Transcript Middelalderen

Middelalderen
fra år 500 (Vest-Romerrikets fall)
til år 1500 (Renessansen)
(i Norge fra år 1050 – 1500)
(begrepet skapt i Italia på 1400-tallet)
Oppdeling
• år 500-1000: Tidlig middelalder
• år 1000-1300: Høymiddelalder
• år 1300-1500: Seinmiddelalder
Kjennetegn for middelalderen
• Føydalsamfunnet var dominerende
• Kirken hadde en sterk stilling både økonomisk,
politisk og åndelig
• Krig og uro
• Løse statsdannelser
Føydalsamfunnet
Kongen og/eller paven
Kronvasaller og biskoper
Vasaller og undervasaller
Livegne bønder
Føydalsamfunnets struktur
-økonomisk, sosialt og politisk
Føydalsamfunnet
(lensvesen)(latin feudum=len=lån)
• Kongene klarte ikke å beskytte bøndene i tidlig middelalder
– bøndene søkte beskyttelse hos lokale stormenn mot å gi fra seg
jord:
• de ble livegne eller leilendinger
• måtte betale leieavgift og fikk pliktarbeid
• Stigbøylen skapte ny krigsteknikk (700-tallet)
– rytteren ble mer effektiv
• rytter med langssverd/lanse avløste fotsoldat (bondesoldat) med
pil/bue/øks
– rytterne krevde dyr utrustning; ble profesjonelle krigere
(riddere)
– kongen kjøpte seg krigere mot jord (kronvasaller)
– kronvasallene leide ut jord til undervasaller mot lojalitet
– kronvasaller ble mektige og truet kongemakten
Kjennetegn
• Landsbyen grunnleggende enhet (150-300 innbyggere)
• Jorda var delt i to:
1) Domenejord drevet av godseieren med arbeidshjelp
2) Leilendingsjord drevet av leilendingen
• Leilendingene 2-6 dagers arbeidsplikt pr uke pluss jordleie
• Livegne bønder fulgte jorden – kunne ikke flytte
• Godseieren enerett til bakeri, bryggeri, mølle, vinpresse og
jakt
• Kirken del av føydalsystemet som den største jordeier
-fikk jord i gaver fra konger, stormenn og bønder mot
sjelemesser og frelse
Middelalderslott
Parts of a Medieval Castle
Middelaldergods
Bønder og
håndverkere i
arbeid
Kjennetegn for tidlig middelalder
(500-1000)
•
•
•
•
Folkevandringer
Uro, krigerflokker skader næringslivet
Pest (år 500-700)
Befolkningsnedgang:
– år 500: 25-30 millioner innbyggere
– år 700: 15-20 millioner innbyggere
– år 900: samme folketall som i år 500
• Økonomiske nedgangstider
– redusert fjernhandel
– pengesystemer bryter sammen
• Byene fra romertida forsvinner
– 90% av befolkningen bodde på landsbygda
• Makt og rikdom var avhengig av eiendomsrett
til jord
– jordbrukssamfunn/naturalhushold/selvforsyning
• Ustabile styresett og grenseforhold
• Kristendommen blir dominerende
• Statsdannelser tidlig på 800-tallet(Frankerriket)
– allianse mellom Karl den store og Paven
• Sentralmaktene svekket utpå 800-tallet
(Frankerriket oppløst)
– vikinger og slavere (bl.a. tsjekkere, madjarer) trengte
inn i det sentrale Europa
• Føydalsamfunner (lensvesen) utvikles
Europe in the 6c
År 600
Charlemagne (Carolus Magnus)
(Karl den store) : år 742 to 814
Karl den stores Frankerrike
Paven kroner Karl den store til keiser
“Holy Roman Emperor”: Dec. 25, 800
Karl den stores rike
deles, år 843
Kalifatet
år 750
År 1360
Kjennetegn ved høymiddelalderen
(1000-1300)
• Økt folketall
• Billigere arbeidskraft
• Utvikling av jordbruket
–
–
–
–
–
–
–
–
nydyrking
plog avløste arden
bogtreet 4-doblet hestens trekkraft
hestesko tatt i bruk
hesten avløser oksen som trekkdyr
3-vangsbruk vanlig
økt antall husdyr - mer gjødsel
vann- og vindmøller tatt i bruk
• Flere byrder på bøndene
– føydalherren kunne bøtlegge bøndene
– økt skatt og avgifter til føydalherre
– tiende til kirken
• Føydalsamfunnets storhetstid
Investiturstriden
år 1075-1122
• Strid mellom kirke og stat
– Pave Gregor VII og den tysk-romerske keiseren
Henrik IV uenig om innsettelse av biskoper
– Keiseren lyst i band
– Keiseren gikk ”canossagang”
• Fikk tilgivelse og avsatte paven
– Endte med kompromiss (kirkemøter innsatte
biskoper, men keiseren bestemte ved uenighet)
Canossagang
Korstogene
11. til 13. århundre
• Befrielse av Jerusalem fra muslimenes kontroll
– kirken styrket sin makt
