Transcript Publication
d mag Et magasin fra DIPS ASA 2-2014 Vestlands suksessen SIDE 22 Innsyn i nord SIDE 23 Oslos gigantavtrykk Oslo universitetssykehus har nå 20.000 brukere i DIPS etter å ha gjennomført helsevesenets største IKT-prosjekt noensinne. På avtalt dato og til avtalt budsjett fikk sykehuset ett felles EPJ-system, og en felles DIPS-standard. SIDE 4-9 UNN i gang med Arena SIDE 14-15 Leder Kjære leser! Velkommen som leser av høstnummeret av d:mag! Dette nummeret er i stor grad viet prosjekter ute hos våre kunder, og flere artikler fra høstens store begivenhet – innføringen av DIPS ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Det var aldeles utrolig å oppleve oppstartshelga ved OUS. Til tross for mange dystre spådommer gikk overgangen fra gamle systemer til DIPS på skinner og helt etter planen, til avtalt tid og budsjett. Ledelsen og de ansatte ved OUS gjorde en formidabel innsats både før, under og etter oppstarten av DIPS. Som artikkelen om «hjelpekorpset» beskriver er det å ta i bruk et nytt og uvant system svært krevende. Og sjøl om det ikke var uten utfordringer for OUS så oppsummerer prosjektledelsen at det ble omtrent så krevende som man hadde forventet. Nå gjenstår det «bare» å bli god på DIPS. Det tar sin tid, men vil lykkes. Med oppstarten av DIPS på OUS kom også DIPS Arena med strukturert journal og arketyper i drift, i denne omgang ved skadelegevakten og akuttmottaket. Dette er enheter med en svært hektisk og krevende hverdag, og man er svært avhengig av gode rutiner for å få gjort unna arbeidet med pasientene. Det har vært krevende å bruke både DIPS Arena og DIPS Classic for å gjennomføre arbeidet, og vi arbeider nå for fullt for å tilrettelegge for at mer av DIPS Arena gjøres tilgjengelig for disse enhetene. Vi har også nylig fått DIPS Arena i produksjon ved en enhet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, der har man tatt i bruk rutinene for inntaksplanlegging og koordinering. Det at vi har fått DIPS Arena i skarp produksjon er imidlertid en svært viktig milepæl for oss. Vi gjør oss nå viktige erfaringer som vi vil ta med oss inn i det videre arbeidet. Portrettet i dette nummeret er OUS-direktøren Bjørn Erikstein. Det er en stødig leder som har ført organisasjonen sin gjennom noen krevende men viktige prosesser, deriblant innføringen av DIPS. Han leder styringsgruppen for innføring av DIPS ved OUS, og for meg har det vært veldig oppløftende å sitte i styringsgruppen og se dette lederskapet på nært hold. Ledelsesforankring er utrolig viktig for å lykkes med slike prosjekter, og der har Erikstein vært uvurderlig. Jeg håper artiklene leses med interesse, og håper også du kan komme med innspill til artikler vi kan arbeide med til neste nummer. Jula og nyttåret står snart for døra, og jeg benytter anledningen til å ønske deg og dine en riktig god jul og et godt nytt år! Tor Arne Viksjø Administrerende direktør d mag Utgiver DIPS ASA Redaksjon/ produksjon Krysspress® Ansvarlig redaktør Karl Arne Jespersen 2 2-2014 Tekst Oddny J. Johnsen Foto Rune Stoltz Bertinussen Ingun A. Mæhlum DIPS ASA Trykk Skipnes kommunikasjon Kontakt oss Tlf: 75 59 20 00 Mail: [email protected] Ta gjerne kontakt med oss dersom du har innspill til magasinet. INNHOLD 4-9: GIGANTPROSJEKT OUS 20.10.14 gikk Oslo universitetssykehus opp på felles journal med DIPS EPJ/PAS. Samtidig har de utviklet og tatt i bruk felles DIPS-standard for hele Helse Sør-Øst. 10-13: BJØRN ERIKSTEIN Administrerende direktør ved OUS, Bjørn Erikstein, er svært tilfreds med innsatsen fra EPJ-prosjektet og samtlige involverte parter. 14-15: I GANG MED DIPS ARENA Den første DIPS Arena-modulen er satt i prøvedrift ved Universitetssykehuset Nord-Norge. DIPS Daglig koordinering var først ut. 16-17: FORSKER PÅ ARENA Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin forsker på utvikling og innføring av DIPS Arena ved Universitetssykehuset Nord-Norge, samt annen teknologisk utvikling ved sykehusene. 23: INNSYN I NORD Løsningen som gir pasienter elektronisk tilgang inn i egen DIPS-journal er på lufta. Etter planen skal samtlige pasienter i nord få tilgang innen neste sommer. 30-31: Full fart i Vest I Helse Vest takler de på en og samme tid testing, pilotering og utrulling av DIPS Interactor. Samtlige foretak i Helse Vest skal kunne tilby elektronisk labrekvirering innen nyttår. DIPS-sykehus DIPS-kontor ( Tromsø, Bodø, Trondheim, Oslo) Antall brukere i DIPS Helse Nord: 9.877 Helse Vest: 17.348 Helse Sør-Øst: 50.040 Kilde: Samdata 2013 32-33: MENTOR FOR STUDENTER Dataingeniørstudenter ved Høyskolen i Narvik, avd. Bodø er tildelt mentor i DIPS ASA som skal hjelpe dem underveis i utdanningen. Ordningen er unik i nasjonal sammenheng. 34-35: BRUKERDAGER I VEST Denne høsten har DIPS ASA besøkt fire helseforetak på Vestlandet med DIPS Brukerdag, for å komme i dialog med brukerne og informere om utviklingen av DIPS Arena. 2-2014 3 dips på ous 4 2-2014 2 3 1 Prosjektleder Einar Hysing og assisterende prosjektleder Eli Stokke Rondeel fotografert klokken 07.00 mandag 20.10.14. OUS er i gang med DIPS. 2 I skrivestua legges alt som har blitt registrert manuelt på papir gjennom innføringshelga inn i datasystemene. 3 Fagsjef for klinisk IKT i OUS, Hallvard Lærum, følger med et av uteteamene rundt på Ullevål. Sykepleier Elisabeth Fragaat er ved godt mot. 4 Et av uteteamene på Ullevål på vei til neste avdeling. Vel blåst i Oslo Når du er så engasjert i jobben din at du jobber dugnad på kveldene for å bli enda tryggere på det nye dataverktøyet ditt, da sier det litt om innstillingen til de ansatte ved Oslo universitets sykehus som den 20. oktober i år fikk ny felles DIPS-journal. – Det har i det store og hele gått veldig bra. Vi er fornøyde, oppsummerer assisterende hovedprosjektleder Eli Stokke Rondeel i EPJprosjektet ved OUS. – Problemene rundt oppstarten har vært omtrent som vi forventet, selv om det på noen områder har vært færre, og på andre mye flere enn det vi hadde sett for oss. 1 4 Fra 500 til 2500 Hun bildelegger det hele ved å referere til pågangen på Brukerstøtte hos Sykehuspartner. – Normalt har de 500 henvendelser hver dag. Oppstartsdagen hadde de 2500, altså en femdobling av det de har til vanlig. Etter hvert har det roet seg ned, og nå mot slutten av november ligger vi på mellom 750 og 1000 daglige telefoner til Brukerstøtte. – Vi har hatt veldig lite problemer med konverteringen, tross de enorme mengdene med data som vi har flyttet på. Men noen problemer har det selvsagt vært i helse-Norges største IKT-prosjekt noensinne. De fleste henvendelsene har dreid seg om tilganger. – Dette var vi forberedt på. Tilgangsproblemene skyldes en rekke ulike ting. Det handler dels om at brukerne ikke kan DIPS godt nok, og dels om at de i DIPS ikke har tilgang til alt det de hadde tilgang til før, fordi tilganger nå er beslutningsstyrt i henhold til kravene i lovverket. Mange opplever derfor å få innsnevret sine tilganger, forklarer Rondeel. Brukerkafeer og uteteam Både før og etter oppstarten var det etablert brukerkafeer rundt om på de ulike sykehusene, hvor de ansatte kunne komme inn og bli bedre kjent med den nye programvaren. – Brukerkafeene har vi avviklet nå, men uteteamene er fortsatt tilgjengelig for å kunne gi ekstra hjelp og støtte på arbeidsstasjonen til den enkelte. d:mag har vært med et av uteteamene ved Ullevål sykehus ut på jobb, som du kan lese om på neste side. – I tillegg ble det opprettet dugnader på kveldstid, hvor folk kunne ta med seg jobben sin rett og slett. Her fikk de løst det de slet med sammen med veiledere. Tilbudet har vært veldig populært, forteller prosjektlederen, som har latt seg begeistre av iveren som helsearbeiderne ved OUS har for å 2-2014 5 dips på ous lære seg det nye arbeidsverktøyet. – De har så lyst å gjøre jobben sin bra, og deltar på dugnad for å bli flinkere fortere, sier hun med et stort smil. Skadelegevakta Skadelegevakta og Akuttmottaket er i tillegg til å være nye brukere av DIPS, også piloter for en ny versjon av Akutt Pasientliste i DIPS Arena. På disse enhetene har man hatt større problemer enn de andre delene av foretaket. Det har vært ulike problemer, deriblant ytelsesproblemer, og de ansatte er ikke tilfreds med å måtte bytte mellom DIPS Arena og DIPS Classic. Dette kommer til å være nødvendig en god stund ennå på grunn av at Arena ikke er ferdig utviklet. Det arbeides nå for fullt for å løse disse utfordringene. Rondeel har forståelse for frustrasjonen, men problemene som har oppstått var det ikke mulig å avsløre i test. Under testing oppnår man ikke samme bruksmønster og samme antall dokumenter aktive samtidig, som det de ulike datamaskinene utsettes for i løpet av en hel vakt på akutten. – Ytre sett er omleggingen, for hele OUS samlet, en suksess, selv om den enkelte helsearbeideren som har hatt eller fortsatt har mange problemer med arbeidsverktøyet sitt selvsagt ikke føler det sånn. Men det kommer til å bli bedre, og det skal bli helt bra, oppsummerer assisterende hovedprosjektleder Eli Stokke Rondeel. 1. januar starter EPJ-prosjektets fase to. n Et av uteteamene ved Ullevål i livlig diskusjon på vaktrommet ved observasjonsposten. 800 sjekk n Fra venstre Jan Erik Sjøberg som har ansvar for release management, servicemanager Gøran Leira, Haldis Heltlevik som jobber med release, med tomlene opp er leder for brukerstøtte Brix Andersen, videre Eli Stokke Rondeel – assisterende prosjektleder for hele EPJ-prosjektet, Kjell Jarle Furnes som er delprosjektleder på infrastruktur, Thomas André Stenberg som er releasemanager og Torkel Thune som er IKT beredskapsleder ved OUS. 6 2-2014 19.10.14: I Sykehuspartners beredskapsrom guides hver eneste lille kilobyte med data inn etter et bestemt mønster og i et svært bestemt regime. 250 mennesker er tilknyttet den enorme Lync-samtalen som i praksis koordinerer hva som legges inn når. – Rekkefølgen er ikke helt tilfeldig, nei, kommer det tørt fra teknologene rundt det store bordet. På en smartboard-tavle vises den løpende Lync-samtalen. En etter en settes de involverte i gang med å utføre sine oppgaver. De melder inn når de er ferdige, og må vente på klarsignal for å få gå i gang med en ny. – Vi lå så godt an i starten at mange ble utålmodige og bare ville fortsette. Det kan vi ikke. Hver lille bit er avhengig av at de andre bitene passer inn, forklarer releasemanager Thomas André Stenberg. Sykehuspartners prøvekonverteringer har Hjelpekorpset 20.10.14: – Gratulerer med dagen! Astrid Jones Lie tar varmt imot Uteteamet på Ullevål Sykehus. Klokken er 07.30 mandag 20. oktober, og rundt om på sykehusene i OUS er en blanding av glede og frustrasjon i ferd med å senke seg over dataskjermene. – Ikke gå inn i diskusjoner. La de eventuelt kjefte seg ferdig, forsøk å løse det som kan løses og sørg for at brukerstøtte får beskjed om feil og mangler. Husk at dere ikke forventes å løse alt. Dere hjelper der dere kan og sørger for å få de til å bruke brukerstøtte for å melde inn feil, formaner Lie. Rundt henne kler de som skal starte dagen som reddende DIPS-engler på seg gule refleksvester. – Vi ser jo ut som streikevakter, fnises det. Det er viktig at uteteamene er godt synlig, slik at de som trenger hjelp kan ta kontakt. På Ullevåls første skift skal rundt 30 gå rundt på sykehuset for å hjelpe til. kpunkter avdekket avhengigheter mellom integrasjonene. Derfor er dette sirlige og punktvise løpet lagt. Selve konverteringen av data har tatt 46 timer. Ellers i løpet av helga må 18.000 klienter oppgraderes. 