Transcript Engasjerte kunder gir bedre løsninger!SIDE 32

d mag
Et magasin fra DIPS ASA 2•2011
Helse Nord gleder seg til spennende utviklingsarbeid SIDE 8
DIPS Arena forenkler klinikerens
arbeidsdag SIDE 14
DIPS OPERASJONSPLANLEGGING:
Engasjerte kunder
gir bedre løsninger!
SIDE 32
DIPS
Medikasjon
+07:4LKPRHZQVULYYLZ\S[H[L[H]ÅLYLrYZHYILPK
ZHTTLUTLKUVYZRLZ`RLO\ZMVYrSHNLLUZPRRLYVN
ÅLRZPILSS¥ZUPUNMVYOrUK[LYPUNH]TLKPRHZQVU5rRHU
WHZPLU[LUZTLKPRHZQVUOrUK[LYLZM\SSZ[LUKPNLSLR[YVUPZR
VNTLKPZPUR\Y]LUWrWHWPYRHULUKLSPNMHZLZ\[
4LK+07:4LKPRHZQVUMrYSLNLYVNZ`RLWSLPLYL[PSNHUN
[PSWHZPLU[LUZTLKPZPUMVYVYKUPUNLYMYHLUO]LY7*TLK
+07:PUZ[HSSLY[=P[YVY[PSNHUN[PSYPR[PNVNVWWKH[LY[
PUMVYTHZQVULYLU]LZLU[SPNMHR[VYMVY¥R[WHZPLU[
ZPRRLYOL[0[PSSLNNPUULOVSKLY+07:4LKPRHZQVULUSHUN
YLRRLM\URZQVULYZVTIPKYHY[PS¥R[ZPRRLYOL[MVY
LRZLTWLSH\[VTH[PZR[LZ[TV[*(=,YLNPZ[LYVNPU[LY
HRZQVUZKH[HIHZL<[KLSPUNH]TLKPZPULYRHUP[PSSLNN
RVU[YVSSLYLZ]LKOQLSWH]Z[YLRRVKLSLZLY
+07:4LKPRHZQVUOHYIYLKZ[¥[[LMVYKL\SPRLMVYTLULMVY
HKTPUPZ[YLYPUNH]TLKPZPULYZrZVTMHZ[L]LKILOV]
H]HUZLY[RVU[PU\LYSPNPUM\ZQVUTT+L[ÄUULZLU
H]HUZLY[S¥ZUPUNMVYrMVYVYKULISHUKPUNLYO]VYÅLYL
TLKPRHTLU[LYPUUNrYVNKL[LYVNZrZ[¥[[LMVY
HU[PRVHN\SHZQVUZILOHUKSPUNTLK4HYL]HU
,[ÅLRZPILS[THSZ`Z[LTSHYIY\RLYLUKLÄULYL]HUSPNL
ISHUKPUNLYVNZHTTLUZL[UPUNLYVNLURLS[OLU[LKPZZL
MYLTZVTLUMVYVYKUPUN
+07:4LKPRHZQVUPUULOVSKLYM\URZQVUMVYLURLSNLUL
YLYPUNH]YLZLW[LYIHZLY[WrMVYVYKUPUNLYPR\Y]LUVNLY
LUMVY\[ZL[UPUNMVYZ[Y\R[\YLY[\[]LRZSPUNH]TLKPZPU
PUMVYTHZQVUMVYLRZLTWLSPLULSLR[YVUPZRLWPRYPZL
Ta kontakt for avtale med en av våre
konsulenter om demonstrasjon!
Scann koden
og les mer om
DIPS Medikasjon!
DIPS-forum
4.-6. juni 2012, Sandefjord
7rTLSKPUNZ[HY[LYP
ZS\[[LUH]MLIY\HY
Jan Vincents Johannessen
Bjørn Erik Thon
2
d mag 2•2011
Kaizers Orchestra
INNHOLD 2•2011
04 VIKTIG SAMARBEID
UTVIKLINGSLØP FOR NYE DATAVERKTØY
14 BEDRE BRUKEROPPLEVELSE MED DIPS ARENA
DESIGNER FREMTIDENS DIGITALE ARBEIDSPLASS
17 KLINIKERE I HELSE BERGEN
ØNSKER MER BRUKERVENNLIGHET
d mag
Utgiver
DIPS ASA
Ansvarlig redaktør
Tone Jespersen
Redaksjon
Tone Jespersen
Tor Arne Viksjø
Stine Høidahl Lundbakk
Prosjektledelse
Robin Stenersen, Cox Oslo
Stine Høidahl Lundbakk, DIPS ASA
Design
Cox Oslo
Forsideillustrasjon
Lars Hagen, Cox Oslo
Trykk
Grøset
Opplag
2600
Kontakt oss
Tlf 75 59 20 00
Mail: [email protected]
Har du innspill til magasinet,
ta gjerne kontakt med oss.
22 PROFILEN
MØT DIREKTØR BJØRN ERIK THON
I DATATILSYNET
26 HELSE SØR-ØST
GJENNOMGÅR DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET
32 UNIKT SAMARBEID
FORBEDRET DIPS OPERASJONSPLANLEGGING
36 OPPMERKSOMHET FRA UTLANDET
E-SUNDHEDSOBSERVATORIUM 2011
38 NORDLANDSSYKEHUSET HF
AKTIVE MED E-LÆRING
3
Helse Nord-samarbeidet
VIKTIG SAMARBEID
Store ambisjoner for
neste generasjon DIPS
DIPS-seieren i Helse Nord utløser et spennende utviklingsarbeid for neste generasjon datasystem for
pasientbehandling. – Vi har store ambisjoner om å utvikle ny funksjonalitet som vil komme alle helseregioner
og foretak til gode, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA.
Med anbudsseieren våren 2011 fikk DIPS til-
i anbudet, over halvparten av totalrammen
leger og sykepleiere, og det blir mer tilrette-
slag på levering av elektronisk pasientjournal
på 640 millioner kroner de neste åtte årene.
lagt for å bruke IKT som et verktøy for bedre
og pasientadministrativt system (EPJ/PAS),
Leveransen omfatter tre av de seks system-
kvalitet innen helseforetakene, sier Viksjø.
laboratorieinformasjonssystem (LAB) og
områdene som regionen ønsket anbud på.
elektronisk rekvirering av laboratorietjenester
Leverandørene Sectra og Tieto fikk kontrakt
Møtte sterk konkurranse. DIPS er i dag den
(ERL) til Helse Nord. Det innebærer at DIPS
innen systemområdene patologi, røntgen-
dominerende leverandøren av elektronisk
går inn i et langsiktig og omfattende samar-
informasjon (RIS) og arkiverings- og visnings-
pasientjournal til norske sykehus, men møtte
beid med Helse Nord både innenfor konsulent-
system for diagnostiske bilder.
sterk konkurranse både fra inn- og utland i
leveranser og utvikling av neste generasjon
DIPS basert på Arena-rammeverket.
– Dette er en viktig satsing for DIPS de
neste årene, og ut fra samtaler med kundene
i våre øvrige regioner oppfattes dette som
anbudskonkurransen som ble utlyst i 2009.
Helse Nord som kunde de beste løsningene er
På EPJ/PAS-siden ble DIPS utfordret av
tilbudt kontrakt, fremholder administrerende
den ledende danske EPJ/PAS-leverandøren
direktør i Helse Nord, Lars H. Vorland.
Systematic i samarbeid med det nordiske
– Det er komplekse anskaffelser som berører
IT-selskapet ErgoGroup. Løsningen fra
positivt og viktig også for disse. De aller
hele vår organisasjon. For Helse Nord har det
Systematic er levert i region Midt-Jylland i
fleste anbudskravene om ny funksjonalitet
vært svært viktig at vi har hatt god dialog
Danmark, og vurderes i Danmark som en
fra Helse Nord er også etterspurt av andre
med alle leverandørene som har gitt anbud,
av de beste løsningene på markedet.
regionale helseforetak. De nye systemene vil
slik at vi som kunde kan motta leverandøre-
derfor utvikles til bruk for alle våre kunder,
nes beste tilbud, sier Vorland.
selv om Helse Nord trolig vil bli den første
regionen som tar dem i bruk, sier Viksjø.
Komplekse anskaffelser. DIPS´ leveranse
til Helse Nord utgjør de største kontraktene
4
– De leverandørene som vi mener kan gi
d mag 2•2011
Basert på Arena-rammeverket vil neste
– Ut fra evalueringen av tilbudene ser vi
at våre løsninger er langt foran, spesielt på
områdene funksjonalitet, integrasjoner og
generasjon DIPS medføre en ny og enklere
prosjektgjennomføring. At vi her får konkur-
arbeidsflate som er bedre tilpasset helse-
ranse fra såpass store aktører og kommer
foretakenes oppgaver.
seirende ut av dette, gjør seieren enda
– Det vil forenkle rutinene og hverdagen til
viktigere for oss, sier Viksjø.
Administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS og direktør Lars Vorland i Helse Nord
er fornøyd etter at avtalen kom i stand i mars 2011. Foto: Helse Nord RHF
Konkurransen var størst innenfor LAB-
ERL. Her stod DIPS igjen som eneste til-
området hvor det deltok fire leverandører;
byder i sluttforhandlingene med produktet
CompuGroup Medical Lab (tidligere Prof-
DIPS Interactor.
doc Lab fra Sverige), Whitelake fra Finland
– Dette er viktig for oss, spesielt siden vi
og Tieto fra Finland. På dette området var
ikke nådde opp med vår løsning i anbudet i
man ekstra spent på utfallet, da vi tidligere
Helse Sør-Øst i fjor. Nå vil vi sammen med
ikke hadde nådd opp i tilsvarende anbuds-
Helse Nord gjøre vårt beste for å få til full
konkurranser, ifølge Viksjø.
bredding av DIPS Interactor i regionen.
– Også her viser evalueringen at vi er best
Ambisjonen er at dette skal bli et utstillings-
både på funksjonalitet, integrasjoner, sam-
vindu for denne typen løsninger i Norge,
handling og prosjektgjennomføring. Med
sier Viksjø.
DIPS er i dag
den ledende leverandøren av elektronisk
pasientjournal til
norske sykehus.
såpass bred konkurranse fra hele Norden er
dette svært positivt for DIPS.
DIPS ble også valgt som leverandør for
Seier på hjemmebane. Etableringen av
DIPS skjedde i kjelleren på Nordlandssyke-
5
Helse Nord-samarbeidet
huset i Bodø i 1987. I dag er Helse Nord RHF
dardisert løsning for hele helseregionen,
en av de tre helseregionene DIPS har konsern-
som betyr at et felles DIPS-oppsett skal
og rammeavtaler med, og systemer fra DIPS
implementeres i alle regionens fire helse-
har over lang tid vært brukt i alle sykehusene
foretak. Dessuten skal de eksisterende
i landsdelen.
driftsløsningene i regionen samles.
Viksjø som er grunnleggeren av DIPS,
– Ved å innføre standardiserte, regionale
legger ikke skjul på at avtalen med Helse
rutiner kan man både arbeide mer effektivt
Nord er betydningsfull på flere måter.
og kvalitetssikre de mange arbeidsoppgavene
– Det ville vært begredelig om vi ikke fikk
som er berørt i en slik løsning. Spesielt
fornyet tillit i regionen. DIPS har oppstått i
spennende blir det å se hvordan våre nye
Nord-Norge og Bodø, der vi har vårt hoved-
løsninger rundt prosess- og beslutnings-
kontor. Dette er hjemmebanen vår. Den er
støtte i DIPS Arena Kliniker blir mottatt,
viktig både økonomisk og strategisk. Vi la
sier Viksjø.
oss ekstra i selen for å hanke dette tilbudet i
land, sier han.
Helse Nord vil bruke tiden fram til årsskiftet på å bemanne opp prosjektet, som
starter for fullt fra nyttår.
Standardisert løsning. Nå ser Viksjø og
– Vi er begynt på prosessen sammen med
medarbeiderne i DIPS frem til noen travle og
Helse Nord. Vi merker et positivt engasjement
spennende år i samarbeid med helsefore-
der kunden ønsker å være med på å utvikle
takene og Helse Nord .
løsningene!
Det er et stort prosjekt som skal gjennom-
Det er et stort
prosjekt som
skal gjennomføres.Det skal
utvikles en
felles og
standardisert
DIPS- løsning
for hele
helseregionen.
Tekst: Robin Stenersen
føres. Det skal utvikles en felles og stan-
Talegjenkjenning
– raskeste vei fra tale til tekst
SpeechMagic™ talegjenkjenning forbedres og videreutvikles kontinuerlig for
å etterkomme ønsker og behov fra kunder
Talegjenkjenning for mobile enheter
- med støtte for iphone, ipad og smart phones
Talegjenkjenning i strukturert journal
Strukturert talegjenkjenning kombinerer det beste fra strukturert journal og talegjenkjenning ved å gi legen et brukervennlig grensesnitt med innebygget struktur
Talegjenkjenning for nye fagområder
Etter et vellykket forprosjekt for patologi ser vi på løsninger for psykiatri,
sykepleiere og for allment bruk
Kontakt salgssjef Anne L. Andreassen:
Tlf.: 480 06 190 – [email protected]
SpeechMagic fra Max Manus AS - Besøk vår hjemmeside www.maxmanus.no eller kontakt oss på telefon 23 00 74 70
6
d mag 2•2011
Byrå: OKTAN
Ønsker du mer informasjon om
nyheter fra Max Manus?
Helse Finnmark HF
DIPS-LEVERANSEN
TIL HELSE NORD
Honningsvåg
Hammerfest
Vadsø
Kvanengen
Universitetssykehuset
Nord-Norge HF
Nordlandssykehuset HF
IKT-systemene skal understøtte
pasient-, arbeids- og informasjonsflyt. Systemene skal samles i maks
en database per helseforetak for
å understøtte felles drift.
Tromsø
SENTRALE LEVERANSER:
– Prosjekt for å etablere en regional modell for
bruk av DIPS på alle foretak
– Sammenslåing til felles organisasjon pr HF og
RHF
– Overgang til DINA innen 2016 (DIPS på ny
arkitektur)
– DIPS Arena Kliniker innen 2013
– Utvidet funksjonalitet på flere områder
– Interaktiv samhandling mellom foretak og
primærhelsetjenesten
EPJ/PAS
Alle helseforetak i Helse Nord benytter DIPS som
EPJ/PAS i dag.
Bodø
Sentrale leveranser:
– Utarbeide en regional modell med felles og
optimaliserte rutiner og oppsett
– Sammenslåing til felles organisasjon: konsolidering av flere databaser til en per HF, og på sikt en
felles for hele Helse Nord. Dette gir en felles
sykehusorganisasjon med tverrgående avdelinger,
samt et nytt harmonisert oppsett for samhandling
på tvers av tidligere separate baser/HF/avdelinger.
Løsningen realiserer også en felles EPJ per pasient
– Gradvis utrulling av ny funksjonalitet ifm
oppgradering til nye versjoner
Helgelandssykehuset HF
Grane
Brønnøysund
LAB
Alle helseforetak i Helse Nord benytter DIPS LAB i dag.
TYVSTARTER INNFØRINGEN
Innføringen av DIPS innenfor både rusomsorg og
psykisk helsevern for barn og unge startet opp
høsten 2011.
Alle helseregionens foretak innen barne- og
ungdomspsykiatri (BUP) har tidligere benyttet
datasystemet Bup-data fra N-bup for sin pasientbehandling. Tilsvarende har UNN benyttet Rusdata-systemet fra HK-data innenfor rusbehandling.
– Disse verktøyene fases nå ut og man forserer
dermed innføringen av elektronisk pasientjournal
fra DIPS innen disse områdene, forteller seksjonsleder for databasetjenester i DIPS, Bjørn Hugo Rise.
