Veien tilbake til hverdagslivet

Rehabiliteringsforløp, behov for sosiale møteplasser og aktivitet

27.04.2020

Kulturnettverket

2

Bedring

Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne måter..Mange veier til målet….

Jan Kåre Hummelvoll sier det slik:.

Mennesket har til alle tider funnet veier og strategier som fører til bedring, og har slik sett kunne hente seg inn igjen etter sykdom, funksjonstap eller kriser. Noen søker felleskap med venner og familie; andre oppsøker gode rom som man kan hvile i, meditere og hente inspirasjon (kirkerom,stille rom); andre igjen opplever naturen for å finne ro, tilknytning , det naturlige og storheten; Andre søker kulturopplevelser som kan utfordre tankemønstre , konfontere, skape gjenkjennelse, stimulere mening.

For mange vil fysisk aktivitet være det man gjør for å få bedre grep om seg selv for å oppleve ny energi, kondisjon, mestring, kjenne naturlig tretthet og velvære. Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne måter.

En personlig reise, men hvor et godt reisefølge, i perioder, kan utgjøre den store kvalitative forskjellen, sett opp mot å reise alene. Reiseruten må bestemmes av den enkelte ut fra egne verdier og forutsetninger, men gjennomføringen påvirkes av tilgjenelige midler og faktiske muligheter.

MEN FOLK ER FOLK gyldig i folkehelsearbeid, behandling og rehabilitering

AFTENPOSTEN: PER FUGELLI Professor i sosialmedisinKRONIKK lørdag 22. desember 2012

Mennesket er ikke bare en biologisk, men også en eksistensiell og sosial skapning. Viktigere enn omega 3, antioksidanter og lavkarbo er disse fem om dagen:

• Verdighet • Handlingsrom i eget liv • Tilhørighet • Mening • Trygghet

Disse helsens grunnstoffer kan vi ikke få på apoteket eller i helsekostbutikken. De må vi skape og dele selv, i flokkene våre. Disse psykososiale vitaminene kan vi ikke få på blå resept, den må være rød.

27.04.2020

4

Gundersens miljøterapi RECOVERY Kognitiv terapi Nevrobiologisk tilnærming SAL UTO GEN ESE 27.04.2020

MESTRING IP EMPOWEM ENT REHABILITE RING 5

• Hvilke tilbud kan Konsvinger DPS gi?

27.04.2020

6

Kongsvinger distriktpsykiatrisk senter (KDPS)

• Poliklinikk • Ruspoliklinikk • Akutteam • Døgnenhet 27.04.2020

7

DPS døgnenheten

• 32 stillingshjemler • 14 sengeplasser • Henvisninger fra ulike behandlingsnivåer • Ulike grader og former av psykiske lidelser i alle aldersgrupper fra 18 år • Alle som er innlagt har frivillig døgnopphold uten tvang • Gjennomsnitt liggetid i 2012: 22,1 dager • 196 utskrivinger i 2012 27.04.2020

8

Veien tilbake til hverdagslivet

• Planarbeid • Brukermedvirkning og deltakelse i egen prosess • Terapi og behandling • Internt og eksternt samarbeid 27.04.2020

9

Internt og eksternt samarbeid

• DPS poliklinikken – akutteam, rusteam, gruppetilbud • Pårørende • Dagsentre • Psykiatrisk helseteam • Hjemmesykepleie • Fastlege • NAV • Arbeidsplasser • Kulturnettverket i Sør-Hedmark • Frisklivssentraler 27.04.2020

10

Utfordringer

• Individuelle planer følges ikke alltid opp i kommunene • Pasientene er ofte usikre om de har IP når de kommer til innleggelse • Store forskjeller i de ulike kommunene i forhold til tilbud • Få og lite varierende tilbud, spesielt i forhold til ungdom • Større fokus på arbeid/sysselsetting?

• Lite bruk av allerede eksisterende og ordinære tilbud i nærmiljøet, f.eks fotoklubb, svømmehall, idrettslag, treningssentre 27.04.2020

11

Utfordringer forts.

