Transcript Med livet som kompetanse - Rådet for psykisk helse

Med livet som
kompetanse
Skulpturer (utsnitt) av Gustav Vigeland © Vigeland-museet / BONO 2008
Brukeransettelser i
psykiske helsetjenester
Forord
Sammendrag
M
ennesker med brukererfaring har en egen kompetanse vedrørende psykiske
lidelser og hjelpen de fikk eller kanskje ikke fikk. Å ansette mennesker med
brukererfaring i tjenester for mennesker med psykiske lidelser er en naturlig videreføring av satsingen på brukermedvirkning.
Rådet for psykisk helse har kartlagt brukeransettelser gjennom å se på internasjonal
faglitteratur, en kartleggingsundersøkelse rettet mot norske helseforetak, høyere
utdanning og kommuner, samt gjennom bruk av Rådet for psykisk helses nettverk.
Både de internasjonale og nasjonale erfaringene med brukeransettelser er gode.
Kartleggingen har ikke avdekket negative erfaringer av betydning. Vi fant 15 tjenestesteder med brukeransettelser i Norge, og også her var erfaringene positive. To
steder har utviklet egne utdanninger for å kvalifisere brukere til brukeransettelser.
Mennesker med brukererfaringer fylte ulike oppgaver, blant annet brukermedvirkning, kvalitetsutvikling, merkantile oppgaver, kursvirksomhet og klinisk arbeid. Mulige
innvendinger mot brukeransettelser, for eksempel at brukererfaringen bidrar til
problemer med sykefravær, taushetsplikt eller overinvolvering, bekreftes ikke i vårt
kunnskapsgrunnlag og må kunne betegnes som myter.
I likhet med andre ansatte møter brukeransatte allmenne utfordringer ved å starte i
ny jobb, som behov for opplæring og veiledning, inkludering og avklaring av forholdet mellom det personlige og det profesjonelle. Disse utfordringene er møtt på en god
måte for de fleste brukeransatte.
Rådet for psykisk helse mener det bør ansettes flere mennesker med brukererfaring
i Norge. Vi foreslår å erstatte myter med kunnskap om brukeransettelser gjennom
skriftlig og muntlig informasjonsvirksomhet. Vi vil også samle flere praktiske tips og
erfaringer. Vi anbefaler at erfaringene fra utdanningene for brukeransettelser samles,
for å se hvilken plass en slik utdanning kan få i den nasjonale ressurspakka for
brukeropplæring. Det er opprettet en forening for medarbeidere med brukererfaring,
og det bør opprettes nettverk for tjenestesteder med brukeransettelser. Brukeransettelser bør kreves og belønnes gjennom den offentlige styringen av helsetjenesten,
for eksempel gjennom styringsbrevet til helseforetakene, statsbudsjettet og ulike
rapporteringssystemer.
Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål å oppnå
store endringer i psykisk helsefeltet i Norge, blant annet flere
tjenester, økt fokusering på mestring og brukermedvirkning.
Så langt har den ført til både kvantitative og organisatoriske
endringer, men fortsatt kommer det kritikk mot innhold og
opplevd kvalitet i tjenesten. Kvalitetsutviklingsprosjektet
(KUP) i Rådet for psykisk helse nedsatte i 2004 et utvalg,
Ekspertgruppe brukerkompetanse, som skulle komme med
råd og ideer om hvordan psykisk helsefeltet best kan ivareta
sine oppgaver. Et av de første forslagene denne gruppa kom
med, var at det nå er på tide å ansette brukere i tjenestene. I
2006 fikk Rådet for psykisk helse bevilget midler fra Sosial- og
helsedirektoratet til en 40 prosent stilling for en medarbeider
med brukererfaring som skulle arbeide med brukeransettelser
på tjenestestedene.
I arbeidet med å kartlegge hva som er gjort når det gjelder
brukeransettelser i Norge, har vi møtt mye entusiasme både
blant dem som har brukeransatte, og blant dem som ikke har.
Mange har gitt uttrykk for at bare det å få en henvendelse om
brukeransettelser, førte til gode fagdiskusjoner på arbeidsplassen. Vi har selvsagt også fått motforestillinger, og disse
har i all hovedsak kommet fra tjenestesteder som ikke har
prøvd å ansette medarbeidere med erfaringskompetanse.
Brukeransatte representerer en ny kompetanse i psykisk
helsefeltet – erfaringskompetanse – en kompetanse Rådet
for psykisk helse mener feltet trenger. Det er vårt håp at
denne rapporten kan fungere som en inspirasjon og idébank
for tjenestesteder som ønsker å ansette medarbeidere med
brukererfaring. Rådet for psykisk helse mener at tiden nå er
kommet for å prøve ut brukeransettelser på flere tjenestesteder i Norge.
I Rådet for psykisk helse har Lars Poverud vært hovedansvarlig
for arbeidet i Prosjekt brukeransettelser på tjenestestedene.
Med livet som kompetanse
Brukeransettelser i psykiske helsetjenester
1: Innledning
5
2: Bakgrunn
Hva er en brukeransatt?
Erfaringskompetanse, håp og rollemodell
Brukeransatte og brukerrepresentasjon
Virkning for den brukeransatte
5
6
6
7
7
3: Metode
8
4: Forskning og litteratur om brukeransettelser
Brukere i kvalitetsutviklingsarbeid
Brukere som undervisere
Brukeransatte i klinisk virksomhet
Oppsummering
8
9
9
10
10
5: Brukeransettelser i Norge
Resultater
Arbeidsoppgaver
Brukermedvirkningsaktiviteter
Kafé, kantine, merkantil
Kvalitetsutvikling og forskning
11
11
12
13
13
14
Kurs og aktiviteter
Klinisk arbeid
Oppsummering
De brukeransattes vurderinger
Inkludering
”Lunsjtesten”
Opprettholdelse av holdninger
Utdanninger som medarbeider med brukererfaring
Veiledningsbehov
Formelle ansettelsesforhold
Brukeransettelser skaper fagdiskusjoner
15
15
16
17
17
18
18
19
19
20
21
6: Hva nå?
Tiltak
Informasjon
Holdningsarbeid
Styring
Institusjonalisering av brukeransettelser
21
22
22
23
23
24
7: Avslutning
24
8: Referanser
25
1
2
innledning
1: Innledning
2: Bakgrunn
Inkludering, håp om bedring og å bli møtt som et helt menneske,
er blant de viktigste prioriteringene hos mennesker med psykiske
lidelser. Mennesker som selv har erfaring med psykiske lidelser,
har forutsetninger for å bidra til disse avgjørende kvalitetene.
Hvorfor er det ikke vanlig å ansette mennesker med slike
forutsetninger i hjelpeapparatet, og kan ikke brukeransettelser
bidra til bedre hjelp ved psykiske lidelser?
Mennesker som har eller har hatt psykiske lidelser, har jobbet
i helsetjenester til alle tider. Det har imidlertid ikke vært vanlig
å anerkjenne disse erfaringene som en viktig kompetanse
blant ansatte eller overfor brukerne av tjenestene. Systematiske
ansettelser av mennesker med brukererfaring i helsetjenestene
har i liten grad vært diskutert i Norge, og har liten plass i
føringer for psykiske helsetjenester og offentlige dokumenter om
brukermedvirkning. Da vi startet å utvikle ideen og arbeidet med
brukeransettelser, ble vi møtt med entusiasme og interesse, men
også med spørsmål og problemstillinger: Er brukeransettelser
overhodet mulig, vil resultatene bli gode eller dårlige, og hvordan
kan eventuelle brukere være nyttige for ulike helsetjenester?
Svarene vi har funnet og dokumenterer i denne rapporten, viser
at brukeransettelser er et godt virkemiddel, og at forestillingen
om at psykiske helsetjenester ikke trenger eller ikke bør ansette
mennesker med brukererfaring, må kunne kalles en myte.
I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp. 63 1997–98) og
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten
(Sosial- og helsedirektoratet IS-1162) er brukernes kunnskaper
og medvirkning en viktig ingrediens i arbeidet for bedre psykiske
helsetjenester. Siden Opptrappingsplanen for psykisk helse ble
innledet, har brukermedvirkning fått økende vekt i offentlige
føringer for helsetjenesten. Brukeransettelser er lite omtalt,
selv om rapporten ”Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet.
Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk
helse” (IS-1315) fra 2006 kort omtaler brukeransettelser,
og beskriver disse som omdiskutert, men også med gode
erfaringer. Ulike former for involvering av brukere i utforming
og utvikling av helse- og sosialtjenester er ikke noe isolert norsk
fenomen, men en bred internasjonal trend, med bakgrunn
blant annet i demokratiseringsbestrebelser, økt individualisme,
markedsliberalisme, kritikk av profesjonsmakt og helsetjenestens
paternalistiske sider (Rønning & Solheim 1998). Å ansette
brukere i psykiske helsetjenester er en naturlig videreføring av
denne trenden.
Rådet for psykisk helse arbeider for at brukernes vurderinger
skal høres og få konsekvenser. Kvalitetsutviklingsprosjektet
(KUP) i Rådet for psykisk helse er finansiert av Sosial- og
helsedirektoratet og har som mål å bedre kvaliteten i tjenestene
for voksne med psykiske lidelser. Brukermedvirkning og
sammenheng for brukeren på tvers av ulike tjenester er viktige
stikkord. KUP opprettet Ekspertgruppe brukerkompetanse i 2004
med brukere og pårørende av mennesker med psykiske lidelser.
Denne gruppa og andre henvendelser la vekt på brukeransettelser
som en naturlig videreføring av dagens utvikling i tjenestene, med
vekt på brukermedvirkning, rehabilitering og et mer mestringsog brukerorientert psykisk helsearbeid og psykisk helsevern.
Rådet for psykisk helse søkte, og fikk støtte fra Sosial- og
helsedirektoratet slik at man høsten 2006 ansatte en medarbeider
med brukererfaring i 40 prosent stilling for å kartlegge hvilke
norske erfaringer som finnes med ansettelse av mennesker med
brukererfaring innen psykisk helsefeltet, og for å lage en strategi
for brukeransettelser i Norge.
Denne rapporten ser på brukeransettelser som et redskap for
tjenesteutvikling, fagutvikling og for å fremme brukerperspektiv
i hjelp for psykiske lidelser. Brukeransettelser er også viktige i et
rehabiliteringsperspektiv og et økonomisk perspektiv, men disse
faktorene er i liten grad tematisert i denne rapporten. Rapporten
inneholder resultatet av en kort oppsummering av internasjonal
litteratur om brukeransettelser, resultatene fra en første
kartlegging av brukeransettelser på psykisk helsefeltet i Norge,
problematisering av utfordringer knyttet til brukeransettelser og
anbefaling av flere brukeransettelser i Norge. Vi har også lagt vekt
på å beskrive hvilke oppgaver i norske psykiske helsetjenester som
utføres av brukeransatte.
med livet som kompetanse
«
Inkludering, håp om
bedring og å bli møtt som et helt
menneske, er blant de viktigste
prioriteringene hos mennesker
med psykiske lidelser.
4
rådet for psykisk helse
bakgrunn
Hva er en brukeransatt?
med livet som kompetanse
Det finnes ingen etablert definisjon av brukeransatt eller brukeransettelser i Norge. Begrepet brukeransettelse viser til at man
er ansatt innen en type tjeneste man selv har brukererfaring fra.