Med skifte til DIPS gir dette ansatte innenfor både
Rus- og BUP-feltet tilgang til installasjoner som er
felles med ansatte fra flere andre fagområder innen
samme helseforetak.
Innføringen av DIPS innen barne- og ungdomspsykiatrien i Helse Nord RHF skjer gjennom at det
først kjøres et regionalt forprosjekt for kartlegging
og planlegging av de lokale innføringsprosjektene i
hvert foretak. Forprosjektet leverer sin rapport og
anbefaling innen jul, mens selve implementeringen
starter rett over nyttår, basert på planene og retningslinjene fra forprosjektet. DIPS har tidligere gjennomført tilsvarende innføringsprosess for BUP ved flere
foretak i Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF.
– Prosjektet for innføring av DIPS Rus ved UNN
er også i full gang. Her gjøres systemskiftet etter
planen i midten av februar 2012. Innføringen innenfor rusomsorgen i de andre av regionens foretak
startet opp tidligere i høst. I disse foretakene er
det snakk om å ta i bruk ny funksjonalitet for nye
brukere, siden det ikke er noen gamle installasjoner
som må konverteres. Disse innføringene kjøres av
Helse Nord IKT i samarbeid med foretakene selv,
forklarer Rise.
Sentrale leveranser:
– Utarbeide en regional modell med felles og
optimaliserte rutiner og oppsett
– Implementere meldingsutveksling basert på XML
for alle HF
– Erstatte dagens integrasjoner mot analysemaskiner med DIPS LAB IFS
– Sammenslåing til felles organisasjon:
samordning av kodeverk og rekvirentregistre,
samt organisasjonsendringer og
beslutningsstyrt tilgang.
ERL
DIPS Interactor skal implementeres i alle helse-foretak og hos primærhelsetjenesten.
Helse Nord ønsker et verktøy for interaktiv samhandling mellom foretak og primærhelsetjenesten. Slik blir
det mulig for Helse Nord å standardisere, konsentrere,
forbedre og spesialtilpasse det faglige innholdet i
henvisninger og rekvisisjoner mot ulike medisinske
fagspesialiteter innen laboratorievirksomheten.
7
Helse Nord-samarbeidet
Viktig utviklingsløp
for nye dataverktøy
Etter årets DIPS-seier i Helse Nords anbudskonkurranse for anskaffelse av kliniske
dataverktøy, startet de innledende møtene mellom samarbeidspartnerne i høst.
Klinikere og administrativt personell fra
Helse Nord startet i høst det innledende
møtet i Tromsø.
Ifølge Buvik er anbudskravene om ny
I det kommende arbeidet må disse spisses
og foredles. Vi ser fram til å få et verktøy
arbeidet sammen med sentrale fagpersoner
funksjonalitet fra Helse Nord også etterspurt
som er tilpasset driften, sier viseadminis-
fra DIPS. Her ble det lagt viktige premisser
av andre helseforetak, så klinikermiljø uten-
trerende direktør Marit Lind ved UNN.
og motivasjon til grunn for et langsiktig
for Helse Nord vil også involveres i utviklings-
– Dette er en omfattende avtale, som er godt
samarbeid rundt neste generasjon data-
arbeidet. Produktene DIPS utvikler vil være
regulert i forhold til hva som skal utvikles og
system for pasientbehandling.
tilgjengelig for alle kunder.
når det skal leveres fra vår side, sier kunde-
– Dette blir både spennende og interessant. Nå er det vi i Helse Nord som har
ansvarlig for alle foretakene i Helse Nord,
Etterlengtet funksjonalitet. Det skal in-
Magni Veturlidason i DIPS.
muligheten til å være med å utforme morgen-
vesteres rundt 500 millioner kroner og mye
dagens fagsystemer, sier programområde-
kompetanse fra ulike fagfolk før innførin-
utvikling av neste generasjon DIPS, og at
leder Per Angermo i Helse Nord, under
gen av de nye systemene er på plass i løpet
løsningene understøtter helseforetakenes
møtet med alle helseforetakene i Helse Nord
av fire-fem år. Dette er foreløpig estimerte
kjerneoppgaver.
i oktober.
kostnader som blant annet omfatter selve
Den nye konsernavtalen med Helse Nord
Samarbeidet skal blant annet sørge for
– Samtidig som oppgavene står i kø ser vi
anskaffelsen av systemene, prosjekt- og
at vi jobber irrasjonelt og uhensiktsmessig i
ble signert i mai 2011, etter en anbuds-
programkostnader, implementering,
dag. Med bedre verktøy kan vi ekspedere
konkurranse som ble utlyst i 2009.
integrasjoner samt kjøp av utstyr, ifølge
effektive pasientforløp og levere bedre kvalitet, som vi ønsker. Da trengs det gode nok
Samarbeidet skal blant annet sørge for
utvikling av neste generasjon DIPS, og at
løsningen understøtter helseforetakenes
kjerneoppgaver.
systemer som holder oversikt over kvaliteten
og dokumentasjonen, sier Angermo.
Eget innføringsprogram. Innføringen av
kliniske systemer innen områdene EPJ/PAS,
LAB og ERL krever omfattende planlegging
og tett dialog med de enkelte helseforetakene
i regionen. Helse Nord har derfor etablert et
Helse Nord valgte DIPS som leverandør
programområdeleder Per Angermo.
program som håndterer innføringen; «Felles
innenfor systemområdene EPJ/PAS, LAB
I anskaffelsesprosjektet er det stilt krav om
innføring kliniske systemer» (FIKS).
og ERL.
en del ny og etterlengtet funksjonalitet som
– Vi ønsker å få løst Helse Nords krav til
funksjonalitet på vår nye plattform Arena,
som skal utvikles fram til 2016, opplyser
produktsjef Eirill Pettersen Buvik i DIPS på
8
d mag 2•2011
Programmet etableres med tilhørende
DIPS har tilbudt seg å utvikle i samarbeid
underprogram for de respektive fagområdene.
med Helse Nord.
Det foretas nå rekruttering av ressurser
– Mange forventninger til funksjonalitet
er beskrevet i kravspesifikasjonen fra oss.
samt bemanning fra helseforetakene, Helse
Nord IKT og fra DIPS som leverandør. Et
viktig suksesskriterium er aktiv deltakelse
samt god representasjon fra de ulike foretak
fra helseforetakenes kliniske personell i
og fagområder, supplerer Lind.
prosjektet.
(F.v.) Kundeansvarlig Magni Veturlidason i DIPS,
programområdeleder Per Angermo i Helse Nord
v/FIKS og UNNs viseadministrerende direktør
Marit Lind ser fram til et spennende og konstruktivt
samarbeid.
prosess hvor det etableres standardiserte
fagfolk med fra anbudsrunden av, og arbeids-
rutiner og legges stor vekt på opplæring.
verktøyene fra DIPS opptar dem veldig. Til-
– Vi er nødt til å finne plass til dette arbeidet
strekkelig engasjement er det nok av, utfor-
i en travel arbeidsdag. Det blir en utgift til inn-
dringen ligger mer i å kunne avsette tid til
tekts ervervelse. Det er nå vi trenger engasje-
dette arbeidet som skal skje i kombinasjon
ment fra dere som «interiørarkitekter», så
med andre utfordrende oppgaver, sier Lind.
dere er en avgjørende faktor i dette bildet.
– Nå gjelder det å få på plass sentrale del-
Det er derfor viktig at dere nå mobiliserer til
takere som kan delta i FIKS-prosjektet de
engasjement, oppfordrer Per Angermo til
kommende fire-fem årene. Det er viktig at
arbeidsgruppens møte ved UNN.
klinisk ansatte og IT- personell samarbeider
tett når nye, gode løsninger skal utvikles.
Produktsjef Eirill Pettersen Buvik i DIPS viser
arbeidsgruppen hvordan utviklingsløpet for neste
generasjon DIPS skal foregå.
Regionen ønsker en regional innførings-
– Vi har mange motiverte og engasjerte
Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre
Det er også viktig med forankring hos ledelsen
9
Helse Nord-samarbeidet
Gleder seg til spennende
utviklingsarbeid
Som nytilsatt programsjef for Helse Nords program «Felles innføring kliniske systemer» (FIKS) ser Bengt
Flygel Nilsfors fram til innføring av porteføljen av datasystem for pasientbehandling i helseregionen, som
er anskaffet gjennom anbudsprosessen.
– Dette er et kjempespennende program der
hvert enkelt helseforetak i regionen og for-
har en sjansen til å se dette i sammenheng
det er mulig å være med og påvirke både det
teller hva prosjektet skal gjøre, skaper inte-
med endrede IKT-systemer. Kortere ventetider
tekniske innholdet i leveransene fra leveran-
resse og ikke minst, mobiliserer ressurser
på behandling, bedre kvalitetskontroll, og
dørene og hvordan sykehusene tar i bruk
fra foretakene som skal delta i arbeidet og
mer forutsigbarhet for pasientene, bedre
systemene. Vi forvalter skattepenger og det
bruke systemene i etterkant.
oppfølging av kronikere, og ikke minst
styrking av samhandlingsmulighetene må
er alltid en stor utfordring å få mest mulig
ut av ressursene, sier Nilsfors som kommer
Overordnet standardisering. På nyåret
være sentrale målsetninger med arbeidet,
fra stillingen som leder for utviklings-
starter forprosjektfasen som gjennomføres
sier Nilsfors.
avdelingen i Helse Nord IKT.
for å oppnå konsensus om graden av standardisering innenfor de enkelte helseforetak
Tilrettelegger for aktiv deltakelse. FIKS-
programmet som i regi av Helse Nord skal
14. november overtok han som sjef for FIKS,
og på tvers av helseforetak. Denne fasen er
programmet er omfattende, og det skal
håndtere innføringen av systemporteføljen
viktig for planleggingen av den tekniske
investeres nærmere 500 millioner kroner
som er anskaffet gjennom anbudsprosessen.
sammenslåingen til en felles organisasjon i
før innføringen av de nye systemene er på
hvert HF. I dag er det bare de tre sykehusene i
plass i løpet av fire-fem år. En avgjørende
«Roadshow»-rekruttering. Formelt over-
UNN HF som er slått sammen som én teknisk
suksessfaktor er en bred og aktiv deltakelse
tok FIKS ansvaret for anskaffelsesprosjektet
enhet, og liknende jobb må gjøres for de tre
fra fagfolk i hvert enkelt helseforetak.
den 7.desember og programmet vil være i
øvrige HF-ene i Helse Nord.
en etableringsfase til et stykke utpå nyåret.
– Både leger, sykepleiere og annet fagpersonell må delta aktivt i arbeidet og være
Programmets endelige mandat er i skrivende
takene i regionen slås sammen til ett teknisk
med på å definere nye systemverktøy for
stund ikke klarlagt. FIKS-sekretariatet er
og organisatorisk system. Dette for å lette
helseregionen. Så skal vi i FIKS se hva vi kan
lokalisert i Forskningsparken i Tromsø med
samarbeidet internt i hvert enkelt foretak,
gjøre for å tilrettelegge og muliggjøre del-
nærhet til Helse Nord IKT, DIPS-kontoret i
forteller Nilsfors. I neste omgang skal en
takelse på best mulig måte, for eksempel
Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge
vurdere en teknisk sammenslåing av alle
gjennom tett dialog med ledere, sier
(UNN). Så langt er ti personer ansatt med
fire helseforetak så langt regelverket tillater
Nilsfors.
teknisk og merkantil kompetanse, og neste
det, slik at regionen teknisk fremstår som
skritt er å få inn programområdeledere.
én enhet.
Innføringen av de nye programmene krever
Parallelt med dette skal FIKS-programmet
Å identifisere og forbedre de viktigste
pasientforløpene i regionen, og sammen
med leverandørene få utviklet og innført
omfattende planlegging, tett dialog og aktiv
bistå og samarbeide med leverandører som
nye datasystem for pasientbehandling, er
deltakelse fra de enkelte helseforetakene i
DIPS om selve utviklingen av ny strukturert,
blant hovedmålene i programmet.
regionen. Før innføringen skal en rekke ak-
beslutnings- og prosesstøttende program-
tiviteter gjennomføres.
vare for pasientbehandling.
– Like etter nyttår starter vi et mer inten-
10
– Her skal hvert enkelt av de fire helsefore-
blant de beste i klassen, sier Nilsfors.
– Vi skal bidra til å kunne forbedre pasient-
sivt informasjons- og rekrutteringsarbeid.
forløpene i sykehusene. Dette arbeidet er
Det blir et slags «roadshow» som oppsøker
allerede godt i gang i flere sykehus, men nå
d mag 2•2011
- Får vi dette på plass i Helse Nord, blir vi
Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre
Fagpersonell i helsevesenet
må delta aktivt i arbeidet med
å definere nye systemverktøy for
helseregionen, sier programsjef
Bengt Flygel Nilsfors i Helse
Nord v/FIKS.
11
Helse Nord-samarbeidet
TILRETTELEGGER FOR HELSEFORETAKENE
Med over 15 års erfaring som psykiatrisk sykepleier på Nordland Psykiatriske Sykehus
og over 10 år i DIPS kjenner Svein Pettersen godt til hvordan helseforetakene jobber.
Mesteparten av arbeidstiden tilbringer Svein ute på sykehusene i
ulike prosjekter hos kunder, og seniorrådgiveren blir dermed en sentral
tilrettelegger i det kommende inn
Seniorrådgiver Svein Pettersen i DIPS ser fram til å løse utfordringene i det kommende innføringsprosjektet for Helse Nord.
føringsprosjektet for Helse Nord.
– Helse Nord har hatt pasientsystemer fra DIPS gjennom flere
år, og helseforetakene har dermed
brukt verktøyet og etablert måter
å bruke dette på. Med utviklingog innføring av neste generasjon
EPJ-løsninger i helseregionen, blir
DIPS-konsulentenes bidrag derfor
svært sentrale, sier Pettersen. En
ny regional modell skal utarbeides
og innføres, noe som kan tilsi at
foretakene får nye rutiner og
måter å jobbe på.
– For enkelte foretak kan det i
denne prosessen bli aktuelt å avlære gammel kunnskap og endre
arbeidsrutiner, noe som kan være
utfordrende. Helseforetakene må
selv ha eierskap til prosjektet og
komme med sine behov og krav,
så skal vi være en fasilitator som
muliggjør brukertilpasset funksjonalitet, sier Pettersen, som har
vært sentral i innføringen av DIPS
blant annet i Helse Vest.
Helse Nords FIKS-prosjekt skal
håndtere innføringen av programvare fra flere ulike aktører, og her
vil konsulenter som Pettersen spille en nøkkelrolle.
– FIKS-prosjektet vil involvere
alle leverandører som vant sine
anbudsområder. For at leveransene
skal fungere optimalt sammen,
jobber leverandørenes konsulenter
sammen om integrasjon mellom
systemene, forteller Pettersen.
– Systemene må settes opp slik
at de fungerer optimalt for det
enkelte foretak, og blir enklest mulig for brukerne. Leveransene skal
også tilfredsstille flere parter, blant
annet klinikere, merkantilt personell
samt lover og forskrifter om offentlig
rapportering. Alt dette kan legge
føringer for hvordan en ønsker at
verktøyene skal settes opp. Det er
nettopp utfordringer som dette vi
skal løse, avslutter han.
Tekst/foto: Robin Stenersen
ELEKTRONISK SAMHANDLING
SENSITIVE DATA
PÅ TRYGGE VEIER
Buypass har levert den elektroniske ID-løsningen
til bl.a Akershus Universitetssykehus, St. Olavs
hospital og Oslo Legevakt. Buypass Smartkortløsning bidrar til å sikre tilgang og utveksling av
pasientsensitive data i henhold til helsesektorens
strenge sikkerhetskrav. Løsningen benyttes for
pålogging på arbeidsstasjoner, sikker kommunikasjon via VPN, og er klargjort for elektronisk
utveksling av bl.a. sykemeldinger, legeattester
og e-resepter.