• Italienske handelsbyer (Venezia, Genova..) styrket
– Tjente på korstogene
– Fjernhandelen åpnet
• Økt handel (også fjernhandel med Østen)
• Byvekst - tusenvis av nye byer grunnlagt
– bakgrunn var økt befolkning, ekspansjon i jordbruket
og økt handel
Korstog
Medieval Trade
Handelsruter
Kirkens storhetstid
• Den største jordeier
• Samlet store rikdommer gjennom tiende og gaver
• Åndelig tak på menneskene
– kunne lyse personer i bann, dvs. utelukke dem fra kirkens
sakramenter (eks. Canossagang)
– helvete ble fra nå oppholdsted for de fortapte
– skille mellom skjærsild og helvete innført
– de som havnet i skjærsilden var ikke endelig fortapt
– dette la grunnlaget for salg av avlatsbrev
– Inkvisisjonen – pavelig domstol i religiøse spørsmål
• Ambisjoner om verdslig makt
– paven mente å stå mellom Gud og Keiseren (se
Investiturstriden)
A Medieval Monastery: The Scriptorium
Klostervesen
Illuminated Manuscripts
Døgnrytme i kloster
Simeon Stylitt – 36 år på søylen
(søylemartyr)
Medieval Universities
Universiteter i Middelalderen
Skolastikken
•
•
•
•
Teologisk og filosofisk vitenskap i middelalderen
Ville forene tro og fornuft
Inspirert av Aristoteles logikk
Thomas Aquinas mest kjente filosof
– Ville forstå Gud gjennom verden
• Ikke som Augustin ”verden gjennom Gud”
– Privat eiendomsrett var ikke syndig (naturlig orden)
– Sosiale forskjeller var akseptert (Guds mening)
– ”Ågerrente” var syndig
• Man skulle ikke tjene penger på penger
• De italienske byene fikk unntak fra regelen
Det middelalderske , geosentriske verdensbildet
William Erobreren :
Slaget ved Hastings, 1066 (animasjon)
Bayeaux teppet
Våpenteknikk gjennom tidene (animasjon)
Magna Carta
-England år 1215
• Det store frihetsbrevet
• Kong Johan uten land gav de to øverste
stendene (adelen og de geistlige) reduksjon i
skatter pluss politisk innflytelse
• Regnes som grunnlaget for Englands
parlament og et konstitusjonelt styre
Parlamentet i England
• Parlamentet var rikets øverste domstol og
bindeledd til kongen
– fastsatte skatter og toll
– drøftet saker som hadde med krig og fred
Todelt parlament:
• Overhuset: Høyadel og geistlige
• Underhuset: Lavadel og byborgere
Kjennetegn ved seinmiddelalderen
(1300-1500)
• Statsmakten i Europa styrkes
– egne kansellier sørget for arkivering og
korrespondanse
– eget kongsråd oppstod
– de geistlige, adel og borgerskap ble organisert i
stenderforsamlinger og fikk uttalerett om
skattlegging og lovgiving
– kongen fikk i økende grad inntekter som penger
• adelens krigstjeneste avløst av pengeavgifter
• kongen kunne skaffe seg profesjonelle hærer
• Bylle- og lungepest spredt med lus, rotter og
kornhandel
• Nye epidemier fulgte
• Klimaet blir kaldere og fuktigere
Følger
• Synkende folketall
• Rikelig jord
– jordleieavgiftene, landbrukspriser og skatteinntekter sank
– adel, konge og kirke forsøkte å stramme grepet på bøndene
ved flytteforbud, nye skatter (krigsskatter)
• Synkende handel
• Flere bønder selveiende og mulighet til å bli flytte til byene
• Bedre kosthold og vilkår for bønder og tjenestefolk
– dårligere vilkår i Øst-Europa
– livegenskap innført (opphevd i 1861 i Russland)
DØDSRATE
35% - 70%
25,000,000 DØDE !!!
Hundreårskrigen (1350-1450)
• Krig mellom England og Frankrike om engelske
besittelser i Frankrike
• Frankrike seiret
• Førte til økonomisk krise i England
Rosekrigene (1450-1485)
• Innbyrdeskrig i England
Arkitektur
romansk og gotisk
Romansk og gotisk
St. Filibert, France, 10c
Interiør
romansk
kirke
Notre Dame
Notre Dame
Gotisk
Renessansen 14-1500: Vitenskapen bryter religionens dominans
Copernikus
Crucifixus
Alessandro Moreschi (1858 - 1922)
Kastratsangere
• Vanlig i Italia fra 1500-tallet
– Årsak: Kvinner fikk forbud mot å synge og snakke i
kirker
• Unge gutter (7-10 år) kastrert for å beholde lys
stemme (tenor)
• Storhetstid 1650-1750
– 4000 kastrert årlig
– Offisielt forbudt 1870
– Kastrater brukt i Vatikanet til tidlig 1900-tall