Kap. 10 – Samfunn og stat i Norge i middelalderen

• • • • Du skal kunne: gjøre rede for sentrale øk., sosiale, pol. og kult. utv.trekk

case – vise hvordan utv. er preget av brudd/kontinuitet samf.forhold, statsutv. i Norge 700-1500 • mulig påvirkning fra andre kulturer, samf., stater sentrale trekk samisk historie • forhold til stater m samisk bosetn fram til ca. 1800

• Norge 1200-tallet – etablert under Håkon Håkonsson • • Fastlands-Norge + øyrike i N. Atlanteren 500 000 personer, mest bønder – små og få byer, men viktige for handel,håndver, adm.

• kongens oppgaver: – – ro og orden, lov og rett, lede forsvar mot ytre fiender samarbeid kirkelige og verdslige aristokratiet – hvem hadde egentlig makten i denne staten?

• personlig styre med fordelte rettigheter/plikter mellom de ulike gruppene i samf?

• kongen kun rep for aristokratiet – sikret dem fordeler på bekostning av bondeflertallet i samf?

– er Norge del av eur. føydale samf.formen?

• • • Norgesveldet – slutten av 1200-tallet – se kart s. 114 – flate – befolkningstetthet rikssamling fullført under – Håkon Håkonsson (1217-1263) – Magnus Lagabøte (1263-1280) – Eirik Magnusson (1280-1299) – Håkon 5. Magnusson (1299-1319) rikssamlingsprosess 2 sider: 1. pol. makt i kongens hender 2. gradvis tydeligere hvilket geografiks område makten skulle gjelde for

• • vikingtida (800-1050) – nordmenn utvandret – britiske og nordatl. øyer • ambisjon konge: kontroll over områder nordmenn bodde – lyktes ikke fullstendig på De britiske øyer » ingen makt i England, Irland • unntak: Håkon Håkonsson – Man, Orknøyene, vestkyst Skottland + Hebridene • 1270 – Man + Hebridene gitt til Skottland 1260 – islendinger godtar norsk konge • leve etter egne gamle lover, men lovte å betale skatt • samme på Grønland + Færøyene

• Fastlands-Norge – større enn nå i sør: • grisgrendte Jemtland og Herjedalen • tettbefolk Båhuslen – nordgrensen: • Malangen i Sør-Troms – videre nordover og østover – sameland Salten til Vesterålen – blandet norsk/samisk bosetning samer i fjordene, nordmenn langs kysten høyfjellsområder sør til Trøndelag – samisk trykk av norsk migrasjon samiske fjordbyger i Nordland og Sør-Troms kysten av Nord-Troms og Finnmark – stripe av norske fiskevær motivasjon: befolkningsøkning i høymiddelalderen økt etterspørsel etter fisk i Europa, rikssamling, kristning

• • Kirker og festning i Vardø – norske kongens krav på overrherredømme og religiøs omvendelse – realitet: makt deles med Sverige og gryende russisk stat – avtaler fra tidlige 1300-tall – regulerte felles skattlegging • alle tre inntekter fra Finnmark den norske stat på slutten av 1200-tallet – Norgesveldet • stat dekket stort område • ytre del av riket sterkere innordnet den norske kongen

• • • • Presset mot nord nordmenn langs kysten nord til Malangen – jordbruk, fiske, organisert i høvdingdømmer samene i innlandet – jakt, fangst, egalitær samfunnsstruktur omfattende varebytte mellom de 2 gruppen – – samisk pelsverk viktigste enkeltvare nordnorske høvdinger hevdet enerett på handel under rikssamling høvdingmakt brutt av kongemakt – den nye rikskongen krevde rett til samehandel – konsekvens: geografisk avstand førte til at kongene skjøttet varebyttet dårligere enn de lokale høvdingene • samer handlet nå mer med finner i sør og russere i øst

• • • • kongemakten begynte å tenke politisk i forhold til samene – mål: bli kongens undersåtter og kristnes – befolkningsøkning i Norge i høymiddelalderen • nordmenn innvandret – 1250-1300 – flere norske fiskevær langs finnmarkskysten » kongens styringsmenn kom, kirker og festninger reist » kongen kunne nå skattlegge samene svenske kongemakt utvidet nordover i Sverige og inn i Finland bystaten Novgorod utvidet i vestre Russland – sikret kontroll over Kvitsjøen og Kola-halvøya begge krevde tributt av samene

• • konflikt på Nordkalottren – forhandlinger og traktater i 1320-åra – sameland deles • Troms og Finnmark skattlegges av Norge, Sverige og Novgorod • • Kola felles for Norge og Novgorod stykke av Nord-Finland felles for Sverige og Novgorod se illustrasjon på side 116 • De fleste hørte til bondesamfunnet vikingtid – 1850: – bøndene største samfunnsgruppa • ikke en ensartet gruppe, forskjell i inntekt og levekår, eiendomsrett avgjørende • først ca. 1300 kilder med oversikt på eiendomsrett i Norge

• • • bøndene eide kun 1/3 av jorda i landet mindre enn ¼ av bøndene i Norge var selveiere det store flertallet: leilendinger Et bondepar – les tekst på side 116-117

Mann og kvinne:

– Like viktige i dagliglivet på gården.