• Reinnleggelser Henvisers bestilling er ofte knyttet til at pasienten har behov for aktivisering og sosialisering • Kommunalt ansvar? Opprette bredere tilbud i forhold til møteplasser og aktiviteter • Brukerstyrte senger 27.04.2020

12

Utfordringer forts.

• Utskrivingsklare pasienter er enkelte ganger innlagt på DPS etter at de er vurdert som ferdig behandlet på grunn av manglende ressurser i kommunene • Samhandlingsreformen åpner opp for dagsbøter til kommunene hos utskrivingsklare pasienter 27.04.2020

13

Case

•

32 år gammel enslig mann. Uføretrygdet. Innlagt på grunn av depresjon og sosial angst som har ført til tilbaketrekking og sosial isolasjon. Har et lite nettverk, kun kontakt med mor. Har oppfølging fra psykiatrisk team hver 2. uke og fra DPS poliklinikken x1 i måneden med tilbud om samtaler

27.04.2020

14

Tiltak under innleggelse

• Opprettelse av behandlingsplan • Kartlegging av interesser og funksjonsnivå Har tidligere vært aktiv svømmer. Interesserer seg for friluftsliv. • Deltakelse i døgnenhetens rutiner og fellesaktiviteter (inkludert kulturnettverkets tilbud) • Tilbud om samtaler og medisinvurdering • Tett samarbeid med psykiatrisk team og dagsenter i kommunen, samt behandler v/poliklinikken fra dag èn • Utarbeidelse av individuell plan for å sikre videre deltakelse og kontinuitet 27.04.2020

15

Tiltak etter utskrivelse

• Aktiv bruk av individuell plan • Deltakelse på dagsenterets tilbud x 3 i uka, hvor han skal delta på frokostgruppe, svømming i den lokale svømmehallen og utflukter (friluftsliv) • Oppfølging av psykiatrisk team • Fortsette på DPS poliklinikken 27.04.2020

16

Kultur i et helseperspektiv

•

Anton Makarenko sa: For at mennesker skal ønske seg livet, må de få en smak av det.

27.04.2020

17

Enhet for Kultur og fritid, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering.

Viktigste funn

• • • Spørreundersøkelsen: 90% opplever bedring av fysisk form 71% opplever bedring av psykisk helse som følge av deltagelse på Espern 78% opplever Espern som møteplass • • • Spørreundersøkelsen og intervjuer Arenaens utforming og karakter har betydning Tilrettelegging rundt tilbudet har betydning Gratis tilbud, motta telefon/ sms før avreise er av stor Enhet for Kultur og fritid, Avdeling betydning for deltagelse rehabilitering.

Enhet for Kultur og fritid, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering.

Opplevelse av sammenheng

(OAS); • Består av tre komponenter: - Begripelighet Håndterbarhet - Meningsfullhet

Oppfølging, et kommunalt ansvar

• Etter utskrivelse , tilbake i hverdagen trenger man å bli invitert og inkludert; og få ta del i aktiviteter og delta på sosiale møteplasser.

• Kan motvirke isolasjon, stigmatisering og reinnleggelse 27.04.2020

22

Aaron Antonovsky (1923-1994)

• Salutogenesens far • Født i 1923 i Brooklyn i USA, emigrerte til Israel i 1960.

• Han var professor i medisinsk sosiologi.

• Han er kjent for sin forsking på forholdet mellom stress, helse og velvære.

Salutogenese

• Sentralt i hans arbeid står betydningen av å fokusere mer på hva som

skaper helse

-

salutogenese

enn hva som forårsaker sykdom

– patogenese

• Salutogenese betyr: det som produsere helse

Veien tilbake, hva virker?

• Hva er målet med den enkeltes rehabiliterings prosess? • Hva er nytten av et lengre og planmessig rehabiliteringsforløp?

• Trenger ofte mer enn medisin!

• En individuell plan…..

• Egeninnsats og hjelp og støtte fra hjelpeapparat, familie og venner ☺