Transcript Referat fra utvidet styringsgruppe i Kommunehelsesamarbeid
Øydis
Referat fra utvidet styringsgruppe i Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet om prosjekt Bolighelse 8.februar kl. 11.30 -15.30 på Vitensenteret Høgskolen i Buskerud.
Tilstede:
Kari Skive Stuvøy, Hurum kommune. Unni Thingberg, Elisabeth Sommerfeldt, Stine Riser, Bjørn Harry Støle,(møteleder) Lier kommune. Sveinung Kvamme, Trine Stein, Røyken kommune. Tove Halgrimsen, Torunn Petterson, Sande kommune. Lisbeth A. Nymo, Øvre Eiker kommune, Marit Kolbræk Nedre Eiker kommune. Eva Milde Grunwald, Drammen kommune. Ingvild Olstad, Drammen Sykehus HF, Heidi Kapstad, Høgskolen i Buskerud. Inger Johanne Flingtorp, Brynjar T. Nyborg, og Liv Elisabeth Havnerås(ref), Kommunehelsesamarbeid - Drammensområdet.
Forfall:
Øydis Jahren, Røyken. Halvard Helgesen, Svelvik . Tor Erik Befring, Nedre Eiker.
Innledere:
- Bjørnar Buøy, styreleder og Cathrine Fossnes, daglig leder Omsorgspartner A/S - Audun Pedersen, Rådgiver i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune - Liv Tellsgård og Vegard Leinslie, Stradveien boliger, avd. Blakstad, Klinikk for Psykisk helse og Rus.- - Kirsten Hørthe, Klinikk for Psykisk helse og Rus, Vestre Viken-HF.
1
Hensikt:
Hensikten med møtet var å gi styringsgruppen utvidet beslutningsgrunnlag for strategiske avgjørelser i Bolighelseprosjektet. Møtet var lagt opp todelt; Første del med innledningsforedrag og siste del til spørsmål og drøfting. Nærmere om programmet se vedlegg 1. og 2
Fra innledningene:
Klinikkdirektør Kirsten Hørthe var siste innleder og innledet om samhandling med kommunene generelt og i forhold til Bolighelseprosjektet spesielt. Hun sier at Vestre Viken ønsker og er avhengig av et forpliktende samarbeid mellom kommunene og sykehuset og må bidra ift: Deltakelse i inntaksprosess Prioriterte pasienter skal ha behandlingskontakt i phr, inkl. kriseplan Forpliktende avtaler om veiledning varsle tidlig om utskrivingsklare pasienter Utredning og stabilisering Deltakelse i ansvarsgrupper Kompetanseheving, gjerne felles/gjensidighet Prioritere samhandlingsarenaene. Om resten av innlegget se vedlegg 5
2
Tre innledere, en privat og to offentlige aktører, delte sine erfaringer med drift av lignende botiltak. Innlederne ble bedt om å vektlegge temaområder som var tilsendt på forhånd og opplyst i programmet. Temaområdene er oppført i første kolonne under.
Botiltak Tema Innleder Om virksomheten og antall plasser Omsorgspartner A/S
(pp-pres vedlegg 3) Cathrine Fossnes Startet opp som privat helseaktør for ti år siden. Målgrupper er brukere innen utviklingshemming og psykisk helse med tilleggsproblemer.
Eiere har formell helseutdanning og erfaring fra offentlige helsetjenester Nest største private aktør på markedet i området her, med 35 brukere, 17 kunder og 170 medarbeidere. Omsetter for om lang 100 millioner og har 12 eiendommer og 4 feriehus. Østlandet er nedslagsfelt. Boligmassen er eneboliger, småbruk og ”klyngetun”. Boligene tilpasses den enkelte, og det er store kostnader ift vedlikehold med mer. Har et verdigrunnlag som består av : kunnskap, fleksibilitet, trygghet og glede Kan skreddersy tjenester til den enkelte beboer.
Bosentra, Bergen kommune
Audun Pedersen Bergen har 326 boliger med tilrettelagte botilbud innen psykisk helse. Ni bofelleskep med heldøgns tjenester og fire bosentre samt et senter for ROP lidelser. Rusfeltet har tilsvarende mengde boliger (oppgitt av AP på tlf).
