Transcript Refleksjon om pedagogisk veiledning

VEILEDNING – BEGREPER,
MODELLER, TEORIER
Kaare Skagen
Höyskolen i Oslo
Disposisjon(1)
• Samfunnsbakgrunn for
veiledningsekspansjonen
• Veiledningsbegrepet
Disposisjon(2)
• Kunnskapsbegrepet
• Teorier og modeller
• Veiledning i didaktisk lys
Samfunnstrender
•
•
•
•
•
•
Veiledningsekspansjonen
Selvrealisering
Sakrale tema av “ytterste viktighet”
Terapeutisk virksomhet
Norsk veiledningstradisjon
Veiledningsskoler
Veiledning på ny sosial basis
•
•
•
•
Terapiekspansjon
Selvrealiseringen
Terapeutisk innflytelse i skolen
Læreren som veileder
Veiledningsbegrepet(1)
• Samlebegrep
• Bredt eller smalt begrep?
• Samtalefokus eller allsidig tilnærmimg?
Veiledningsbegrepet(2)
• Elementer i veiledningen:
•
•
•
•
Veilederens rolleforståelse
Innholdet i veiledningen
Veiledningsstrategiene
rammene
Veiledningsbegrepet(3)
• Veiledning er kontekstfölsom
• Økningen i faglitteraturen
• Veiledning, undervisning og instruksjon
Veiledningsbegrepet(4)
• direkte
• indirekte
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
planlegge
følge opp
lede
oppdra
bestemme
gi råd
evaluere
sertifisere
lytte
vise
fortelle om,
støtte
vise tillit,
positiv tilbakemelding
samarbeid
Veiledningsforløp
• Yrkesutdannelse/profesjonsutdannelse
• Karriereveiledning
• Klasseromsveiledning
• Kollegaveiledning
Veilederens rolleforståelse(1)
• Hvilke krav kan jeg stille til meg selv?
• Hvor langt rekker veilederens ansvar?
• Hva er min veiledningsstrategi?
Veilederens rolleforståelse(2)
• Hvilke krav kan jeg stille til den jeg
veileder?
• Er våre felles profesjonelle standarder
kjent?
Veiledningslitteraturen
•
•
•
•
Nye teorier og modeller
Arven fra 70 årene
Enten -eller- tenkning
Samfunnsutviklingen
Hva er en modell?
• Forenklet fremstilling av veiledning
• En modell skal hjelp på forståelsen
• En modell skal ikke bestemme
KRITTERIER FOR Å VURDERE
TEORIER OG MODELLER
•
•
•
•
•
Hvilke klassikere bygger de på?
Hvilket lærings- og kunnskapssyn?
I hvilken grad forskningsbasert?
Direkte eller indirekte??
Egnet for hvilke kontekster?
•
•
•
•
•
HANDLING OG
REFLEKSJONSMODELLEN
(1)
Klientsentrert terapi
Veiledning av universitetslærere
Overføring av autoritet
Reaksjon på behaviourismen
Nei til demonstrasjonsundervisning
HANDLING OG
REFLEKSJONSMODELLEN
(2)
• Kritikk av praksis og teori i veiledning i
1960årene
• Kameloneffekten
• Vekk med fagmakten
HANDLING OG
REFLEKSJONSMODELLEN
(3)
• H/r-modellens teoretiske inspirasjon:
• 1) internasjonal pedagogikk
• 2) klientsentrert psykoterapi
• 3) kritikk av pedagogikken
HANDLING OG
REFLEKSJONSMODELLEN
(4)
• Fra felles kriterier til den enkeltes
praksisteori
• Autoritet ut av pedagogikken
• Fra handling til refleksjon
• Utvidet kunnskapsbegrep
• Praktisk yrkesteori
• Nei til evaluering
HANDLING OG
REFLEKSJONSMODELLEN
(5)
• Tilbakeholdende veilederrolle
• Arven fra universitetskonteksten
• Fortelle om, ikke vise
Kritikk av h/r modellen (1)
• H/R-modellen som kunnskapsregime
• Evalueringens elendighet
• Ikke felles standarder
• Veilederen som kommentator
Kritikk av h/r-modellen (2)
•
•
•
•
Handling og refleksjon modellen
Eldorado for modell – læring i landet
Kritikk mot øvingslæreres styring
Kritikk mot kameloneffekt
COACHING (1)
•
•
•
•
•
Begrepet coach
Fra ferdighetstrening til snakk
Indre beherskelse, ytre beherskelse
Avslappet selvfølgelighet
trening
COACHING (2)
• Gallweys grunnlag for coaching:
• 1) ”det indre tennisspillet”