Dette gjenspeiles i den internasjonale forskningen, som ikke legger mye vekt på definisjon, men bruker begreper som for eksempel ”user delivered” eller ”consumer run”. I tillegg til at man skal
ha vært bruker av samme type helsetjeneste som man ansettes i,
vektlegger noen at deres brukeransatte har eller har hatt tilsvarende diagnoser som de som bruker tjenestene. I tillegg har vi
valgt å avgrense begrepet brukeransettelser til personer som blir
ansatt i psykisk helsefeltet hvor det at han eller hun har brukererfaring, er en av hovedgrunnene til ansettelsen, og hvor den
brukeransatte arbeider opp mot andre brukere og/eller ansatte.
En person med brukererfaring som er ansatt uten at brukererfaringen er relevant for ansettelsen, eller hvor brukererfaringen
ikke er kjent ved ansettelsen, regner vi ikke som en brukeransatt
i dette prosjektet. Brukeransettelser skal ha en innvirkning på
tjenestene, og vi har derfor også valgt å avgrense brukeransettelser
til ansettelser som har arbeidsoppgaver eller organisering som
legger til rette for slike virkninger, formulert som at den ansatte
skal arbeide opp mot brukere eller andre ansatte.
Å definere begrepet brukeransettelse leder inn på forhold
rundt sykdomsbegrepet. Rapportens tekst omhandler tjenester
og mennesker som er knyttet til et system som kjennetegnes
av bruk av diagnoser og sykdomsbegreper. Vi har prioritert å
beskrive verdien av erfaringer med brukeransettelser i dagens
hjelpetjenester, framfor å peke på og problematisere skillet
mellom syk og frisk.
De brukeransatte vi har funnet, arbeider innenfor mange
forskjellige arbeidsområder, som fagutvikling og evaluering,
miljøterapi, informasjonsarbeid og aktivitetsledelse. De aller
fleste er ansatt i prosjekter, slik at det foreløpig er få fast ansatte
brukere.
Erfaringskompetanse, håp og rollemodell
Erfaringen med psykisk lidelse og hjelpeapparatet er en annen
kompetanse enn fagkompetansen. Perkins’ (2005) begrunnelser
for brukeransettelser knyttes til tjenestenes egne mål og behov.
Brukeres erfaringskompetanse har verdi for mennesker som sliter
med psykiske problemer og som skal bygge opp livet sitt (Myhrer
2004). De har selv vært gjennom forskjellige behandlingsopplegg
og har ofte kunnskap om helheten i systemet og forskjellige
behandlingsopplegg, og har gode forutsetninger for å komme i
dialog om hva som hjelper og ikke hjelper. Videre ser man ofte at
brukeransatte raskt oppnår god kontakt med brukere, en kontakt
som øvrig personale kan bruke lengre tid på. Sammenheng
og helhet i tjenestetilbudet er en avgjørende utfordring for
hjelp ved psykiske lidelser i Norge i dag, og fagfeltet har over
lang tid hatt begrenset suksess med å løse problemene med
oppsplittede og usammenhengende tjenestesteder (NOU 2005:3).
I forsøkene på å forstå og utbedre det som svikter i det helhetlige
hjelpetilbudet, vil brukerkompetansen trolig være vel så sentral
som fagkompetansen.
En brukeransatt vil være en synlig rollemodell som kan bidra
5
rådet for psykisk helse
2
3
innledning
«
seg selv, som arbeidstaker med en spesiell erfaringskompetanse
i stedet for eller i tillegg til fagkompetanse. De fleste ansatte
ved et tjenestested vil ha lojalitet til tjenestestedet, noe som
samsvarer dårlig med ideene med brukerrepresentasjon. Derfor
har brukerorganisasjonene vært skeptiske til brukeransettelser
(Sosial- og helsedirektoratet IS-1315), ikke minst hvis de
brukeransatte skal drive brukermedvirkning.
Erfaringen med psykisk lidelse
og hjelpeapparatet er en annen
kompetanse enn fagkompetansen.
Virkning for den brukeransatte
Recovery-forskning og enkeltfortellinger fra mennesker som
har hatt alvorlige psykiske lidelser, understreker at å være eller
å føle seg helt utenfor fellesskapet er en viktig og mange ganger
avgjørende utfordring (Topor 2004, Jensen 2004). Enkelte
forteller at de opplevde et selvbilde lavere enn null, eller at de var
forkastet av fellesskapet, enten som en del av symptomene eller
som konsekvens av hvordan vanskene ble møtt (Øye 2004, Thune
2004, Lauveng 2004 og 2006). For alle mennesker er det å utføre
noe til nytte for andre, og føle at noen trenger deg, avgjørende for
selvbilde og livskvalitet. Dette gjelder selvsagt også for mennesker
som har eller har hatt psykiske lidelser.
Brukeransettelser vil kunne bidra til yrkesrehabilitering for en
del mennesker som møter store problemer på arbeidsmarkedet
(Perkins 2005). Rehabiliteringsforskning har pekt på at det å
ha en jobb kan ses som en viktig del av rehabiliteringen, og at
ideen om at man først skal rehabiliteres og trenes ferdig for å
kunne jobbe, har mindre for seg enn man tidligere har trodd
(Spjelkavik & Frøyland 2003). Denne tenkningen preger i
stigende grad rehabiliteringsfeltet. Brukeransettelser kan snu en
avgjørende hindring for sysselsetting, det at man har vært lenge
borte fra arbeidslivet, til en viktig kompetanse, at man har god
”innenfrakjennskap” til helsetjenester for psykiske lidelser.
til håp om et bedre liv. En slik synlighet kan også hjelpe andre
ansatte som lett kan miste håpet om bedring når de stadig
arbeider med mennesker som er i dyp krise. Bare ved å være til
stede på arbeidsplassen kan en brukeransatt være en representant
for håpet (Myhrer 2004, Perkins 2005). Både ansatte og brukere
ved tjenestesteder som har brukeransatte, uttrykker at bare det å
se den brukeransatte på tjenestestedet gir dem håp om at bedring
er mulig.
En brukeransatt kan også bidra til å bygge ned skillet mellom
”oss” og ”dem” – de med og de uten psykiske lidelser. Ved at
tidligere brukere er ansatt, vil de fungere som en påminnelse om
at mennesker med og uten psykiske lidelser ikke er så forskjellige,
og de vil kunne påpeke holdninger i personalgruppa som skulle
tilsi at forskjellene er store. De kan også bidra til større åpenhet
fra andre ansatte om psykiske problemer.
Mulige innvendinger og motforestillinger overfor
brukeransettelser kan være at brukeransatte vil overinvolvere
og overidentifisere seg med andre brukere, at brukeransatte
kan ha lettere for å bli syke enn øvrig personale og at brukere
ikke vil klare å overholde taushetsplikten. Mange regner
dessuten fagkompetanse som eneste relevante kompetanse.
Disse potensielle problemene finner vi ikke som realiteter i vårt
materiale, og slike motforestillinger må kunne kalles myter om
brukeransettelser.
Brukeransatte og brukerrepresentasjon
Det kan trekkes et skille mellom brukeransettelser og
representativ brukermedvirkning. Begge deler kan være
virkemidler for at brukeres vurderinger og kompetanse
skal få større betydning innen psykiske helsetjenester, men
argumentasjonen for ulike ordninger og organiseringen av dem
vil ikke være lik. Brukerrepresentanter representerer flere enn
seg selv, for eksempel en organisasjon som Mental Helse eller
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, og gjennom dette
de aktuelle brukere på det enkelte sted samt organisasjonenes
politikk. Brukerrepresentanter kan regnes som en del av
et utvidet demokratibegrep, der profesjoners og offentlige
tjenesters makt og kunnskapshegemoni modereres gjennom
ulike former for lokal og sentral representasjon (Rønning og
Solheim 1998). Brukeransettelser vil oftest begrunnes med at
det er en fordel for tjenesten dersom det er ansatt mennesker
med brukerkompetanse. For brukerrepresentanter er det viktig å
sikre en vedvarende forankring og lojalitet til de brukermiljøene
man representerer, og gjerne en forankring i bredden av
brukermiljøene. En brukeransatt vil i bunn og grunn representere
med livet som kompetanse
6
rådet for psykisk helse
METODE
3: Metode
Prosjekt brukeransettelser er organisert som et delprosjekt
i Kvalitetsutviklingsprosjektet i Rådet for psykisk helse. For
arbeidet med kartleggingen og rapporten om brukeransettelser
ble det opprettet en ressursgruppe bestående av fagfolk og folk
med erfaringskompetanse. Ressursgruppa har kommet med
viktige innspill i arbeidet med kartlegging, og med hensyn til
strategi for framtida. De har også vært løpende orientert om
skriftlige arbeider og har kommet med ideer og tanker rundt
disse.
Vi kartla brukeransettelser gjennom å sende ut brev til en del
tjenestesteder og virksomheter som kunne tenkes å ha ansatt
brukere i sin virksomhet. I brevet spurte vi om de hadde ansatt
brukere, og om erfaringene de eventuelt hadde gjort med dette. Vi
spurte også om hvilke tanker de gjorde seg om problemstillingen.
Vedlegg 1 viser brevet som ble sendt til distriktspsykiatriske
sentra. Tilsvarende brev ble også sendt til aktuelle høyskoler og
universiteter, og til lokale og regionale helseforetak. Kommunene
ble tilskrevet via e-post til fylkeslegenes koordinatorer for psykisk
helsearbeid, som ble bedt om å videresende til alle landets
kommuner.
Svarene vi mottok, ble fulgt opp per telefon og per e-post
for å utdype kunnskapen om brukeransettelser i Norge.
Denne kontakten har vært viktig for å få et innholdsrikt og
helhetlig bilde av hva som skjer i feltet. Underveis i prosjektet
har vi lagt vekt på å ha kontakt med både brukeransatte, øvrig
personale og ledelse. Prosjektmedarbeideren har reist og
besøkt brukeransatte, ledere og andre ansatte. Vi har besøkt
Kristiansand, Bergen, Porsgrunn, Holmestrand og Vinderen i
Oslo, samt Støttesenteret mot Incest (SMI) i Oslo. Viktige temaer
under disse studiebesøkene har vært erfaringer man har gjort seg
med brukeransatte, forholdet til egen historie, kompetansebehov,
veiledning, konsekvenser for arbeidsplassen og hvordan
komme i gang. Vi samlet også en del brukeransatte og deres
ledere til seminar for utveksling av erfaringer og vurderinger av
brukeransettelser.
med livet som kompetanse
7
rådet for psykisk helse
4
4
FORSKNING OG LITT. OM BRUKERANSETTELSER
4: Forskning og
litteratur om
brukeransettelser
intervjuer, mens brukere som ble intervjuet av brukeransatte
intervjuere, hadde flere svar med dårligste tilfredshetsskåre.
Intervjusituasjonen ble like positivt oppfattet i begge gruppene
(Clark, Scott, Boydell, Goering 1999). Howard & el-Mallakh
(2001) rapporterer om et opplæringsprogram for brukere som
utførte tilfredshetsundersøkelser og annet kvalitetsarbeid. Også
her er konklusjonen at brukerintervjuere styrker validiteten
og troverdigheten til svarene i tilfredshetsundersøkelser. Innen
forskning og undervisning er også brukeransettelser aktuelt.