Bosenter:
Ikke alle brukere ved bosenterne har farlighetsproblematikk, men mange har opphold på sikkerhetsavdeling i historien sin. Brukerne kan an ha gode boferdigheter, men potensiell farlighet gjør at en må være tett på.
Strandveien Boliger. Asker /Blakstad sh.
(pp-pres vedlegg 4) Liv Tellsgård Oppstarten av Strandveien boliger skyldtes to beboere om skulle utskrives til Asker kommune, men kommunen vegret seg. Sikkerhetsavdelingen fikk derfor lov til å bruke de gamle legeboligene for å teste ut mulighetene for et samarbeid mellom kommunen og Blakstad. 9 beboere bor i egne boliger på Sykehusområdet på Blakstad. 4 bor utenfor området. Målgruppe: Aktivt psykotiske. Tjenestene tilpasses individuelt. Hjelpebehovet varierer. Daglig aktivitet dreier seg om ADL ferdigheter og brukerne deltar i den grad de mestrer. Boligene på sykehusområdet er gamle personalboliger. Prosjektet startet i 2005 og er et samarbeid mellom Blakstad sykehus, kommunene Asker og Bærum. Samarbeidsavtalene med kommunene er under revurdering.
3
Samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune(r). Valg av boform med begrunnelse;
Samhandler med spesialisthelsetjenesten i forhold til innleggelser og vurderinger og kriseplaner for klientene. Positive er faringer knyttet til: overføringsprosesser, kriseplan, oppfølging fra behandler i institusjon og i bolig hos Omsorgspartner. Strukturert samarbeid, planlagte innleggelser og akutt hjelp, rapporter – observasjoner – prøver – veiledning. Uavhengig kontroll gjennom ekstern revisjon, intern revisjon og eksterne tilsyn samt kvalitetssystem. Beboerne får egen husleieavtale. Noen kommuner ønsker ikke det for sine klienter. De skreddersyr tilbud til den enkelte, med bolig/leilighet /bofellesskap, husleie og kost, beliggenhet, bemanning og kompetanse, arbeid og aktivitet. De fleste brukerne betaler selv husleie og kost. Omsorgspartner står for Stort sett godt samarbeid mellom Helse Bergen og de ulike bosenterne; - lytter til og gir råd om hvem vi flytter sammen. - samarbeider med ambulant team knyttet til sikkerhetspoliklinikken som gir oppfølging på individuelt nivå og veiledning. Helse Bergen har 20 pas. som helse foretaket mener skulle vært overført til Bergen kommune. Helse Bergen har etablert et eget botiltak etter modell av bosentermodellen til Bergen kommune. Gjennomsnitt pris per plass kr. 1,5 mill. Ønsker at kommunen skal overta kostnadene gradvis. Samarb. med andre kommuner: Bergen er en stor kommune som i denne sammenhengen er selvforsynt. Liten erfaring med målgruppen og interkommunalt tilbud. En bruker, hjemmehørende i Bergen, har ønsket å bo i annen kommune. Det er det lagt tilrette for. Boform etter Forskrift om Heldøgns- bo og Omsorg. Vederlagsforskriften legges til grunn for trekk i trygd. Størrelse 8 til 12 beboere. Minst mulig preg av institusjon. Fullverdige leiligheter. Komplekset har preg av boligbygg. Begrunnelse: -å bo med husleie avtale gir rettigheter og Samhandlingen reguleres med egne avtaler med kommunene (under revisjon nå), faste møter, rapportering, kompetanseutvikling og ambulant virksomhet, god dialog med grunnlag i nettverk. Beboerne benytter seg av fasiliteter som bibliotek aktivitet, prest og poliklinikk ved Blakstad. Det fattes vedtak etter Lov om Helse og Omsorgstjenester om heldøgns- omsorg og pleie i hjemkommunene. I vedtaket blir det fastsatt hvor mange timer med hjelp brukeren skal ha. Bolig med husleie, brukerne har egen bostedsadresse. En stor fordel at tiltaket ligger i nærhet av spesialisthelsetjenesten. Området hvor boligene ligger har stor toleranse for avvikende adferd.