Helsesektoren har etablert en rammeavtale med
Buypass, som kan benyttes av alle landets helseforetak.
Besøk oss på www.buypass.no for å lese mer
om våre leveranser til helsesektoren, eller
kontakt oss på telefon 23 14 59 00.
12
d mag 2•2011
Aktuelt
Framtidens
resept
blir elektronisk
En ordning med elektroniske resepter er i ferd med å innføres i primærhelsetjenesten. Nå skal DIPS utvikle en e-reseptløsning for bruk i
spesialisthelsetjenesten.
I forbindelse med leveransene i Helse Nordanbudet, skal DIPS utvikle en egen modul
e-resept, sier Härter.
– Helsedirektoratet har også gjennomført
for elektronisk resept som er tett integrert
samarbeidsmøter med spesialisthelse-
med elektronisk pasientjournal i DIPS.
tjenestens EPJ- leverandører for å bistå i
– Vi skal lage en løsning som gjør syke-
planlegging og utvikling av e-resept. Dette
husene i stand til å sende resepter elektronisk,
gjelder spesielt for DIPS som nå har startet
forteller produktansvarlig Kristin Christof-
utviklingen av e-resept i sin løsning, sier
fersen i DIPS ASA. På denne måten vil leger
Härter.
på sykehusene kunne skrive resepter i DIPS
Innføringen av e-resept i primærhelse-
som sendes elektronisk til Reseptformidleren.
tjenesten går etter planen, og så langt er 32
Når pasienten så møter opp på apotek eller
kommuner og 60 apotek tilknyttet ordningen
hos bandasjist, søkes resepten frem og
som skal være ferdig innført første kvartal
ekspederes, forklarer Christoffersen.
2013.
Helseregionene er selv ansvarlige for
Tekst: Robin Stenersen
realisering og innføring av e-resept ved
helseforetakene, mens Helsedirektoratets
rolle er å understøtte dem i dette arbeidet.
– Helsedirektoratets avdeling for e-resept
har gjennomført en rekke arbeidsmøter
med helseregionene for å bistå i deres arbeid med strategi og planer for e-resept.
Dette skal legges frem innen utgangen av
2011, opplyser avdelingsdirektør e-resept
Produktansvarlig
i DIPS ASA, Kristin
Christoffersen
Anne Lise Härter.
– Tre av fire helseregioner har per i dag
utarbeidet planer for realisering av e-resept
som er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. Med bakgrunn i de regionale planene
har direktoratet som mål å etablere en intensjonsavtale med en eller flere helseregioner/
helseforetak om en eller f lere piloter av
Anne Lise Härter,
avdelingsdirektør
e-resept,
Helsedirektoratet
13
DIPS Arena
SKREDDERSYR EN BEDRE BRUKEROPPLEVELSE
Forenkler klinikerens
arbeidsdag
Med DIPS Arena Kliniker skapes neste generasjon elektronisk pasientjournal (EPJ) som
med en ny og enklere arbeidsflate er bedre tilpasset klinikerens oppgaver. I produktavdelingen til DIPS ASA designes fremtidens digitale arbeidsplass for helsepersonell.
– Vi legger vekt på at klinikere fra første dag
færre klikk for å løse oppgavene. Kliniker-
omfattende funksjonalitet for klinisk beslut-
skal merke forskjellen og oppdage at dette
modulen skal i størst mulig grad skreddersys
nings- og prosesstøtte, der dataverktøyet
verktøyet både er bra og enkelt å bruke. Vårt
og tilpasses legenes arbeidsoppgaver, og
bidrar til å sikre selve behandlingen av
mål er at klinikeren etter pålogging skal kunne
løsningen vil dermed bidra til å gi enda bedre
pasienten.
bruke verktøyet straks, uten videre hjelp eller
kvalitet på pasientbehandlingen, ifølge Næss.
brukermanualer, sier medisinsk direktør
Tomas Nordheim Alme i DIPS ASA.
Utviklingsarbeidet med DIPS Arena
Kliniker startet i januar 2010. I november 2011
behandlingen og kvalitetssikrer at planene
Alme og produkteier Bjørn Næss står
ble en første versjon ment for brukertesting
blir gjennomført. Et eksempel kan være
begge sentralt i utviklingen av DIPS Arena
hos utvalgte kunder lansert. Fra våren 2012
varsling dersom en pasient ikke har fått time
Kliniker, og har klare visjoner for hva neste
vil DIPS Arena Kliniker bli satt i pilot og
til en undersøkelse som systemet vil forvente
generasjon dataverktøy kan realisere for
senere i drift med en gradvis overgang som
i henhold til den planen som er lagt, forklarer
Helse-Norge.
strekker seg frem mot slutten av 2013. Målet
Næss. Denne forbedrede prosesstøtten vil øke
er at alle brukere med kliniske oppgaver fra
helsevirksomhetens oversikt over pasient-
Færre klikk. DIPS Arena Kliniker er spesial-
slutten av 2013 skal kunne få dekket 90 prosent
strømmene, og gir helt nye muligheter for
designet for å støtte kliniske arbeidsoppgaver
av funksjonsbehovet på DIPS Arena. I tillegg
eksempel for avdelingsledelsen til å få en
for helsepersonell. Pakken består av en sam-
er det utviklet en funksjonalitet kalt Context
oversikt over egen produksjon og ressursbruk.
ling moduler med funksjoner som klinisk
Sync som sørger for at den gamle DIPS-
personell har bruk for. Ved å sette sammen
applikasjonen «holder følge med» Arena slik
klinisk arbeidsflyt i helseforetakene; klini-
en slik «klinikerpakke» av flere moduler blir
at man automatisk får valgt samme pasient
keren får et enkelt verktøy for å definere og
det enklere å tilpasse brukergrensesnitt til
og kan hoppe direkte til funksjoner som man
igangsette en behandlingsplan av pasienten.
de forskjellige behovene som ulike typer
fremdeles bare har tilgang til gjennom den
personell i ulike arbeidssituasjoner har.
tradisjonelle DIPS-applikasjonen.
Første versjon av Kliniker-modulen har
Kliniker-modulen vil også sikre en såkalt
– Dette er et stort tema som blir fundamentalt for EPJ i fremtiden. Vi ser at helseforetakene i stadig større grad legger vekt på stan-
fokus på poliklinikk og blir utviklet og til-
Beslutningsstøtte og klinisk arbeidsflyt.
dardisering av utrednings- og behandlings-
passet for denne arbeidssituasjonen. I neste
For å forenkle og effektivisere klinikerens
forløp, slik at pasienten skal få samme
trinn legges ytterligere funksjoner til på en
arbeidsdag, og for å øke behandlingskvali-
behandling uavhengig av når og hvor han
slik måte at DIPS Arena vil tilby relevant
teten for pasientene, vil DIPS Arena Kliniker
eller hun blir innlagt. Det handler ikke om
funksjonalitet avhengig av hvilken funksjon
inneholde flere forbedringer av kjernefunk-
hokus pokus eller datamaskiner som skal ta
og kontekst brukeren er i.
sjonalitet i forhold til dagens EPJ/PAS. Kli-
over beslutninger for helsepersonell, men rett
niker-modulen vil blant annet tilby langt mer
og slett om gode verktøy som klinikeren kan
– Et hovedmål er at klinikeren skal bruke
14
– Dette er en av pilarene i den nye løsningen,
der systemet «vet» at pasienten er i gang med
d mag 2•2011
Dips Arena er designet for å kunne nå
aktuell funksjonalitet via mobile enheter
som passer i legens frakkelomme.
Medisinsk direktør Tomas Nordheim Alme (t.h.)
og produkteier Bjørn Næss i DIPS forklarer hva
neste generasjon dataverktøy kan realisere for
norsk helsevesen.
bruke for å dokumentere og kommunisere
sørger produkter fra DIPS for bedre sam-
funksjonalitet og gir også muligheten for å
kliniske beslutninger gjennom et behandlings-
handling ved at over 1200 norske legekontor
bistå klinikere på nye måter. DIPS Arena
forløp. Slik vil behandlingen av pasienten gå
kan kommunisere sikkert og effektivt elek-
Kliniker skal komme disse nye behovene i
raskere og smidigere, ifølge DIPS´ medisinske
tronisk med spesialisthelsetjenesten gjennom
møte: – DIPS Arena Kliniker er ikke den
direktør Alme.
kommunikasjonsløsninger. For 10 år siden
gamle applikasjonen i ny versjon. Siden første
realiserte DIPS sammen med Sørlandet Syke-
generasjon DIPS har det vært store endringer
Ny tid – ny virkelighet. Siden oppstarten i
hus Arendal papirløs pasientjournal for
i forventningene til hva digitalisterte verk-
1987 har DIPS vokst fra å være et lite system
første gang i Norge. Dette representerte et
tøy bør kunne brukes til. Samtidig er det en
på noen få små sykehus til å få en ledende
paradigmeskifte for bruk av informasjons-
rivende utvikling for eksempel innen bær-
markedsposisjon med over 75 prosent av
teknologi i helsesektoren. Denne utviklingen
bare digitale enheter, sier Alme. Helseper-
norske sykehus på kundelisten. I tillegg
innebærer at helsepersonell får behov for ny
sonell på sykehus jobber sjeldent stasjonært
15
DIPS Arena
over tid. Nye DIPS Arena er derfor designet
timebestilling selv, fylle ut enkle skjemaer
slik at man like gjerne skal kunne nå aktuell
til pasientjournalen eller få innsyn i egen
funksjonalitet via mobile enheter som pas-
innsynslogg, utdyper Alme.
ser i legens frakkelomme, utdyper Næss.
– I dag er det selvsagt med tilgang til egen
kontoutskrift gjennom nettbank. På samme
DIPS Arena Kliniker
vil inneholde flere forbedringer av kjernefunksjonalitet i forhold til dagens EPJ/
PAS, sier produkteier
Bjørn Næss.
Samhandling og pasientmedvirkning.
måte vil vi komme dit at pasienter vil se det
Som en del av fremtidens digitale arbeids-
som unaturlig å ikke ha innsyn i dokumen-
plass er det også behov for å tilrettelegge for
tasjon om seg selv. Det er avgjørende at vi
bedre samhandling og økt pasientmedvirk-
tenker fremover når vi lager vår løsning slik
ning i helsevesenet.
at det kan legges til rette for dette på en god
kundene, eksempelvis Helse Nord RHF som
og forsvarlig måte.
nettopp har inngått en ny rammeavtale med
– Vi ser at det er nødvendig med god samhandling for at pasienten skal få det tilbudet
DIPS og ønsker å ta i bruk den nye løsningen
vedkommende skal ha. De nye modulene i
Sentrale ressurser. Utviklingen av den nye
DIPS Arena skal gjøre samhandling enkelt;
plattformen DIPS Arena er en kompleks
for eksempel ved å gjøre korrespondanse-
prosess som vil pågå fram til 2016. Samtidig
kliniske løsninger for helsevesenet, det er
historikk lett tilgjengelig og å tilby enklere
skal dagens DIPS-portefølje på norske helse-
vår kjernevirksomhet og det er ingen som
måter å sende informasjon på. Vi ønsker
foretak vedlikeholdes.
kjenner norske sykehus sine behov til EPJ-
dette opp på brukerflaten, på klinikerens
premisser, forteller Næss.
– Med dagens generasjon EPJ/PAS-løsninger
så raskt som mulig.
– DIPS har mange års erfaring med å lage
system så godt som vi. I utviklingen av mor-
ute hos flertallet av norske sykehus fordrer
gendagens EPJ-løsninger bruker vi selvføl-
dette hele tiden store leveringsforpliktelser og
gelig denne kunnskapen samtidig som vi er
vil trenge tekniske løsninger myntet på
vedlikehold av dagens system – samtidig som
avhengige av et tett samspill med de som i
pasientene.
DIPS ser også for seg at man i fremtiden
vi utvikler et nytt system. Vi kan ikke sitte iso-
neste omgang skal bruke systemet i pasient-
– Vi er overbevist om at pasienten skal
lert og utvikle et fiks ferdig nytt system, men
rettet arbeid, avslutter Alme og Næss.
involveres mer i pasientforløpet. Med DIPS
må la kundene få tilgang på ny funksjonalitet
Arena vil slike muligheter realiseres lettere,
etter hvert som den blir klar, sier Næss.
for eksempel ved at pasienten kan håndtere
Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre
Utviklingen vil pågå i nært samarbeid med
ENGASJERT FOR BEDRE HELSETJENESTER
Medisinsk direktør Tomas
Alme (37) i DIPS ASA ønsker
å spille en sentral rolle i å
lage verdens beste EPJsystem for norsk helsepersonell.
På den måten vil han bidra til at
helsevesenet skal kunne tilby helsetjenester av høy kvalitet, og på
en effektiv måte, sier han.
– Jeg har hatt et langvarig
engasjement for en bedre utnyttelse av IT i helsevesenet, og vært
opptatt av behovet for en bedre
organisering av offentlige helse-
16
d mag 2•2011
tjenester basert på faglige forutsetninger. Dette ønsker jeg å videreføre i denne spennende jobben i
DIPS.
Tomas Alme er utdannet lege
ved Universitetet i Oslo i 2003, og
han har arbeidet som medisinsk
rådgiver i DIPS ASA siden 2006.
Han er gift og har tre barn
samt en fuglehund. På fritiden er
Alme aktiv med blant annet
musikk, flyging, båt, jakt, friluftsliv
og matlaging.
– Alt sammen fortrinnsvis
sammen med familien, sier han.
Alme har også variert erfaring
både fra klinikk, forskning og innen
administrasjon, fra inn- og utland.
Han har blant annet vært en del
av Forsvarets mentorbidrag i
Afghanistan samt vært assisterende
direktør ved FNs prosjektorganisasjon UNOPS i India.
– I begge disse jobbene handlet
det om å få viktige samfunnssystemer til å virke og det ble en
slags erkjennelse at mange av
driverne, både for og mot endring
og forbedring, er de samme på
tvers av kultur og velstandsnivå.
Og om jeg skal driste meg til å
relatere det til hjemlige forhold,
tror jeg kanskje at det å få til positive endringsprosesser i helsevesenet i større grad bør handle
om å stille de rette spørsmålene,
enn at noen har alle de rette
svarene.
Nytilsatt
medisinsk direktør Tomas
Alme i DIPS.
Ønsker større
brukervennlighet
Overgangen til
DIPS i Helse Bergen
har medført ekstra
utfordringer.
Ill. foto: Haukeland
Universitetssjukehus.
Leger og klinisk personell i Helse Bergen etterlyser mer brukervennlig og intuitiv programvare fra DIPS.
– Legenes tilbakemeldinger blir nyttige i utviklingen av DIPS Arena, som er neste generasjon DIPS, sier
administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA.
DIPS EPJ/PAS ble innført i Helse Bergen
Systemet oppfattes som komplisert og tung-
epost der rundt 265 leger deltok. Henholdsvis
våren 2010. Mens erfaringene har vært over-
vint», skriver styremedlem Kjell Vikenes
107, 122 og 121 leger svarte at de var «helt
veiende positive i de kliniske miljø i resten
i Norsk Overlegeforening til fagbladet
uenig» i tre påstander om at pasientbehand-
av Helse Vest, opplever representanter for
«Overlegen».
lingen var blitt (1) «sikrere», (2) «enklere»
og (3) «mer effektiv» etter innføringen av
legegruppen i Helse Bergen møtet med
DIPS som problemfylt.
