Middelalderen og norrøn litteratur

Middelalderen i Europa 500-1500

Middelalderen i Europa strekker seg over tusen år fra cirka 500 e.Kr. til 1500. Bildet ovenfor er Giottos

Begråtelsen over den døde Kristus

(1313), og det er typisk for middelalderen at kunsten bruker situasjoner fra Bibelen. Bildet nedenfor viser en håndskrevet bibel fra middelalderen. I dette årtusenet var Gud og kristendommen i sentrum for litteraturen, samfunnslivet og kulturen. Paven er i romersk-katolsk kristendom regnet som Guds stedfortreder på jorda. Det vil si at man regnet ham som den personen på jorda som sto nærmest Gud, og paven fikk sammen med resten av kirken mye makt i et stadig mer kristent Europa. Samtidig ble det opprettet flere nye stater med egne keisere. Det førte til en del kamp om makten mellom paven og keisere. © H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 1

I det mest berømte diktverket fra denne perioden står også Gud i sentrum. Verket heter

Den guddommelige komedie

(cirka 1320) og ble skrevet av italieneren Dante Alighieri (1265-1321). På tross av navnet er dette også et epos, men dette eposet hadde ikke eksistert muntlig først, slik som de gamle eposene

Gilgamesj

,

Iliaden

og

Odysseen

. Dante kalte det en

komedie

, fordi fortellingen ender godt. Eposet handler om at Dante selv foretar en reise fra helvete til det himmelske paradis i søken etter Gud. I helvete møter han blant annet dikteren Homer! Dante plasserte ham der, siden han tross alt ikke var kristen. Har du hørt uttrykket "dette er helt gresk for meg"? Dette uttrykket stammer fra middelalderen. I middelalderen brukte de lærde i den vestlige delen av Europa de gamle romernes latin fra antikken som skriftspråk. De lærde studerte gamle skrifter. Da de kom over tekst på gresk, så forsto de det ikke, og så kommenterte de i margen at teksten ikke var lesbar fordi den var gresk. I den østlige delen av Europa var språket fortsatt gresk, og i tillegg kom det arabiske språket til Europa fra og med 600-tallet. De som snakket arabisk kom fra det vi i dag kaller Midtøsten. De kom til det vestlige Europa for å drive med handel på 600-tallet. Med seg tok de en ny verdensreligion, nemlig islam. Islam ble til på 600-tallet, og muslimenes hellige skrift, Koranen, var på arabisk og dannet et grunnlag for arabisk skriftkultur. Den inneholder åpenbaringen som Gud ga Muhammed gjennom engelen Gabriel. En åpenbaring er en beskjed som mennesket får fra en høyere makt som for eksempel en gud, og for muslimene regnes Koranen som Guds ord. Mange av de samme personene i Det gamle testamente blir nevnt. For eksempel er Moses og Jesus med!

Norrøn litteratur på 1200-tallet

Kongen Olav Haraldsson kristnet Norge på 1000-tallet. Innføringen av kristendommen i Norge gjorde sitt til at vi fikk et skriftspråk som liknet på det vi har i dag, med latinske bokstaver. Før dette hadde vi bare skriftformen runer, som du kan se på runesteinen til høyre. Fra Norge på denne tiden, middelalderen, har vi ikke mye skriftlig litteratur før 1200-tallet. Språket i Norden på denne tida var norrønt, og det er vanlig å kalle litteraturen for norrøn.

Eddadiktningen

, som er på vers, eksisterte muntlig i flere hundre år før den ble nedskrevet på 1200-tallet. Det er funnet noen få vers som ser ut til å være fra eddadiktningen og som er skrevet i stein med skriftformen runer. Disse runeinnskriftene er flere hundre år eldre enn versjonen fra 1200-tallet. Eddadiktningen består av dikt om helter, verdens opprinnelse og de norrøne gudene som folk trodde på før kristendommen kom til Norge på 1000-tallet. Her finner vi gudediktene om Odin, Tor, Frøya og Loke og de andre skikkelsene fra © H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 2

norrøn mytologi. “Voluspå” og “Håvamål” er eksempler på gudedikt. I "Voluspå" er det en synsk spåkvinne som snakker, og hun vet alt om verdens skapelse og undergang. Som du kan se i illustrasjonen nedenfor, så så man i følge norrøn mytologi for seg verden ganske annerledes enn vi gjør i dag. I et annet eddadikt, "Håvamål", finner vi råd fra "sjefsguden" Odin om hvordan man bør oppføre seg. Diktene har en form som minner om ordtak. Mange av eddadiktene handler om helten Sigurd Fåvnesbane. Han dreper den gigantiske ormen Fåvne som ruger på en forbannet skatt. Det er på grunn av denne handlingen han har fått etternavnet sitt.

Bane

kan nemlig bety død.

Islendingene fra Norge

Språket på denne tida var omtrent likt i Norge og på Island. Det skyldtes at de som bodde på Island stort sett var etterkommere av folk fra Norge som hadde utvandret til Island på 800- og 900-tallet. I tillegg var det mye kontakt mellom de to landene. Spesielt på Island ble det skrevet mye, og vi har bevart tekster som forteller oss at forfatterne på 1200-tallet der var opptatt av historieskriving og biografier. © H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 3

Det er bevart omtrent 35 tekster som vi kaller

islendingesagaene

. Islendingesagaene er fortellinger om slekters kamp om å forsvare eiendom og ære og som gir seg ut for å være sanne historier fra før 1000-tallet. På den tiden kunne drap fortsette over generasjoner fordi slekten til den drepte alltid ville hevne drapet. Det var viktig for å opprettholde æren. I islendingesagaene følger vi typisk en slekt over flere generasjoner, og hevndrap for ærens skyld er en fast ingrediens. Islendingesagaene ble skrevet på 1200-tallet, men vi vet ikke av hvem. De har en kortfattet fortellemåte som viser hva som skjer uten å la fortelleren bli synlig. En islending som vi

vet

hvem er,

Snorre Sturlason

(1179-1241), skrev sagaene om kongene våre, kalt

Heimskringla

eller

Snorres kongesagaer.

I hver av disse sagaene følger vi ikke én slekt, men én konges liv og bragder. Snorre skrev også en lærebok i norrøn poesi og om de norrøne gudene, siden dette var kunnskap som var i ferd med å forsvinne etter 200 år med kristendom.

Mot slutten av middelalderen

Fra midten av 1300-tallet ble Europa rammet av en pest, svartedauden. Navnet har den fått på grunn av de svarte byllene som den syke fikk før han eller hun døde. Pesten spredte seg veldig raskt, og nesten halvparten av befolkningen i Norge døde. På grunn av svartedauden ble det i lang tid skrevet lite i Norge. Svært mange prester døde, siden det var de som ble tilkalt når noen lå for døden. Den viktigste diktningen i landet i perioden fra cirka 1400 og helt til cirka 1800, var folkeviser, sagn og eventyr som levde muntlig blant befolkningen. I denne perioden på omtrent 400 år gikk Norge først inn i union med Danmark. Men den danske kongen fikk stadig mer makt, og etter litt over hundre år var Norge gjort om til å være en landsdel i utkanten av Danmark, i stedet for å være et eget land. © H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 4