4
Ivaretakelse av borger og pasient /brukerrettigheter Sikkerhetsperspektivet for andre beboere, medarbeidere og øvrige omgivelser. Gjennomsnittlig kostnadsberegning per bruker.
husleieavtale med den enkelte bruker. Beliggenhet tilpasses den enkelte med tanke på hvor sentralt eller ikke det bør være. Det settes sammen team av personal tilpasset den enkelte bruker Per 2012: 35 brukere omsetter for 100 mill kr plikter som kompliserer særlig for økonomi. Struktur og rammer som i en bolig med husleieavtale gir valg til å velge seg bort fra. Ved institusjon får brukeren: - enklere økonomistyring. - kosthold og ernæring, medisiner er ivaretatt - oppsøkende legeoppfølging (mange har dårlig fysisk helse). - mindre pågang fra rusmiljøet inn i hjemmet. Alle brukerne er hjemmehørende i Bergen og har sine rettigheter der. Boligen er den enkeltes privates sfære, men har anledning til å ta seg inn ved behov. Det er noen som ikke er farlige i boligene, men personer som tvert i mot er svært utnyttbare. Disse kan også beskyttes bedre i bosenteret. De ansatte åpner for gjester og lukker gjester ut. Gjester som lager trøbbel kommer ikke inn. Holder destruktivt rusmiljø ute. Tilgang til bopel – noe mer mulighet ved institusjon enn ved husleieavtaler. Kan være beskyttende for brukere som lett lar seg utnytte. Bemanning kompetanse. Snittkost per bruker ca kr 970 000. Hvis noen er ressurskrevende innhentes statlig toppfinansiering.
Lages av og til prosjekt/egne vedtak på enkeltbrukere, som for eksempel trenger Det er fokus på sikkerhet Brukerne har voldsrisikovurdering som oppdateres ved spesialpoliklinikken. Kostnader framgår av enkeltvedtaket til brukeren
5
Bemanningsforhold; årsverk, turnus, fagtetthet og rekruttering. Annet
Fagansvarlig skal som et minimum ha tre – årig helse/sosialutdanning samt erfaring med brukergruppene. 170 medarbeidere. En fagansvarlig med treårig helsefaglig utdanning i hver bolig. kontinuerlig fotfølging. Botid: Ikke tidsavgrensede vedtak. der lenge, men jobber med mål om å ”komme videre” . Mange bor Det er ca 12 (tidl13) årsverk per 10 beboere (oppgitt av AP på tlf).
Medleverturnus. Det medfører at hver medarbeider arbeider to døgn i strekk på ukedager og tre døgn i helgen, har fri en uke mellom hver vaktperiode. Ingen våkne nattevakter, minst to sover. God erfaring: Gir større ro og bedre kontinuitet. Tydelig innvirkning på rekrutteringen. Ved overgang til medleverturnus ble det redusert med ett årsverk per bosenter, men kostnadene opprettholdes etablert tiltak slik at ikke skiftkultur utvikles. Teamene settes sammen på nytt med jevne mellomrom. (oppgitt av AP på tlf) . Det er Fafo har evaluert turnusordninger i Bergen. Ordningen kommer positivt ut. (Rapporten kan leses på nett, 190s. eller bestilles kr 340.- http://www.fafo.no/pub/rapp/20287/index.html
12 plasser som framgår som en av modellene i Bolighelse er i overkant mange samlet. 8-10 brukere, erfares som en ideel løsning. Boligene er bemannet med 55 årsverk. I hovedsak godt egnede hjelpepleiere. 13 årsverk for sykepleiere. Turnusen er todelt med faste nattevakter og arbeid hver 3. helg. Vedlegg: - Vedlegg 1 Program for utvidet møte i Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet 8. februar 2013. - Vedlegg 3 Presentasjon Omsorgspartner A/S - Vedlegg 5 Presentasjon, Klinikk for Psykisk Helse og Rus, Vestre Viken HF - Vedlegg 2 Presentasjon om Bolighelseprosjektet - Vedlegg 4 Presentasjon Strandveien Boliger
6
Møteplan for utvidet styringsgruppe i Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet om prosjekt Bolighelse.