Mennesker med både brukererfaring og akademisk kompetanse
har viktige roller i forhold til å bidra til å redusere stigmatisering
og stimulere forskning som er relevant for brukere (Griffiths,
Jorm & Christensen 2004). Brukeransatte har fortrinn i å sikre
fokus på viktige problemstillinger og mer valid informasjon om
hvordan tjenestene svikter.
Enkelte andre land har lengre tradisjoner og større innslag
av brukeransettelser enn Norge. I Århus i Danmark har man
utdannet og ansatt medarbeidere med brukererfaring (MB)
lenge (Myhrer 2004). Brukeransettelser har også blitt fremmet
der hvor NGO-er (Non-governmental organization), veldedige
organisasjoner og frivillig arbeid utgjør en større del av
hjelpetjenester og sosiale sikkerhetssystemer.
Som en del av rapportarbeidet har vi søkt etter litteratur
som evaluerer erfaringer med brukeransettelser. Vi finner ikke
noen omfattende internasjonal litteratur om brukeransettelser,
men fenomenet er omtalt i forbindelse med enkeltprosjekter,
prosessorienterte artikler og i effektforskning. Den internasjonale
litteraturen gjør et skille mellom brukermedvirkning på
systemnivå, påvirkning av tjenester til en selv (individnivå) og
ansettelser av brukere (se for eksempel Crawford et al. 2002 og
Simpson & House 2002).
En oppsummering av internasjonal forskning fra 2002 finner
sammenlignende forskning om brukeransettelser knyttet til
intervjuer av andre brukere, til undervisning av ansatte eller som
tjenesteutøvere med direkte brukerkontakt (Simpson & House
2002). De fleste undersøkelsene er små, og ut fra normer for
randomisert klinisk forskning vil studiene regnes for å være av lav
til moderat kvalitet.
Brukere som undervisere
Flere mennesker med brukererfaring skriver bøker og holder
foredrag i Norge. Brukerperspektivet inneholder spesiell
kunnskap og erfaring som skiller seg fra fagperspektivenes
kunnskap og erfaringer. Dette gir grunn til å tro at brukere
som undervisere har spesielle effekter. Særlig når det gjelder
avstigmatisering og holdninger til bedring og håp, kan man tenke
at brukerstatus og brukerkompetanse kan ha positiv betydning.
Simpson & House (2002) finner to sammenlignende studier med
veiledning eller undervisning utført av tidligere eller nåværende
brukere med psykiske lidelser. Effekten ser ut til å gå i retning av
at de som har deltatt i undervisning utført av brukere, har mer
positive holdninger til psykisk sykdom, brukeransettelser, sterkere
individualisering og empati. I en litteraturgjennomgang spesifikt
rettet mot brukerinnslag i undervisning finner Repper & Breeze
(2007) mange små kvalitative prosessorienterte undersøkelser.
Funnene går i retning av at undervisere med brukerkompetanse
bedrer de ansattes ferdigheter i tråd med brukernes prioriteringer,
det vil si at mellompersonlige ferdigheter vektlegges framfor
behandlingstekniske ferdigheter.
Brukere i kvalitetsutviklingsarbeid
Det er en utfordring å sikre at kvalitetsutviklingsarbeid i
helsetjenesten er rettet mot det som er viktigst for brukerne
og deres ve og vel. Brukeransatte kan bidra til å sikre dette.
”Bruker spør bruker” er et norsk prosjekt som har vist nytten
av å engasjere mennesker med brukerkompetanse sentralt i
kvalitetsutviklingsarbeidet (Bjørgen og Johansen 2002, www.
brukererfaring.no). Brukertilfredshetsundersøkelser har vært
kritisert for at resultatene ikke gjenspeiler brukernes vurderinger,
og at brukere ikke rapporterer de mest negative vurderingene
eller erfaringene (Statens helsetilsyn 2001, Sørgaard 1996).
Dette kan ha mange grunner, for eksempel lojalitet til de
ansatte, redsel for konsekvenser av å være kritisk eller rett og
slett at brukere ønsker å skåne ansatte for kritikk som de vet
de vil ta inn over seg (Bjørgen & Johansen 2002). Brukere som
intervjuere kan tenkes å redusere slike forhold, og kanskje
bidra til en intervjuatmosfære som er mer åpen for negative
og kritiske erfaringer. En studie fant at brukere uttrykte lavere
tilfredshet med tjenestene om de ble intervjuet av brukeransatte
framfor andre ansatte (Simpson & House 2002). En annen
undersøkelse fant lik gjennomsnittlig tilfredshet uavhengig av
med livet som kompetanse
Brukeransatte i klinisk virksomhet
Et viktig spørsmål er om brukere kan få oppgaver som
involverer direkte kontakt med andre brukere, for eksempel som
miljøterapeut eller behandler. I USA vurderer ansatte at brukere
kan lage eller drive effektive psykiske helsetjenester, selv om
tilliten er svakere enn til ordinære tjenester (Hardiman 2007).
Innenfor rusfeltet har tidligere rusmisbrukere lenge arbeidet
som miljøterapeuter, ledere, gruppe- eller aktivitetsledere. Det
er vanlig at terapeutiske samfunn tilstreber at minst en tredjedel
av de ansatte skal være eksmisbrukere fordi man mener denne
erfaringskompetansen er viktig. Disse lønnes som miljøterapeuter
eller miljøarbeidere. Den erfaring den enkelte har som
rusmisbruker og bruker av det terapeutiske samfunn, ses som en
egen kvalifikasjon. I de terapeutiske samfunnene er funksjonen
som rollemodell for andre brukere spesielt vektlagt (Yablonsky
1989).
I litteraturgjennomgangen fra 2002 finner Simpson & House
sju artikler som sammenligner behandling med og uten bruk-
8
rådet for psykisk helse
FORSKNING OG LITT. OM BRUKERANSETTELSER
eransatte i helsetjenesten. De fleste studiene involverte brukeransatte i roller som case managere eller teammedlemmer i ambulant virksomhet. De brukeransatte hadde gjennomgående samme
type diagnose som mottakerne av hjelpen, og var nåværende eller
tidligere brukere med diagnoser som schizofreni eller bipolar
forstyrrelse. Blant de positive effektene av å la brukeransatte delta
i klinisk virksomhet, var at de hadde mer direkte brukerkontakt
og mindre kontor- og telefonarbeid. For brukerne av tjenestene
ble det rapportert i forskningen om økt livskvalitet og sosial fungering, mindre belastning på pårørende, færre innleggelser eller
kortere sykehusopphold sammenlignet med kontrollgruppene.
Artiklene rapporterte ikke om negative erfaringer, for eksempel at
pasienter ble syke eller urolige av å få tjenester av brukeransatte.
Kun i én undersøkelse var hjelpmottakere som fikk hjelp av brukeransatte, mindre fornøyd med behandlingen etter ett år, mens
forskjellen var borte etter to år.
Noen senere undersøkelser bekrefter bildet av at brukeransatte
har like god eller bedre effekt i direkte brukerkontakt. En amerikansk studie av tre ulike utforminger av et mestrings- og personorientert behandlingsopplegg for alvorlige psykiske lidelser, med
vekt på liten profesjonell distanse og på sosialisering med brukeren, fant god effekt av alle oppleggene men ingen effektforskjeller
av brukeransatte eller bruk av hjemmebesøk (Rivera, Sullivan &
Valenti 2007). I en annen undersøkelse fant man at case managere
med brukerkompetanse raskere oppnådde god behandlingsrelasjon, god brukeropplevd forståelse og positiv bekreftelse. Etter tolv
måneder hadde de brukeransattes forsprang blitt jevnet ut (Sells
et al. 2006). For de brukeransatte selv beskrives arbeidet som
brukeransatt positivt. I Ontario, Canada, der brukeransettelser
er obligatorisk i oppsøkende team, fant en intervjuundersøkelse
at de brukeransatte var godt integrert i teamene, og var tilfredse
med arbeidssituasjonen (White et al. 2003). En kvalitativ undersøkelse av Salzer & Shear (2002) viser på det samme.
Oppsummering
De internasjonale erfaringene viser at brukeransettelser fungerer
godt, både innen kvalitetsarbeid, undervisning og i kliniske
roller. Brukeransatte kan tilføre nye kvaliteter til tjenestene og
faktisk oppnå eller bidra til å bedre behandlingsresultatene. Vi
har ikke funnet nyere litteratur som formidler viktige negative
erfaringer med brukeransettelser. Den forskning som finnes,
viser at brukeransettelser gir en like god eller bedre virkning
sammenlignet med tilsvarende hjelp uten brukerkompetanse.
Hvorvidt brukeransettelser utgjør en forskjell, kan henge sammen
med hvordan den øvrige tjenesten fungerer. For eksempel viser en
gjennomgang av ulikheter i forskningsresultater om ambulante/
hjemmebaserte tjenester mellom USA og Europa at et nytt
behandlingsopplegg bare gir bedre behandlingsresultat dersom
de eksisterende tjenestene (kontrollbetingelsen) ikke arbeider
mye med hjemmebesøk eller inkluderer helse- og sosialtjenester
(Burns, Catty & Wright 2006).
med livet som kompetanse
9
rådet for psykisk helse
5
BRUKERANSETTELSER I NORGE
«
Det er så deilig når jeg står på bussholdeplassen,
og noen spør om jeg skal på dagsenteret, og jeg kan
svare at; nei, jeg skal på jobb.
5: Brukeransettelser
i Norge
Fag- og forskningslitteraturen viser positive internasjonale
erfaringer med brukeransettelser. Denne delen av rapporten
dreier seg om de norske erfaringene.
Resultater
Vi henvendte oss skriftlig til dps-er, helseforetak og kommunene
om brukeransettelser. I tillegg har vi også tatt direkte kontakt
med tjenester med brukeransettelser som vi er kjent med
gjennom medieoppslag, Rådet for psykisk helses nettverk eller
på andre måter. I tabellen nedenfor følger en skjematisk oversikt
over de funnene vi har gjort.
Tatt i betraktning at Norge i tiden for undersøkelsen hadde
67 dps-er, 431 kommuner, 32 helseforetak, 6 universiteter og
26 høyskoler med helsefaglige utdanninger, har det vært en
med livet som kompetanse
10
rådet for psykisk helse
Skulpturer (utsnitt) av Gustav Vigeland © Vigeland-museet / BONO 2008
meget lav svarprosent på våre henvendelser til kommunene, høy
svarprosent fra helseforetakene, mens dps-er, høyskoler og universiteter har ligget et sted imellom. Den lave svarprosenten for
kommunene kan tenkes å ha ulike årsaker. Dels er disse henvendelsene ikke sendt direkte, men via Fylkesmannens rådgiverledd.
Dette innebærer at vi ikke vet om alle kommuner har fått
henvendelsene. Vi har fått svar fra 15 kommuner hvorav fem av
dem har ansatt medarbeidere med erfaringskompetanse. Mulige
forklaringer er at dette ikke har vært en hensiktsmessig måte å nå
ut til Norges 431 kommuner på eller at mange kommuner uten
brukeransettelser har latt være å svare.
Når det gjelder de regionale helseforetakene, så har alle svart,
og alle er positivt avventende til brukeransatte. Dette innebærer at
noen allerede er i gang, og at andre er i tenkeboksen når det gjelder
problemstillingen. Fra de lokale helseforetakene fikk vi 14 svar.
Utenom dps-ene var det tre brukeransettelser i helseforetakene.
