Transcript Tilbakemeldinger i klasserommet. Hattie & Timperly. PPT

The Power of Feedback
En gjennomgang av John Hattie & Helen Timperley artikkel.
Mattias Øhra
Status?
«i norsk skole har manglende
evalueringskultur ført til
utilstrekkelig oppfølging av
elevene og redusert deres
faglige utviklingsmuligheter»
Stortingsmelding nr. 16 (2006 – 2007: 77)
Camilla
Mattias
Wiig, HIVE
Øhra
2
Elevundersøkelsen 2008
• Omtrent 50% av elevene får informasjon om hva de
bør gjøre bedre i mange eller de fleste fag
• Analysen viser at ungdomstrinnet må bli bedre på
informative tilbakemeldinger og medbestemmelse
når det gjelder vurdering.
• Egenvurdering, refleksjon rundt egen læring og
dialog med medelever om læring er i liten grad blitt
observert av forskere
(Skaar mfl. 2008, Danielsen mfl. 2009)
Mattias Øhra
3
Hovedfokus:
PLANLEGG FOR LÆRING, IKKE AKTIVITET
•FOKUS PÅ Å GJENNOMGÅ TEMAER
•FOKUS PÅ Å KOMME GJENNOM ALLE TEMAENE I FAGENE
•FOKUS PÅ DE ADMINISTRATIVE FORHOLDENE OG IKKE SÅ MYE DE
LÆRINGSMESSIGE SIDENE AV UNDERVISNINGSARBEIDET
Mattias Øhra
4
Læringsfremmende klasseromsvurdering
•
•
•
•
•
•
•
Tydelige mål
Involvere elevene i å lage kriterier
Eksempler som viser kvalitet
Tilbakemeldinger som peker fremover
Egen – og kameratvurdering
Å finne bevis på læring
Å kommunisere bevis for læring
(Davis i Slemmen 2010)
Mattias Øhra
5
Slemmen 2010:90
Mattias Øhra
6
Mattias Øhra
7
Tilbakemeldinger:
• En god tilbakemelding har tre
• hoveddeler, som følger hverandre:
– Oppover melding (Feed up) – hvor skal jeg?
Klargjøring av målet!
– Tilbakemelding (Feed back) – hvor er jeg?
Hvordan står jeg i forhold til målet, hva har jeg prestert til nå?
– Framover melding (Feed forward)
Hva trenger jeg å gjøre for å komme meg videre?
Mattias Øhra
8
Klasseledelse
Vurdere for å skille mellom:
•Elever som forstår
•Elever som ikke forstår
•Elevever som bare synes å forstå
•Systematiske fremovermeldinger kan øke
læringsutbytte med 70-100%
Mattias Øhra
9
Tilbakemeldinger
•
•
•
•
De beste tilbakemeldingene fra lærer til elev:
gis underveis i prosessen
gis nærmest mulig i tid og rom
vanskelige oppgaver krever raskere
tilbakemeldinger, på lettere oppgaver kan de godt
vente litt
• beskrivende framfor vurderende
• følger dialogens prinsipp, muntlig mest effektivt
Mattias Øhra
10
Framovermeldinger:
• Tre kriterier for en framoverrettet
tilbakemelding:
• Eleven må vite hva en god presentasjon er
• Eleven må vite hvordan egen prestasjon
samsvarer med mål og vurderingskriterier
• Eleven må vite hva han konkret skal gjøre for
• å minske gapet mellom prestasjon og mål
Mattias Øhra
11
Vurdering og tilbakemelding
Line Tyrdal 2011
Mattias Øhra
12
Tilbakemeldinger:
• Redusere skillet mellom elevens nåværende forståelse
og prestasjoner og fremtidige mål
• Strategiene elevene bruker for å redusere dette skillet og
forbedre læringen, vil være mer eller mindre effektive. Det
er derfor viktig å kjenne til omstendighetene rundt de ulike
strategiene.
• Både elever og lærere er aktører i prosessen med å gi
tilbakemeldinger.
• Eleven må vite hvordan de kan bruke tilbakemeldingene.
Mattias Øhra
13
Tilbakemeldinger:
• Læreren må kunne gi tilbakemelding på en konstruktiv
måte.
• Dette krever ferdigheter av både elever og lærere og er
knyttet til affektive og kognitive læringsstrategier.
• Det affektive grunnlaget for læring må ligge til grunn før
bruk av kognitive strategier.
• Valget mellom å øke innsatsen eller å gi opp ligger ikke i de
kognitive strategiene, men i de affektive.
Mattias Øhra
14
Tilbakemeldinger:
• En god tilbakemelding har tre
• hoveddeler, som følger hverandre:
– Oppover melding (Feed up) – hvor skal jeg?
Klargjøring av målet!
– Tilbakemelding (Feed back) – hvor er jeg?
Hvordan står jeg i forhold til målet, hva har jeg prestert til nå?
– Framover melding (Feed forward)
Hva trenger jeg å gjøre for å komme meg videre?
Mattias Øhra
15
Tilbakemeldinger:
1. Den enkelte elev må få vite hva en
god prestasjon er
2. Den enkelte elev må få vite
hvordan egen prestasjon
samsvarer med mål og kriterier
3. Den enkelte elev må vite hva hun
skal gjøre for å tette gapet mellom
prestasjon og mål.
Det å være konkret
på hva elevene skal
gjøre for å bli bedre
er den mest
utfordrende
oppgaven for
lærere!
Mattias Øhra
16
Tilbakemeldinger:
• Tilbakemeldinger fra lærer og medelever er en viktig del av
læringsprosessen, og elevene har krav på informasjon om
hvor de står i forhold til faglige mål.
• Du må derfor som lærer inneha en vurderingskompetanse
og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle elevene faglig,
sosialt og som mennesker.
• Sentralt at elevene lærer seg å vurdere eget arbeid.”
Mattias Øhra
17
Tilbakemeldinger:
Fire forskjellige tilbakemeldingsnivåer:
1.Tilbakemelding på oppgaven
(Task level)
2.Tilbakemelding på prosessen
(Process level)
3.Tilbakemelding på selvreguleringsnivå
(Self-regulation level)
4.Tilbakemeldinger på person
(Self level)
Mattias Øhra
18
Tilbakemelding på oppgaven
• Gir informasjon om forståelse av innholdet og
om hvordan oppgaven blir gjennomført
• Korrigerende tilbakemeldinger
• Feilaktige tolkninger og hypoteser
• Fra oppgave til prosess, og prosess til
regulering
Forskning viser at de fleste
tilbakemeldinger lærere gir på
oppgaver og prestasjoner er
korrigerende tilbakemeldinger
eller kunnskap om resultater.
Mattias Øhra
19
Tilbakemelding på prosessen
• Handler mer om å gi den enkelte elev en
forståelse av egen læring, slik at hun kan
sette i gang gode prosesser for å komme
videre.
• I slike tilbakemeldinger bør læreren stille
elevene spørsmål, gi hint, vise en retning, og
la elevene selv bestemme hvordan de mener
det er best å bygge opp positive
læringsprosesser.
• Læreren bør sørge for at eleven er på rett vei
i lys av målene, og denne veien vil være ulik
fra elev til elev.
Mattias Øhra
20
Tilbakemeldinger på selvreguleringsnivå:
• Retter oppmerksomheten mot hvordan eleven
kontrollerer, styrer og regulerer handlinger mot
læringsmål på. Denne formen for
tilbakemelding innebærer autonomi,
selvkontroll, selvledelse og selvdisiplin.
• For å nyttiggjøre seg tilbakemeldinger på dette
nivået kreves det at eleven har bygget opp en
læringskompetanse som består av
egenvurdering og evne til å søke informasjon
om eget arbeid.
• Eleven må i tillegg ha kunnskap om hva som
kjennetegner god og mindre god kvalitet og
kunne søke nødvendig og hensiktsmessig hjelp.
21
Tilbakemelding på person:
• Handler om å gi ros, kommentarer som flott,
god innsats, bra resultater.
• Disse er mer eller mindre verdiløse sett i
forhold til læringsprosessen. Høylytt ros som
alle hører kan virke demotiverende.
• Vanligste formen for tilbakemelding
• Lite effektiv
• Må aldri brukes alene
Mattias Øhra
22
Selvreguleringsnivå:
• Hjelpe eleven til å finne sine
svakheter
• Bruke tilbakemeldinger for å
skape
selvregulering
• Søker etter tilbakemeldinger
Mattias Øhra
23
Gode framover meldinger:
Framover meldinger (feed forward).
Beskriver hva eleven skal jobbe videre med.
Det er viktig å gi ros. Ros styrker elevens selvbilde og bidrar til å
utvikle relasjonen mellom lærer og elev. Rosen virker best når
den en konkret og begrunnet;
”Jeg synes at du har gjort et godt arbeid, fordi du har…” Å gi ros
er ikke nok. Eleven trenger hjelp til å utvikle seg selv.
Mattias Øhra
24
Gode framover meldinger:
• Det innebærer at lærere må ha fokus på læringsaktiviteter
framfor det mer administrative rundt undervisningen. Elevene
skal få de tilbakemeldingene som best hjelper dem i
læringsprosessen fremover.
• Framover meldinger skal ikke være tekniske instruksjoner som
fører til at eleven kopierer lærerens atferd, eller ”utfører ordre”.
• Målet er å gi eleven dypere innsikt, og dette nås gjennom
refleksjon. Gode framover meldinger skal fremme
faglig refleksjon og utvikling.
Mattias Øhra
25
Gode framover meldinger:
• De er tydelig relatert til læringsmålet, slik at eleven
bevisstgjøres om målet for det videre arbeidet (feed up
versus feed forward)
• De har fokus på oppgavene og læringsaktivitetene som skal
utføres, ikke på eleven eller undervisningen.
• Framover meldinger er tilpasset elevens læringsbehov, slik
at de virker motiverende for elevens videre læringsarbeid.
• Framover meldinger stimulerer til å ta medansvar for egen
læring.
• Framover meldinger bidrar til økt forståelse både for
arbeidsmåter, faget og en selv som et lærende menneske .
Mattias Øhra
26
Flyt sonen
Mattias Øhra
27
Blinken
Mattias Øhra
28
Ros?
Mattias Øhra
29
Kilder:
•
John Hattie and Helen Timperley 2007: The Power of Feedback. REVIEW OF EDUCATIONAL
RESEARCH 2007 77: 81. DOI: 10.3102/003465430298487http://rer.sagepub.com/content/77/1/81
•
Udir.no
Vurdering for læring. Sammendrag av artikkelen The Power of
Feedback:http://www.udir.no/PageFiles/35143/Sammendrag%20the%20power%20of%20feedback%20_3_.pdf
•
Klasseledelse og læringsmiljø. Studentside ved Høgskolen i Vestfold:http://wp.home.hive.no/lutklasseledelse/
•
Trude Slemmen 2010. Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal Akademiske
•
Øhra, M. 2006 . Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper .
I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor
Bjørnsrud , Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag.
Mattias Øhra
30