Mål for dagen: At styringsgruppen har et utvidet beslutningsgrunnlag for strategiske avgjørelser i Bolighelseprosjektet. Tid: 8.februar kl. 11.30 -15.30 Sted: Vitensenteret Høgskolen i Buskerud http://www.viht.no/kontakt/ Møtet ledes av leder for Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet, Bjørn Harry Støle Referent: Liv Elisabeth Havnerås Tid 11:30 12:00 12:05 12:15 12:35 12:55 14:00 1 13: 40 Tema Lunsj Innleder Velkommen v/Bjørn Harry Støle Innledning om bolighelseprosjektet Liv Elisabeth Havnerås prosjektleder Erfaringer fra Omsorgspartner A/S Erfaringer fra Bosenter Bergen kommune Bjørnar Buøy styreleder og Cathrine Fossnes daglig leder Audun Pedersen Rådgiver i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune Erfaringer fra Strandveien boliger 48 a-d og 7a Samhandling om psykisk helsetjenester sett fra spesialisthelsetjenesten. Om samhandling med kommunene generelt og bolighelseprosjektet spesielt.
Pause Liv Tellsgård, Stradveien boliger, sekssjonsleder og Vegard Leinslie seksjonsleder på spesialpoliklinikken. Begge fra avdeling Blakstad Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken-HF Kirsten Hørthe, klinikkdirektør Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken-HF
13:45 15:15 Paneldebatt Oppsummering v/Bjørn Harry Støle v/Bjørn Harry Støle 15:30 Slutt 1 Tre innledere, en privat og to offentlige aktører, deler sine erfaringer med drift av lignende botiltak. Innlederne vektlegger: - beskrivelse av tiltaket, antall plasser, - samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune(r). - valg av boform med begrunnelse; husleieavtale eller heldøgns omsorg og pleie. - Ivaretakelse av borger og pasient / brukerrettigheter. - Sikkerhetsperspektivet for andre beboere, medarbeidere og øvrige omgivelser. - Gjennomsnittlig kostnadsberegning per bruker. - Bemanningsforhold; årsverk, turnus, fagtetthet og rekruttering.
Om Omsorgspartner
For styringsgruppa Bolighelse Drammen, 8. februar 2013
Omsorgspartner - fakta
• •
Privat helseaktør - i 10 år Målgrupper: utviklingshemming og psykiatri,
• • •
Nest største (?) aktør på markedet 35 brukere – 17 Kunder - 170 medarbeidere Omsetning 100 mill – 12 eiendommer + 4 feriehus
2
Et godt liv
• • • • • Er tuftet på vårt verdigrunnlag
Kunnskap Trygghet Glede
3
Heldøgns omsorg
•
Skreddersydd tilbud til den enkelte
– Bolig (leilighet/ – Husleie og kost – Beliggenhet – Bemanning og kompetanse – Arbeid og aktivitet 4
Eiendommer - boliger
• 12 eiendommer , lokalisert i Oslo, Akershus og Buskerud 5
Aktivitet og arbeid
• • • Tilrettelegge livsbetingelser - normalisert tilværelse Den enkeltes forutsetninger – individuelt tilrettelagt tilbud Felles aktiviteter, arbeid, ferie og fritid 6
Samhandling -spesialisthelsetjenesten
• • • • • • Positive erfaringer knyttet til Overføringsprosesser Oppfølging av behandler i institusjon og i bolig hos oss Strukturert samarbeid, planlagte innleggelser og akuttbehov Rapporter – observasjoner – prøver - veileding 7
Åpenhet og integritet
• • • Uavhengig kontroll gjennom ekstern revisjon, intern revisjon og eksterne tilsyn 8
Vår organisasjon
Daglig leder Cathrine F. Hauger-Johannessen Felles støttefunksjoner Fagstab: Fagkoordinator, psykiatri Overordnet fagansvarlig kapittel 9 Overordnet ansvarlig legemiddelhåndtering, Åros 1 og 2 Røa Bjørnli Frogn Nordstrand