«Innføringen av DIPS i Helse Bergen har
vært ganske smertefull for legegruppen.
Komplisert. Seksjonsoverlege Jonas Meling
Fevang ved Haukeland Universitetssjukehus
utførte en intern spørreundersøkelse på
DIPS.
– Min konklusjon er at dette er et så komplisert program at det går på bekostning av
17
DIPS Arena
selve intensjonen bak - om at det skulle være
hus i Helse Nord i perioden 1994-2003, for-
igangsettes meget tidlig ved vår avdeling, og
enklere, sikrere og mer effektivt. Systemet
teller overlege Rune Svensen ved Haukeland
dermed fikk vi fra første stund svært over-
ble innført hos oss våren 2010, så dette handler
Universitetssjukehus.
ikke om innkjøringsproblemer, lite kursing
siktlige og anvendelige ventelister. Avdelinger
– DIPS er blitt mer uoversiktlig og komplekst
som ikke gjorde dette nødvendige forarbeidet
eller svak implementeringsfase. Systemet er
ved at det er lagt til flere funksjoner og inn-
ble for eksempel sterkt hemmet av meget
for lite brukervennlig og intuitivt, og flere
ført nye begreper. Samtidig er spesialisthelse-
dårlige ventelister etter konvertering, sier
bruker derfor for mye arbeidstid på dette,
tjenesten blitt mer kompleks og regulert enn
Svensen.
sier Fevang.
tidligere. Sammenlignet med de sykehus jeg
har jobbet ved tidligere, er Helse Bergen
Utnytt potensialet. Avdelingsdirektør og
programvare dersom en må gjennom en lang
– Det hjelper ikke med gjennomarbeidet
vesentlig mer komplekst og har liten tradisjon
kliniker Kahtan Al-Azawy ved Haukeland
bruksanvisning før bruk. Steve Jobs og
for at leger deltar i det pasientadministrative
Universitetssjukehus trekker fram både
Apples brukervennlighet bør være et ideal å
arbeidet, sier Svensen.
positive og negative erfaringer med DIPS.
strekke seg etter. Det må i større grad være
Effektiv bruk av DIPS krever blant annet
– Dette er et nytt system som av noen opp-
plug & play-prinsipp som legges til grunn
at det gjøres et grundig forarbeid med
leves som lite intuitivt. Samtidig har det hjulpet
for brukeren, sier Fevang.
strukturering av den enkelte avdeling før
oss mye med å effektivisere arbeidsoppgaver.
systemet tas i bruk, mener han.
Innføring av nye systemer skaper ofte noe
Krever grundig forarbeid. – Innføringen av
– Uten grunnleggende forståelse for hvor-
DIPS i Helse Bergen har vært vanskeligere
dan DIPS er bygget opp, er det nesten umulig
og møtt større motstand enn jeg har opp-
å gjøre dette forarbeidet riktig. Takket være
levd under innføringen ved tre andre syke-
tidligere erfaringer kunne dette arbeidet
støy og jeg kan ikke se hva som var bedre
med de gamle system vi benyttet, sier han.
Bedre tilpasning til foretak og avdelingers
arbeidshverdag, forbedrede rutiner for bruk
VIL LYTTE TIL ALLE AKTØRER
– Vi legger mye ressurser i å avhjelpe situasjonen i Helse Bergen.
Selv om det er vanlig at det er både
en viss motstand og en innkjøringsperiode i forbindelse med et stort
systemskifte som dette, har støyen i
Bergen langt overgått det vi tidligere
har erfart. Det forteller administrerende direktør i DIPS ASA, Tor
Arne Viksjø.
– Det er klart at vi må ta til oss
at legene i Bergen synes systemet
vi har laget er lite intuitivt og vanskelig å bruke. Vi har hatt egne
møter med legene om dette. I forbindelse med et slikt møte, der
legene i Helse Bergen la frem en
liste over ting de mente manglet i
DIPS, så vi at 60 prosent av det
de etterlyste faktisk finnes i DIPS.
DIPS legger mye arbeid i å forsøke å forstå hva det er som gjør
at reaksjonene fra legegruppen i
Helse Bergen har blitt så mye ster-
18
d mag 2•2011
kere enn i andre tidligere innføringsprosjekter. Det har vært viktig å
lytte til alle aktørene, ikke bare de
som ytrer seg kraftigst.
– Samtidig som spesielt Overlegeforeningen nokså høylydt beskriver
legenes oppfatning av at systemet
ikke gjør sykehusdriften bedre og
mer effektiv, viser de konkrete måletall for kvalitet i Helse Bergen etter
oppstarten med DIPS kraftig forbedring. Antallet behandlingsfristbrudd er redusert til en fjerdedel
og antallet epikriser som sendes
ut innen sju dager har økt med 23
prosent.
Gjennomsnittlig vurderingstid for
henvisninger er mer enn halvert,
sier Viksjø. - Det er vanskelig å forklare slike resultater dersom DIPS
er så dårlig som det hevdes fra
legegruppen.
Viksjø forsikrer at DIPS nå i forbindelse med utviklingen av Arena
tar til seg mange av poengene som
har kommet frem fra innføringen i
Helse Vest. Likevel vil han advare
mot å lage en forestilling om at alt
vil bli enkelt bare man skifter system.
– Man kan godt ønske seg et
system som ikke krever opplæring
eller at brukeren må på kurs, men
det er dessverre ikke slik virkeligheten er. Dersom en bruker skal
jobbe effektivt, må han eller hun
ha opplæring, og avdelingen må
ha gjort et godt forarbeide. Slik er
systemet i dag, enten man liker det
eller ikke, og erfaringen fra Helse
Bergen er at de avdelingene som
har planlagt godt og gitt god
opplæring har hentet ut gevinster
helt fra starten. Når vi nå utvikler
fremtidens EPJ, DIPS Arena, har vi
stort fokus på en god brukeropplevelse. Det betyr at systemet skal
være raskt og intuitivt, og fremstå
som langt enklere i bruk enn
dagens DIPS. Men det ville være
naivt å tro at man kan lage et
system som skal håndtere noe så
komplisert som arbeidsflyten i et
helt sykehus, uten at brukerne må
gå igjennom noen form for opplæring for å bruke systemet trygt
og effektivt.
Administrerende direktør Tor
Arne Viksjø i DIPS ASA.
samt forbedringer i selve DIPS-systemet, er
Fevang stiller spørsmål om DIPS kan være
ifølge Al-Azawy hovedutfordringer for at det
konstruert med sikte på mindre sykehus, og
skal oppleves som et enda bedre verktøy.
at det dermed kan medføre større problemer
– Det er snakk om å utnytte potensialet i
DIPS på en bedre måte, blant annet ved å lage
å innføre ved større helseforetak som
Haukeland Universitetssjukehus.
ansvar. Samtidig må DIPS kvalitetssikre sys-
programvaren, men det må utvikles en helt
Avdelingsdirektør og kliniker Kathan Al-Azawy
og seksjonsoverlege Jonas Meling Fevang ved
Haukeland Universitetssjukehus.
temet bedre ved å kutte ned på eller blokkere
ny, basert på et nytt tankesett. Det må heller
Foto: Haukeland Universitetssjukehus og privat.
for de for mange valgmulighetene i systemet,
ikke gå for lang tid før ny versjon av program-
spesielt de som kan utfordre pasientsikker-
varen kommer, sier Fevang, som har mange
heten. Systemet må generelt utvikles slik at det
innspill til utviklingen av en ny, forbedret
i større grad kan skreddersys og tilpasses de
plattform.
bedre rutiner for bruk. Dette er ledernes
– Det nytter uansett ikke å fikse på denne
enkelte avdelinger og foretak, sier Al-Azawy.
Tekst: Robin Stenersen
Innføring av nye systemer skaper ofte noe
støy og jeg kan ikke se hva som var bedre
med de gamle system vi benyttet.
UTVALG FRA LEGENES ØNSKELISTE
• Bedre brukervennlighet, mer intuitive brukerflater
• I større grad bruker-/funksjon-/fagstyrt startbilde/brukerflate
• Enklere/forbedret sekretærfunksjon, som forenkler
kommunikasjon mellom lege og sekretær
• Forbedret henvisningsfunksjon
• Mer moderne grensesnitt, mer tiltalende og
bedre lesbar grafikk
• Redusere en rekke av de alternative veier for
å nå et spesifikt mål, spesielt de som kan
utfordre pasientsikkerheten
• Bedre tilpasningsmuligheter slik at det kan skreddersys den enkelte avdelings-/foretaks virksomhet
PPS er en elektronisk database med ca. 300 grunnleggende
prosedyrer i sykepleie. Med PPS har alle landets sykepleiestudenter,
15 sykehus/institusjoner og sykepleietjenesten i 220 kommuner
tilgang til kunnskapsbaserte prosedyrer.
PPS 2. generasjon
PPS bidrar i gjennomføringen av Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen stiller store krav til økt kompetanse i alle ledd i helsetjenesten.
PPS inneholder et omfattende kunnskapsstoff med kunnskapstester som kan brukes i
kompetanseheving og fagutvikling.
PPS har egen modul for legemiddelhåndtering
PPS inneholder prosedyrer både for legemiddelregning og administrering av legemidler. I
PPS har helsepersonell tilgang til kalkulatorer for å beregne riktig dosering av legemidler.
Hva er nytt i PPS 2. generasjon?
‡
Flere nye prosedyrer; både i grunnleggende sykepleie og spesialsykepleie
‡
Kunnskapsgrunnlaget er tydeliggjort
‡
Legemiddelregning er tilrettelagt for øving og testing
‡
Bedret visualisering i prosedyrene
‡
Selvtestene er videreutviklet med nytt innhold og bedret funksjonalitet
‡
Nytt brukergrensesnitt og bedre funksjonalitet
‡
Utvidet søkefunksjon
‡
Kan lastes ned på mobile enheter
‡
Gir støtte og styringsmulighet for ledere
Les mer på: www.akribe.no/pps2generasjon/
Kommer i 2012
19
DIPS Arena
Arena for innovasjon
iPhone redefinerte bildet av hva en mobiltelefon skulle være. Med et karakteristisk, stilrent design og utpreget brukervennlighet, har smarttelefonene fylt et tomrom vi knapt visste vi hadde, og blitt en sentral
del av både jobb og privatliv for svært mange av oss.
Ambisjonene er høye når fremtidens EPJ
plattform som har over 55.000 brukere og i
akkurat som de tidlige GSM-telefonene, og
skal konstrueres i utviklingsavdelingen til
forhold til produkter som skal produseres
på samme måte er det viktig for oss å ikke
DIPS ASA. Tips, erfaringer og tilbakemel-
flere år frem i tid. Denne kompleksiteten
kaste gode DIPS-konsepter over bord i iveren
dinger samlet inn over flere år legges til
gjør at det tar lengre tid enn om man bare
etter å lage noe nytt. Derfor ser vi hele tiden
grunn i arbeidet med å designe den nye,
kunne bygge et nytt system fra bunnen av,
på hva som fungerer i dagens DIPS. Dersom
digitale arbeidsplassen for helsepersonell.
uten tanke på det som allerede finnes.
brukerne er godt fornøyde og synes at det
– Kompleksiteten og størrelsen på DIPS-
– Det har tatt litt tid å komme i gang, og
fungerer godt, behøver vi kanskje bare gjøre
systemet gjør at det ikke er mulig å se for seg
de første og viktigste stegene er også de
et «big bang» der det nye systemet erstatter
vanskeligste. Nå ser vi at vi begynner å få
det gamle over natta. Tvert i mot må vi basere
tempo i utviklingen og det er viktig for oss
Nye muligheter med strukturert EPJ. – Se
oss på en stegvis overgang, der de ulike
å vise at vi kan holde de milepælene vi har
her! Produkteier Bjørn Næss peker ivrig på
bolkene av funksjonalitet flyttes over i tur
satt oss, utdyper From.
en skjerm. Midt i det nye Arena-skjermbildet
og orden. Dette setter store krav til utvik-
små endringer på design, forklarer han.
er det åpnet et journaldokument. – Dette er
lingen og til utforming av gode migrasjons-
Tar vare på det beste. – DIPS har 25 års
ikke noe vanlig dokument, selv om det ser
løsninger, sier utviklingsdirektør i DIPS,
erfaring fra norske sykehus og det er mye i
slik ut. Bare klikk på pasientens diagnose
Sigurd From.
systemet som er veldig bra. Vi skal ikke for-
for eksempel, så får du se, sier han. I det jeg
andre på disse funksjonene, selv om vi flytter
klikker på det som ser ut som en tekstlinje,
utviklingsprosessen. Samtidig som man skal
de over i DIPS Arena, sier Tomas Nordheim
åpnes en liten kontrollboks inne i dokumentet.
finne frem til nye, innovative måter å tilby
Alme som er medisinsk direktør i DIPS. –
– Her kan du legge til eller fjerne diagnoser
funksjonalitet til brukerne på, må arbeidet
Dagens smarttelefoner har fremdeles mulig-
fra dokumentet, som så blir registrert i DIPS
koordineres både i forhold til eksisterende
het til å ringe og sende tekstmeldinger,
og utgjør grunnlag for senere rapportering.
DIPS har derfor en dobbel utfordring i
Denne funksjonen sparer inn rundt 10 klikk
og adskillige sekunder for brukeren for hver
eneste diagnose som skal registreres, forteller Næss. Dokumentet består ikke bare av
tekst, men også en pre-definert xml-struktur
som gjør at all informasjon som legges i det
senere kan trekkes ut og legges i ulike deler
av systemet. Slik kan for eksempel et blodtrykk som registreres i notatet senere også
vises grafisk, i DIPS Panorama.
Med DIPS Arena vil sykehusene få tilgang
til verktøy for å definere sine egne strukturerte dokumentmaler som fungerer som
ferdigtrykte skjemaer for standardisert
datafangst, men som samtidig gir den flek-
Et oversiktlig skjermbilde med viktige opplysninger og banebrytende funksjonalitet for å registrere
strukturert pasientinformasjon i Arena 1.0 alfa
20
d mag 2•2011
sibiliteten som et tradisjonelt journaldoku-
kunne leve foruten, sier Tor Arne Viksjø, adm-
DIPS, er det en utfordring som de ansatte
ment gir. Med gode, strukturerte data i bunn,
inistrerende direktør i DIPS med et lite smil.
setter pris på og som har utløst en entusiasme
vil sykehusene få helt nye muligheter til å
– Vi satser alt vi kan unnvære av utviklings-
i bedriften.
sammenstille registrert informasjon og
ressurser på DIPS Arena. Per i dag er det ca
– Vi har en god og optimistisk stemning
trekke ut data om egen produksjon og
50 prosent av utviklingsavdelingen vår som
internt på huset og gleder oss til å invitere
behandlingskvalitet.
arbeider med det nye systemet, mens resten
de første brukerne til å ta DIPS Arena i bruk
driver vedlikehold av eksisterende funksjo-
på sin egen arbeidsplass i løpet av våren
Prosesstøtte. – Fokus for oss akkurat nå er
nalitet. I løpet av våren 2012 er det meningen
2012. Vi er fryktelig spent på hva de vil
å tilrettelegge for at en lege som sitter på poli-
at enda flere utviklingsteam skal over på
synes, avslutter Viksjø.
klinikken skal kunne dokumentere pasient-
Arena-utviklingen, da vil det virkelig skyte
besøket så raskt, effektivt og presist som
fart, forteller han.
mulig, sier Alme. DIPS samler erfaring hos
Selv om Arena-løftet er en utfordring for
kunder samtidig som funksjonaliteten utvides
til nye arbeidssituasjoner. Det neste steget
blir å legge til funksjoner som støtter opp
under arbeidet til leger og sykepleiere på en
sengepost. Hele prosessen bygger på kontinuerlige forbedringer og hyppige små steg
med ny funksjonalitet som DIPS henter tilbakemeldinger på fra kundene. Det er nødvendig fordi oppgaven som skal løses er så
sammensatt og komplisert.
– Dagens helseforetak er komplekse organi-
FORLØSER FUNGERENDE FUNKSJONALITET
For å utvikle programvare som fungerer i klinikerens arbeidssituasjon,
er det avgjørende at utviklingsarbeidet foregår i tett samspill med helsemiljøene, sier senior systemarkitekt
Thomas Strandenæs i DIPS ASA.
sasjoner der pasientene ofte må gjennom
mange konsultasjoner på ulike fysiske steder.
Samtidig har vi fått strengere krav til både
effektivitet og kvalitet. Det vil derfor være
hensiktsmessig for sykehusene om de i større
grad enn i dag kunne bruke EPJ-systemet sitt
til å planlegge og monitorere behandlingen
til pasienten, eller pasientens «flyt gjennom
systemet», fortsetter Alme. - Derfor har vi
planlagt med omfattende funksjonalitet for
utrednings- og behandlingsforløp. Mange
har forsøkt seg på slike systemer tidligere,
men det har vært vanskelig å lage systemer
som har den rette balansen mellom struktur
og den fleksibilitet som trengs for å reflektere at hver pasient er unik. Vi tror vi har
kommet frem til et konsept som kan fungere
godt i klinisk praksis, avslutter Alme.
– Det vanskelige med innovasjon er at den
ikke kan bestilles. På mange måter handler
innovasjon om å gi brukeren noe han eller
hun ikke har bestilt – fordi det for de fleste av
oss er enklest å ønske oss noe som er tett
opptil noe vi alt har erfaring med. Når DIPS
over lang tid har planlagt og arbeidet med
DIPS Arena som neste generasjons EPJ har
det derfor vært viktig å unngå at vi bare lager
«noe gammelt i en ny innpakning», men heller
Strandenæs er en av flere programutviklere
som står sentralt i utviklingen av DIPS Arena
Kliniker – neste generasjon EPJ/PAS designet
for å støtte kliniske arbeidsoppgaver for helsepersonell.
– Kliniker-modulen vil få et helt nytt og
oppdatert grensesnitt sammenlignet med dagens løsning. Det blir en migrering over til en
mer rasjonell og moderne plattform som er
bedre tilpasset de kliniske prosesser, sier han.
Som en del av den nye brukerflaten DIPS
Arena vil Kliniker-modulen bli utviklet i nært
samarbeid med klinikere fra flere av helseforetakene som bruker DIPS. Strandenæs og utviklerteamene lokalisert ved DIPS-kontoret i
Tromsø blir sentrale i det langsiktige og omfattende samarbeidet.
– Å utvikle programvare er et teamarbeid
der vi lytter til kundenes behov, jobber
sammen og hjelper hverandre mot målet:
Å utvikle programvare og funksjonalitet som
løser faktiske problem for kunden.
En annen sentral suksessfaktor er å utvikle
programvaren bit for bit og område for område – som deretter løpende testes og evalueres sammen med deltakende helsepersonell.
– Det er viktig både for brukerne og utviklerne at vi får en serie av små seire underveis i utviklingsløpet. Vi forventer å få god
tilgang på våre samarbeidende klinikere.
Gjennom teknologiske løsninger vil vi kunne
slippe til klinikere fra hele landet i vårt testsykehus, og vi har derfor en unik mulighet til å
lykkes, mener Strandenæs, som gleder seg til
å ta fatt på et spennende samarbeid.
– Vi skaper neste generasjon DIPS nå, så
det er både spennende og motiverende å
være med. Tett samarbeid med helsemiljøene
tror jeg er en viktig faktor for at DIPS gjennom årene i så stor grad har lyktes med sine
programvareløsninger til norske helseforetak,
avslutter Strandenæs.
Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre
Senior Systemarkitekt Thomas Strandenæs
ved DIPS-kontoret i Tromsø.
lager noe som brukeren ikke visste at han ikke
21
22
d mag 2•2011
Profil Bjørn Erik Thon
Vil tale
pasientens
sak
Personvern må i langt større grad
bygges inn i teknologien som
helsevesenet benytter. For direktør
Bjørn Erik Thon og Datatilsynet er
helsesektoren et sentralt satsingsområde for ivaretakelse av enkeltindividets personvern.
– Det er nesten ikke en debatt i samfunnet
uten at personvernspørsmål er aktualisert.
Det er et område som utvikler seg svært
raskt. Et annet sentralt aspekt er at nesten
all utvikling er teknologidrevet og at data
omfavner omtrent alle deler av samfunnslivet. Dette får betydelige konsekvenser for
enkeltmennesket, sier Bjørn Erik Thon.
Snart halvannet år har gått siden Thon i
august 2010 overtok som direktør i Datatilsynet og ble fremste forsvarer for landets
grunnleggende personvernprinsipper.
47-åringen ble utdannet jurist i 1989 og har
siden hatt en fremgangsrik karriere blant
annet som advokat- og dommerfullmektig,
som politisk rådgiver i Justisdepartementet
og ikke minst med sine ti år som forbruker-
23
Profil Bjørn Erik Thon
Helsesektoren må nå sørge for å ta i bruk
personvernvennlig teknologi, sier direktør
Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
direktøren i et intervju med dagspressen
tidligere i år. Med en teknologidrevet utvikling og der snart en femtedel av verdens
befolkning deltar i sosiale medier, må folk i
større grad være flinke til å ta vare på eget
personvern, utdyper han.
– Etablering av egnede bransjeregler og
normer er ett av de store samfunnsspørsmål
nå. Vi ser at for mange aktører har dette en
stor verdi, og der skal vi gi råd og retningslinjer. På den ene siden er det en økt bevissthet og stort folkeengasjement i saker som
spørsmålet om datalagringsdirektivet,
samtidig som stadig flere faktisk justerer
innstillingene på Facebook-profilen sin. Men
vi ser også at folk kan være slepphendte med
sitt eget personvern; for eksempel ved deling
av innhold på nett eller ved å la seg friste av
lokkende vervepremier mot at en gir fra seg
unødig mange personopplysninger, sier
Thon.
Ny personvernstrategi. Helsesektoren er
ifølge Thon ett av de samfunnsområder der
det trolig er størst spenning mellom personvern og andre interesser i dag. Datatilsynets
«Strategi for godt personvern i helsevesenet»
som ble utgitt i år, skal være tilsynets målverktøy for et av de viktige satsingsområdene
framover.
– Jeg følte det var nødvendig med en
ombud. Å passe på personvernet og på for-
makten og som sier hvor grensene skal gå,
tenkning og vurdering av personvernet i
brukernes interesser, er to roller med lik-
understreker Thon.
helsevesenet. Tillit er nøkkelen som binder
heter, ifølge Thon.
– Begge organisasjoner har tilsyns- og
24
helsesektoren og personvernet sammen.
Viktigste utfordring. Datatilsynet er et
Personvern i relasjon til helsesektoren dreier
ombudsfunksjon og har i så måte ikke helt
uavhengig forvaltningsorgan som ble opp-
seg om pasientens autonomi, forsvarlig hånd-
ulike mandat. Jeg har også alltid vært opp-
rettet i 1980. I tillegg til å behandle enkelt-
tering av helseopplysninger og at korrekte
tatt av individets retter og viktigheten av
saker og drive tilsynsarbeid skal tilsynet
opplysninger tilflyter riktige behandlere.
at noen taler de minstes sak. Datatilsynet
identifisere farer for personvernet og gi råd
Usikkerhet rundt dette medfører mindre
opererer på en grenseflate med mange fag-
om hvordan de kan unngås eller begrenses.
tillit og redusert pasientsikkerhet, under-
felt, og i et maktperspektiv er det avgjørende
Personvernspørsmål er en av de viktigste
streker Thon.
med en institusjon som balanserer denne
utfordringene framover, sa den nye tilsyns-
d mag 2•2011
Ifølge Datatilsynets strategi må nye løs-
De fleste vil ha et stort ubehag med tanke
på at helseopplysninger kan komme på avveie, eller bare med tanken på at de fins et
sted.
fastsatt i statsråd i juni. Med strenge krav
til tilgang, autorisasjon og kontroll av elektroniske pasientjournaler og andre helseregistre, er Normen en viktig forutsetning
for personvernet.
– Dette er et svært bra regelverk hvor det
ligger et godt samarbeid over lengre tid
ninger og nytt regelverk i helsesektoren
informasjon kan komme på avveie. Jo mer
bak. Denne blir nå fulgt opp i mange ulike
ivareta personvernet på en bedre måte,
sensitive opplysninger, desto større grad av
bransjer og stadig flere grupper slutter seg
spesielt med hensyn til registerform og
samtykke – er prinsippet som må gjelde.
til, sier Thon.
individets selvbestemmelse. Tilgangsstyring
og logging i sektoren må styrkes, det samme
Satser på helsesektoren. Bjørn Erik Thon
På lag med aktørene. Som direktør er
skal individets mulighet til å ha oversikt og
er også forfatter og i tiden som forbruker-
Bjørn Erik Thon opptatt av at Datatilsynet
kontroll med opplysninger om seg selv.
ombud skrev han flere kriminalromaner og
skal være en effektiv organisasjon som
bøker om forbrukerspørsmål. Som forbruker-
jobber tidsriktig, og som tør ta avgjørelser
Må ta ansvar. – Konfidensialitet er blant
ombud markerte han seg blant annet med å
som kan være upopulære.
det aller viktigste som må ivaretas. Vi har
vinne saken mot Apple og selskapets pro-
eksempelvis hatt tilsyn med helseforetak der
duktlåsing av digital musikk. Saken brakte
dyktighet medfører også at vi lytter til
tilgangsstyringen er for dårlig. Det må blant
Thon oppmerksomhet og støtte både fra inn-
andre samfunnsaktører og enkeltindivider.
annet lages systemer for logger samt noen
og utland. Oppmerksomhet og synlighet i
Jeg personlig syntes ikke det var noen god
som kontrollerer loggene, sier Thon, som
offentligheten er også viktig som direktør i
ide at datalagringsdirektivet ble vedtatt.
understreker viktigheten av at helsevesenet
Datatilsynet.
Men Datatilsynet kan ikke spille mot en
tar i bruk teknologi - på en riktig måte.
– Helsesektoren ligger etter på flere om-
– Det er viktig å være synlig i debatten og
– Å opprettholde troverdighet og faglig
samfunnsutvikling som kommer. Vi kan
i saker med stor politisk interesse, som i
eksempelvis ikke bekjempe mer automati-
råder og må selv ta ansvar for de feil- og den
spørsmålet om datalagringsdirektivet. Til-
sering, men må heller spille på lag og ut-
beskjedne bruk av teknologi som har vært
synet har en bra ”standing” og det er mange
kjempe de viktige personvernslagene, for
gjeldende. Sektoren må nå sørge for å ta i
som vil snakke med oss. Når det gjelder helse-
eksempel ved å få Facebook og andre
bruk personvernvennlig teknologi, der
sektoren har det imidlertid vært vanskelig å
aktører til å ta bedre hensyn til person-
personvernet er bygget inn i teknologien.
få gitt innspill og etablere et fruktbart sam-
vernet, sier Bjørn Erik Thon.
Ved opprettelsen av sentrale helseregistre
er et viktig moment at pasientens selvbestemmelse ivaretas. Registrene i sentrale helse-
arbeide, men det har nå bedret seg, mener
han.
For helsesektoren er - i likhet med justis
registre bør bygges på et tosporet system.
og politi, arbeidsliv og samferdsel - et
De med mest sensitive opplysninger må
sentralt satsingsområde for Datatilsynet.
fortsatt bygges på samtykke, men vi åpner
Fire medarbeidere arbeider til enhver tid
også for at det innføres en reservasjonsrett
med helsespørsmål i tilsynet.
for enkelte registre. Borgernes autonomi
må her ivaretas, mener Thon.
– Jeg tror svært mange vil være med i
Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre
– Helsevesenet er et viktig og vanskelig
felt som er gjennomregulert av lover og forskrifter – og samtidig sterkt politisert.
sentrale helseregistre, men det er alltid
Datatilsynet har også deltatt sentralt i
noen som ikke ønsker dette. Med slike
arbeidet med den nye helseinformasjons-
registreringer er det alltid en fare for at
sikkerhetsforskriften (Normen), som ble
25
Aktuelt
Gjennomgår det pasient a
En rapport fra konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst avdekker en rekke
feil og mangler i det pasientadministrative arbeidet ved flere helseforetak. En felles regional tilnærming skal sikre at forbedringstiltak
gjennomføres.
– Vi har fått dokumentert at det pasientadmi-
vendige forbedringstiltak i saken. Han presi-
nistrative arbeidet ikke er godt nok i syke-
serer samtidig at flere pasienter enn før, økt
husene. Dette vet vi rammer enkeltpasienter,
informasjonsmengde og bedre rapportering
sier spesialrådgiver og lege Bjørn Magne
og statistikk fra foretakenes datasystemer,
Eggen i Helse Sør-Øst.
er medvirkende årsaker til at vi kjenner
Revisjonen som så langt er gjennomført
ved seks av helseregionens ti helseforetak,
omfanget av de kritikkverdige forholdene.
– De avdekkede forhold er ingen ensidig
har blant annet avdekket svikt knyttet til
konsekvens som følge av innføring av nye
henvisninger og at pasienter ikke følges opp
datasystem i foretakene. En rekke slike feil
i tilstrekkelig grad.
og mangler hadde vi også i papirjournalens
I rapporten fra konsernrevisjonen står det:
dager, sier han.
«Det er klare gjennomgående forhold som
utgjør risiko både for behandlingen av pasi-
Bidratt til å avdekke. I samband med at
enter, for sykehusenes etterlevelse av helse-
disse problemene ble avdekket har vi gjen-
lovgivningen og for påliteligheten i pasient-
nomført et godt samarbeid med foretakene
dokumenter».
i Helse Sør-Øst. DIPS´ systemer har bidratt
– Vi ser blant annet at pasienter ikke får
til å avdekke de angitte forhold, fremholder
svar slik som de skal på henvisninger. Lege-
administrerende direktør Tor Arne Viksjø i
notater, epikriser og prøvesvar mangler
DIPS ASA.
bekreftelser på at de er sett eller tatt hensyn
– Innføringen av nye journalløsninger fra
til, og det blir dermed usikkert om nødvendig
DIPS har ikke sviktet her, men snarere bi-
oppfølging er iverksatt, sier Eggen om saken,
dratt til å avdekke de uheldige forholdene i
som blant annet ble bredt omtalt i Aften-
foretakene. Det elektroniske journalsystemet
posten i september.
legger opp til nulltoleranse for forhold som
dette, sier Viksjø.
Mangler og uklarheter. Revisjonsrapporten
Prosjektet med gjennomgang av det pasient-
peker på en rekke kritikkverdige forhold ved
følge av en kulturendringsprosess der det
det pasientadministrative arbeidet i foretak-
blant annet ikke har vært høyt nok fokus på
ene. Lederforankringen er for svak, og det
de pasientadministrative forhold, mener
enkelt menneske, hver enkelt pasient, sier
er mangler ved organisering av arbeidet. Det
DIPS´ administrerende direktør.
Eggen. Arbeidet med å rette opp de kritikk-
er også manglende kontrollrutiner, mangler
Ved gjennomgang av revisjonsrapporten
– Dette handler om å ta vare på hvert
verdige forholdene, standardisere prosesser
ved ansvar og rolleavklaringer, mangler ved
i styret i Helse Sør-Øst i september, satte de
og organisering av det pasientadministrative
opplæring i datasystemene og i lovkrav, samt
fokus på forbedringstiltak i alle foretak i
arbeidet skal være gjennomgående i alle fore-
manglende kontrollaktivitet fra ledere i helse-
helseregionen. «Det er nulltoleranse for
tak. Prosjektarbeidet skal være ferdigstilt til
foretakene.
avvik som kan medføre at pasienters rettig-
sommeren 2012, selv om arbeidet med end-
heter og behandlingsbehov ikke ivaretas»,
ring av organisasjonskultur og systematisert
heter det i styrevedtaket.
opplæring samt utvikling av gode ledelses-
Eggen leder nå helseregionens pågående
arbeid for å sikre at det gjennomføres nød-
26
De avdekkede forholdene kan komme som
d mag 2•2011
a
t ad ministrative arbeidet
rutiner for det pasientadministrative
arbeidet, sier Eggen.
I dette arbeidet er det naturlig og selvfølgelig også med en dialog med leverandørene av datasystemer.
– Her må det satses på holdningsskapende
arbeid, og foretakenes rutiner og prosesser
må gjennomgås. Grensesnittet mellom
DIPS og andre kliniske datasystem som
for eksempel lab og røntgen må også
kvalitetssikres bedre. Vi ønsker å bistå i
dette videre arbeidet, og har foreslått å
gjøre nye prosesser rundt dette sammen
med Helse Sør-Øst, understreker Tor
Arne Viksjø.
Tekst: Robin Stenersen
Spesialrådgiver
og lege Bjørn Magne
Eggen leder Helse
Sør-Østs innsats for
å sikre det pasientadministrative arbeidet.
Foto Helse Sør-Øst
IDENTIFISERTE PROBLEMOMRÅDER
administrative arbeidet skal være ferdigstilt til sommeren 2012.
rapporter må fortsette etter dette.
Ill.foto: DIPS
tilgang til datasystemer, legger også sentrale føringer for arbeidet, sier Eggen.
Samordnede tiltak. – Vi skal sikre samord-
– Datasystemene har gitt oss muligheten
ning og understøtte foretakene i de felles til-
til å avdekke omfanget. Men vi må også se på
tak som skal gjelde for alle helseforetakene.
om det er behov for å forbedre systemene,
Det ligger i forventningene at dette også
slik at feil kan forhindres. Det kan være ele-
gjøres mest mulig likt, uavhengig av system-
menter i systemfunksjonalitet eller oppsett
leverandør. Den nye forskriften om informa-
som gjennom feilbruk kan forårsake feil, og
sjonssikkerhet i helsesektoren, som blant
dette må endres. Vi skal vurdere og eventuelt
annet krever adekvat opplæring før man gis
tilrå endringer både i funksjonalitet og i
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Henvisning med prioritering, inkl. pasientbrev
Internhenvisinger og svar på disse
Viderehenvisninger innen HSØ
Prøvesvar mottatt internt og eksternt
Autosignering
Integrasjon mellom elementer i EPJ (lab,
radiologi, etc.)
Kontroll og oppfølgning av utskrevne pasienter
Epikriser og generell dokumentstyring
Arbeidsflyt, IKT-oppsett og forbedring
Opplæring, sertifisering og resertifisering
Styringsdata (ledelsesrapporter etc.)
Lovkrav
Sporbarhet
27
Aktuelt
Nasjonal kjernejournal
skal realiseres
Avdelingsdirektør
Rune Røren leder
Helsedirektoratets
avdeling rundt kjernejournal-arbeidet.
Elektronisk samhandling i helsesektoren preges i dag av et fragmentert aktørbilde og store ulikheter i hvordan informasjon om pasienter
struktureres, behandles og deles.
Foto: H.dir
En nasjonal kjernejournal skal øke pasient-
for lagt opp til en gradvis innføring av løs-
pasientinformasjon kan hentes ut fra journal-
sikkerheten gjennom å gjøre viktige helse-
ningen, sier Røren.
systemene, slik at man unngår manuell
opplysninger tilgjengelig for behandlerne
på en trygg måte.
Mens Nederland og England foreløpig har
gitt opp arbeidet med en sentral kjernejournal
Anskaffelsesarbeidet for en kjernejournal
registrering av informasjon. På sikt må man
er igang, og Helsedirektoratet vil bruke tiden
også sørge for at innhold fra kjernejournalen
fram til sommeren 2012 på å velge en hoved-
kan presenteres naturlig inn i arbeidsflaten
samarbeidspartner og teknologi.
i journalsystemet. For et best mulig resultat
for helseopplysninger, er Norge i gang med å
DIPS vil være en av flere sentrale innholds-
er det en fordel om man planlegger integra-
lage en nasjonal løsning for pasientjournaler.
leverandører ved etableringen av en nasjonal
sjonsløsningene tidlig i prosessen, forklarer
kjernejournal, forteller produktsjef i DIPS
Buvik.
En norsk kjernejournal skal ifølge Helsedirektoratet utvikles slik at første versjon er
ASA, Eirill Pettersen Buvik.
Kjernejournal vil i første versjon inneholde
klar til pilotering og geografisk begrenset
- Viktige deler av innholdet vil komme fra
innføring om to-tre år, forteller avdelings-
vårt EPJ/PAS. Så snart den tekniske løsnin-
fått utlevert fra apotek, kritisk informasjon
direktør Rune Røren.
gen som Helsedirektoratet skal anskaffe er
om pasienten samt pasientens kontakter med
på plass, er vi klare til å lage tjenester for å
spesialisthelsetjenesten.
– Hovedutfordringen for kjernejournal-
en oversikt over legemidler pasienten har
løsningen er å tilby en løsning som ivaretar
hente ut relevant informasjon fra DIPS til en
både personvernet og pasientsikkerheten
slik kjernejournal, sier Buvik. En suksess-
vil være aktørene i den akuttmedisinske
på en best mulig måte. Kjernejournal vil ha
faktor for kjernejournal er godt informa-
kjeden samt fastleger. Brukerne skal selv
store krav til sikkerhet og oppetid. Det er
sjonsgrunnlag, noe som fordrer integrasjon
kunne gjøre oppslag i kjernejournalen. På
komplekse tekniske utfordringer og juridis-
mellom systemene.
lengre sikt foreslår Helsedirektoratet at helse-
ke endringer som skal på plass. Det er der-
– God integrasjon muliggjør at viktig
Brukerne av kjernejournal i første versjon
personell med tjenestelig behov også skal
bruke kjernejournal.
DETTE ER NASJONAL
KJERNEJOURNAL:
• Kjernejournal er et sett med pasientopplysninger som i gitte, veldefinerte situasjoner skal kunne gjøres tilgjengelig for
helsepersonell, for eksempel i akuttsituasjoner og i forbindelse med administrering
av legemidler.
• Kjernejournalen består av utvalgte kjerneopplysninger om pasienten, for eksempel
blodtype, allergier, pasientens legemidler,
kontaktoversikter og epikriser.
• Utvikling av kjernejournal er forankret
i flere helsepolitiske dokumenter.
28
d mag 2•2011
På grunn av omfattende innhold i kjernejournal og de mange brukergruppene, vil god
håndtering av personvern bli avgjørende.
Helsedirektoratet foreslår samtykkebasert
oppslag i kjernejournal, og at alle kan reservere seg mot at deres helseopplysninger
deles i en kjernejournal. Det foreslås også at
det etableres system for loggføring av hvem
som har sett journalen.
Tekst: Robin Stenersen
.
Deloitte - fra strategisk rådgivning til praktisk gjennomføring
Deloitte er Norges største kunnskapshus innenfor rådgivning til helsesektoren. Vi har et sterkt og
variert kompetansemiljø med både helsefaglig ekspertise (leger/sykepleiere) og teknisk/økonomisk
ekspertise.
Vi bidrar til et bedre helsevesen i Norge gjennom:
ō 5HGXNVMRQDYSDSLURJEHGUHSURVHVVHUJMHQQRPLQQIýULQJDY(3-RJHOHNWURQLVNVDPKDQGOLQJ
ō )RUEHUHGHOVHRJJMHQQRPIýULQJDYVDPKDQGOLQJVUHIRUPHQLNRPPXQHQHRJVSHVLDOLVWKHOVHWMHQHVWHQ
ō 0HUWLGRJUHVVXUVHUWLOSDVLHQWEHKDQGOLQJJMHQQRPHIIHNWLYLVHULQJDYNOLQLVNHSURVHVVHURJDGPLQLVWUDWLYH
VWýWWHSURVHVVHU
ō /DQJVLNWLJSODQOHJJLQJIRUEHVWPXOLJXWQ\WWHOVHDYV\NHKXVRJVSHVLDOLVWIXQNVMRQHU
ō 6W\ULQJRJJMHQQRPIýULQJDYRPVWLOOLQJVSURVMHNWHUSÆHQPÆWHVRPVLNUHUIRUDQNULQJPHGYLUNQLQJRJ
PÆOIRNXVHULQJ
ō ŸNRQRPLVNHEHUHJQLQJHUVRPJUXQQODJIRUEHVOXWQLQJHURPRPVWLOOLQJHULQYHVWHULQJHURJHQGULQJVWLOWDN
ō *RGVW\ULQJRJNRQWUROOJMHQQRPEODQWDQQHWHWDEOHULQJDYLQWHUQNRQWUROORJLQWHUQUHYLVMRQ
ō (WDEOHULQJDYJRGHSURVHVVHUIRUýNRQRPLVW\ULQJVRPELGUDUWLODWPDQLNNHRYHUVNULGHUEXGVMHWWHU
Er du interessert i mer informasjon om våre tjenester, gode resultater og inkluderende arbeidsform?
Arve Høgseth
0RE
DKRJVHWK#GHORLWWHQR
Helge Torgersen
0RE
KWRUJHUVHQ#GHORLWWHQR
Jan-Erik Tveiten
0RE
MWYHLWHQ#GHORLWWHQR
Cecilia Flatum
0RE
FĠDWXP#GHORLWWHQR
© 2011 Deloitte AS
9(/*%/$170(5(11
(/(.7521,6.(6.-(0$(5
,17(*5(570('',36
./$5(7,/%58.80,''(/%$57
:::352.2012',363267#352.2012
29
Aktuelt
NY HELSEINFORMASJONSSIKKERHETSFORSKRIFT
Konsekvenser
for DIPS
og våre kunder
Norm for informasjonssikkerhet i helse-,
«Beslutningsstyrt tilgangskontroll» og at det
Implikasjoner for våre kunder. – Ut fra den
omsorgs- og sosialsektoren (Normen) debat-
lages regler for sperring av journalinnhold.
foreløpige tolkningen mener vi at DIPS EPJ/
teres ofte på konferanser og i media. Fokus
For hendelsesregistrering kreves «logging»
PAS ivaretar forskriften, men vi vil følge opp
på elektronisk behandling av helse- og per-
av hvem som har fått tilgang, når tilgangen
ny revisjon av EPJ-standarden, forteller
sonopplysninger, samt at Normen er juridisk
gjaldt og beslutning for tilgangen. Forskrif-
Stokland. Vi ser for oss å tilby to løsninger
bindende for brukere av helsenettet, gir
ten har eksplisitt forbud mot fellesbrukere,
for «Tilgang på tvers». Den ene er for tilgang
større føringer for EPJ-sektoren.
dvs at mange ansatte benytter samme
på tvers av HF i felles database – det tilbys
bruker for å registrere data i EPJ.
som et produkt ifm realisering av kontrakts-
Normen er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet, basert på lovverket 1. Alle
forpliktelser til Helse Nord. Den andre løs-
kravene må tilfredsstilles for å oppfylle lov-
opplæring og informasjon om bruken av
ningen er tilgang på tvers av foretak i for-
og forskriftskrav til informasjonssikkerhet.
autorisasjonen, begrensningene og mulig-
skjellige databaser og systemer i hht KITHs
Formålet er å regulere nødvendig tilgang til
hetene. Brukerne skal vite at systemet
samhandlingsarkitektur.
helseopplysninger og bidra til tilfredsstil-
logger hvilke skjermbilder og journaldoku-
lende informasjonssikkerhet slik at helse-
menter brukeren ser på og redigerer i.
hjelp kan tilbys på en forsvarlig og effektiv
måte samtidig som personvernet ivaretas.
Det er i dag store behov for å kunne slå
Hvis leverandør tilbyr «Tilgang på tvers»
Begge løsningene har mulighet for registrering av uttrykkelige (eksplisitte) samtykker og løsning for manuell håndtering
kan tilgangen bare gjelde for en pasient av
av forespørsler om tilgang ved manglende
gangen, og virksomhetene må på forhånd
samtykke, inkludert arbeidsflytstøtte.
opp i informasjon mellom fastlege og syke-
inngå avtale for lesetilgang og evt skrivetil-
Kundene må implementere funksjonali-
hus, eller mellom sykehus. – Normen setter i
gang. Som hovedregel må det registreres at
teten «Beslutningsstyrt tilgangskontroll».
utgangspunktet samme krav til sikkerhets-
det er gitt eksplisitt samtykke fra pasienten.
Det må også gjøres en risikovurdering av
nivå i enkeltsystemer og på tvers av systemer
Ellers må forespørsel behandles manuelt.
autentiseringsløsning, her mener vi at
og virksomheter, med noen tilleggskrav for
Dette kan fravikes dersom pasienten ikke er
brukernavn/passord er sikkert nok i dagens
tilgang på tvers av virksomheter sier produk-
i stand til å gi et slikt samtykke. Tilgang skal
løsning. Foretak kan vurdere smartkort og
teier Finn Harald Stokland i DIPS, som kort
kun gis på «strukturerte helseopplysninger».
kvalifisert sertifikat for HF med forskjellige
oppsummerer DIPS sin tolkning av Normen 2 :
– Med det tolker vi alle journalnotater og all
databaser og systemer, avslutter Stokland.
Pålogging skal skje med personlig kvalifi-
dokumentasjon knyttet til den sykdommen
sert sertifikat eller tilsvarende sikker løs-
som pasienten nå behandles for, forteller
ning basert på risikovurdering. For autori-
Stokland.
sasjon og tilgangskontroll kreves
30
Det kreves at brukerne skal ha nødvendig
d mag 2•2011
Normen trer i kraft 1. juli 2012, men det
er muligheter for å søke dispensasjon.
STORBRITANNIA
SKRINLEGGER
NASJONALT
EPJ-PROSJEKT
Den britiske regjering droppet i høst prosjektet for utvikling av en nasjonal, elektronisk
pasientjournal. Ni års utviklingsarbeid til en
prislapp på over 110 milliarder norske kroner,
ender dermed resultatløst.
BEGREPSDEFINISJONER
• Autentisering: Pålogging på nettverket eller i
systemet.
• Autorisasjon: Potensiell tilgang som kan gis.
• Beslutningsstyrt tilgangskontroll: Tilgang til
opplysninger knyttes til beslutninger som
gjelder behandling av pasienten.
• Utlevering av pasientopplysninger: Å sende en
melding med pasientinformasjon (henvisning,
epikrise el.l) til annet helsepersonell i annen
virksomhet. Mottatt melding importeres inn i
pasientens lokale journal hos mottaker.
• Tilgang på tvers: Å la ansatte ved eksternt
foretak åpne pasientens journal ved eget foretak for en begrenset tidsperiode. Data importeres ikke inn i pasientens lokale journal hos
eksternt foretak.
• Strukturerte helseopplysninger: Helseopplysninger som er inndelt slik at helsepersonellets
tilgang kan begrenses til relevante og nødvendige opplysninger.
1. Helseregisterlov §13 og 16, Helsepersonellov §45-46
og Pasientrettighetslov §5-1.
– Det er utrolig å se hvor mange år og hvor
mye penger som har vært brukt på noe som
var dødfødt i utgangspunktet, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS.
