Transcript Les hele artikkelen (pdf)

kultur
18 |
ONSDAG 18. JUNI 2014
| kultur | Tips oss!
Telefon: 78 42 86 01
Finnmark Dagblad
E-post: [email protected]
Tippoldefaren
ble halshogd
– Noen sannheter er ikke
absolutte, sier Terje Forsberg som har skrevet en bok
om tippoldefaren som ble
halshogd i 1854 i kjølvannet
av Kautokeino-opprøret.
ASLAK ANDRESEN
[email protected]
– Seierherrene skriver historien. I dette
tilfellet var det prestene, biskopene og
embetsmennene og deres hat til samene som ble stående igjen som offentlig
versjon av virkeligheten i det samiske
Norge. Jeg har brukt 20 år på boka, lest
kilovis av dokumenter bøker og aviser.
Jeg har flere ganger besøkt stedene,
hvor hendelsene fant sted, og mine forfedre bodde, forteller forfatteren.
Det er tidlig morgen på Hafslundsøy.
Kvikksølvet har allerede klatret over
20-tallet. Det er langt til Kautokeino fra
hagen til Terje på Hafslundsøy. Men
63-åringen har røtter i nord. Terje er av
samisk slekt.
– Faren min var fra Kirkeby i Øst Finmark og mor fra Kvænangen i Troms.
Begge var av samisk ætt. Mest mor. Hun
var sjøsame.
Terje blar i boka si. Det er skyggefullt
og vakkert i hagen. Massevis av blomster. Alt i kontrast til hodeskallen på forsida av boka til Terje.
– Hodet til tippoldefaren min Aslak Jakobsen Hætta. Det eneste fotoet. Jeg tok
det i kirken i Kvænangen i forbindelse
med begravelsen i 1997. Da hadde skallen hans tilbrakt mange år i et glassmonter på universitetet i København. Myndighetene tok hjem både hodet til tippoldefar og til Mons Somby, som også ble
henrettet 14. oktober i 1854. Det var en
ordentlig begravelse. Hodeskallen lå i en
vugge med sennagress, og lokket var av
never. Jeg åpnet vuggen inne i kirken og
tok bildet. Spurte ikke. Da hadde jeg
kanskje ikke fått lov.
Ny kristen vekkelse
Han har mye på hjertet om all uretten
mot samene.
– Tittelen «De forvillede i troen? « har
på en måte dobbelt betydning. Hva som
skjedde i de samiske områdene på
1850-tallet, var at samene omfavnet en
ny kristen vekkelse. Læstaniaismen etter den samiske presten Lars Levi
Læstadius, som virket i svenske Karesuando på den tiden. Det var en vekkelse
og kristenlære, som gikk til hjertet på
igjen bokaktuell: Terje Forsberg fra Hafslundsøy er same, og har en flott kofte. Nå har han skrevet bok om Kautokeino-opprøret,
hvor hans egen tippoldefar var en av aktørene.
foto: aslak Andresen
folk. Læstadius gikk hardt ut mot alkoholmisbruk, og han talte et språk som
samene forsto. Han forandret folks
holdninger.
– Rundt Karesuando skjedde det en
brå og voldsom endring, Spritforbruket
gikk drastisk ned og det ble slutt på tyverier og slåssing. Læstadius forkynte
Guds budskap nesten på samme måte
som pinsevennene og haugianerne her
sørpå. Tippoldefar var til stede på et
vekkelsesmøte med Læstadius i Karesuando og ble grepet. Han ble en av bevegelsens ledere i Finnmark og holdt mange møter. Disse ble forsøkt stoppet av
Kirken og prestene. De mente at «de forvillede» i troen var alle dem som sluttet
om den nye vekkelsen blant samene.
Jeg mener at spørsmålet kan snues.
Kanskje var det Kirken, statsprestene og
Samemisjonen som var «de forvillede» i
troen?
Terje nøler et øyeblikk før han tilføyer.
– Prestene og kirken skulle få katastrofale følger for min familie. Det var
ikke bare Aslak som ble dømt etter hendelsene i Kautokeino. Han var 29 år da
han ble henrettet på Midtbakken i Alta.
Presten, Fredrik W. Hvoslef, klarte ikke å
skjule hatet mot de to samiske dødsdømte på skafottet. Han ville ikke gi
dem syndenes forlatelse før hodene falt.
Aslak hadde en tolv år yngre søster, Ellen. Hun var bare 16 år da hun ble dømt
til livsvarig fengsel. Bakgrunnen var
hennes oppslutning om Læstadius og
fordi hun hadde sagt imot Kirkens
menn. Hun døde i fangenskap av tuberkulose i Trondheim Tukthus, bare 23 år
gammel. Jeg har skrevet boka sett gjennom hennes øyne. En ulykkelig historie.
Hun mistet både broren Aslak og kjæresten, Henrik Skum. Sistnevnte ble også
dømt til døden, men dommen ble omgjort til livsvarig fengsel. Han døde på
Akershus festning.
– Litt mystikk
Forfatteren trekker pusten.
– Jeg har bare funnet en setning om
Ellen i det som ble kalt for Kautokeinoopprøret, men hun ba meg om å skrive
hennes historie, slik hun opplevde det.
– Hva mener du med det?
– Du kan tolke det som du vil. Hun
kom på en måte til meg. Vi samer er jo
forbundet med litt mystikk.
Terje smiler, før han beskriver datidens prester. Og han er ikke nådig i
skildringens av Kirkens framferd mot
samene. Og da spesielt mot dem som
var «forvillede» i troen. Samene som
hadde sluttet seg til den nye vekkelsen,
læstadianerne.
– Det var nok slik at de mest udugelige
innenfor prestestanden ble sendt lengst
nord. Og de var embetsmenn av sin tid.
Forfatteren blir litt bitter i stemmen
når han snakker om 1814, nasjonalismen og nasjonalromantikken
– Det var mest prester og embetsmenn
som møtte på Eidsvoll og formet Grunnloven for 200 år siden. Der fikk de med
paragrafen som forbød jødene adgang
til landet vårt. Men samene var ikke engang verdt en paragraf. Oppfatningen av
det samiske folk var forferdelig. Det
kommer tydelig fram av brevene fra prestene som var mest aktive i sitt hat mot
samene. Nils Joachim Vibe Stockfleth
fra Fredrikstad og Fredrik Hvoslef. Begge gjorde hva de kunne for å stoppe
læstadianervekkelsen blant samene i
Kautokeino. Stockfleth, som hadde bakgrunn som premierløytnant, var voldelig i sin framferd. Han forsøkte å jage samene vekk fra møtene til min tippoldefar ved å slå rundt seg med en kjepp.
Forrige uke lanserte Terje boka i et
opplag på 2.000.
– Jeg er spent på reaksjonene. Det er jo
et brennbart tema. Men jeg håper den
blir godt mottatt blant samene. Jeg har
allerede fått noen bestillinger fra Kautokeino.