Transcript Bokmål og nynorsk

Bokmål og nynorsk
Opprinnerlser, språk debatt,
forskjeller og likheter.
innholdsfortegnelse
•
•
•
1.
2.
3.
4.
5.
•
Forside
innholdsfortegnelse
forord
Forskjeller
Forskjeller og likheter
Opprinnelse
Språkdebatt
Nynorsk og bokmål i dag
kilde
forord
• Jeg har tatt for meg denne oppgaven fordi jeg syns det
hørtes spennende ut.
• Jeg har tatt med alt jeg syns at skal være med i forhold
til hva som står i oppgaven. Fordi da syns jeg at jeg får
gjort hele oppgaven.
• Jeg har ikke tatt med unyttig fakta fordi det er bare
kjedelig å lese.
Forskjeller
• Det er forskjellige ord i bokmål og nynorsk. Eksempel:
Bokmål – nynorsk
Ble - vart
Skjebne – lagnad
• Man bøyer det forskjellig også. Sånn er det på nynorsk:
hankjønn. Eksempel: Ein gut – guten – gutar - gutane
Hokjønn. Eksempel: ei jente – jenta – jenter –jentene
Inkjekjønn. Eksempel: eit hus – huset – hus – husa
• Sånn bøyer man det samme på bokmål:
Hankjønn: en gutt – gutten – gutter – guttene
Hunkjønn: ei jente – jenta – jenter – jentene
Intetkjønn: et hus – huset – flere hus – alle husene
Forskjeller og likheter
Det fins mange typer verb i nynorsken som ikke fins i
bokmålen, derfor er det enklere å lære seg bokmål.
De type verbene som man finner i nynorsk er;
A-verb, E-verb, Nå-verb, Fortelje-verb og sterke-og
svake-verb.
Bortsett fra dette, er nynorsk veldig likt bokmål.
opprinnelse
• Ivar Aasen fant opp skriftspråket nynorsk. Han samlet
sammen masse dialekter og skapte nynorsk.
• Knut knudsen blir kalt for bokmålens far fordi han
lagde bokmål, som er en fornorskning av det danske
skriftspråket. Fordi han var lei av dansk.
språkdebatt
• Den første språkdebatten var på 1800-tallet.
• De var ofte om det danske språket.
• Norske hadde ikke lyst til å lære dansk de ville ha et
eget norsk skrift språk.
• Tilslutt endte vi med to skriftspråk som ikke var
dansk
• Om noen år kan det hende at nynorsk ikke fins
lenger.
Bokmål og nynorsk i dag
• I dag er det flest som skriver bokmål.
• 10-15% av befolkningen skriver nynorsk, mens resten
skriver bokmål.
kilder
• Google.no
• Wikipedia