Hanne Gundersen Prosjektleder Dagne Williams Fagansvarlig Marita Nilsen Prosjektleder Marte Aagesen Fagansvarlig Morten Sydsæther Prosjektleder Merete Randen Fagansvarlig Ståle Lauten Prosjektleder Ragnhild Indset Fagansvarlig Nina Sundberg Prosjektleder Steinar Gjendahl Fagansvarlig
Hof
Knut Friedrich Prosjektleder Sverre Thorshaug Fagansvarlig
Sjåstad Hurdal Fetsund
Trond Johansen Prosjektleder Tarjei Hovden Fagansvarlig Johann Grahl Prosjektleder Johann Grahl Prosjektleder Gro Fossnes Fagansvarlig Gro Fossnes Fagansvarlig
9
Medarbeidere
• • 170 medarbeidere, ansatte og konsulenter Ulike turnusordninger inkl • • • • Todelt lederstruktur per bolig Faglig ansvarlig Rekruttering, jobbmotivasjon, faglig utfordringer, tilfredshet, arbeidsmiljø ”Akutt-team” 10
Ambisjoner
•
Omsorgspartner er i dag en mellomstor organisasjon
•
Ambisjonen er fortsatt rolig vekst, gjennom
• – Nye markeder/målgrupper
Fleksible og tilpasningsdyktig til markedets eksisterende og nye behov
11
Omsorgspartnergruppen
Samarbeidsarena for 6 firmaer: www.omsorgspartner.no
12
“Culture Eats Strategy For Breakfast,”
Peter Drucker 13
14
Strandveien Boliger
Mellom spesialister og kommuner
Strandveien boliger
• • • •
Kort beskrivelse
Strandveien boliger er et samarbeid mellom Blakstad sykehus og Asker og Bærum kommuner, oppstart høst 2005. 9 boenheter på sykehusområdet, 4 beboere som bor i egne leiligheter utenfor sykehusområdet Kapasitet 15 - 16 beboere. Tett samarbeid med sykehuset og spesialpoliklinikken
Målgruppe
• • • • • 15- 20 års behandling på sykehus og ulike botiltak Psykofarmaka fungerer dårlig, aktivt psykotiske Atferd kan virke skremmende ”Not in my neighbourhood” GAF-S/F 21 -30:
Adferden er betydelig påvirket av vrangforestillinger eller hallusinasjoner, eller alvorlig svikt i kommunikasjon eller dømmekraft( f.eks. av og til usammenhengende tale, svært upassende adferd, stadige selvmordstanker.Ute av stand til å fungere på nesten alle områder ( f.eks. holder sengen hele dagen; ingen jobb, venner eller hjem ).
Samhandling spesialisthelsetjeneste
• • Organisert sammen med en poliklinikk Kompetanse på psykosebehandling og voldsrisikovurdering/håndtering Strandveien Spes pol
Samhandling kommuner
• • • • • Reguleres av avtaler Faste møter Rapportering Kompetanseutveksling og ambulant virksomhet God dialog med grunnlag i nettverk
• •
- Valg av boform med begrunnelse; husleieavtale eller heldøgns omsorg og pleie
Beliggenhet: nærhet til spesialisthelsetjenesten, høy toleranse for avvikende atferd, kontrollmuligheter. Alle beboerne er i behov av heldøgns omsorg og pleie
Pasient/brukerrettigheter
• • •
Lov om pasient- og brukerrettigheter. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
• • • • • •
Ansvar – Hvem skal gjøre hva? Lovverket fastsetter oppgave- og ansvarsdelingen i helse- og omsorgstjenesten
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gjennomføre ”
undersøkelse og behandling av mennesker med psykisk lidelse, samt gi den pleie og omsorg dette krever
”, jfr. Psykisk helsevernlovens §1-2, 1.ledd Dersom undersøkelse og behandling ikke krever døgnomsorg i spesialisthelsetjenesten, har kommunen ansvar for
å støtte opp med nødvendig omsorg og pleie (herunder bolig).
jfr.Kommunehelsetjenestelovens §1 og Sosialhelsetjenestelovens kap. 4.
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, § 3-7.
