsnettverk
Avtalebasert offentlig-privat-frivillig-partnerskap
Andre
Frivillige lag og
organisasjoner
Næringsorganisasjoner
Bedrifter
Politi
Banker m.m.
www.hivolda.no
Offentlig
innsyn og
kontroll
Fylkeskommunen
RESSURSAR
Kommunar
Gjensidig
avhengighit
TILLIT
Output og
outcome
Fylkesmannen
Skoler,
universitet,
forsking
Departement
og direktorat
Sykehus m.m
22
Partnerskap i kapasitetsbyggende plan og
utviklingsarbeid
Institusjonelle
partnerskap
Strategiske
partnerskap
Taktiske
partnerskap
Operative
partnerskap
planlegging
Årsmelding/evaluering
www.hivolda.no
23
Partnerskapskjede eller
implementeringsstruktur
Institusjonelt
partnerskap
Strategisk
partnerskap
Taktisk
partnerskap
Årsmelding/evaluering
Statleg nivå
Operativ
partnerskap
Institusjonelt
partnerskap
Strategisk
partnerskap
Regionalt nivå
Taktisk
partnerskap
Årsmelding/evaluering
Operativ
partnerskap
Institusjonelt
partnerskap
Strategisk
partnerskap
Kommunalt nivå
Taktisk
partnerskap
Årsmelding/evaluering
Operativ
partnerskap
Institusjonelt
partnerskap
Strategisk
partnerskap
Taktisk
partnerskap
Lokalt nivå
Operativ
partnerskap
Årsmelding/evaluering
www.hivolda.no
24
www.hivolda.no
25
Buskap 4: Folkehelsearbeidet kan
understøttast med gode planprosessar
Basert på erfaring og forsking kan
vi snakke om en
prosesslederkompetanse
som gjeld endringsarbeid både i
samfunn og organisasjoner
www.hivolda.no
26
Institusjonell planlegging og
metastyring
Strategisk
planlegging
Institusjonell
planlegging
Taktisk
planlegging
Operativ
planlegging
www.hivolda.no
27
Institusjonell planlegging
• Gjeld utvikling og synleggjering av dei
grunnleggande verdiane som gjennomsyrer
og rettferdiggjer den planleggande eininga
sin eksistens, herunder eigen misjon
(eksistensgrunn), menneskesyn, leiarfilosofi
m.m. Legitimitet kjem både innafrå og
utanfrå.
• Kjem til syne i plan for planlegging og eller
rett og slett i sjølve programmet eller
prosjektet.
• Kommunale planar: Planstrategi og
planprogram
www.hivolda.no
28
Plansystem og dokument
Plan for planlegginga:
Samfunn
Organisasjon
Langsiktig del:
Samfunn
Organisasjon Kortsiktig del:
Samfunn
Organisasjon
Gjennomføring:
Samfunn
Organisasjon
Årsmelding: Samfunn og organisasjon
www.hivolda.no
29
Legitimitet og institusjonell planlegging
Utfordringar basert på våre erfaringar
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kontinuerlege prosessar versus prosjekt
Prosjekt som arbeidsform
Ofte tilfeldig utgangspunkt
Uklare mandat og forventingar
For bindande framdriftsplanar
Ulike arbeidsvilkår for deltakarane
Dårleg forankring (i toppleiinga)
Prosjektleiar, -sekretær, eller -koordinator
Arbeidet fører ikkje fram til vedtak om
avtalefesta samarbeid eller forpliktande planar
• Konfliktfylt møtet mellom politikk ovanfrå og
nedanfrå
www.hivolda.no
30
Eigenevaluering: Institusjonell
planlegging og legitimitet
• Kva er det viktigaste som arbeidet/prosjektet har gjort
for å auke legitimitet folkehelsearbeidet i
organisasjonen og samfunnet ditt?
• Kor sterk meiner kommunen/prosjektleiinga
legitimiteten til folkehelsearbeidet i organisasjonen og
samfunnet no?
• Kva planlegg de å gjere for å styrke legitimiteten?
• Kva tenker du omkring rolla som prosjektleiar?
• Kva er den største utfordringa for prosjektet no?
www.hivolda.no
31
Strategisk planlegging og
mobilisering
Institusjonell
planlegging
www.hivolda.no
Strategisk
planlegging
Taktisk
planlegging
Operativ
planlegging
32
Strategisk planlegging
• Gjeld tilpassing av den planleggande eininga
sine aktivitetar til omgivnaden og/eller
påverking av denne. Inneber mobilisering,
samtale, tillitsbygging, setting av
dagsorden
• Kjem til syne i synet i tolkinga av
utviklingstrekk og utfordringar, og i val av
innsatsområde, utbyggingsmønster, mål- og
retningslinjer for samfunnsutviklinga, for
eiga verksemd, organisasjonsutvikling m.m.
