Grunnleggende brukermedvirkning

Lysark til studieplan Sosialpolitisk påvirkningsarbeid – Mental Helse Studieplannummer 37-725

Hvorfor brukermedvirkning?

• Demokratisk prinsipp at de som skal motta tjenesten får være med å si noe om hvordan den bør være (rettighet) • Kvalitetssikring av tjenestene (tjenesteapparatet har nytte av brukererfaringene) • Brukermedvirkning som selvstyrkingsprosess (empowement)

Forskjellige nivåer

• Individnivå: den som mottar tjenesten skal medvirke i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid måtte være tilgjengelig • Systemnivå: brukere inngår i likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål • Politisk nivå: brukerorganisasjoner blir involvert i prosesser før beslutninger fattes, bla gjennom deltagelse i råd og utvalg som legger premisser for politiske vedtak

Lovverk

Brukermedvirkning reguleres i ulike deler av helse- og sosiallovgivningen: • Pasientrettighetsloven (Individnivå) • Psykisk- helsevernloven (Individnivå + kontrollkommisjonen) • Lov om statlige helseforetak (individ – og systemnivå) • Sosialtjenesteloven (individnivå) • Lov om representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for mennesker med nedsatt funksjonsevne med mer (systemnivå på kommunalt plan) • Internkontrollforskriften (systemnivå)

• Brukermedvirkning er en

lovfestet rettighet

, og dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge og forholde seg til eller ikke

Brukermedvirkning definisjon FFO:

• Når en bruker eller brukerrepresentant går i innspill med politikere og profesjoner og på likefot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap for å løse samfunnsoppgaver, basert på egne erfaringer og samlede erfaringer

Rollen som brukerrepresentant

Brukerrepresentanten innehar en kunnskap som fagfolkene ikke har: • Hva det vil si å leve med et psykisk helseproblem • Hvordan oppleves hjelpeapparatet • Kunnskap om hva som er viktig i den livssituasjonen en befinner seg i

Rollen som brukerrepresentant

En brukerrepresentant bør: • Ha bearbeidet egne negative opplevelser • Være løsningsorientert fremfor problemorientert • Se det positive fremfor det negative • Ha evnen til å ”nedtone” egne opplevelser • Kunne diskutere saker på generelt nivå uten å fokusere på enkeltopplevelser Jeanette Breivik Skaland, leder av brukerutvalget i Helse Stavanger

Utfordringer:

• ” Dilemma: skal være representant for de svakeste, og samtidig velartikulerte talerør som kan mestre kompliserte faglige og organisatoriske problemstillinger • Egenerfaring kontra det å skulle speile bredden i organisasjonen

Utfordringer

• Hjelpeapparatets fagfolk forventer at brukerrepresentantene skal kjenne til og tilpasse seg deres situasjon og forventninger og ikke omvendt • Man skal ha egenerfaring med tjenesten, samtidig skal man representere erfaringer som er gyldige for mange, snakke et språk tjenesteapparatet aksepterer (ikke enkelthistorier), -

og

gi råd i forhold til tjenesteutforming de ikke selv kan gi

Utfordringer:

• Paradoks: jo større vekt helseforetak tillegger brukermedvirkning og jo nærmere maktposisjonene man kommer, jo mer ”betydningsfulle” brukerne blir, jo større blir utfordringen for brukerrepresentantene til ikke å ende opp med å tenke som hjelpeapparatet tenker

Fallgruver

• Gisselrolle? Brukermedvirkning er en strategi som bare gir rom for små endringer i systemer der grunnleggende premisser ikke er i overensstemmelse med brukernes interesser.

Generalsekretær Lars Ødegård i Norges Handikappforbund:

”Forventes det at vi skal sitte pent og pyntelig og formidle våre erfaringer, mens sykehusene daglig rapporterer om køer, ubesatte stillinger og nedleggelse av tilbud?

Forventes det at vi skal redegjøre for våre synspunkter, mens det kuttes dramatisk i nødvendige helsetilbud?

Sånt blir det ikke reell brukerinnflytelse av. Tvert i mot er risikoen svært stor for at vi isteden blir gisler for en helsepolitisk utvikling som vi er sterke motstandere av”.

Fallgruver

Kakepynt? Er brukermedvirkningen reell?

• Brukeren er med, men har ingen reell innflytelse, fordi man ikke lar brukernes innspill få konsekvenser • Brukermedvirknignen er organisert slik at den ikke gir reell innflytelse, bla i det at man er i mindretall og at man kommer sent inn i prosesser.

• Brukerne blir lett fanget av tenkemåter i det systemet de skal bidra til å reformere