Vi har fått svar fra fire høyskoler og to universiteter. Ingen av
disse har brukere ansatt, men alle høyskolene har brukere inne på
timebasis for å undervise om brukererfaringer. Vi vet imidlertid
om to høyskoler utenom dem som har sendt oss svar, hvor det er
ansatt en bruker i 20 prosent stilling.
Det er 43 tjenestesteder som rapporterer at de ikke har brukeransatte. Noen er helt avvisende og sier for eksempel at å ansette
Tjenestested
Antall svar
Steder med brukere ansatt
Arbeidsoppgaver
Dps
20
5
• Ledere av brukerråd
• Brukerdrevet kantine
• Ledelse av vaskeri hvor brukere arbeider
• Aktivitetsledelse
• Kursledelse
• Kvalitetsutvikling
Kommuner
15
5 (de fleste har flere ansatt)
• Aftenvakter på bosenter
• Assistenter på dagsenter
• Brukerstyrt kafé
• Tjenesteutvikling/kvalitetsutvikling
• Markedsføring av tjenestetilbud
• Miljøarbeid og -terapi
• Administrasjon
• Friluftsinstruksjon
Sykehus og foretak
utenom dps
19
3
• Barn av psykisk syke
• Kvalitetsutvikling
Høyskoler og universiteter
8
2
• Kvalitetsutvikling
• Evaluering
• Veiledning
• Undervisning
• Forskning
med livet som kompetanse
11
rådet for psykisk helse
1: Forskning og litt. om brukerannsettelser
5
5
BRUKERANSETTELSER I NORGE
brukere er å gjøre dem en bjørnetjeneste, eller at brukerkompetanse ikke er viktig i feltet. Noen viser en undrende og nysgjerrig holdning til brukerkompetansens bidrag:
”Jeg er litt undrende til hva dere egentlig forventer i forhold til
dette med brukerkompetanse i tjenestene. Hva slags arbeid/arbeidsoppgaver er det dere tenker på når hovedfokus er dette med at
brukererfaring er en vesentlig grunn til at man blir ansatt? Kan dere
si noe om det i en tilbakemelding?”
Dette er en naturlig respons i lys av tradisjoner vi har hatt for
ikke å blande bruker- og behandlerrollen. Andre er nøytrale,
mens mange synes brukeransettelser er en god idé, men man har
ikke tenkt på det før, eller man har lyst, men har ikke råd.
Vi kan ikke regne med at denne rapporten har fanget opp alle
brukeransettelser i Norge. En utforskende rapport som dette har
ikke som formål å måle det absolutte omfang, eller finne forholdet mellom ulike typer ansettelser, begrunnelser eller erfaringer,
men snarere å hente ut en del av de erfaringene som er gjort. De
15 stedene vi har funnet som har brukeransettelser, er viktige
eksempler på hvordan brukeransettelser kan være, og relevante
for denne problemstillingen, selv om svarprosenten er lav fra
kommunene. I tillegg er vi blitt kjent med to utdanninger for
medarbeidere med brukererfaring, i Bærum og Bergen. Gjennom
Rådet for psykisk helses nettverk er vi kjent med mange tjenestesteder uten brukeransettelser, og vi har et berettiget håp om at
materialet favner viktige deler av bredden i hvilke arbeidsoppgaver brukeransatte i Norge har.
Vårt kjennskap til de mange tjenestestedene uten brukeransettelser, den begrensede oppmerksomheten og de få tjenestestedene
som rapporterte om brukeransettelser, leder til en vurdering om
at det i Norge er få tjenestesteder innen psykisk helse som har
brukeransatte. Det er rom for mange flere i Norge.
Arbeidsoppgaver
Vi har valgt å lage fem kategorier med arbeidsoppgaver som
vi har sett at brukeransatte har. Dette ble en naturlig måte å
gjøre det på da vi fikk oversikt over materialet, og så at mange
brukeransatte hadde arbeidsoppgaver som lignet hverandre.
1. Brukermedvirkningsaktiviteter
2. Kafé, kantine og velferd
3. Tjeneste/kvalitetsutvikling, forskning
4. Kurs og aktiviteter
5. Klinisk arbeid
Noen av de brukeransatte har arbeidsoppgaver innenfor flere
av disse kategoriene. I gjennomgangen gir vi relativt fyldige
beskrivelser av noen brukeransatte og deres arbeidsoppgaver.
1. Brukermedvirkningsaktiviteter
Kombinasjon av brukermedvirkning og brukeransettelser kan
innebære noen utfordringer for eksempel knyttet til lojalitet og
eierskap til brukerstemmene. I de nyetablerte brukerrådene vil
tjenestestedene komme i kontakt med engasjerte brukere, som
kan gjøre ideen om brukeransettelser aktuell. Noen av brukeransettelsene er rettet mot brukermedvirkning, og to av de brukeransatte i materialet er ledere av brukerråd, i tillegg til at de har
med livet som kompetanse
andre oppgaver ved tjenestestedet. Begge er ansatt i 25 prosent
stillinger, men det vurderes å øke stillingsprosenten.
En brukeransettelse ved et dps er en 60 prosent stilling som
leder for et prosjekt der hovedfokus er brukermedvirkning. Så
langt har hun vært med på å sette i gang brukerforum i samarbeid med brukere og andre ansatte. Til oppstart av brukerforum
møtte det 70 mennesker med brukererfaring, noe som er et usedvanlig godt oppmøte. Mobilisering av brukere kan nettopp være
en oppgave der brukerbakgrunn gir særlige fordeler, for eksempel
i kraft av brukerens nettverk og troverdighet i brukermiljøer.
En brukeransatt kan ha særskilt kompetanse i å tilpasse tema og
arena til brukernes agenda, og vil kunne bidra til å øke tjenestestedets troverdighet med hensyn til slike tilpasninger. For brukere
kan det også oppleves tryggere at møtet organiseres og ledes av en
som man opplever som likeverdig bruker, enn av folk som kanskje oppleves som mer fjerne og hvor relasjonen i utgangspunktet
ikke oppleves som likeverdig. Denne brukeransatte representerer
ikke en organisasjon på arbeidsplassen, så hennes lojalitet er til
dps-et og ikke til for eksempel Mental Helse.
Med ansettelse av brukerrådsleder ser vi at tjenestestedene
kombinerer brukeransettelser med brukermedvirkning. Et potensielt problem med dette er som nevnt at brukerrepresentanter
som ansettes, kan få kryssende lojalitet mellom arbeidsgiver og
organisasjonen eller brukergruppene man representerer. Dette
beskrives ikke som et problem ved de tjenestestedene eller blant
de ansatte vi har vært i kontakt med. Tilbakemeldingene fra tjenestestedene og de brukeransatte forteller at brukerperspektivet
blir mer synlig på arbeidsplassen, og at kartlegging av brukerformulerte behov blir lettere i kraft av brukerkompetansen. Kanskje
har disse brukeransatte, organisasjonene og tjenestestedene
tilstrekkelig med felles interesser og mål til at lojalitetsproblemet
ikke oppleves som noe problem.
Arbeid med brukermedvirkning vil i mange tilfeller stå nært
lokalt kvalitetsutviklingsarbeid. Det ser vi også ved at de brukeransatte som jobber med brukermedvirkning, har arbeidsoppgaver
knyttet til kartlegging av hva brukerne mener om tilbudene de
får. Brukermedvirkning, kvalitetsutvikling og brukeransettelser
henger sammen og dreier seg om å sikre at brukerne opplever
tjenester som er virkningsfulle, sikre og ivaretakende.
2. Kafé, kantine, merkantil
Det finnes mange tjenestesteder med brukerdrevne kantiner, der
brukere jobber for en symbolsk betaling som en del av en rehabiliteringsprosess eller miljøterapi. Andre steder kan mennesker
med brukerkompetanse være ansatt på ordinære vilkår, men jobber i begrenset grad opp mot andre brukere eller ansatte. Dette
kan være gode rehabiliteringstiltak, men er ikke brukeransettelser
i vår definisjon av begrepet. Vi ser likevel at flere av svarene på
spørsmålet om brukeransettelser dreier seg om tiltak og ansettelser som i hovedsak har som mål å styrke brukerens tilknytning
til arbeidslivet, som for eksempel på Aktivitetshuset Krana i Holmestrand hvor fem brukere deler på en kirketjenerstilling. Slike
svar faller utenfor definisjonen og er ikke tatt med i materialet.
Men hvis en kafé eller annen rehabiliteringsorientert virksomhet
ansetter en medarbeider med brukerkompetanse for å følge opp
brukere i rehabilitering, arbeidstrening eller overgangsarbeid,
12
rådet for psykisk helse
blir det en brukeransettelse. På ett dps har de medarbeider med
brukerkompetanse i 40 prosent stilling i en slik funksjon. Hun
arbeider som sjef for kantina. Hun følger opp andre brukere, står
for all bestilling, menyoppsett og alt som hører til kantinedrift.
På samme dps har de også en bruker ansatt i 60 prosent i en
merkantil stilling.
3. Kvalitetsutvikling og forskning
Dette er områder som kan tenkes å dra nytte av å få brukerperspektivet inn i tjenestestedet i form av brukeransettelser. Også i
denne funksjonen finner vi brukeransettelser i Norge. Ved et dps
har de ansatt en bruker i 50 prosent stilling som arbeider med
brukermedvirkning, med å holde bruker- og pårørendeperspektivet fremme i ulike fagmøter, med brukerundersøkelser og som
sekretær for senterets brukerforum. Salten psykiatriske senter er
med i det europeiske prosjektet Emilia Project (www.emiliaproject.net). I dette prosjektet skal de utdanne brukere innenfor flere
forskjellige kompetanseområder når det gjelder psykisk helsearbeid. Blant målsettingene er at dette skal kvalifisere for arbeid
innenfor psykisk helsefeltet, i tillegg til et aspekt som handler om
å mestre livet bedre. Prosjektet var i startfasen, og hadde enda
ikke ansatt noen.
Vi har funnet fram til to høyskoler utenom dem som har svart
på vår henvendelse, som har brukere ansatt i 20 prosent stillinger. Begge disse jobber innen evaluering og forskning. Den ene
har også en del studentveiledning og undervisningsoppgaver.
Ingen av universitetene uttrykker positive holdninger til å ta inn
brukere i undervisningen. Når det gjelder brukerkompetanse i
undervisningen, er aktiviteten større enn antall ansatte tilsier.
Dette fordi mange mennesker med brukerkompetanse arbeider
som selvstendig næringsdrivende foredragsholdere og undervisere rettet mot høyskoler, konferanser, internseminarer, etc. eller
stiller opp frivillig gjennom brukerorganisasjonene.
Eksempel: På Sykehuset Sørlandet avdeling Kristiansand er det
ansatt en pårørende i 50 prosent stilling som erfaringskonsulent. Hun
arbeider med kvalitetsutvikling med hensyn til barn av psykisk syke.
Hun rapporterer direkte til klinikksjefen, og har blant annet ansvar
for å utarbeide og følge opp retningslinjer for hvordan man skal møte
barn av psykisk syke og sørge for at de får det de trenger. Blant annet
er det to barnekontakter på hver avdeling som har et hovedansvar for
denne oppfølgingen. Da vi var på besøk i Kristiansand, fikk vi være
med på et møte med alle dem som har ansvar for barn av psykisk
syke brukere. Engasjementet hos denne gruppa var veldig stort. Hun
har også undervisnings- og veiledningsoppgaver overfor ansatte og
brukere på sykehuset.