Boliger til vanskeligstilte
” Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. ” 9
• •
Kostnadsberegning per bruker
Fast timepris Vedtak fattes av kommunen som regulerer antall timer
• • • •
Bemanningsforhold; årsverk, turnus, fagtetthet og rekruttering
Ca 55 årsverk Todelt turnus og faste nattevakter 13 årsverk med sykepleiere / vernepleiere / sosionom Hovedvekt på hjelpepleiere med lang erfaring innen psykisk helsearbeid
Kultur- og fritidsaktiviteter
• Gode kultur- og fritidsaktiviteter bidrar til å vekke ulike interesser hos pasientene og gi dem et mer meningsfylt liv 12
• • • • • • Ulike idrettsaktiviteter, sommer og vinter ”Cabaret for øyeblikket.” Produksjon av film, revyer og teater Bibliotektjenester Tjenester gitt av sykehusprest Ulike arbeidstreningstilbud Fritidsavdelingen med ulike arrangementer 13
Sikkerhetsperspektivet
• • •
Sikkerhetsperspektivet
Alle pasienter med behov har kontinuerlig oppdatert HCR-20, samt SOAS-R ved alle hendelser Sykehusets vaktordning har Strandveien som oppgave Kontinuerlig undervisning og kompetansebygging i forhold til vurdering av voldsrisiko, forvarsler til vold o.s.v.
Sikkerhetsperspektivet
Samhandling - Bolighelseprosjektet
8. Februar Kirsten Hørthe Klinikkdirektør PHR
Spesialisthelsetjenesteloven § 3.8 Lovpålagte oppgaver
1.
Pasientbehandling 2.
Utdanning av helsepersonell 3.
Forskning 4.
Opplæring av pasienter og pårørende
Pasientbehandling
• Poliklinisk behandling • Ambulant behandling • Døgnbehandling • Lærings og mestringssentra (LMS) • Samarbeid med førstelinjetjenesten om enkeltpasienter • Veiledning - undervisning kompetanseheving
Klinikk for psykisk helse og rus - PHR
etablert i 2010 Kirsten Hørthe
Klinikkdirektør
Torgeir Vethe
Fagsjef Paul Møller FOU enhet
Heidi Taksrud
Psykiatrisk avdeling Lier
Carsten Bjerke
Psykiatrisk avdeling Blakstad
Kent Håpnes
Ringerike DPS
Mona Grindrud
Kongsberg DPS
Heidi Brandt
Drammen DPS
Elisabeth Mork
Asker DPS
Kari Ringstad
Bærum DPS
Lars Hammer
Barne- og ungdoms- psykiatrisk avdeling
Olaf Bergflødt
Avdeling for rus og avhengighet
•
Nøkkeltall - 2012
Opptaksområde : 23 kommuner - ca 440.000 innbyggere. Polikliniske konsultasjoner: 202 838 • • • Utskrevne pasienter døgnbehandling: 3 685 PHR utreder på oppdrag av HSØ overtakelse av ansvaret for Sande, Svelvik og Jevnaker fra 2014. – ca 22000 innbyggere.
Kvalitet og pasientsikkerhet
Nasjonalt for somatikk og psykisk helse /rus
• Ventetid – Fristbrudd – Epikriser
Nasjonalt for psykisk helsevern og rus
: • • Tvunget psykisk helsevern - frivillighet Selvmord • • Overdoser utskrivningsklare
Tilleggsfokus for PHR:
• Opplevd nytte av behandlingen
Hvem gjør hva og når ?
Arbeidsdeling mellom DPS og sykehus avdelingene
•
DPS har ansvaret for
: • Akutt- og krisetjenester
( mer på DPS - mindre på sykehus)
• Sikre god tilgjenglighet • Spesialisert utredning og behandling • Tett samarbeid med kommune og øvrig spesialisthelsetjeneste – herunder råd og veiledning • Å ivareta kontinuiteten innad i spesialisthelsetjenesten
Sykehus avdelinger ( Lier og Blakstad)
• Øyeblikkelig hjelp etter lov om spesialisthelsetjenester § 3-1, jf forskrift om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet • pasienter som trenger opphold i lukket avdeling eller sikkerhetsavdeling • pasienter med
særlig vanskelige og kompliserte
tilstander ( spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, tvangslidelser med mer)
Kommunene
• Helse- og omsorgsloven: «Lovens formål er særlig å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom...» og «Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne».
Tallene ….
• I følge regjeringens eget tallmateriale koster psykiske helseproblemer
70 milliarder i året i trygd, behandlings- og sosialutgifter, og er en vesentlig årsak til at 700 000 personer står utenfor arbeidslivet .
”Personer med alvorlige psykiske lidelser er blant dem med svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår” (Helse- og omsorgsdepartementet).
Samhandlingsreformen om psykiske lidelser og rusavhengighet
• Det er presiseres at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser i samhandlingsreformen og det nye lovverket. Herunder utvidet plikt til øyeblikkelig hjelp (fra 2016) og kravet om avtaler mellom kommuner og helseforetak. Fra 2012 skal utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling registreres. Arbeid er igangsatt for innføring av økonomiske virkemidler også for denne målgruppen.
Noen virkemidler
• I statsbudsjett 2013 vil regjeringen fortsette å delfinansiere psykologstillinger til kommunene. • Finansiere pilotprosjekter for rask psykisk helsehjelp. • Fokusere på betydningen av selvorganisert selvhjelp og opprettholder satsingen www.psykiskhelseiskolen.no.
Samhandlingsmidler - Helsedirektoratet
• Midlene skal benyttes til å utvikle gode tjenester og kompetanse med vekt på samhandling og tverrfaglighet i arbeidet med mennesker med rus- og psykiske problemer/lidelser.
Utfordringer
•
I forhold til brukere som trenger mye av oss
: • • Å få tjenestetilbudene til å virke sammen, mellom kommunetjenester og spesialist helsetjenester og innenfor hvert nivå. Tilrettelagt arbeid eller aktiviteter. Egnede boliger med tilpasset tilsyn / bemanning. • Våre felles brukere / pasienter har varierende motivasjon og samarbeidsevne.
Betydningen av
•
Forutsigbarhet
•
Oversiktlighet
•
Tilgjenglighet
Kommunene og PHR sammen
• Bærum kommune - Bærum DPS
Samhandlingsteam
• Asker kommune - Asker DPS
Samhandlingsteam
• Strandveien Boliger ( Asker / Bærum/Blakstad) • Kongsberg kommune og Øvre Eiker kommune Kongsberg DPS -
ACT team
• Drammen og Lier kommune - Drammen DPS
FACT team - under planlegging
Barn og unge - samhandlingsreformen ?
• Få konkrete samhandlingsprosjekter – hvorfor ? • Andre samarbeidspartnere enn i VOP og TSB. PPT – skole – barnevern…
Grunn til bekymring ?
• FFO mener det er bekymringsfullt hvis finansieringsordningene knyttet til samhandlingsreformen gjør at pasienter med psykiske helseproblemer blir kasteballer i systemet fordi det ikke ”lønner seg” for kommunene, sier generalsekretær Liv Arum.
Forventning om redusert bruk av sykehustjenester
• Det finnes utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern som ikke skrives ut, fordi det ikke finnes tilbud til dem i kommunen. • Samtidig har ikke sykehusene kapasitet til å ta imot dem som trenger innleggelse.
Utfordringer - muligheter - forventninger
• Mye bra er allerede i gang Hvordan gjør vi hverandre enda bedre ? • Reformen bidrar til økt felles fokus og felles innsats. • Reformen tydeliggjør oppgavefordeling og forventinger. • Reformen og avtaler rammer inn samarbeidet vårt.
Bolighelseprosjektet
• Grundig forarbeid dokumentert i rapporten • Godt belyste problemstillinger gjennom drøftinger • Har inkludert de overordende prinsippene for samhandlingsavtalene mellom kommunehelsesamarbeidet og Vestre Viken – herunder avtalen om inn- og utskrivning av pasienter innen psykisk helsevern og rus
Utgangspunkt
• Vestre Viken HF og PHR ønsker og er avhengig av et forpliktende samarbeid med kommunene. • Samarbeidet legger til grunn intensjonene med samhandlingsreformen, samt oppgavefordelingen mellom førstelinje og andrelinje.
Konkretisering i fht Bolighelseprosjektet
• Deltakelse i inntaksprosess • Prioriterte pasienter skal ha behandlingskontakt i PHR, inkludert kriseplan • • Forpliktende avtaler om veiledning Varsle tidlig om utskrivningsklare pasienter • • Utredning og stabilisering Deltakelse i ansvarsgrupper • • Kompetanseheving – f.eks felles - gjensidighet Prioritere samhandlingsarenaene