• Kommunale plandokument: Kommuneplanens
samfunndel og virksomheitsplan(ar)
www.hivolda.no
33
Mobilisering og strategisk planlegging
Utfordringar basert på våre erfaringar
• Deltaking skaper erkjenning av situasjonen og
aukar handlingskompetansen
• Strategisk planlegging kombinert med
folkemøte med gruppearbeid (stormøte)
skaper kollektiv vilje
• Stormøta kan bli oppfatta som konkurrent til
det representative demokratiet
• Deltakarane har ulike tidshorisontar
• Kan arrangere mange små stormøte for å
treffe bestemte målgrupper
• Bruke munn til munn metoden for å få med folk
• Kritisk overgang frå mobilisering til
organisering
www.hivolda.no
34
Eigenevaluering: Strategisk
planlegging, mobilisering og politisk
agendasetting
• Kva meiner kommunen/prosjektleiinga er det viktigast
som har blitt gjort i arbeidet/prosjektet for å mobilisere
folk og sette folkehelse på den politiske dagsordenen i
organisasjonen og samfunnet ditt?
• Kor akseptert meiner kommunen/prosjektleiinga
folkehelse er som eit overordna mål og som retningslinjer
for meir detaljert planlegging i din organisasjon og ditt
samfunn no?
• Kva planlegg de å gjere for mobilisere folk og å styrke
folkehelsa sin posisjon på den politiske dagsordenen?
www.hivolda.no
35
Taktisk planlegging og
organisering
Institusjonell
planlegging
www.hivolda.no
Strategisk
planlegging
Taktisk
planlegging
Operativ
planlegging
36
Taktisk planlegging,
også kalla administrativ planlegging
• Gjeld den formelle organiseringa og
styringa av den planleggande eininga sine
ressursar
• Kjem tilsyne i den planleggande eininga sin
prioriteringar, design hierarki og stillingar,
og i prosessar for delegering, koordinering,
m.m.
• Kommunale plandokument: Kommuneplanens
arealdel, handlingsprogram, økonomiplan,
budsjett m.m.
www.hivolda.no
37
Organisering og taktisk planlegging
Utfordringar basert på våre erfaringar
• Vanskeleg å få folk og organisasjonar til å
forplikte seg
• Nødvendige ressursar er ikkje tilgjengelege før
seinare
• Viktig å bruke eksisterande organisasjonar, men
avtalefesta samarbeid er nødvendig
• Kan oppstå behov for nye organisasjonar som
stiftelsar, aksjeselskap, prosjekt m.m.
• Samorganisering er som regel nødvendig
• Konfliktfylt møteplass for kommunikativ
visjonskraft og instrumentell nyttemaksimering
www.hivolda.no
38
Eigenevaluering: Taktisk planlegging,
organisering og avgjerdstaking
• Kva meiner er det viktigaste som arbeidet/prosjektet
har gjort for å påverke organiseringa av produksjonen og
avgjerdstakinga i folkehelsearbeidet?
• I kva grad meiner kommunen/prosjektleiinga at
folkehelse no er forankra i arealplanlegginga,
utbyggingsprogram, års-/langstidsbudsjett og det
daglege arbeidet i din organisasjon og partnerane i
samfunnet?
• Kva planlegg de å gjere for å fremme organiseringa av
produksjonen og avgjerdstakinga i folkehelsearbeidet?
www.hivolda.no
39
Operativ planlegging og
gjennomføring
Institusjonell
planlegging
www.hivolda.no
Strategisk
planlegging
Taktisk
planlegging
Operativ
planlegging
40
Operativ planlegging
• Gjeld den daglege verksemda til den
planleggande eininga
• Kjem til syne i alle gjennomføringsplanar
og den dagleg drifta m.m.
• Kommunale plandokument:
Reguleringsplanar, utbyggingsplanar,
utbyggingskontraktar og i
organisasjonen sine årsbudsjett,
turnusplanar, vaktplanar m.m.
www.hivolda.no
41
Gjennomføring og operativ planlegging
Utfordringar basert på våre erfaringar
• Viktig med klar og konkrete avtalar mellom
partnerane om handlingar (prosjekt)
• Avgrensa kontroll over partnerane si
gjennomføring av sine delar av avtalen
• Problem med sanksjonar når partnerane
ikkje gjennomfører sin del av avtalen
• Pengar i prosjektet gir både kontroll og
servilitet
• Veldig viktig med raske, synlege og
markerte handlingar (symboleffekt)
www.hivolda.no
42
Eigenevaluering: Operativ planlegging,
implementering og bidrag til
folkehelsearbeidet
• Kva meiner kommunen/prosjektleiinga er dei
viktigaste tiltaka som arbeidet/prosjektet har
gjennomført for å påverke folkehelsa?