I Bergen jobber en medarbeider med brukererfaring i Byrådsavdelingen for helse og omsorg, med oppgaver som planlegging
og gjennomføring av seminarer, sekretærarbeid og med utforming av brosjyrer med informasjon om de forskjellige tilbudene
i de ulike bydelene. I Bærum har brukeransatte også arbeidet
direkte med tjenesteutvikling siden 2000. Innspillene fra de brukeransatte vurderes som viktige og nyttige i det psykiske helsear-
med livet som kompetanse
BRUKERANSETTELSER I NORGE
beidet i Bærum.
Vi ser av disse svarene, samt svarene under brukermedvirkning, at brukeransattes medvirkning til kvalitetsutvikling i psykiske
helsetjenester er en viktig funksjon for tjenestestedene. Den
internasjonale forskningen tyder på at dette kan være områder
der brukerkompetanse bidrar til bedre tjenester. Medarbeidere
med brukerkompetanse kan blant annet bidra til bedre presisjon
på informasjonsmateriell (Nilsen et al. 2006), bedre effekt av undervisning eller veiledning av helsepersonell (Simpson & House
2002, Repper & Breeze 2007) og brukervurderinger med større
validitet (Simpson & House 2002).
Kvalitetsutvikling og forskning er områder det er grunn til å tro
at brukeransatte kan tilføre virksomheten større treffsikkerhet, et
bredere kompetansegrunnlag og bedre kvalitet i tjenestene.
4. Kurs og aktiviteter
Man kan tenke seg at mange brukere arbeider med kurs og aktiviteter, ettersom mange i dag etterspør nettopp brukerperspektivet
i undervisning og veiledning. Vi har imidlertid ikke funnet mange
som er ansatt med dette som sentrale arbeidsoppgaver. Både på
dette området og når det gjelder undervisning, er det likevel som
nevnt, mange brukere som jobber som selvstendig næringsdrivende med foredrag, kurs og formidling av brukererfaringer. Flere
grupper av brukerlærere knyttet til Mental Helse reiser land og
strand rundt og foredrar om blant annet psykisk helse, hjelpeapparatet og egne historier. En del stiller dessuten opp gratis som
del av det frivillige arbeidet i en brukerorganisasjon. Den betydelige aktiviteten på dette området tyder på at brukerkompetansen i
økende grad verdsettes som en relevant kompetanse, men at man
som i annen kurs- og undervisningsaktivitet ofte leier inn den
kompetansen man trenger framfor å ansette.
Ett dps har tre brukeransatte i deltidsstillinger med ansvar for
innsamling av brukerformulerte behov, evaluering av tiltak igangsatt av kommunen og dps-et og samtaler med brukere angående
aktiviteter. Disse brukeransatte holder også en del kurs for andre
brukere, for eksempel i matlaging. En kommune hadde flere
brukeransatte ved et dagsenter, der deler av arbeidet var knyttet
til aktiviteter.
Eksempel: På Aktivitetshuset Krana i Holmestrand jobber en bruker
som aktivitetsleder. Hun er utdannet innenfor søm, og får således
både brukt sin fagkompetanse og sin brukerkompetanse i arbeidet.
5. Klinisk arbeid
En stor del av den internasjonale litteraturen om brukeransettelser dreide seg om direkte klientkontakt i form av aktivt case
management eller teammedlem i ambulant virksomhet. Nettopp denne oppgavetypen har møtt motforestillinger i form
av spørsmål om taushetsplikt, journaltilgang, avstand til egen
sykdom, etc. Ikke ved noen av stedene med brukeransatte vi har
vært i kontakt med, rapporteres det om at dette har vært et reelt
problem, men mange av dem uten brukeransatte tenker seg at
dette kan bli et problem. Noen hevder også at erfaringskom-
13
rådet for psykisk helse
5
5
BRUKERANSETTELSER I NORGE
petanse er uinteressant, og at det kreves utdanning for å arbeide i
psykisk helsefeltet. Dette er et paradoks når vi vet at det er ansatt
et utall ufaglærte i faste- og ekstravaktstillinger blant annet som
miljøarbeidere i psykisk helsefeltet. Det kan synes som om enkelte
tenker at om man først har blitt syk, så blir man aldri frisk igjen.
Også i Norge finner vi eksempler på brukeransatte som har
klientrettede arbeidsoppgaver i behandlings- eller rehabiliteringsopplegg. Ved ett dps arbeider en bruker 25 prosent stilling og
leder et prosjekt som gir arbeidstrening i et vaskeri. Den brukeransatte følger opp brukerne som deltar i prosjektet, i tillegg til
å følge opp prosjektets økonomi, lage informasjonsmateriell og
lede møter. En brukeransatt jobber i bolig for mennesker som
plages mye av symptomer, og den brukeransattes erfaring og
åpenhet om mestring av egne symptomer formidles som en viktig
ressurs både for beboere og andre ansatte.
Eksempel: I Holmestrand deler 15 brukere på alle aftenvakter på
et boligsenter for folk med psykiske problemer. Mange ulike aftenvakter med engasjement for feltet og felles interesser har ført til at
boligsenteret får mange forskjellige aktiviteter. Dette fikk vi oppleve
ved vårt besøk til Holmestrand. Der rapporterte både kommunen og
de ansatte brukerne om gode erfaringer for brukerne som er ansatte,
for brukerne av bosenteret og for kommunen. Ved å la mange brukere
dele noen stillinger oppstår det ikke problemer ved sykefravær, fordi
de brukeransatte dekker opp for hverandre. Også en annen kommune
har brukeransatte i bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser.
Flere kommuner hadde brukeransatte på dagsenteret, en av
dem hadde tre. Her arbeider de opp mot brukerne og leder også
grupper. En annen kommune hadde to brukeransatte i rollene
som friluftsinstruktør og som miljøarbeider på dagsenteret.
Flere brukeransatte som arbeider med brukermedvirkning
og kvalitetsutvikling, har også arbeidsoppgaver som grenser
opp mot, eller innebærer miljøterapi eller behandling. Dette
inkluderer deltakelse i behandlingssamtaler, én-til-én-samtaler og
å utføre andre oppgaver blant brukere i døgn- eller dagposter.
De erfaringene vi har samlet, viser at også i Norge har
tjenestesteder innen psykisk helse ansatt medarbeidere med
brukerkompetanse for å yte tjenester for andre brukere. Vi fant
både arbeidsoppgaver knyttet til hverdagslige situasjoner og
oppgaver, men også brukeransatte som hadde enkeltsamtaler
og var gruppeledere. De erfaringene som ligger i materialet, var
positive for brukeransettelser i kliniske funksjoner. Brukeransatte
oppnådde bedre og raskere allianser med brukerne, de kunne
lykkes i å bringe inn andre perspektiver i samtalene, eller de
kunne vise et annet engasjement.
”Jeg tror nok jeg kan snakke deres sak på en litt annen måte. Jeg har
en viss peiling på hvordan de har det. Kanskje de synes det er lettere
å åpne seg for meg. De jeg har hatt mest med å gjøre til nå, virker
veldig positive til at jeg er der.”
I stillinger som var fordelt på flere brukere, var funksjonen
aldri udekket på grunn av sykdom. Noen informanter forteller
at brukerne satte ekstra pris på kontakten med brukeransatte.
Den internasjonale forskningslitteraturen hadde sterkere preg
med livet som kompetanse
av brukeransatte med klarere behandlingsinnhold og definerte
behandlerroller, for eksempel case managere. Prosjekter med flere
brukere i slike roller finner vi ikke i vår kartlegging.
Oppsummering
Som i de internasjonale erfaringene var det mange positive erfaringer knyttet til brukeransettelser. Hovedinntrykket fra våre informanter samsvarer med funnene i den internasjonale forskningen:
Brukeransettelser kan i mange tilfeller tilføre de eksisterende tjenestene en større bredde, nye innfallsvinkler og andre prioriteringer.
Det er få brukeransettelser i Norge. Mange av dem som har
ansatt brukere, har vært entusiastiske eller idealistiske, eller de har
arbeidet på steder som har et stort engasjement for inkludering av
brukere i samfunnet og i tjenestene. I denne undersøkelsen har vi
fått tilbakemeldinger både fra tjenestesteder som har og som ikke
har brukeransettelser. Blant tjenestesteder som har eller har hatt
brukeransettelser, har det vært én negativ erfaring, mens de øvrige
informantene vurderer brukeransettelser positivt. Blant tjenestesteder som ikke har brukeransettelser, er vurderingen av brukeransettelser mer preget av skepsis, selv om det også i denne gruppen
er få tjenestesteder som er klart negative til brukeransettelser.
Potensielle problemer som nevnes blant dem som ikke har
erfaring med brukeransatte, er sykefravær og taushetsplikt. En
informant uttrykte at det vil være å gjøre brukerne og deres organisasjoner en bjørnetjeneste å ansette brukere. Noen av svarene
vi har fått, gjenspeiler en holdning om at ”en gang syk, alltid syk”.
Disse responsene tyder på at det finnes holdninger og oppfatninger som gjør det utfordrende å skape inkludering, mestringsorientering, rehabilitering, verdsetting av brukerkompetanse og
å bygge ned skillet mellom ”dem” og ”oss”.
Disse forestillingene om hvordan en verden med brukeransettelser vil være, bekreftes på ingen måte av forskning eller norske
erfaringer. Kartleggingen av norske brukeransettelser har ikke gitt
informasjon om at sykefravær, taushetsplikt eller andre problemer utgjør noe større problem ved brukeransettelser enn ved andre
ansettelser. Det er faktisk ingen av dem som har brukere ansatt,
som rapporterer om disse problemene. Slike forestillinger om
brukeransettelser må derfor kunne betegnes som myter. Når det
gjelder taushetsplikt, kan det til og med tenkes at brukeransatte
vil være spesielt opptatt av dette, nettopp fordi de selv har vært
brukere og vet hvor viktig det er at man kan føle seg trygg på at
det man sier, ikke når ut til andre.
De brukeransattes vurderinger
De som ansettes som brukere, har også delt sine erfaringer med
oss. En sentral erfaring er opplevelsen av inkludering, verdsetting
og ytelse, i flere tilfeller etter lang tid utenfor produktivt
arbeidsliv.
”Det er så deilig når jeg står på bussholdeplassen og noen spør om
jeg skal på dagsenteret, og jeg kan svare at, nei, jeg skal på jobb!”
”En av de første dagene på jobb så stod jeg og leste i noe litteratur på
den friske siden … Jeg var ikke lenger på den andre siden. Wow!”
Arbeid og ytelse er viktige verdier og kilde til godt selvbilde, håp
og anerkjennelse for de aller fleste mennesker. Brukeransettelsene
ser ut til å ha gitt flere mennesker som har en historie med
14
rådet for psykisk helse
alvorlige psykiske lidelser, mulighet til å ta del i slike goder.
På seminaret vi arrangerte i mars, formidlet de brukeransatte
at de opplevde at deres kunnskap og erfaring ble verdsatt
og tatt på alvor. Den andre dagen av seminaret fortalte en
av seminardeltakerne at ”det er første gang jeg er litt stolt av
å ha vært syk!”. Opplevelsen av en ny verdighet og at deres
livserfaringer endelig blir tatt på alvor og kommer andre til nytte,
er den viktigste og langt hyppigste erfaringen.
