Transcript Birgit Abelsen, NSDM. Presentasjon

Samhandlingsreformens konsekvenser
for pleie og omsorgstilbudet
FoU-prosjekt nr 134019
Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)
Prosjektleder: Birgit Abelsen, NSDM
Prosjektmedarbeidere: Margrete Gaski (NSDM), Svein Ingve Nødland, Anna Stephansen og
Hilmar Rommetvedt (alle IRIS)
Frokostmøte, KS Oslo 12.02.2015
Virkemidler i samhandlingsreformen
•
•
•
•
Kommunal medfinansiering av
spesialisthelsetjenester (20%)
– Fjernet fra 1. januar 2015
Kommunal betalingsplikt fra dag
én for utskrivningsklare pasienter
som blir liggende i sykehus
(døgnpris ca 4000 NOK)
Kommunalt øyeblikkelig hjelp
døgntilbud skal være på plass fra
1. januar 2016
Obligatoriske tjenesteavtaler
mellom kommune og
helseforetak
Utskrivningsklar pasient (UP)
•
•
•
En pasient er utskrivningsklar
når lege på sykehus vurderer
at det ikke er behov for
ytterligere behandling i
spesialisthelsetjenesten.
Kommune skal varsles dersom
pasienten vurderes å ha
behov for et helse- og
omsorgstilbud etter
utskrivning.
Forholdet mellom kommune og
helseforetak reguleres av
pliktig tjenesteavtale.
Antall opphold for utskrivningsklare pasienter
i norske helseforetak. 2010-2014
Kilde: Samhandlingsstatistikk 2013-14 fra Helsedirektoratet.
*Data for 2014 er et estimat
Et bakteppe om noe av det vi vet
•
Antall UP liggedøgn i sykehus redusert med ca 60 % fra 2011-2012
(Hagen 2013).
•
•
•
•
I 2014 ble 84 269 UP meldt (+ 89 % fra 2012).
– 76 % ble tatt imot i kommunen samme dag (Samhandlingsstatistikk 2014).
Fra 2010 til 2014 økte antall reinnleggelser, blant de som ble tatt imot av
kommunen 0–1 dag etter at de ble meldt, med 5,2 %
– Samlet nivå i 2014: 19,8 %
– Svak økning blant gruppen 80 år og eldre (Samhandlingsstatistikk 2014).
I 2013 var 271 406 brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester;
– 84 % hjemmetjenester, 13 % langtidsopphold i institusjon og 3 %
korttidsopphold (ssb).
Fra 2012 til 2013 var det en liten nedgang (0,04 %) i antall brukere av
kommunale pleie- og omsorgstjenester (ssb)
– Demografiske forhold
– Sett i lys av 24 % flere UP i samme periode, kan dette tyde på større
grad av «resirkulering»?
Hovedproblemstillinger
•
Hvordan påvirker ordningen
med kommunal betaling fra
dag én for utskrivningsklare
pasienter, tjenestetilbudet
innenfor pleie- og
omsorgsektoren?
– Hvilke effekter gir raskere
mottak?
– Hvilke tjenester er
økt/redusert?
– Prioriteres
utskrivningsklare pasienter
fremfor eldre med behov
for økte tjenester?
Utfordringer
•
•
Å isolere og identifisere
reformeffekter
– Mange parallelle prosesser
pågår og virker samtidig
Å skille mellom
overgangseffekter og
varige effekter
Metodisk opplegg
•
•
DEL 1: Analyse basert på en
sammenstilling av
10 indikatorer om pleie- og
omsorgssektoren (KOSTRA)
– Gi en oversikt over utviklingen i
sektoren fra 2009 til 2013
• 2012!
– Grunnlag for valg av
12 case-kommunene
DEL 2: 130 kvalitative intervju
i 12 case-kommuner
– 6 store (> 20 000 innbyggere)
– 6 små (< 5 000 innbyggere)
•
•
•
Indikatorene tegner det
store utviklingsbildet, mens
intervjumaterialet bidrar
med utdyping og
nyansering.
NB! Kvalitative data ikke representativitet
Funn fra DEL 1 og DEL 2
veves sammen i et
drøftingskapittel
– danske erfaringer
trekkes inn
DEL 1: De 10 utvalgte indikatorene
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Andel beboere i institusjon (syke- og aldershjem) 80 år og eldre
Andel korttidsplasser i institusjon
Andel plasser i institusjon til re-/habilitering
Mottakere av hjemmetjenester pr 100 personer 80 år og eldre
Årsverk i brukerrettede tjenester pr mottaker
Antall legetimer pr uke pr beboer i sykehjem
Andel sykepleierårsverk i institusjon av brukerrettede årsverk
Andel sykepleierårsverk i hjemmetjenesten av brukerrettede årsverk
Medisinske kostnader i institusjon pr beboer 80 år og eldre
Medisinske kostnader i hjemmetjenesten pr bruker 80 år og eldre
DEL 2: Type informanter og antall
TYPE INFORMANT
Overordnet ledelse (rådmann, kommunalsjef for helse eller tilsvarende)
Tildelingsenhet, samhandlingskoordinatorer eller tilsvarende
!