1250 datamaskiner, 1600 skjermer og 400 nettverksprintere er byttet ut. Søndag klokken 19.36 er det bare 73 punkt igjen på den 800 punkt lange lista. I morgen tidlig mellom syv og åtte forventer de temmelig raskt å få 7000 samtidige brukere på DIPS i OUS. – Jeg bare sitter her og observerer. Det er greit å være litt forberedt på hva vi har i vente i morgen, sier Brix Andersen som er avdelingsleder for IKT-service og dermed alt som har med brukerstøtte å gjøre. – Vi forventer at vi skal få kjørt oss! Bra utgangspunkt – Vi har fått det beste utgangspunktet vi kunne håpe på foran dagen i dag. Det har vært litt humpete i helgen, men alt i alt ser det bra ut nå, forsikrer Lie. De som skal ut har alle vært instruktører i DIPS i denne innføringsprosessen. De har fire uker med opplæring selv, så har de undervist i syv uker. I de neste ukene skal de gå faste runder på de ulike postene og poliklinikkene for å påse at problemene løses. I det sistemann forsvinner ut i tjeneste kan Lie trekke pusten litt. Den stedlige lederen for Uteteamet innrømmer at hun har vært så spent at hun ikke fikk sove i natt. – Vi vet egentlig ikke hva som møter oss, smiler hun. Fagsjef for klinisk IKT i OUS, Hallvard Lærum, går med lette skritt mot hovedinngangen på Ullevål. Her møter han overlege Henning Wimmer. De starter ved postoperativ avdeling, går videre til observasjonsposten, intensivavdelingen og fortsetter inn på operasjonsavdelingen. Observatøren – Jeg er egentlig bare observatør, det er de som er i Uteteamet og som skal gjøre jobben, forklarer Lærum med et smil. Han har likevel nok DIPS i fingrene til å veilede der det trengs. Uteteamet møtes med smil og en smule lettelse der de beveger seg rundt. Stemningen er rolig og avbalansert. Alle er forberedt på litt problemer, og på at det tar litt tid å komme inn i alt det nye. Flere av legene de snakker med har brukt DIPS før, men det tar litt tid å få det inn i fingrene igjen. Tilbake i uteteamenes hovedkvarter på det gamle Søsterhjemmet, har flere fått røde, hektiske kinn. – Akkurat nå sliter vi med tilganger. Mange får ikke registrert det de skal, men dette satser vi på er et problem som vil prioriteres høyt og snart er løst. Astrid Jones Lie beveger seg raskt rundt mellom de ulike teamene, for å fange opp problemstillinger mens de spiser lunsj. Etter hvert skal nye støttespillere ut i sykehuset. Uteteamet går dagvakt, kveldsvakt og nattevakt. Alle ansatte skal få tilbud om støtte, uavhengig av hvilket skift de går. – Vi skal gi denne støtten i de ukene det er behov for oss, forsikrer Lie. n Astrid Jones Lie leder er stedlig leder for uteteamene på Ullevål sykehus. 2-2014 7 dips på ous Setter Den totale database størrelsen ble på 31 TB! 11.404.756 personer Folkeregister, brukere, pårørende, e ksterne personrekvirenter osv. Pasienter i DIPS: Antall polikliniske opphold: 17.689.428 2.730.129 n Henv is ing sam ui renimu libus erumq upt at exp tem fac sandita elloratendi dol Ate ra a tassinv quaect t. volupta iene aut aut ur si den peipsapict aturepu dae it a sit aut nih rerit nim om pellaut Lec to mag e litat aborit, sti ullature o eat etur, occ pta tinvele stii cusciti simus r , volu quo te Asitatu essunt ditest tatur? amet r erchili bores non utatus occulla re corero est et m que dit la dol uun cuptate conseq r sec tio. sam, imin m sae labo t. volupta et inu acese aut aut dolupt ratendi ello sinv si deni aec ta tas pictur aut ipsa nima sit Lec to mag Antall henvisninger : Antall innleggelser: 5.099.032 8 2-2014 Rev is isjon sam ui renimu libus erumq upt at exp tem fac sandita elloratendi dol Ate ra a tassinv quaect t. e volupta si denien aut aut pictur u daepeaut ipsa it aturep t nima sit omnih aut reri mag rit, pell to Lec litat abo sti ullature o eate etur, occ pta tinvele stii cusciti simus r , volu quo te Asitatu essunt ditest tatur? amet r erchili bores non tus ero ulla uta occ re cor est et m que dit la dol cuptate sequun sec tio. con r sam, imin m sae labo t. volupta et inu acese aut aut dolupt ratendi sinv ello si deni aec ta tas pictur aut ipsa nima sit Lec to mag Antall rekvisisjoner : 10.214.949 17.556.221 Antall journaldokumenter: Antall svar : 128.894.911 160.098.485 Da Oslo universitetssykehus gikk på lufta med DIPS tok de samtidig i bruk den nye regionale standarden på PAS/EPJ som de har utviklet i tett samarbeid med de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. – Regional standardisering av klinisk dokumentasjon i DIPS, er et viktig arbeid mot felles PAS/EPJ i Helse Sør-Øst. Regionale standarder er grunnmuren for felles forståelse og kunnskap om bruk av systemet. Denne grunnmuren vil også være av stor betydning når vi går inn i arbeidet rundt DIPS Arena, og helt nødvendig for planleggingen som pågår på konsolidering av databaser, påpeker Kirsti Jangaard Loe. Hun er prosjektleder for RSKD – Regional standard for klinisk dokumentasjon – i Helse Sør-Øst (HSØ). Arbeidet med å utvikle regionale standarder sammenfalt med innføringen av DIPS ved Sykehuset Telemark (STHF) og ved Oslo universitetssykehus (OUS). STHF rakk å ta i bruk fire regionale standarder da de innførte DIPS i 2013. DIPS-innføringsprosjektet ved OUS har utarbeidet sitt eget «DIPS-dna», den vedtatte regionale standarden, i tett samarbeid med de øvrige helseforetakene i regionen. Skaper nettverk – Vi måtte utvikle en felles standard for hele OUS uansett, og for oss har det vært kjempenyttig å få med oss erfaring fra de andre helse foretakene i regionen. Jeg opplever at denne prosessen har vært åpen og positiv, og at den har bidratt til å binde regionen bedre sammen. Vi skaper et nettverk som er nyttig nå når HSØ framover bør ha en sterk felles stemme inn mot DIPS, sier Hilde Myhren, delprosjektleder for LØSNING i EPJ-prosjektet i Oslo. Myhren forteller at prosjektet ved OUS valgte å opprette en egen PAS RISIKO-gruppe. Denne kunne risikovurdere forslag til rutiner og arbeidsflyt. Ingen tidligere innføringsprosjekter har hatt dette fokuset, men grunnet kompleksiteten i OUS har dette vært et nyttig arbeid r ny standard for å sikre etablering av trygge arbeidsprosesser, med fokus på hvor man i DIPS lett kan gjøre feil og risikerer et annet utfall enn ønskelig. – Resultatet av risikovurderingene er lagt inn i brukern Kirsti Jangaard veiledningen som et Loe, prosjektleder varsel for brukeren for RSKD der det er risiko for å gjøre feil. Det er på brukernivå det er viktig med bevisstgjøring på hva «systemet» ikke tar hånd om, og vi har fokusert veldig på at internkontroll av egen aktivitet må foregå på så lavt nivå som mulig. Du kan og skal ikke stole blindt på «systemet», for det fikser ikke alt. Ved å fokusere på hva den enkelte må passe på og ved å synliggjøre fallgruvene, vet de hva de må ta hensyn til for å unngå feil. Vi håper dette gir gevinst. Avdelingsledere kan nå definere risikoområder og for eksempel ta ut rapporter en gang i uken på disse for å holde egenkontroll, foreslår Myhren. ut a rbeide en plan for implementering av de regionale standardene. – Enkelte undrer seg hvorfor vi skal bruke ressurser på å legge inn ny standard i DIPS Classic når de fleste planlegn Hilde Myhren, ger å ta i bruk DIPS delprosjektleder for Arena om ikke så LØSNING i EPJlenge. Svarene på prosjektet i Oslo. dette er mange. For det første vil DIPS Classic leve i flere år ennå, og vi vil bygge Arena på de regionale standardene vi allerede har utarbeidet. Selv om det vil være behov både for tilpasninger og for å utarbeide nye standarder på Arena, så har vi grunnmuren på plass. Det er også viktig å ha en felles standard for kliniske systemer på plass i forkant av konsolidering av databaser i regionen, forklarer Loe. Imponert I Helse Sør-Øst er man mektig imponert over jobben som er gjort ved OUS. – De har rigget et omfattende prosjekt, med mange ressurser, og har virkelig gått i dybden på alle områder. De har hatt stort fokus på pasientsikkerhet hele veien, og har blant annet sett på hvor det kan gå galt i for eksempel et henvisningsforløp: De har sett på risikoen i alle ledd, hvor det kan oppstå uønskede hendelser, beskrevet hvilke konsekvenser dette gir, og utarbeidet tiltak som skal eliminere feil som for eksempel at en pasient på venteliste blir avglemt. Dette arbeidet er svært godt mottatt i de andre HF-ene, og det er stort engasjement for å ta i bruk de regionale standardene, sier Loe. Hvert enkelt HF bestemmer når og hvordan de vil innføre de nye regionale standardene, men Loe mener det er et moment å gå i gang nå, mens det regionale arbeidet er ferskt. HSØ vil sammen med de enkelte HF Eget kompetansesenter – I høst er en gap-analyse gjennomført ved Sykehuset i Vestfold (SIV). Den har gitt oss en forståelse av hvor omfattende det vil være å innføre regionale standarder på DIPS, både i forhold til tid, ressurser og økonomi. Denne analysen tar vi med inn i arbeidet mot de øvrige helseforetakene, sier Kirsti Jangaard Loe. HSØ er i gang med å etablere et regionalt kompetansesenter for klinisk dokumentasjon som skal ha ansvar for å forvalte de regionale standardene. Kompetansesenteret skal være etablert innen 1. april neste år, og skal være fysisk tilknyttet et av helseforetakene i regionen. – Det er vesentlig at kompetansesenteret har en tilknytning til et klinisk miljø, slik at man sikrer tett dialog der hvor behovene for endring og utvikling oppstår. Kompetansesenteret vil ha ansvar for forvaltning og revidering av regionale standarder på DIPS, oppsett og konfigurering, regionale prosedyrer og brukerveiledere, samt opplæring. Det vil alltid være behov for endringer til de regionale standardene, og med et regionalt kompetanse senter vil man sikre at revidering foregår kun et sted. Slik vil alle helseforetakene til enhver tid være sikker på at de har oppdaterte standarder i henhold til beste praksis, poengterer Loe. Vi skaper et nettverk som er nyttig nå når HSØ framover bør ha en sterk felles stemme inn mot DIPS. Hilde Myhren 2-2014 9 PROFILEN 10 2-2014 Størrelsen det kommer an på Alt, absolutt alt, er stort på Oslo universitetssykehus: Bygningsmassen, pasientmengden, omsetningen. For administrerende direktør Bjørn Erikstein er det ekstra godt å konstatere at innsatsen og engasjementet fra de ansatte i EPJ-prosjektet – og alle de som må lære seg et nytt arbeidsverktøy – også er meget stor. Han kommer rolig slentrende til intervjuavtalen med d:mag, samtidig med at søndagsmiddagen inntas i de fleste norske hjem. EPJprosjektet ved Oslo universitetssykehus har passert sitt «point of no return». Norgeshistoriens største IT-omlegging innen helse er inne i sitt siste døgn. Om 15 timer skal hele sykehuset være klar til pålogging i ny elektronisk pasientjournal. Midt i dette vakuumet mellom gammel og ny arbeidshverdag tar Bjørn Erikstein seg tid til å forklare mer om milepælen. Han var på jobb allerede klokken 07 i morges for å gi det siste klarsignalet om å gå videre med prosjektet. Også ved siste sjekkpunkt var samtlige signal grønne. Byte for byte tikker de enorme datamengdene inn. Hundrevis av mennesker er på jobb for å passe på at alt går etter planen. Flere av dem har sovet lite de siste døgnene. Kombinasjonen av spenning og potensielle utfordringer gjør det vanskelig å koble av når hodet endelig treffer puta. Direktøren derimot, forsikrer at han sover godt. – Vi har tatt de forhåndsregler vi kan ta. Jeg har full tillit til at de involverte løser denne oppgaven. Foreløpig går alt etter planen og sykehusene driver tilnærmet som normalt til tross for at vi nesten er uten IT-systemer denne helgen, forklarer han. Direktøren vil likevel være lett tilgjengelig. Både for å vise sitt engasjement, og i tilfelle noe alvorlig skulle oppstå. – Klart jeg må innom denne helga. Jeg bor så nært, så jeg er ikke her hele tiden men går litt til og fra, nesten unnskylder han seg. Vi har fått tildelt et av de knøttsmå stillerommene i EPJ-prosjektets hovedkvarter, som er et glasshus i forskningsparken vis a vis Rikshospitalet. I kontorlandskapene rundt oss er samtlige oppslukt av hver sin dataskjerm. Dette er det største IT-prosjektet i norsk helse vesen noen gang Fra lege til lede – Har dere tatt ned aktiviteten ved sykehusene som følge av omleggingen? – Ikke nevneverdig. Vi har meldt fra til de rundt oss hva vi holder på med og at vi kan få behov for hjelp, men det har vi ikke trengt og akuttmottaket fungerer som normalt. Det øvrige programmet har også gått som planlagt. Fredag ble det for eksempel gjennomført flere transplantasjoner, sier direktøren. Han påpeker kompleksiteten i at OUS er så stort. Omleggingen de gjør nå tilsvarer nesten at hele Helse Vest skulle byttet system på alle sine sykehus samtidig. I de 84 timene som omleggingen pågår, jobber alle på papir. Torsdag kveld ble alle datasystemer satt i lesemodus. – Denne helga registreres alt på en så gammeldags måte at til og med jeg kunne vært lege, sier Erikstein og humrer godmodig. Det er nå 15 år siden han valgte å lede istedenfor lege. Første lederoppdrag kom i et prosjekt ved Radiumhospitalet i 1999. – Litt uti dette kom regionaliseringen av helsevesenet og det dukket opp en mulighet for å hoppe over i stillingen som viseadministrerende direktør og ansvarlig for fagavdelingen ved Helse