Inkludering
De fleste brukeransatte opplever å bli tatt godt imot og bli
verdsatt og godt inkludert på arbeidsplassen. De fleste ansatte
møter utfordringer i ny jobb eller ny bransje, og etter et opphold
fra arbeidslivet kan overgangen til arbeidslivet være tøff for
enhver. De fleste utfordringene brukeransatte møter, er allmenne
utfordringer eller allmenne reaksjoner på utfordrende situasjoner.
”Det er nok noen av fagpersonellet som har litt problemer
med å forholde seg til oss MB-ere … Men de fleste er positive
og nysgjerrige. Men jeg ser det er viktig med oppfølging på
arbeidsplassen.”
En viktig grunn til å ansette folk med erfaringskompetanse er
at de kan bidra til å lempe på skillet mellom fagfolk og brukere;
det som kan kalles oss-og-dem-problematikken. I kartleggingen
har vi funnet noen eksempler på at inkludering kan være en
utfordring der det ble tydelig at brukeransatte ikke ble regnet
som en del av ”oss her på tjenestestedet”. Ved ett tjenestested
fikk den brukeransatte først invitasjon til julebordet, men ble så
”avinvitert”. Ansatte hadde reagert på at en tidligere bruker skulle
delta på et arrangement hvor det ble servert alkohol. Ved et annet
tjenestested fikk ikke de brukeransatte spise lunsj sammen med
øvrige ansatte fordi de andre ansatte hadde viktige ting å snakke
om i lunsjpausen. Tidligere var en felles printer et uformelt
møtepunkt, men etter at de fikk egen printer, har de brukeransatte nå minimal kontakt med øvrige ansatte. Dette er eksempler på at skillet mellom ”oss” og ”dem” er en levende realitet som
noen steder gjør at brukere ikke får bli likeverdige deltakere.
Opprettholdelse av holdninger
Som vi ser av de ovenstående avsnitt, kan ansettelse av brukere
synliggjøre og i noen tilfeller opprettholde holdninger om
”oss og dem”. Det er viktig at arbeidsplassen har et bevisst
forhold til dette, og at også øvrig personale får veiledning i
forhold til disse problemstillingene. Det må være åpenhet på
arbeidsplassen for å unngå å sementere og videreføre holdninger
man ikke ønsker. Brukeransettelser er noe som bør diskuteres på
forhånd på tjenestestedene. Temaer som integrering, eventuelle
rolleproblemer og hvordan det vil være å arbeide sammen med
tidligere brukere bør berøres. Som ved andre endringer eller nye
kompetansegrupper bør dette drøftes på forhånd og forankres i
ledelsen ved tjenestestedene, slik at de brukeransatte slipper den
belastningen det er å komme inn i en uforberedt ansattegruppe.
I svarene vi har fått ser det ut til at brukeransettelsene
fungerer best på de stedene man har hatt gode diskusjoner på
forhånd og forankret brukeransettelser i ledelsen og resten
av organisasjonen. Da har man avklart hvilke områder det er
naturlig at de brukeransatte arbeider på, og man har en enighet i
personalgruppa om at det er dette man vil.
Utdanninger som medarbeider med brukererfaring
På steder som høster positive erfaringer med brukeransettelser, er
det naturlig å gå videre med å sette kvalifisering og ansettelse av
brukere i system.
I to kommuner, Bergen og Bærum, har man uavhengig av
hverandre satt i gang en utdanning for medarbeidere med
brukererfaring. Utdanningen går over ett år, og kombinerer
teori og praksis. I Bergen er man nå i gang med kull nummer
to, og Bærum starter opplæring for kull to tidlig i 2008. Både i
Bergen og Bærum har de aller fleste av deltakerne som fullførte
utdanningen, fått tilbud om jobb etterpå, i hovedsak i kommunen
eller ved dps. Arbeidsoppgavene er beskrevet under
Utdanningene har som mål å kvalifisere for
direkte kontakt med andre brukere, og mange av
de brukeransatte fra disse utdanningene arbeider
med direkte brukerkontakt/klinisk arbeid.
”Lunsjtesten”
Et beslektet forhold er følelsen av å være et likeverdig og
interessant menneske i de uformelle møtene med andre ansatte,
for eksempel i lunsjen. Har man noe å snakke om i lunsjen og i
andre sosiale sammenhenger på jobben, og er man som de andre?
Mennesker med lang brukererfaring har oftere dårlig økonomi
og lav selvtillit. Kanskje har man ikke mestret parforhold eller
familieliv som man gjerne skulle ønske. Det kan bidra til at man
føler seg mislykket i forhold til andre ansatte som kan gi inntrykk
av å ha lykkes på så mange områder.
I materialet vi har samlet inn, føler de aller fleste at de fungerer
godt i arbeidet, men det er også noen som sier at de sliter med
den sosiale delen av det å være i jobb, fordi man opplever at
mange andre har fått til ting man selv ikke har klart. Det er
viktig for alle å føle seg inkludert. En brukeransettelse kan være
med å sette på dagsordenen hvordan man kommuniserer med
hverandre, og om omgangsformen er slik at alle er inkludert.
med livet som kompetanse
BRUKERANSETTELSER I NORGE
Utdanningen tar for seg forståelse og behandling av
psykiske lidelser nå og tidligere. De lærer om recovery og
brukerperspektivets historie og jobber med brukererfaringer som
kunnskap og med ”bruker-som-hjelper”-erfaringer. Videre er
det noe undervisning om prosjektarbeid, eksistensiell psykologi
og psykiske lidelser og seksualitet. Det siste er av en del brukere
uttrykt å generelt være et underkommunisert tema. Utdanningen
avsluttes med et skriftlig arbeid.
Veiledningsbehov
Ansatte i utfordrende jobber eller nye jobber har behov for
støtte, veiledning og utvikling av relevant kompetanse. I psykiske
helsetjenester er veiledning for ansatte en vanlig del av det
løpende arbeidet for at virksomheten skal ha god kvalitet. Slik
vil det også være ved brukeransettelser. Erfaringer fra England
viser at særlig i tiden fra intervju og innstilling og fram til første
15
rådet for psykisk helse
5
5
BRUKERANSETTELSER I NORGE
arbeidsdag er det behov for oppfølging (Perkins 2005). En
stund etter den første gleden over å få tilbud om arbeid setter
tvilen inn om man er bra nok eller kommer til å klare jobben.
Ved brukeransettelser og andre ansettelser av mennesker som
har vært lenge utenfor arbeidslivet, er det en idé å ta kontakt en
gang iblant med den som er ansatt, for å forsikre seg om at alt
går bra, og for å forsikre den brukeransatte om at han eller hun
virkelig er ønsket. Blant norske brukeransatte ga noen uttrykk
for at det nettopp hadde vært viktig for dem å bli fulgt opp av
arbeidsplassen i tiden før de faktisk begynte i jobben.
Et mål med veiledning er å gi ansatte en arena for å reflektere
over arbeidets utfordringer og belastninger og bidra til at man
handler ut fra brukerens beste, og ikke ut fra egne problemer
eller prioriteringer som kanskje ikke deles av brukeren. Informantene har derfor vektlagt at ved brukeransettelser bør de som
ansettes, ha et avklart forhold til problemer de har eller har hatt.
Da kan man unngå for sterk identifisering eller aktivering av egne
problemer i møte med brukerne. Å ha kommet over kneiker i sin
egen lidelse gjør en bedre i stand til å være til stede som hjelper
for andre. Dette erfarer både Støttesenteret mot Incest og de
terapeutiske samfunnene innenfor rusomsorgen (Furuholmen
1993). Veiledning skal sikre eller vedlikeholde et reflektert forhold
til arbeidet og ens egne tema. Brukeransatte vil også ha slike
behov. Erfaringer fra blant annet Støttesenteret mot Incest i Oslo,
viser at veiledning er viktig for å bearbeide sterke inntrykk slik at
medarbeiderne ikke går inn i egne prosesser i møte med brukere
med sterke historier. Integrasjonstenkningen tilsier at brukeransatte må få veiledning på lik linje med, og gjerne sammen med
øvrige ansatte. Det å ha en eller flere brukeransatte i en veiledningsgruppe kan gi veiledningen en ny dimensjon fordi man får
brukerperspektivet direkte inn i veiledningen.
Selv om det kan være viktig å ha en viss avstand til egen sykdom, ser vi at mange av de brukeransatte fortsatt har symptomer.
Noen hører stemmer, andre kan ha perioder med depresjon eller
mani. Dette synes ikke å være til hinder for at de kan gjøre en god
jobb. Faktisk opplever noen at dette kan være en styrke i arbeidet
fordi de kan si til brukere at de også har symptomer, men at de
klarer å leve med dem. For eksempel ble en brukeransatt spurt av
en bruker om han nå var helt frisk. Han fortalte da blant annet
at han hørte stemmer iblant, og fikk umiddelbart en god relasjon
til brukeren. Dermed kunne han jobbe på en annen måte enn en
med fagutdanning kunne ha gjort.
Vi ser av det innkomne materialet at de som opplever at de har
en viss avstand til egen problematikk og sykdomshistorie, også
har en bedre opplevelse av å jobbe som brukeransatt. Særlig hvis
de er ansatt på et sted hvor de er eller tidligere har vært bruker.
Et eksempel på en som synes manglende avstand er et problem,
er en som arbeider i kantine og fortsatt er i behandling et annet
sted på tjenestestedet. Vedkommende opplever det som vanskelig
å møte øvrige brukere og ansatte som også er behandlingskontakter.
Dersom den psykiske lidelsen følges av svakt selvbilde, vil den
brukeransatte kunne være sårbar for kritikk. De aller fleste av oss
ønsker tilbakemeldinger i et språk og på en måte som er minst
mulig sårende. Det er blant annet viktig å gi noe positivt sammen
med kritikk, og for noen er det avgjørende å få tilbakemeldinger
med livet som kompetanse
på det man gjør underveis. Tilbakemeldinger på det som går bra
i arbeidet, kan være med på å bedre den ansattes selvtillit når det
gjelder jobbmestring.
Arbeidsplassen kan også ha godt av en arena for å reflektere
over praksis vis-à-vis brukeransatte. Som vi så, kan brukeransettelser bidra til at man oppdager oss-dem-holdninger eller unødig
mystifisering av psykiske lidelser. Arbeidsplassen kan få behov for
veiledning slik at man kan få hjelp til å reflektere over om det for
eksempel er noe med brukeransatte som gjør at de ikke skal være
med på julebordet, eller om det er noe med oss-dem-holdninger
som det skal arbeides med.
BRUKERANSETTELSER I NORGE
med brukeransettelser. Når Rådet for psykisk helse er representert
i ulike sammenhenger, og vi kommer inn på temaet brukeransettelser, viser mange tilhørere stor vilje til å diskutere og ønske om å
høre mer om erfaringer med brukeransettelser.
Dette betyr at det er stor interesse i feltet for brukeransettelser
og at tiden er moden både for å sette i gang diskusjoner rundt
omkring på tjenestestedene og for å ansette medarbeidere med
erfaringskompetanse.
Formelle ansettelsesforhold
Rusfeltet og spesielt de terapeutiske samfunnene har lang
tradisjon for å se brukerkompetansen som en relevant
kompetanse ved ansettelse. I forbindelse med at rusfeltet ble
overført til spesialisthelsetjenesten, er dette i ferd med å falle
bort. Denne reformen medfører større krav om at ansatte skal ha
utdanning innenfor helse- og sosialfeltet. Tidligere var imidlertid
brukerkompetansens avlønning og stillingshjemler avklart i form
av ansettelse som miljøarbeider eller miljøterapeut.