ANTALL
24
7
Ledere for sykehjem
13
Ledere for hjemmetjenester
15
Sykepleiere og andre fagarbeidere ansatt i sykehjem
30
Sykepleiere og andre fagarbeidere ansatt i hjemmetjenesten
17
Sykehjemsleger
10
Brukerrepresentanter (medlemmer av eldreråd e.l.)
14
Antall informanter totalt
130
Utfordringen med utskrivningsklare pasienter
er i seg selv ikke ny,
men den oppleves i større grad å være
et faktisk og praktisk problem for kommunene
etter innføringen av samhandlingsreformen.
«Det er noen ganger vanskelig å vite hvor pasienten skal være
når de er for syke til å være hjemme.
Før ville de vært i korridoren på sykehuset.»
(Ansatt i hjemmetjenesten, stor kommune)
Hovedfunn:
Sykere pasienter og mer kortvarige tjenester
•
•
•
Pasienter som sykehusene melder
utskrivningsklare er ofte sykere enn før
samhandlingsreformen. De forlater
sykehuset med mer alvorlige, mer
behandlingskrevende og/eller mer
komplekse sykdomstilstander.
Det foregår et visst skifte i
kommunehelsetjenestens karakter, i
retning av mer behandling og pleie av
kort varighet og av mer spesialisert
karakter.
Det er vekst i andelen korttidsplasser og
andelen plasser til habilitering/
rehabilitering, men den skjer i hovedsak
på bekostning av langtidsplasser. Reell
kapasitetsøkning på institusjonsplasser
forekommer i liten grad.
Økt tempo, men i stor grad kjente pasienter
•
•
•
•
•
•
Tempoet ble skrudd opp umiddelbart 1.1.2012,
og mange hakk opp.
Alle har vært svært opptatt av å unngå «bøter»
En opp-stresset relasjon til sykehusene i den første
tiden med samhandlingsreform synes å
ha roet seg.
Elektroniske meldinger letter arbeidet betraktelig
• Men fortsatt mangelfulle funksjonsbeskrivelser,
manglende epikriser, medisiner og utstyr
Majoriteten av utskrivningene gjelder eldre pasienter
som pleie- og omsorgssektoren
kjenner fra før fordi de er eksisterende brukere
Større utfordringer nå når helt nye brukere
meldes utskrivningsklar
– spesielt hvis pasienten skal rett hjem og
behandlingen er tidsbegrenset
Samling av korttidsplasser
og mer målrettede korttidsopphold
•
•
•
•
•
•
•
Korttidsplasser som tidligere var spredt på ulike sykehjem, samles på ett
sted
Økning i sykepleier- og legeressursene knyttet til disse plassene
– Økt status
Gjerne supplert med økte fysio- og/eller ergoterapeutressurser
Mer teknisk utstyr
Økt døgnpris?
Økt press på korttidsplasser gjør at man jobber mer fokusert med å
profesjonalisere innholdet i oppholdene og gjøre dem mere målrettet og
kortere
Dreining mot prioritering av enkeltdiagnoser – mindre helhet
Kork på institusjonsplasser
•
•
•
•
•
•
Opplevd mangel på institusjonsplasser er en utfordring – spesielt i de
store kommunene, men også i flere små
– Gjelder rehabiliterings-, korttids- og langtidsplasser
Mangelen på langtidsplasser knyttes ikke til samhandlingsreformen
– Erkjennelse på tjenestenivået om at det ikke finnes ressurser i
hjemmetjenesten til å kompensere
Mangel på korttids- og rehabiliteringsplasser ses delvis som en effekt av
reformen
I mangel av korttidsplasser blir enkeltrom gjort om til dobbeltrom
Pasienter som vurderes å ha behov for
korttids-/rehabiliteringsopphold, blir sendt rett hjem
til et medisinsk sett dårligere tilbud
Mindre mulighet for avlastningsopphold
– Rammer hjemmeboende demente og deres pårørende
– Gir reformen det stikk motsatte av ønsket effekt?