• Kor sterk meiner kommunen/prosjektleiinga at
kapasiteten i organisasjonen og samfunnet er
til å implementere folkehelsetiltak?
• Kva for nye folkehelsetiltak-/prosjekt planlegg
de å gjennomføre?
www.hivolda.no
43
Planlegging og læring på ulike
nivå:
Strategisk planlegging og
djuplæring
Institusjonell
planlegging og
metalæring
Taktisk planlegging og
erfaringslæring
Operativ planlegging og
rutinelæring
www.hivolda.no
44
Planlegging og læring
• Gjeld alle formar for dokumentering,
rapportering, evaluering og revisjon med sikte
på læring og korrigering
• Kjem tilsyne i den planleggande eininga sin
rapportar, rekneskap, evalueringsprosessar,
styringsdialogar m.m.
• Kommunale plandokument: Prosjektrapportar,
årsrapportar, årsmeldingar, KOSTRA-tal m.m.
www.hivolda.no
45
Rapportering og læring
Utfordringar basert på våre erfaringar
• Enkelte organisasjonar og samfunn har
lært meir enn andre og framstår som
vinnarar, andre kjem etter
• Særleg folkevalde meiner at årsmeldingar,
brukargranskingar, KOSTRA m.m. gir dei
lite/vanskeleg tilgjengeleg kunnskap om
korleis folk har det
• Viktig å oppfatte evaluering som ein
kommunikativ prosess som inkluderer
harddata (som til dømes helseprofilar)
• Djuplæring i form av endra verdiar og
haldningar som kan gi endra handlingar
www.hivolda.no
46
skjer sjeldan
Eigenevaluering: Evaluering og
læring i folkehelsearbeidet
• Kva meiner kommunen/prosjektleiinga er det viktigaste
som har blitt gjort og kva er dei viktigaste
folkehelseeffektane som er oppnådd i
folkehelseprosjektet?
• Kva har kommunen/prosjektleiing gjort for å skape ein
læringsprosess om folkehelse i kommunen som
organisasjon og som samfunn?
• Kven har lært i organisasjonen og i samfunnet, kva har
dei lært og korleis kjem dette til uttrykk i
folkehelsearbeidet?
• Kva planlegg de å gjere for å styrke læringsprosessen?
www.hivolda.no
47
Råd til koordinatorane i kommunane, 1/3
• Hugs at folkehelsearbeidet skal gå vidare
utan ekstrahjelp etter avtale-/ eller
prosjektperioden
• Målet for koordinatoren bør vere å gjere
seg sjølv ”overflødig” i løpet av perioden
• Sørg for at arbeidet er underlagt folkevald
styring, forankra i toppleiinga og at du får
ei partnerasamansett arbeidsgruppe rundt
deg
• Bruk i størt muleg grad eksisterande
organisasjonar og (plan-)prosessar
www.hivolda.no
48
Råd til koordinatorane i kommunane, 2/3
• Folkehelsearbeidet er både samfunnsplanlegging
og utvikling av eigen organisasjonen
• Mobilisering av forvaltning, foretak, folkevalde,
frivillige og folk flest er ei kontinuerleg
oppgåve, og den er tvingande nødvendig for å
skape nødvendig endringstrykk og -vilje
• Ikkje krev sektorsamarbeid eller endra
sektorpolitikk før du har mobilisert ein
tilstrekkeleg maktbase i dei fem f-ane
www.hivolda.no
49
Råd til koordinatorane i kommunane, 3/3
• Pass på å få andre til å gjere ting. Du kan
ikkje gjere alt sjølv!
• Kommuniser og marker resultat. Få gjerne
medieomtale av det som blir gjennomført,
men pass på å dele æra med dei som
fortener det
• Trekk lærdom av både det som går bra og
dårleg.
• Hugs at ting tek tid, og at det umulege
ofte berre tek noko lengre tid!
www.hivolda.no
50
Takk for meg!
Du finn meir om meg her:
http://www.hivolda.no/index.php?ID=11495
http://www.hivolda.no/index.php?ID=12348
www.hivolda.no
51