• 2) refleksjon, observasjon, samtale og
ferdigheter i en enhet
• 3) å fortelle om og å vise
COACHING (3)
•
•
•
•
Prinsipper for optimal ytelse:
1) ikke prøve for hardt
2) kroppen mestrer ferdighetene
3) den indre dialogen må mestres
COACHING (4)
Gallweys læringsbegrep:
•
•
•
•
1) avlæring av feilaktige læringsmåter først
2) skille mellom å registrere og å vurdere
3) utvikle følelse for den gode prestasjonen
4) ”positiv tenkning” er ikke gunstig
COACHING (5)
• Gallweys metoder:
•
•
•
•
1) vise en god prestasjon
2) etterligne den gode prestasjonen
3) visualisere den gode prestasjonen
4) altså demonstrasjon, observasjon,
visualisering, etterligning og korreksjon
COACHING (6)
• I dag er coaching særlig aktuell i ledelse
• Metodene ligner på samtale- og
refleksjonsveiledning
• Veilederrollen er ”tenkepartner” og
”prosesskonsulent”
• Coaching er en type refleksjonsveiledning
MESTERLÆREMODELLEN(1)
• Håndverksmodellen lite populær til 2000
• Renessanse for mesterlæren
• Praktisk kunnskapstradisjon
MESTERLÆREMODELLEN(2)
Historisk bakgrunn
Former for mesterlære
Læringsprosesser i mesterlære
MESTERLÆREMODELLEN(3)
• Metoder i mesterlære
• Veilederrollen
• Kritiske innvendinger
Sammenligne tre modeller?
• Veilederrollen?
• Faginnhold og/eller metode – hva er
viktigst?
• Evaluering?
Veiledning som didaktisk
realisme
• Teori skal opplyse praktisk veiledning, ikke
erstatte den
• Veilederens egne beslutninger er avgjørende
• Veilederen har en viss profesjonell
autonomi
Veilederen sørger for profesjonell
veiledning
• Veilederen sørger for en tilstrekkelig
dagsorden i veiledningen
• Det er store forskjeller i praktisk veiledning
• Veilederen realitetsorienterer veiledningen
Veilederens subjektive didaktiske
profesjonalitet
• Virkelighetsbilder
• Hva er av den ytterste viktighet?
• Hva består min didaktiske individualitet av?
Didaktikk
• Hva er didaktikk?
• Kunsten å oppnå kunnskap
• Syntese av teori og håndverk
Veiledning og didaktisk takt
• Hva betyr didaktisk takt?
• Erfaring og relevant teori
• Situasjonssikkerhet
Den didaktiske bevegelsen
• Åpne den profesjonelle verden slik at
studentene kan åpne seg for den innvielsen i
det profesjonelle
• Sette sin egen individuelle profesjonalitet i
spill
• Lete seg frem på sin livsvei ved erfaringer
Forskning om veiledning
• Svakheter ved praksisopplæringen
• Hva er teori-praksis-skillet?
• To verdener, to kloder . . . .
Hvordan veileder
øvingslærere?
• Kritikk av innvielse i skoletradisjonen
• Studentautonomi
• Teknisk, praktisk perspektiv
Studenter og praksisopplæring
• Positiv til skolepraksis
• Studentene realitetsorienterer seg selv
• Lærerutdannelsen er reformvennlig
Øvingslærere og
praksisopplæring
• Svært forskjellig syn på læring og kunnskap
• Varierende veiledning
• Forskere kritisk til øvingslærere
• Øvingslærere innvier i skoletradisjonen
En studie på tre praksiskoler
• Krav til praksisopplæring
• Øvingslærerne, lærerutdannerne og
lærerstudentene
• Veiledningen
Skole 1:faginnhold
• Mest etterveiledning
• Veilederrollen
• Organisering av veiledningen
Skole 2:det praktisk-metodiske
• Før- og etterveiledning
• Gruppeveiledning
• Tilbakeholdne veiledere
• Refleksjon?
Skole 3: ettergivenhet
• Uregelmessigheter
• Forventninger, støtte og krav
• …men ettergivenhet
Fellestrekk
• Lite teoriinteresse på skolene
• Lavt presisjonsnivå
• Tilfredse studenter
Forskjeller
• Veiledningens form og organisering
• Gruppe eller individuelt?
• Tause tema