De brukeransatte vi kjenner til, er ansatt i engasjement, og de
aller fleste i forskjellige prosjekter. Stillingsbrøkene varierer fra 20
til 80 prosent. Når det gjelder avlønning, varierer dette fra tjenestested til tjenestested. De som fortsatt ønsker å beholde uføretrygd, avlønnes med én ganger folketrygdens grunnbeløp per år
(1 G). Andre blir avlønnet etter hvilket arbeid de gjør. Nesten alle
de brukeransatte vi har funnet, er blitt spurt om å jobbe på det
aktuelle tjenestested ut fra at de på tjenestestedet kjente til personen fra før. Det er altså svært få stillinger som har blitt utlyst.
De som har utlyst stillinger, har imidlertid opplevd stor interesse
for stillingene fra brukere. Et eksempel på dette er stillingen i
Rådet for psykisk helse som innebar å skulle jobbe med brukeransettelser. Det kom inn 42 søkere til stillingen, og av disse hadde
mange søkere mye utdanning i tillegg til sin brukerkompetanse.
Det er også stor søkning til utdanningene i Bærum og Bergen,
noe som viser stor interesse for å jobbe som brukeransatt.
Som for andre stillinger man ikke har erfaringer med, er det
ofte klokt for tjenestestedet å se på oppgaver og stillingskategori
og ta kontakt med fagforeninger som organiserer folk som arbeider i den aktuelle kategorien, og således undersøke hva som er
naturlig avlønning. Skal man for eksempel arbeide som miljøterapeut eller -arbeider, avlønnes man som dette, osv.
Brukeransettelser skaper fagdiskusjoner
Arbeidet med brukeransettelser har skapt mange diskusjoner og
klargjort oppfatninger om kompetanse, profesjonalitet, brukeres
behov og holdninger.
Besvarelsene vi fikk på forespørslene om brukeransettelser,
viser at flere av stedene uten brukeransettelser også opplevde
dette. På flere av disse stedene svarte man at man satte pris på å få
spørsmål om brukeransatte. Dette var noe man ikke hadde tenkt
på, og henvendelsen gjorde at man startet en diskusjon på mange
av tjenestestedene om tematikken. Vi har også fått flere henvendelser med ønske om samarbeid fordi man ønsker å sette i gang
16
rådet for psykisk helse
med livet som kompetanse
17
rådet for psykisk helse
6
HVA NÅ?
6: Hva nå?
Tiltak
Den internasjonale litteraturgjennomgangen og kartleggingen av
brukeransettelser fra norsk side er preget av positive erfaringer.
Brukeransettelser er mulig, det er mulig å få det til å fungere i
praksis i Norge. Brukeransettelser har positive effekter for tjenestene og andre brukere, og det er få negative erfaringer fra Norge
i materialet. Bruker- og erfaringskompetanse er viktig for feltet.
Tittelen til Stortingsmelding 25 (1996–97) begynte med ordene
”Åpenhet og helhet”. Tjenester som også ansetter mennesker med
brukerkompetanse, vil framvise langt mer åpenhet enn tjenester
som trekker et avgjørende skille mellom ”oss” som skal hjelpe,
og som ikke selv har slitt tungt med psykiske lidelser, og ”dem”
som har hatt hjelpebehov, og ikke skal ansettes. Helhet og sammenheng i tjenestene er et område der brukerkompetanse kan gi
bedre forutsetninger for å forstå kvalitetsproblemer i tjenestene
enn noen helseprofesjon eller tjenestested alene. Brukeransettelser kan derfor utgjøre et viktig virkemiddel for å realisere
målene i Stortingsmelding 25 (1996–97) og Opptrappingsplanen
for psykisk helse (St.prp. 63 1997–98). De kvalitative erfaringene
fra dem som har ansatt brukere, gir bakgrunn for å si at dette
gjør noe med arbeidsplassen, det gjør noe positivt med ”oss og
dem-problematikken” og gir både brukere og ansatte håp om at
folk faktisk kan bli friske. Videre kan det føre til en mer respektfull omgangsform i ansattegruppa, der man for eksempel unngår
fleiping på bekostning av brukerne. Mennesker med brukererfaring vet noe om
• Hvordan det er å være bruker av psykiske helsetjenester
• Hvordan det er å møte hjelpeapparatet
• Hvordan man kan finne fram i jungelen av tilbud
• Hva som hjelper
• Hva som ikke hjelper
Søk i internasjonal litteratur og erfaringer fra brukeransettelser
i Norge viser at personer med psykiske lidelser både kan arbeide
som hjelpere for andre, og kan bidra til å utvikle tjenestene og
de ansattes kompetanse. Brukeransatte representerer altså en ny
kompetanse innenfor psykisk helsefeltet, basert på erfaringer
som er gjort på veien mot et bedre liv. Brukeransettelser bør ikke
erstatte brukerrepresentasjon og brukerorganisasjonenes rolle,
men snarere bidra til å sikre at tjenestedet har brukerperspektivet
lenger fremme i bevisstheten i løpende beslutninger og daglig arbeid. Når brukerstemmen er synlig og hørbart til stede i personalgruppa, kan forståelsen av brukernes situasjon og perspektiv bli
en del av de faglige diskusjonene på en klarere måte enn tidligere.
Den informasjonen vi har innhentet om brukeransettelser, har
ledet oss til en konklusjon om at det bør finnes brukeransatte i
alle helse- og velferdstjenester for psykiske lidelser, uavhengig av
hvordan de er organisert eller finansiert.
med livet som kompetanse
18
rådet for psykisk helse
Skulpturer (utsnitt) av Gustav Vigeland © Vigeland-museet / BONO 2008
med livet som kompetanse
Kartleggingen tyder på at det bare er et fåtall av tjenestesteder
for mennesker med psykiske lidelser som faktisk har
brukeransettelser, og det er derfor lang vei fram til målet om at
brukeransettelser blir vanlig og naturlig i tjenester der mennesker
med psykiske lidelser skal få hjelp. Hva er hindringene for å
få dette gjennomført? Arbeidet med rapporten peker på tre
hindringer: Tjenestefeltet vet for lite om brukeransettelser,
man tenker negativt om brukeransettelser, og de fleste
brukeransettelsene har kommet i stand med utgangspunkt i
entusiaster og ildsjeler. For å bidra til flere brukeransettelser leder
disse hindringene til tiltak i form av å
• Spre informasjon
• Stimulere endring til positive holdninger til brukeransettelser
• Sikre brukeransettelser gjennom styring og institusjonalisering
Denne rapporten er et viktig bidrag til informasjon om
brukeransettelser. Videre bør det arbeides med tiltak som legger til
rette for positive erfaringer med brukeransettelser og brukeransatte
og andre tiltak som kan motvirke negative holdninger til
brukeransettelser. Styring av brukeransettelser kan skje gjennom
offentlige styringsmekanismer. Videre er det opprettet to
utdanninger som forbereder brukere til brukeransettelser, noe som
kan ses som en gryende institusjonalisering av brukeransettelser
som man kan bygge videre på.
Informasjon
Gjennom denne rapporten har vi sammenfattet informasjon og
dokumentert at brukeransettelser er mulig og at erfaringene er
positive. For mange brukere, ansatte og beslutningstakere er dette
ny informasjon som bør gjøres kjent. Rådet for psykisk helse
ønsker å bidra til å gjøre denne informasjonen kjent gjennom å
• Publisere rapporten om brukeransettelser på nett
• Utarbeide artikler om brukeransettelser til fagpressen
• Stimulere til reportasjer fra norske tjenester som har gått foran
med brukeransettelser, både i papir- og etermedier
• Medvirke i konferanser og seminarer med innslag om norske
erfaringer med brukeransettelser og resultatene fra denne
rapporten
• Stimulere norske forskningsbaserte evalueringer av
brukeransettelser
• Gi tilpasset informasjon til interesserte tjenestesteder gjennom
besøk, møter og foredrag
• Skape nettverk for tjenestesteder som har eller planlegger
brukeransettelser
Beskrivelsen av de norske erfaringene inneholder mange
praktiske tips om hvordan man kan gå fram for å skape
vellykkede brukeransettelser. Rapporten er likevel ingen veileder
i hvordan et tjenestested kan gå fram med hensyn til modning
av ideen internt, beslutning om brukeransettelse, beslutning
om type brukeransettelse, rekruttering, tilsetting, inkludering,
oppgaver, støtte, evaluering, etc. Vi ønsker derfor å videreutvikle
kunnskapene om dette gjennom å arbeide med å støtte steder
som går i gang med brukeransettelser, og via nettpublisering av
flere praktiske tips om brukeransettelser.
19
rådet for psykisk helse
6
7
HVA NÅ?
En annen måte å spre informasjon på er å skape nettverk rundt
dem som har forsøkt eller ønsker å forsøke brukeransettelser.
Slike nettverk kan organiseres og drives på ulike måter, for
eksempel gjennom en kombinasjon av web, e-post og seminarer,
møter eller treff.
Holdningsarbeid
Kartleggingen av brukeransettelser i Norge og annen respons på
Rådet for psykisk helses initiativer om brukeransettelser møtes
i hovedsak med nysgjerrighet og åpenhet. Noen tjenestesteder
formidler imidlertid et negativt syn på ideen om brukeransettelser.
Enkelte erfaringer knyttet til oss-dem-skillet viser at forestillinger
om vesensforskjeller mellom brukere og ansatte er en levende
realitet, som ikke kan forventes å viskes ut av informasjon om
at brukeransettelser har vært vellykket både i utlandet og i
Norge. Endring av holdninger og forestillinger om helsefagenes
selvtilstrekkelighet er krevende oppgaver. Møte mellom mennesker,
blant annet helsetjenestenes møter med brukere utenfor
behandlingssituasjonen er en viktig ingrediens i dette arbeidet.
Tilpasset informasjon til ulike psykiske helsetjenester gjennom
besøk og foredrag fra brukeransatte er et aktuelt virkemiddel som
kan supplere informasjon fra papir og nett.
Styring
Brukeransettelser er et godt virkemiddel. De norske brukeransettelsene vi har funnet, preges av noen få pionerer. Dette gjør det
tilfeldig om det enkelte tjenestested har brukeransettelser. For å
sikre større likhet mellom tjenestesteder er det naturlig å bruke
noen av statens styringssignaler overfor tjenestesteder og tjenesteytere. Helse- og velferdstjenester finansieres, utøves og ledes med
utgangspunkt i informasjon og styringssignaler. Staten og det
offentlige rår over en rekke verktøy som påvirker offentlige tjenester. For helsetjenestene utøves den statlige styringen gjennom
sterke virkemidler som lover og forskrifter, stortingsdokumenter,
statsbudsjett og andre ordninger for finansiering og godkjenning.
Andre styringsvirkemidler er rapporteringsordninger, styringsbrevet til helseforetakene, rundskriv, veiledere og muntlige
politiske signaler. Det er mulig å stimulere brukeransettelser både
i kommune og helseforetak gjennom slike virkemidler.