– Kvinner arbeidet inne, menn ute.

– Foreldrene til gutter fant ektemaker til dem.

– Arverett for både sønner og døtre i 1270-årene.

– Kirken krevde samtykke fra begge partene ved giftermål.

Trellene

– Ufrie, men kunne kjøpe seg fri.

– Trelldommen forsvant i løpet av 1200-tallet.

– Svikt i rekrutteringen etter at vikingferdene tok slutt.

• • • • • •

Byer og byfolk

Handel (korn, tørrfisk, håndverk, trelast).

Administrative sentra.

Byloven av 1276 definerte faste grupper i bybefolkningen: «Husfaste menn» som eide egne bygårder Håndverkere, skippere Flertallet var arbeidere og småkårsfolk

• • Kongemakten norske konges ressurs på 1200-tallet – 500 000 mennesker • • 95% bønder 5% byfolk høvdinger siden 800-tallet – – lov og rett, forsvar mot ytre fiender hadde kongen samme funksjon?

• Kongen og rettshåndhevelsen høvdinger – rettshåndhevelse på bygdetinget – over bygdeting – fire lagting: Eidsivatinget - indre Østland, Borgaratinget – ytre Østlandet, Gulatinget- Agder og Vestlandet og Frostatinget – Trøndelag og Nord-Norge – bygdeting og lagting begge allting – alle voksne menn kunne delta

• Lagting – høyeste domstol i landet – kunne gi lover, laget hvert sitt lovverk • kalt landskapslovene, skrevet på 1000-tallet – kristenretten integrert på 1100-tallet » gjaldt kirken, kristenlivet og de 10 bud – kongen overtok gradvis den folkestyrte tingordningen • overtok iverksettelsen av dommene, tok bøter, endret tingordning fra allting til nemndeting, dvs. utpekte representanter, ikke allment frammøte • konge krevde så rett til å lage egne lover • Magnus Lagabøte skiftet ut landskapslovene med 2 lovbøker for hele Norge – Landsloven av 1274 for landdistriktene – – Byloven av 1276 for byene Lovene ble stående i 400 år

Kongen sikret egen stilling som lovgiver – tronfølge problem fra 800-tallet – Håkon Håkonsson ønsket å bli kronet • ville ikke gå med på tronfølgeordning av 1163 • ble kronet i 1247 av pavens sendemann, uten motytelser til kirken – 1270-åra, Magnus Lagabøte • tronfølgeordning fastlagt i forhandlinger med kirken – ingen arvinger, ny konge skal velges etter reglende fra 1163 • Kongen og forsvaret 900-tallet – leidangen – sjøforsvarsordning • først Vestlandet, men utvidet til hele riket • kystbygder delt inn i skipreider, hver skipreide plikt til å stille 1 skip med mannskap, våpen og proviant. • innlandsbygder betalte skatt

• • • konge la etter hvert også skatt på kystbygder i fredstid – eneste faste skatt i Norge i middelalderen » kongens motstykke til tienden, som kirken krevde inn kongen bygde også opp militær styrke uavhengig av bøndene – hirden – elitesoldater knyttet til kongen med spesielle troskapsbånd » ble også organisasjon for alle som tjente konten i styringen av landet – 1277 – ny europeisk inspirert rangering innført » lendmenn ble nå baroner » nivå under: riddere og våpnere – ble snart oppfattet som adelen i Norge høvdinger/rikskonger tok seg av: – religionsutøvelse, lov og orden, vern mot ytre fiender » konge fikk gradvis kontroll over rettsvesen og forsvaret

Kirken som statsmakt

– Kongen i spissen for kristning av Norge - Kirken verktøy for kongen og samarbeidet med kongen i rikssamlingen.

– Kirken på 1100-tallet mer økonomisk uavhengig gjennom store jordeiendommer og krav om tiende – Ledet av erkebiskopen i Nidaros, biskoper i Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar – Ca. 2000 «ansatte» (prester, nonner og munker).

Hva utrettet middelalderkirken?

-Uenighet om hvor mye kirken egentlig påvirket folk.

– Noen historikere og religionsforskere: kristendommen slo aldri dypt inn i middelaldermenneskene - vold preget samfunnet etter trosskiftet, eksempel på kirkens manglende påvirkning?

– Nordmenn ikke kristnet før Hans Nielsen Hauge og hans lekmannsbevegelse, ca. 1800.

Kirkelig umoral?

– Kristendommen preget dagliglivet til folk (gudstjenester, skriftemål, faste, pilegrimsreiser osv.).

Hva slags stat?

- var den norske middelalderstaten «føydal»?

– Føydalismen i Europa var et hierarkisk system med kongen på toppen.

– Kongen byttet jord mot vasallenes troskap.

– Færre trinn i den norske «samfunnspyramiden».

– Den norske adelen var statens tjenere.

– Bøndene hadde en mer selvstendig posisjon i forhold til adelen