Sør, forklarer han enkelt. Dette hoppet gikk så bra at Erikstein senere ble administrerende direktør for hele Helse Sør. 2-2014 11 – Før det ble Sør-Øst, presiserer han. Erikstein har også ledet Helse Midt i et halvår, innehatt stillingen som ekspedisjonssjef for spesialisthelsetjenesteavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet, og i desember i 2011 tiltrådte han som øverste leder i gigantsykehuset som fusjonerte i 2009. Med andre ord kjenner han svært godt til de ulike nivåene av helsevesenet og helseadministrasjonen her til lands. – Jeg har en bred basiserfaring, hvilket er nyttig for meg i rollen jeg har nå, bekrefter han kort. Med i bagasjen har han også en doktorgrad og en spesialisering i kreftmedisin som lege ved Radiumhospitalet. – Hender det du savner klinisk praksis? – Nei, jeg tenker ikke noe på det. Jeg har en veldig spennende jobb nå og trives godt i den. Ny arbeidshverdag – Men du har likevel valgt å ta DIPS-kurset for leger? – Det er fordi jeg ønsker å henge med på hva som er problemet dersom folk begynner å klage! sier Erikstein, og smiler et lunt lite smil. – Det er alltid greit å vite hva dette egentlig handler om. Målet mitt for å ta opplæringen er rett og slett å kunne delta på en bedre måte, og bedre kunne forstå de tilbakemeldingene som systemet får. Direktøren er svært bevisst på at arbeidshverdagen endrer seg kraftig nå når de trygge papirene skal vekk, og nye rutiner skal feste seg. – Heldigvis er det svært mange av våre ansatte som har erfaring med DIPS fra andre sykehus. Det er en klar fordel, påpeker han takknemlig. I ukene før omleggingen har 13.000 ansatte vært på kurs. 900 superbrukere er skolert til å kunne gi hjelp i sin avdeling. Samtidig vil 100 instruktører gå rundt på sykehusene de første par ukene for å assistere de som eventuelt trenger mer hjelp. Så blir det nødvendig med tålmodighet. – Dette er det største IT-prosjektet i norsk helsevesen noen gang, og våre folk har gjort flere tester og rettet flere feil enn noen andre. Likevel vil der fortsatt være feil. Det vil alltid være feil etter en slik gigantisk omlegging, som vi må løse etter beste evne når de oppstår. Den første tiden venter han seg så mange barnesykdommer at han forutsetter at OUS vil drive med lavere aktivitet enn normalt. – Erfaringer fra andre sykehus, deriblant Sykehuset Telemark, viser nedgang i aktivitet de første ukene etterpå. Det tar alltid litt tid før folk virkelig får lært det nye systemet å kjenne, og alle nye rutiner får gått seg til. Glad for DIPS Når vi nå først kom til dette store skiftet for landets største sykehus, er Bjørn Erikstein glad for at valget til slutt falt på DIPS også for OUS. Jeg er veldig glad for to ting: At vi har valgt samme løsning som alle andre, og at vi nå lager en regional versjon. 12 2-2014 – Jeg er veldig glad for to ting: At vi har valgt samme løsning som alle andre, og at vi nå lager en regional versjon, en standard løsning for bruken av EPJ-systemet som skal rulles ut og ensartes hos alle andre sykehus i helseregionen. Akkurat hvor fort Helse Sør-Øst klarer å rulle ut dette, vet han ikke, men han er sikker på at det vil bli et betydelig løft for samhandlingen på tvers i helseregionen, og veien mot én pasient – én journal. – Kjernejournal er vel en omvei vi gjerne skulle vært foruten. Den kan fort være umoderne før den er ferdig. Det vi må gjøre er å gi pasientene innsyn i den reelle journalen slik de holder på med i Tromsø. Så må vi lage et system som gjør at pasienten selv kan gi legene tilgang til opplysninger, og et regelverk som gir lov til å åpne data uten samtykke når pasienten er bevisstløs. Jeg har ment veldig lenge at pasienten skal ha tilgang til egne data. Her ved OUS gir vi allerede lesetilgang gjennom minjournal.no. Alle som har vært innlagt i OUS etter 1.1.2013 kan ved hjelp av BankID lese sine epikriser, og nå vil vi også kunne legge ut poliklinikknotatene og etter hvert også labsvar i denne løsningen, forklarer direktøren med entusiasme. Han har til nå ikke hørt mishagsytringer I og med at vi er så store, kan vi ikke kjøpe den nye, uprøvde modellen. Vi må gå for en bil som er grundig prøvekjørt og som vi vet virker. om at OUS valgte en DIPS-basert løsning, og ber om å få på trykk litt ros til alle som har jobbet i EPJ-prosjektet. – De har vist et fantastisk engasjement, innsats og kompetanse som vi har hatt behov for nå, og som vi vil få bruk for igjen. I tillegg har samarbeidet mellom de tre aktørene OUS, Sykehuspartner og DIPS/Deloitte vært aldeles utmerket, sier Erikstein. Han påpeker at de tre partene har klart å samle seg og finne pragmatiske løsninger, og konstaterer også med tilfredshet at den totale kostnaden ligger i nærheten av rammen som var satt. Stor betydning – Jeg tror dette EPJ-prosjektet – det å få ett ensartet journalsystem – vil ha mye å si for sykehuset. Jeg tror det vil dra oss bedre sammen slik at vi kan føle oss som ett sykehus med mange ulike lokasjoner, istedenfor mange ulike sykehus. Mange av våre ansatte jobber på flere ulike adresser i OUS. Nå får de journaltilgang på alle sine pasienter uansett hvor de er. – Så er det ikke alt vi blir ferdig med, og det har vært en tøff jobb å måtte skyve ting til Fase 2 i innføringsprosjektet, men viktigst for oss har det vært å bli samordnet så fort som mulig. Å skulle legge inn DIPS gradvis sykehus for sykehus ble for vår del enda mer komplekst enn å ta alt samtidig. Han er på ingen måte misfornøyd med at han ikke får inn siste tilgjengelige versjon overalt. DIPS Arena-modulen Akutt Pasientliste er foreløpig kun tilgjengelig i Skadelegevakten og Akuttmottaket. Erikstein billedlegger veivalget på følgende vis: – I og med at vi er så store, kan vi ikke kjøpe den nye, uprøvde modellen. Vi må gå for en bil som er grundig prøvekjørt og som vi vet virker. Vi må hele tiden minimere risikoen for å få problemer. – Men skulle jeg ha en ønskedrøm for framtiden måtte det bli at noen klarte å lage kjappere systemer for endring. Samfunnet vil bli gjenstand for mange slike endringer av IT-systemer de neste årene. Vi må lære oss å gjennomføre innføringer og oppgraderinger på en mer kostnadseffektiv måte. For sykehusdirektøren i Oslo har i aller høyeste grad nok å bruke pengene på. En del av bygningsmassen er over hundre år gammel, og han har lansert et nybygg til en bruttokostnad på nærmere 40 milliarder kroner. – Summen du nevner der er inkludert det vi må gjøre av oppgraderinger av gammel bygningsmasse fram til at vi eventuelt kan starte på et nybygg. Vi har en årlig omsetning på rundt 20 milliarder og snakker i praksis om en investering på halvannen årsomsetning for sykehuset. Det er enormt mye penger, men vi er nødt til å ha et sykehus som dekker framtidens behov. Framtiden vil garantert også inneholde nye diskusjoner om organisering av driften. – OUS er et stort sykehus. Mange mener det er for stort. Når vi nå har fått i land dette store journalprosjektet er det på tide å evaluere de erfaringene vi har gjort oss som en stor fusjonert enhet. Denne evalueringen har vi tenkt å gjøre ved hjelp av interne krefter. Jeg vet at vi har mange kloke, kompetente mennesker i organisasjonen vår som vil ta på seg en slik evaluering med entusiasme, forsikrer direktøren. Uten noen større evaluering av dagen, som for OUS sin del alltid byr på både dramatikk, lettelse og glede, er også denne ettermiddagen i ferd med å bli til kveld. Tomlene peker fortsatt opp. Alt er vel. På vei inn på Rikshospitalet med direktøren selv som kjentmann, faller blikket på det karakteristiske tårnet over hovedinngangen. – Hva er det egentlig i det tårnet? – Vet du, det lurer jeg også på. Da jeg begynte her tenkte jeg at jeg burde ta meg en tur i det tårnet. Men jeg har foreløpig ikke kommet meg så langt ennå. Direktøren har med andre ord mer spenning i vente. 2-2014 13 arena på unn n Sykepleier Hilde Haukås Rognli fikk æren av å være den første til å ta i bruk DIPS Arena ved Universitetssykehuset Nord-Norge. UNN i gang med Sykepleier Hilde Haukås Rognli fikk æren av å være den første til å ta i bruk DIPS Arena ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Hun prøvekjører DIPS Daglig koordinering. 14 2-2014 – Nå blir det kake! kunngjør Eli Larsen med et stort smil. Hun koordinerer utprøvingen av DIPS Arena inne på Universitetssykehuset Nord-Norge. Selv om det var en helt vanlig tirsdag og sykepleier Hilde bare gjorde det hun normalt skal gjøre når hun er koordinator Jeg bekrefter endringen med et lite klikk her, og så er flyttingen gjort! Hilde Haukås Rognli, sykepleier, UNN likevel verdt en feiring og en klapp på skuldra til alle som har bidratt i prosessen. Vi begynte med de første testene i DIPS Arena for ett og et halvt år siden. Det kjennes lenge siden. I et så stort og komplisert prosjekt er det viktig å feire dager som dette, sier Larsen. Startet med LEAN Sykepleier Hilde Haukås Rognli har også deltatt i testing og utvikling av modulen. – Det begynte med at jeg deltok i et LEANprosjekt her i avdelingen, så fikk jeg snakke med utviklere i DIPS, men jeg visste jo ikke da at det skulle resultere i dette, sier hun, og viser hvordan hun arbeider med modulen. Når hun er koordinator på avdelingen, setter hun opp inneliggende pasienter på de ulike stuene som er tilgjengelig på Gastrolaboratoriet. De som kommer inn via poliklinikken er allerede satt opp av planleggerne på Inntakskontoret. Ikke sjelden hender det at stuer må byttes og pasientavtalene må stables om på grunn av større og mindre hendelser underveis. Tidligere måtte hun skrive inn dataene om pasientene flere ganger, hvis hun ville redigere i timelista eller bytte om på hvilken av de fire stuene som skulle brukes. Arena av stuene på Gastrolaben, ble 18. november likevel en merkedag. – For oss som jobber i prosjektet er det v iktig å markere alle de «tunnelgjennomslagene» vi får. Og selv om det vi nå har ute i sykehuset er en liten pilot på en mindre modul, er det Dra og slipp n Eli Larsen – Dette er det beste koordinerer prøveav alt, sier hun med et driften av de ulike stort smil, og demonArena-modulene på strerer en dra og UNN. slipp-funksjon i DIPS Arena. – Jeg kan bytte om på timer og stuer ved å markere den aktuelle avtalen, og så dra den til en annen stue og eventuelt et annet klokkeslett, og bare slippe den der. Jeg bekrefter endringen med et lite klikk her, og så er flyttingen gjort! forklarer hun enkelt, og haker av den vesle ruta i den aktuelle avtalen. På et lite papir ved siden av noterer hun ned ideer til forbedringer etter hvert som hun kommer på dem. – Førsteinntrykket er at skjermbildet er blitt mer blass. Det var mer farger i gamle DIPS, men kanskje jeg selv har mulighet til å legge inn flere farger. Det har jeg ikke rukket å sette meg inn i. Jeg skulle gjerne hatt ulik farge på de inneliggende og de polikliniske avtalene, slik at jeg raskere fant fram til dem. Så kunne jeg også tenke meg at jeg kunne se i programmet om pasienten fra poliklinikken hadde betalt og dratt. Første dag med Arena var det en temmelig hektisk dag for koordinatoren, og hun forteller med et lite glimt i øyet at hun fikk testet både seg selv og den nye programvaren. – Jeg kjenner jo programmet igjen fra testingen, men det er først nå man virkelig ser hva dette verktøyet innebærer i praksis, mener hun. Myk start – Hvis de daglige koordinatorene liker programmet vil de bare kunne fortsette å bruke det etter at de 14 dagene med utprøving er over. Når vi har grunnlag godt nok skal denne piloten evalueres, så vil vi se på eventuelle forbedringer, og så kan det hende vi ønsker å få flere avdelinger til å prøve den ut før vi ruller ut i resten av medisinsk klinikk og deretter resten av sykehuset, forteller Eli Larsen. Hun ser for seg at de tar en kontrollert innføring først en eller to steder, før de ruller ut avdeling for avdeling. Inntaksplanlegging i DIPS er den andre piloten ved UNN, og det er også GastroLAB som skal få teste denne først. – Vi ble å starte opp med disse to små modulene først, og det er vi svært glad for. Det viser seg nyttig å få stressteste det store apparatet som er i sving rundt en Arena-pilot. Sånn sett kan du si at dette var en myk start, men hele organisasjonen har nå erfart hva en pilot i sykehuset innebærer, før større og mer kompliserte moduler skal inn i prøvedrift, forklarer hun. Samarbeidet mellom FIKS-prosjektet i Helse Nord og DIPS er tett og godt, og det foregår kontinuerlig utviklingsarbeid. Neste modul ut er Operasjonsplanlegging. Den skal først gjennom en akseptansetest, før den er klar for prøvedrift i UNN. 2-2014 15 følgeforskning Forsker på fremtidens pasientjournal En hel forskningsseksjon ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) forsker på problemstillinger hvor utvikling, innføring og bruk av DIPS Arena inngår i empirien. – Realiseringen av strukturert journal gjennom DIPS Arena innebærer et paradigmeskifte for helsevesenet. Det er derfor viktig å følge med på hva som skjer som følge av dette verktøyet, og stille de riktige spørsmålene underveis, forklarer Monika Johansen, seniorforsker og leder av forskningsseksjonen «e-Hospital Research» under «e-Helse og IKT» på NST, avdelingen som implementerer den strukturerte journalen DIPS Arena på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Følgeforskning på ny teknologi er stadig mer etterspurt fordi man så tidlig som mulig ønsker å utforske hvem og hva som legger premisser for forandringer. Følgeforskning setter søkelyset på betingelser rundt etablering, inklusiv ulike aktører og ulike verdier i endringsarbeidet, i tillegg til effektene av implementeringen – i dette tilfellet effektene av den strukturerte journalen DIPS Arena. Dette er blant forskernes hovedspørsmål. Resultatene fra forskningen muliggjør justeringer i DIPS Arena underveis slik at den blir best mulig tilpasset de som skal bruke journalen. 13 forskere «e-Hospital Research» er en seksjon med 13 ansatte som har tverrfaglig kompetanse. Ti av dem har ph.d., og fem av disse ti er seniorforskere. De jobber tett sammen med forskningsgruppen Telemedisin og e-helse ved Universitetet i Tromsø. På kort sikt fokuseres det på innføringen av DIPS Arena. På lang sikt handler forskningen om å understøtte Stortingets vedtatte målsetting: «Én innbygger – én journal». – Her er så mye interessant å se på, utfordringen ligger i avgrensning. Hele NST kunne forsket på dette. Du er nødt til å være veldig konkret på hva du skal studere. Men det at vi er flere, betyr at andre kan forfølge problemstillinger og innsamlet materiale som du selv ikke kan fordype deg i, forklarer Johansen, mens hele seksjonen rundt henne samles til et av sine faste fellesmøter. Forskerne er veldig avhengige av gode diskusjoner seg imellom for å kunne være sikre på at de ser alle problemstillingene, og tar de riktige spørsmålene med seg videre. – Tverrfagligheten i teamet gjør dette ekstra spennende, forklarer Johansen. Selv er hun teknolog, mens hun forsker sammen med medisinere, sosiologer, pedagoger, sykepleiere og andre teknologer. Her er så mye interes sant på se på, utfordringen ligger i avgrensning. Monika Johansen, seniorforsker NST 16 2-2014 n Her er så å si hele forskningsseksjonen, e-Hospital Re rekke fra venstre: Monika A. Johansen, Conceicao Gran Ulriksen og Line Silsand med baby Elise. Tett på hele veien Det har vært en klar fordel for seksjonen å kunne starte forskningen allerede under utviklingen av DIPS Arena, og nå følge tett på innføringen av strukturert journal ved UNN. Forskerne ser på pasientjournalen som fremtidens samhandlingsverktøy, hvor samhandling innad i spesialisthelsetjenesten, og med primærhelsetjeneste og pasient inngår. I tillegg skal de forske på effektene av telemedisin, e-helseløsninger og fagsystemer integrert i pasientjournalen, og selvsagt strukturert journal. Dette inkluderer også forskning på gjenbruk av data, og prosess- og beslutningsstøtte – gjennom bruk av arketyper. Emnefeltet er nær sagt utømmelig. esearch, samlet. I tillegg finner vi forsker Bente Christensen, som forsker på hvordan EPJ kan utvikles for å forbedre og støtte pasientforløp. Første nja, Rune Pedersen og Terje Solvoll. Andre rekke: Anne G. Ekeland og Bente Christensen. Bakerst fra venstre: Kari Dyb, Marianne Trondsen, Gro-Hilde Stadig nye søknader Flere nye søknader er til behandling hos Forskningsrådet, Helse Nord og EU. Får NST støtte kan seksjonen utvide med enda mer aktivitet innen området «fremtidens pasientjournal». For eksempel har de lyst til å finne ut hvordan leger kan motiveres til å ta i bruk strukturert journal med fraser i stedet for diktering. – Vi mennesker er mestere i å finne «workarounds» når vi introduseres for nye systemer, slik at vi kan fortsette å jobbe på samme måte som vi er vant til fra før. Slikt er det spennende å forske på, og vi håper vi får midler til alle de prosjektene som det nå ligger inne søknader på, sier Johansen. Nasjonalt senter for samhandling og tele medisin (NST) • NST har vært en nasjonal kompetanse tjeneste for telemedisin siden 1999, og er et av verdens ledende sentre innen forskning på telemedisin og e-helse. • Tjenesten har høy tverrfaglig kompetanse gjennomgående på ph.d.-nivå. Hovedmålet er å forme morgendagens helsetjenester. e-Hospital Research Følgende forskningsprosjekter er i gang – eller under oppstart: • Effektivisering av pasientflyt • Struktur og semantisk interoperabilitet via arketyper • Implementeringsprosesser • Samhandling pasient –behandler via EPJ: eTeam • Enklere EPJ-tilgang for behandlere: CallMeSmart 2-2014 17 nasjonal ikt Klar for store oppgaver Gisle Fauskanger har store ambisjoner og høye forventninger knyttet til sitt nye arbeidssted Nasjonal IKT. Han kaster ikke vekk tiden. Gisle Fauskanger har store ambisjoner og høye forventninger knyttet til sitt nye arbeidssted Nasjonal IKT. Han kaster ikke vekk tiden. Den første direktøren i Nasjonal IKT HF snakker engasjert både på innpust og utpust. Vestlendingen som har fått jobben med å øke samordningen av IKT på tvers av helseregionene, er inne i en travel tid. Han vet det hviler store oppgaver, og ikke minst forventninger, på hans skuldre. Nå først skal 20 faste ansatte inn i helseforetaket som ble formelt opprettet 1.1.2014. Ni starter opp på nyåret. Målbilde og strategi Samtidig skal Fauskanger sammen med eget styre få på plass selve fundamentet for virksomheten. De skal sammen definere IKT-målbildet for spesialisthelsetjenesten for de neste 10 årene, og meisle ut veien dit via mer kortsiktige strategiplaner. Dette skal koordineres med «Én innbygger – én journal»-arbeidet som ledes av Helsedirektoratet. Målbilde og strategi skal også være på plass på høstparten. Ved siden av alt dette løper et sett av prosjektinitiativer som skal bidra til å forenkle, strømlinjeforme og effektivisere norsk helsevesen. For eksempel skal Nasjonal IKT være bestiller og koordinerende instans fra spesialisthelsetjenesten, overfor Helse direktoratets utvikling av digitale innbygger- n Gisle Fauskanger er administrerende direktør i Nasj styring, samordning og samhandling. Samordner utviklingen av DIPS A Nasjonal IKT svarer svært konkret på myndighetenes bestilling om bedre samordning av IKT-systemer mellom helseregionene, når de blant annet har opprettet et eget samordningsforum for DIPS Arena. Nasjonal IKT HF sitt EPJ Systemeierforum (SEF), samordner helseregionenes forvaltning og utvikling av dagens EPJ gjennom fem ulike underforum. – Forumet som skal drive journalstrukturforvaltning er ikke startet ennå, men ellers har vi i gang et forum for arketypeforvaltning, et mot EPJ-systemsvikt, et om samordning av rapporteringskodeverk, og et om samordning av DIPS Arena, forteller SEF-leder Gunnar Jårvik. DIPS deltar også Samordningsforumet for DIPS Arena har del- 18 2-2014 takere fra de tre regionale helseforetakene som bruker DIPS, mens produktsjef Eirill Pettersen Buvik deltar fra DIPS ASA. – Noen synes det er underlig at Nasjonal IKT har tatt med en leverandør inn i Nasjonal IKT-organisasjonen, men det skyldes at DIPS ASA er den eneste leverandøren som har et produkt på EPJ-området som krever en slik grad av samordning: Utvikling, testing og pilotering av DIPS Arena må samordnes slik at man ikke må gjøre det samme flere ganger, og når DIPS Arena er i drift må vi samordne oss om endringsønsker. Det ville vært ulogisk og ikke minst svært upraktisk om ikke leverandø- ren var med her, sier Jårvik. Han påpeker for ordens skyld at de øvrige områdene til EPJ-systemeierforum involverer flere leverandører, deriblant DIPS, men at ingen leverandører deltar der. n Gunnar Jårvik – Er ikke samordleder EPJ System ning av DIPS Arena eierforum. strengt tatt en oppgave DIPS ASA selv bør gjøre? – De kunne ha gjort det selv, men som kunder ønsker de regionale helseforetakene selv å prioritere rekkefølgen på det som skal leveres. Slik unngår vi konflikter, at noen blir forfordelt, eller at leverandøren prioriterer kun ut fra egne ønsker, sier Jårvik. tjenester på portalen helsenorge.no. – Vi skal gjøre det mulig for regionene å sette seg sammen på tvers for å utvikle nasjonale løsninger. I dag finnes det mange doble og triple sett av løsninger. Når vi i større grad ensarter systemene, sikrer vi mer og bedre samordning. Her er det jobbet godt regionalt over de siste 10 år – nasjonal samordning blir neste etappe over de kommende 10 år. onal IKT HF, og vil gjøre hverdagen bedre for pasienter, pårørende og helseansatte ved hjelp av IT- FOTO: Marianne Wennesland, DNB Arena Journalstruktur forvaltning Samhandling og samordning Fauskanger minner om at dette er et langt og tungt lerret å bleke, og at tålmodighet blir nødvendig. – IT-styring står sentralt, men vi må utføre samhandling og samordning på mange områder, påpeker direktøren. – I løpet av mine første 50 dager i stillingen har jeg fått innblikk i et relativt komplisert organisert helsevesen, men der det også finnes svært mye god kompetanse. Slik jeg ser det krever samordning på IT at man starter med prosesser og styringsmodeller. Med andre ord er det et stort behov for noe av det han selv har mest kompetanse på fra sine 25 år i DnB med fem ulike fusjoner/oppkjøp: Slå sammen og forenkle. I likhet med hva bankene har utviklet av digitale verktøy, ser Fauskanger for seg at også helsevesenet må tilby befolkningen mer nett- og mobilbaserte tjenester. – Dette vil gjøre hverdagen bedre for pasienter, pårørende og helseansatte. IKT-ansatte i helsesektoren må aldri glemme hvem man er til for – nemlig disse gruppene, påpeker Gisle Fauskanger energisk. EPJ Systemeierforum Arketypeforvaltning EPJ-Systemsvikt Samordningsråd for DIPS Arena Rapporterings kodeverk n Nasjonal IKT HF har opprettet EPJ Systemeierforum (SEF). En av SEFs undergrupper samordner utviklingen av DIPS Arena. Fordel med enighet Eirill Pettersen Buvik er svært positiv til at Nasjonal IKT har etablert et nasjonalt forum som kan samarbeide om videre utvikling av DIPS Arena. – I praksis sparer helseforetakene mye på å samarbeide slik, og for oss er det en fordel at regionene selv er enige om hvordan utviklin- gen skal prioriteres og gjennomføres. Her kan de for eksempel utveksle resultater fra ulike piloter, bestemme hvem som utfører ulike tester, og unngå dobbeltarbeid. DIPS har allerede etablert flere andre arbeidsgrupper i eller på tvers av helseregionene, og det er en fordel at disse prosessene forankres i et nasjonalt samordningsforum, sier DIPS ASAs produktsjef. Kirsti Jangaard Loe representerer Helse Sør-Øst i samordningsforumet. Hun synes det er veldig viktig at regionene har en slik felles arena. – Samlet besitter dette rådet en solid kompetanse, og jeg er overbevist om at dette er riktig vei å gå for å bidra til en mer samordnet utvikling av DIPS, sier Loe. 2-2014 19 konsoldering Samler hele vest Første helga i mars 2015 flyttes Helse Stavanger inn i felles database sammen med resten av helseforetakene i Helse Vest, dermed er konsolideringen komplett omtrent samtidig som tilgang på tvers blir lovlig. – Jeg vil kalle det nokså perfekt timing, konstaterer administrerende direktør Erik M. Hansen i Helse Vest IKT. Konsolideringen omfatter også private og ideelle sykehus i Helse Vest. Dermed er «Én vestlending – én sykehusjournal» et faktum. Dataene er samlet i tre identiske servermiljø plassert i datahaller i Bergen og Stavanger. Arbeidet med konsolidering av databaser har pågått siden 2013. I databasen har Helse Vest samlet 22.000 brukere, to millioner journaler og mer enn 50 millioner dokument. I prosessen er det også foretatt en regional standardisering av DIPS. Her var noen nyanser i bruken av DIPS mellom helseforetakene. DIPS ble innført i Helse Vest mellom 2008 og 2011. – Arbeidet har vært betydelig, og har krevd mye opprydding, standardisering og samordning, sier Hansen. Forberedt for fremtiden – Nå jobber vi med et perspektivskifte, og vil løfte blikket mot nye, store oppgaver. Med felles database er vi godt forberedt for fremtiden. Innføring av DIPS Arena står selvsagt på agendaen, selv om DIPS foreløpig ikke har gitt oss et klart bilde av når vi kan gå i gang. I mellomtiden jobber Helse Vest med fire store initiativ. Et av dem er å opprette digital dialog med pasientene, og la pasienten delta med digital selvbetjening med sykehusene. Her står «Alle møter»-prosjektet og Vestlandspasienten.no sentralt. Så ønsker Helse Vest å tilby en felles bruk av DIPS i kommunale ø-hjelpsenheter. En kartlegging av disse pågår, og foreløpig er det snakk om å få i gang indre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. En enhet på Jæren er allerede bruker av DIPS. Helse Vest jobber også med å lage et regionalt felles digitalt mediaarkiv integrert med pasientjournalen. Alt av bilder n Administrerende direktør Erik M. Hansen i Helse Ve timingen nå når Pasientjournalloven trer i kraft. og videoer i alle formater skal kunne hentes via tilgangsstyring fra pasientjournalen. Helse Vest har også nylig valgt leverandør av kurve, og har her valgt annerledes enn Helse Sør-Øst og Helse Nord. – Det ble et tysk selskap som leverer en løsning som skal integreres med DIPS, sier Hansen. I Helse Vest er den elektroniske pasientjournalen i DIPS allerede integrert med cirka 80 andre systemer. Pasientjournallov verdt en applaus Erik M. Hansen i Helse Vest IKT mener den nye Pasientjournalloven med tilhørende forskrift er verdt en applaus. Nå mener han det viktigste er at den trer i kraft snarest. – Loven er bra, den inneholdt det jeg hadde håpet. Sammen med forskriftene er dette i sum så bra at det nå er viktigere at loven trer i kraft enn at man bruker mye 20 2-2014 tid nå på å gjøre små justeringer. I så måte har Hansen et lønnlig håp etter å ha deltatt på e-helsekonferansen EHIN i begynnelsen av november. For der sa helseminister Bent Høie at loven skulle tre i kraft 01.01.15. – Jeg ble meget begeistret, røper Hansen. Han er glad for at loven åpner for deling av informasjon mellom ulike foretak, og at det er databehandlingsansvarlig som skal sørge for at informasjonen er tilgjengelig ved bruk av tilgangskontroll. Hansen mener det er positivt at f orskriften vektlegger sikker autentisering og god tilgangsstyring. – Jeg støtter departementets tilnærming på disse punktene. Det er positivt at det her Helse Nord: Mye klart i 2016 Når vi feirer inngangen til 2016 forventer eierdirektør Hilde Rolandsen seg et spesielt begivenhetsrikt år i Helse Nord. est IKT har samlet alle sykehusdataene i Helse Vest i en felles database, og er rimelig fornøyd med Store spørsmål Når det gjelder den videre veien fram mot «Én pasient – én journal», erkjenner Hansen at det ligger større spørsmål på bordet nå, enn hva han mente var tilfellet ved inngangen av dette året. Han har med stor interesse lest de tre rapportene Helsedirektoratet har utarbeidet på oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet dette året. En av rapportene drøfter IKT-utfordringsbildet er samsvar med Personopplysningsloven og Personopplysningsforskriften, det vil si at virksomheten gjør en risiko- og sårbarhetsvurdering, definerer akseptabelt risikonivå og gjør tiltak som sikrer at løsningen er innenfor akseptabel risiko. Hansen mener også at det er viktig å erkjenne at det må settes klare rammer for i helse- og omsorgssektoren. Her pekes det på ti hovedutfordringer. – Det er viktig at vi nå sammen grundig analyserer og vurderer disse utfordringene, og da er det ikke riktig av meg å begynne å flagge mine tanker rundt dem, sier direktøren. Rapportene er tilgjengelig på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider. hvem som kan få tilgang til hvilke helse opplysninger. – Jeg vil likevel påpeke det faktum at det i mange tilfeller bare vil være helsepersonell selv som vil kunne vurdere hvilke helseopplysninger som er relevante og nødvendige for å kunne yte helsehjelp. – For det første skal da alle pasienter i Helse Nord ha fått innsyn i egen journal. Vi piloterer prosjekt INNSYN ved Universitetssykehuset Nord-Norge nå, og alt tyder på at vi kan rulle ut løsninn Hilde Rolandsen. gen i hele foretaket i løpet av neste år, forklarer Rolandsen. Allerede har helseforetaket konsolidert databasen. – På grunn av innflytting i et nybygg på Nordlandssykehuset avdeling Bodø, har de fått en liten utsettelse, men tidlig i 2015 skal også de være inne i vårt felles datarom. Helse Nord har da «Én nordlending – én sykehusjournal». Når det gjelder framdriften mot «Én pasient – én journal», ser ikke Rolandsen at Helse Nord har noen mulighet til å starte en slik prosess her før i 2016-2017. – Vi har lenge kommunisert ønsket om å ha felles funksjonalitet med kommunehelsetjenesten i våre systemer. Vår direktør Lars Vorland tok til orde for dette allerede i 2010. Når vårt prosjekt FIKS (Felles innføring av kliniske systemer) er ferdig med sitt arbeid i 2016, bør videreutvikling mot et felles system med primærhelsetjenesten bli neste steg. Hun er ikke spesielt bekymret hva angår den tekniske siden. – Økonomi blir største utfordringen. Vi tilhører to ulike departement, og det vil for eksempel kreve et kraftig økonomisk løft for fastlegene å komme seg inn på de samme systemene som sykehusene. Beslutning om hvilke løsninger som skal inn, og ikke minst finansieringen, kommer til å bli et stort strategisk grep for hele helse-Norge, sier eierdirektør Rolandsen. I høst har UNN så vidt begynt å bruke DIPS Arena. Når det gjelder tidsplanen for videre innføring av Arena, henviser Rolandsen til DIPS ASA. – DIPS har sagt at de vil ha på plass funksjonalitet tilknyttet prosess- og beslutningsstøtte i 2016, og det stoler jeg på at de vil lykkes med. 2-2014 21 elektronisk dialog Fjerner fristbrudd Allerede kan prosjektet Alle Møter kalle seg en suksess. Helse Vest er snart nede i null fristbrudd, og pasientenes bruk av nettportalen Vestlandspasienten dobles måned for måned. Alle vet at helsevesenet har mange enkelthendelser som langt på vei kan fjernes ved hjelp av bedre koordinering, planlegging og dialog med pasientene. – I Helse Førde og Helse Bergen eksisterer ikke fristbrudd lenger. Vi venter nå på resultatene fra Helse Fonna, men forventer ikke brudd der heller. I Helse Stavanger HF har vi noen utfordringer vi jobber særskilt med, men snart skal vi kunne melde om null fristbrudd for hele Helse Vest, sier Hilde Christiansen, som er prosjekteier i Alle Møter og personalog organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF. Tok grep I 2012 lå følgende alarmerende tall på bordet i Helse Vest: •430.000 planlagte timeavtaler måtte planlegges på nytt •det var en teoretisk tilleggskapasitet på omkring 300.000 flere polikliniske kontakter •82.000 pasienter møtte ikke til planlagte timeavtaler på poliklinikken, eller til annen konsultasjon •127.000 pasienter ønsket å endre tidspunktet for timeavtalene sine, en stor del av disse timene klarte ikke poliklinikken å gi til andre pasienter •8.600 pasienter ble behandlet med fristbrudd •47.250 pasienter sto på venteliste Basert på grundig forarbeid startet «Alle møter» for alvor sommeren 2013, og har gått i ekspressfart siden, takket være en formidabel innsats fra samtlige involverte parter: Helse Vest RHF, et stort engasjement i alle helseforetakene, Helse Vest IKT, Helsedirektoratet og DIPS ASA. Fire innsatsområder «Alle møter» består av fire innsatsområder som hver for seg har store gevinstpotensialer: «Bedre planlegging og gjennomføring av poliklinikk», handler om å utnytte tiden på poliklinikken bedre. Da kan flere pasienter behandles innenfor samme ressursramme, de som jobber der får bedre arbeidsforhold og en får mer fokus på pasientbehandling, og mindre på prosesser og system. For eksempel skal pasienter få koordinert sin behandling bedre. «Oppgaveplanlegging» handler enkelt forklart om å ha en samlet, oppdatert kalender for alle, uansett system. Slik blir det enklere for de ulike planleggerne å ha oversikt både langt frem i tid og for de nærmeste dagene. En nyutviklet integrasjon mellom DIPS og turnussystemet Gat fra GatSoft sørger for at timebøkene i DIPS til enhver tid er oppdatert med ressursenes turnus, aktivitetsplan og fravær. «Ringetjenesten og sms» inneholder en applikasjon som Helse Vest har laget selv. Denne leter i pasientlistene etter de som mest sannsynlig ikke kommer til timen, slik at disse kan kontaktes. Alle pasienter som har n Allerede nå dobles antall brukere av Vestlandspasienten. no hver måned. Først over nyttår skal portalen markedsføres. 22 2-2014 time ved et helseforetak i Vest får nå SMS-varsling med påminnelse ett til n Hilde Brit tre døgn i forkant, C hristiansen, avhengig av hvor de p rosjekteier. skal. «Vestlandspasienten» er en nettportal hvor pasienten får oversikt over timene sine, be om å få endre timeavtaler, og komme i elektronisk dialog med sykehuset. Stadig nye tjenester legges inn i portalen som kom i drift i januar i år under helsenorge.no. Allerede i april ble portalen rullet ut over hele Vestlandet – også for de private, ideelle sykehusene. Høy forventning – Resultatene av innsatsen varierer, som forventet, mellom de ulike feltene somatikk, psykisk helsevern og rus, og også litt mellom helseforetakene. Men allerede nå møter godt over 20 prosent flere opp til timene sine, og i Vestlandspasienten dobles antallet brukere måned for måned, selv om vi først nå på nyåret går i gang med en markedsføringskampanje, forteller Christiansen. Årsaken til at den ikke har vært markedsført mye tydeligere ennå, er at man ville høste erfaringer. Blant annet har prosjektet etablert rutiner for å overholde servicetiden som oppgis i dialogen med brukerne. Christiansen trekker fram to viktige ressurser i arbeidet med «Alle møter». – Uten helsesekretærene er det mye som stopper opp på et sykehus. De er en utrolig viktig ressurs i denne prosessen i samarbeid med helsepersonell. Ved siden av dette er brukerpanelet en viktig rettesnor i arbeidet vårt. Det består av pasienter og pårørende som gir oss verdifulle tilbakemeldinger basert på sine erfaringer og behov. 2015 fortsetter i samme tempo med nye fokusområder. – Vi forventer oss ganske mye av dette prosjektet, så for de involverte – inkludert DIPS – er det bare å snu seg rundt og levere på de prosessene vi har på gang, sier den offensive prosjekteieren. Innsyn i nord I løpet av første halvår neste år er målet at samtlige pasienter i Helse Nord kan få se sin egen DIPS-journal via Helsenorge.no. Løsningen kom på lufta 25. november. – Vi starter nå med en pilot på Universitetssykehuset Nord-Norge, hvor vi har rekruttert rundt 20 pasienter som skal få teste løsningen en og en. De får teste dette i ro og mak hjemmefra, og så ringer vi opp etterpå for å få tilbakemeldinger. Vi ønsker å ha full kontroll nå i starten for å kunne ta hånd om eventuelle feil, forklarer Tove Sørensen, som leder Helse Nords prosjekt INNSYN ved Nasjonalt Senter for Telemedisin. Hver gang noen minner henne om Altinns «Kenneth-episode» for et par år siden, hvor hele Norge ikke fikk se sin egen, men en bestemt Kenneth sin selvangivelse da de skulle sjekke skatteoppgjøret, får hun behov for å sjekke sikkerheten enda en gang til. Fokus på forsvarlighet – Worst case-scenario er selvsagt at pasienten får tilgang til en annens journal. Det skal ikke være mulig med de sikkerhetsløsningene vi har valgt. Det er også derfor vi er forsinket. Fordi vi vil være 100 prosent sikker på sikkerheten i løsningen. Når det gjelder egen journal har pasientene et sterkt lovverk i ryggen som skal gi dem tilgang til alt i egen journal, men legene er gitt mulighet til å begrense pasientinnsyn dersom det er juridisk grunnlag for dette. De kan forsinke tilgang for pasienten ved å la være å signere dokumentet til de har snakket med pasienten. Pasientene får tilgang gjennom en toveis autoriseringsløsning gjennom helseportalen Helsenorge.no, og logger seg inn ved hjelp av BankID. – De får se journaldokumenter produsert etter 10.10.14. Vi har satt denne datoen for å forberede sykehusene på at alt av dokumenter fra og med denne datoen skal være klare for n Slik ser det ut når du som pasient i Helse Nord nå får innsyn i egen journal via helsenorge.no. innsyn. Eldre dokumenter kan pasientene også få tilgang til digitalt gjennom denne løsningen, men må da kontakte journalansvarlig ved den enkelte avdeling. Som de jo til nå har gjort for å få den tilsendt per post. n Tove Sørensen, leder Helse Nords prosjekt INNSYN ved Nasjonalt Senter for Telemedisin. På plass før sommeren Innsynsprosjektet er blitt to måneder forsinket, og Tove Sørensen forventer ikke at piloten kommer ordentlig i gang før like over nyttår. Men deretter skal første versjon kunne rulles ut fort. – Går alt som vi håper, kan alle pasienter i nord få tilgang til sin sykehusjournal før sommeren 2015. Årsakene til forsinkelsene skyldes i all hovedsak tekniske ting. – Kanskje hadde vi en for optimistisk tidsplan i utgangspunktet, i og med at vi har vært avhengig av utenverdenen. DIPS måtte få på plass en sperremulighet, UNN måtte oppgradere til den siste DIPS-versjonen, og helsenorge.no måtte få på plass en løsning for toveis autentisering. – Likevel har den største utfordringen til prosjektet vært det enkle faktum at dette er et pilotprosjekt i ordets rette forstand. Vi har pløyd mye ny mark. Første versjon er også veldig nedstrippet. Nå starter videreutvikling med å få mulighet til å sortere informasjonen for pasienten, og ikke minst få opp en dialogtjeneste med sykehuset, forklarer Sørensen. Hun forteller at Helse Nord og Innsyn har tett dialog med Helse Vest og Vestlandspasienten for at prosjektene kan trekke veksler på hverandre. Går alt som vi håper, kan alle pasienter i nord få tilgang til sin sykehusjournal før sommeren 2015 Tove Sørensen, prosjektleder 2-2014 23 mobile løsninger n Terje Solvoll står bak CallMeSmart, som kreftsykepleier Christina Sørbøe Dahl og sykepleier Siv-Randi Bjørklund nå tester ut på UNN. Eliminerer avbry Forsker Terje Solvoll ved NST har funnet en metode som gir helsearbeideren all informasjonen hun trenger på en og samme mobile enhet, men som først og fremst fjerner alle alarmer og avbrytelser som ikke angår henne. DIPS ASA ser med meget stor interesse på CallMeSmart. 24 2-2014 Klinikere i norske sykehus vandrer i dag rundt som små elektronikkmesser, med en mengde ulike pipende og blinkende dingser i lommene sine. Alarmene går stadig fordi de sendes felles til alle som er definert å kunne ha ansvar – dermed får svært mange inn alarmer som egentlig ikke angår dem. Verdifull tid kastes bort ved at folk svarer på oppkall som allerede er tatt hånd om. CallMeSmart innebærer at gelig i DIPS-appene ut fra hvor på sykehuset brukeren befinner seg. Nøyaktig plassering – Små trådløse rutere plassert rundt i sykehuset forteller CallMeSmart nøyaktig i hvilket rom på sykehuset den enkelte kliniker befinner seg. Kontekstdata om hver bruker, sammen med lokasjon, avgjør om brukeren kan kontaktes eller ikke, og hvilken informasjon som er tilgjengelig, forklarer Terje Solvoll, som har utviklet denne løsningen gjennom sin doktorgrad. Hvis CallMeSmart finner ut at en kirurg er inne i en operasjonssal, vil han skjermes for oppkall så lenge han er der inne. Eventuelle alarmer genereres kun til legene som er tilgjengelig og i nærheten, med mindre den aktuelle kirurgen faktisk må ta affære. Er det skikkelig krise, skjermes ingen. ytelser klinikeren kun har med seg en mobil enhet. Hit genereres all informasjon, etter at den er sortert og filtrert. Dermed havner alarmer kun hos de som faktisk skal svare på dem. DIPS ASA finner Tromsø-forskerens produkt særdeles interessant når de skal ut med DIPS-apper på mobilt utstyr. CallMeSmart kan tilby en sikker pålogging via egen server, og hente informasjon som skal gjøres tilgjen- Android og Windows Forskeren har utviklet CallMeSmart på android og jobber nå for å gjøre den tilgjengelig via Windows. DIPS sin mobile satsing er plattform uavhengig, men en del kjernefunksjonalitet utvikles først for windowsbaserte nettbrett i og med at foretakene har meldt inn at denne plattformen vil støttes først fra driftssiden. Når det gjelder den androide løsningen begynner Solvoll å «rulle ut» CallMeSmart lengst nord i landet. – Vi har i høst kjørt en prøveversjon på kreftavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og skal over nyttår i gang i Finnmarkssykehuset HF. Først på Barneavdelingen ved Hammerfest sykehus. Fungerer alt som det skal, settes løsningen i drift på sykehusene i Hammerfest og Kirkenes, forteller Solvoll. Han er i disse dager i ferd med å etablere CallMeSmart som et eget aksjeselskap og har med seg UNN og Norinnova som medeiere i dette selskapet. Berit Sletten er fungerende avdelingsleder ved UNNs kreftavdeling, og hun er veldig fornøyd med det de har fått teste så langt. – Vi gleder oss veldig til å komme ordentlig i gang med dette. Dagens callingsystem lager unødvendig mye lyd. Her får vi en mer fornuftig kommunikasjon, ikke minst av alarmer, og har tilgang på smarte apper, sier Sletten. – CallMeSmart er en av flere partnere som DIPS vurderer samarbeid med. Solvoll har utviklet et spennende kontekstsensitivt kommunikasjonssystem, hvor målbildet er at du kun skal trenge å ha en eneste enhet i lomma. Her blir det svært spennende å se om vi kan bygge inn en integrasjon med DIPS Arena, sier produkteier Ronny Sletteng som har hovedansvaret for utviklingen av mobile løsninger i DIPS ASA. Følger testplanen Arbeidet med å utvikle DIPS Arena på mobile enheter fortsetter med samme styrke som før. Testene av effektiv pålogging og sikkerhet hos Helse Vest IKT har gått bra. Dette har de gjort gjennom første versjon av en pasientlisteapp. Ifølge produkteier Ronny n Ronny Sletteng, Sletteng i DIPS produkteier i DIPS. forløper alt etter planen. Når fase en etter hvert er på plass i løpet av 2015, flyttes fokuset mer over til innhold og funksjonalitet i appene. – Vi må få sikret og verifisert rammeverket aller først. Når det blir ferdig, slik vi har planlagt, er de store tingene klare. Da vil vi kunne kjøre test på ulike funksjonelle apper, sier Sletteng. Rammeverket som produkteieren har ansvaret for, utvikler blant annet en løsning som støtter at når du taster pinkoden på enheten din, skal du være logget inn i alle systemer, såkalt single-sign-on (SSO). Du skal slippe å logge på hver enkelt app, forklarer han. Av sikkerhetshensyn skal også alt som ligger lagret i minnet i enheten tømmes når en sesjon avsluttes. Jørgen Nortveit ved Helse Vest IKT forteller at de har testet sikkerheten siden sommeren, og at de nå vurderer veien videre. Han holder muligheten åpen for at de etter hvert også kan teste apper fra DIPS hos klinikerne, men påpeker at det er viktig at appene forenkler og oppleves nyttige. – Å teste noe bare for testens del er det vanskelig å motivere klinikerne til. Det må være noe som de umiddelbart ser nytteverdien i, understreker Nortveit. – Dagens pasientliste-app inneholder ikke nok funksjonalitet til å erstatte alt som en kliniker trenger når hun går rundt på avdelingen. Dette jobber vi videre med, også mot andre kunder, sier Sletteng. n Pasientliste i DIPS som mobil-app. Åpen standard n Tomas N. Alme, medisinsk direktør i DIPS ASA, forklarer hvordan DIPS er blitt en sentral aktør på openEHR. Verdensleder på openEHR Valget av den åpne standarden openEHR, og bruken av arketyper som grunnlag for strukturert elektronisk pasientjournal, har gitt DIPS ASA en ledende rolle internasjonalt hva angår innovasjon innenfor helse-IKT. Beslutningen om å bruke openEHR i utviklingen av DIPS Arena blir bare mer og mer riktig for DIPS ASA. DIPS er blitt en av de sentrale aktørene i industrikonsortiet rundt denne internasjonale frie kodeplattformen. – Vi har fått denne posisjonen fordi norske kunder er så tydelige på at de ønsker å bruke openEHR, og fordi Norge som et av de første land i verden har opprettet et eget nasjonalt bibliotek av arketyper. Nasjonal IKT, som 26 2-2014 eies av alle helseforetakene, forvalter dette. I verdenssammenheng har ingen sett noe liknende før; at spesialisthelsetjenesten for et helt land unisont velger å satse på åpne standarder for kliniske modeller. Hvis arbeidet som er satt i gang følges opp på den måten som er forutsatt, setter dette Norge i en særstilling internasjonalt innen e-helse, sier medisinsk direktør Tomas Nordheim Alme. Medisinske begreper – Vi har vel aldri opplevd før at helsevesenet selv har tatt slik eierskap til en utviklings metode. I det siste året har kundene selv begynt å snakke om hva de kan løse med arketyper når vi møter dem, sier produktansvarlig Bjørn Næss. I dag ler de to lederne i DIPS litt over hvor skjebnesvanger flyturen til Bodø den 10. desember 2010 faktisk ble. Denne morgenen reiste de til hovedkontoret for å begynne utviklingen av strukturert journal. – Det var i løpet av denne flyturen at vi to egentlig bestemte oss for at vi ville selge inn openEHR som plattform for hele vår utviklingsprosess, sier Næss. Teknologen og fysioterapeuten Bjørn Næss og legen Tomas Alme hadde selv erfart hvor perfekt systemet var for å kunne kommunisere mellom klinikere og teknologer. Med DIPS Arena gis kundene mulighet til å konfigurere egen funksjonalitet som kan understøtte de arbeidsoppgaver og prosesser som de har. – Målet har hele tiden vært å få et vokabular som gjør at alle systemer kan snakke med hverandre på en bedre måte. Dette begrepsapparatet gjøres tilgjengelig og alle kan benytte seg av det, noe som er svært viktig for å få fart på prosessen med å bedre samhandlingen mellom ulike systemer i helsevesenet, påpeker Alme. Kunden eier informasjonen Ifølge Alme er selve paradigmeskiftet med DIPS sin informasjonsmodell at det er kunden som eier den, og som bestemmer hvordan den skal se ut. Sykehusene kan selv konfigurere programvaren til sin bruk. En leverandør har tradisjonelt hatt veldig stor makt over kundene sine. De n Bjørn Næss. har eid all informasjon i systemet, som blir verdiløst for kunden om de ikke holder seg til leverandøren. – Det er bare 10-12 år siden stort sett alt var på papir, og da den elektroniske utviklingen startet var det helt andre mål som sto i fokus både for oss og for andre leverandører, erkjenner Alme. – Vi har ønsket å lage en standard som gjør at systemet vårt er framtidssikkert. Informasjonsmodellen for klinisk innhold henger ikke lenger sammen med designet for datastrukturen. Det er viktig, ikke minst fordi at teknologien bak stadig vil være under utvikling. Enkelt forklart vil journalen med OpenEHR kunne bestå om DIPS skulle forsvinne. Uavhengig av hvem som lager systemene bak skal den elektroniske journalen være like fullstendig og like presis. Flere kan bidra – Bærebjelken i det vi gjør er å forstå hverandre, dele kunnskapen med andre og bygge opp produkt som er hensiktsmessig. Vi mener dette skal øke utviklingshastigheten, og øke muligheten for andre aktører å bidra. Vi har nå en informasjonsinfrastruktur som gjør det lett å skrive nye apper til DIPS. – Men DIPS er nå en stor aktør i Norge, er det ikke smartere å ikke dele på informasjon for å gjøre det vanskeligere for kundene å velge andre? – På kort sikt kan sikkert selskap oppnå en viss effekt av å låse kundene sine. Virkelig store selskap, som Apple, har gjort kundene helt avhengig av dem. Men kundene i norsk helsevesen ønsker ikke å ha det slik. Norske kunder er veldig tydelige på at de vil velge systemer de kan sette sammen. Det har vært en klar strategi innen norsk helse-IT at du skal kunne sette sammen flere leverandører. DIPS leverer på de forventningene, sier Alme. Kanskje kan det som skjer rundt på norske sykehus i dag bli toneangivende for resten av Vestens helsevesen. openEHR i verden OpenEHR oppsto i samarbeid mellom miljø i Australia og Storbritannia. Norden med i hovedsak Norge og Sverige har brukt openEHR lenge og har sterke miljø på dette. I tillegg er Slovenia en betydelig aktør og har bidratt til at openEHR nå er tatt i bruk i Moskvas helsesystem. De nye økonomiene i verden ser også ut til å velge openEHR-systemer. Brasil baserer hele sitt helsesystem på openEHR. Les mer på openehr.org Innovasjon i DIPS – Det vi jobber med av innovasjon i DIPS er veldig relevant, sett i forhold til utfordringsbildet som deles av helsevesenet i hele den vestlige verden. For tiden går det mye i mobilitet og klinisk prosess- og beslutningsstøtte: Bygge applikasjoner som kan hjelpe klinikerne i deres hverdag, hva de for eksempel må huske å sjekke og vurdere i ulike situasjoner, forteller medisinsk direktør Tomas Nordheim Alme. Innovasjonen i DIPS har alltid vært kundestyrt for å møte de behov kundene og helsevesenet generelt er mest opptatt av. – Vi arbeider for eksempel nå med å lage effektive utredningsforløp for kreftpasienter. Det er også et stort fokus på å måle kvalitet i helsevesenet, uten å bruke mye tid på rapportering. Vi utvikler funksjonalitet som kan løse dette, sier Alme. Arketyper • Arketyper en metodikk som gjør det mulig å kunne skille informasjonssystemenes datamodell fra kliniske informasjonsmodeller. • Et slikt skille betyr at helsepersonell kan arbeide med kliniske informasjonsmodeller uavhengig av journalsystemets oppbygning. 2-2014 27 i mål med innføring DIPS E-resept på Ahus – Innføringen av e-resept har vært et takknemlig prosjekt på mange områder. E-resept er noe DIPSlegene ønsker å ta i bruk. Funksjonaliteten har et godt renommé, konkluderer Åse Marit Sjursø. Sjursø har vært lokal prosjektleder for inn føringen av DIPS e-resept ved Akershus Universitetssykehus HF (Ahus). I november kom de helt i mål, og innføringen har vært vellykket. De rundt 800 legene ved sykehuset bruker nå alle elektronisk resept i DIPS. – Piloteringen av e-resept ved Ahus startet den 2. juni i år, og nå fra slutten av november har hele sykehuset tatt det i bruk, sier Sjursø. Krav før oppstart Etter piloten bestemte de seg for å innføre e-resept i fire puljer på sykehuset. – Vi hadde satt noen minimumskrav før oppstart ved de ulike avdelingene. Blant annet måtte legene ha gjennomført e-læringskurs og aktivert PKI-sertifikatet som de skal signere e-resept med. Da vi fant ut at flere avdelinger i puljen ikke var så godt forberedt som vi hadde forutsatt, rullet vi ut avdeling for avdeling. Sjursø forklarer at det meste handler om kommunikasjon. – Selv om vi syntes vi hadde gått veldig n Alle legene ved Akershus Universitetssykehus kan nå sende elektroniske resepter i DIPS. grundig til verks hva angikk informasjon i forkant, var det likevel f lere avdelinger hvor vi ikke hadde nådd fram. Vi benyttet alle informasjonskanaler, som intranett, infoskjermer, mail, telefon, n Prosjektleder Åse plakater og informaMarit Sjursø. sjonsskriv i posten. I tillegg fikk vi delta på internmøter på den enkelte avdelingen i forbindelse med innføringen, slik at vi kunne svare direkte på spørsmål. Dette viser bare at en aldri kan informere godt nok, sier hun. Legene får en mye bedre oversikt over pasientens aktive resepter. Åse Marit Sjursø, prosjektleder, Ahus 28 2-2014 Enkel i bruk Når de først nådde fram, var det enkelt å få legene i gang med e-resept. – Vi har fokusert mye på at e-resept gir økt kvalitet og øker pasientsikkerheten. Legene får en mye bedre oversikt over pasientens aktive resepter ved å kunne gjøre oppslag mot Reseptformidleren. Tidsgevinsten er også reell. Du slipper å skrive ut resepten, og du slipper den ekstra påloggingen etterpå. Rent praktisk opplever ikke Sjursø at det var spesielt vanskelig for legene å sette seg inn i bruken av løsningen. – De fleste avdelingene ved Ahus bruker DIPS Panorama med DIPS Intern Medikasjon og alle har brukt reseptmodulen i DIPS tidligere. Derfor var nok skjermbildene velkjente for de fleste. Et annet viktig suksesskriterium mener hun er involveringen av legene. Leger ved Ahus har vært med inn i prosjektet og har fått teste funksjonaliteten på e-resept. De har også vært superbrukere og ambassadører for løsningen ved sine respektive avdelinger. – Jeg vil også trekke fram at vi har hatt et veldig godt samarbeid med det regionale prosjektet og sykehusapoteket i Lørenskog. Vi har alle jobbet mot samme mål. I tillegg har den lokale prosjektgruppen hatt rett kompetanse for innføringen, sier prosjektlederen. EHiN forener kreftene Helse- og omsorgsdepartementet og IKT Norge har etablert en nasjonal arena for e-Helse i Norge, konferansen EHiN. DIPS ASA deltok både som sponsor og som foredragsholder. Helse- og omsorgsminister Bent Høie deltok selv under konferansen, som var lagt opp med parallelle paneldebatter med aktuelle tema, ved siden av felles plenumsdiskusjoner som avslutning hver dag. Målet med konferansen var å samle hele helsesektoren, politikere og IKT-næringen for å diskutere innovasjonsstyrken som ligger i IKT for helsesektoren. Konferansen har en ambisjon om å skape en arena hvor de nasjonale og lokale helseprosjektene kan vises frem, og hvor ulike aktører i hele sektoren kan møtes for å utveksle kompetanse. DIPS ASA bidro aktivt både som sponsor, foredragsholder, og ikke minst deltaker på EHiN. Konferansen fant sted på Oslo Plaza Hotel. – Det er viktig å samle både næringsaktø- rer og offentlige aktører for å kunne jobbe optimalt med den fremtidige digitaliseringen av helsesektoren, forklarer markedsdirektør Karl Arne Jespersen. – Vi håper at EHiN vil fungere som et godt samlingspunkt for alle som jobber med e-Helse, slik at vi kan utveksle kompetanse og dermed i fellesskap utvikle de beste løsningene til norsk helsevesen, uttaler han på vegne av DIPS. Programkomiteen har bestått av blant andre KS, Helsedirektoratet, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin samt Helse Bergen. n Glimt fra den nasjonale konferansen E-helse i Norge (EHiN) i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og IKT Norge. ALLE FOTO: EHIN Fra rådgivning til praktisk innføring av e-Helse løsninger Deloitte er Norges ledende rådgiver til helsesektoren fordi vi har solid og bred kompetanse som omfatter helsefaglig, teknisk og økonomisk ekspertise, i tillegg til en egen e-Helse kompetansegruppe. Deloitte har lang erfaring innen implementering av e-Helse løsninger, og har kunnskap om hvordan elektroniske fagog journalsystemer kan understøtte pasientsikkerhet og effektive arbeidsprosesser. Vi bidrar til å bedre helsesektoren gjennom: • Standardiseringavarbeidsprosesser,fokuspåpasientsikkerhetogelektronisksamhandlinggjennom innføringave-helseløsninger • Mertidogressursertilpasientbehandlinggjennomeffektiviseringavkliniskeogadministrativeprosesser • Langsiktigplanleggingforbestmuligutnyttelseavsykehusogspesialistfunksjoner • Styringoggjennomføringavomstillingsprosjekterpåenmåtesomsikrerforankring,medvirkningogmålfokusering • Økonomiskeberegningersomgrunnlagforbeslutningeromomstillinger,investeringerogendringstiltak • Godstyringogkontrollgjennomblantannetetableringavinternkontrolloginternrevisjon • Program-ogporteføljestyringforgjennomføringavstoreinvesteringsprogrammer Er du interessert i mer informasjon om våre tjenester, gode resultater og inkluderende arbeidsform? Ta kontakt med: Jan Kåre Torrissen Tlf: 952 68 803 [email protected] Jan-Erik Tveiten Tlf: 907 91 885 [email protected] © 2014 Deloitte AS 2-2014 29 DIPS interactor Full fart i Helse Vest I Helse Vest pågår utrulling, testing og pilotering av DIPS Interactor – samtidig. Prosjektleder Inge Johannesen, har nok å henge fingrene i. – Å innføre et nytt verktøy går aldri så lett som det man gjerne sier og tror før man går i gang. Vi visste fra før at det kom til å bli litt stress nå med bredding og pilotering i hele regionen så å si samtidig. Når vi på toppen går i gang med testing av ny funksjonalitet i versjon 3, som både har teknologibytte og nytt brukergrensesnitt, så skjønner vi jo at det blir nok å gjøre, sier Johannesen, uten å utbrodere noe videre. To i uka – Vi har holdt på siden november 2013 med det første legekontor i pilot i Helse Stavanger, men ting tar tid. I snitt klarer vi å få i gang to legekontor i uka i det enkelte helseforetak n Inge Johannesen, p rosjektleder IHR i Helse Vest 30 d:mag 2-2014 som er begynt med innføring, forklarer han. Det er bioingeniører fra helseforetakene som reiser ut til fastlegene for å drive opplæring i DIPS Interactor. Helse Stavanger og Helse Bergen har n Per Arne Engkommet lengst med stad, produkteier i innføringen av elekDIPS ASA tronisk rekvirering av blodprøver og andre laboratorietjenester mellom fastlegene og sykehuslaboratoriene. Totalt kan nå 72 av i alt 500 legekontor i helseregionen rekvirere elektronisk. – Vi planlegger å ha legekontor opp på løsningen i samtlige helseforetak i Helse Vest innen nyttår, sier Inge Johannesen. Produkteier Per Arne Engstad i DIPS ASA er særdeles imponert over alt Inge Johannesen og hans team i Helse Vest klarer å få til samtidig. – De gjør en formidabel innsats, og det er rett ut fantastisk av dem at de klarer å håndtere både test, pilot og produksjonssetting samtidig, skryter han. Samtidig ruller Helse Vest også ut DIPS Interactor sammen med sine samarbeidende private lokalsykehus. For eksempel er Haraldsplass Diakonale Sykehus i gang med utrulling av løsningen til legekontor i Bergen. – Vi har stort sett fornøyde brukere. Noen opplever det som en stor forbedring, men du vil alltid finne noen som synes det er skummelt å kvitte seg med papiret, sier Johannesen. Elektronisk rekvirering eliminerer en god del feilkilder som lett kunne oppstå på papir. n Elektronisk rekvirering av blodprøver og andre labor I snitt klarer vi å få i gang to legekontor i uka. Inge Johannesen, Helse Vest IKT Både ved at det manglet informasjon eller prøver i rekvisisjonen, eller at laboratoriet tastet feil når de la inn informasjonen i sitt system. Nye funksjoner Versjon 3, som nå er i testing, har ved siden av ny funksjonalitet for labrekvirering vil også etter hvert får to nye områder: Klinisk henvis- ratorietjenester fjerner effektivt manuelle feilkilder. Prøvene scannes ved ankomst laboratoriet, strekkoden er påsatt ved legekontoret. ning og bildediagnostisk henvisning/røntgen for Infodoc Plenario. – I Helse Vest kaller de alt som har med bilder å gjøre, for eksempel røntgen, MR, Petscan, CT og så videre for bildediagnostikk. I Helse Nord kaller de alt for røntgen, derfor er navnet på bildehenvisningen foreløpig todelt, forklarer Engstad. SmartClient 3.0 viderefører den eksisterende funksjonaliteten, men i ny drakt. Det gjort endringer i bruksopplevelsen slik at fastlegene får en bedre visuell oversikt over bestillingene, og det er støtte for å organisere favoritter. Du kan eksempelvis fjerne eller legge til prøver i dine favorittpakker. I tillegg er det lagt inn støtte for favoritter per pasient. SmartClient er nå lagt til rette for at pasientsensitiv informasjon kan lagres. Dette gir spennende muligheter, som for eksempel at SmartClient kan vise historikk og status på bestillinger. Når det gjelder kliniske henvisninger via DIPS Interactor som nå er i test, kan programmet bidra med råd underveis til den som skal sende henvisningen, samt minne om hvilke felt som må fylles ut og hvilke prøver eller analyser som må legges ved henvisningen. Programmet får også frem hvem som tilbyr behandling av den aktuelle diagnosen, altså hvilket sykehus legen helst bør adressere henvisningen til. – Vi har med andre ord lagt inn litt beslutningsstøtte, sier Engstad. Breddes i 2015 Forhåpentligvis skal versjon 3 av DIPS Interactor kunne settes i produksjon allerede første kvartal neste år. Den første piloten var planlagt i Helse Vest i desember. – Programvaren som allerede er rullet ut kan enkelt oppdateres til versjon 3, men i og med at det kommer inn så mange nye ting, skal brukerne varsles på forhånd når oppdateringen skjer, forklarer Engstad. Hva som kommer videre i DIPS Interactor er ikke klarlagt. DIPS er bevisst helseforetakenes konkurranse med det private laboratoriet Fürst, og ønsker å utvikle flere tjenester i samarbeid med de offentlige sykehuslaboratoriene. – Vi leverer nå det vi har kontrakt på. En naturlig videreføring blir trolig en dialogtjeneste med sykehusene. Så får vi se om det eventuelt går an å legge inn andre tjenester som forenkler kommunikasjonen. Gjennom DIPS Interactor har vi nå en direktek anal mellom fastlegene og sykehusene, sier Engstad. Også i Helse Nord pågår utrulling av DIPS Interactor, tilknyttet Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset, slik d:mag omtalte i juninummeret. d:mag 2-2014 31 dips nytt n Marit Limstrand, Gaute Brakstad og Kyrre Myrbostad i DIPS ASA er alle mentorer for dataingeniørstudenter som tar sin utdannelse i Bodø. Mentor for studenter Bodø er i ferd med å bli en IT-by, med mange bedrifter og stor utvikling innen IT-basert næringsliv. For å bedre rekrutteringen får samtlige studenter ved det nye ingeniørstudiet egen mentor ute i en bedrift, blant annet i DIPS. – Jeg synes det er spennende å få møte studenter og ikke minst få gi dem litt input om hvilke muligheter de har når de er ferdig med utdanningen, sier Marit Limstrand, som siden 2007 har jobbet som utvikler i DIPS. Hun har for tiden tre studenter hun er mentor for, og har i tillegg to kollegaer i DIPS som også er mentor for hver sin student. Til sammen har 17 studenter startet på det nyopprettede dataingeniørstudiet i byen, som er kommet til etter sterkt initiativ fra Bodøs IT-næring. Unikt samarbeid – Jeg tror dette er unikt i norsk sammenheng, og det er ingen overdrivelse å si at vi ikke hadde hatt noe ingeniørstudium i Bodø hadde det ikke vært for engasjementet fra IT-næringen. De har et stort og aktivt miljø, og vil dra lasset i lag på mange områder. Jeg har ikke sett liknende holdning fra næringslivet andre steder, sier høgskolelektor Helge 32 2-2014 redriksen ved Høgskolen i Narvik, som har F vært med på å opprette ingeniørstudiet i Bodø. Han er dypt imponert over samarbeidsevnen og ambisjonen i IT-miljøet i Bodø. Studiet er treårig og gir bachelorgrad. Fredriksen håper at man med tiden også klarer å tilby en master i Bodø. Foreløpig har de 22 studenter totalt som tar ingeniørutdanning her, men har plass til 30 elever. De håper den særegne kontakten med IT-bedriftene, og ikke minst ulike støtteordninger som disse tilbyr, vil fylle plassene neste år. – Vi ser økt interesse fra Trondheimsområdet og har allerede en liten kontingent av studenter derfra, sier han. RecruIT For tre år siden opprettet IT-forum Bodø et prosjekt kalt RecruIT, som siden har jobbet for å promotere byen og dens raskt voksende IT-næring. DIPS har hele tiden vært en svært aktiv bidragsyter til prosjektet, som prosjekt- leder Tom Steffensen nå jobber for å videreføre. RecruIT har vært finansiert av DA-midler og næringen selv. Ved siden av at næringslivet stiller som mentorer arrangerer de fagdager og inspirasjonsmøter for å promotere næringen og studiet. De stiller også med forelesere der det er mulig. Foreløpig er alt veldig nytt både for mentorer og studenter, men det er ingen hemmelighet at DIPS leter etter fremtidige ansatte blant studentene som kommer til Bodø. – Jeg skulle ønske at jeg selv hadde hatt en mentor da jeg studerte for 11 år siden, sier Marit Limstrand i DIPS. Hun forsøker å orientere studentene sine både om mulige veivalg i karrieren og å gi faglige råd i det til enhver tid aktuelle pensum. – Vi i DIPS vil gjerne ha dette ingeniør studiet i Bodø, og da er det en selvfølge å bidra hvis vi kan, sier Limstrand. Samarbeid om nye rettigheter Endringene i Pasient- og brukerrettighetsloven som trer i kraft 1. september 2015, fordrer en del forberedelser både fra DIPS ASA og sykehusene som tar imot henvisninger. I dag har sykehusene fire valg når de vurderer henvisninger: De kan avvise, henvise videre eller de kan behandle ved å definere pasienten inn i to kategorier: Enten innvilge pasienten «rett til nødvendig helsehjelp». Da skal vedkommende ha en frist for når foreskrevne behandling skal skje. Eller så kan pasienten defineres med «behov for helsehjelp». Da er tilstanden vurdert til å kunne behandles, men pasienten får ingen juridisk frist for når behandling senest skal skje. Selve vurderingen av henvisningen har sykehusene generelt 30 dager på seg til å gjøre, med mindre det omhandler barne- og ungdomspsykiatri eller barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, som skal vurderes innen 10 dager. Vurdering innen 10 dager Endringene i Pasient- og brukerrettighets loven innebærer at alle henvisninger som kommer inn skal vurderes innen 10 dager, og alle som skal behandles ved det aktuelle sykehuset skal gis en juridisk datofrist. Denne fristen kan selvsagt være langt fram i tid for de diagnosene som ikke haster og tidligere kun ble vurdert som «behov for helsehjelp». Men alle pasientene skal i svaret på henvisningen få tildelt time til behandling! Produkteier Svein Pettersen i DIPS ASA leder samarbeidet med helseforetakene hvor de skal prioritere hva som må gjøres av endringer i DIPS Classic for å etterkomme kravene til nye rettigheter. Organisatorisk omveltning – Rent teknisk er det ikke så mye som må forandres i DIPS Classic som følge av denne lovendringen. Det er først og fremst organisatorisk hos det enkelte sykehus dette kan kreve endringer. Ikke minst fordi alle henvisningene Organisatorisk hos det enkelte sykehus kan dette kreve endringer Svein Pettersen, produkteier, DIPS ASA n Eksempel på rød varsel på pasienter som må vurderes og tildeles time snart. skal besvares innen 10 dager, og alle som innvilges behandling skal få en timeavtale i svarbrevet. Det krever at sykehusene er i stand til å rulle ut sine timebøker langt fram i tid, og at de tidlig vet hvilke n Produkteier ressurser de har tilSvein Pettersen i gjengelig, forklarer DIPS ASA mener Pettersen. oppgraderingene DIPS har sagt ja er klare i februar til det meste av det 2015. helseforetakene har bedt om, men det er likevel snakk om mindre endringer i DIPS Classic. For eksempel må logikken endres i en del skjermbilder. Valget med «nei, pasienten har ikke rett til nødvendig helsehjelp» skal fjernes. Videre vil alle pasienter i liste over mottatte henvisninger vises i rødt etter åtte dager slik at det er enklere å se hvilke pasienter det haster med å sette opp time for. DIPS vil senere vurdere om det er mulig med funksjonalitet for varsel til Helfo i de tilfellene det er fare for fristbrudd. Tidligere måtte pasienten selv følge med og kontakte Helfo. Nå skal sykehusene selv varsle fra om dette, slik at Helfo kan ta kontakt med pasienten og avklare om vedkommende vil til et annet sykehus eller vente lenger. – Vi vil utvikle ytterligere funksjonalitet hva angår henvisninger i DIPS Arena, sier Pettersen. Oppgradering – Den største utfordringen er at vi kun kan gjøre endringene i én versjon av DIPS Classic. Det betyr at alle helseforetakene må oppgradere til denne versjonen innen loven trer i kraft neste høst. Det går sannsynligvis greit i Helse Vest og Helse Nord som har konsolidert sine databaser, mens oppgraderingen blir noe mer brokete i Helse Sør-Øst som ennå har mange ulike versjoner av DIPS i drift ved de ulike helseforetakene, sier Svein Pettersen. DIPS planlegger å ha endringene klare i februar. 2-2014 33 DIPS nytt Populær brukerdag n Det var stor interesse for DI som ble besøkt. I Helse Bergen var det så mange som ville få informasjon om DIPS og DIPS Arena at ikke alle fikk plass på DIPS Brukerdag. – Vi hadde bul på auditoriet, folk satt i trappene, og noen valgte å stå for å få med seg de mest populære foredragene, forteller senior kundeansvarlig Heidi Øyvann, etter vestlandsturneen som DIPS ASA har gjennomført denne høsten. DIPS Brukerdag er nytt av året, og det er nå arrangert én brukerdag i Helse Nord ved Nordlandssykehuset Bodø, og fire i Helse Vest. Her har DIPS besøkt Bergen, Førde, Stavanger og Haugesund. – Enkelte av helseforetakene hadde påmelding for å ha litt oversikt over hvor mange som kom, men de fleste åpnet det for alle som hadde tid og lyst. Vi er veldig takknemlige for at så mange deltok, sier Øyvann. Med seg rundt hadde DIPS blant annet sin medisinske direktør Tomas N. Alme, og markedsdirektør Karl Arne Jespersen, som begge foreleste om hva som er under utvikling av ny programvare, og hvordan DIPS tenker framover. Tilhørerne fikk også mulighet til å selv prøve ut DIPS Arena i pausene, ved å klikke seg rundt i en demoversjon av programmet som var gjort tilgjengelig. – Vi har ingen mulighet til å besøke alle helseregionene hvert år, men neste år er planen å arrangere noen brukerdager i Helse Sør-Øst, opplyser Heidi Øyvann. Underveis i brukerdagene ble det arrangert quiz-konkurranse med spørsmål om DIPS, og til sammen fire vinnere får påspandert deltagelse ved DIPS-forum 2015, som arrangeres i Bodø 1-3. juni. n Markedsdirektør Karl Arne brukerdagene. n Seniorkonsulent Jon Even Sa Universitetssjukehus n Fra foredragene i Helse Bergen. 34 2-2014 n Fra sykehuset i Haugesund. Tar dere utfordringen? IPS-standen blant medarbeiderne på alle sykehusene Jespersen som er svært fornøyd med oppmøtet på DIPS stiller med tre stafettlag på Holmenkollstafetten 2015, og utfordrer kunder og partnere til å bli med på «Vårens vakreste eventyr». For å prøve å slå oss, selvfølgelig! Holmenkollstafetten er et av Norges største friidrettsarrangement i antall påmeldte og blir avviklet i begynnelsen av mai hvert år. I 2014 ble det satt deltagerrekord, med 2944 fullførende lag og til sammen 44.270 del takere. DIPS deltok med to lag i mix-klassen for bedrifter. Det var Oslo-kontoret som var først ute med påmeldingen og utfordret andre i bedriften til å være med. Medarbeiderne i DIPS er kjent for å ha et velutviklet konkurranseinstinkt, og det skulle ikke mange dagene til for å få samlet et lag fra Bodø-kontoret. – Vi var mange som hadde lyst til å komme i gang med løping, så dette så vi på som en mulighet til å ha et mål for treningen samtidig som vi kunne gjøre noe sosialt sammen, forteller bedriftsidrettsansvarlig Stine H øidahl Lundbakk. Bodøkontoret gjennomførte ukentlige løpetreninger hele vinteren og våren. Det ble innkalt til økter med navn som «Blodsmak i Brattbakken», og mottoet var «det finnes ikke dårlig vær». Litt motvind ble sett på som ekstra god trening! I forkant av stafetten var det mye intern kniving mellom lagene, og ekstra spennende ble det da lagene startet i samme pulje og kunne følge hverandre underveis i løypa. DIPS Bodø rykket til slutt fra og vant foran DIPS Oslo. I år er utfordringen igjen sendt til kontorene i Tromsø og Trondheim, som begge planlegger å stille opp for å slå de regjerende DIPS-mesterne fra Bodø. – Nå håper vi at både kunder og partnere lar seg inspirere til å stille opp med lag! De som melder seg på før 1. januar får earlybirdpris, tipser Lundbakk. andvei DIPS Arena viser til leger ved Stavanger n DIPS Bodø sitt lag i 2014. Slår dere dem i 2015? 2-2014 35 Retur: DIPS ASA Postboks 1435, 8037 Bodø dips.no/panorama Vi lager verdens beste eHelseløsninger – vil du være med? Våre systemer er markedsledende både på klinisk funksjonalitet JENSEN, Per Olav og sikkerhet. Dette har ført til at løsningene våre er valgt på de HSSLYÅLZ[LZ`RLO\ZPSHUKL[ISHU[HUUL[(RLYZO\Z<UP]LYZP[L[Z Z`RLO\ZZVTLY5VYK,\YVWHZTLZ[TVKLYULZ`RLO\Z 12.03.1943 - 71 år - Mann 25.08.14 kl. 10.46: Gjennom 25 år har DIPS ASA utviklet for elektronisk pasientjournal ml Morfin 10mg/ml i.v., 1,0 løsninger (EPJ), sikker kommunikasjon i helsevesenet og trygg håndtering av medisiner på sykehus. DIPS har bidratt til at norske sykehus har kunnet kaste papirjournalene til fordel for en elektronisk løsning som sikrer tilgjengelighet til livsviktig helseinformasjon for alle som er involvert i pasientbehandlingen. Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest har valgt DIPS ASA som leverandør av EPJ. At vi er markedsledende betyr ikke at vi er tilfreds. Tvert i mot har vi aldri tidligere lagt så mye ressurser i å gjøre løsningen enda bedre. Vi ser at ved å gjøre systemene våre enklere og raskere, sparer vi helsevesenet for store ressurser som kan brukes til pasientbehandling. Norge er lengst fremme i verden på e-helse og i Norge bruker mer enn 57 000 våre løsninger og over 1200 legekontor har i tillegg våre løsninger for å kommunisere elektronisk med sykehuset. Vi synes det er ekstra meningsfullt å jobbe med noe som har stor betydning for så mange mennesker og som kan bidra til god og LɈLR[P]WHZPLU[ILOHUKSPUN Vi har Norges største og beste fagmiljø innenfor e-helse. Våre ansatte jobber tverrfaglig i team som benytter moderne agil utviklingsmetodikk og bruker den nyeste teknologien. DIPS er et av Norges største programvarehus med 150 ansatte og avdelingskontorer over hele landet. Vi er nå i en kraftig vekstfase og går en spennende tid i møte der vi har behov for å komplettere våre faglig sterke team med ÅLYL\[]PRSLYLVNRVUZ\SLU[LY I DIPS vil du arbeide sammen med et mangfold av motiverte medarbeidere som har ett mål i sikte: � lage verdens beste datasystemer for fremtidens sykehus! Scann koden Oversikt, kvalitet og trygghet. og se våre utlyste I den kliniske tidslinjenstillinger! i DIPS vises all klinisk informasjon i ett bilde. Ledende leverandør av e-helse til norske sykehus siden 1987. www.dips.no ENABLING EFFICIENT HEALTHCARE