For spesialisthelsetjenesten har departementet et styringsdokument som fornyes hvert år. Styringsbrevet er dermed et styringsvirkemiddel som man raskt kan ta i bruk og som er velegnet for
signaler om hvordan foretakene skal prioritere sin virksomhet i
det kommende året.
Et av de sterkeste styringssignaler er gjennom lovgivning. Brukeransettelser kan tenkes hjemlet, men dette er en betydelig lengre
prosess enn å innarbeide krav om brukeransettelser i styringsbrevet til helseforetakene.
Rapporteringsordninger og andre måter helsetjenesten måles
på, er også styringsmidler som forteller helsetjenestene hva som
telles. Kommuner og foretak kan måles på brukeransettelser, for
eksempel gjennom KOSTRA eller annen løpende statistikk.
I tillegg til lover er økonomiske ordninger effektive styringsmekanismer. Økonomisk støtte til brukeransettelser kan skje som
prosjektstøtte eller som bevilgninger som på annen måte knyttes
til brukeransettelser.
med livet som kompetanse
Vi anbefaler å innarbeide mål om brukeransettelser i de offentlige styringsverktøyene, både for kommuner og helseforetakene.
For spesialisthelsetjenesten er styringsbrev og kvalitetsindikatorer
styringsverktøy som kan være godt egnet til å stimulere brukeransettelser ved nye tjenestesteder, for eksempel ved krav om
at foretakene skal ha en bruker ansatt per 500 ansatte i løpet av
2008, én per 300 i 2009, osv. Når øremerkede midler utgår som
styringsredskap etter 2008, gjenstår statsbudsjettet, lovgivning,
prosjektstøtte, rapportering, veiledere, anbefalinger og muntlige
signaler som viktige styringsmidler. Myndighetene bør også ta i
bruk flere av disse virkemidlene overfor kommunene.
Institusjonalisering av brukeransettelser
I Bergen og Bærum er satsingen på brukeransettelser institusjonalisert gjennom opprettelse av egne utdanninger for brukeransatte. I tillegg har brukeransatte tatt de første skrittene for
å opprette en forening for Medarbeidere med brukererfaring
(MB-Foreningen). Slik institusjonalisering bidrar til å samle
kompetanse på brukeransettelser, og skaper miljøer som kan spre
entusiasme og kunnskap om brukeransettelser.
Utdanningene i Bergen og Bærum bidrar til lokal kjennskap til
brukeransettelser, og det vil være nyttig med nærmere kjennskap
til hvilke kompetansebehov Bergen og Bærum erfarer at brukeransatte har. I tillegg til disse har Mental Helse Kompetanse
arbeidet med å samle ulike opplæringer for brukere i ett program
som skal prøves ut i 2007 og 2008. Dette programmet inneholder
fem ulike moduler med hovedoverskriftene brukermedvirkning, likemannsarbeid, brukerundervisning, brukerrepresentasjon
og formidlingskompetanse. Disse modulene inneholder trolig
mange elementer som er nyttige ved brukeransettelser, for eksempel å utvikle et avklart forhold til egen historie, forholdet mellom
egne erfaringer og andre brukeres erfaringer eller møtet med
andre brukere. Alle disse utdanningsbestrebelsene kan bidra til
mer fokus og kunnskap om brukeransettelser.
Et tiltak for å styrke institusjonaliseringen av brukeransettelser
kan derfor være å vurdere utdanningene i Bergen og Bærum
nærmere og vurdere hvordan disse eventuelt kan ses i sammenheng med de øvrige opplæringsoppleggene for brukere.
20
rådet for psykisk helse
AVSLUTNING
7: Avslutning
Rådet for psykisk helse ønsker seg brukeransatte på alle tjenestesteder, både på sykehus, dps, i kommuner og fylker, i NAV og
på høyskoler og universiteter. Brukeransettelser er et område der
det har vært stor mangel på kunnskap, og der myter har vært
utbredt. Brukeransettelser vil tilføre feltet viktig kunnskap –
erfaringskunnskap, og legge til rette for at ansatte og mennesker
med brukererfaringer kan møtes utenom behandlingssituasjonen.
Disse møtene, og tilstedeværelsen av brukeransatte gjør det mulig
å oppdage mer av oss-dem-holdninger, og arbeide med dem.
Veien fram til brukeransatte ved alle tjenestesteder er lang, og vi
håper denne rapporten og virkningene av den kan være et viktig
skritt langs denne veien.
med livet som kompetanse
21
rådet for psykisk helse
8
REFERANSER
8: Referanser
Rivera, JJ, Sullivan, AM & Valenti SS. (2007).
Adding consumer-providers to intensive case management: does it improve outcome? Psychiatric services 58 (6) 802–9.
Rønning og Solheim (1998).
Hjelp på egne premisser. Om brukermedvirkning i velferdssektoren. Oslo: Universitetsforlaget.
Salzer MS & Shear SL (2002).
Identifying consumer-provider benefits in evaluations of consumer-delivered services. Psychiatric rehabilitation journal Vol 25 (3) s. 291–288.
Bjørgen, Dagfinn & Johansen, Karl J. (2002).
Kvalitetsforbedring gjennom brukerevaluering. Dialog. Bulletin for SEPREP, vol 12, nr. 1.
Burns T, Catty J & Wright C (2006).
De-constructing home-based care for mental illness: can one identify the effective ingredients? Acta Psychiatrica Scandinavica Vol 113 (suppl.429), s. 33–35.
Clark CC, Scott EA, Boydell KM, Goering P (1999).
Effects of client interviewers on client-reported satisfaction with Mental health services. Psychiatric services 50 (7) 961–3.
Crawford MJ, Rutter D, Manley C, Weaver T, Bhui K, Fulop N, Tyrer P (2002).
Systematic review of involving patients in the planning and development of health care. British Medical Journal (325, s. 1263–1265).
Furuholmen D. (1993).
Boka om Veksthuset: problemet er ikke å slutte med heroin. Problemet er å begynne et nytt liv. 2. utg. Oslo: Cappelen.
Griffiths KM, Jorm AF & Christensen H (2004).
Academic consumer researchers: a bridge between consumers and researches. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry Vol 38 (4) s. 191–6.
Hardiman ER (2007).
Referral to consumer-run programs by mental Health providers: A national survey. Community Mental Health Journal Vol 43 (3) s. 197–210.
Howard PB & el-Mallakh P (2001).
Training consumers to collect data in mental health service system evaluation research. Journal of psychosocial nursing and mental health service. 39 (5) 30–39.
Jensen (red.) Olsen, Sørensen (2004).
Recovery på dansk. At overvinde psykosociale handicap. Systime Academic. 2004.
Sells D, Davidson L, Jewell JD, Falzer P, Rowe, M (2006).
The treatment relationship in peer-based and regular case management for clients with severe mental illness. Psychiatric services 57 (8) 1179–84.
Simpson E.L. & House A.O. (2002).
Involving users in the delivery and evaluation of mental health services: systematic review. British Medical Journal (325, ss 1265–1268).
Spjelkavik & Frøyland (2003).
Yrkeshemmede i det ordinære arbeidslivet – inkludering gjennom Arbeid med bistand. Arbeidsforskningsinstituttets rapportserie 3/2003. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.
Sosial- og helsedirektoratet (2005).
… og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Veileder. IS-1162.
Sosial- og helsedirektoratet (2006):
Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse. IS-1315.
Statens helsetilsyn (6-2001).
Kvalitetsforbedring i psykisk helsevern.
Pasientstyrt forbedringsarbeid i psykiatriske sengeposter.
Statens helsetilsyns utredningsserie. www.helsetilsynet.no.
Stortingsmelding nr. 25 (1996–97).
Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene.
Stortingsproposisjon nr. 63 (1997–98).
Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999–2006. Endringer i statsbudsjettet for 1998.
Lauveng, Arnhild (2004).
I morgen var jeg alltid en løve. Cappelen.
Sørgaard, Knut W. (1996).
Bruk av tilfredshetsundersøkelser i evaluering av psykiatriske helsetjenester. En litteraturgjennomgang. Tidsskrift for norsk psykologforening 33.
Lauveng, Arnhild (2006).
Unyttig som en rose. Cappelen.
Myhrer, Siw (2004).
Medarbeider med brukererfaring – en brobygger? Utredning av Bærum kommune, Koordinatorenheten for Psykisk Helse.
Nilsen ES, Myrhaug HT, Johansen M, Oliver S, Oxman AD.
Methods of consumer involvement in developing healthcare policy and research, clinical practice guidelines and patient information material. Cochrane
Database of Systematic Reviews 2006, Issue 3. Art. No.: CD004563. DOI: 10.1002/14651858.
CD004563.pub2
NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt.
En sammenhengende helsetjeneste. (Wisløff-utvalget)
Thune, Maja (2004).
Jeg har en drøm. Oslo: Lanser Forlag.
Topor, A. (2004).
Vad hjälper? Vägar till återhämtning från svåra psykiska problem. Stockholm: Natur och Kultur.
White H, Whelan C, Barnes JD & Baskerville B (2003).
Survey of consumer and non-consumer mental health service providers on assertive community treatment teams in Ontario. Community Mental Health
Journal Vol 39 (3) s. 265-276.
Yablonsky L (1989).
The Therapeutic Community: A Successful Approach For Treating Substance Abusers. New York: Gardner Press.
Perkins, R (2005).
Employing People with Mental Health Problems in Mental Health Services. Experiences in South West London (UK) Mental Health Services. Foredrag på
Bocenteret Hedelund. http://www.hedelund.kk.dk/PDF-Filer/Kompetenceteam/foredrag_rachel.pdf
Øye, Ingunn (2005).
Gjest i eget liv. I T. Steen (red.) Asylet – Gaustad sykehus 150 år. Oslo: Aschehoug.
Repper J & Breeze J (2007).
User and carer involvement in the training and education of health professionals: a review of the literature. International Journal of Nursing Studies Vol 44
(3) s. 511–519.
med livet som kompetanse
22
rådet for psykisk helse
med livet som kompetanse
23
rådet for psykisk helse
DESIGN/LAYOUT: Dinamo Red. • Fremme menneskeverdet ved et samfunnspolitisk engasjement for helse-, omsorgs- og
velferdsgoder til psykisk syke
• Styrke forståelsen gjennom opplysningsarbeid til brukere, fagfelt og allmennhet
• Forbedre tjenester ved å ta initiativ til og støtte forskning og fagutvikling for å sikre økt
kunnskap, styrket forebygging og bedre behandling
• Fremme psykisk helse internasjonal gjennom å bidra til et helhetlig bistandsog utviklingsarbeid
Rådet omfatter 23 medlemsorganisasjoner som representerer bredden av
organisasjoner som arbeider med psykisk helse:
• Bruker- og pårørendeorganisasjoner
• Fag- og profesjonsorganisasjoner
• Universiteter og høgskoler
• Humanitære organisasjoner
Besøksadress: Dronningensgate 13
Postadresse: Postboks 817 Sentrum, 0104 Oslo
Telefon: 23 10 38 80/88
E-post: [email protected]
www.psykiskhelse.no/kup
Kvalitetsutvikling i psykisk helseabeid er
finansiert av Sosial- og helsedirektoratet
med livet som kompetanse
24
rådet for psykisk helse
FOTO: Scanpix/Nordic Life © Terje Rakke
Rådet for psykisk helse er en humanitær organisasjon som skal bidra til et
best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser og deres pårørende, og
skape et rausere samfunn som bidrar til god psykisk helse. Vi arbeider for å: