Transcript IKT som støtte for bruk av kunnskapsbasert medisin og

IKT som støtte for bruk av
kunnskapsbasert medisin
og standardiserte forløp.
Johannes Kolnes
Spesialrådgiver, Helse Bergen
Kommunikasjon mellom Helsefag og
IKTfag er ikke lett….
Windows XP
Flora
Windows XP
LINUX
MS-SQL
UNIX
SYBASE
ORACLE
MS-SQL
Jordsmonn
Grunnfjell
IKT skal være innovativt
• Inneholde løsninger på
– Kjente behov
– Skjulte behov
– Skjulte potensialer
Erkjennelse av kjente behov
Hvilke behov har brukerne av/i
helsevesenet?
• Fra pasientens synspunkt
– Forutsigbart
– Korrekt
– Rett tidig
• Fra fagfolkenes ståsted
–
–
–
–
Skreddersydd grensesnitt mot IKT og MTU
Beslutningsstøtte
Mulighet for kontinuerlig kvalitetssikring og kontroll
Forskningspotensiale
Hvordan få det beste ut av
HUS?
D1
Prehospitale tjenester
D2
Mottaksklinikken
Hotell
D2
Spesialavdelinger:
Sykehjem
D3
Pasientflyt
Portørtjeneste
Diagnostikk
(rtg/lab/mm)
Akutt sykdom/
skade
Primærvurdering
lege/legevakt
Melding AMK
Primærvurd.
ambulanse
Primærvurdering
akuttmottak
Diagn./ beh
fagenhet
Epikrise
Videre
forløp
Kirurgi/prosedyrer
T0
T1
T2
T3
T4
T5
T6
TID
Luftambu
lanse
Legevakt
Primær
lege
AMKdata
Akuttdatabase
Ambulansedata
Rtg
Orbit
Lab
Dips
Dips
Dips
Folkeregister
Portør
COM
Kvalitetsregister
TH mars 2010
Hvorfor har vi kommet i en slik
situasjon?
• Skreddersydde løsninger for den enkelte
profesjonens arbeidssituasjon
• Ingen felles strukturelle krav
• Ingen integrasjonskrav
• Meldingene mellom aktørene I akuttkjeden
går per telefon
IKT utvikling - kortversjonen
• Utviklet primært fra legens brukergrensesnitt
• Utviklet av kunnskapsrike/IKT kompetente leger
• Systemkrav fra administrasjonen omfattet stort sett
– Betalingsmåte og antall pasienter behandlet
– Konfidensialitet
- Løsningen på dette har vært en mengde
proprietære, stand alone løsninger
Avdekke skjulte behov
Kunnskapsbasert medisin – hva
trenges?
• Logistikk støtte
– Rett tidig behandling
– Riktige sekvenser
• Automatisering
• Kompensasjon for delte ressurser
– Beslutningsstøtte
– Kompetanse
Nye behov ved kjent sykdom
• Hjerteinfarkt
– Tidligere: Forebygging av fatale arrytmier
– Nå: Forebygging av koronar celledød og
sekundære følgesykdommer
• Hjerneslag
– Tidligere: Avventende tilnærming med fokus
på rehabilitering med tidlig mobilisering,
– Nå: Forebygging av cerebral celledød
Pasientlogistikk er for disse
sykdommene vårt viktigste
”Medisinsk Tekniske Utstyr”
En modell for automatisering
•
•
•
•
•
Alle repetitive elementer må automatiseres
Systematisk beslutningsstøtte
Integrert med et booking system
Integrert med et ressurs styringssystem
Integrert med EPJ
Avdekke skjulte potensial
Helsetjenesten er og vil bli
arbeidsintensiv
• Manuelle rutiner
– Økende arbeidsbyrde
• Dårlig “Compliance” I forhold til kunnskapsbasert
medisin
– Begrenset kognitiv kapasitet
– Delte ressurser
• Økende knapphet på helsepersonell
- Vi kan lett komme i en ond sirkel
Arbeidsmåten vår, vist med flow
chart...
Alt.1
Klinisk
undersøkelse
Lab
Radiologi
Endoskopi
Alt.2
Beslutnings
punkt
Beslutnings
punkt
Beslutningsstøtte
Blodprøver:
Radiologiske
Visualisert
Hb
undersøkelser
lydbilde
WCC
Krea
Na,K,Cl
Spesial
tester
24t målinger
Arbeidsmåten vår, vist med flow
chart......
Feed forward booking/bestilling
Alt.1
Klinisk
undersøkelse
Lab
Radiologi
Endoskopi
Alt.2
Beslutnings
Beslutnings
punkt
punkt
Feed back/ evaluering
Eksempel: Automatisering av
medisinering
• Manuelle rutiner for medisinering på sengeposterkrever 64
forskjellige steg
• Håndholdt PC , software og endosepakking kan redusere dette til 2
steg: Forordning og utdeling
• Den frigjorte ressursen kan brukes til beste for pasientene gjennom
å vurdere
–
–
–
–
–
–
Interaksjoner
Vekt
Alder
Lever/nyrefunksjon
Informasjon to pasienten om forventede effekter
Mulige bivirkninger
Videre utvikling mot en autopilot
•
•
•
•
•
Forced funksjoner
Definerte sekvenser
Definerte intervaller mellom intervensjoner
Automatisert bestilling
Automatisert booking
NB! Autopiloten overstyres alltid av klinisk
vurdering.
Prosesstenkning Helse Fonna
Erfaring tilbakeføres
prosessen
Måling
Tiltak
Evaluering
Feed back
prosesser
Aktivitet A
Forløp B
Mistanke
om sykdom
Besl.pkt.
A
Aktivitet B
Aktivitet A
Bestillinger
Feed Forward
prosesser
Sykehistorie
Aktivitet B
Besl.pkt.
B
Lab-svar
Radiologiske
svar
Andre lab-svar
Bildebasert
info
Tall og grafikkbasert info
Grafikk/
Akustisk lyd
Kliniske funn
Prosedyrekontekst
Forløp A
Aktivitet C
Besl.pkt.
C
Eksempler på
beslutningsgrunnlag
Billedmessig info:
Grafikk/tall:
Lydbillede:
Hgb
Kreatinin
Cortisol
T4,TSH
Laboratorieprøver
Auskultasjonsfunn
hjerte.
Røntgen
Øyenbunn
Autopilot
Besl.pkt.
A
24 timers trykkmåling
Ny autopilot
Svar på nye
prøver/
uutredninger
Komplett
behandling/
Resultat
Hvilke generelle systemkrav bør
alltid stilles til IKT systemer i
Helsetjenesten?
Generelle systemkrav
•
•
•
•
•
•
Modulært design
Standard grensesnitt
Skalerbare
Modulerbare
Gradert sikkerhet
Filterfunksjoner
Ressurskrav:
• Minimale krav til opplæring
• Krav til maskinkapasitet begrenset