Til sammenlikning utgjør utgifter til helseforetakene vel 100 milliarder på det norske
statsbudsjettet i 2012.
Ønsket om å utvikle en felles elektronisk
pasientjournal for hele det britiske helsevesenet, National Health Service (NHS), forblir
urealisert. Nå skal hvert enkelt sykehus og
helseforetak videreutvikle egne systemer og
velge sine løsninger, fremfor at staten tvinger
hele sektoren over på en felles IT-plattform,
skriver Dagens Medicin.
– Vi er nødt til å bevege oss vekk fra at slike system dikteres ovenfra, og heller utvikle
system ut fra lokale ønsker og behov. Det er
den eneste måten vi kan sikre at vi får noe
igjen for pengene og at vi har et moderne helsevesen som kan oppfylle pasientenes behov,
skriver NHS i pressemeldingen som ble offentliggjort i september.
Å standardisere systemer av denne typen
på nasjonalt nivå, er svært krevende, ifølge
Viksjø.
– En type «ovenfra og ned»-måte å utvikle
på som dette, gjør det svært vanskelig å skape brukervennlighet i systemet. Det ender
derfor fort med at systemet ikke blir akseptert
og blir værende på utsiden av foretakene. Det
er bedre å jobbe nedenfra og opp, slik vi gjør
i Norge. Vi tar tak i utfordringene og løser
dem ut fra lokale behov, understreker han.
Det britiske EPJ-prosjektet var i årevis blitt
rammet av forsinkelser, tekniske problemer,
stridigheter om avtalevilkår og manglende
utgiftskontroll.
2. Vi baserer oss på EPJ standard del 2 når vi tolker
forskriften pt.
31
DIPS Operasjonsplanlegging
GODE RESULTAT ETTER UNIKT SAMARBEID
Forbedret DIPS
Operasjonsplanlegging
Etter et nært og konstruktivt samarbeid mellom DIPS og Sørlandet sykehus i Arendal og Kristiansand med felles målsetting om forbedret funksjonalitet, er den nye versjonen av DIPS Operasjonsplanlegging klar til å
tas i bruk.
I skrivende stund er Sørlandet sykehus i ferd
DIPS i å utvikle og tilpasse operasjons-
med intern testing av funksjonaliteten i DIPS
planleggingen.
Operasjonsplanlegging på nyeste versjon (6.0),
og etter planen skal denne implementeres i syke-
Gir full oversikt. Ved Sørlandet sykehus i
husets operasjonsvirksomhet i løpet av 2012.
Kristiansand er forbedringene i DIPS
– Det ser nå ut som det går mot gode, funksjonelle løsninger i DIPS Operasjonsplanleg-
operasjonsenheten kan oversykepleier
ging, og så langt er jeg positiv til å prøve
Astrid Mathiassen og hennes operasjons-
verktøyet i bruk. Når vi ser at dette fungerer
koordinatorer til enhver tid følge oper-
skikkelig – like godt og gjerne bedre enn
asjonsforløpets framdrift.
verktøyet vi bruker i dag - er det også en for-
– Vi bruker datasystemet aktivt i vår
del at dette nå blir integrert med våre øvrige
arbeidshverdag. Det gir blant annet full
DIPS dataverktøy, sier anestesioverlege Vidar
oversikt over hvordan døgnet forløper på
Skogstrøm ved Sørlandet sykehus i Arendal.
klinikken, over operasjoner som gjenstår
– Fra vår side er vi klare til å ta dette i bruk.
eller som haster mer enn andre. Vi bruker
Vi ser at løsningen benyttes i helseforetak i
løsningen aktivt både i planlegging av
hele Norge. Det er et tegn på at det begynner
morgendagen og som redskap for virksom-
å bli virkelig bra, sier Geir Thore Berge ved
hetsrapportering. Med dette systemet blir
IKT-avdelingen, Sørlandet sykehus i
det ingen synsing lenger, og det er for
siale for systemet, sier anestesioverlege Jan
Kristiansand.
eksempel enkelt å se på statistiske endringer
Jørgensen.
Skogstrøm og Berge har i en årrekke vært
opptatt av hvordan man bedre kan organisere
32
Operasjonsplanlegging tatt i bruk, og ved
i virksomheten, forteller Mathiassen.
– For oss har etterspurte funksjoner i DIPS
For sykehusets merkantile personale er det
store fordeler med systemet, understreker
sykehusenes operasjonsvirksomhet logistisk,
Operasjonsplanlegging falt på plass, brikke
fra papir og over på elektroniske system.
for brikke. I dag er dette blitt et verktøy som
– Systemet er alltid oppdatert og tilgjenge-
Sammen med øvrig operasjonsklinisk per-
vi er helt avhengige av, og som er i bruk hele
lig, og en slipper mengder med papir. Vi kan
sonell har de vært aktive pådrivere overfor
tiden. Men det er fortsatt forbedringspoten-
blant annet løpende sjekke tilgjengelige lege-
d mag 2•2011
rådgiver Marit Nyhus ved kirurgisk klinikk.
Operasjonskoordinator ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand følger
med på operasjonens framdrift ved hjelp av DIPS Operasjonsplanlegging.
ressurser, og vi kan ta ut nyttig statistikk
over sykehusets virksomhet, sier Nyhus.
operasjonsenhetene.
– Vi har gjennom flere perioder samarbeidet om å utvikle en operasjonsmodul i DIPS.
de ønsker å samarbeide med oss i utviklingen av løsningene, sier produkteier Finn Harald Stokland i DIPS ASA.
Gått steg for steg sammen. Skogstrøm,
Først i 2002, da første versjon ble unnfanget,
Mens sykehuset i Kristiansand tok i bruk
Berge og en håndfull klinikere og merkan-
deretter med en ny versjon rundt 2006, og nå
første versjon av DIPS Operasjonsplanleg-
tilt personell ved sykehusene opprettet kon-
har altså samarbeidet gjenoppstått i forbin-
ging i 2003, har sykehuset i Arendal beholdt
takt med DIPS tidlig på 2000-tallet med sik-
delse med den nyeste versjonen. Vi er privi-
sin egen, selvutviklede operasjonsplanleg-
te på utvikling av dataprogram for
legert i DIPS som har så engasjerte kunder at
ger Optimizer, helt til nå.
33
DIPS Operasjonsplanlegging
Å innføre nye datasystemer kan oppleves smertefullt. Vi
har gjort dette steg
for steg, og vi tror det
har bidratt til å minske andelen av opplevd frustrasjon og
smerte, fremholder
Berge.
– Vi har brukt vårt eget dataverktøy fra
2003 fordi det er enkelt og har fungert bra for
beltregistrere data, noe som blant annet
sykehuset i Arendal.
kan føre til at kapasiteten reduseres en pe-
vår virksomhet. Det er tilpasset og utviklet ut
– Denne funksjonaliteten skal nå være på
fra våre behov i operasjonsenheten. Inntil ny-
plass og er klar for å testes ut. Om testperi-
lig har DIPS heller ikke greid å komme våre
oden går greit må vi beslutte å innføre det-
Kan oppleves smertefullt. Deltakelse fra
ønsker om funksjonalitet og bedre integra-
te. Det er rundt 600 aktuelle brukere ved sy-
foretakenes eget personale – både klinikere
sjon med våre øvrige datasystemi møte, for-
kehuset, men jeg håper dette kan være på
og merkantile – er en verdifull erfaring
teller anestesioverlege Vidar Skogstrøm.
plass i løpet av første halvår 2012, sier
både ved utvikling, test og innføring av nye
Skogstrøm.
riode før dette er i full drift.
datasystem, fremholder anestesioverlege
Utarbeidet kravliste. Utviklingsprosessen
Både sykehuset i Kristiansand og Arendal
skjøt ifølge Skogstrøm fart for et par-tre år
er med når den nye versjonen av operasjons-
siden, blant annet etter at alle foretakene i
modulen skal tas i bruk i foretaket ut på ny-
tro at dataverdenen var mer statisk og at et
Helse Sør-Øst hadde samlet seg om en øn-
året. En overgang til nye løsninger, eller opp-
verktøy gjerne var ferdig utviklet når det
skeliste om funksjonalitet som ble presen-
gradering av eksisterende løsninger, kan ha
tas i bruk. Men nå ser en at det gjerne drei-
tert og ønsket løst av DIPS.
sine utfordringer. Helseforetakenes komplek-
er seg om nye versjoner som en som klini-
sitet er ofte undervurdert når systemer testes
ker må delta aktivt for å påvirke selv. Klini-
log med DIPS for å få dette til å fungere. Det
ut, systemet kan dermed få et preg av noe som
kere i dag tilpasser seg dette faktum langt
har på mange måter tatt lang tid å komme
«tres over hodet» på personalet – og sjansen
lettere enn tidligere, sier han.
dit vi er i dag, men prosessen har blitt bed-
for en mindre vellykket innføring øker, under-
re og bedre underveis.
streker Berge.
– Siden da har vi hatt en kontinuerlig dia-
Inntaksprioritering, timebok for relevan-
34
løsningen ble aktuell for test og bruk ved
– Testperioder vil ofte påvirke hverdagen
Jørgensen.
– Flere enn meg har nok vært forledet til å
Å innføre nye datasystemer kan oppleves
smertefullt. Vi har gjort dette steg for steg,
og vi tror det har bidratt til å minske ande-
te operatører, tidsstyring på operasjonsstu-
til det kliniske miljøet ved sykehuset. Blant
len av opplevd frustrasjon og smerte, frem-
ene og søkemotor for operasjonstyper er
annet skal et stort antall personell involve-
holder Berge.
blant funksjonaliteten som ifølge Skog-
res aktivt, og vi må være helt sikre på at det
strøm har vært avgjørende å få på plass før
vil fungere. I en periode vil vi måtte dob-
d mag 2•2011
– Vi har utviklet dette systemet i klinikken i
et samspill med DIPS. Det handler om å forstå
FORSKNINGSPROSJEKTET HOSPITAL
Vi kaller oss DIPS-entusiastene. Både vi og
DIPS har vunnet på dette aktive samarbeidet.
Sammen har vi fått til et produkt som er svært
bra og som brukes av flere norske helseforetak,
sier Geir Thore Berge, Marit Nyhus og Jan
Jørgensen ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.
SKAL OPTIMALISERE
OPERASJONSPLANLEGGING
DIPS OPERASJONSPLANLEGGING
Viktigste forbedringer i versjon 6.0:
• Samtidig visning av operasjonsprogram og
grafisk visning
• Åpne alle timebøker for relevante kirurger for
en gitt operasjon
• Åpne timebøker for alle operasjonsstuer
• Funksjonalitet for å støtte byttetid (klargjøring av stue mellom operasjoner)
• Automatikk for overføring fra moderpost til
postoperativ
• Automatikk for tilbakeføring til moderpost
etter opphold på postoperativ
• Bedre støtte for sykehus med flere lokaliseringer
• Nye felter på operasjonsmeldingen for
prioritet/merknad til prioritet
Kilde: DIPS
EFFEKTIVT INNTAK AV PASIENTER MED
DIPS OPERASJONSPLANLEGGING
• Inntaksprosess: kalle inn pasienter til operasjon
• Planlegging av operasjoner: detaljerte og
effektiviserende planer iht. regler for rekkefølge for operasjoner
• Gjennomføring operasjoner: samtidsdata fra
operasjonsforløp som blant annet letter personelltilgang og planlegging av arbeidsdagen
• Dokumentasjon: etter operasjon, medisinsk
koding, prosedyrer
Kilde: DIPS
behovene til det kliniske miljø, og omsette dette til funksjonalitet i et datasystem, sier han.
I DIPS ASA er man svært fornøyd med en
lengre utviklingsprosess som har båret frukter.
– Vi hadde ikke klart å utvikle dette uten
dem. Det er kundene våre som er driverne
og som straks gir tilbakemelding på det vi
utvikler, slik at blant annet misforståelser
blir rettet opp. Jeg tror det er litt av forklaringen på vår suksess: Et tett og godt samarbeid med kundene, avslutter Stokland.
Finn Harald
Stokland er
produktansvarlig
for DIPS Operasjonsplanlegging.
Et femårig, internasjonalt forskningsprosjekt skal resultere i ny optimaliseringsteknologi som skal kunne benyttes i DIPS Operasjonsplanlegging.
Prosjektet Health care optimisation for planning,
rostering, and scheduling (HOSPITAL) skal utvikle
programvare som vil være et støtteverktøy for mer
effektivt inntak av pasienter til operasjon, sier
produktansvarlig Finn Harald Stokland i DIPS.
– Det blir en helt annen måte å drive operasjonsplanlegging på, der en vil kunne utnytte ressursene
i helseforetaket enda bedre, forteller Stokland.
Forskningskonsernet SINTEF, Universitetet i
Nottingham, Universitetet i Oslo, programvareutviklerne GatSoft AS og DIPS ASA samarbeider
om forskningsprosjektet som skal ferdigstilles
ved utgangen av 2012.
– Dagens verktøy for operasjonsplanlegging
mangler beregningsbaserte støttefunksjoner
som kan hjelpe planleggeren i å finne fram til
gode og gjennomførbare planer på kort tid.
Prosjektet forsker derfor på optimaliseringsteknologi for operasjonsplanlegging på forskjellige tidsskalaer. Dette er meget krevende
både fordi det er så store variasjoner mellom
ulike sykehus, men også fordi det underliggende
optimaliseringsproblemet er matematisk meget
komplekst. Som partner i prosjektet vil den nye
programvaren passe med DIPS´ løsning, forteller
forsker Atle Riise ved SINTEF. Riise skriver også
doktorgrad om temaet.
Dagens inntak av pasienter gjennom DIPS
Operasjonsplanlegging er avhengig av kunnskap som inntakskoordinatorene i helseforetaket
sitter med. En inntakskoordinator håndterer i
dag en og en pasient, finner operasjonsdato og
sender brev til pasienten. Valg av blant annet
operasjonsdag, tidspunkt, operatør og øvrige
ressurser blir gjort ut fra detaljkunnskap og
«best guess» av inntakskoordinatoren. Når DIPS
Operasjonsplanlegging tar i bruk optimaliseringsteknologi vil reglene og kunnskapen som inntakskoordinatoren tar utgangspunkt i ligge strukturert i programvaren og hjelpe koordinatoren
til å gjøre et bedre valg ved plassering av operasjoner i et operasjonsprogram. På denne måten
vil foretaket kunne få inn flere operasjoner med
de samme ressursene, forteller Stokland.
– Ved å trykke på en knapp vil operatøren
kunne få forslag til hvordan planen skal se ut.
Det vil fungere som et slags regneverktøy som
beregner konsekvenser av valg og gir forslag til
planer. Ved avslutning av prosjektet skal det foreligge prototyper på verktøyet, sier Atle Riise.
Tekst og foto: Robin Stenersen
Tekst: Robin Stenersen Foto: Jan Lillehamre
35
Interesse for norske løsninger
Martin Sølvkjær, ITchef for Bispebjerg og
Frederiksberg Hospital
(til høyre) i samtale med
vår partner i Danmark,
Dan Kongsted.
E-sundhedsobservatorium 2011
DIPS deltok med utstilling på det danske E-sundhedsobservatorium
Årskonference i Nyborg, 11. – 12. oktober i år. DIPS har de siste år
vært til stede på konferansen for å få innblikk i hva som skjer ute i Europa. Dansk sundhedsvæsen er ledende på mange områder og her
ser man hvordan bruk av IKT holder dem langt fremme på e-sundhed.