Hovedfunn: Høyere terskel for å få tjenester
•
•
•
•
Terskelen for å få sykehjemsplass og
hjemmetjenester er blitt høyere.
Hva som regnes som behov endrer seg.
Reduksjonen i andelen beboere i institusjon og
stabiliteten i andel som mottar hjemmetjenester
blant de aller eldste, kan indikere at oppbygging
av kortsiktig medisinsk behandlings- og
oppfølgingstjeneste til de utskrivningsklare har
gått ut over det langsiktige tjenestetilbudet til
de eldste.
Det er ikke direkte økonomiske insentiver i
samhandlingsreformen til å drive
primærforebyggende helsearbeid blant eldre,
og det settes i liten grad inn ressurser for å drive
denne typen forebygging.
Høyere terskel for tildeling av tjenester
•
Endring/disiplinering mot grundigere utredninger og vurderinger særlig
ved tildeling av hjemmetjenester
– Økt fokus på rett dimensjonering
– Autonomi i utførelsen
– Tidsavgrensning
Hovedfunn: Omstillingen størst for de store,
økte kompetanseutfordringer for alle
•
•
•
Omstillingsutfordringene i de
store kommunene ser ut til å
være betydelig større enn i de
små.
– Oppbygging av egne
korttidsavdelinger
Det har vært et faglig løft i flere
kommuner.
Arbeidet er mer interessant,
men det er usikkert om det
faglige nivået er løftet nok til å
håndtere variasjonen i behov
blant utskrivningsklare pasienter.
– Hjemmetjenesten?
Økte krav til kompetanse
•
•
•
•
•
•
•
•
Omgjøring til, og opprettelse av nye, sykepleierstillinger
Sykepleierkompetansen må disponeres annerledes
– Både samles og spres
– Mye kan gjøres med endret turnus
En større utfordring i små kommuner å få sykepleierkompetansen og –
ressursene til å strekke til
Mange ulike kompetansehevingstiltak er satt i verk
Kompetanseoverføring fra sykehus til kommune fungerer godt
Særlig sykepleiere opplever en mer faglig spennende tjeneste
Større ledelsesutfordringer med å gjøre personell, særlig
hjelpepleiere/helsefagarbeidere, ufaglærte og i noen tilfeller eldre
sykepleiere, trygg i en ny faglig setting
De fleste mener de har god nok kompetanse for oppgavene
– sykehjemsleger er tvilende både til egen og andres kompetanse
Hovedfunn: Avvik fra tjenesteavtalen er vanlig
•
•
•
•
Det er uklart om samhandlingen
mellom kommuner og sykehus om
den enkelte pasient har blitt bedre.
– Helsetjenestens sårflate
Rapporteringen av avvik fra
tjenesteavtalen om utskrivningsklare
pasienter varierer. I flere kommuner
fortelles det at de ikke har tid til å
rapportere avvik, og at slik
rapportering har liten effekt.
Avvik handler i hovedsak om:
– Manglende/mangelfulle epikriser
– Mangler ved medisiner og
hjelpemidler
Det at pasientene er sykere enn før,
gjør disse manglene potensielt mer
alvorlig enn før.
Endringsprosesser som forsterkes av
samhandlingsreformen
Utviklingen i indikatorene målt ved medianen. Alle kommuner. 2009-2013.
Året 2011 er satt lik 100 (referanse år).
Endringsprosesser som forsterkes av
samhandlingsreformen
Utviklingen i indikatorene målt ved medianen. Alle kommuner. 2009-2013.
Året 2011 er satt lik 100 (referanse år).
Uklare virkninger av samhandlingsreformen
Utviklingen i indikatorene målt ved medianen. Alle kommuner. 2009-2013.
Året 2011 er satt lik 100 (referanse år).
Prioriteres utskrivningsklare pasienter fremfor
eldre med behov for økte tjenester?
•
Et ubehagelig tema å snakke om
«Det går ut over brukere uten tydelige stemmer
og uten sterke pårørende, uten «kule» diagnoser,
de uten diagnoser men som er dårlige, eller de
som har en adferd som gjør at hjelpeapparatet
synes det er vanskeligere å hjelpe dem.»
(Overordnet leder, stor kommune)
•
•
Pasientgrupper det pekes på er:
– Skrøpelige eldre
– Demente
– Folk med psykisk sykdom og/eller
rusproblematikk
– Kronisk syke?
– De som ikke «passer inn»
De har kanskje aldri hatt noen særlig prioritet, og
samhandlingsreformen synes så langt ikke å ha
bidratt til å endre situasjonen.
Takk for oppmerksomheten!
[email protected]
uit.no