Hovedfokus på konferansen var e-sundheds
kerne bør være mye mer involvert i den
bidrag til fornyelse av dansk sundhedsvæ-
utviklingen som gjøres.
sen med et skifte av fokus fra sykdom mot
sunnhet. Over 600 deltok fra danske syke-
Bedre utvikling. Den norske undersøkelsen
hus og kommunale helseenheter samt fra
viser en mye bedre utvikling. Det er full ut-
nasjonale organisasjoner. Presset på
bredelse av elektronisk journal for sykehus
sundhedsvæsenet er fremtredende i Dan-
og legekontor, mens helsesentre og syke-
mark og det er stort engasjement for hva
hjem har en flott utvikling. Elektronisk
som kan skape gode kliniske systemløsnin-
samhandling har en god økning, eksempel-
fordringene skisserte han som optimalise-
ger for framtiden.
vis fordobling fra 2008 til 2009 av andel
ring av pasientforløp og en sammenheng-
elektroniske radiologisvar og klinisk/kje-
ende IT-infrastruktur bestående av
misk labsvar.
konsoliderende EPJ-løsninger og telemedi-
Det var mange interessante foredrag på
konferansen, blant annet et foredrag om
monitorering av klinisk bruk av IT-syste-
sinske løsninger, samt deling av data på
mer. I Danmark, Sverige, Finland og Norge
met lengst med å gi brukerne det de ønsker,
er det undersøkt hvor langt man er kommet
men jeg oppfatter at Norge er veldig langt
med implementering av gode og bruker-
fremme og har en stor økning i andelen av
Langsom endring. Pedersen påpekte at en-
vennlige systemer for journalføring. I ho-
elektronisk systembruk for kliniske oppga-
dringshastigheten i Danmark er for lav, så
vedtrekk viser observasjonene i Sverige,
ver på sykehus, sier kundeansvarlig i DIPS,
de vil nok oppleve et enda større gap mel-
Danmark og Finland veldig små og sakte
Asbjørn Jørgensen.
lom pasienters og fagfolks behov og de mu-
forbedringer i IT-systemene. Det er et tyde-
36
- Det er vanskelig å si hvor man har kom-
Forventninger for teknologiens påvirk-
tvers av sektoren.
ligheter som kan lanseres innen eHelse.
lig behov for mer brukertilpassede syste-
ning av danske sundhedssystemer frem mot
Danmark er nødt til å øke hastigheten for
mer. Svenske leger mener at besparelsene i
år 2020 ble trukket frem i foredraget til Ivan
både innføring av nye datatjenester, erstat-
hverdagen kan tredobles hvis IT-systemene
Pedersen, Kundechef i National Sundheds-
ning av gamle system og med å omsette
fungerer i henhold til deres behov, mens sy-
It. Han forventer større bølger av kronikere
teknologiske muligheter til konkrete pro-
kepleierne anslår en dobling i sin effektivi-
og fedmeepidemier, spesialistmangel og
dukter og tjenester.
tet. Den viktigste konklusjonen er at bru-
økte kostnader for foretakene. Svaret på ut-
d mag 2•2011
- Det er interessante og viktige vurderin-
OPPLEVER ØKT
OPPMERKSOMHET
FRA UTLANDET
ger Pedersen gjør. Jeg håper vi i DIPS skal
Jørgensen forteller at det var interessant å
bidra til å minke gapet mellom behov og
høre både i foredrag og av besøkende på ut-
muligheter, også i Danmark, sier Jørgensen.
stillingen at størstedelen av danske sykehus
fortsatt har papirbasert arbeidsflyt.
Lært av erfaring. Han synes det er veldig bra
at danskene tar lærdom av tidligere initiativ
Norge ligger foran. - Det er ikke rart at vi
som ikke har ført til så mange gode løsninger.
får positive tilbakemeldinger når vi snakker
Hver region har nå ansvar for sine system-
med danske leger og sykepleiere som har
løsninger. Noen har prøvd å lage integrasjoner
vært på norske sykehus med full elektronisk
med nye grensesnitt mellom de ulike syste-
arbeidsflyt!
mene på sykehusene i regionen. Regionene
- Med det høye fokuset på valg av «sam-
som har satset på portaler og åpne grense-
menhengende sundhedssystem» er det
snitt har stått ganske på stedet hvil, mens
interessant å se at danskene er oppmerk-
region Syd og Midt har lykkes bra ved å
somme på at norske sykehus har kommet
satse på et felles EPJ-system i alle regionens
lengre med gode løsninger på områdene,
sykehus. Gjennomgangstonene for de som
avslutter Jørgensen.
Mulighetene for DIPS i utlandet er
svært lovende, sier kundeansvarlig i
DIPS, Asbjørn Jørgensen.
Det er ikke tvil om at det er en økende
og positiv oppmerksomhet fra både klinisk
personale og IKT ansvarlige fra sykehus i
Danmark og Sverige. Det er det vi opplever
når vi nå retter blikket ut av landet, forteller han.
– I de siste årene har det vært gjort en
forsiktig tilnærming til markedene i Sverige
og Danmark med å utvikle kontakter og
relasjoner, få forståelse for kunder og
anskaffelsesprosesser samt skape oppmerksomhet om DIPS.
En viktig del i denne prosessen har vært
å være synlig med utstilling på de sentrale
konferansene for eHelse. På Vitalismässen
i Gøteborg i Sverige og E-sundhedsobservatoriet i Nyborg i Danmark har DIPS hatt
utstilling flere ganger.
Jørgensen har arbeidet som senior
kundeansvarlig i DIPS i fire år. Han var
den første som ble ansatt i denne rollen
og har etter hvert fått følge av ytterligere
to kundeansvarlige.
– Som kundeansvarlig har vi ansvaret
for oppfølging av kunder, relasjonsbygging,
anbuds- og tilbudsarbeid, analysearbeid
samt tilrettelegging og markedsbearbeiding, forteller Jørgensen.
Blant kundene har jeg i tillegg til flere
norske helseforetak hatt ansvar for kunder
i utlandet, per i dag gjelder det en kunde
i Danmark og en i Sverige sier Jørgensen.
- Det har de siste år ikke vært noen anbud
på EPJ/PAS i Danmark og Sverige, men nå
begynner det å røre seg. Det forventes
flere større offentlige anskaffelser som kan
være interessante for DIPS å konkurrere
om. Det blir virkelig spennende fremover!
Kundeansvarlig i DIPS,
Asbjørn
Jørgensen
arbeider med IT-systemer er at de vil ha helintegrerte systemer.
37
Aktuelt
Aktive med e-læring
Muligheten for å kjøre DIPS e-læring i læringsportaler tas i bruk
hos stadig flere av DIPS' kunder. Nordlandssykehuset HF er et
av foretakene som har kommet godt i gang med DIPS e-læring.
Vel 400 ansatte ved Nordlandssykehuset har
Nordlandssykehuset.
så langt gjennomført ett eller flere e-lærings-
Det er ofte en stor utfordring for sykehus å
kurs i DIPS. Det har vært bare positive tilbake-
sørge for at nye DIPS-brukere får tilstrekkelig
meldinger på tilbudet.
opplæring, men ved å benytte e-læringskurs
– Vi benytter en fri programvare fra Docebo
vil ansatte kunne tilegne seg økt kompetanse
hvor vi har lagt inn alle e-læringskursene fra
med bruk av DIPS-systemer på et tidlig tids-
DIPS samt andre kurs som vi har på andre
punkt.
systemer. Hver bruker kan med nettilgang
logge seg på læringsportalen fra hvor som
helst i verden. Ansatte er inne og tar kurs til
IT-rådgiver Trond
Kristiansen har gode
erfaringer med DIPS
e-læring ved Nordlandssykehuset i Bodø.
Foto: Privat
Nordlandssykehuset benytter e-læring som
et tillegg til andre opplæringsmetoder.
– I læringsportalen ser vi hvilke kurs den
Kristiansen vil denne opplæringen kunne
bli obligatorisk med tiden og brukerne må
alle døgnets tider, også i helgene. Jeg føler
enkelte brukeren har gjennomgått eller på-
enda at vi bare er i startgropa. Vi er nå rundt
begynt, og vi kan se om testene er bestått.
vise til et minste kunnskapsnivå i DIPS.
i sykehuset for å markedsføre tilbudet, for-
Vi krever ikke beståtte tester i dag, men deler
Skreddersyr egne opplegg. – At e-lærings-
teller IT-rådgiver Trond Kristiansen ved
ut diplom til dem som klarer dem. Ifølge
kursene fra DIPS er modulariserte gjør det mer
fleksibelt for oss, da vi kan lage ulike opplegg
for ulike brukergrupper på sykehuset, sier
IT-rådgiveren. De er nå i gang med et prosjekt
hvor de skal lage til sammen seks ulike opplæringsløp for ansatte i bruken av DIPS.
Alle DIPS-kunder har mulighet til å lage
egne DIPS-kurs med skjermbilder i, eller
kombinere delkurs fra DIPS med egne delkurs. Ifølge Kristiansen kombineres det de
lager selv med eksisterende kurs, og slik får
de enda mer tilpassede kurs for ansatte.
– Ved en fremtidig sammenslåing av databasene for våre enkeltsykehus vil det bli innført et felles regime for hvordan man skal jobbe
i DIPS. Da er det greit å ha muligheten til å
utvikle egne kurs i dette for brukerne på sykehusene som må legge om sine arbeidsrutiner.
Nordlandssykehuset distribuerer e-læringskurs
via Docebo. Her ser vi brukerens profilside.
38
d mag 2•2011
HJELPER KUNDER
OG PARTNERE
Barbro (26) kom rett til markedsavdelingen i DIPS etter fullførte
Siviløkonomstudier ved
Universitetet i Nordland og har
vært hos oss siden våren 2009.
Hva jobber du med i DIPS?
Jeg jobber med markedsaktiviteter mot
alle våre kunder og partnere. Det innebærer alt fra anbudsarbeid og salgsoppfølging, marked- og kundeanalyser,
kundeundersøkelser samt planlegging
og gjennomføring av kundearrangementer som for eksempel DIPS-forum.
Jeg jobber også med både ekstern og
intern informasjon på vår webside,
DIPS Kundeportal og vårt intranett.
Ellers utarbeider jeg markeds- og
Barbro Flygt fra DIPS ASA sammen med ett av barna i SOS-barnebyen som DIPS støtter.
Foto: DIPS
kundemateriell som produktark,
brosjyrer og ulike presentasjoner.
Reisebrev fra Pskov
I september var det offisiell åpning av SOS-barnebyen i russiske Pskov
som DIPS ASA har gitt økonomisk støtte til de siste tre årene.
I tillegg deltar jeg i prosjekter internt
i DIPS som går på tvers av avdelinger.
Hva legger du vekt på i jobben din som
markedskonsulent?
Arbeidsdagene i markedsavdelingen er
sjelden lik. Det er viktig å være positiv,
nytenkende og imøtekommende. Jeg er
Fra DIPS deltok jeg sammen med represen-
barna hadde konsert for oss og vi delte ut fle-
ofte i kontakt med kunder, partnere og
tanter fra sponsorbedrifter, fylkesledere i
re gaver som ble mottatt med en enorm glede!
andre som henvender seg til oss, og er
Nordland og Troms samt deltakere fra SOS-
Jeg fikk også besøke SOS-kontoret i Pskov
opptatt av å kunne være behjelpelig og
barnebyer i Norge, Sverige og Russland.
der vi fikk møte fire kvinner og barna deres
komme frem til løsninger som de blir
Den offisielle åpningen av SOS-barnebyen
som er tatt med i «familieprogrammet». Det
fornøyde med. Dette innebærer ofte å
var en svært høytidelig og flott markering.
var et sterkt møte der de fortalte sine livshis-
ta aktuelle saker videre innad i bedriften
Jeg følte meg svært velkommen og det var
torier.
for å sørge for at våre tilbakemeldinger
planlagt en innholdsrik dag for oss. Jeg had-
Det finnes i dag totalt 518 SOS-barnebyer
er best mulig.
de med meg musikkinstrumenter som var
og nærmere 80 000 barn har sitt hjem i en
sponset av ansatte i DIPS. Disse ble svært
SOS-barneby. DIPS ønsker å bidra i dette
Hvordan trives du i DIPS?
godt mottatt av de musikkinteresserte barna
arbeidet og har vært med på å sponse byg-
Jeg trives svært godt i DIPS og er del av
som opptrådte med både sang og danse-
gingen av et av husene i Pskov sammen med
et lærerikt miljø som byr på mange ut-
nummer. Vi spiste lunsj sammen med barna
frivillige i Nordland Fylke.
og fikk servert ekte russisk borscht. Dagen
ble avsluttet med et vinglass med vodka som
av hvordan organisasjonen i Russland jobber
takk for våre donasjoner og besøk!
og forvalter midlene som de får av SOS-
Vi var også i St. Petersburg hvor vi besøkte
barnebyer. Det er veldig fint å se at barn og
en SOS-barneby som har vært i drift siden
familier nyter godt av våre bidrag og det er
2000. Også her ble vi tatt i mot på en svært
noe våre ansatte er stolte av.
gjestfri måte og fikk omvisning i de ulike husene. Vi fikk oppleve russiske tradisjoner,
fordringer!
Jeg sitter igjen med et svært godt inntrykk
Barbro Flygt,
Markedskonsulent.
Tekst: Barbro Flygt, markedskonsulent i DIPS ASA
39
Retur:
DIPS ASA
Postboks 1435,
8037 Bodø
Vi lager verdens beste eHelseløsninger –
vil du være med?
Våre systemer er markedsledende både på klinisk funksjonalitet
og sikkerhet. Dette har ført til at løsningene våre er valgt på de
HSSLYÅLZ[LZ`RLO\ZPSHUKL[ISHU[HUUL[(RLYZO\Z<UP]LYZP[L[Z
Z`RLO\ZZVTLY5VYK,\YVWHZTLZ[TVKLYULZ`RLO\Z
Gjennom 25 år har DIPS ASA utviklet
løsninger for elektronisk pasientjournal
(EPJ), sikker kommunikasjon i helsevesenet og trygg håndtering av medisiner
på sykehus. DIPS har bidratt til at norske
sykehus har kunnet kaste papirjournalene
til fordel for en elektronisk løsning som
sikrer tilgjengelighet til livsviktig helseinformasjon for alle som er involvert i pasientbehandlingen. Helse Sør-Øst, Helse Nord
og Helse Vest har valgt DIPS ASA som
leverandør av EPJ.
At vi er markedsledende betyr ikke at vi er
tilfreds. Tvert i mot har vi aldri tidligere
lagt så mye ressurser i å gjøre løsningen
enda bedre. Vi ser at ved å gjøre
systemene våre enklere og raskere, sparer
vi helsevesenet for store ressurser som
kan brukes til pasientbehandling.
Norge er lengst fremme i verden på
e-helse og i Norge bruker mer enn 57 000
våre løsninger og over 1200 legekontor har
Scann koden
og se våre
utlyste stillinger!
i tillegg våre løsninger for å kommunisere
elektronisk med sykehuset. Vi synes det er
ekstra meningsfullt å jobbe med noe som
har stor betydning for så mange
mennesker og som kan bidra til god og
LɈLR[P]WHZPLU[ILOHUKSPUN
Vi har Norges største og beste fagmiljø
innenfor e-helse. Våre ansatte jobber
tverrfaglig i team som benytter moderne
agil utviklingsmetodikk og bruker den
nyeste teknologien. DIPS er et av Norges
største programvarehus med 150 ansatte
og avdelingskontorer over hele landet.
Vi er nå i en kraftig vekstfase og går en
spennende tid i møte der vi har behov for
å komplettere våre faglig sterke team med
ÅLYL\[]PRSLYLVNRVUZ\SLU[LY
I DIPS vil du arbeide sammen med et
mangfold av motiverte medarbeidere som
har ett mål i sikte: Å lage verdens beste
datasystemer for fremtidens sykehus!
www.dips.no